16/55 16/2551 RAPPORTERING FINANSFORVALTNING 1. TERTIAL /56 16/2140 ØKONOMISK STØTTE FRA NÆRINGSFOND 2016

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 20:00 Det innkalles med dette til møte i Formannskapet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 16/54 16/2394 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 16/55 16/2551 RAPPORTERING FINANSFORVALTNING 1. TERTIAL /56 16/2140 ØKONOMISK STØTTE FRA NÆRINGSFOND /57 16/2752 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SIGDAL KOMMUNE - REVISJON 16/58 16/1278 PROSJEKT AVSLUTNING FOR PROSJEKT UNGDOMSSKOLE/PRESTFOSS SAMFUNNSHUS, NYTT VARMESYSTEM 16/59 16/1969 OPPRETTELSE AV KOMMUNALT TEAM I MOBBESAKER 16/60 16/2482 HANDLINGSPLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN /61 16/2487 BUDSJETTENDRING PLANOMRÅDE 3, OPPVEKST OG KULTUR 16/62 16/2583 LOKALE LØNNSFORHANDLINGER 2016, AKP. 3 OG 5

2 16/63 16/2774 RASK PSYKISK HELSEHJELP - STATUS OG VEIEN VIDERE 16/64 16/1141 PROSJEKTAVSLUTNING UTDREDNING OG UTVIDELSE AV SIGDALSHEIMEN SAKEN ETTERSENDES 16/65 16/2743 BUDSJETTJUSTERING INVESTERINGSPROSJEKTER 16/66 16/2883 PROSJEKTPLAN SIGDAL UTVIKLING 16/67 16/2083 MELDINGER FORMANNSKAPET Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Anne Kristine Norman Ordfører 2

3 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 54/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5502/16 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Trude Aalien Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-16/54 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll fra møte og godkjennes. Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Møteprotokoll fra Møteprotokoll fra SIDE: 1

4 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 55/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5148/16 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Natalia Rugland Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-16/55 Kommunestyret KS-/ RAPPORTERING FINANSFORVALTNING 1. TERTIAL 2016 Rådmannens forslag til vedtak: Rapport om finansforvaltning for 1. tertial 2016 tas til orientering. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Uavhengig attestasjonsrapport fra Buskerud kommunerevisjon IKS av 19. juli Saksutredning I henhold til reglement for finansforvaltning skal det rapporteres tre ganger årlig. I 2015 var det rapportert kun en gang, for 2. tertial Siden det ikke var endringer i finansforvaltningen, er det lite hensiktsmessig å rapportere for 2015 samtidig med rapporten for 1. tertial Gjeldens fordeling av lån pr : Husbanken: Ant. Lån Fast rente Fast rente prosent Flytende rente Sum lån Etableringslån , Investeringslån , Kommunalbanken ,64-4, Kommunekreditt , Sum Andel fastrentelån er pr på 24,6 prosent. I henhold til kommunens økonomireglement skal andelen lån til fast rente og til flyttende rente være på minst 20 prosent. Det var tatt opp 1 nytt lån i Husbanken i 1.tertial Låneopptak for investeringer i 2015 var først tatt opp i julig 2016 og gjort i hht rammeavtalen for kommunale låneopptak i BTV innkjøp SIDE: 1

5 Sak 55/16 etter minikonkurranse mellom Kommunalbanken, Kommunekreditt og DnB. Låneopptak for investeringer i 2016 blir tatt opp på slutten av Utenom kommunens 11 lån til fast rente til mellom 2016 og 2022 er kommunens lån på p.t. betingelser, med unntak av 5 lån i Kommunalbanken og 1 lån i KLP Kommunekreditt som er knyttet til 3-måneders NIBOR. Den flytende renten var 1,63 prosent ved utgangen av Gjennomsnittlig flytende rente i 1. tertial 2016 var på 1,69 prosent. Pr er 187 millioner kroner lån til kommunale investeringer. Renter og avdrag utgjorde 4,3 millioner kroner, hvorav 0,1 millioner kroner var dekket av kompensasjonstilskudd fra staten til tiltak innen skoleutbygging. I 1. tertial 2015 utgjorde renter og avdrag 4,2 millioner kroner, hvorav 0,1 millioner kroner var dekket av kompensasjonstilskuddet. Totalt I 2015 utgjorde renter og avdrag 11,9 millioner kroner, hvorav 2,4 millioner kroner var dekket av kompensasjonstilskuddet fra staten til tiltak innen eldreomsorgen, skoleutbygging og kirkebygg, dette utgjorde 20,2 prosent av lånekostnader på investeringer i Av kommunens totale lånemasse på 221 millioner kroner er 20 millioner kroner forskuttering utbedring av fylkesveg 287 som skal refunderes i I 2015 refunderte fylkeskommunen 20 millioner kroner til Sigdal kommune som ble overført til banken. Kommunelovens 50 nr 7 har bestemmelser om at kommunenes totale langsiktige gjeld til egne driftsmidler skal avdras med like årlige avdrag, og at gjenstående løpetid for kommunenes samlede gjeldsbyrde ikke kan overstige den veide levetiden for kommunes anleggsmidler Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet Minste tillatte avdrag beregnet ut fra forenklet formel Avvik I 2015 ble det utbetalt 7,2 millioner kroner i avdrag, mens minste tillatte avdrag ble beregnet til 7,6 millioner kroner. Differansen på 0,4 mill. kr ble utgiftsført mot langsiktig gjeld i balansen. Det positive avviket i 2014 betyr at kommunen betaler tilsvarende mer i avdrag enn det som antas å være kapitalslitet på anleggsmidlene (avskrivningene). Plassering av likviditet Sigdal kommune har plassert vanlig likviditet i bankinnskudd uten bindingstid som har vært forrentet til NIBOR + 0,7 prosentpoeng. Gjennomsnittlig rente i 1. tertial 2016 var 1,76 prosent. I 2015 var gjennomsnittlig rente på 1,99 prosent. Ved årsskiftet hadde kommunen 7,3 millioner kroner i ubrukte lånemidler. Gjennomsnittlig bankbeholdning (unntatt gavemidler) er på 25,6 millioner kroner. Vi forventer at renten vil holde seg lavt i Utviklingsfond Trillemarka-Rollagsfjell: Utviklingsfond Trillemarka-Rollagsfjell er et felles fond for tre kommuner, Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal. Siden 2009 har kommunen fått 30 millioner kroner i statstilskudd til SIDE: 2

