SEKTOR Grunnskolen

Transkript

1 SEKTOR Grunnskolen funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett (tall i 1000 kr) Bud Tiltak 2017 Tiltak 2018 Tiltak 2019 Tiltak Grunnskole Voksenopplæring Skolefritidstilbud Skolelokaler Skyss av skolebarn SUM GRUNNSKOLE Tiltak ØP: IKT-utstyr skole (delfinansiering av teknologitette klasserom) Økt skoleramme Økt stillingsressurs skole Statlig finansierte stillinger småskolen Omdisponert til kultur - se tiltak Omdisponert til kultur - se tiltak Renhold/strøm nye arealer KVOS Reduksjon renhold (se også tiltak TE02) Reduksjon renhold Hovedaktiviteter Funksjon 202 Grunnskole Grunnskolens hovedvirksomhet er å drive opplæring av barn/unge i alderen 6-16 år i henhold til kunnskapsløftet og opplæringsloven med forskrifter. I tillegg er målene i avdelingens strategikart styrende. Funksjon 213 Voksenopplæring Karmøy voksenopplæringssenter gir opplæringstilbud for minoritetsspråklige, spesialundervisning for voksne, og opplæring på grunnskolens område. Funksjon 215 SFO Antall påmeldte barn i skolefritidsordningen (SFO) har vist en svak oppgang de senere årene. Fordelingen av antall barn mellom det korteste og lengste SFO-tilbudet er relativt stabil. For SFOåret er det påmeldt ca.1200 barn. Det er omtrent det samme antallet barn som deltok i SFO foregående skoleår. Det er den enkelte kommune som fastsetter foreldrebetalingen i SFO, men det skal skje innen rammen av selvkostprinsippet. Funksjon 222 Skolelokaler Drift av skolebygg omfatter blant annet renhold, vedlikehold samt oppfølging av enøk og inneklima. Det inngår 46 skolebygg fordelt på de ulike skolene i kommunen. Funksjon 223 Skyss Elever har etter opplæringsloven krav på gratis skyss til og fra skolen når avstanden mellom hjem og skole er mer enn 2 km for elever i 1. klasse og mer enn 4 km for elever i klasse. Det gis også gratis skyss dersom en elev har en varig eller midlertidig funksjonshemming. Skyss på grunn av avstand eller funksjonshemming er et fylkeskommunalt ansvar. Karmøy kommune betaler billettkostnad. Dette gjelder både elever i kommunale skoler og i private skoler.

2 Status og utfordringer for sektoren Karmøy har 16 barneskoler og 5 ungdomsskoler. I tillegg har sektoren Vågen læringssenter, Karmøy Voksenopplæringssenter og leirskoledrift. Det er rundt 5270 elever i den offentlige grunnskolen i Karmøy. Kommunen har tre friskoler; Kvalavåg Montessoriskole, Sørhåland kristne privatskole AS og Danielsen ungdomsskole. Skoleåret var det 332 elever ved de tre private skolene. Kommunens alternative læringsarenaer er samlet under fellesnavnet Vågen læringssenter. Holmen, Tårnet og Bøtoppen er avdelinger under Vågen. I tillegg er skuta «Alma av Karmøy» et tilskudd til de alternative læringsarenaene. Vågen læringssenter er under omorganisering. Elevundersøkelsen viser at trivselen er høy i Karmøyskolen, men at det for noen elever fortsatt er utfordringer knyttet til det psykososiale læringsmiljøet. Elevene i Karmøyskolen sier i stor grad at det er et trygt miljø på skolen og at de har noen å snakke med hvis det er noen som plager dem. Samtidig viser undersøkelsen at det er noen elever som opplever mobbing. Elevenes resultater i grunnskolen i Karmøy ligger generelt under gjennomsnittet, enten man ser på avsluttende karakterer, eksamensresultater eller nasjonale prøver. Når en korrigerer for de foresattes utdanningsnivå og ressursbruk, så ligger resultatene på snittet eller litt over forventet resultat. Karmøy har relativt færre personer med høy utdanning enn landsgjennomsnittet. Sju prosent av elevene i Karmøy har behov for spesialundervisning. Dette er ett prosentpoeng lavere en det nasjonale gjennomsnittet. Virkningene av friskoler skolestruktur Kommunene trekkes i rammetilskudd for elever som går ved friskoler. Det antas at antall elever i private skoler i 2017 vil være omtrent det samme som året før, da kapasiteten ved skolene langt på vei er utnyttet. Danielsen ungdomsskole har varslet at de tenker å utvide kapasiteten, men dette ligger foreløpig noe fram i tid. Spesialundervisning - tilpasset opplæring Retten til tilpasset opplæring gjelder alle elever. Opplæringsloven 1-3 Tilpassa opplæring og tidlig innsats slår fast at opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørge for at tilpasset opplæring i norsk og matematikk innebærer særlig høy lærertetthet og er rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning. Spesialundervisning legger beslag på en stor andel av skolenes budsjett. Rundt 16 % prosent av skolenes totale ressursramme