16/65 16/2551 RAPPORTERING FINANSFORVALTNING 1. TERTIAL /66 16/2752 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SIGDAL KOMMUNE - REVISJON

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 19:00-00:00 Det innkalles med dette til møte i Kommunestyret Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 16/64 16/2740 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 16/65 16/2551 RAPPORTERING FINANSFORVALTNING 1. TERTIAL /66 16/2752 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SIGDAL KOMMUNE - REVISJON 16/67 16/1278 PROSJEKT AVSLUTNING FOR PROSJEKT UNGDOMSSKOLE/PRESTFOSS SAMFUNNSHUS, NYTT VARMESYSTEM 16/68 16/1969 OPPRETTELSE AV KOMMUNALT TEAM I MOBBESAKER 16/69 16/2482 HANDLINGSPLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN /70 16/2487 BUDSJETTENDRING PLANOMRÅDE 3, OPPVEKST OG KULTUR 16/71 16/2774 RASK PSYKISK HELSEHJELP - STATUS OG VEIEN VIDERE 16/72 16/1047

2 GNR 174 BNR 4, GNR 173 BNR 1 OG GNR 172 BNR 2 - REGULERINGSPLAN FOR DEL AV EIENDOMMENE 16/73 16/1141 PROSJEKTAVSLUTNING UTDREDNING OG UTVIDELSE AV SIGDALSHEIMEN 16/74 16/2743 BUDSJETTJUSTERING INVESTERINGSPROSJEKTER 16/75 16/2883 PROSJEKTPLAN SIGDAL UTVIKLING 16/76 16/1914 GR 136 BNR 5 - ENDRING AV REGULERINGSBESTEMMELSENE FOR SØLAND LANGSETERMARK 16/77 16/2460 HØRING - FORSLAG TIL NY LOV OM ENDRING AV LOV OM KONSESJON, LOV OM JORD, LOV OM ODELSRETT OG ÅSETESRETTEN 16/78 16/2891 SKJENKEBEVILLING - SIGDAL HYTTEMAT AS 16/79 16/2987 DIVERSE VALG 16/80 16/1837 MELDINGER KOMMUNESTYRET Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Anne Kristine Norman Ordfører 2

3 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 64/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 6255/16 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Trude Aalien Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret KS-16/64 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte i Kommunestyet godkjennes. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Protokoll fra møte i Kommunestyret SIDE: 1

4 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 65/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5148/16 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Natalia Rugland Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-16/55 Kommunestyret KS-16/65 RAPPORTERING FINANSFORVALTNING 1. TERTIAL 2016 Formannskapets forslag til vedtak: Rapport om finansforvaltning for 1. tertial 2016 tas til orientering. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Uavhengig attestasjonsrapport fra Buskerud kommunerevisjon IKS av 19. juli Saksutredning I henhold til reglement for finansforvaltning skal det rapporteres tre ganger årlig. I 2015 var det rapportert kun en gang, for 2. tertial Siden det ikke var endringer i finansforvaltningen, er det lite hensiktsmessig å rapportere for 2015 samtidig med rapporten for 1. tertial Gjeldens fordeling av lån pr : Husbanken: Ant. Lån Fast rente Fast rente prosent Flytende rente Sum lån Etableringslån , Investeringslån , Kommunalbanken ,64-4, Kommunekreditt , Sum Andel fastrentelån er pr på 24,6 prosent. I henhold til kommunens økonomireglement skal andelen lån til fast rente og til flyttende rente være på minst 20 prosent. Det var tatt opp 1 nytt lån i Husbanken i 1.tertial Låneopptak for investeringer i 2015 var først tatt opp i julig 2016 og gjort i hht rammeavtalen for kommunale låneopptak i BTV innkjøp SIDE: 1

5 Sak 65/16 etter minikonkurranse mellom Kommunalbanken, Kommunekreditt og DnB. Låneopptak for investeringer i 2016 blir tatt opp på slutten av Utenom kommunens 11 lån til fast rente til mellom 2016 og 2022 er kommunens lån på p.t. betingelser, med unntak av 5 lån i Kommunalbanken og 1 lån i KLP Kommunekreditt som er knyttet til 3-måneders NIBOR. Den flytende renten var 1,63 prosent ved utgangen av Gjennomsnittlig flytende rente i 1. tertial 2016 var på 1,69 prosent. Pr er 187 millioner kroner lån til kommunale investeringer. Renter og avdrag utgjorde 4,3 millioner kroner, hvorav 0,1 millioner kroner var dekket av kompensasjonstilskudd fra staten til tiltak innen skoleutbygging. I 1. tertial 2015 utgjorde renter og avdrag 4,2 millioner kroner, hvorav 0,1 millioner kroner var dekket av kompensasjonstilskuddet. Totalt I 2015 utgjorde renter og avdrag 11,9 millioner kroner, hvorav 2,4 millioner kroner var dekket av kompensasjonstilskuddet fra staten til tiltak innen eldreomsorgen, skoleutbygging og kirkebygg, dette utgjorde 20,2 prosent av lånekostnader på investeringer i Av kommunens totale lånemasse på 221 millioner kroner er 20 millioner kroner forskuttering utbedring av fylkesveg 287 som skal refunderes i I 2015 refunderte fylkeskommunen 20 millioner kroner til Sigdal kommune som ble overført til banken. Kommunelovens 50 nr 7 har bestemmelser om at kommunenes totale langsiktige gjeld til egne driftsmidler skal avdras med like årlige avdrag, og at gjenstående løpetid for kommunenes samlede gjeldsbyrde ikke kan overstige den veide levetiden for kommunes anleggsmidler Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet Minste tillatte avdrag beregnet ut fra forenklet formel Avvik I 2015 ble det utbetalt 7,2 millioner kroner i avdrag, mens minste tillatte avdrag ble beregnet til 7,6 millioner kroner. Differansen på 0,4 mill. kr ble utgiftsført mot langsiktig gjeld i balansen. Det positive avviket i 2014 betyr at kommunen betaler tilsvarende mer i avdrag enn det som antas å være kapitalslitet på anleggsmidlene (avskrivningene). Plassering av likviditet Sigdal kommune har plassert vanlig likviditet i bankinnskudd uten bindingstid som har vært forrentet til NIBOR + 0,7 prosentpoeng. Gjennomsnittlig rente i 1. tertial 2016 var 1,76 prosent. I 2015 var gjennomsnittlig rente på 1,99 prosent. Ved årsskiftet hadde kommunen 7,3 millioner kroner i ubrukte lånemidler. Gjennomsnittlig bankbeholdning (unntatt gavemidler) er på 25,6 millioner kroner. Vi forventer at renten vil holde seg lavt i Utviklingsfond Trillemarka-Rollagsfjell: Utviklingsfond Trillemarka-Rollagsfjell er et felles fond for tre kommuner, Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal. Siden 2009 har kommunen fått 30 millioner kroner i statstilskudd til SIDE: 2

6 Sak 65/16 etablering av næringsfond i forbindelse med vernesaken for Trillemarka-Rollagfjell. Disse midlene har vært plassert ut i henhold til kommunestyrets vedtak. 9 millioner kroner er plassert i Obligasjonsfond KLP Pensjon II og 4,5 millioner kroner er plassert i KLP AksjeNorge Indeks II. I 2015 var ingen aksjer realisert. Resten er plassert som vanlig bankinnskudd og har vært forrentet til NIBOR + 0,7 prosent. Aktivaklasse Balanseført verdi pr Markeds verdi pr Årets urealisert tap/gevinst pr KLP Pensjon II, obligasjonsfond andeler KLP AksjeNorge Indeks II andeler Sum Bank beholdning Saldo pr Saldo pr Snitt rente Påløpte renter pr Utviklingsfond Tr.-R , I utgangspunktet forventet kommunene å få realavkastning på 4 prosent per år. Styret i Utviklingsfondet og kommunestyrene har i forbindelse med vedtak om plassering redusert forventningene til realavkastning til 3 prosent. Dette beløpet kan disponeres etterskuddsvis året etter inntjening. I spesielle tilfeller kan fondsstyret disponere inntil 5 års antatt avkastning forskuddsvis, men bare slik at den totale bruken av midler ikke overstiger avkastningen i den aktuelle perioden. Fjorårets urealisert gevinst på kr ,- var avsatt til Utviklingsfond Trillemarka- Rollagsfjell. Trillemarkafondet: Utbetalt erstatning i 2006 på kr ,- Trillemarka ble plassert i henhold til kommunestyrevedtak. I tillegg sto det kr ,- på det gamle Trillemarkafondet i utgangen av I utgangspunktet er det 10 millioner kroner som ble plassert i grunnfondsbevis i tre banker og andeler i Eika Utbytte (tidl. Terra Utbytte), som har sine plasseringer i bankaksjer og grunnfondsbevis. Bakgrunnen for vedtaket om å plassere fondet i grunnfondsbevis og bankaksjer var at dette var verdipapirer med små kursendringer som har gitt et forholdsvis høyt årlig utbytte. Selv om dette er en langsiktig plassering (mer enn 10 år) fra kommunen, er det definert som finansielle omløpsmidler, og dermed må verdiendringer føres som finansposter i driftsregnskapet. Det vil si SIDE: 3