6 Sak 55/16 etablering av næringsfond i forbindelse med vernesaken for Trillemarka-Rollagfjell. Disse midlene har vært plassert ut i henhold til kommunestyrets vedtak. 9 millioner kroner er plassert i Obligasjonsfond KLP Pensjon II og 4,5 millioner kroner er plassert i KLP AksjeNorge Indeks II. I 2015 var ingen aksjer realisert. Resten er plassert som vanlig bankinnskudd og har vært forrentet til NIBOR + 0,7 prosent. Aktivaklasse Balanseført verdi pr Markeds verdi pr Årets urealisert tap/gevinst pr KLP Pensjon II, obligasjonsfond andeler KLP AksjeNorge Indeks II andeler Sum Bank beholdning Saldo pr Saldo pr Snitt rente Påløpte renter pr Utviklingsfond Tr.-R , I utgangspunktet forventet kommunene å få realavkastning på 4 prosent per år. Styret i Utviklingsfondet og kommunestyrene har i forbindelse med vedtak om plassering redusert forventningene til realavkastning til 3 prosent. Dette beløpet kan disponeres etterskuddsvis året etter inntjening. I spesielle tilfeller kan fondsstyret disponere inntil 5 års antatt avkastning forskuddsvis, men bare slik at den totale bruken av midler ikke overstiger avkastningen i den aktuelle perioden. Fjorårets urealisert gevinst på kr ,- var avsatt til Utviklingsfond Trillemarka- Rollagsfjell. Trillemarkafondet: Utbetalt erstatning i 2006 på kr ,- Trillemarka ble plassert i henhold til kommunestyrevedtak. I tillegg sto det kr ,- på det gamle Trillemarkafondet i utgangen av I utgangspunktet er det 10 millioner kroner som ble plassert i grunnfondsbevis i tre banker og andeler i Eika Utbytte (tidl. Terra Utbytte), som har sine plasseringer i bankaksjer og grunnfondsbevis. Bakgrunnen for vedtaket om å plassere fondet i grunnfondsbevis og bankaksjer var at dette var verdipapirer med små kursendringer som har gitt et forholdsvis høyt årlig utbytte. Selv om dette er en langsiktig plassering (mer enn 10 år) fra kommunen, er det definert som finansielle omløpsmidler, og dermed må verdiendringer føres som finansposter i driftsregnskapet. Det vil si at når verdiene på andelene går ned, vil det redusere driftsresultater uavhengig av om andelene blir realisert. Siden det ikke er aktuelt for kommunen å realisere andelen, vil de bli en form for tvungen sparing når verdien på andelen går ned. Når verdien stiger vil det øke driftsresultatet, men uten at det blir penger tilgjengelig, med mindre kommunen selger andelene. SIDE: 3

7 Aktivaklasse Grunnfondsbevis Tegningsbeløp Balanseført verdi pr Markeds verdi pr Årets urealisert tap/gevinst pr Sak 55/16 Utbetalt utbytte pr Skue Spb (tidl. Nes Presteg. Spb) andeler Spb. Nord-Norge ( andeler nye andeler som utbytte i pga aksjesplitt ved fondsemisjon) Toten Spb andeler Eika Utbytte ,0968 andeler Sum Utbetalt utbytte i 2015 var kr ,-. Utgangspunktet for plasseringen er at kommunen forventer en årlig realavkastning på 4 prosent. Det vil si at fondet skal prisjusteres hvert år, slik at fondets verdi ikke reduseres. Det er bare realavkastningen som disponeres. Det vil si at det var kr ,- disponibelt i året 1, og kr ,- tillagt prisstigningen i året 2 osv. Siden avkastningen kan variere noe fra år til år, kan det enkelte år bli aktuelt å tære på fondet, for så å bygge det opp igjen i gode år. Trillemarkafond Saldo* pr Utbytte, salgsinntekt Renteinntekt Sum avkastning Avkastning i % av saldo 2,68 4,27 4,66 2,59 3,97 2,56 3,25 1,56 Bruk av fond *) Saldo er korrigert for urealisert tap/gevinst (kr ,-), siden det er en langsiktig plassering, ser vi bort fra markedsverdi. Det var en dramatisk nedgang i kursen på grunnfondsbevis og andeler i Eika Utbytte i Siden dette er en langsiktig plassering for kommune, er det ikke aktuelt for kommunen å gå ut av disse plasseringene. Kursen var på vei opp igjen i 2010 og i begynnelsen av Siden våren 2011 har aksjemarkedene utviklet seg negativt og det har vært en betydelig kursfall på grunnfondsbevis. I 2012 gikk kurs ned igjen på grunnfondsbevis og for andeler i Eika Utbytte. Det har vært en bra økning igjen i markedsverdi i 2013, 2014 og i På grunn av den store usikkerheten i markedet er det vanskelig å forutsi kursutviklingen i Mest sannsynlig at markedsverdi vil stige noe i Netto urealisert gevinst i 2015 på kr ,- ble avsatt til Trillemarkafond. SIDE: 4

8 Garantiansvar Gitt overfor - navn Beløp pr Utløp Sigdal Borettslag Sak 55/16 Rådmannens vurdering er at det er knyttet minimal risiko til kommunens garantiansvar. Sigdal kommune har ingen fordringer, langsiktig gjeld eller kortsiktig gjeld til kommunale eller fylkeskommunale foretak eller kommunale og fylkeskommunale bedrifter eller interkommunale samarbeid. Sigdal Energi Sigdal Energi er en videreføring av Sigdal Everk etter at everkets nett og omsetning ble utskilt og fusjonert inn i Midt Nett Buskerud AS (MNB) og skal ivareta kommunens eierinteresser i kraftproduksjon og arbeide aktivt for en god energiøkonomi. I desember 2015 innvilget kommunestyret et likviditetslån til Sigdal Energi på 4 millioner kroner med en løpetid på 5 år og rentebetingelser var satt lik innskuddsrenten Sigdal kommune har i sin hovedbankavtale (KS-92/15). Lån Horga Kraftverk: Horga kraftverk eies av Sigdal kommune. Kommunen har inngått en langsiktig samarbeidsavtale på 48 år med Drammen kommune om en fordeling av kraft og utgifter med 25 prosent til Sigdal og 75 prosent til Drammen. Avtalen er seinere overført fra Drammen til EB Kraftproduksjon AS og løper ut Garantibeløpet som kommunen står ansvarlig for er 25 prosent av restlånene ved årsskiftet. Det føres et eget regnskap for Horga for å fordele utgiftene mellom Sigdal og EB Kraftproduksjon AS. Inntekter og utgifter i Horga blir ført over i regnskapet til Sigdal Energi sammen med kommunens andel i Ramfoss Kraftlag (9,48 prosent). Sigdal Energi er et organisasjonsledd i Sigdal kommune og ansvaret for Sigdal Energi er delegert fra kommunestyret til formannskapet. Kraftproduksjonen er skattepliktig og derfor føres det et eget særregnskap for Sigdal Energi. Det er Mitt Nett Buskerud som fører regnskapet for Sigdal Energi. De kjøper også kommunens andel av kraften i både Ramfoss og Horga. Det er minimal risiko knyttet til kommunens kraftproduksjon etter at det er foretatt ekstraordinære nedbetalinger av lån til Horga samtidig som lånene er refinansiert. Sigdal kommunens andel av lån i Horga Kraftverk: Lån pr : Lånet utløper: Horga Kraftverk Horga Kraftverk Aksjer og andeler i selskaper pr : Selskap Antall Balanseført verdi Eierandel Modum Industri ,18% Midt-Nett AS ,4% Haglebu vann/avløp ,11% Tempelseter vann/avløp ,05% Buskerud kommunerevisjon IKS ,0% SIDE: 5