går til spesialundervisning. Det er et langsiktig mål å bruke en større andel av ressursene inn mot den ordinære undervisningen fremfor spesialundervisning. Det vil medføre en mer fleksibel ressursbruk og en økt grad av inkludering for elever med behov for særlig tilpasning. Dette vil kunne gi økt læringsutbytte for alle elever. Opplæringslovens 5-1 Rett til spesialundervisning trer inn når eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Andelen elever som mottar spesialundervisning er redusert fra litt over 9 % fra 2011 til rundt 7 % i De siste tre årene har andelen ligget stabilt rundt 7 %. Skoleeier og PPT har gjennom målrettet arbeid fokusert på hvordan en i større grad kan ivareta elever innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Det medfører en mer fleksibel ressursbruk og økt grad av inkludering for elever med behov for særlig tilpasning. Dette vil kunne gi økt læringsutbytte for alle elever. Dette sammen med større fokus på gode tiltak i klasse gjennom tidlig innsats kan forklare at en har redusert andelen elever som har behov for spesialundervisning. Antall timer med pedagog er ikke redusert i samme grad. Dette kan forklares med at de elevene som mottar spesialundervisning har større behov for tilrettelegging og spesifikke tiltak. Antall timer med assistent/ miljøarbeider har økt. Disse tallene indikerer at det er færre elever som mottar spesialundervisning, men de som får spesialundervisning får dette i et større omfang. Det må jobbes videre med å styrke kompetansen i tilpasset opplæring og øke muligheten for å kunne ivareta flere elever i klassefellesskapet. IKT og digital kompetanse Digital kompetanse er definert som en basisferdighet for barn og unge. Det å beherske digitale verktøy er en svært viktig kunnskap for å prestere på et høyt nivå. Hovedutvalg oppvekst og kultur har vedtatt en IKTplan for grunnskolen i Karmøy (se Planen er utarbeidet i samsvar med Kunnskapsløftet og setter klare mål for elevenes læring på de ulike klassetrinn.

3 Forbedret infrastruktur på kommunens skoler har gitt kommunen muligheter til å satse på implementering av digitale systemer som Vigilo, digitale læringsverktøy og digitaliserte bøker og læreverk i mange fag. Nettbrett og bærbare PC-er er i ferd med å etableres som naturlige digitale verktøyer i elevenes læringsarbeid. Timeplanleggingsprogrammet til Vigilo er dynamisk og gir skolene anledning til en større fleksibilitet og kontinuerlig oversikt i ressursbruken. Vigilo vil være i bruk på alle skolene i Karmøy i Kommunikasjonsdelen er tidligere tatt i bruk i kommunens barnehager noe som fører til at de foresatte kan forholde seg til samme system ved overgang fra barnehage til skole. Gjennomføring av 12-årig skolegang I Karmøy ligger andelen elever som gjennomfører og består videregående utdanning stabilt rundt 80 %. Dette er høyere enn gjennomsnittet for både Rogaland og nasjonalt. Uten fullført videregående skole er det svært vanskelig å komme inn i arbeidslivet, og mange av elevene som ikke fullfører videregående går ut i arbeidsledighet og trygd. Arbeidet med å øke andelen elever som gjennomfører videregående skole må starte tidlig i opplæringsløpet, og må ha et særlig fokus siste del av ungdomsskolen. Det er satt i gang et samarbeidsprosjekt mellom ungdomsskolene og de videregående skolene i Karmøy for å bedre overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Dette samarbeidet startet høsten Det er også behov for et systematisk arbeid for å hindre skolefravær. Høyt fravær i grunnskolen er en risikofaktor med tanke på gjennomføring av videregående utdanning. Kommunen har inngått et samarbeid med fire kompetansesentre om et prosjekt hvor uønsket skolefravær er tema. De fire kompetansesentrene er Kompetansesenter rus, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmords-forebygging og Statped. Prosjektet går over en toårs periode. Det er i forbindelse med dette prosjektet utarbeidet felles retningslinjer for hvordan skolene skal oppdage og håndtere uønsket skolefravær. Retningslinjene implementeres ved alle ungdomsskolene i inneværende skoleår, og vil også bli initiert ved barneskolene. Voksenopplæring Karmøy voksenopplæringssenter har ansvar for å ivareta kommunens lovpålagte oppgaver innenfor voksenopplæringsfeltet. Målet er å gi elevene en grunnleggende kompetanse som gir likeverdighet i forhold til deltakelse i utdanning, yrkes- og samfunnsliv, og styrke deres mulighet for økonomisk selvstendighet. Tilbudet innenfor funksjon 213 Voksenopplæring