Detaljregulering for del av Finnkonneset, Festvåg PlanID 3039

Transkript

1 Vedtatt

2 , planid 3039 Revisjon: Vedtak av planprogram: PS 12/91 Detaljreguleringsplan for del av Finkonnesset, Festvåg gnr/bnr 17/2 Fastsetting av planprogram Forslag til vedtak Med hjemmel i plan- og bygningsloven 4-1 og 12-9 fastsettes planprogram datert for detaljregulering med tilhørende konsekvensutredning av del av Finkonnesset, Festvåg gnr/bnr 17/2. Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den : Votering Innstillingen vedtatt mot 2 stemmer (R, SV). Vedtak Med hjemmel i plan- og bygningsloven 4-1 og 12-9 fastsettes planprogram datert for detaljregulering med tilhørende konsekvensutredning av del av Finkonnesset, Festvåg gnr/bnr 17/ Merknadsbehandlet planprogram Høringsutkast til planprogram Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Notveien 17 NO-8013 Bodø MERKNADSBEHANDLET UTGAVE Side 2 av 24

3 , planid 3039 Innhold Revisjon: 0 Høring av planprogram- merknadsbehandling 4 1 Innledning Bakgrunn Hva er et planprogram? Formål med planarbeidet Dagens situasjon Lokalisering av PLANOMRÅDET EVENTUELLE ANDRE ALTERNATIV/LOKALISERINGER SOM ER VURDERT Gjeldende planer, Nasjonale forventninger, LOVverk og retningslinjer Kommuneplan og eventuelle reguleringsplaner Fylkesplan Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (Naturmangfoldsloven) Rikspolitiske retningslinjer Krav om konsekvensutredning 12 2 Tiltaket ønsket utnyttelse Bebyggelse 16 3 Planprosess og medvirkning Planprosess og medvirkning 18 4 Utredningsprogram UTREDNINGSKRAV og tema Metode Kjent kunnskap utredningene vil basere seg på, samt nødvendige tilleggsundersøkelser Forslag til avbøtende tiltak 22 5 Andre tema som vil belyses i planbeskrivelsen 23 Vedlegg: 1. Referat fra oppstartsmøte med Bodø kommune. 2. Innspill til varsel planoppstart og planprogram. MERKNADSBEHANDLET UTGAVE Side 3 av 24

4 , planid 3039 Revisjon: 0 Høring av planprogram- merknadsbehandling Forslag til planprogram har ligget ute til høring i perioden til Ved endt høringsfrist var det kommet inn totalt 9 innspill/merknader. 4 av innspillene er mottatt etter den fastsatte tidsfristen, men er allikevel valgt tatt med i behandlingen. Innspillene i sin helhet følger i vedlegg 2. I tabellen nedenfor er det redegjort for hvordan tiltakshaver, planlegger å ivareta de mottatte innspill i det videre arbeidet. Revidert forslag til planprogram følger i det etterfølgende. Person/etat Dato Innspill Kommentarer Kystverket Deres dato: (mottatt i e- post datert ) Ingen spesielle merknader i denne omgang. Vil eventuelt komme tilbake når forslag til reguleringsplan for området foreligger. - Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Deres dato: (mottatt i e- post datert ) Kommenterer følgende: -Opplyser om at etablering av utleieenheter er meldepliktig. Ansvarlig for virksomheten må melde inn virksomheten til Helse- og miljøtilsyn Salten IKS på fastsatt skjema. Kommentarene og svar i forhold til disse beskrives i planbeskrivelsen og videreføres eventuelt i planbestemmelsene til planen. - Vannforsyning må oppfylle kvalitetskravene i drikkevannsforskriften. Fiskeridirektoratet Deres dato: Intet Fylkesmannen i Nordland Deres dato: Fylkesmannen er generelt kritisk til detaljplaner som Det har vært gjennomført MERKNADSBEHANDLET UTGAVE Side 4 av 24