9 Sak 55/16 Egenkapitalinnskudd KLP Vestviken IKS ,7% Drammensregionens brannvesen IKS ,0% Siden det ikke foreligger noen reell markedsverdi er den ikke oppgitt. Som oversikten viser har kommunen en rekke bagatellmessige eierandeler som det etter rådmannens vurdering ikke er knyttet noen risiko til av betydning. Sigdal kommune eier 33,4 prosent av Midt Nett Buskerud og 167 aksjer til en bokført verdi på 4,175 millioner kroner, men i tillegg har kommune et ansvarlig lån på 50,1 millioner kroner i selskapet. Siden selskapet ikke har andre lån enn de ansvarlige lånene som de to eierne har plassert i selskapet etter sine eierandeler, er det svært liten risiko knyttet både til aksjekapital og lån. De siste årene har de ikke vært utbetalt utbytte på aksjene og lånene er betjent med en normal bankrente. Renten på lånet i 2015 var på 2,26 prosent. Pensjonsforpliktelser: Sigdal kommune har sine pensjoner for ansatte i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) med unntak av undervisningspersonell som har sin pensjon i Statens pensjonskasse. Siden KLP er et gjensidig selskap, så er kommunen også eier i selskapet. I 2015 er kommunens egenkapitalinnskudd økt med kr ,- til kr ,-. Sigdal kommune har fått tilbakeført fra premiefond kr ,- av selskapets overskudd for 2014 som har gått til dekning av pensjonspremien i Pensjonsforsikring er strengt regulert av staten og det er derfor knyttet minimal risiko til kommunens andel av forvaltningskapitalen i selskapet. Risikoen er knyttet til avkastningen. Den ordinære pensjonspremien i KLP er redusert fra 9,78 prosent i 2015 til 9,74 prosent i Reguleringspremien er anslått til 3,9 prosent i Denne var 2,5 prosent i I tillegg kommer en rentegarantipremie på 0,18 prosent. Sigdal kommune har 100 prosent selvrisiko for avtalefestet pensjonsordning (AFP 62-64), dvs at kommunen betaler til KLP den reelt utbetalte pensjonspremien. I 2015 utgjorde AFP kostnader 0,3 mil kr. I 2014 utgjorde AFP kostnader 0,5 millioner kroner. Alternativt kan kommunen velge 100 eller 50 prosent utjevningsordning og betale ut i fra de gitte prosentsatsene av pensjonsgrunnlaget. Ved overgang til annen ordning vil kommunen komme til å betale prosentsats og i tillegg skal kommunen fortsette å betale premie for dem som var innmeldt da den forrige ordningen gjaldt. Pensjonspremien i Statens pensjonskasse er redusert fra 11,55 prosent i 2015 til 11,15 prosent i Sigdal kommune hadde ved årsskiftet 2015/2016 totalt 310,8 millioner kroner i pensjonsforpliktelser inkl. arbeidsgiveravgift. I pensjonsmidler hadde kommunen i balansen 249,5 millioner kroner. Gapet mellom pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er 61,3 millioner kroner. Kommunens samla netto pensjonskostnader i 1. tertial 2016 var på 4,2 millioner kroner, tilsvarende periode i 2015 var de på 4,1 millioner kroner. Totalt i 2015 var netto pensjonskostnader på 18,1 millioner kroner. SIDE: 6

10 1 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5322/16 Arkivnr.: 223 U01 Saksbeh.: Johannes Michielsen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-16/56 ØKONOMISK STØTTE FRA NÆRINGSFOND 2016 Rådmannens forslag til vedtak: Solumsmoen Gård imøttekommes med 50% av søkt beløp kr , Sigdal og Modum Bygdeservice SA tilkjennes beløp på kr , Trollbua Eggedal AS (Sentrumsutvikling) imøttekommes med kr , Are og Jens Enderud Symbolsk sum av kr , Eggedal Eiendomsutvikling AS Tilbys et rentefri lån fra næringsfondet Eggedal Eiendomsutv. AS Modernisering av BUA støttes med kr , Eventyrsmak SA utviklingsprosjekt. Avslag Strand og Teksle Symbolsk sum av kr , Eggedal hytteservice med det lille ekstra AS Avslag Tilskudd finansieres fra Næringsfondet Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Retningslinjer for bruk av økonomiske virkemidler i næringsarbeid Kunngjøringsannonse, april 2016 i lokalavisa Bygdeposten 9 søknader fra de aktuelle foretak Saksutredning Konklusjon: Vi har fått inn ni søknader som i sin totalitet søker om kr ,-. Søknadene er i en størrelsesorden mellom 60 og 250 tusen kroner. Saldo av næringsfondet er per kr ,- Samtlige ledere i lederteamet har vurdert søknadene og etter en runde med tilbakemeldinger har vi kommet fram til følgende forslag:

11 Sak 55/ Solumsmoen Gård imøttekommes med 50% av søkt beløp kr , Sigdal og Modum Bygdeservice SA tilkjennes beløp på kr , Trollbua Eggedal AS (Sentrumsutvikling) imøttekommes med kr , Are og Jens Enderud Symbolsk sum av kr , Eggedal Eiendomsutvikling AS Tilbys et rentefri lån fra næringsfondet Eggedal Eiendomsutv. AS Modernisering av BUA støttes med kr , Eventyrsmak SA utviklingsprosjekt. Avslag Strand og Teksle Symbolsk sum av kr , Eggedal hytteservice med det lille ekstra AS Avslag Administrasjonen i Sigdal kommune ønsker, etter en totalvurdering av presenterte behov, å legge fram et forslag til vedtak med økonomisk støtte til de som har grunnlag for det og som er i tråd med Sigdal kommunes fokusområder i kommuneplan om vekst og utvikling og fondets retningslinjer. Beløpene skal i tråd met retningslinjer bli utbetalt i 2 like deler, 50% med tildeling og 50% med fremlagt regnskap (faktura for direkte anskaffelse) og rapport. Bakgrunn: Sigdal kommune ønsker å øke innbyggertall. Utvikling av- og det å tiltrekke seg bedrifter og andre næringsvirksomheter er noen av virkemidlene som ønskes brukt. For å stimulere næringsarbeid med «såkorn» er det vedtatt retningslinjer for å kunne støtte slik utvikling. Etter at formannskapet har godkjent retningslinjer for bruk av økonomiske virkemidler i næringsarbeid (vedlagt) har Sigdal kommune publisert en kunngjøringsannonse 23. april med søknadsfrist 21. mai 2016 i lokalavisa Bygdeposten (vedlagt). Vurderingsgrunnlag: Det finnes noe få dokumentasjonskrav for å kunne søke om tilskudd. I avisannonsen sies det at foretaket må være registrert, og i retningslinjer ber vi om budsjett for drift, eventuell regnskap, kostnadsoverslag for de omsøkte tiltak, og opplysninger for vurdering av søknaden. Søknadsprosedyre ga oss 6 kandidater som har søkt om støtte til videreutvikling av eksisterende virksomhet og 3 kandidater (1, 5 og 9) som ønsker å starte opp nye aktiviteter. Vedlagt finnes det nærmere forklaringer/planer med budsjett og regnskap. Nedenfor en kort resyme for den enkelte søknad og en tabell med oversikt av vurderinger: Solumsmoen Gård v/torgeir Karlsen Gardsbryggeri med egen fremstilling av råvarene malt og humle Som respons på den økende interesse i Norge for lokalbrygget øl, ser man i dag en oppblomstring av lokale bryggerier, ofte kalt microbryggerier. Lokalt preg på øl og bryggeprodukter ser ut til å være viktig for folk. Solumsmoen Gård mener derfor, som en del av konseptet om kortreist mat, at det vil være naturlig å kunne fremstille råvarer for et bryggeri på samme sted som ølet blir brygget. Konseptet og forretningsideen blir da naturlig nok å drive bryggeri med tilvirkning av øl fra råvarer produsert på egen gård. For å kunne realisere forretningsideen trengs utredning på 3 hovedområder: maltproduksjon, humleproduksjon og markedsanalyse. Solumsmoen Gård ønsker å benytte seg av SIDE: 2