7 Sak 65/16 at når verdiene på andelene går ned, vil det redusere driftsresultater uavhengig av om andelene blir realisert. Siden det ikke er aktuelt for kommunen å realisere andelen, vil de bli en form for tvungen sparing når verdien på andelen går ned. Når verdien stiger vil det øke driftsresultatet, men uten at det blir penger tilgjengelig, med mindre kommunen selger andelene. Aktivaklasse Grunnfondsbevis Tegningsbeløp Balanseført verdi pr Markeds verdi pr Årets urealisert tap/gevinst pr Utbetalt utbytte pr Skue Spb (tidl. Nes Presteg. Spb) andeler Spb. Nord-Norge ( andeler nye andeler som utbytte i pga aksjesplitt ved fondsemisjon) Toten Spb andeler Eika Utbytte ,0968 andeler Sum Utbetalt utbytte i 2015 var kr ,-. Utgangspunktet for plasseringen er at kommunen forventer en årlig realavkastning på 4 prosent. Det vil si at fondet skal prisjusteres hvert år, slik at fondets verdi ikke reduseres. Det er bare realavkastningen som disponeres. Det vil si at det var kr ,- disponibelt i året 1, og kr ,- tillagt prisstigningen i året 2 osv. Siden avkastningen kan variere noe fra år til år, kan det enkelte år bli aktuelt å tære på fondet, for så å bygge det opp igjen i gode år. Trillemarkafond Saldo* pr Utbytte, salgsinntekt Renteinntekt Sum avkastning Avkastning i % av saldo 2,68 4,27 4,66 2,59 3,97 2,56 3,25 1,56 Bruk av fond *) Saldo er korrigert for urealisert tap/gevinst (kr ,-), siden det er en langsiktig plassering, ser vi bort fra markedsverdi. Det var en dramatisk nedgang i kursen på grunnfondsbevis og andeler i Eika Utbytte i Siden dette er en langsiktig plassering for kommune, er det ikke aktuelt for kommunen å gå ut av disse plasseringene. Kursen var på vei opp igjen i 2010 og i begynnelsen av Siden våren 2011 har aksjemarkedene utviklet seg negativt og det har vært en betydelig kursfall på grunnfondsbevis. I 2012 gikk kurs ned igjen på grunnfondsbevis og for andeler i Eika Utbytte. Det har vært en bra økning igjen i markedsverdi i 2013, 2014 og i På grunn av den store SIDE: 4

8 Sak 65/16 usikkerheten i markedet er det vanskelig å forutsi kursutviklingen i Mest sannsynlig at markedsverdi vil stige noe i Netto urealisert gevinst i 2015 på kr ,- ble avsatt til Trillemarkafond. Garantiansvar Gitt overfor - navn Beløp pr Utløp Sigdal Borettslag Rådmannens vurdering er at det er knyttet minimal risiko til kommunens garantiansvar. Sigdal kommune har ingen fordringer, langsiktig gjeld eller kortsiktig gjeld til kommunale eller fylkeskommunale foretak eller kommunale og fylkeskommunale bedrifter eller interkommunale samarbeid. Sigdal Energi Sigdal Energi er en videreføring av Sigdal Everk etter at everkets nett og omsetning ble utskilt og fusjonert inn i Midt Nett Buskerud AS (MNB) og skal ivareta kommunens eierinteresser i kraftproduksjon og arbeide aktivt for en god energiøkonomi. I desember 2015 innvilget kommunestyret et likviditetslån til Sigdal Energi på 4 millioner kroner med en løpetid på 5 år og rentebetingelser var satt lik innskuddsrenten Sigdal kommune har i sin hovedbankavtale (KS-92/15). Lån Horga Kraftverk: Horga kraftverk eies av Sigdal kommune. Kommunen har inngått en langsiktig samarbeidsavtale på 48 år med Drammen kommune om en fordeling av kraft og utgifter med 25 prosent til Sigdal og 75 prosent til Drammen. Avtalen er seinere overført fra Drammen til EB Kraftproduksjon AS og løper ut Garantibeløpet som kommunen står ansvarlig for er 25 prosent av restlånene ved årsskiftet. Det føres et eget regnskap for Horga for å fordele utgiftene mellom Sigdal og EB Kraftproduksjon AS. Inntekter og utgifter i Horga blir ført over i regnskapet til Sigdal Energi sammen med kommunens andel i Ramfoss Kraftlag (9,48 prosent). Sigdal Energi er et organisasjonsledd i Sigdal kommune og ansvaret for Sigdal Energi er delegert fra kommunestyret til formannskapet. Kraftproduksjonen er skattepliktig og derfor føres det et eget særregnskap for Sigdal Energi. Det er Mitt Nett Buskerud som fører regnskapet for Sigdal Energi. De kjøper også kommunens andel av kraften i både Ramfoss og Horga. Det er minimal risiko knyttet til kommunens kraftproduksjon etter at det er foretatt ekstraordinære nedbetalinger av lån til Horga samtidig som lånene er refinansiert. Sigdal kommunens andel av lån i Horga Kraftverk: Lån pr : Lånet utløper: Horga Kraftverk Horga Kraftverk SIDE: 5

9 Sak 65/16 Aksjer og andeler i selskaper pr : Selskap Antall Balanseført verdi Eierandel Modum Industri ,18% Midt-Nett AS ,4% Haglebu vann/avløp ,11% Tempelseter vann/avløp ,05% Buskerud kommunerevisjon IKS ,0% Egenkapitalinnskudd KLP Vestviken IKS ,7% Drammensregionens brannvesen IKS ,0% Siden det ikke foreligger noen reell markedsverdi er den ikke oppgitt. Som oversikten viser har kommunen en rekke bagatellmessige eierandeler som det etter rådmannens vurdering ikke er knyttet noen risiko til av betydning. Sigdal kommune eier 33,4 prosent av Midt Nett Buskerud og 167 aksjer til en bokført verdi på 4,175 millioner kroner, men i tillegg har kommune et ansvarlig lån på 50,1 millioner kroner i selskapet. Siden selskapet ikke har andre lån enn de ansvarlige lånene som de to eierne har plassert i selskapet etter sine eierandeler, er det svært liten risiko knyttet både til aksjekapital og lån. De siste årene har de ikke vært utbetalt utbytte på aksjene og lånene er betjent med en normal bankrente. Renten på lånet i 2015 var på 2,26 prosent. Pensjonsforpliktelser: Sigdal kommune har sine pensjoner for ansatte i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) med unntak av undervisningspersonell som har sin pensjon i Statens pensjonskasse. Siden KLP er et gjensidig selskap, så er kommunen også eier i selskapet. I 2015 er kommunens egenkapitalinnskudd økt med kr ,- til kr ,-. Sigdal kommune har fått tilbakeført fra premiefond kr ,- av selskapets overskudd for 2014 som har gått til dekning av pensjonspremien i Pensjonsforsikring er strengt regulert av staten og det er derfor knyttet minimal risiko til kommunens andel av forvaltningskapitalen i selskapet. Risikoen er knyttet til avkastningen. Den ordinære pensjonspremien i KLP er redusert fra 9,78 prosent i 2015 til 9,74 prosent i Reguleringspremien er anslått til 3,9 prosent i Denne var 2,5 prosent i I tillegg kommer en rentegarantipremie på 0,18 prosent. Sigdal kommune har 100 prosent selvrisiko for avtalefestet pensjonsordning (AFP 62-64), dvs at kommunen betaler til KLP den reelt utbetalte pensjonspremien. I 2015 utgjorde AFP kostnader 0,3 mil kr. I 2014 utgjorde AFP kostnader 0,5 millioner kroner. Alternativt kan kommunen velge 100 eller 50 prosent utjevningsordning og betale ut i fra de gitte prosentsatsene av pensjonsgrunnlaget. Ved overgang til annen ordning vil kommunen komme til å betale prosentsats og i tillegg skal kommunen fortsette å betale premie for dem som var innmeldt da den forrige ordningen gjaldt. SIDE: 6

