MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/17 17/6 Referat og meldinger - formannskap og kommunestyre 2/17 17/39 TISA-avtale og TTIP 3/17 12/541 Organisering av skolefritidsordninga ved skolene i Klæbu 4/17 16/1047 Moderasjonsordninger SFO 5/17 11/2167 Boligsosial handlingsplan - revidering for perioden /17 11/1522 Egenbetaling for opphold på institusjon 7/17 16/1087 VA-norm for Klæbu kommune 8/17 16/412 Endring av minsteareal for hjortevilt /17 15/860 Interpellasjon i kommunestyret «Sikring av et tryggere arbeidsliv gir bedre velferd for innbyggerne våre».

2 10/17 15/609 Detaljregulering for boliger, del av Haugamyra - gnr 20/30 11/17 16/862 Sammenslåing - Fellesnemnd for Klæbu og Trondheim - oppnevning I starten av møtet vil det bli orientering fra Hogst AS. Middag ca kl Klæbu, ordfører

3 Sak 1/17 Referat og meldinger - formannskap og kommunestyre Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 1/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret tar framlagte referat og meldinger til orientering. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over delegerte vedtak tom Rapport over refererte journalposter tom Side 3 av 38

4 Sak 2/17 TISA-avtale og TTIP Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Jan Petter Opedal Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 2/17 Kommunestyret /17 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Utvalg for miljøs innstilling Kommunestyret tar saksframlegget om TISA-avtalen og TTIP til orientering Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar saksframlegget om TISA-avtalen og TTIP til orientering SAKSUTREDNING Det er bedt om en orientering om hvordan især TISA-avtalen kan påvirke kommunal sektor. I denne saken er det vidt forskjellige oppfatninger mellom regjeringen og fagbevegelsen om hvor «alvorlig» saken er, mht kommunal sektor. Nedenfor er det en relativt objektiv beskrivelse basert på regjeringen.no og fagforbundet.no: OM TISA «Hva er TISA? Trade in Services Agreement (TISA) er en avtale om handel med tjenester. Forhandlingene er et resultat av manglende framdrift i forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Tisa bygger på Gats-avtalen, WTOs avtale om handel med tjenester, fra Hvem forhandler? TISA-forhandlingene har pågått siden våren stater deltar i forhandlingene, inkludert Norge. Hovedvekten av landene som deltar, er rike land, og disse står for om lag 70 prosent av all handel med tjenester i verden. Forhandlingene foregår altså utenfor WTO-systemet. Side 4 av 38

5 Sak 2/17 Hva forhandles det om? Formålet med avtalen å liberalisere tjenestehandelen. Avtalen skal blant annet fjerne handelshindringer som forskjellsbehandler utenlandske og lokale aktører. Ifølge Utenriksdepartementet vil avtalen gjøre det enklere for norske bedrifter å eksportere tjenester til andre land. Forhandlingene omfatter i utgangspunktet de aller fleste tjenestesektorer, med unntak av luftfartsrettigheter og ikke-kommersielle offentlige tjenester som rettsvesen, forsvar og trygdetjenester. Hvert land kan imidlertid unnta tjenesteområder som det ikke ønsker å gi utenlandske tilbydere markedsadgang til. Norge har i sitt åpningstilbud ekskludert sykehustjenester og andre offentlige helse- og sosialtjenester, utdanningstjenester på grunnskole- og videregående nivå, samt butikksalg av alkohol og tobakk, opplyser regjeringen. Det norske åpningstilbudet er offentliggjort på Utenriksdepartementets sider. Hva gjør TISA omstridt? Kritikerne mener imidlertid at offentlige tjenester ikke er godt nok skjermet, og frykter at en TISA-avtale vil kunne åpne for mer konkurranseutsetting og privatisering. Særlig er kritikerne bekymret for en klausul som sier at man ikke kan lage «nye hindre for tjenester». I praksis vil denne klausulen gjøre privatiseringen irreversibel og låse handlingsrommet for framtidige regjeringer, mener de. Dersom det først er åpnet for privatisering av en bestemt tjeneste, kan denne ikke tas tilbake på offentlige hender igjen. Avtalen bygger dessuten på et «list det eller mist det» -prinsipp. Det betyr at nye tjenester som kommer til etter at avtalen er inngått, ikke vil kunne unntas fra konkurranse. Motstandere av avtalen er også bekymret for at reguleringer som skal beskytte helse, miljø, arbeidstaker- og forbrukerrettigheter, vil bli svekket fordi disse kan bli betraktet som handelshindringer. Regjeringen på sin side hevder at TISA ikke vil tvinge myndighetene til å privatisere eller deregulere noen offentlig tjeneste. «Land som fremforhandler handelsavtaler kan beholde offentlige monopoler og regulere offentlige tjenester slik de selv ønsker», skriver regjeringen på sine nettsider. Sist, men ikke minst anklages TISA-forhandlingene for å være udemokratiske. Forhandlingene foregår bak lukkede dører, og innholdet i disse forhandlingene er i liten grad kjent for sivilsamfunnet. Kritikere mener dessuten at forhandlingene kan ha negative følger for utviklingslandene, fordi TISA forhandles mellom hovedsakelig rike land utenfor WTOsystemet. De frykter at utviklingslandene etter hvert vil bli tvunget til å slutte seg til en avtale de ikke har fått anledning til selv å forhandle om. Hva sier de politiske partiene? Partiene lengst til venstre, SV og Rødt, samt Senterpartiet er kritiske til avtalen. Arbeiderpartiet er positive, og mener frykten for at en avtale vil true vår demokratiske kontroll med offentlige tjenester er ubegrunnet. Også regjeringspartiene støtter forhandlingene. Side 5 av 38