12 tjenester fra NLR (Norsk landbruksrådgivning) for å få gjennomført disse tiltak.. Totalt sum det søkes om er kr ,- (se kostnadsoversikt i søknaden). Sak 55/ Sigdal og Modum Bygdeservice SA (heretter SMB) markedsføring/merkevaremidler Sigdal og Modum Bygdeservice SA er et samvirkeforetak, stiftet Foretaket er stiftet av frivillige ildsjeler fra land- og skogbruksnæringen i Sigdal. Siden oppstart har foretaket hatt en svært bra utvikling, både i forhold til sysselsettingen i bygda og bygdene omkring, men også økonomisk for selve foretaket. SMB er av den oppfatning at det fortsatt er en del som ikke vet hvem vi er, og hva vi står for. SMB har stor tro på vekstpotensialet for mindre oppdrag i nærområdet, både tjenester til hyttefolk, men også bygdefolk. Tilgang på tjenester fra Bygdeservice gjør både bygda og hyttene mer attraktive. Oppdrag i nærområdet kan bidra til at enda flere bønder og andre næringsdrivende kan utnytte ledig kapasitet/tid enn for de oppdragene som til nå har utgjort tyngde og som medfører noe mer reising. Med bakgrunn i ovenstående søker SMB derfor å nyttiggjøre virkemidler som kommunen har gjort tilgjengelig. SMB søker med dette om kr til markedsføring med vekt på å skaffe flere lokale oppdrag. Disse midlene vil komme i tillegg til de de allerede har budsjettert med. SMB søker også om kr i kompetansehevende tiltak. Disse midlene vil komme i tillegg til de de har budsjettert. Sum søknadsbeløp til markedsføring og kompetansehevende tiltak: kr Trollbua Eggedal AS Trollbua Eggedal AS har siden oppstart april 2013 hatt gårdsbutikk i Besserud hvor det også finnes egen gårdsbakeri samt nettbutikk. I samarbeid med flere har søkeren startet Eggedal eiendomsutvikling og kjøpt opp eiendommen Åstad (Krambua) i Eggedal. Det er ønskelig å flytte gårdsbutikken ned til Bua i sentrum. Å drifte gårdsbutikken i sentrum vil føre til at det trengs 1 eller 2 ekstra ansatte. Mål for omsetningsøkning etter flytting er en dobling (til 3 dobling) innen 2 års drift. Planen for det nye stedet er å selge bakervarer fra gårdsbakeriet, kjøtt fra egen gård samt andre nisjeprodukter i tillegg til interiør, husflid, smykker, klær og fritidsartikler som de har i dag. I tillegg ønsker man få til en lite kaffekrok med slag av kaffe, bakevarer, is, mm. Flyttingen trenger en del tilrettelegging og oppgradering i lokalet, blant annet lagt inn vann og avløp. De ønsker å profilere bygget som et sted som bygda kan være stolt av. Søknaden om tilskudd går til profilering, oppussing, innkjøp av kjøle- og frysedisk samt bord og stoler til kaffekroken. Totalkostnader prosjekt: kr ,- Søknadssum kr , Are og Jens Enderud Are og Jens Enderud søker for tredje gang på rad om tilskudd fra næringsfondet til planlegging, tilrettelegging og grunnarbeid for deres bedriftssenter ved Solevannet i Nedre Eggedal. Målet er å samle sine egne virksomheter under et tak og drifte et senter ved Solevannet som skal romme flere bedrifter. De har kjøpt en tomt ved hovedveien langs Solevannet og ønsker å bygge et bedriftssenter her. De ønsker å samhandle med flere lokale bedrifter for å gi kundene flere tilbud på samme sted. Noen leietakere er klare mens andre er på planleggingsstadium. Bygget skal ha et miljøvennlig profil og får en merkostnad på grunnarbeid ved bruk av vannbåren varme. Om produktene: salg av steinprodukter, motorverksted og salg av forbruksprodukter, lokalmatutsalg/gatekjøkken, utleie av bilverksted i 1. etasje og utsalg av lokalproduserte hytteprodukter i 2. etasje. Totalt sum det søkes om er kr ,-. SIDE: 3

13 Sak 55/ Eggedal Eiendomsutvikling AS Prosjektering og tegning av nytt forretningsbygg Eggedal eiendomsutvikling AS hatt overtatt eiendommen Åstad (147-32) i Eggedal sentrum og ønsker å starte prosjektering og tegning av nytt forretningsbygg på eiendommen. Tiltaket er å starte prosjektering på området der hvor Krambua står i dag, altså benytte tomta bakover og sydover. Samt å få utarbeidet tegninger for et bygg med både forretningslokaler og leiligheter. Vi ønsker å komme i gang med prosjektering/ tegne bygget i løpet av høsten Totalkostnader prosjekt: kr ,- Søknadssum kr , Eggedal Eiendomsutvikling AS Oppussing og modernisering av BUA Eggedal eiendomsutvikling AS hatt overtatt eiendommen Åstad (147-32) i Eggedal sentrum og ønsker å gjøre diverse oppussings- og moderniseringstiltak av Bua. 1. etasje av Bua skal leies ut til Trollbua AS som skal flytte sin butikk ned ditt. Det kreves at det lages et toalettrom i 1. etasje. Andre tiltak som må gjennomføres er å legge inn vann og avløp, bytte inngangsdør, pusse opp oppgang (samt ny trapp), isolere og legge til rette for utleie av andre etasje. Andre etasje i dette bygge har stort potensiale men det holder ikke mål for dagens standard. Totalkostnader prosjekt: kr ,- Søknadssum kr , Eventyrsmak SA utviklingsprosjekt Eventyrsmak SA arbeider primært for småskala produsenter i Sigdal, Krødsherad og Modum kommuner, og er en meget viktig tilrettelegger for salg og distribusjon av lokale matspesialiteter. Eventyrsmak fikk i nye medlemmer, også fra Sigdal, og er i stor utvikling. Denne veksten krever videreutvikling av en rekke funksjoner og det er disse tiltakene det her søkes finansiering av. Eventyrsmak SA (tidligere Mat fra Kunstnerdalen BA (MFK)) ble stiftet av lokale matprodusenter i Sigdal, Modum og Krødsherad (Kunstnerdalen). Eventyrsmak er et andelslag med vekslende ansvarskapital og åpent medlemstall. For lagets forpliktelser hefter medlemmene bare med sitt andelsinnskudd. For å bli fullverdig medlem må bedriften produsere eller tilvirke mat som en del av næringsgrunnlaget på eiendommen. Tanken er å bære tradisjoner videre mht bruk av naturens produkter, utnytte lokale ressurser, ta vare på kunnskap om lokale produkter, urter, matoppskrifter og tradisjoner i matlaging. Hovedaktiviteter for er: 1) Lage prosjektplan 2) utvikling av Eventyrsmaks økonomiske modell 3) Utvikling av salgsorganisasjon 4) Videreutvikling salg & profiering og 5) Lokalmatkasse. Eventyrsmak søker om et tilskudd på kr ,- fra næringsfondet til sitt utviklingsprosjekt Strand og Teksle Rørlegger Strand & Teksle AS eier Molund i Nedre Eggedal. Bedriften ble stiftet i Oppdragsmengde har økt gjennom årene og de er for øyeblikket 9 ansatte. Alle medarbeidere er gutter fra Sigdal og de fleste har startet som lærling etter endt skolegang og har blitt ferdig faglært. Vi har hatt høyt fokus på samhold og at S&T skal være en bra /attraktiv og trygg arbeidsplass noe som kan vises til med god økonomi og lite utskifting av ansatte. De siste 10 år har 2 medarbeidere sluttet og de er begge selvstendige rørleggere i Sigdal. Mens de vokser og søker etter flere folk SIDE: 4