omfatter: Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (introduksjonsloven). Grunnskoleopplæring og grunnleggende ferdigheter for voksne (opplæringsloven 4a-1). Spesialundervisning for voksne på grunnskolens område (opplæringsloven 4b-2). Karmøy voksenopplæringssenter har siden 2013 vært delt mellom lokaler på Bygnes og kinobygget. Dette har vært en krevende situasjon for både ansatte og elever. Fra høsten 2016 inngikk kommunen leieavtale om hele bygget på Bygnes, noe som gjør at voksenopplæringssenteret nå har samlet hele driften under samme tak. Spesialundervisning tilpasset opplæring Det er krevende å jobbe med å gi flere elever et tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor den ordinære undervisningen samtidig som en skal følge opp spesialundervisning for sju prosent av elevene. Det er også krevende å snu ressursbruken fra de eldste til de yngste elevene. Lærere og foreldre kan oppleve at elevene ikke får god nok hjelp og at de ikke får et forsvarlig utbytte av opplæring innenfor den ordinære undervisningen. Variabel lønn Variabel lønn har vært en utfordring for skolesektoren over lengre tid. Avdelingen har jobbet med flere tiltak for å redusere variabel lønn, men med et utgangspunkt for to år siden der budsjettert sykelønnsrefusjon var høyere enn vikarbudsjettene var det umulig å komme i balanse. Vikarbudsjettet var styrket både i og 2016-budsjettet. Til tross for økningen vil det fortsatt være rom for effektivisering og behov for å jobbe både med ressursstyring/ vikarbruk og å redusere sykefravær. I 2017 følges arbeidet opp med veiledning og støtte fra administrasjonen i etaten, og det satses på ytterligere kompetanseheving og tett oppfølging av enkeltvirksomheter innenfor området. Skyss Skoleveier som etter gjeldende trafikksikkerhetsplan er definert som særlig farlig eller vanskelig skolevei, jf. Opplæringsloven 7-1 første ledd, regulerer hvorvidt elever har krav på gratis skyss etter denne lovhjemmelen.

4 Trafikkfarlig skolevei er et kommunalt anliggende, både organisatorisk og økonomisk. Ny kommunedelplan for trafikksikkerhet skal opp til politisk behandling ved årsskiftet. Den politiske behandlingen vil kunne få konsekvenser for budsjettet. Kunnskapsdepartementet innførte 38 årstimer naturfag på mellomtrinnet (5-7 trinn) fra høsten Det ble tilført midler til undervisning, men ikke til økte skysskostnader. Dette gir ulik sluttid for elever på mellomtrinnet og på mange skoler får vi en ekstra midtskyss. Ungdomstrinnet har de siste årene fått flere årstimer innført. Dette har medført ulik sluttid for ungdomsskolene. Fra høsten 2017 vil ungdomstrinnet ha lik start og sluttid. Skolelokaler (funksjon 222) Kommunen har et stort ansvar som byggeier å ivareta bygningsmassen på en forskriftsmessig måte. Når bygningsvedlikeholdet ikke blir tilstrekkelig ivaretatt, vil man få mange akutte tilstander som må utbedres. Med for lavt budsjettnivå, må det stadig foretas omprioriteringer innenfor allerede planlagt vedlikehold, og vedlikeholdsetterslepet vokser. Det er i 2017 budsjettert med 77 kroner per m 2 til vedlikehold skolebygg, mot en anbefalt vedlikeholdsnorm på 200 kroner per m 2. Når rehabilitering av Vormedal ungdomsskole er ferdig, er alle skolene i Karmøy godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern..

5 Nøkkeltall for sektoren K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner) Karmøy Karmøy K13 K13 Norge Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innb år Korrigert for andel elever i kommunale skoler Netto driftsutgifter til grunnskoler (f202) per innb år Korrigert for andel elever i kommunale skoler Brutto investeringsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger Elever per kommunal skole Andel elever som får spesialundervisning 7,1 % 7,2 % 7,6 % 7,4 % 7,9 % Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 17,4 % 17,2 % 17,3 % 17,4 % 17,5 % Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1-4 årstrinn 13,0 13,3 14,6 14,2 13,3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 5-7 årstrinn 13,3 13,4 14,1 14,2 13,3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 8-10 årstrinn 15,4 13,9 15,2 15,1 14,3 Driftsutg. til inventar, utstyr og undervisningsmatri. per elev Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 92,3 % 91,0 % 88,6 % 87,4 % 85,8 % Korr. brutto driftsutg. til grunnskole, lokaler og skyss per elev Netto driftsutgifter SFO, per innbygger 6-9 år Brutto driftsutgifter SFO, per bruker Andel innbyggere 6-9 år i SFO 54,6 % 53,0 % 65,2 % 64,4 % 61,5 % Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter skolelokaler, kr per kvm Ressursbruk og behovsprofil Karmøy har en høyere ressursbruk til grunnskolesektoren i forhold til sammenlignbare kommuner (K13). Målt i netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år, korrigert for elever i private skoler, er ressursbruken vel 4 prosent høyere enn K13. Det er særlig på undervisning i skolen (funksjon 202) hvor Karmøy kommune har høyere utgifter. Justert for elever i private skoler var netto kostnader på den funksjonen ved 8 prosent høyere enn i K13. På den andre side har Karmøy lavere kostnader til SFO og skolelokaler. Gjennomsnittlig gruppestørrelse i Karmøy er lavere enn gjennomsnittet i barneskolen. Det vil si at Karmøy i snitt har en høyere lærertetthet. Dette gjelder både barne- og ungdomsskoletrinnene. Lærertettheten samlet for 1-10 trinn, slik den er målt i Kostra, økte noe i Karmøy fra 2014 til I tillegg til høyere lærertetthet, har Karmøy de siste årene også brukt mer på både undervisningsmateriell og inventar/utstyr. De siste fem årene har Karmøy investert for 20 prosent mer per innbygger enn gjennomsnittet i K13, til tross for en svakere utvikling i elevtallet. Inntil for noen år siden økte andelen elever med spesialundervisning kraftig. Fra 2008 til 2011 økte andelen fra 5,9 prosent til 9,2 prosent. Selv om andelen også økte på landsbasis gikk Karmøy fra å ha en lav andel til å ha en høy andel barn med spesialundervisning. Fra 2011 til 2014 har imidlertid andelen gått tilbake igjen, og ligger nå lavere enn landsgjennomsnittet. For skoleåret 2014/15 ligger andelen elever som får spesialundervisning på ca. 7 prosent. Karmøy har en høyere andel lærere med universitets-/høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning enn i K13. Læringsresultater Det vises til omtale innledningsvis i skolekapittelet. SFO Karmøy har lave utgifter til SFO. Dette må ses i sammenheng med lavere etterspørsel etter SFO i Karmøy. En klart lavere andel av aldersgruppen 6-9 år går i SFO i Karmøy enn i sammenlignbare kommuner. Brutto utgifter per bruker var imidlertid også lavere enn i K13. Dette må ses i sammenheng med at en klart mindre andel av SFO-brukere har full SFO-plass i Karmøy.

6 . Mål og resultatstyring priorterte strategiske mål, indikatorer og tiltak Strategisk mål Indikator Nivå 2015/16 Ønsket nivå 2016/17 Handling Høyt læringsutbytte Høy kvalitet i leseopplæringen Høy kvalitet i regneopplæringen Andel elever på 5.trinn som er på laveste nivå på nasjonale prøver i lesing Andel elever på 8.trinn som er på de to laveste nivåene på nasjonale prøver i regning Andel elever på eller under bekymringsgrensen på utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver i leseforståelse på 2. trinn i forhold til de samme elevene på 1.trinn Utvikling i leseferdigheter på nasjonale prøver for de samme elevene fra 5. til 8.trinn Kvalitetskjennetegn for leseopplæringen: Andel skoler som er på høyeste nivå Andel elever på eller under bekymringsgrensen på utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver i regning på 2. trinn i forhold til de samme elevene på 1.trinn Utvikling i regneferdigheter på nasjonale prøver for de samme elevene fra 5. til 8.trinn 28 % 20 % 1,6 34,5 % 20 % 1, /15: 25,19 % 2. 15/16; 22,29 % 15 % 1,2,4,6, 5. 12/13: gult (-) 7,11,12 gult (+) nivå 8. 15/16 gult (-) 1 av 23 langsiktig mål 1. 14/15: 23,11 % 15 % 2. 15/16; 20,96 % 1,7,13, /13: gult (-) gult (+) nivå 8. 15/16 gult (-) God klasseledelse Elevene sier at de har lærere som gir dem støtte og hjelp i skolearbeidet, som bryr seg om dem og har tro på dem grønt nivå grønt nivå 1,2,4,7 God vurderingspraksis Trygt psykososialt skolemiljø Elevene opplever god arbeidsro på skolen gult (-) nivå grønt nivå Elevene sier de har lærere som forklarer dem målene, forteller dem hva som er bra med arbeidet og hva de kan grønt nivå grønt nivå gjøre for å bli bedre Elevene sier de får være med å vurdere skolearbeidet gult (+) nivå grønt nivå Elevene sier at det er et trygt miljø på skolen og at de har noen å snakke med hvis det er noen som plager dem grønt nivå grønt nivå Eleven opplever et skolemiljø fritt for mobbing gult (+) nivå grønt nivå 1,2,11 3,4,5,7,8 9,15,16,17 Resultatene fra nasjonale prøver og elevundersøkelsen er hentet fra analyse- og prosessverktøyet Puls. Resultatene i Puls er angitt både med tallverdier og fargekoder. Oversikten ovenfor viser fargekoder der det vurderes mest hensiktsmessig. Grønt uttrykker et høyt nivå, rødt er lavt nivå, mens gult er middels nivå. Dersom resultatet viser gult