10 Sak 65/16 Pensjonspremien i Statens pensjonskasse er redusert fra 11,55 prosent i 2015 til 11,15 prosent i Sigdal kommune hadde ved årsskiftet 2015/2016 totalt 310,8 millioner kroner i pensjonsforpliktelser inkl. arbeidsgiveravgift. I pensjonsmidler hadde kommunen i balansen 249,5 millioner kroner. Gapet mellom pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er 61,3 millioner kroner. Kommunens samla netto pensjonskostnader i 1. tertial 2016 var på 4,2 millioner kroner, tilsvarende periode i 2015 var de på 4,1 millioner kroner. Totalt i 2015 var netto pensjonskostnader på 18,1 millioner kroner. Rådmannens forslag til vedtak: Rapport om finansforvaltning for 1. tertial 2016 tas til orientering. Formannskapet behandlet saksnr. 55/16 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 7

11 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 66/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5603/16 Arkivnr.: 232 Saksbeh.: Herbjørn Teksle Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-16/57 Kommunestyret KS-16/66 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SIGDAL KOMMUNE - REVISJON Formannskapets forslag til vedtak: Eiendomskattevedtektene for Sigdal Kommune endres på følgende måte: Forslag til ny 5-5: 5-5 Klagenemndas behandling. Ved klage over taksten skal klagenemnda dra på befaring av eiendommen, dersom nemnda finner at framlagte kart og bilder ikke gir tilstrekkelig dokumentasjon for å fatte vedtak i saken. Forslag til ny 6-5: 6-5 Retningslinjer for behandling av søknad om fritak for eiendomsskatt etter Eigedomsskattelova 7- b), «Bygning som har historisk verde». Kommunestyret kan innvilge fritak for eiendomsskatt på eiendommer som har en spesiell historisk verdi for allmenheten. På slike eiendommer vil det gjerne påløpe store kostnader til vedlikehold, og det vil derfor være urimelig å pålegge eiendomsskatt i tillegg. Fredede bygninger skal unntas for eiendomsskatt. Forslag til ny 6-6: 6-6 Saksgang etter Eigedomsskattelova 7b) Ved behandling av saker om fritak for eiendomssaktt etter 7 b) «Bygning som historiske verde», avgjøres saken av Kommunestyret etter innstilling fra Formannskapet. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Forslag til reviderte eiendomsskattevedtekter for Sigdal Kommune 9.august Veileder fra KS vedrørende Kommunestyrets mulighet for å frita eiendommer helt eller delvis for eiendomsskatt etter 7 i Eiendomsskatteloven. SIDE: 1

12 Sak 66/16 Saksutredning Konklusjon: Eiendomskattevedtektene for Sigdal Kommune endres på følgende måte: Forslag til ny 5-5: «Klagenemndas behandling. Ved klage over taksten skal klagenemnda dra på befaring av eiendommen, dersom nemnda finner at framlagte kart og bilder ikke gir tilstrekkelig dokumentasjon for å fatte vedtak i saken. Forslag til ny 6-5: Retningslinjer for behandling av søknad om fritak for eiendomsskatt etter Eigedomsskattelova 7- b), «Bygning som har historisk verde». Kommunestyret kan innvilge fritak for eiendomsskatt på eiendommer som har en spesiell historisk verdi for allmenheten. På slike eiendommer vil det gjerne påløpe store kostnader til vedlikehold, og det vil derfor være urimelig å pålegge eiendomsskatt i tillegg. Fredede bygninger skal unntas for eiendomsskatt. Forslag til ny 6-6: Saksgang etter Eigedomsskattelova 7b) Ved behandling av saker om fritak for eiendomssaktt etter 7 b) «Bygning som historiske verde», avgjøres saken av Kommunestyret etter innstilling fra Formannskapet. Bakgrunn: Kommunestyret har tidligere vedtatt Eiendomsskattevedtekter for Sigdal Kommune. Det er nå behov for å revidere disse ved å foreslå endring i vedtektenes 5-5, Klagenemndas behandling. Kommunestyret ble i sak KS-60/16 enige om at det må utarbeides retningslinjer som gir grunnlag for Kommunestyrets behandling av søknader om fritak for eiendomsskatt etter 7 b) i Eiendoms-skatteloven. Det ble også ytret ønske om at disse sakene ble fremmet via Formannskapet. Vurdering: Klagenemndas behandling Vedtektenes 5-5 lyder: «5-5 Klagenemndas behandling Ved klage over taksten skal klagenemnda dra på befaring av eiendommen.» Alle eiendommer er i forbindelse med takseringen dokumentert med bilder og beliggenheten er vist på kart. Ved behandling i Klagenemnda vil det være svært tidkrevende og kostbart om nemnda skal befare alle eiendommene. Det er mer hensiktsmessig at nemnda selv kan avgjøre om de fremlagte bilder og kart er tilstrekkelig for å fatte vedtak, eller om det er nødvendig og befare eiendommen. Forslag til ny 5-5: «Klagenemndas behandling. SIDE: 2

13 Sak 66/16 Ved klage over taksten skal klagenemnda dra på befaring av eiendommen, dersom nemnda finner at framlagte kart og bilder ikke gir tilstrekkelig dokumentasjon for å fatte vedtak i saken. Saksgang for behandling av saker og fastsettelse av retninglinjer for behandling av søknader om fritak for eiendommsskatt etter 7b) i Eiendomsskatteloven. «Eigedomsskattelovas 7 lyder: Kommunestyret kan fritaka desse eigedommane heilt eller delvis for eigedomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning som har historisk verde. c) Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjerda einskildsaker om skattefritak. d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen.» Utvelgelse av eiendommer som kommunen eventuelt skal gi fritak etter 7b). Vedlagt følger KS sin Veileder som omhandler fritak etter 7. KS legger vekt på at de eiendommene som fritas skal ha en verdi for almenheten og at det dreier seg om historiske bygninger. KS anbefaler at Kommunen på generell basis beslutter at fredede eiendommer unntas for skatteplikt. I tillegg skriver sekretæriatsleder Liv Elin Vermundsberget i KS følgende: Det er antagelig ikke et stort antall eiendommer i Sigdal kommune som kan kvalifiseres for fritak etter 7 b)? Hvis en eiendom først anses å være «historisk nok» til at kommunestyret ønsker å frita eiendommen, så er jo fritaket ment å bli gitt med den bakgrunn at det kan bli urimelig å pålegge eiendommen eiendomsskatt dersom det kan være betydelige utgifter med å holde eiendommen ved like. Hva den historiske eiendommen brukes til vil jeg mene er av underordnet betydning (men brukes eiendommen til et kommersielt formål og driften går med overskudd bør fritak ikke gis). Forslag til ny 6-5 i Eiendomsskattevedtektene Retningslinjer for behandling av søknad om fritak for eiendomsskatt etter Eigedomsskattelova 7- b), «Bygning som har historisk verde». Kommunestyret kan innvilge fritak for eiendomsskatt på eiendommer som har en spesiell historisk verdi for allmenheten. På slike eiendommer vil det gjerne påløpe store kostnader til vedlikehold, og det vil derfor være urimelig å pålegge eiendomsskatt i tillegg. Fredede bygninger skal unntas for eiendomsskatt. Saksgang etter Eiendomsskatteloven 7 Liv Elin Vermundsberget i KS skriver: SIDE: 3

14 Sak 66/16 Jeg har aldri sett noe om at slike saker bør eller må gå innom formannskapet (med innstilling) før sakene sluttbehandles av kommunestyret. Vi vil mene at det ikke er noe formelt i veien for at enkeltsaker om fritak etter eiendomsskatteloven 7 bokstaver a) og b) går veien via formannskapet hvis dette er et ønske fra kommunestyret. Kommunestyrets ønske og hva som er vanlig for andre saker i Sigdal kommune får man da vurdere opp mot det at saksbehandlingen eventuelt kan ta lenger tid, prosessen blir mer omstendelig. Forslag til ny 6-6 i Eiendomsskattevedtektene Saksgang etter Eigedomsskattelova 7b) Ved behandling av saker om fritak for eiendomssaktt etter 7 b) «Bygning som historiske verde», avgjøres saken av Kommunestyret etter innstilling fra Formannskapet. Rådmannens forslag til vedtak: Eiendomskattevedtektene for Sigdal Kommune endres på følgende måte: Forslag til ny 5-5: 5-5 Klagenemndas behandling. Ved klage over taksten skal klagenemnda dra på befaring av eiendommen, dersom nemnda finner at framlagte kart og bilder ikke gir tilstrekkelig dokumentasjon for å fatte vedtak i saken. Forslag til ny 6-5: 6-5 Retningslinjer for behandling av søknad om fritak for eiendomsskatt etter Eigedomsskattelova 7- b), «Bygning som har historisk verde». Kommunestyret kan innvilge fritak for eiendomsskatt på eiendommer som har en spesiell historisk verdi for allmenheten. På slike eiendommer vil det gjerne påløpe store kostnader til vedlikehold, og det vil derfor være urimelig å pålegge eiendomsskatt i tillegg. Fredede bygninger skal unntas for eiendomsskatt. Forslag til ny 6-6: 6-6 Saksgang etter Eigedomsskattelova 7b) Ved behandling av saker om fritak for eiendomssaktt etter 7 b) «Bygning som historiske verde», avgjøres saken av Kommunestyret etter innstilling fra Formannskapet. Formannskapet behandlet saksnr. 57/16 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 4