5 , planid 3039 (mottatt i e- post datert ) fremmes i strid med overordnede planer og i 100- metersbeltet langs sjøen. Fravikelse av overordnede planer bør kun benyttes dersom det foreligger tungtveiende samfunnsmessige argumenter for dette og de kan ikke se at dette foreligger i denne saken. oppstartsmøte med Bodø kommune som har gitt klarsignal for oppstart regulering. På grunn av avvik i forhold til overordnet plan og bygging innenfor 100- metersbeltet har de stilt krav om overordnet konsekvensutredning. Revisjon: Påminner om kravet til gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyse. Sjekkliste for ROS vil bli gjennomgått. De mener at de mest relevante utredningstemaene er medtatt, men at det i tillegg bør medtas forholdet til naturmangfold. Som Fylkesmannen bekrefter i sitt brev er det ikke registrert arter som er klassifisert som truet eller nært truet på Norsk rødliste for arter Det er heller ikke registrert truede eller nær truede naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper Forholdet til naturmangfoldloven vil bli behandlet i planbeskrivelsen. Som grunnlag for arbeidet med konsekvensutredningene viser de til følgende veiledere og håndbøker: DN-håndbok nr og DN-håndbok i forhold til kartlegging og vurdering av biologisk mangfold. DN-håndbok nr , som gir en oversikt over hvordan arbeidet med friluftsliv kan legges opp i konsekvensutredninger (KU) etter plan- og bygningsloven. DN-håndbok nr som grunnlag for verdsetting av friluftsliv. Veilederne vil bli brukt i utredningene. MERKNADSBEHANDLET UTGAVE Side 5 av 24

6 , planid 3039 Revisjon: Veilederen «Metode for landskapsanalyse i kommuneplan» som gir grunnlag for vurdering av temaet landskap. Reindriftsforvaltningen Nordland Deres dato: (mottatt i e- post ) Reindriftsforvaltningen er negativ til at det fremmes planforslag som er i strid med kommuneplanens arealdel. Det er avviket i forhold til overordnet plan som har utløst krav om overordnet konsekvensutredning. Opplyser om at området inngår i et viktig vinterbeiteområde for rein. Der er skeptisk til at det anlegges 11 utleieenheter i et viktig vinterbeiteområde. En hytteby med 11 utleieenheter vil generere mye mennesker som vil ta i bruk allemannsrett til ferdsel i utmarka med utgangspunkt fra hyttene. De ønsker at reindrift tas med som utredningstema, og Duokta reinbeitedistrikt som beiterettshavere tas med på råd i det videre utredningsarbeidet. Tiltakshaver har bestemt seg for å redusere antall utleieenheter fra 11 til 7 enheter. Planen skal åpne for 2 nye bygg med 3 utleieenheter i hver i tillegg til eksiterende bygg med en utleieenhet. Virksomheten er myntet på fisketurisme i perioden15 mars til 15 september. Konflikten med vinterbeite anses derfor som liten, men temaet tas allikevel inn som et utredningstema. NVE Deres dato: (mottatt ) NVE er positiv til at temaet rasfare er tatt med som utredningstema. Plandokumentene må tydelig vise hvordan skredfaren er vurdert og tatt hensyn til. Eventuelle avbøtende tiltak må ivaretas i bestemmelsene til planen, for eksempel bevaring av skog. For nye byggeområder skal sannsynligheten for skred være mindre enn 1/1000. Tas til følge. Universitetet i Tromsø Deres dato: (mottatt Tiltak i fjæra/sjø anses til å være såpass begrenset at sannsynligheten for konflikt med eventuelle kulturminner - MERKNADSBEHANDLET UTGAVE Side 6 av 24