pluss, er resultatet nærmere grønt enn rødt. Dersom resultatet viser gult minus, er resultatet nærmere rødt enn grønt. På spørsmål fra elevundersøkelsen viser grønt nivå at det vanlige er at elevene er fornøyd, mens det ved gult nivå er en liten gruppe elever som ikke opplever det slik og mange elever ved rødt nivå. Oppvekst- og kulturetaten har et politisk vedtatt strategikart. Videre har avdelingene og hver enkelt enhet utarbeidet egne strategikart med mål, indikatorer, måltall og referanser for måloppnåelse. Prioriterte strategiske mål for året 2017 er høy kvalitet i læring, god klasseledelse og et trygt psykososialt læringsmiljø. Handlinger knyttet til verdibasert målstyring: Handling 1 Kompetanseheving Det er et kontinuerlig behov for kompetanseheving innenfor skoleavdelingen. Kompetanseheving i regi av skoleeier dreier seg om videreutdanning og etterutdanning for lærere og skoleledere. Stortinget har vedtatt å stille krav om at alle lærere i grunnskolen som underviser i matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk, skal ha fordypning i disse fagene. Kommuner og fylkeskommuner har ti år på seg til

7 å oppfylle kompetansekravene. Som en konsekvens av de nye kompetansekravene, er det disse fagene som prioriteres ved innsøking til videreutdanning. Videreutdanning finansieres gjennom en prosentandel statlige midler, en andel kommunale midler og egenandel. For skoleåret 2015/16 deltar 30 lærere på videreutdanning som innebærer en statlig finansiering på fra 50 % til 75 % av utgiftene. De fleste lærene får dekket 60 % via statlig finansiering og 15 % via kommunale midler. Utvalget av lærere som får støtte til videreutdanning gjøres ut fra kompetansebehov i kommunen og den enkelte skole. Videreutdanningen gir 30 studiepoeng. For å få godkjent statlig finansiering forpliktes kommunen til å sette av midler til videreutdanning. Det legges til grunn at den økonomiske rammen for 2016 videreføres. Etterutdanningstilbud prioriteres ut fra målene i skoleavdelingens strategikart. Det prioriteres skoleomfattende kompetansetiltak som innebærer kollektiv profesjonsutvikling. Det handler om refleksjon over praksis, felles faglig oppdatering, praktisk utprøving og deling av erfaringer. En stor del av etterutdanningstilbudet organiseres gjennom Haugalandsløftet hvor en av hovedmålsettingene er kompetanseheving. Handling 2 Ungdomstrinn i utvikling - videreføring Ungdomsskolene i Karmøy vil i løpet av 2017 ha gjennomført den nasjonale satsingen «ungdomstrinn i utvikling». Målet for satsingen er å gjøre øke elevenes læringsutbytte ved å gjøre undervisningen mer praktisk, variert, relevant og utfordrende. Lønnsmidler til interkommunal utviklingsveileder er dekket fylkesmannen ut Skoleavdelingen må i løpet av våren 2017 ha gjort en evaluering og vurdering av hva som må gjøres for å sikre at satsingsområdene fra Ungdomstrinn i utvikling videreføres i skolene etter at den nasjonale satsingen er avsluttet. Handling 3 Kvalitetssikring overgang barnehage/skole Veiledningsteamet i PP-tjenesten har som en del av sin satsning på tidlig innsats hatt et spesielt fokus på overgangen barnehage - skole. I saker hvor det er knyttet en bekymring for oppstart på skole har barnehagen i samråd med foreldre meldt barnet til PP-tjenesten sitt «Overgangsprosjekt». Da har Veiledningsteamet i PP-tjenesten bistått skolene med veiledning i forhold til tilpasning og tilrettelegging for disse barna. Dette har vært vurdert til å være et svært vellykket prosjekt. Fra høsten 2016 ble dette lagt inn som en del av kommunens faste rutiner for overgangen barnehage skole. Erfaringene herfra er positive og ordningen videreføres Handling 4 Relasjonell klasseledelse Tre skoler har vært med i en videreføring av forsknings- og utviklingsprosjektet Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet. Disse skolene er inne i sitt siste år i prosjektet. Skoleavdelingen vil da ha kapasitet til å ta nye skoler inn i prosjektet. Prosjektet har vært et samarbeid med flere kommuner i regi av Haugalandsløftet. En videreføring av prosjektet slik det foreligger pr. i dag, vil derfor også være avhengig av en videreføring av samarbeidet. Det er Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) som har hovedansvaret for prosjektet. PPT har ansvaret for den kommunale prosjektledelsen for denne satsingen. Handling 5 Overgang barneskole ungdomsskole. Oppvekst- og kulturetaten har i samarbeid med SLT-koordinator arrangert og gjennomført en overgangsleir for elevene på 7. trinn. Hensikten med leiren er å gjøre overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen bedre. Hovedfokuset i prosjektet har vært å etablere gode relasjoner mellom elever som skal gå i samme klasse på ungdomstrinnet. Det planlegges å gjennomføre prosjektet også i Handling 6 SOL (Systematisk observasjon av lesing) som verktøy for å heve lesekompetansen Skoleavdelingen har tatt i bruk en felles systematiserings-, analyse-, og tiltakspakke innenfor leseopplæringen. Ved å systematisere kartlegging og oppfølgingstiltak innenfor lesing forventer vi at mange elever vil få en bedre leseutvikling. Elevene kartlegges gjennom SOL-verktøyet to ganger årlig. Elever og foreldre får tilbakemelding på resultatene fra kartleggingen. Satsing fremover vil innebære å følge opp skolene i forhold til det strategiske målet «Høy kvalitet i leseopplæringen». Dette vil skje gjennom å ha fokus på lesing på ledersamlinger, være i kontinuerlig dialog med ledere om fremdriften i satsingen, arrangere nettverksmøter for leseveiledere og tilby kurs for lærere. Kursene vil ha hovedvekt på hvordan en kan motivere og engasjere elever for lesing og skriving og hvordan en kan øke leseforståelsen og lesegleden.» Alle ungdomsskolene har i løpet av de tre siste årene satset på lesing gjennom deltakelse i

8 Ungdomstrinn i utvikling. Utfordringer på ungdomstrinnet blir aktiv bruk av SOL for å gjennomføre en grundig kartlegging og analyse av lesekompetansen til den enkelte elev før en setter inn tiltak. Handling 7 Evidensinformert kvalitetsarbeid Analyse- og prosessverktøyet PULS er kjøpt inn til alle grunnskolene. PULS er skoleeiers og skoleleders verktøy for kvalitetsvurdering. Hensikten er å styrke skolenes kapasitet for kvalitetsarbeid gjennom å bruke data på måter som skaper kollektiv innsikt og engasjement. For å kunne realisere bruk av PULS på dette nivået kreves det ledelse og gjennomføring av prosesser i skolen der en bruker data systematisk i det fortløpende kvalitetsarbeidet. Skolelederne har gjennom skoleåret fått opplæring i bruk av verktøyet. Skoleavdelingen vil i løpet av 2017 etablere og implementere rutiner for hvordan skoleavdelingen vil følge opp den enkelte skoles arbeid med elevresultater og elevundersøkelsen, og bruker data som grunnlag for skolens utviklingsarbeid. Handling 8 System for oppfølging av skolenes arbeid med elevenes psykososiale læringsmiljø På oppdrag fra Kontrollutvalget ble det våren 2016 gjennomført en forvaltningsrevisjon om elevene sitt psykososiale læringsmiljø i Karmøy. I rapporten heter det at i Karmøy arbeides det med elevenes psykososiale skolemiljø både på systemnivå og gjennom enkeltsaker. Kommunen har som del av sitt forsvarlige system etablert en rekke felles retningslinjer og rutiner som tydeliggjør ansvar og oppgaver knyttet til skolenes arbeid med dette. Revisjonen peker imidlertid at på noen områder er ikke praksis i samsvar med retningslinjene i tilstrekkelig grad. Rapporten fremholder seks anbefalinger i forhold til videre arbeid for å sikre at elevens læringsmiljø er i henhold til gjeldene lovverk. Anbefalingene handler i hovedsak om at skoleeier må sikre at felles retningslinjer og rutiner er implementert ved den enkelte skole, samt etablere et system for å følge opp at skolenes praksis er i tråd med retningslinjene. Dette er et prioritert arbeidsområde i Handling 9 Systematisk arbeid for å redusere uønsket skolefravær Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom fraværsproblematikk i grunnskolen og frafall i videregående skole. Det er viktig å registrere fravær og iverksette tiltak så tidlig som mulig. Med bakgrunn i dette har PPT og skoleavdelingen inngått et samarbeid med Statped Vest, Korus Vest, RVTS (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) og RKBU Vest (Regionalt kompetansesenter for barn og unge). Samarbeidet består i et lokalt forankret prosjekt for å forebygge og redusere alvorlig skolefravær. Prosjektet går fra I løpet av prosjektperioden vil det bli jobbet med å øke kompetansen i skolene samt å utvikle en kommunal veileder i forhold til alvorlig skolefravær. Handling 10 Vormedal ungdomsskole I Statsbudsjettet for 2013 ble det vedtatt en fireårig øremerket og søknadsbasert ordning for ungdomsskoler med mer enn 20 elever per lærerårsverk, og der gjennomsnittlige grunnskolepoeng for skolen ligger under landsgjennomsnittet. I Karmøy gjelder dette Vormedal ungdomsskole, hvor det ble tilført fire årsverk. Det må søkes om midler hvert år, da videreføring er avhengig av årlige bevilgninger i statsbudsjettet. Disse midlene er bevilget