15 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 67/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 435/16 Arkivnr.: 614 &40 Saksbeh.: Berit Kathrine Jokerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-16/25 Kommunestyret KS-16/67 Formannskapet FS-16/58 PROSJEKT AVSLUTNING FOR PROSJEKT UNGDOMSSKOLE/PRESTFOSS SAMFUNNSHUS, NYTT VARMESYSTEM Formannskapets forslag til vedtak: Prosjekt Ungdomsskole/Prestfoss samfunnshus, nytt varmesystem avsluttes. Resterende midler på kr ,- overføres til EL- tilsyn prosjekt ved Prestfoss ungdomsskole/samfunnshus. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Det ble i Kommunestyresak 10/27 og 31/11 bevilget kr 4,8 millioner kroner til Prosjekt Ungdomsskolen/Prestfoss samfunnshus, nytt varmesystem. Varmesystemet ble ferdigstilt i 2014 med en kostnad på kr Prosjektet viser et mindreforbruk på kr Den utførte Midt Nett Buskerud El- tilsyn ved Sigdal ungdomsskole. I rapporten etter tilsynet fremkommer det at elektroinstallasjoner er i en slik forfatning at det kan innebære brann og berøringsfare. Kommunen må iverksette tiltak som gjør at det elektriske anlegget er i en forskriftsmessig stand. Prosjekt kan avsluttes og resterende midler på kr ,- overføres til ELtilsyn prosjekt ved Prestfoss ungdomsskole/samfunnshus. Bakgrunn: Ungdomsskolen i Prestfoss hadde tidligere et varmeanlegg bestående av panelovner i klasserommene, og takvarme med Esva- elementer i taket på gymsalen. Varmeanlegget var utslitt, og ifølge vaktmester på skolen ville det være behov for å bytte ut alle panelovnene innen kort tid. I forbindelse med bygging av biovarmeanlegg for Prestfoss sentrum var det derfor aktuelt å se på om en ombygging av varmesystemet til vannbåren varme kan være aktuelt. En konsulent i Deltaplan AS laget et kostnadsoverslag over mye det ville koste å legge om til vannbåren varme, slik at panelovnene blir erstattet av radiatorer, vannbårent varmebatteri kobles til SIDE: 1

16 Sak 67/16 ventilasjonslufta til gymsalen, vannbåren varme kobles til svømmebassenget og tappevann. Hele denne ombyggingen ble kostnadsberegnet til kr 2,18 mill. I Kommunestyresak 10/27 den gis «rådmannen fullmakt til å vurdere en igangsetting av ombygging fra ensidig elektrisk til et vannbårent varmesystem for Sigdal ungdomsskole/prestfoss samfunnshus med bakgrunn i beregnet kostnadsoverslag. Når ombygging til vannbåren varme er utført skal Sigdal ungdomsskole/prestfoss samfunnshus påkobles fjernvarme fra biovarme Prestfoss. For finansiering av prosjektet delegeres rådmannen myndighet til å inngå et forpliktende låneopptak på inntil 2,5 millioner kroner». Kostnadsberegningen var utført av Deltaplan AS, som var engasjert i forhold til ombyggingen på skolen. Grøgard Maskin ANS gav Sigdal kommune tilbud om kjøp av varme, og det ble skrevet kontrakt med Grøgard Maskin ANS om leveranse av varme til både Sigdal ungdomsskole/prestfoss samfunnshus og Prestfoss skole. Jan Svenkerud fra firmaet SWECO ble innleid for å bistå kommunen med anbudsprosessen på selve varmesystemet og på prosjekteringen av anlegget. Prosjektet ble lagt ut på anbud på DOFFIN, og det kom inn 3 tilbud på prosjektet, hvor VITO tekniske entreprenører AS ga det det rimeligste alternativet på 4.8 millioner kroner. Det ble antydet at kostnadene på prosjektet kunne blir inntil kr rimeligere, dersom det ikke dukker opp uforutsette kostnader enn summen på 4,8 millioner kroner Kostnadene fordelte seg slik: Rørleggerarbeider Automatikkarbeider Ventilasjonsarbeider Elektrikerarbeider Bygningsmessige hjelpearbeider Diverse kostnader Uforutsett SUM kr eks mva kr eks mva kr eks mva kr eks mva kr eks mva kr eks mva kr eks mva kr eks mva. Vurdering: De innkomne tilbudene var betydelig høyere enn kostnadene som ble beregnet av Deltaplan AS og vesentlig høyere enn forutsatt i sak til kommunestyret i april i På bakgrunn av at det allerede var inngått en avtale med Grøgard Maskin ANS om leveranse av varme fra høsten 2011, ville en utsettelse av prosjektet for å innhente nye tilbud, medføre kostnader for å erstatte tapte varmeleveranser til skolen. En utsettelse av prosjektet ville dessuten ført til at varmeleveransene startet opp senere enn kontraktsfestet, og det ville være påregnelig med et krav om dekning av margin fra varmeleverandør. Med bakgrunn i tilsvarende sak for høsten 2010 ved for sen påkobling på Sigdalsheimen ville en utsettelse av prosjektet kunne koste ca kr. På grunn av prisstigning og usikkerhet i om en vil klare å redusere prisene ved å utlyse anbudet på nytt var dette en dårlig løsning. Med bakgrunn i inngått varmeavtale anbefalte rådmannen at utbyggingen på Sigdal ungdomsskole/prestfoss samfunnshus ble gjennomført som tidligere SIDE: 2

17 Sak 67/16 skissert, selv om de faktiske kostnadene med prosjektet var nesten det dobbelte av det som ble beregnet i forkant av behandlingen i kommunestyret i april Kommunestyret behandlet saksnr. 31/11 den og Sigdal kommunestyre ga rådmannen fullmakt til å igangsette ombygging fra ensidig elektrisk til vannbårent varmesystem på Sigdal ungdomsskole/prestfoss samfunnshus for påkobling på fjernvarme. I vedtaket fremgår det at rådmannen delegeres myndighet til å inngå et forpliktende låneopptak på inntil 4,8 millioner kroner for finansiering av prosjektet. Varmestyringssystemet ble installert i Det ble ingen store uforutsette utgifter og kostnaden ble på kr ,-. Dette er kr mindre enn det som ble avsatt. På bakgrunn av at El tilsyn ved Sigdal Ungdomsskole viser at elektroinstallasjoner er i en slik forfatning at det kan innebære brann og berøringsfare, må det igangsettes strakstiltak. Mindreforbruk på prosjekt avsettes derfor til vedlikehold av El- anlegget ved Sigdal Ungdomsskole. Sluttregnskap prosjekt Ungdomsskolen/Prestfoss samfunnshus, nytt varmesystem: SLUTTREGNSKA P 2016 Prosjekt Ungd. Skole/Pr. samfunnshus nytt varmesystem Bevilgning gitt i sak KS 27/10 og 31/11 REGNSKAP KS 27/ KS 31/11 kr Totalt budsjett kr Kostnader Beløp Vedlikehold og byggetjenester, nybygg Sum kostnader kr Udekket/udisponert kr Finansiering: Bruk av lån Rådmannens forslag til vedtak: Prosjekt Ungdomsskole/Prestfoss samfunnshus, nytt varmesystem avsluttes. SIDE: 3

18 Resterende midler på kr ,- overføres til EL- tilsyn prosjekt ved Prestfoss ungdomsskole/samfunnshus. Sak 67/16 Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 25/16 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: Prosjekt Sigdal ungdomsskole/prestfoss samfunnshus, nytt varmesystem avsluttes. Resterende midler på kr ,- overføres til EL- tilsyn prosjekt ved Sigdal Ungdomsskole /Prestfoss samfunnshus. Formannskapet behandlet saksnr. 58/16 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 4