7 , planid 3039 Revisjon: ) under vann vil være liten. UIT har derfor ingen merknader til planforslaget. Minner om at dersom tiltakshaver under arbeidets gang kommer over automatisk vernete kulturminner eller funn av kulturhistorisk betydning, skal arbeid stanses og Tromsø Museum varsles. Nordland Fylkeskommune Deres dato: (mottatt ) Fylkeskommune har ingen vesentlig merknader til forslag til planprogram. Ramser videre opp en del generelle forhold som gjelder for arealplanlegging generelt. Av kulturminnefaglig innspill nevner de at området omfatter et SEFRAKregistert eldre gårdsanelgg på gnr. 17 bnr Bodø kommune bør vurdere om dette gårdsmiljøet har en verneverdi i lokal sammenheng som fjør at det bør sikres gjennom planen. Eventuelle visuelle konsekvenser av planlagt byggetiltak sett i forhold til eksisterende bebyggelse bør inngår i utredningen av temaet landskap. Avklares med Bodø kommune i løpet av planprosessen. Tas til følge. Det er ikke kjent at planen kommer i konflikt med kulturminner av eldre tid. Sametinget Deres dato: (mottatt ) Sametinget kjenner ikke til at det er registrert automatiske fredete samiske kulturminner i det aktuelle området hvor tiltak planlegges. Sametinget vil avvente sin endelige uttalelse inntil plankart foreligger. - MERKNADSBEHANDLET UTGAVE Side 7 av 24

8 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Oppdragsgiver Finnkonneset Gård og Fiskecamp v/ Einar Sivertsen ønsker å tilrettelegge for fiskecamp på eiendommen sin ved Finnkonneset i Festvåg. Eiendommen har gnr. 17 bnr. 2. Fiskecampen skal fungere som tilleggsnæring til dagens gårdsdrift (sauehold). Det ønskes etablert 14 utleieenheter i tilknytning til denne campen. I prosjektet er det avholdt møter med planavdelingen i Bodø kommune. På grunn av at forslaget delvis strider mot Kommuneplanens arealdel , krever Bodø kommune at det utarbeides reguleringsplan med overordnet konsekvensutredning for området i tråd med Plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredning. Første steg i prosessen blir utarbeidelse av et planprogram. 1.2 HVA ER ET PLANPROGRAM? er første steg i arbeidet med reguleringsplan der planen vurderes å kunne ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Et planprogram er et dokument som skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. met skal sammen med varsel om planoppstart legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Kommunen vil på grunnlag av høringsuttalelsene som mottas fastsette et endelig planprogram. Konsekvensutredningene og det videre planarbeidet vil skje med utgangspunkt i dette planprogrammet. 1.3 FORMÅL MED PLANARBEIDET Formålet er å få utarbeidet en reguleringsplan som åpner for de ønsker tiltakshaver har med hensyn på tilrettelegging for fiskecamp. Eksiterende forhold på Finnkonneset tas også med i planen. MERKNADSBEHANDLET UTGAVE Side 8 av 24

9 1.4 DAGENS SITUASJON Området benyttes i dag av 2 familier som har sin faste bopel der og som utøver gårdsdrift (sauehold). Det er i tillegg to hytter i området. Området har ikke bilatkomst. Atkomst foregår sjøveien med båt, samt at det finnes en gangsti til området som hovedsakelig benyttes på uværsdagene når det ikke er forhold for båt. Tiltakshaver eier et område ved fergeleiet på Festvåg (gnr. 17 bnr. 79) og på Engan. Her er det parkeringsløsning for ca. 12 biler samt at det er ei kai og flytebrygge for fortøyning av inntil 8 båter. Det er her tiltakshaver parkerer og har fortøyd sin båt når han skal til/fra området. 1.5 LOKALISERING AV PLANOMRÅDET Planområdet ligger på Finnkonneset, Festvåg i Bodø kommune (ca. 30 km nordøst for Bodø sentrum). Lokalisering av planområdet fremgår av figur 1.1 nedenfor (rød sirkel). Figur 1.1: Lokalisering av planområdet (rød sirkel). Kartet er hentet fra Statskarts kartløsning på internett ( bearbeidet av Norconsult MERKNADSBEHANDLET UTGAVE Side 9 av 24