14 Sak 55/16 ønsker de å utvikle eiendommen med et nytt bygg da bedriften ønsker å etablere seg i Sigdal. For å kunne utvide må det festes mer grunn, bygge ett helt nytt bygg med etablert ny vannforsyning, og olje- og sandutskiller. Eiendommen er sør for Nedre Eggedal og vi ønsker gjennom vår virksomhet å gjøre stedet mer attraktivt og at vi kan bidra med vekst for alle som holder til der. Det blir et sted for moderne og bærekraftige løsninger som f.eks. vannbåren varme, varmepumper, avløpsrenseanlegg osv. Totalt sum det søkes om er kr , Eggedal hytteservice med det lille ekstra AS Søkeren er Aage H Winger og er hytteeier i Eggedal, Sleggebergveien, siden Gjennom 33 år har han arbeidet med økonomi, regnskap, finans og drift av eiendommer, for mindre og mellomstore selskaper i Oslo. Hans ønske er å flytte permanent til Eggedal, søke om endring av hytte til bolig. Samtidig ønsker han å etablere et selskap Eggedal Hytteservice med det lille ekstra AS. Forretningsidéen er å skape en bedrift, som yter fullverdig service, tjenesteyting og konsulentbistand for hytteeiere og eventuelt næringsdrivende. Han mener det er behov for et bredt spekter av tjenester. Han skriver i søknaden: Vi ser i dag at hytteeiere vil slappe av og bruke fritiden på aktiviteter med familien når de kommer på hytta. Derfor setter de bort småjobber, som tidligere generasjoner syntes var hyggelig og nødvendig å gjøre selv på hyttene. Trives hytteeierne bedre, vil de benytte hyttene mer og dette kommer handelsstanden til gode ved at de handler mer i bygda. Slik kan dette også bidra til å stoppe handelslekkasje. Totalt sum det søkes om er kr ,-. SIDE: 5

15 Solumsmoen Bygdeservice SA Trollbua Eggedal Are og Jens Enderud Eggedal eiendomsutvi kling Eventyrsmak SA Strand & Teksle Eggedal hytteservice Befolknings - utvikling Leiligheter i BUA Har stått for husprosjekte r i SK Næringsutvikling Næring som har suksess i forskjellige distrikter Næringsutvikling med en synergieffekt for andre foretak Et nytt sted for lokalsamfunn og gjester Samlokalisering av flere bransjer Satser på utvikling med bl.a. Lokalmatkasse Konkurranseutsatt men nye vinkler Ja men med konkurranseutsatte tjenester Sentrumsutvikl ing Sentrumsutvikli ng Eggedal Fjelllandsbyen innovativ Ny Ja/ne i Lokalt med lokale krefter Ny og ettertraktet nisje ja Lokal gårdsbryggeri Kanskje ikke selve Nei Interkommunalt foretak med måte det drives på Som bedriftsentrum ja Nye lokale aktører Eggedal sentrum ja Lokale aktører Kombinasjon med kunstnerdalen Moderne og bærekraftige løsninger Avhengig av bredde i tilbudet ja ja ja nei Interkommunalt Lokale krefter Hytteeier som ikke er bosat i Sigdal 6

16 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 57/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5603/16 Arkivnr.: 232 Saksbeh.: Herbjørn Teksle Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-16/57 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SIGDAL KOMMUNE - REVISJON Rådmannens forslag til vedtak: Eiendomskattevedtektene for Sigdal Kommune endres på følgende måte: Forslag til ny 5-5: 5-5 Klagenemndas behandling. Ved klage over taksten skal klagenemnda dra på befaring av eiendommen, dersom nemnda finner at framlagte kart og bilder ikke gir tilstrekkelig dokumentasjon for å fatte vedtak i saken. Forslag til ny 6-5: 6-5 Retningslinjer for behandling av søknad om fritak for eiendomsskatt etter Eigedomsskattelova 7-b), «Bygning som har historisk verde». Kommunestyret kan innvilge fritak for eiendomsskatt på eiendommer som har en spesiell historisk verdi for allmenheten. På slike eiendommer vil det gjerne påløpe store kostnader til vedlikehold, og det vil derfor være urimelig å pålegge eiendomsskatt i tillegg. Fredede bygninger skal unntas for eiendomsskatt. Forslag til ny 6-6: 6-6 Saksgang etter Eigedomsskattelova 7b) Ved behandling av saker om fritak for eiendomssaktt etter 7 b) «Bygning som historiske verde», avgjøres saken av Kommunestyret etter innstilling fra Formannskapet. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Forslag til reviderte eiendomsskattevedtekter for Sigdal Kommune 9.august Veileder fra KS vedrørende Kommunestyrets mulighet for å frita eiendommer helt eller delvis for eiendomsskatt etter 7 i Eiendomsskatteloven. SIDE: 1