19 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 68/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5038/16 Arkivnr.: B08 Saksbeh.: Susanne Taalesen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-16/29 Ungdomsrådet UR-16/8 Administrasjonsutvalget AD-16/25 Formannskapet FS-16/59 Kommunestyret KS-16/68 OPPRETTELSE AV KOMMUNALT TEAM I MOBBESAKER Formannskapets forslag til vedtak: Barneskolene i Sigdal skal sammen med Mobbeombudet i Buskerud etablere et tverretatlig team innen utgangen av Teamet skal bygge videre på den organiseringen som allerede ligger til grunn for det tverretatlige teamet på ungdomsskolen. Det utarbeides retningslinjer for dert tverretatlige teamet. Det tverretatlige teamet skal bestå av fagpersoner, og skal ha en veiledende og rådgivende funksjon overfor skolene. Det tverretatlige teamet ved Sigdal ungdomsskole, bestående av fagpersoner fra politi, helse og skole, fungerer i dag som et beredskapsteam (forhold til veiledning og rådgiving i mobbesaker) og opprettholdes derfor slik det er i dag. Mobbeombudet vil trekkes inn ved behov. Medlemmer av tverretatlig team skal ha navn, adresse og mobilnummer liggende på skolens nettside, slik at elever og foresatte kan kontakte disse direkte. De saker som tas opp i beredskapsteamene skal referatføres. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Det psykososiale miljøet ved skolene er viktig for elevenes utvikling og helse. Til tross for alle gode tiltak i Sigdalsskolen viser resultater fra folkehelseprofilen fra 2015 at enkelte elever opplever at de blir mobbet. Sigdal er en liten kommune og det kan være utfordrende å ha «utenfor blikket» i mobbesaker. Administrasjonen vil derfor sammen med barneskolene opprette et beredskapsteam for komplekse mobbesaker. Teamet bestående av fagpersoner fra f.eks. helse, PPT og barnevern, som i et samarbeid med den enkelte skole drøfter seg frem til tiltak som er hensiktsmessig for den enkelte elev. Dersom en elev føler seg mobbet, skal SIDE: 1

20 Sak 68/16 kontaktlærer på det enkelte klassetrinnet trekkes inn i beredskapsteamet etter behov. Dette vil ikke utløse behov for økt ramme til Sigdalskolen. Mobbeombudet vil bistå Sigdal kommune med veiledning over to år. Bakgrunn: I 9a i opplæringsloven står det: alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Alle som er den del av skolen må ta ansvar for å oppfylle målene i 9a, men skolen har et særlig ansvar i dette arbeidet. På skolene er dette derfor en viktig del av skolens holdning og praksis. Holdninger og tiltak er innarbeidet over lang tid og er synlig i form av interne vedtak, regler, handlingsnormer, instrukser og opparbeidet praksis. Skolene i Sigdal har gjort mye - og gjør mye for å forhindre mobbing. Det er jobbet med at læringsmiljøet skal bli bedre ved å bruke LP-modellen som et pedagogisk analyseverktøy, som kan forebygge mobbing. Sigdal kommune har en utviklingsplan for skolene «den gode skole», der det første punktet sier at elevene ikke skal oppleve mobbing på skolen. Kommunen har også en handlingsplan for å møte uønsket adferd i skolen. Sigdal er en MOT kommune, med opplegg rettet mot forebygging av mobbing i skolen. At det er elevens egen oppfatning av å bli mobbet som er riktig og denne ikke blir bagatellisert. Skoleledergruppa har regelmessige møter der vanskelige temaer og enkeltsaker diskuteres. I ungdomsskolen ble det i 2009 etablert et tverretatlig team hvor skoleledelsen, rådgiver, barnevern, Politi, helsesøster, ungdomsleder og PP-tjenesten er representert. Dette teamet jobber med ulike problemstillinger rundt ungdommer mellom år, som f.eks. vanskelige mobbesaker, og møtene avholdes på skolen en gang i måneden med varighet på 1,5 time. Sigdal ungdomsskole har «Kokebok for positive elevmiljø» Ungdomsskolen har PST- teamet. Dette teamet arbeider spesielt mot elever som har behov for sosial veiledning. Barneskolen en sosial plan. Småskoleteam Til tross for alle gode tiltak i Sigdalskolen er det dokumentert i resultater fra folkehelseprofilen fra 2015 at det foregår mobbing. Sigdal kommune har derimot mindre mobbing enn gjennomsnittet i Buskerud og i landet generelt jf. resultatene fra den nasjonale elevundersøkelsen. ( www. skoleporten. no) I Kommunestyre ble det fremmet en interpellasjon vedrørende opprettelse av kommunalt team i mobbesaker. For å få en helhetlig og bedre behandling av meldte mobbesaker foreslår intellepanten at «de fire skolene i Sigdal kommune setter ned et team, som vil ha som oppgave å møte de involverte og behandle de saker som omhandler mobbing i skolen. Det settes sammen av en lærer fra hver av de fire skolene og at sakene blir registrert, behandlet av disse og at teamet har oppfølging av den enkelte i saken. Det er skoleledelsen ved rektor på den skolen, som saken hører hjemme, som er ansvarlig for videre behandling, om ikke den uønskede adferden opphører.» SIDE: 2

21 Sak 68/16 En elev som mobbes, er en for mye, og Ordfører er enig i at det i komplekse saker kan være bra og etablere et team av lærere, satt sammen fra de fire skolene, som har til oppgave å håndtere mobbing i skolen ved siden av ansvarlig ved den enkelte skolen. Et slikt team vil derimot ha ett økonomisk aspekt siden dette teamet må frikjøpes fra undervisning. Det må også avklares hvilke myndighet et slikt team skal ha: rådgivende eller operativ håndtering, siden rektor er den ansvarlige ved hver skole. På bakgrunn av dette ber Ordfører administrasjonen om å se på den økonomiske og den organisatoriske siden ved et slikt tiltak, og ber om en utredning presentert i første kommunestyremøte etter sommerferien. Saksutredning. Jf. 9a i opplæringsloven har alle elever rett til ett god psykososialt miljø. Det betyr at skolemiljøet skal fremme helsen, trivselen og læringen til elvene. De skal blant annet ikke bli utsatt for krenkende ord og handlinger hverken fra medelever eller lærere det være seg mobbing, vold, rasisme eller utestenging. Det er elevens egen opplevelse av det psykososiale miljøet som er avgjørende. Administrasjonen har som en del av utredningen vært i kontakt med mobbeombudet i Buskerud, Bodil Jenssen Houg den Mobbeombudet i Buskerud mener at kan det være hensiktsmessig med et kommunalt beredskapsteam mot mobbing som består av fagpersoner, fra for eksempel: fra helse, PPT og barnevern, da forskning har vist at det å trekke inn skolerte fagpersoner har positiv effekt på saker i skolen. I tillegg til fagpersonene utenfra kan det være skoleledelsen og evt. en lærer fra skolen som har tid til sosialrådgivning. I følge mobbeombudet bør PP tjenesten i Modum, Sigdal og Krødsherad trekkes inn da de har skolerte medarbeidere til å jobbe med mobbesaker. Et beredskapsteam bør derimot ikke gå inn i selve mobbesaken, da teamet kan ta autoritet fra rektor. Teamet skal støtte og veilede rektor i arbeidet. I mobbesaker er oppfølgingen i etterkant viktig, den vil i noen saker måtte foregå i lang tid. Det kan være hensiktsmessig at helse følger opp dette. Mobbeombudet har sagt seg villig til å bistå Sigdal kommune i arbeidet med å opprette et beredskapsteam, og vil i en periode på for eksempel to år være med som faglig veileder. Mobbeombudet og teamet vil kunne bistå skolen og rektor til å lage gode enkeltvedtak. Vurdering: Tid er et helt essensielt moment i håndtering av mobbesaker. Ved å komme tidlig inn i situasjonen har man en større sjanse til å få rask og god løsning. Dette forutsetter at man bruker ressursene på den enkelte skolen. Rektor på den enkelte skolen har ansvar for det psykososiale miljøet på sin skole og i dag utgjør skoleledergruppa bestående av alle rektorene samt skolesjef et slikt team. En elev som mobbes, er en for mye, og til tross for mange gode tiltak i Sigdalsskolen, viser Ung data undersøkelsen og resultater fra Folkehelseprofilen i 2015 at enkelte elever føler seg mobbet. Sigdal kommune ligger likevel godt under gjennomsnittet i Buskerud og i landet, og er i dag fornøyd med rutiner og håndtering av mobbesaker. Dette viste også tilsynet som Fylkesmannen utførte med Sigdal kommune i forhold til skolenes arbeid med psykososialt miljø SIDE: 3