10 1.6 EVENTUELLE ANDRE ALTERNATIV/LOKALISERINGER SOM ER VURDERT Det er ikke vurdert alternative lokaliteter da grunneier ikke har tilgang til andre eiendommer på denne størrelsen. 1.7 GJELDENDE PLANER, NASJONALE FORVENTNINGER, LOVVERK OG RETNINGSLINJER Kommuneplan og eventuelle reguleringsplaner Gjeldene plan for området er Kommuneplanens arealdel , se kartutsnitt nedenfor. Området er i den regulert til landbruk-, natur- og friluftsområde (LNF- grønn farge). Figur 1.2: Utsnitt fra kommuneplanens arealdel (hentet fra Bodø kommunes kartløsning på nett, Det finnes ingen reguleringsplaner for området Fylkesplan Arealpolitiske retningslinjer er gitt i Fylkesplan for Nordland Målet for arealforvaltningen i Nordland er bærekraftige og forutsigbare rammer for næringslivet og befolkningen. Noen relevante retningslinjer for den aktuelle planen er gjengitt under: Planlegging: Estetiske hensyn skal være vektlagt og dokumentert i planlegging og ved utbygging. Avbøtende tiltak skal være synliggjort i alle saker. Brukermedvirkning og tilpasning: Gjennom brukermedvirkning skal tilgjengelighet for alle legges til grunn for utforming av offentlige og publikumsrettede bygg og tilrettelagte uteområder, etc. Tidlig i prosessen må det avklares hvilke grupper det er viktig å informere og trekke aktivt inn. Hvordan de enkelte grupper involveres, skal være synliggjort. Det skal legges opp til aktiv brukermedvirkning fra barn og unge, interessene skal synliggjøres i planen. MERKNADSBEHANDLET UTGAVE Side 10 av 24

11 Byer og tettsteder: Ved fortetting skal trafikksikkerhet, barns lekemuligheter og strøkets karakter vektlegges og vurderingene skal være synliggjort Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging Disse ble vedtatt v/kgl. Res. 24 juli 2011 hvor det m.a. heter; Planleggingen bygger på oppdatert og tilgjengelig kunnskap om arealbruk og natur-, kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsverdier. Nødvendig kartlegging og vurdering av disse verdiene inngår i planleggingen. Naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk legges til grunn for planlegging som berører naturmangfold. Fylkeskommunene og kommunene bidrar til økt bevissthet og kunnskap om landskapsverdier og ivaretar landskapshensyn i planleggingen Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (Naturmangfoldsloven) Naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk tilsier at det må gjøres en vurdering etter naturmangfoldlovens rettslige prinsipper i 8-12 og at disse må tas utgangspunkt i naturmangfoldslovens formål 1 hvor det heter: Lovens formål er at naturen med den biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur Rikspolitiske retningslinjer RPR universell utforming Noen av kravene som skal etterstrebes i henhold til RPR for universell utforming er: Byggeområder planlegges utformet med tilfredsstillende atkomst til alle bygninger, og med veier og gangveier som gir god fremkommelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Utearealer, herunder felles utearealer i tilknytning til boligbygning, utearealer for skoler og barnehager, fellesområder, offentlige områder m.m., planlegges utformet med tilfredsstillende atkomst for alle, og slik at områdene er brukbare og gir aktivitetsmuligheter for alle. Arbeidsplasser, omsorgstilbud og boliger for grupper med behov for særlig tilrettelegging planlegges lokalisert på bakgrunn av en samlet vurdering av konsekvenser knyttet til brukbarhet, sosial inkludering, utbyggingsmønster, transport, lokalklima m.m. Nye og eksisterende friområder og friluftsområder planlegges utformet med tilfredsstillende atkomst for alle, og slik at områdene er brukbare og gir aktivitetsmuligheter for alle. MERKNADSBEHANDLET UTGAVE Side 11 av 24