6 Sak 2/17 Hvor står forhandlingene nå? Siden oppstarten våren 2013 har det vært 11 forhandlingsrunder. Den siste runden fant sted i begynnelsen av februar Forhandlingene fortsetter i januar Presidentskiftet i USA kan påvirke USAs forhandlingsposisjon. OM TTIP Hva er TTIP? Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) er en frihandelsavtale som forhandles mellom EU og USA. Dersom partene kommer til enighet, blir dette den største handelsavtalen i verden. Hvem forhandler? EU og USA. Norge er ikke part i forhandlingene, men vil indirekte kunne bli berørt av en slik avtale. Hva forhandles det om? Formålet med forhandlingene er å stimulere handel og økonomisk vekst ved å fjerne tollbarrierer og gjøre regelverket i USA og EU likere. Siden tollbarrierene mellom EU og USA allerede er lave, vil forhandlingene i hovedsak dreie seg om harmonisering av regelverk, patenter og investorrettigheter. Forsvarerne av en slik avtale mener at TTIP vil gi økonomisk vekst og flere arbeidsplasser på begge sider av Atlanteren. Det hersker imidlertid stor usikkerhet om hvorvidt og i hvilken grad TTIP vil føre til økonomisk vekst. Hva gjør TTIP omstridt? Forhandlingene foregår bak lukkede dører, og kritikerne mener offentligheten får altfor lite innsyn i hva avtalen vil inneholde. Et av de mest kontroversielle punktene i avtalen er trolig den såkalte investor-stat tvisteløsningen, forkortet ISDS. Denne tvisteløsningsmekanismen innebærer at selskaper kan saksøke stater dersom de mener at en lov eller regulering fører til økonomisk tap. Et ofte brukt eksempel er tobakksgiganten Philip Morris som saksøkte den australske staten etter at myndighetene innførte skremmebilder av lungekreftpasienter på røykpakkene. Slike klausuler er imidlertid ikke uvanlige i internasjonale handelsavtaler. Sivilsamfunnsorganisasjoner er dessuten bekymret for at man i forsøket på å gjøre regelverket i EU og USA like, vil fjerne lover og reguleringer som er ment å skulle beskytte forbrukere, arbeidstakere, helse og miljø, fordi disse blir ansett som hindre for fri handel. Mattrygghet er et eksempel som er hyppig brukt. I USA er det eksempelvis tillat med veksthormoner i kjøttproduksjon, og bruken av genmodifisering i landbruket er langt mer utbredt enn i EU. Dette er matvarer vi ikke lenger vil kunne stoppe, mener kritikerne. Ettersom EU og USA er Norges to viktigste handelspartnere, vil en frihandelsavtale dem imellom også kunne få store konsekvenser for Norge. Økonomisk vekst i EU og USA vil kunne Side 6 av 38

7 Sak 2/17 bli en vitamininnsprøyting også i norsk økonomi, og gjennom EØS-avtalen vil Norge kunne nyte godt av mer felles regler og standarder. På den annen side er det mange som frykter at TTIP vil gi eksportører i EU bedre vilkår i USA enn norske. Samtidig vil norske eksportører miste fortrinn de har hatt i EU sammenlignet med konkurranse fra USA. Dermed kan norsk konkurransekraft bli svekket. Særlig bekymret er en for landbruket og sjømatnæringen. Ifølge næringsminister Monica Mæland er det sannsynlig at konkurransesituasjonen for norsk fiskeeksport vil bli «betydelig forverret», siden Norge ikke har tollfrihet for fiskeeksport til verken EU eller USA. Mange organisasjoner, fra Norges bondelag til NHO Mat og drikke, frykter at TTIP-avtalen vil kunne ramme norsk landbruk og matindustri hardt. Dels som følge av et endret regelverk, dels fordi norsk eksport vil møte økt konkurranse, og dels som følge av økt press fra EU om tilsvarende handelsbetingelser som USA. Dersom TTIP-avtalen kommer i havn, kan det dessuten bli aktuelt for Norge å forhandle en egen avtale med USA, og i en slik avtale vil amerikanerne kreve redusert importvern. Hva sier de politiske partiene? Ettersom Norge ikke er direkte part i forhandlingene, er det når en TTIP-avtale foreligger, at Norge må ta standpunkt til veien videre. Ett alternativ er å slutte seg til TTIP dersom USA og EU åpner for det. Et annet er at EFTA eller Norge forhandler en bilateral avtale. Regjeringen sier den vil utrede konsekvensene av de ulike alternativene. Hvor står forhandlingene nå? Det har vært gjennomført åtte runder med forhandlinger, den siste i begynnelsen av februar 16. Men forhandlingene kan komme til å trekke ut i tid. Presidentskiftet i USA kan påvirke USAs forhandlingsposisjon.» KS sitt syn Kommunenes Sentralforbund gjorde et vedtak i sitt hovedstyre som følger: «KS støtter posisjonene som europeisk kommunesektor gjennom CEMR og Regionkomitéen har vedrørende forhandlingene om en frihandels- og investeringsavtale mellom EU og USA, TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership). Det samme gjelder TISA-forhandlingene. KS forventer at potensielle negative resultater for kommunenes og fylkeskommunenes handlefrihet diskuteres åpent. KS ber regjeringen organisere rådgivende grupper, med deltakelse fra KS/kommunesektoren. KS ønsker seg også en konsekvensutredning av TTIP og TISA avtalen knyttet til spørsmål om lokaldemokratiet, og påfølgende åpen høringsprosess, før regjeringen signer endelig. KS anmoder regjeringen v/ Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet om å arbeide for å sikre den lokale og regionale handlefriheten i de pågående forhandlingene om TTIP og TISA. Det gjelder særlig: - Retten til å velge hvordan tjenester som vann- og energiforsyning, renovasjon og avløp, redningstjeneste, de offentlige helse- og sosialtjenester, offentlig transport, boligbygging og Side 7 av 38