22 Sak 68/16 jf. Opplæringsloven 9a i november Fylkesmannen var tilfreds med Sigdal kommunes tiltak og lukket tilsynet i brev av Sigdal kommune er en liten kommune og det kan være utfordring å klare å ha «utenfor blikket». Det kan derfor være hensiktsmessig med et kommunalt beredskapsteam mot mobbing som består av fagpersoner fra for eksempel helse, PPT og barnevern i tillegg til skoleledelsen og evt. en lærer fra skolen som har tid til sosialrådgivning. Bredskapsteamet bør ikke gå inn i selve mobbesaken, men skal støtte og veilede rektor i arbeidet. En mobbesak kan foregå over tid, og oppfølgingen i etterkant er viktig. Det kan være hensiktsmessig at helse følger opp dette. I PP tjenesten i Modum, Sigdal og Krødsherad er det skolerte medarbeidere som jobber med mobbesaker., og PP- tjenesten er positiv til å kunne formidle mer kunnskap om arbeid med mobbesaker ut i skolene. PP. Tjenesten har sagt seg villig til å se på muligheten for å delta i en type beredskapsteam i Sigdal kommune sammen med mobbeombudet i Buskerud. Det er pr. dags dato ikke opprettet stilling for miljøarbeider eller sosiallærer i Sigdalskolen Dersom en knytter til seg en lærer som kan jobbe forebyggende på hver enkelt skole og delta i et evt. beredskapsteam ved skolen, vil dette kunne løses ved å tilføre en rammetime pr skole. En ekstra rammetime pr. skole vil frigjøre en times undervisningstid for en lærer og mer tid til forebyggende arbeid. Dette vil ha en økonomisk kostnad på ca. kr ,- pr. år. Systemene som finnes i Sigdalsskolen pr. i dag fungerer godt, og rektorene har gitt tilbakemelding på at de ikke ønsker å knytte en fast lærer til beredskapsteamet. De ser for seg at dersom en elev følger seg mobbet, kobles lærer på det enkelte klassetrinn inn i teamet. Ved å trekke inn den enkelte lærer på denne måten, vil det ikke være behov for noen ekstra resurser i form av økt rammetime. Rektorene i barneskolene har gitt tilbakemelding om at trivselsledere kan være et godt tiltak for å forebygge mobbing. Dette har en årlig kostnad for oppvekstetaten i Sigdal på ca. kr ,-. Rektor ved Sigdal Ungdomsskole har i dag et godt og innarbeidet system med tverretatlig team, og det er derfor viktig og ønskelig at det bygges videre på dette. Rektorene ved barneskolene vil bygge videre på den organiseringen som allerede ligger til grunn for tverretatlig team, og vil i samarbeid med mobbeombudet i Buskerud etablere et beredskapsteam for mobbing. Rådmannens forslag til vedtak: Barneskolene i Sigdal skal sammen med Mobbeombudet i Buskerud etablere et beredskapsteam innen utgangen av Teamet skal bygge videre på den organiseringen som allerede ligger til grunn for det tverretatlige teamet på ungdomsskolen. Det utarbeides retningslinjer for beredskapsteamet. Beredskapsteamet skal bestå av fagpersoner, og skal ha en veiledende og rådgivende funksjon overfor skolene. Det tverretatlige teamet ved Sigdal ungdomsskole, bestående av fagpersoner fra politi, helse og skole, fungerer i dag som et beredskapsteam (forhold til veiledning og rådgiving i mobbesaker) og opprettholdes derfor slik det er i dag. Mobbeombudet vil trekkes inn ved behov. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 29/16 den Behandling: SIDE: 4

23 Sak 68/16 Eli Svarverud (AP) fremmed følgende forslag: Sigdal kommune oppretter et operativt, kommunalt team for håndtering av mobbesaker. Teamet settes sammen av en lærer fra de fire skolene. Teamet møter de elevene som er involvert i mobbesaker og gjennomfører samtaler med dem. Om ikke den uønskede adferden opphører, er det rektor ved den skolen, hvor saken hører hjemme, som har ansvaret for den videre behandling av mobbesaken. Det operative mobbetemaet vil benytte Mobbeombudet i fylke til veiledning, samt støtte i vanskelige saker. Forslaget falt med 2 mot 5 stemmer. Det ble deretter stemt over rådmannens forslag til vedtak. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt, med følgende endring av språklyden: «Opprettelse av tverretatlig team i mobbesaker.» Forslaget ble fremmet av Jonas Nikolaisen ( H) og enstemmig støttet av Hovedutvalget. Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: Barneskolene i Sigdal skal sammen med Mobbeombudet i Buskerud etablere et tverretatlig team innen utgangen av Teamet skal bygge videre på den organiseringen som allerede ligger til grunn for det tverretatlige teamet på ungdomsskolen. Det utarbeides retningslinjer for dert tverretatlige teamet. Det tverretatlige teamet skal bestå av fagpersoner, og skal ha en veiledende og rådgivende funksjon overfor skolene. Det tverretatlige teamet ved Sigdal ungdomsskole, bestående av fagpersoner fra politi, helse og skole, fungerer i dag som et beredskapsteam (forhold til veiledning og rådgiving i mobbesaker) og opprettholdes derfor slik det er i dag. Mobbeombudet vil trekkes inn ved behov. Ungdomsrådet behandlet saksnr. 8/16 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt Ungdomsrådets vedtak: Barneskolene i Sigdal skal sammen med Mobbeombudet i Buskerud etablere et beredskapsteam innen utgangen av Teamet skal bygge videre på den organiseringen som allerede ligger til grunn for det tverretatlige teamet på ungdomsskolen. Det utarbeides retningslinjer for beredskapsteamet. Beredskapsteamet skal bestå av fagpersoner, og skal ha en veiledende og rådgivende funksjon overfor skolene. Det tverretatlige teamet ved Sigdal ungdomsskole, bestående av fagpersoner fra politi, helse og skole, fungerer i dag som et beredskapsteam (forhold til veiledning og rådgiving i mobbesaker) og opprettholdes derfor slik det er i dag. Mobbeombudet vil trekkes inn ved behov. Administrasjonsutvalget behandlet saksnr. 25/16 den Behandling: SIDE: 5

24 Sak 68/16 Hovedutvalget for oppvekst og kultur sitt forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Arbeiderpartiets Kjell Fore Finnerud fremmet følgende tilleggsforslag: «Medlemmer av tverretatlig team skal ha navn, adresse og mobilnummer liggende på skolens nettside, slik at elever og foresatte kan kontakte disse direkte. De saker som tas opp i beredskapsteamene skal referatføres». Tillaggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets vedtak: Barneskolene i Sigdal skal sammen med Mobbeombudet i Buskerud etablere et tverretatlig team innen utgangen av Teamet skal bygge videre på den organiseringen som allerede ligger til grunn for det tverretatlige teamet på ungdomsskolen. Det utarbeides retningslinjer for dert tverretatlige teamet. Det tverretatlige teamet skal bestå av fagpersoner, og skal ha en veiledende og rådgivende funksjon overfor skolene. Det tverretatlige teamet ved Sigdal ungdomsskole, bestående av fagpersoner fra politi, helse og skole, fungerer i dag som et beredskapsteam (forhold til veiledning og rådgiving i mobbesaker) og opprettholdes derfor slik det er i dag. Mobbeombudet vil trekkes inn ved behov. Medlemmer av tverretatlig team skal ha navn, adresse og mobilnummer liggende på skolens nettside, slik at elever og foresatte kan kontakte disse direkte. De saker som tas opp i beredskapsteamene skal referatføres Formannskapet behandlet saksnr. 59/16 den Behandling: Administrasjonsutvalgets forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 6

25 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 69/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5006/16 Arkivnr.: 144 A3 Saksbeh.: Susanne Taalesen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-16/28 Ungdomsrådet UR-16/7 Formannskapet FS-16/60 Kommunestyret KS-16/69 HANDLINGSPLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Formannskapets forslag til vedtak: Handlingsplan for den kulturelle skolesekken 2016/2019 vedtas. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Plan for Sigdals kulturelle skolesekk Saksutredning Konklusjon: Planen bygger på erfaringene som er gjort tidligere, og er i tråd med skolens ønsker når det gjelder innhold og aktiviteter. Planen skal være retningsgivende for utvikling og gjennomføring av pedagogiske tilrettelagte kunst- og kulturopplevelser i grunnskolen. Bakgrunn: Buskerud fylkeskommune har fremmet krav om at kommunen skal ha vedtatt en overordnet 4- årig plan for den kulturelle skolesekken. I tillegg skal det vedtas en handlingsplan som skal synliggjøre den aktivitet som planlegges for det enkelte året. Hovedutvalget for oppvekst og kultur skal foreta en årlig evaluering/rullering av planen når det gjelder utvikling og gjennomføring av prioriterte tiltak i samsvar med planens målsetting. Planen for bygger på erfaringer som er gjort siden oppstarten av satsingen på Sigdals kulturelle skolesekk. Intensjonen er å fremkalle det skapende i hver enkelt elev gjennom opplevelser og egenutfoldelse. Dette er også i tråd med Sigdal kommunes visjon. I sigdal kan du skape no`sjøl. Videre skal den kommunale handlingsplanen gjenspeile kommunens kulturelle ambisjoner for utvikling av kulturtilbud til bruk i grunnskolen. SIDE: 1