12 RPR barn og unges interesser i planleggingen For denne planen er følgende krav til fysisk utforming av arealer relevant: Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene: - er store nok og egner seg for lek og opphold - gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider - kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov, ikke blir oppfylt. RPR samordnet areal- og transportplanlegging Målet med retningslinjen er blant annet at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Noen aktuelle retningslinjer er: Det skal legges vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen i byggesonene i by- og tettstedsområder. Utformingen av utbyggingen bør bidra til å bevare grøntstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetene i bebygde områder. Ved utforming av boligområder og trafikksystem skal det tas hensyn til statlige normer og retningslinjer for miljøkvalitet. Ved planlegging av nye boligområder og veganlegg bør en søke lokalisering og utforming som ivaretar miljøkvalitet slik at behov for avbøtende tiltak i ettertid unngås. Sykkel som transportform skal tillegges vekt der det ligger til rette for det. Hensynet til gående og bevegelseshemmede skal tillegges vekt i planleggingen. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Retningslinjen skal legges til grunn ved planlegging av blant annet ny arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. 1.8 KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING Planforslaget vil medføre en endring av kommuneplanens arealdel ved at et mindre område av det som er avsatt til LNF-område omreguleres til andre formål. Planarbeidet er vurdert å falle inn under Forskrift om konsekvensutredninger 3 punkt d) Detaljregulering som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering. Bodø kommune har i den forbindelse stilt krav om konsekvensutredning for reguleringen på overordnet nivå i hht. forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Det vises i den forbindelse til gjennomført oppstartskonferanse med Bodø kommune og referat fra dette møtet. MERKNADSBEHANDLET UTGAVE Side 12 av 24

13 Forskriften stiller utfyllende krav til saksbehandlingen av planer og tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Saksbehandlingen etter forskriften skal sikre at den nødvendige dokumentasjon om virkningene blir utarbeidet. Konsekvensutredningen vil derfor bli gjennomført i henhold til denne forskriften, hvor konsekvensutredningen er integrert med planlegging etter plan- og bygningsloven. MERKNADSBEHANDLET UTGAVE Side 13 av 24

14 2 Tiltaket 2.1 ØNSKET UTNYTTELSE Planområdet er på ca. 31 daa og omfattes av hele eller deler følgende gårds- og bruksnummer: 17/2/1, 17/87, 17/103, 17/104, 17/127, 17/128 og 17/129. Figur 2.1 nedenfor viser et grovutkast til plankart for området som det meldes oppstart planarbeid for. Varslingsbrev sendes til berørte offentlige og private høringsinstanser og naboer. Det foreslås å regulere området til følgende formål, se fig.2.1: Fritidsbebyggelse. Fritids- og turistformål. Småbåtanlegg i sjø og vassdrag. Naust Sti. Jordbruk. Friluftsformål. MERKNADSBEHANDLET UTGAVE Side 14 av 24

15 Figur 2.1: Grovutkast til plankart for området MERKNADSBEHANDLET UTGAVE Side 15 av 24

16 2.2 BEBYGGELSE Tiltaket ønsker å legge til rette for totalt 7 utleieenheter. 2 nye bygg med 3 utleieenheter i hver, samt eksisterende bygg med 1 utleieenhet. Nedenfor fremgår en tidligskisse av hvordan en ser for seg utleiebyggene. Det tenkes enkle bygninger i en etasje oppført i trematerialer med 3 enheter i rekke. Mulig plassering av disse er vist i kart i figur 2.1 (områdene FT). MERKNADSBEHANDLET UTGAVE Side 16 av 24

17 Figur 2.2: Tidligskisser av utleiebygg MERKNADSBEHANDLET UTGAVE Side 17 av 24

18 3 Planprosess og medvirkning 3.1 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Nedenfor fremgår forenklet flytskjema for planprosess med konsekvensutredning. Figur 3.1: Flytskjema planprosess med konsekvensutredning met ble vedtatt Neste mulighet for å komme med innspill vil være når planforslag med konsekvensutredning er klart og besluttes lagt ut til offentlig ettersyn. Det er ikke planlagt noen spesielle informasjonsmøter i denne plansaken. Tabellen under viser planlagt prosess for arbeidet. MERKNADSBEHANDLET UTGAVE Side 18 av 24