8 Sak 2/17 tiltak innen byplanlegging, byutvikling og utdanning skal organiseres. Det omfatter lokale og regionale myndigheters mulighet til å reversere en markedsåpning av lokale og regionale offentlige tjenester. - Mulighetene som anskaffelsesregelverket gir for å unnta tjenester (terskelverdier, egenregi, interkommunalt samarbeid, sektorer som er unntatt). - At eventuelle regler for å sikre utenlandske investorer utenfor det ordinære rettssystemet ikke begrenser regionale eller lokale myndigheters mulighet til å vedta restriksjoner/tiltak for å beskytte folkehelse og miljø, forbrukerinteresser og arbeidstaker-/arbeidsgiverinteresser innenfor rammen av nasjonal lovgivning, - Når det gjelder TISA, vil KS, i likhet med europeisk kommunesektor, gå i mot at det forhandles med basis i et negativ-liste-system.» Uttalelser fra andre kommunestyrer I kommuner rundt omkring i landet har det i 2015 og 2016 blitt fremmet interpellasjoner for å uttale seg om TISA-avtalen og prosessen. En oversikt over disse finnes på denne lenken: I Stjørdal ble en interpellasjon nedstemt, mens i Trondheim ble det vedtatt følgende uttalelse: «Flere store internasjonale handelsavtaler er under forhandling. Internasjonale handelsavtaler legger ofte begrensninger på kommunenes handlingsrom. Trondheim kommune vil derfor uttale følgende: Trondheim kommune registrerer at TISA-avtalen (Trade in services agreement) kan få betydning for norsk verdiskaping og sysselsetting. Samtidig er det en forutsetning at en TISAavtale ikke svekker det politiske handlingsrommet knyttet til kontroll og styring med offentlige tjenester og velferdstilbud. Avtalen må ikke legge hindringer for å regulere forhold som forbrukerbeskyttelse, helse, sikkerhet, miljø og arbeidstakerrettigheter. Det er en forutsetning at TISA ikke pålegger privatisering, deregulering eller konkurranseutsetting av noen offentlig tjeneste for kommunene. Dette gjelder også muligheten for å gjennom politiske vedtak å gjeninnføre offentlig eierskap og styring i sektorer som tidligere har vært privatisert, både nasjonalt og lokalt når folkevalgte organ ønsker dette. Trondheim kommune viser også til at KS har uttalt et ønske om en åpen høringsprosess knyttet til TTIP og TISA-avtalene før norske aksepterer avtalene. Trondheim kommune støtter KS i dette synet.» Kommunestyret i Klæbu må selv vurdere om de ønsker å gi uttalelser på dette stadium i prosessen. Side 8 av 38

9 Sak 3/17 Organisering av skolefritidsordninga ved skolene i Klæbu Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 3/17 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar å videreføre dagens organisering av SFO fram til spørsmålet blir en del av etablering av felles ordninger med Trondheim fram mot Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Utvalg for oppveksts innstilling Kommunestyret vedtar å videreføre dagens organisering av SFO fram til spørsmålet blir en del av etablering av felles ordninger med Trondheim fram mot Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å videreføre dagens organisering av SFO fram til spørsmålet blir en del av etablering av felles ordninger med Trondheim fram mot SAKSUTREDNING Vedlegg Vedtekter for Klæbu kommunale skolefritidsordning Vedtekter for SFO Trondheim kommune Oversikt over økonomien i SFO Tanem og Sørborgen Saksopplysninger Elevene fra årstrinn skal i følge opplæringslova 13-7 ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid. Det samme gjelder for barn med spesielle behov årstrinn. Det er kommunen som har ansvaret for å gi dette tilbudet. Side 9 av 38

10 Sak 3/17 Det skal utarbeides vedtekter for skolefritidsordninga som blant annet skal angi daglig oppholdtid og årlig åpningstid. Opplysninger om foreldrebetaling skal også være en del av vedtektene. Kommunen kan i følge lova kreve utgiftene til skolefritidsordninga dekt gjennom foreldrebetaling. Det betyr at SFO kan drives etter selvkostprinsippet. Klæbu kommune har to skolefritidsordninger. En knyttet til Tanem skole og en til Sørborgen skole. Ved oppstart av skoleåret 2016/2017 vil det være 85 barn på Tanem SFO og 120 barn på Sørborgen SFO. Bakgrunnen for saken er at det i Utvalg for oppvekst ble reist spørsmål om prisnivået og fleksibiliteten i SFO i Klæbu var tilpasset behovet. Skolefritidsordninga i Klæbu er organisert som et femdelt tilbud. Tanken bak denne organiseringa var da den ble etablert å gjøre tilbudet fleksibelt for foreldre og barn, og samtidig sørge for en forutsigbar bemanningssituasjon. Det ble i 2012 stilt noen spørsmål ved om dette kunne løses bedre. Det var et ønske om å gjennomgå ordninga i Klæbu sammenlignet med organisering i andre kommuner. Muligheten for å gjøre tilbudet mer likt det vi fant i nabokommunene. Måten SFO var organisert i Trondheim, Malvik og Melhus ble utredet. Tilbudene i disse kommunene var todelt i forhold til oppholdstid og pris. Konklusjonen i den politiske behandlinga i 2012 var at fleksibiliteten i tilbudet var godt ivaretatt og at organiseringa gjorde det mulig å planlegge bemanningssituasjonen. Det som ikke var ivaretatt i Klæbu sitt SFO-tilbud var muligheten for kun å betale for et ettermiddagstilbud. Totalt sett kom Klæbu godt ut av den økonomiske sammenligninga. Derfor ble daværende organisering videreført. Denne gangen vurderes dagens organisering kun opp mot ett alternativ. Klæbu kommune er i en sammenslåingsprosess med Trondheim kommune, og det er naturlig å anta at tilbudet i Klæbu som en del av Trondheim, vil ha de samme rammene for SFO-tilbudet. Det kan være noen lokale tilpasninger i Trondheim som denne utredninga ikke tar høyde for. I det videre presenteres dagens tilbud i Klæbu og tilsvarende for Trondheim. Det opereres med priser for 2016 da priser for 2017 ikke er vedtatt. SFO-ordning i Klæbu per i dag med priser for opphold fastsatt i betalingsregulativet for 2016(prisene er oppgitt med pris per måned) Mini( ) Kr 1325,- Midi( ) Kr 1975,- Maxi( ) Kr 2700,- Maxi 3d/u 60% Kr 1765,- Maxi 4 d/u 80% Kr 2280,- Åpningstida i Klæbu er fastsatt til med mulighet for utvidet åpningstid mot betaling. Det gis søskenmoderasjon på 30%. Trondheim har et todelt tilbud med priser fastsatt i forbindelse med den årlige budsjettbehandlinga gjeldende for 2016(prisene er oppgitt med pris per måned) Oppholdstid inntil 12 timer per uke Kr 1760,- Oppholdstid fra og med 12 timer per uke Kr 2625,- Side 10 av 38