26 Sak 69/16 Vurdering: Den kulturelle skolesekken er nå godt integrert i skolene i Sigdal. Det er prioritert å innlemme faste aktiviteter innenfor bestemte satsningområder, slik at alle elever i løpet at grunnskolen skal få tilbud innfor disse satsingsområdene. Aktivitetene vil være i kontinuerlig utvikling for å kunne gi et best mulig tilbud tilpasset det enkelte klassetrinn. I tillegg til aktiviteter som er utviklet lokalt, får elevene kunst og kulturopplevelser gjennom den fylkeskommunale abonnementsordningen. (Brageteateret, Rikskonsertene, Buskerud fylkesbibliotek og Pilotgalleriet). Økonomi: Det er beregnet en årlig kommunal andel på kr i planperioden. Dette betyr en videreføring av nåværende aktivitetsnivå. Eventuelle justeringer fremmes i den årlige budsjettbehandlingen. Spillemidler er innvilget med kr ,- de siste årene, og dette nivået er beregnet videreført. Aktivitetene vil til enhver tid måtte tilpasses tilgjengelige midler. Organisering. En arbeidsgruppe bestående av kulturkontaktene på hver skole har ansvaret for kartlegging av skolens behov og konkretisering av tilbudene i den kulturelle skolesekken i samsvar med den kommunale handlingsplanen. Det administrative ansvaret på kommunenivå er tillagt leder for Den kulturelle skolesekken og kulturskolen i Sigdal. Det omfatter samordning, oppfølging og gjennomføring av den kommunale handlingsplanen. Rådmannens forslag til vedtak: Handlingsplan for den kulturelle skolesekken 2016/2019 vedtas. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 28/16 den Behandling: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: Handlingsplan for den kulturelle skolesekken 2016/2019 vedtas. Ungdomsrådet behandlet saksnr. 7/16 den Behandling: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt Ungdomsrådets vedtak: Handlingsplan for den kulturelle skolesekken 2016/2019 vedtas Formannskapet behandlet saksnr. 60/16 den Behandling: Hovedutvalget for oppvekst og kultur sitt forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 2

27 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 70/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5030/16 Arkivnr.: 153 Saksbeh.: Susanne Taalesen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-16/24 Formannskapet FS-16/61 Kommunestyret KS-16/70 BUDSJETTENDRING PLANOMRÅDE 3, OPPVEKST OG KULTUR Formannskapets forslag til vedtak: Prosjekt solskjerming Nerstad skole, kr og prosjekt Nytt kjøkken Enger barnehage, kr overføres til investeringsregnskap og finansieres gjennom overføring fra driftsregnskapet. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Prosjekt solskjerming Nerstad skole og prosjekt Nytt kjøkken Enger barnehage overføres til investeringsregnskap og finansieres gjennom overføring fra driftsregnskapet. Bakgrunn: Prosjekt solskjerming Nerstad barnehage og prosjekt kjøkken Enger barnehage ble i handlingsprogram og økonomiplan 2016/2019 med budsjett for 2016 lagt inn som driftsprosjekter med henholdsvis kr og kr Dette er prosjekter som skulle vært investeringsprosjekter og ikke driftsprosjekter. Prosjektene må derfor overføres til investeringsregnskapet og finaniseres gjennom overføring fra driftsregnskapet. Rådmannens forslag til vedtak: Prosjekt solskjerming Nerstad skole, kr og prosjekt Nytt kjøkken Enger barnehage, kr overføres til investeringsregnskap og finansieres gjennom overføring fra driftsregnskapet. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 24/16 den Behandling: SIDE: 1

28 Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Sak 70/16 Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: Prosjekt solskjerming Nerstad skole, kr og prosjekt Nytt kjøkken Enger barnehage, kr overføres til investeringsregnskap og finansieres gjennom overføring fra driftsregnskapet. Formannskapet behandlet saksnr. 61/16 den Behandling: Hovedutvalgets forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 2

29 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 71/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5687/16 Arkivnr.: G70 &01 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet RFF-16/27 EL-16/15 Hovedutvalg for helse og sosial HS-16/30 Formannskapet FS-16/63 Kommunestyret KS-16/71 RASK PSYKISK HELSEHJELP - STATUS OG VEIEN VIDERE Formannskapets forslag til vedtak: Rask psykisk helsehjelp videreføres i samme omfang fra 2017, under forutsetning av følgende: Sigdals del av bidrag til Ressurssenter helsefremmende arbeid innen psykisk helse økes fra kr ,- til ,-. Kommunepsykolog i Sigdal jobber en dag i uka med Rask psykisk helsehjelp som en del av Sigdals bidrag til driften. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Saksprotokoll ks 72/16 Modum kommune: Rask psykisk helsehjelp status og veien videre Saksframlegg 16/1785 Modum kommune: Rask psykisk helsehjelp status og veien videre Evaluering av Rask Psykisk Helsehjelp v/folkehelseinstituttet Tilleggsavtale for Sigdal kommune vedrørende Ressurssenter for helsefremmende arbeid innen psykisk helse, signert Møtereferat fra styringsgruppemøte Notat av Ressurssenter for helsefremmende arbeid innen psykisk helse_oversikt over fordeling av inntekter v Ressurssenteret 2016 Budsjett 2016 Prosjekt Rask psykisk helsehjelp Sammendrag av evalueringene fra inspirasjonskonferanse 02. februar 2016 Saksutredning Konklusjon: Rask psykisk helsehjelp videreføres i samme omfang fra 2017, under forutsetning av følgende: SIDE: 1

30 Sak 71/16 Sigdals del av bidrag til Ressurssenter helsefremmende arbeid innen psykisk helse økes fra kr ,- til ,-. Kommunepsykolog i Sigdal jobber en dag i uka med Rask psykisk helsehjelp som en del av Sigdals bidrag til driften Bakgrunn: Det vises til «Tilleggsavtale for Sigdal kommune vedrørende Ressurssenter for helsefremmende arbeid innen psykisk helse», signert Videre vises det til sak KS 72/16 fra Modum kommune «Rask psykisk helsehjelp status og veien videre», med vedlegg «Evaluering av Rask psykisk helsehjelp i Modum og Sigdal, notat fra Folkehelseinstituttet, mai 2016». Til slutt vises det til møtereferat fra styringsgruppemøte den vedrørende Ressurssenter for forebyggende arbeid innen psykisk helse. Det er i tillegg lagt ved budsjett for Rask psykisk helsehjelp og notat som viser fordeling mellom Ressurssenterets ulike prosjekter. Evaluering fra inspirasjonskonferanse er også lagt ved, til orientering. Kort oppsummert om ordningen: Rask psykisk helsehjelp er et gratis lavterskeltilbud til innbyggere over 16 år i Modum og Sigdal som gir hjelp ved angst og depresjon og som ikke krever henvisning fra lege. Tilleggsvansker er ofte søvnproblemer og, for noen, rusmiddelmisbruk. Sigdal kommune ble med i prosjektet fra 1. januar 2014 via samarbeidsavtale mellom Buskerud fylkeskommune, Modum Bad, Modum kommune og Sigdal kommune: Ressurssenter for helsefremmende arbeid innen psykisk helse («Sarena»). Rask psykisk helsehjelp har mottatt tilskudd fra Helsedirektoratet til etablering av et treårig pilotprosjekt, men denne ordningen avsluttes ved utgangen av Sigdal kommune har til nå bidratt årlig med kr ,- til Ressurssenteret, hvorav kr ,- er til Rask psykisk helsehjelp. Vurdering: Modum kommunestyre behandlet «Rask psykisk helsehjelp status og veien videre» den 20. juni (ks 72/16) og fattet følgende vedtak. 1. Rask psykisk helsehjelp videreføres i samme omfang fra Fordelingen av utgiftene må fordeles etter innbyggertall i aktuelle kommuner (Modum og Sigdal). Fordelingen i 2016 har vært som følger (avrundet): Totalkostnad: ,- Tilskudd Helsedir.: ,- Tilskudd BFK: ,- Tilskudd Sigdal: ,- Rest. Andel Modum: ,- Fra Helsedirektoratets side avsluttes prosjektet desember Finansieringen av det som har vært tilskudd fra andre er dermed uviss framover, men som man kan lese av møtereferat fra styringsgruppa så jobbes det parallelt med å søke alternative tilskuddsmidler. Dersom man ser bort fra eventuelle friske tilskuddsmidler så er det totalt kr ,- som skal dekkes utover det som allerede er innarbeidet i budsjettene for SIDE: 2