19 Tidsrom Juni-September 2012 September 2012 September-oktober 2012 Oktober-desember 2012 Januar- februar 2013 Mars 2013 Juni 2013 Aktivitet til offentlig ettersyn 6 uker, melding om oppstart planarbeid Gjennomgang merknader Fastsetting av planprogram Utarbeidelse av detaljreguleringsplan og konsekvensutredning Offentlig ettersyn av detaljreguleringsplan og konsekvensutredning Revisjon/justering Vedtak detaljreguleringsplan m/ konsekvensutredning Arbeidsmøter I planprosessen vil forslagsstiller være i kontakt med Bodø kommune v/byplankontoret og eventuelt andre som vil ha innflytelse på utformingen av detaljplan. MERKNADSBEHANDLET UTGAVE Side 19 av 24

20 4 Utredningsprogram 4.1 UTREDNINGSKRAV OG TEMA Det er avviket i forhold til kommuneplanens arealdel som har utløst krav om planprogram og konsekvensutredning. Med utgangspunkt i verdivurderingen og en vurdering av konflikter knyttet til endring av arealbruken skal konsekvensene vurderes. Vurderingen av verdi og konsekvenser skal baseres på kjente registreringer i kommunen, hos regionale myndigheter, faglig skjønn, befaringer i området og andre kjente opplysninger. Følgende tema er vurdert som aktuelle: Tema Landskap Nærmere beskrivelse Temaet landskap omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av tiltaket. I forhold til det SEFRAK registrerte gårdsanlegget på gnr. 17 bnr. 127 skal de visuelle konsekvenser av planlagt byggetiltak sett i forhold til eksisterende bebyggelse beskrives. Sammenligningsgrunnlaget er dagens situasjon (0- alternativet). Jordbruk Friluftsliv og strandsone Reindrift Med jordbruk menes i Veivesenets håndbok 140 de resurser som er grunnlaget for verdiskapning og sysselsetting innen primærproduksjon og foredlingsindustri. Vurderingen av ressursgrunnlaget omfatter både mengde og kvalitet. Vurderingen omfatter ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursen. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Strandsonen trekkes spesielt frem under dette temaet. Utredningen skal belyse reguleringsplanens virkning for friluftslivet og da spesielt strandsonen. Området inngår i Duokta reinbeitedistrikt og er markert som et viktig vinterbeiteområde for rein. Utredningen skal belyse hvilke konsekvenser tiltaket vil kunne ha for dette vinterbeite. MERKNADSBEHANDLET UTGAVE Side 20 av 24

21 4.2 METODE I utredningen vil det tas utgangspunkt i metodikken i veileder for konsekvensutredninger, håndbok 140 som er utarbeidet av Statens vegvesen. Dette innebærer følgende pr. tema: 1. Kortfattet beskrivelse av eksisterende og fremtidig situasjon med hensyn på temaet. 2. Kortfattet beskrivelse av tilgjengelig informasjon om området. 3. Kortfattet beskrivelse av eventuelle tilleggsregistreringer som er utført. 4. Verdifastsetting i hht. Statens vegvesens håndbok Vurdering av tiltakets omfang og konsekvens på gitte verdier i hht. Statens vegvesens håndbok Avbøtende tiltak for å dempe eventuelle ulemper. Bodø kommune har bestemt at utredningene kan gjennomføres på overordnet nivå. Metoden vil tilpasses den aktuelle situasjonen. Grunnlaget for sammenligning vil være alternativ null ingen utbygging. Som grunnlag for arbeidet med konsekvens-utredningene viser de til følgende veiledere og håndbøker: DN-håndbok nr og DN-håndbok i forhold til kartlegging og vurdering av biologisk mangfold. DN-håndbok nr , som gir en oversikt over hvordan arbeidet med friluftsliv kan legges opp i konsekvensutredninger (KU) etter plan- og bygningsloven. DN-håndbok nr som grunnlag for verdsetting av friluftsliv. Veilederen «Metode for landskapsanalyse i kommuneplan» som gir grunnlag for vurdering av temaet landskap. MERKNADSBEHANDLET UTGAVE Side 21 av 24