11 Sak 3/17 Oppholdstida i Trondheim fastsettes innafor rammen av Dette kan tilpasses ut fra behovet ved de enkelte skolene etter drøfting i brukerråd. Søskenmoderasjon opphørte i Trondheim fra Når vi sammenligner tilbudet i Klæbu og Trondheim, ser vi at et fulltidsstilbud i Klæbu ligger litt høyere i pris. I Klæbu vil åpningstid til kl øke prisen. Tilbudet på 12 timer i uka tilsvarer i pris vår 60% plass som er på 13,5 timer i uka. Det rimeligste tilbudet i Klæbu som stort sett gir et tilbud før skoletid, vil ved ei todelt ordning fortsatt kunne brukes, men vil da bli dyrere enn i dag. I arbeidet med denne saken er lederen ved SFO Sørborgen bedt om å gi tilbakemelding på hvordan han tror den økonomiske situasjonen for framtidig drift ut fra antall barn som bruker ordninga i dag, vil slå ut. Siden vi ikke kan forutse hvordan en ny organisering vil påvirke foreldrenes valg, er dette det nærmeste vi kan komme en prognose. Dette gjør det etter vår oppfatning mulig å si noe generelt om økonomiske konsekvenser for inntektssida. Sannsynlig økonomisk konsekvens ved endret plasstilbud for Sørborgen SFO: Dagens plasstilbud: 100%: 69 barn x 2700 = x 11 mnd = %: 16 barn x 2280 = x 11 mnd = %: 19 barn x 1765 = x 11 mnd = Midi: 8 barn x 1970 = x 11 mnd = Mini: 2 barn x 1325 = 2650 x 11mnd = Årlig foreldrebetaling er i dag med dagens plasstilbud basert ifht antall barn pr Med «Trondheimsmodell», over og under 12 timer pr. uke: 80%- og100%-plass regnes som over 12 timer: Over 12 timer: 85 barn x 2700 = x 11 mnd = Under 12 timer: 30 barn x 1765 = x 11 mnd = Årlig foreldrebetaling med over og under 12 timer ifht antall barn pr Det er altså i dette regnestykket gått ut fra at 80%- og 100 %- plass er over 12 timer. De tre andre alternativene antas å velge tilbud under 12 timer. Foreldre betalingen i Trondheim kommune er pr. dato 2625 for fullplass og 1760 for under 12 timer. I dette regnestykket er gjeldende priser i Klæbu lagt til grunn, kr 2700 for fullplass og kr1765 for under 12 timer. Kr 1765 tilsvarer dagens foreldrebetaling for en 60% plass. Dette betyr at en på inntektssida, hvis prognosen stemmer, vil komme ut litt i overkant av slik det er i dag. Men siden dette regnestykket ikke tar hensyn til søskenmoderasjon, velger vi å konkludere med at inntektene vil være på samme nivå. Det betyr at en kan opprettholde dagens bemanning. Siden ordninga under 12 timer skal gi foreldre større fleksibilitet til å velge når de vil bruke de tolv timene, kan dette påvirke bemanningstettheten i deler av dagen. Dette er for usikkert til at det kan påvirke konklusjonen. Side 11 av 38

12 Sak 3/17 Vurdering Det er ei utfordring å legge fram ei sak som handler om tilbud og etterspørsel og samtidig klare å ta høyde for de konsekvensene det vil ha, for framtidige budsjetter, for foreldrenes opplevelse av at tilbudet er tilpasset behovet, at kvaliteten kan opprettholdes ut fra formålet i opplæringslova Det kan også være problematisk å forsere innføring av Trondheim sitt system for organisering og foreldrebetaling i SFO som en isolert sak. Slik situasjonen er i Trondheim og også i Klæbu, blir dette gjort som ei samla vurdering når organisering av oppvekstområdet blir behandlet. De to barneskolene har SFO som en del av sin lovpålagte aktivitet, selv om dette ikke er en del av grunnskoleopplæringa. Kommunen sitt ansvar for å tilby SFO til alle barn 1.-4.trinn og barn med spesielle behov er nedfelt opplæringslova. Av hensyn til muligheten for SFO på Tanem og Sørborgen til å organisere seg på en ny måte, vil en tidligst kunne iverksette ei endring I vurderinga har det vært viktig å ta hensyn til at virksomhetene i Klæbu er inne i en fase der mange nye rammebetingelser og rutiner skal på plass. Et spørsmål blir da om det er lurt å forsere en rutine på ett område. Det presiseres likevel at Klæbu kommunale SFO uansett ordning vil ha sine egne vedtekter og at prisene fastsettes i forbindelse med budsjettbehandlinga i Klæbu kommune. Økonomiske og administrative konsekvenser Videreføring av dagens ordning har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser. Side 12 av 38

13 Sak 4/17 Moderasjonsordninger SFO Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 4/17 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar å innføre redusert betaling på økonomisk grunnlag for en plass i SFO. Grunnlaget for et vedtak om redusert betaling er foreldrenes økonomi. Det utarbeides retningslinjer for dokumentasjon og grunnlag for vedtak. Moderasjon kan innvilges fra den måned oppvekstkontoret har mottatt søknad med fullstendig dokumentasjon. Vedtektene endres i tråd med vedtaket. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Utvalg for oppveksts innstilling Kommunestyret vedtar å innføre redusert betaling på økonomisk grunnlag for en plass i SFO. Grunnlaget for et vedtak om redusert betaling er foreldrenes økonomi. Det utarbeides retningslinjer for dokumentasjon og grunnlag for vedtak. Moderasjon kan innvilges fra den måned oppvekstkontoret har mottatt søknad med fullstendig dokumentasjon. Vedtektene endres i tråd med vedtaket. Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å innføre redusert betaling på økonomisk grunnlag for en plass i SFO. Grunnlaget for et vedtak om redusert betaling er foreldrenes økonomi. Det utarbeides retningslinjer for dokumentasjon og grunnlag for vedtak. Moderasjon kan innvilges fra den måned oppvekstkontoret har mottatt søknad med fullstendig dokumentasjon. Vedtektene endres i tråd med vedtaket. Side 13 av 38