31 Sak 71/16 I ks 72/16 Modum kommune står det at «fordeling av utgiftene må fordeles etter innbyggertall i aktuelle kommuner (Modum og Sigdal)». Dette gir følgende fordeling: Sigdals befolkning er per : og Modums er Til sammen er dette en befolkning på Sigdals andel ift folketall er da 20 prosent, basert på en kostnad på 3 mill. gir dette en kostnad for Sigdal på ,-. Sigdal ønsker å videreføre «Rask psykisk helsehjelp» på dagens nivå av samme grunner som Modum kommune viser til; tilbudet har vært svært etterspurt og forskningsresultatene som bekrefter god effekt. Men kostnadsfordelingen som ble vedtatt i kommunestyret i Modum er ikke forenelig med Sigdals bruk og nytte av tilbudet. I saksframlegget fra Modum under avsnittet «Pasienter» står det skrevet at «teamet per 10. mai har registrert 800 henvendelser. 56 av disse kommer fra Sigdal, de øvrige fra Modum». Dette tilsvarer 7 prosent av henvendelsene. Videre har Sigdal styrket sin kompetanse innen psykisk helse gjennom budsjett 2016 ved å ansette psykolog i 100 prosent stilling. I saksframlegget til ks sak 72/16 (Modum kommune) og i møtereferat fra styringsgruppa av , så framkommer det at det som har vært diskutert ift bidrag fra Sigdal kommune inn mot «Rask psykisk helsehjelp» er at den nytilsatte psykologen kan bidra inn med f.eks en dag per uke. Det foreslås derfor at Sigdals del av økte kostnader kan dekkes ved å øke Sigdals del fra ,- til ,- (dvs totalt til Ressurssenteret) og at Sigdals nyansatte kommunepsykolog bidrar inn i det direkte arbeidet i Rask psykisk helsehjelp i størrelsesorden 1 dag per uke (tilsvarer en årlig lønnskostnadandel på ca ,-). Det vil være gunstig for Sigdals psykolog å få en tilknytning til et fagmiljø og jobbe sammen med andre psykologer. Til sammen vil verdien av Sigdals andel være i størrelsesorden ,-, noe som tilsvarer 9 prosent av dagens budsjett for Rask psykisk helsehjelp. Dette samsvarer med Sigdals bruk av tilbudet, samtidig som Modum i sitt saksframlegg uttrykker at et bidrag fra Sigdal vil ha stor betydning. Det er viktig med en avklaring rundt videreføring av prosjektet. Dersom Sigdal kommune skal øke sin andel av finansieringen må dette innarbeides i budsjettet for Rask psykisk helsehjelp har gjennom de årene det har eksistert vist seg å være svært etterspurt. Forskningsresultatene bekrefter god effekt av tilbudet. Rådmannen anbefaler at tilbudet opprettholdes på dagens nivå, forutsatt at kostnadene fordeles som følger: Sigdals del av bidrag til Ressurssenter helsefremmende arbeid innen psykisk helse økes fra kr ,- til ,- Kommunepsykolog i Sigdal jobber en dag i uka med Rask psykisk helsehjelp som en del av Sigdals bidrag til driften og for å ha en tilknytning og forankring i et fagmiljø. Finansiering av denne behandles i budsjett Øvrige kostnader dekkes av Modum kommune. Rådmannens forslag til vedtak: Rask psykisk helsehjelp videreføres i samme omfang fra 2017, under forutsetning av følgende: SIDE: 3

32 Sak 71/16 Sigdals del av bidrag til Ressurssenter helsefremmende arbeid innen psykisk helse økes fra kr ,- til ,-. Kommunepsykolog i Sigdal jobber en dag i uka med Rask psykisk helsehjelp som en del av Sigdals bidrag til driften Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 27/16 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes forslag til vedtak: Rask psykisk helsehjelp videreføres i samme omfang fra 2017, under forutsetning av følgende: Sigdals del av bidrag til Ressurssenter helsefremmende arbeid innen psykisk helse økes fra kr ,- til ,-. Kommunepsykolog i Sigdal jobber en dag i uka med Rask psykisk helsehjelp som en del av Sigdals bidrag til driften. Eldrerådet behandlet saksnr. 15/16 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets forslag til vedtak: Rask psykisk helsehjelp videreføres i samme omfang fra 2017, under forutsetning av følgende: Sigdals del av bidrag til Ressurssenter helsefremmende arbeid innen psykisk helse økes fra kr ,- til ,-. Kommunepsykolog i Sigdal jobber en dag i uka med Rask psykisk helsehjelp som en del av Sigdals bidrag til driften Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 30/16 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for helse og sosials forslag til vedtak:rask psykisk helsehjelp videreføres i samme omfang fra 2017, under forutsetning av følgende: Sigdals del av bidrag til Ressurssenter helsefremmende arbeid innen psykisk helse økes fra kr ,- til ,-. Kommunepsykolog i Sigdal jobber en dag i uka med Rask psykisk helsehjelp som en del av Sigdals bidrag til driften Formannskapet behandlet saksnr. 63/16 den Behandling: Hovedutvalget for helse og sosial sitt forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 4

33 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 72/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5577/16 Arkivnr.: GNR 172/2, 173/1, 174/4 Saksbeh.:Thea Sandsbråten Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/89 Kommunestyret KS-16/72 GNR 174 BNR 4, GNR 173 BNR 1 OG GNR 172 BNR 2 - REGULERINGSPLAN FOR DEL AV EIENDOMMENE Hovedutvalget for næring og drifts forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 27-2 og egengodkjenner reguleringsplan Dønnhaugliseter i Vestbygda med planid med tilhørende plankart datert og bestemmelser datert Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Kommunestyret Vedlegg: Oversiktskart Reguleringskart nordlig del datert Reguleringskart sørlid del, datert Reguleringsbestemmelser datert Planbeskrivelse Vedtak KS-14/7 Vedtak KS-14/13 Vedtak KS-14/39 Brev fra Fylkesmannen i Buskerud hvor de trekker innsigelse Saksutredning Konklusjon: Reguleringsplanen kan vedtas da Fylkesmannen har trukket sin innsigelse. Bakgrunn: Området ligger i Vestbygda. Grunneiere er Geir Frøvoll, Vemund Frøvold og Jon Bøle. Planen var ute på høring til Det kom innsigelse til planen fra Fylkesmannen i Buskerud, og det endte med meklingsmøte Der trakk Fylkesmannen i Buskerud deler av innsigelsen sin (Gnr 173/1 og Gnr 174/4), men innsigelsen til planlagt vei til hytteområdet ved Rønningenseter og til de øverste tomtene ble opprettholdt (Gnr 172/2). Saken SIDE: 1

34 Sak 72/16 ble ikke sendt videre til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for endelig behandling. Fylkesmannen har nå tatt en fornyet vurdering av saken og kommet fram til at de trekker innsigelsen også på vei til hyttefeltet ved Rønningenseter og de nordlige tomtene. Deler av planen hvor Fylkesmannen trakk innsigelse i meklingsmøte (Gnr 173/1 og Gnr 174/4) ble vedtatt i sak KS-14/13 og KS-14/39. Det som er nytt i denne saken er derfor området som omhandler Gnr 172/2 og veien inn dit. Midt inne i den sørlige delen på Gnr 174/4 er det vedtatt en ny plan (Heimseterfeltet). Plankartet som nå vedtas har derfor et åpent felt midt inne i kartet der hvor Heimseterfeltet er gjeldende (Området med sterkere grønnfarge). Vurdering: Planen var på høring fra til Det kom inn merknader. De fleste omhandlet den sørlige delen som allerede er vedtatt. Innkomne merknader som omhandler Gnr 172/2; Mattilsynet Mattilsynet minner om godkjenningsplikten for vannforsyningssystemer som omfatter mer enn 20 hytter eller 50 personer jf drikkevannsforskriften 8.1. En unngår ikke krav om godkjenning ved å borre flere små brønner dersom en ikke kan dokumentere at kildene er uavhengige av hverandre. Buskerud Fylkeskommune Det ble ikke funnet automatisk fredete kulturminner. Gunnar Jonassen Han er hytteeier ved Rønningenseter og venter på vei. SIDE: 2