22 4.3 KJENT KUNNSKAP UTREDNINGENE VIL BASERE SEG PÅ, SAMT NØDVENDIGE TILLEGGSUNDERSØKELSER Tilgjengelig grunnlagsmateriale/kjent kunnskap og tilleggsundersøkelser for de ulike tema: Tema Landskap Jordbruk Friluftsliv og strandsone Reindrift Nærmere beskrivelse - Flyfoto. - Foto fra egne befaringer. - Utkast til plankart. - Bodø kommunes landbruksplan. - Møte/intervju med jordbrukssjefen i Bodø kommune. - Friluftskartleggingen for Bodø kommune. - Bodø kommunes strandsonekartlegging. - Møte/intervju med representant for friluftsliv i Bodø kommune. - Møte med Duokta reinbeitedistrikt 4.4 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK Dersom det kommer fram negative konsekvenser pga gjennomføringen av tiltaket, beskrives det hvilke avbøtende tiltak som kan gjennomføres. Avbøtende tiltak nedfelles i reguleringsbestemmelsene om mulig. MERKNADSBEHANDLET UTGAVE Side 22 av 24

23 5 Andre tema som vil belyses i planbeskrivelsen Tabellen under gir informasjon om andre tema som i oppstartskonferanse med Bodø kommune ble vurdert som særskilt relevant for planarbeidet, men som ikke vil være en del av konsekvensutredningen som sådan. For øvrig vil alle forhold i Bodø kommunes mal for planbeskrivelse bli belyst/beskrevet. Tema Utredning og dokumentasjon Metode Rasfare Området er i kartløsningen på markert som et potensielt fareområde for stein- og snøskred. Dette må undersøkes nærmere. NGI har vært engasjert til gjennomføring av skredfarevurdering for området (aprilmai 2012). Rapport foreligger og det ble konkludert med at tiltakene slik de foreslås oppfyller Plan- og bygningslovens minstekrav til sikkerhet mot skred for bygg i sikkerhetsklassen S2 og S3. Rapporten vil bli omtalt i planbeskrivelsen og lagt ved som vedlegg. Er gjennomført (rapport foreligger). Grunnforhold - Utglidning/ kvikkleire Av NGU kart fremgår det at området består av bart fjell, hav- og fjordavsetning og strandavsetning. Tykkelsene på avsetningene er normalt mindre en 0,5 m, men kan lokalt være noe større. Området er ikke registrert i faresonekartet for kvikkleire utarbeidet av NGU. Gjennomgang av tilgjengelig informasjon vil bli beskrevet i planbeskrivelsen. Gjennomgang av databaser med tilgjengelig informasjon. Risiko og sårbarhet Nordland fylkeskommunes sjekkliste for ROS vil bli gjennomgått. Særskilte forhold: -Ras -Flom Befaring. NGI rapport. MERKNADSBEHANDLET UTGAVE Side 23 av 24

24 Tekniske forhold - Adkomst - Renovasjon - Vann- og avløp - Strøm og telefoni Beskrivelse av eksiterende anlegg i området, samt nødvendig oppgradering av dette i forhold til gjennomføring av tiltakene i reguleringsplan. Befaring Beskrivelse/tegning Kulturminner Kulturminnemyndighetene, Nordland Fylkeskommune og Sametinget vil bli tilskrevet. Eventuelle kulturminnebefaringer gjennomføres. Gjennomgang av databaser og tilskrivning av kulturminnemyndighetene. Naturmangfold I tilgjengelige naturdatabaser er det ikke vist at området er registrert å inneha viktige naturtyper eller rødlistearter. Fylkeskommunen og fylkesmannen tilskrives. Tiltaket beskrives/utredes i forhold til Naturmangfoldloven kapittel II. Gjennomgang av databaser. Nærhet til nasjonalpark Områdets nærhet og eventuelle virkning på Sjunkhatten nasjonalpark beskrives. MERKNADSBEHANDLET UTGAVE Side 24 av 24