14 Sak 4/17 SAKSUTREDNING Vedlegg Trondheim kommune moderasjoner i barnehage og SFO: Forskrift for foreldrebetaling i barnehager: Saksopplysninger I forbindelse med at utvalg for oppvekst ønsket ei vurdering av tilbudet i SFO, fleksibilitet og prisnivå, var det naturlig også å vurdere muligheter for reduksjon i foreldrebetaling. I Klæbu gis det søskenmoderasjon på 30% for barn nummer to. Det finnes ikke moderasjonsordninger basert på foreldrenes betalingsevne. Vi får tilbakemeldinger fra skolene om at noen ikke har råd til å ha sine barn i SFO. Det kommer også av og til spørsmål om det finnes muligheter for å gi barn, som de ser trenger det, en friplass. Vi ser også at det økonomiske spiller en stor rolle når foreldre skal vurdere om barna kan greie seg alene hjemme. På barnehageområdet har det kommet flere ordninger de siste årene for at barnehagen kan bli et tilbud til alle barn. Det er fastsatt en sentral makspris. Det er innført gratis kjernetid for fireog femåringer, fra 1.august 2016 også for treåringer, basert på foreldrenes inntekt. Det er fastsatt ei grense for hvor mye av inntekten foreldre skal betale for en barnehageplass. En del kommuner tilbyr også friplasser til de med lavest inntekt. Flere av disse ordningene har kommet i stand for spesielt å inkludere våre nye landsmenn i tilbud som er viktige for at barn skal tilegne seg norsk så raskt som mulig. SFO er en viktig arena for leik og fritid. Det er derfor viktig å kunne inkludere alle barn i aktiviteter som er viktige for sosial utvikling. I arbeidet med spørsmålet om moderasjonsordninger har vi sett på hvilke ordninger for modersjon som gjelder i Trondheim. Trondheim hadde tidligere søskenmoderasjon som i Klæbu. Denne opphørte Det eksisterer ei ordning med redusert betaling på økonomisk grunnlag. Reglene for moderasjon er fastsatt av Bystyret og er regulert av forskrift om foreldrebetaling. Reglene slik de gjelder i Trondheim er vedlagt denne saken. Vurdering Det finnes allerede en god del barn som får foreldrebetaling dekket gjennom ordninger i NAV: Foreldre som får Dagpenger Tiltakspenger Er enslige forsørgere Har sosial stønad De vi ikke klarer å hjelpe er familier med bare en inntekt eller der samla inntekt er svært lav. Som tidligere nevnt er SFO en viktig arena for leik og fritid. Det er derfor viktig å kunne inkludere alle barn i aktiviteter som er viktige for sosial utvikling. Side 14 av 38

15 Sak 4/17 I opplæringslova er det fastsatt et prinsipp om tidlig innsats for å nå de barna som trenger det mest. SFO kan i noen tilfeller være et slikt tiltak for tidlig innsats. Økonomiske og administrative konsekvenser Å innføre ei ordning med moderasjon basert på foreldrenes inntekt vil ha økonomiske konsekvenser. Det er vanskelig å anslå omfanget. Det følger derfor ikke med et kostnadsoverslag over konsekvensene. Det som er åpenbart er at eventuelle vedtak om redusert foreldrebetaling må belastes kommunens felles budsjett. SFO klarer ikke med de prisene som er i dag å drive etter selvkostprinsippet. Det legges inn en betydelig kommunal egenandel for å drifte SFO i tråd med loven og vedtektene. Skal mer av utgiftene i SFO dekkes av foreldrebetaling, krever dette ei kraftig økning av foreldrebetalinga. Side 15 av 38

16 Sak 5/17 Boligsosial handlingsplan - revidering for perioden Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Siri Ekle Skaanes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 5/17 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Utvalg for omsorg - helse og omsorg Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til Boligsosial handlingsplan , datert Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Utvalg for omsorgs innstilling Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til Boligsosial handlingsplan , datert Utvalg for omsorg - helse og omsorg behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til Boligsosial handlingsplan , datert SAKSUTREDNING Vedlegg Boligsosial handlingsplan Saksopplysninger Vedlagte forslag til boligsosial handlingsplan for perioden er en revidert utgave av boligsosial handlingsplan , som ble vedtatt av kommunestyret Planen ble videre vedtatt prolongert ut 2016 av følgende årsaker: Side 16 av 38

17 Sak 5/17 Avklaringer rundt bosetting av flyktninger. Beslutning om kommunesammenslåing mellom Klæbu og Trondheim kommune Vurdering Revidering av den boligsosiale handlingsplanen for perioden er tilpasset den prosess Klæbu kommune er i med kommunesammenslåing med Trondheim kommune. I planperioden legges det opp til samhandling med Trondheim kommune med parallelle prosesser og tilpasninger mot et felles planverk og en felles kommune fra Økonomiske og administrative konsekvenser Planen har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser utover de som allerede er beskrevet i planen og som er lagt inn som forslag til Budsjett 2017 handlings- og økonomiplan Side 17 av 38

18 Sak 6/17 Egenbetaling for opphold på institusjon Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Torill Moe Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 6/17 Kommunestyret /17 Formannskapet /17 Utvalg for omsorg - helse og omsorg Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar forslag til retningslinjer for beregning av fradrag ved langtidsopphold ved institusjon, slik det framgår av saksframlegget. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Utvalg for omsorgs innstilling Kommunestyret vedtar forslag til retningslinjer for beregning av fradrag ved langtidsopphold ved institusjon, slik det framgår av saksframlegget. Utvalg for omsorg - helse og omsorg behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar forslag til retningslinjer for beregning av fradrag ved langtidsopphold ved institusjon, slik det framgår av saksframlegget. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. gir en generell hjemmel for at kommunen kan ta egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Sentral forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester ble vedtatt i Kommunestyret avgjør om kommunen skal følge de maksimale satsene i forskriften, eller om rimeligere ordninger for beboeren skal praktiseres. I Klæbu kommune er dette vedtatt i forbindelse med handlingsplan og budsjett. Kommunestyret kan delegere myndighet til rådmannen, som kan Side 18 av 38