ut skoleåret 2016/17. Ordningen er ikke foreslått videreført i regjeringens forslag til statsbudsjett for Handling 11 IPad 1:1 i læringsarbeidet Totalt 12 skoler er nå inne i satsingen IPad 1:1 i læringsarbeidet. Alle elever har fått sitt personlige nettbrett for å bruke i skolearbeidet, og lærerne får en grundig opplæring i hvordan de skal bruke nettbrett som hovedverktøy i undervisningen. Hjørnesteiner i satsingen er god vurderingspraksis, klasseledelse og praktisk arbeid med å planlegge, gjennomføre og evaluere Den gode timen. Gjennom utprøving, refleksjon og deling jobber skolene med kollektiv profesjonsutvikling, -både på den enkelte skole og på tvers av skolene. Satsingen er inne i sitt andre år og er under kontinuerlig evaluering og oppfølging. Satsingen krever både investeringskostnader og endring i bruk av driftsmidler for å videreføres. Etter å ha høstet erfaringer med vel et år med IPad 1:1 i læringsarbeidet, vil det bli gjort en evaluering og analyse av om de økonomiske forutsetningene som ble lagt til grunn ved oppstart, slår inn som forventet. Dette vil kunne ha betydning for videreføring av satsingen. Det skal derfor gjøres en økonomisk konsekvensanalyse av satsingen før det gis klarsignal for en videre utrulling. Handling 12 - Kvalitetskjennetegn Etaten har tilgang på en god del kvantitative data som kan gi en indikasjon på om vi beveger oss i ønsket retning. For å få en bredere kunnskap om hvor langt en er kommet er det også behov for kvalitative data og egenvurderinger. Kvalitetskjennetegn fungerer som et godt verktøy

9 for å definere hvor en er i forhold til de målene en har satt seg. Kvalitetskjennetegnene inneholder konkrete beskrivelse av praksis på fire nivåer og brukes som redskap for egenvurdering og utvikling på den enkelte enhet. Etaten vil satse videre på å utvikle kvalitetskjennetegn innenfor flere av de strategiske målene. Handling 13 - Realfagssatsing Etter vedtak i hovedutvalg oppvekst og kultur søkte Karmøy kommune, og fikk tilsagn om, å bli en av de 34 første realfagskommunene. Ti barnehager og fire skoler deltar i satsingen som startet høsten Satsingen går frem til 2019 og perioden med støtte fra Universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) skulle i utgangspunktet vare ut Kommunene som var med i første pulje i satsingen fikk anledning til å søke om og utvide perioden med UH-sektoren. Styringsgruppa for realfag vedtok i mars 2016 å søke om dette. Direktoratet innvilget søknaden slik at perioden med støtte fra UH-sektoren nå går ut Karmøy kommune har utviklet en lokal realfagsstrategi som rulleres årlig. Strategien vil omfatte realfagssatsingen fram til 2019 og gjelder alle barnehager og skoler i kommunen. Satsingen skal integreres i Karmøyskolens strategiarbeid Fra ambisjon til handling og integreres i barnehageavdelingens og skoleavdelingens strategikart. Handling 14 - Bruk av digitale kartleggingsverktøy Smart Vurdering og Smart Øving Smart Vurdering er digitale prøver og vurderingsverktøy som gir umiddelbar oversikt over klassens og elevens resultat. De er et nyttig verktøy der læreren får god oversikt og detaljerte forslag til oppfølging av hver enkelt elev. Smart Øving er et digitalt læringssystem i matematikk. Det kan brukes på nettbrett og PC. Programmet tar i bruk det som kalles adaptiv læring. Det vil si at systemet automatisk gir hver enkelt elev utfordringer på deres nivå hele tiden. Å bruke digitale kartleggingsverktøy og øvingsverktøy er tidsbesparende for læreren, gir umiddelbar oversikt over elevens og klassens kompetanse og følger elevens utvikling over tid. I 2017 vil flere skoler ta i bruk Smart Vurdering og Smart Øving. Handling 15 Videreføring og utvidelse av Trivselsprogrammet I august 2016 startet 13 skoler i opp med Trivselsprogrammet. Trivselsprogrammets mål er å fremme økt og mer variert lek/aktivitet i friminuttene. Trivselsprogrammet legger til rette for at elever skal kunne bygge gode vennskapsrelasjoner og redusere konflikter blant elever. Det fremmer verdier som inkludering, vennlighet og respekt. Elevene som blir valgt til trivselsledere får delta på kurs for å bli leder. De har ansvar for aktivitet og lek for medelever i friminuttene og får god trening i å lede andre. Elevmedvirkning har effekt på elevers trivsel og motivasjon i skolen. Deltagelse i Trivselsprogrammet kombinert med gode handlingsplaner mot mobbing, gir skolene en struktur for å jobbe systematisk med et forebyggende fokus for å bygge et godt skolemiljø og bruke mindre tid på konflikthåndtering. Erfaringene