17 Sak 57/16 Saksutredning Konklusjon: Eiendomskattevedtektene for Sigdal Kommune endres på følgende måte: Forslag til ny 5-5: «Klagenemndas behandling. Ved klage over taksten skal klagenemnda dra på befaring av eiendommen, dersom nemnda finner at framlagte kart og bilder ikke gir tilstrekkelig dokumentasjon for å fatte vedtak i saken. Forslag til ny 6-5: Retningslinjer for behandling av søknad om fritak for eiendomsskatt etter Eigedomsskattelova 7-b), «Bygning som har historisk verde». Kommunestyret kan innvilge fritak for eiendomsskatt på eiendommer som har en spesiell historisk verdi for allmenheten. På slike eiendommer vil det gjerne påløpe store kostnader til vedlikehold, og det vil derfor være urimelig å pålegge eiendomsskatt i tillegg. Fredede bygninger skal unntas for eiendomsskatt. Forslag til ny 6-6: Saksgang etter Eigedomsskattelova 7b) Ved behandling av saker om fritak for eiendomssaktt etter 7 b) «Bygning som historiske verde», avgjøres saken av Kommunestyret etter innstilling fra Formannskapet. Bakgrunn: Kommunestyret har tidligere vedtatt Eiendomsskattevedtekter for Sigdal Kommune. Det er nå behov for å revidere disse ved å foreslå endring i vedtektenes 5-5, Klagenemndas behandling. Kommunestyret ble i sak KS-60/16 enige om at det må utarbeides retningslinjer som gir grunnlag for Kommunestyrets behandling av søknader om fritak for eiendomsskatt etter 7 b) i Eiendoms-skatteloven. Det ble også ytret ønske om at disse sakene ble fremmet via Formannskapet. Vurdering: Klagenemndas behandling Vedtektenes 5-5 lyder: «5-5 Klagenemndas behandling Ved klage over taksten skal klagenemnda dra på befaring av eiendommen.» Alle eiendommer er i forbindelse med takseringen dokumentert med bilder og beliggenheten er vist på kart. Ved behandling i Klagenemnda vil det være svært tidkrevende og kostbart om nemnda skal befare alle eiendommene. Det er mer hensiktsmessig at nemnda selv kan avgjøre om de fremlagte bilder og kart er tilstrekkelig for å fatte vedtak, eller om det er nødvendig og befare eiendommen. SIDE: 2

18 Sak 57/16 Forslag til ny 5-5: «Klagenemndas behandling. Ved klage over taksten skal klagenemnda dra på befaring av eiendommen, dersom nemnda finner at framlagte kart og bilder ikke gir tilstrekkelig dokumentasjon for å fatte vedtak i saken. Saksgang for behandling av saker og fastsettelse av retninglinjer for behandling av søknader om fritak for eiendommsskatt etter 7b) i Eiendomsskatteloven. «Eigedomsskattelovas 7 lyder: Kommunestyret kan fritaka desse eigedommane heilt eller delvis for eigedomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning som har historisk verde. c) Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjerda einskildsaker om skattefritak. d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen.» Utvelgelse av eiendommer som kommunen eventuelt skal gi fritak etter 7b). Vedlagt følger KS sin Veileder som omhandler fritak etter 7. KS legger vekt på at de eiendommene som fritas skal ha en verdi for almenheten og at det dreier seg om historiske bygninger. KS anbefaler at Kommunen på generell basis beslutter at fredede eiendommer unntas for skatteplikt. I tillegg skriver sekretæriatsleder Liv Elin Vermundsberget i KS følgende: Det er antagelig ikke et stort antall eiendommer i Sigdal kommune som kan kvalifiseres for fritak etter 7 b)? Hvis en eiendom først anses å være «historisk nok» til at kommunestyret ønsker å frita eiendommen, så er jo fritaket ment å bli gitt med den bakgrunn at det kan bli urimelig å pålegge eiendommen eiendomsskatt dersom det kan være betydelige utgifter med å holde eiendommen ved like. Hva den historiske eiendommen brukes til vil jeg mene er av underordnet betydning (men brukes eiendommen til et kommersielt formål og driften går med overskudd bør fritak ikke gis). Forslag til ny 6-5 i Eiendomsskattevedtektene Retningslinjer for behandling av søknad om fritak for eiendomsskatt etter Eigedomsskattelova 7-b), «Bygning som har historisk verde». Kommunestyret kan innvilge fritak for eiendomsskatt på eiendommer som har en spesiell historisk verdi for allmenheten. På slike eiendommer vil det gjerne påløpe store kostnader til vedlikehold, og det vil derfor være urimelig å pålegge eiendomsskatt i tillegg. Fredede bygninger skal unntas for eiendomsskatt. SIDE: 3

19 Sak 57/16 Saksgang etter Eiendomsskatteloven 7 Liv Elin Vermundsberget i KS skriver: Jeg har aldri sett noe om at slike saker bør eller må gå innom formannskapet (med innstilling) før sakene sluttbehandles av kommunestyret. Vi vil mene at det ikke er noe formelt i veien for at enkeltsaker om fritak etter eiendomsskatteloven 7 bokstaver a) og b) går veien via formannskapet hvis dette er et ønske fra kommunestyret. Kommunestyrets ønske og hva som er vanlig for andre saker i Sigdal kommune får man da vurdere opp mot det at saksbehandlingen eventuelt kan ta lenger tid, prosessen blir mer omstendelig. Forslag til ny 6-6 i Eiendomsskattevedtektene Saksgang etter Eigedomsskattelova 7b) Ved behandling av saker om fritak for eiendomssaktt etter 7 b) «Bygning som historiske verde», avgjøres saken av Kommunestyret etter innstilling fra Formannskapet. SIDE: 4

20 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 58/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 435/16 Arkivnr.: 614 &40 Saksbeh.: Berit Kathrine Jokerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-16/25 Kommunestyret Formannskapet FS-16/58 PROSJEKT AVSLUTNING FOR PROSJEKT UNGDOMSSKOLE/PRESTFOSS SAMFUNNSHUS, NYTT VARMESYSTEM Rådmannens forslag til vedtak: Prosjekt Ungdomsskole/Prestfoss samfunnshus, nytt varmesystem avsluttes. Resterende midler på kr ,- overføres til EL- tilsyn prosjekt ved Prestfoss ungdomsskole/samfunnshus. Saken avgjøres av: Kommunestyret KS-/ Saksutredning Konklusjon: Det ble i Kommunestyresak 10/27 og 31/11 bevilget kr 4,8 millioner kroner til Prosjekt Ungdomsskolen/Prestfoss samfunnshus, nytt varmesystem. Varmesystemet ble ferdigstilt i 2014 med en kostnad på kr Prosjektet viser et mindreforbruk på kr Den utførte Midt Nett Buskerud El- tilsyn ved Sigdal ungdomsskole. I rapporten etter tilsynet fremkommer det at elektroinstallasjoner er i en slik forfatning at det kan innebære brann og berøringsfare. Kommunen må iverksette tiltak som gjør at det elektriske anlegget er i en forskriftsmessig stand. Prosjekt kan avsluttes og resterende midler på kr ,- overføres til ELtilsyn prosjekt ved Prestfoss ungdomsskole/samfunnshus. Bakgrunn: Ungdomsskolen i Prestfoss hadde tidligere et varmeanlegg bestående av panelovner i klasserommene, og takvarme med Esva- elementer i taket på gymsalen. Varmeanlegget var utslitt, og ifølge vaktmester på skolen ville det være behov for å bytte ut alle panelovnene innen kort tid. I forbindelse med bygging av biovarmeanlegg for Prestfoss sentrum var det derfor aktuelt å se på om en ombygging av varmesystemet til vannbåren varme kan være aktuelt. En konsulent i Deltaplan AS laget et kostnadsoverslag over mye det ville koste å legge om til vannbåren SIDE: 1