19 Sak 6/17 videredelegere myndighet til enheten som skal fatte betalingsvedtakene. Det skal alltid fattes vedtak for hver enkelt beboer. Pasient/beboer som får vedtak om langtidsopphold i institusjon kan få rett til fradrag for boutgifter. Lovverket sier at kommunene bør ha likebehandling som grunnprinsipp, men det er åpnet for skjønnsvurderinger i enkelttilfeller. Beboeren kan derved slippe å oppløse/ eventuelt selge boligen sin umiddelbart av økonomiske årsaker. Dette vil sannsynligvis gjøre det enklere for beboeren å omstille seg til en tilværelse på institusjonen. Videre skal ikke gjenværende ektefelle komme dårligere ut enn om han/hun ble enkemann/enke. Andre fradrag kan også tas med i vurderingen. Forslag til retningslinjer Rådmannen foreslår følgende praksis når det gjelder fradrag for boutgifter: Enslig beboer Beboer med hjemmeboende ektefelle eller samboer med samme folkeregistrerte adresse Med forsørgeransvar Rett til 50 % fradrag for boutgifter i inntil 6 måneder Maksimalt fradrag kr per måned Ingen fradrag for boutgifter når beboer har bankinnskudd over kr Fradrag for boutgifter utover 6 måneder må det søkes særskilt om Det kan i særskilte tilfeller gis 75 % fradrag for boutgifter i 6 måneder, maksimalt fradrag kr per måned Rett til 50 % fradrag for boutgifter i perioden beboeren bor på institusjon Maksimalt fradrag kr, inkludert eventuelt forsørgelsesfradrag Ingen fradrag for boutgifter når husstanden (felleseie) har bankinnskudd over kr Beboer med barn under 18 år vurderes særskilt Det tas hensyn til følgende utgifter når fradrag skal vurderes: Husleie Avdrag på boliglån Gjeldsrenter Kommunale avgifter Fast strøm Innbo-/boligforsikring Hjemmeboendes gjeldsrenter skal det i utgangspunktet ikke tas hensyn til. Dersom det kan dokumenteres at hjemmeboende og beboer hefter for samme boliglån, kan det tas hensyn til 50 % av gjeldsrentene for hjemmeboende. Samboere som har samme folkeregistrerte adresse likestilles med ektepar. Side 19 av 38

20 Sak 6/17 Kommunen vil bruke siste ligning som dokumentasjon. Dersom det er endringer i formuesinntekten som kan ha innvirkning på et eventuelt nytt vedtak, ber kommunen om dokumentasjon for dette. Forslag til retningslinjer for fradrag for boutgifter for Klæbu kommune bygger på vederlagsforskriften og er tilpasset vedtatte retningslinjer i Trondheim kommune. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomisk vil disse retningslinjene kunne slå begge veier, men det antas at det ikke innebærer vesentlig økte eller tapte inntekter for kommunen. Administrativt vil det ikke få konsekvenser. Side 20 av 38

21 Sak 7/17 VA-norm for Klæbu kommune Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Roald Klausen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 7/17 Kommunestyret /17 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Utvalg for miljøs innstilling Kommunestyret vedtar kommunalteknisk VA-norm for Klæbu kommune, datert Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre mindre endringer av teknisk karakter. Behandling: Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar kommunalteknisk VA-norm for Klæbu kommune, datert Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre mindre endringer av teknisk karakter. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Kommunalteknisk VA-norm for Klæbu kommune, med tegninger og øvrige vedlegg. 2. Saksprotokoll fra Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel den Uttalelse fra Fylkesmannen Saksopplysninger En VA- norm, se vedlegg 1, representerer forhåndsgodkjente løsninger på hvordan kommunaltekniske anlegg skal utføres. Forslaget er et resultat av et samarbeid med Midtre Gauldal kommune, Oppdal kommune, Rennebu kommune og Selbu kommune. Planarbeidet ble startet opp høsten 2015 og ferdigstilt i juni VA- normen for Klæbu kommune er basert på mal fra Norsk Vann (Norvar). Der Klæbu kommune har tilleggskrav eller krav som avvik frå malen, er dette vist i egne bokser med overskrift lokale bestemmelser. VA- normen gjelder for hele kommunen. Side 21 av 38

22 Sak 7/17 Saken ble behandlet i Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel den (sak 37/16), vedlegg 2. Kommunalteknisk VA-norm for Klæbu kommune, datert , har vært ute på høring og til offentlig ettersyn. Det er innkommet 1-en uttalelse, se vedlegg, samt at det er gjennomført samtaler med Trondheim kommunes avdeling for kommunalteknikk. Gjennomgang av uttalelser Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, i brev datert , framhever at det er positivt at kommunen innfører en slik norm, se vedlegg 3: «En felles VA norm vil sikre god kvalitet i planlegging og utførelse. Felles kommunale bestemmelser er fordelaktig både for kommunene selv og for utbyggere, rådgivere, entreprenører, rørleggere og abonnenter.» I samtaler med Trondheim kommune er det ytret et gjensidig ønske om et samarbeid om VAnormen. I Trondheim er det en kontinuerlig revisjonsprosess på tegningsgrunnlaget til VAnormen. Vurdering Nye vurderinger: Ved gjennomgang av tegningsmaterialet i samarbeid med Trondheim kommune er de først og fremst gjort en vurdering på om Klæbu kommunes tegningsgrunnlag er godt nok. Konklusjonen er at det er det. Det er kun erstattet to tegninger og tillagt en tegning. På linje med Trondheim kommune, som revidererer tegningsgrunnlaget kontinuerlig, bør det være rom for dette også i Klæbu kommunes VA-norm. Derfor vurderes utførte endringer som endringer av teknisk karakter som det ikke er funnet grunnlag for å gå ut på ny høring med. I forbindelse med 5.10 om tilkobling, er det dog tillagt en bestemmelse om at ansvarsforholdet mellom det private og det kommunale skal være ved tilkoblingsventil der vanntilkobling skjer i manifold. Dette er en ny type kobling og bestemmelsen legges inn for at det ikke går tydelig fram i sanitærbestemmelsene hvor ansvarsforholdet mellom det private og det offentlige for denne typen nye koblinger skal være. Dette ble fanget opp internt under høringsprosessen og som vi har funnet det nødvendig å legge inn i normen. Ved utleggelse av dokumentene til høringen ble det gjort følgende vurderinger: En vedtatt kommunalteknisk VA-norm representerer forhåndsgodkjente løsninger på hvordan kommunaltekniske anlegg skal utføres. I normen blir det vist til VA miljøblad frå Norsk Vann/ Norsk Rørsenter for detaljutforming av ulike anleggsdeler. Nye kommunaltekniske anlegg må ha en slik kvalitet at nødvendig levetid blir sikret, alt fra år for pumpestasjonar/renseanlegg til mer enn 100 år for ledningsanlegg. VA-normen skal sørge for at tilstrekkelige kvalitetskrav blir satt til nye anlegg som kommunen har driftsansvaret for, enten de er bygd i kommunal regi eller i privat regi for senere å bli overtatt av kommunen. Kommunalteknisk VA norm gjelder for alle VA anlegg dvs. både offentlige anlegg og anlegg som blir bygd ut av private aktører for deretter å bli overtatt av kommunen i samsvar med 18.1 i Plan og Bygningsloven (PBL). Det er med bakgrunn i eierrådigheten over egne anlegg kommunen gir disse reglene for hvordan de kommunaltekniske anleggene skal utformes. Side 22 av 38