fra deltakerskolene for inneværende år vil være med å danne beslutningsgrunnlag for om programmet skal videreføres og utvides til flere skoler/alle skolene. Handling 16 - Etablering og skolering av innsatsteam ved skolene Høsten 2016 innleder Karmøyskolen et samarbeid med Læringsmiljøsenteret i Stavanger i form av kompetanseheving for å få etablert innsatsteam på hver skole i kommunen. Innsatsteamene skal skoleres spesifikt i hvordan en avdekker, håndterer og stopper mobbesituasjoner ved skolene. Etableringen av innsatsteam på hver skole vil også kunne ha en forebyggende effekt på sikt. Skolene vil opparbeide seg verktøy for avdekking og dermed også kunne iverksette tiltak på et tidligere stadium. I løpet av skoleåret 2016/2017 vil skolene, sammen med PPT, få økt kompetansen i å løse krevende og kompliserte mobbesaker, samt etablert en felles systematikk i hvordan slike saker skal håndteres. Digital mobbing er mobbing og krenkelser som skjer i digitale kanaler, som oftest i sosiale medier. Dette får et særlig fokus i skoleringen av innsatsteamene. Forskning viser stor sammenheng mellom forekomst av digital mobbing og det vi tradisjonelt kjenner til som mobbing. Handling 17 Læringsmiljøprosjektet Læringsmiljøprosjektet er et nasjonalt prosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet. Prosjektets hovedmål er å forbedre læringsmiljøet og redusere mobbingen i kommunen og på skoler i kommunen. Det er også et mål at skoleeier skal videreutvikle sin kompetanse i å følge opp skoler, utvikle de til å bli lærende organisasjoner og utvikle skoleledelsen. Karmøy fikk delta i prosjektet ut fra ønske om å styrke skoleeier- og skolenes kompetanse i å arbeide helhetlig og systematisk med elevenes læringsmiljø. Karmøy har to skoler med i prosjektet, men vil videreføre kompetanse og erfaringer til alle skolene i

10 kommunen. Læringsmiljøsenteret i Stavanger har det faglige ansvaret og vil i tillegg til kurs og seminar, gi direkte veiledning til skolene. Prosjektet startet opp høsten 2016 og går over fire semester. Budsjettiltak IKT-utstyr skolene (OK02) Karmøy kommune har investert betydelige beløp i IKT-infrastruktur og utstyr de siste årene. I forbindelse med investeringsprosjektet «Teknologitette klasserom» er driftsbudsjettet til innkjøp av utstyr midlertidig redusert. Denne reduksjonen reverseres etter planen i Økt bruk av IKT forutsettes å gi lavere kostnader til tradisjonelle læreverk/kopiering. Den digitale omstillingen antas å bli selvfinansierende etter denne oppstartsinvesteringen. Økt skoleramme (OK03) Det er lagt inn 1,3 mill. kroner i økt ramme på funksjon 202 Grunnskole. Økningen vil i vårsemesteret dekke utgiftene til en ekstra velkomstklasse som ble opprettet høsten 2016 som følge av nyetablerte asylmottak i kommunen. Asylmottaket er nå vedtatt avviklet, og det fortsettes at velkomstklassen avvikles fra høsten Midlene vil fra skoleåret 2017/2018 øke rammen for antall stillinger som fordeles på skolene etter elev- og klassetall, og på den måten inngå som en del av økt ressursbehov pga. forventet økning i elevtall. Økt lærertetthet på trinn (OK05) Våren 2016 bevilget regjeringen ekstra midler til alle kommunene for å ansette flere lærere på 1. til 4. trinn for å øke lærertettheten for de yngste elevene. Fra 1. august 2016 fikk kommunen øremerkede midler til dette. Regjeringen sier videre at fra 2017 vil alle midler til økt lærertetthet fordeles jevnt over hele landet, etter delkostnadsnøkkelen for grunnskolen. For Karmøy utgjør de ekstra midlene seks millioner kroner på årsbasis. Det er tilsatt lærere på bakgrunn av tildelte midler og dermed lagt til grunn en forutsetning om at regjeringen vil videreføre tildelingen I Videreføring forutsetter løpende bevilgning i statsbudsjettet. Renhold arealer KVOS (TE04) Det er lagt inn ekstra midler til drift av nye lokaler for Karmøy voksenopplæringssenter på Bygnes. Dette gjelder kostnader til i hovedsak renhold og energi. Reduksjon renhold (TE05) Som en intern omprioritering i eiendomsavdelingen, foreslås det å omgjøre innsparte hjemler på renhold til å finansiere en ny juriststilling på eiendomsforvaltning. Deler av denne innsparingen er gjort på renhold skolebygg. Se også tiltak TE02. Reduksjon renhold (TE06) Som en del av omprioriteringer i teknisk sektor er budsjetterte lønnsutgifter på renhold skolebygg redusert med kroner. Økt stillingsressurs skole (OK04) På grunn av interne omdisponeringer er det flyttet en mindre stillingsandel fra ramme helse- og omsorg til ramme oppvekst og kultur.