21 Sak 58/16 varme, slik at panelovnene blir erstattet av radiatorer, vannbårent varmebatteri kobles til ventilasjonslufta til gymsalen, vannbåren varme kobles til svømmebassenget og tappevann. Hele denne ombyggingen ble kostnadsberegnet til kr 2,18 mill. I Kommunestyresak 10/27 den gis «rådmannen fullmakt til å vurdere en igangsetting av ombygging fra ensidig elektrisk til et vannbårent varmesystem for Sigdal ungdomsskole/prestfoss samfunnshus med bakgrunn i beregnet kostnadsoverslag. Når ombygging til vannbåren varme er utført skal Sigdal ungdomsskole/prestfoss samfunnshus påkobles fjernvarme fra biovarme Prestfoss. For finansiering av prosjektet delegeres rådmannen myndighet til å inngå et forpliktende låneopptak på inntil 2,5 millioner kroner». Kostnadsberegningen var utført av Deltaplan AS, som var engasjert i forhold til ombyggingen på skolen. Grøgard Maskin ANS gav Sigdal kommune tilbud om kjøp av varme, og det ble skrevet kontrakt med Grøgard Maskin ANS om leveranse av varme til både Sigdal ungdomsskole/prestfoss samfunnshus og Prestfoss skole. Jan Svenkerud fra firmaet SWECO ble innleid for å bistå kommunen med anbudsprosessen på selve varmesystemet og på prosjekteringen av anlegget. Prosjektet ble lagt ut på anbud på DOFFIN, og det kom inn 3 tilbud på prosjektet, hvor VITO tekniske entreprenører AS ga det det rimeligste alternativet på 4.8 millioner kroner. Det ble antydet at kostnadene på prosjektet kunne blir inntil kr rimeligere, dersom det ikke dukker opp uforutsette kostnader enn summen på 4,8 millioner kroner Kostnadene fordelte seg slik: Rørleggerarbeider Automatikkarbeider Ventilasjonsarbeider Elektrikerarbeider Bygningsmessige hjelpearbeider Diverse kostnader Uforutsett SUM kr eks mva kr eks mva kr eks mva kr eks mva kr eks mva kr eks mva kr eks mva kr eks mva. Vurdering: De innkomne tilbudene var betydelig høyere enn kostnadene som ble beregnet av Deltaplan AS og vesentlig høyere enn forutsatt i sak til kommunestyret i april i På bakgrunn av at det allerede var inngått en avtale med Grøgard Maskin ANS om leveranse av varme fra høsten 2011, ville en utsettelse av prosjektet for å innhente nye tilbud, medføre kostnader for å erstatte tapte varmeleveranser til skolen. En utsettelse av prosjektet ville dessuten ført til at varmeleveransene startet opp senere enn kontraktsfestet, og det ville være påregnelig med et krav om dekning av margin fra varmeleverandør. Med bakgrunn i tilsvarende sak for høsten 2010 ved for sen påkobling på Sigdalsheimen ville en utsettelse av prosjektet kunne koste ca kr. På grunn av prisstigning og usikkerhet i om en vil klare å redusere prisene ved å utlyse anbudet på nytt var dette en dårlig løsning. Med bakgrunn i inngått varmeavtale anbefalte rådmannen at SIDE: 2

22 Sak 58/16 utbyggingen på Sigdal ungdomsskole/prestfoss samfunnshus ble gjennomført som tidligere skissert, selv om de faktiske kostnadene med prosjektet var nesten det dobbelte av det som ble beregnet i forkant av behandlingen i kommunestyret i april Kommunestyret behandlet saksnr. 31/11 den og Sigdal kommunestyre ga rådmannen fullmakt til å igangsette ombygging fra ensidig elektrisk til vannbårent varmesystem på Sigdal ungdomsskole/prestfoss samfunnshus for påkobling på fjernvarme. I vedtaket fremgår det at rådmannen delegeres myndighet til å inngå et forpliktende låneopptak på inntil 4,8 millioner kroner for finansiering av prosjektet. Varmestyringssystemet ble installert i Det ble ingen store uforutsette utgifter og kostnaden ble på kr ,-. Dette er kr mindre enn det som ble avsatt. På bakgrunn av at El tilsyn ved Sigdal Ungdomsskole viser at elektroinstallasjoner er i en slik forfatning at det kan innebære brann og berøringsfare, må det igangsettes strakstiltak. Mindreforbruk på prosjekt avsettes derfor til vedlikehold av El- anlegget ved Sigdal Ungdomsskole. Sluttregnskap prosjekt Ungdomsskolen/Prestfoss samfunnshus, nytt varmesystem: SLUTTREGNSKA P 2016 Prosjekt Ungd. Skole/Pr. samfunnshus nytt varmesystem Bevilgning gitt i sak KS 27/10 og 31/11 REGNSKAP KS 27/ KS 31/11 kr Totalt budsjett kr Kostnader Beløp Vedlikehold og byggetjenester, nybygg Sum kostnader kr Udekket/udisponert kr Finansiering: Bruk av lån SIDE: 3

23 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 59/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5038/16 Arkivnr.: B08 Saksbeh.: Susanne Taalesen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-16/29 Formannskapet FS-16/59 Kommunestyret KS-/ Ungdomsrådet UR-16/8 Administrasjonsutvalget AD-16/25 OPPRETTELSE AV KOMMUNALT TEAM I MOBBESAKER Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: Barneskolene i Sigdal skal sammen med Mobbeombudet i Buskerud etablere et tverretatlig team innen utgangen av Teamet skal bygge videre på den organiseringen som allerede ligger til grunn for det tverretatlige teamet på ungdomsskolen. Det utarbeides retningslinjer for dert tverretatlige teamet. Det tverretatlige teamet skal bestå av fagpersoner, og skal ha en veiledende og rådgivende funksjon overfor skolene. Det tverretatlige teamet ved Sigdal ungdomsskole, bestående av fagpersoner fra politi, helse og skole, fungerer i dag som et beredskapsteam (forhold til veiledning og rådgiving i mobbesaker) og opprettholdes derfor slik det er i dag. Mobbeombudet vil trekkes inn ved behov. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Det psykososiale miljøet ved skolene er viktig for elevenes utvikling og helse. Til tross for alle gode tiltak i Sigdalsskolen viser resultater fra folkehelseprofilen fra 2015 at enkelte elever opplever at de blir mobbet. Sigdal er en liten kommune og det kan være utfordrende å ha «utenfor blikket» i mobbesaker. Administrasjonen vil derfor sammen med barneskolene opprette et beredskapsteam for komplekse mobbesaker. Teamet bestående av fagpersoner fra f.eks. helse, PPT og barnevern, som i et samarbeid med den enkelte skole drøfter seg frem til tiltak som er hensiktsmessig for den enkelte elev. Dersom en elev føler seg mobbet, skal kontaktlærer på det enkelte klassetrinnet trekkes inn i beredskapsteamet etter behov. Dette vil ikke utløse behov for økt ramme til Sigdalskolen. Mobbeombudet vil bistå Sigdal kommune med veiledning over to år. SIDE: 1