23 Sak 7/17 Anbefalinger: Det forslås at vedlagte VA-norm med tegninger vedtas, og at rådmannen gis fullmakt til tekniske endringer. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen. Side 23 av 38

24 Sak 8/17 Endring av minsteareal for hjortevilt 2016 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Lars Håvard Tiller Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 8/17 Kommunestyret /17 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Utvalg for miljøs innstilling 1. Kommunestyret vedtar å endre lokal «Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Klæbu kommune». Minstearealet for hjort endres fra 4000 til 2000 daa per tildelt dyr, gjeldende for hele kommunen. 2. Minsteareal for elg på Klæbu Nordre Jaktområde holdes uendret fram til neste revisjon av bestandsplanen. Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar å endre lokal «Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Klæbu kommune». Minstearealet for hjort endres fra 4000 til 2000 daa per tildelt dyr, gjeldende for hele kommunen. 2. Minsteareal for elg på Klæbu Nordre Jaktområde holdes uendret fram til neste revisjon av bestandsplanen. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Høringsuttalelse fra Klæbu grunneierlag v/hjorteviltkomiteen 2. Høringsuttalelse fra styret i Klæbu Nordre Jaktområde 3. Høringsuttalelse fra Klæbu Bondelag Saksopplysninger: Ved revisjonen av bestandsplanen for Klæbu bestandsplanområde 2016 ble det avdekket behov for endringer i minstearealer for tildeling av vilt. I grove trekk ble det synliggjort et behov for å kunne øke avskytningen på hjort. Videre at tildelingen av elg på ett vald i kommunen, Klæbu Nordre Jaktområde på Nordmarka, ikke var i samsvar med observerte og skutte dyr. Det ble derfor høsten 2016 send ut forslag på høring til aktuelle parter om Side 24 av 38

25 Sak 8/17 reduksjon av minsteareal på hjort til 2000 daa per dyr, og en økning av minstearealet på elg for Klæbu Nordre Jaktområde til 3000 dekar per dyr. Følgende høringsuttalelser kom inn i henhold til høringsfrist: Klæbu grunneierlag v/hjorteviltkomiteen påpeker at de har forespurt kommunen om å gjennomføre denne endringen for hjortetildelingen, og finner ikke grunn til å kommentere denne ytterligere. Videre stiller disse seg bak argumentasjonen om økning av minstearealet på Klæbu Nordre Jaktområde, og peker på at områdets produksjonsevne og naturforhold bør sammenlignes med valdene på Brungmarka. Grunneierlaget stiller seg bak begge forslagene, om både reduksjon av minsteareal på hjort, og økning av minsteareal for elg på Klæbu Nordre Jaktområde. Styret for Klæbu Nordre Jaktområde uttaler i sin høringsuttalelse misnøye med forslaget om økning av minstearealet for elg på sitt vald. Jaktrettighetene på valdet er utleid for tre år (hele bestandsplanperioden) basert på de tildelinger som er gjort med dagens forskrift, noe som vil medføre økonomiske konsekvenser. Videre hevder styret at det lave antallet observerte og skytte dyr i de siste årene skyldes lavt jakttrykk og uerfarne jegere. Det kommer videre fram at det har vært noen konflikter med nabovald som forsterker dette ytterligere. Styret for jaktområdet ønsker ikke å endre minstearealet for elg midt i bestandsplanperioden, men peker på at minstearealene for hele kommunen kan gjennomgås ved en senere anledning. Uttalelsen gav ingen tilbakemeldinger på endringen av arealet for hjort. Klæbu bondelag stiller seg bak forslaget om reduksjonen av minstearealet for hjort, og peker på den registrerte økningen i bestanden i kommunen. Videre er bondelaget kritiske til endring av minsteareal for elg for ett jaktvald midt inne i bestandsplanperioden, og sikter til både økonomiske og forvaltningsmessige konsekvenser av dette. Også bondelaget mener at en bør se på flere områder i kommunen ved neste bestandsplanrevisjon. Etter at høringsfristen var ute, tok saksbehandler kontakt med viltforvalter ved Sør Trøndelag Fylkeskommune Tomas Lillehagen for å få faglige råd i forhold til håndtering av innkomne høringsuttalelse. Når det gjelder økonomiske avtaler ved utleie av jakt bør man ta høyde for forvaltingsmessige endringer, men at det likevel ikke er å anbefale å endre minsteareal for et jaktvald midt inne i en bestandsplanperiode. Det framkommer derfor som mest fornuftig å ta saken opp igjen ved neste revisjon, som er berammet til vinteren 2018/19. Høringen tilsier at man ved neste revisjon må involvere partene tidligere i prosessen. Vurdering: Når det gjelder forskriftsendringen for minsteareal for hjort, har denne kun fått positive tilbakemeldinger i høringsrunden. I henhold til tall som er registrert i hjorteviltregisteret er hjortestammen økende, og det synes riktig å gi mulighet til høyere uttak. Når det gjelder elg, derimot, er både høringsuttalelsene og Tomas Lillehagen hos Sør Trøndelag Fylkeskommune klar på at denne endringen bør avventes. Man ser ingen ulemper ved dette. Side 25 av 38

26 Sak 9/17 Interpellasjon i kommunestyret «Sikring av et tryggere arbeidsliv gir bedre velferd for innbyggerne våre». Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Lasse Overgaard Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 9/17 Kommunestyret /17 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Utvalg for miljøs innstilling Kommunestyret tar framlagte orientering til etterretning. Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte orientering til etterretning. SAKSUTREDNING Vedlegg Interpellasjon fra Pål Sture Nilsen (AP). Saksprotokoll fra kommunestyret Svar på interpellasjon til bystyret i Trondheim av Saksopplysninger Viser til kommunestyremøte den , hvor kommunestyret ber rådmannen legge frem en egen sak i utvalg for miljø og kommunestyret, i saken skal rådmannen se på muligheten for å styrke kravene på følgende punkter. Alle leverandørene skal ha lærling(er) når det er et definert behov for lærlingplasser i den aktuelle bransjen, så lenge dette er praktisk mulig. Arbeidstimene skal i hovedsak utføres av fagarbeidere, kravet økes fra 40 % til 50 %. Minstekrav om at norskspråklige nøkkelpersoner er tilstede i hvert arbeidslag slik at effektiv kontroll kan oppnås. Bedre mulighet for kontroll ved bruk av bemanningsvirksomheter ved at de skal ses på som et eget kontraktledd. Side 26 av 38

27 Sak 9/17 Det skal alltid innhentes skatteattest ved bruk av underleveranser som overstiger ,- Det skal ligge en mulighet for å kreve dokumentasjon for at kontraktsfestet lønn faktisk blir mottatt av den som faktisk har utført arbeidet. Mulighet for sanksjoner eller heving av kontrakt ved mislighold må sikres. For andre innkjøp av varer og tjenester må formålet med bestemmelsene tas hensyn til så langt det passer. Vurdering Rådmannen vurderer framtidige byggeprosjekter i kommunen til å være av svært begrenset omfang før sammenslåingen med Trondheim kommune. Av større byggeprosjekter er det «klæbu servicesenter» som pr i dag ikke er kontrahert. Prosjektet «klæbu servicesenter» er fortsatt på skissestadie og en eventuell kontrahering med entreprenør er forespeilet i slutten av Rådmannen mener med bakgrunn i overnevnte at det vil være riktig og samkjøre med Trondheim Kommune når det gjelder å styrke kravene på de aktuelle punktene. Dette begrunnes med at Trondheim Kommune mest trolig vil ha en betydelig rolle i arbeidene med «klæbu servicesenter», og felles omforent innkjøpsreglement vil da være en naturlig del av dette arbeidet. Når det gjelder større anleggsprosjekter i kommunen er det allerede i dag et samarbeid med Trondheim på disse prosjektene. Trondheim kommune har gitt svar på den samme interpellasjonen i bystyremøte den I svaret til bystyret vil Rådmannen i Trondheim vurdere hvordan de ulike kravene kan tas inn i innkjøpsreglementet når dette skal revideres til høsten. Et viktig tiltak i det videre arbeidet vil da være å legge til rette for at representanter for både Klæbu og Trondheim kan bidra i arbeidet med et felles innkjøpsreglement. Økonomiske og administrative konsekvenser Kommunaldirektøren i Trondheim skriver i sitt svar at kravene vil føre til betydelig ressursbruk med tanke på oppfølging av om kontraktsvilkårene etterleves, og i mange tilfeller vil også dette være kostnadsdrivende. Side 27 av 38

28 Sak 10/17 Detaljregulering for boliger, del av Haugamyra - gnr 20/30 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 10/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret avslår forslag til detaljregulering for boliger, del av Haugamyra, og vedtar ikke endring av gjeldende regulering, jf. plan- og bygningsloven og Avslaget omfatter både alternativ 1 og 2. Begrunnelse: Det er behov for leke- og aktivitetsareal i planområdet, og området har kvaliteter som natur- og landskapselement. Usikkerhet omkring framtidig fortetting tilsier en streng holdning til omdisponering av slike areal. Boligprosjektet har ikke betydning for utviklingen av Klæbu kommune og tettstedet. Behovet for boliger kan dekkes andre steder. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret avslår forslag til detaljregulering for boliger, del av Haugamyra, og vedtar ikke endring av gjeldende regulering, jf. plan- og bygningsloven og Avslaget omfatter både alternativ 1 og 2. Begrunnelse: Det er behov for leke- og aktivitetsareal i planområdet, og området har kvaliteter som natur- og landskapselement. Usikkerhet omkring framtidig fortetting tilsier en streng holdning til omdisponering av slike areal. Boligprosjektet har ikke betydning for utviklingen av Klæbu kommune og tettstedet. Behovet for boliger kan dekkes andre steder. Side 28 av 38

29 Sak 10/17 SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Plankart alternativ 1, dat Reguleringsbestemmelser alternativ 1, sist endret Plankart alternativ 2, dat Reguleringsbestemmelser alternativ 2, sist endret Planbeskrivelse, dat Illustrasjoner, snitt, dat Fotoillustrasjoner 8. Uteromsanalyse, revidert Formannskapets sak 88/16, møte Uttalelser 11. ROS-analyse, dat Plansmia AS, kommentar til uttalelsene, dat , med - tidligere motsvar dat til naboers uttalelser SAKSOPPLYSNINGER Bakgrunn Plansmia AS og Boligpartner AS har på vegne av tiltakshaver Arve Hansen, sendt inn privat reguleringsforslag for et areal på ca. 2 dekar mellom Torvmarkvegen og Skomakervegen. Formålet med planen er å endre arealformålet fra fellesareal til boliger. Det er planlagt en enebolig med utleie og en tomannsbolig. Planforslaget er nå benevnt som alternativ 1. Forslaget ble behandlet av formannskapet i møte , og resulterte i følgende vedtak: «Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven og å legge forslag til detaljregulering for boliger, del av Haugamyra, ut til offentlig ettersyn. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. Forslaget fremmes i to alternativer: Alternativ 1 forslag fra Plansmia AS, i samsvar med plankart og bestemmelser datert henholdsvis og Alternativ 2 østlig del, område BF2 i Plansmias forslag, endres til grønnstruktur friområde, jf. skisse datert Formannskapet mener foreløpig at alternativ 2 bør vedtas.» Reguleringsforslaget, med de to alternativene, ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring i oktober Alternativene framgår av vedlegg 1-4. Planbeskrivelsen i vedlegg 5 gjør rede for planprosess, planstatus, planområdet og planforslaget, konsekvenser m.m., knyttet til alternativ 1. Det vises også til illustrasjoner og uteromsanalyse i vedlegg 6-8. Ved høringen kom det inn i alt 6 uttalelser se vedlegg 10 og senere gjennomgang av uttalelsene. Under høringen ba Fylkesmannen om at det ble utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse. En slik ROS-analyse framgår av vedlegg 11. Plansmia AS har med bakgrunn i denne og Fylkesmannens uttalelse innarbeidet et forslag til tillegg i reguleringsbestemmelsene for Side 29 av 38