24 Sak 59/16 Bakgrunn: I 9a i opplæringsloven står det: alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Alle som er den del av skolen må ta ansvar for å oppfylle målene i 9a, men skolen har et særlig ansvar i dette arbeidet. På skolene er dette derfor en viktig del av skolens holdning og praksis. Holdninger og tiltak er innarbeidet over lang tid og er synlig i form av interne vedtak, regler, handlingsnormer, instrukser og opparbeidet praksis. Skolene i Sigdal har gjort mye - og gjør mye for å forhindre mobbing. Det er jobbet med at læringsmiljøet skal bli bedre ved å bruke LP-modellen som et pedagogisk analyseverktøy, som kan forebygge mobbing. Sigdal kommune har en utviklingsplan for skolene «den gode skole», der det første punktet sier at elevene ikke skal oppleve mobbing på skolen. Kommunen har også en handlingsplan for å møte uønsket adferd i skolen. Sigdal er en MOT kommune, med opplegg rettet mot forebygging av mobbing i skolen. At det er elevens egen oppfatning av å bli mobbet som er riktig og denne ikke blir bagatellisert. Skoleledergruppa har regelmessige møter der vanskelige temaer og enkeltsaker diskuteres. I ungdomsskolen ble det i 2009 etablert et tverretatlig team hvor skoleledelsen, rådgiver, barnevern, Politi, helsesøster, ungdomsleder og PP-tjenesten er representert. Dette teamet jobber med ulike problemstillinger rundt ungdommer mellom år, som f.eks. vanskelige mobbesaker, og møtene avholdes på skolen en gang i måneden med varighet på 1,5 time. Sigdal ungdomsskole har «Kokebok for positive elevmiljø» Ungdomsskolen har PST- teamet. Dette teamet arbeider spesielt mot elever som har behov for sosial veiledning. Barneskolen en sosial plan. Småskoleteam Til tross for alle gode tiltak i Sigdalskolen er det dokumentert i resultater fra folkehelseprofilen fra 2015 at det foregår mobbing. Sigdal kommune har derimot mindre mobbing enn gjennomsnittet i Buskerud og i landet generelt jf. resultatene fra den nasjonale elevundersøkelsen. ( www. skoleporten. no) I Kommunestyre ble det fremmet en interpellasjon vedrørende opprettelse av kommunalt team i mobbesaker. For å få en helhetlig og bedre behandling av meldte mobbesaker foreslår intellepanten at «de fire skolene i Sigdal kommune setter ned et team, som vil ha som oppgave å møte de involverte og behandle de saker som omhandler mobbing i skolen. Det settes sammen av en lærer fra hver av de fire skolene og at sakene blir registrert, behandlet av disse og at teamet har oppfølging av den enkelte i saken. Det er skoleledelsen ved rektor på den skolen, som saken hører hjemme, som er ansvarlig for videre behandling, om ikke den uønskede adferden opphører.» En elev som mobbes, er en for mye, og Ordfører er enig i at det i komplekse saker kan være bra og etablere et team av lærere, satt sammen fra de fire skolene, som har til oppgave å håndtere mobbing i skolen ved siden av ansvarlig ved den enkelte skolen. Et slikt team vil derimot ha ett økonomisk aspekt siden dette teamet må frikjøpes fra undervisning. Det må også avklares hvilke myndighet et slikt team skal ha: rådgivende eller operativ håndtering, siden rektor er den SIDE: 2

25 Sak 59/16 ansvarlige ved hver skole. På bakgrunn av dette ber Ordfører administrasjonen om å se på den økonomiske og den organisatoriske siden ved et slikt tiltak, og ber om en utredning presentert i første kommunestyremøte etter sommerferien. Saksutredning. Jf. 9a i opplæringsloven har alle elever rett til ett god psykososialt miljø. Det betyr at skolemiljøet skal fremme helsen, trivselen og læringen til elvene. De skal blant annet ikke bli utsatt for krenkende ord og handlinger hverken fra medelever eller lærere det være seg mobbing, vold, rasisme eller utestenging. Det er elevens egen opplevelse av det psykososiale miljøet som er avgjørende. Administrasjonen har som en del av utredningen vært i kontakt med mobbeombudet i Buskerud, Bodil Jenssen Houg den Mobbeombudet i Buskerud mener at kan det være hensiktsmessig med et kommunalt beredskapsteam mot mobbing som består av fagpersoner, fra for eksempel: fra helse, PPT og barnevern, da forskning har vist at det å trekke inn skolerte fagpersoner har positiv effekt på saker i skolen. I tillegg til fagpersonene utenfra kan det være skoleledelsen og evt. en lærer fra skolen som har tid til sosialrådgivning. I følge mobbeombudet bør PP tjenesten i Modum, Sigdal og Krødsherad trekkes inn da de har skolerte medarbeidere til å jobbe med mobbesaker. Et beredskapsteam bør derimot ikke gå inn i selve mobbesaken, da teamet kan ta autoritet fra rektor. Teamet skal støtte og veilede rektor i arbeidet. I mobbesaker er oppfølgingen i etterkant viktig, den vil i noen saker måtte foregå i lang tid. Det kan være hensiktsmessig at helse følger opp dette. Mobbeombudet har sagt seg villig til å bistå Sigdal kommune i arbeidet med å opprette et beredskapsteam, og vil i en periode på for eksempel to år være med som faglig veileder. Mobbeombudet og teamet vil kunne bistå skolen og rektor til å lage gode enkeltvedtak. Vurdering: Tid er et helt essensielt moment i håndtering av mobbesaker. Ved å komme tidlig inn i situasjonen har man en større sjanse til å få rask og god løsning. Dette forutsetter at man bruker ressursene på den enkelte skolen. Rektor på den enkelte skolen har ansvar for det psykososiale miljøet på sin skole og i dag utgjør skoleledergruppa bestående av alle rektorene samt skolesjef et slikt team. En elev som mobbes, er en for mye, og til tross for mange gode tiltak i Sigdalsskolen, viser Ung data undersøkelsen og resultater fra Folkehelseprofilen i 2015 at enkelte elever føler seg mobbet. Sigdal kommune ligger likevel godt under gjennomsnittet i Buskerud og i landet, og er i dag fornøyd med rutiner og håndtering av mobbesaker. Dette viste også tilsynet som Fylkesmannen utførte med Sigdal kommune i forhold til skolenes arbeid med psykososialt miljø jf. Opplæringsloven 9a i november Fylkesmannen var tilfreds med Sigdal kommunes tiltak og lukket tilsynet i brev av Sigdal kommune er en liten kommune og det kan være utfordring å klare å ha «utenfor blikket». Det kan derfor være hensiktsmessig med et kommunalt beredskapsteam mot mobbing som består av fagpersoner fra for eksempel helse, PPT og barnevern i tillegg til skoleledelsen og SIDE: 3