1. Raskere tilbake 2013

Transkript

1 Styremøte i Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 DRIFTSORIENTERINGER FRA ADMINISTRERENDE DIREKTØR 1. Raskere tilbake 2013 Prosjektet Raskere tilbake er et nasjonalt prosjekt som startet i 2007 og som nå er inne i sitt syvende prosjektår. Formålet med tilskuddsordningen er å få syke raskere tilbake i arbeid slik at sykefraværet reduseres. Målgruppen er personer som er sykmeldte eller som står i fare for å bli sykmeldt, - alle grader av sykmeldingsprosenten inngår i ordningen. For 2013 er Raskere tilbake i Helse Sør-Øst bevilget 253,1 mill. kroner gjennom Oppdragsdokumentet. Midler er overførbare fra år til annet i RHF. Totalt er det fom 2007 tom 2013 tildelt kroner til Helse Sør-Øst. I 2012 ble unike individer behandlet i prosjektet med til sammen konsultasjoner og dag/ døgnopphold. Pasienttilbudet i prosjektet er innrettet for de store gruppene av sykmeldte. (Osa 2010). Dette er i hovedsak muskel-skjelettlidelser, lettere psykiske lidelser, arbeidsrettet rehabilitering og ortopedi, samt tiltak innen hjernetraume, nevrologi, nevrokirurgi etc. For 2013 er det ved helseforetak/ private ideelle sykehus i regionen inngått avtaler for toppfinansiering av prosjekter på 80 mill kroner. For de samme helseforetak/ sykehus er det avtalt rammer for aktivitetsbaserte tiltak for 90 mill kroner i I tillegg er det for 2013 gjort avtaler med private behandlingsinstitusjoner som privat (arbeidsrettet) rehabilitering, lettere psykiske lidelser og ortopedi til en samlet sum på inntil 124 mill kroner. Vurdering: Gode tiltak for pasientene er videreført i 2013 og økonomien er under kontroll. På slutten av 2012 ble det gjort en oppsummering av evalueringsresultater, masteroppgaver og forskning i Raskere tilbake og en gjennomgang av mer enn 50 rapporter. Resultatet fra denne oppsummering viser at prosjektet har effekt på tilbakegang til arbeid spesielt mht muskel-skjelettlidelser, lettere psykiske lidelser, hjernetraumer, kreftrehabilitering og ortopedi. Dette bekrefter at Helse Sør-Øst fyller intensjonen med prosjektet og føringer gitt av bevilgende myndigheter. Hovedutfordringen i 2013 er tilpasninger av prosjektet til resultatet av kommende reforhandling av IA-avtalen og med dette avklaringer mht eventuell videreføring av behandlingstilbudene i Raskere tilbake. Tilbudene i Raskere tilbake er etter hvert blitt godt kjent og brukt av befolkningen. En eventuell utfasing vil innebære avvikling av et supplement av tjenestetilbudet innen spesialisthelsetjenesten for målgruppen, sykemeldte/de som står i fare for å bli sykmeldt, og omfattes av de tilbudene som gis innen Raskere tilbake. Side 1 av 8

2 2. Idefase Oslo universitetssykehus HF Det vises til styrets behandling av sak Utviklingsplan og idefasemandat Oslo universitetssykehus HF. Det legges opp til at Helse Sør-Øst vil følge prosessen i idéfasen fra posisjon i styringsgruppe etablert av Oslo universitetssykehus og øvrige grupper som det er relevant å ha representasjon i. Det vil videre bli drøftet med Oslo universitetssykehus hvordan Helse Sør-Øst i tillegg kan bidra, slik at Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus har mest mulig felles og oppdatert grunnlag når idefaserapporten skal behandles i Helse Sør-Øst. Styret vil bli holdt orientert om fremdriften i dette arbeidet. 3. Oppfølging av rapport om medisinskteknisk utstyr Som et ledd i oppfølgingen av styresak har det blitt startet opp et prosjekt for å styrke og effektivisere samarbeidet mellom MTU- og IKT-miljøene i Helse Sør-Øst. Prosjektet er igangsatt, og første styringsgruppemøte i prosjektet ble avholdt , med deltakelse fra helseforetakene, tillitsvalgte og Helse Sør-Øst RHF. For å få en bred involvering og forankring i regionen er både styringsgruppe og prosjektgruppe satt sammen av representanter fra helseforetak, felles tjenesteleverandør og det regionale helseforetaket. Alle helseforetak er representert i enten styringsgruppe eller prosjektgruppe. Prosjektets effektmål er beskrevet som følgende: Helse Sør-Øst RHF skal på bakgrunn av foranalysen kunne fremlegge et beslutningsgrunnlag som beskriver konkrete forbedringstiltak innen områdene arbeidsprosesser, organisering og teknologi basert på et kvalitetssikret og objektivt faktagrunnlag Prosjektet planlegger å levere en rapport med anbefalinger om videre arbeid for å utvikle organisering, felles prosesser og teknologi relatert til MTU i september/oktober I dette ligger det også at det vil bli tilrettelagt for standardisering som gjør at det kan hentes ut potensielle innkjøpseffekter. Side 2 av 8

3 4. Fornyingsprogrammet for perioden Helse Sør-Øst RHF har videreført arbeidet med å gjennomføre fornyingsprogrammet for perioden Oppfølging av sak nr , IKT-strategi og handlingsplan og ADs orientering i styremøtene , , og Arbeidet i fornyingsprogrammet gjennomføres i henhold til plan. Det er gjennomført to møter i fornyingsstyret, og programmandater for program Digital samhandling og Regional RIS/PACS er vedtatt. På fornyingsstyrets møte i mai 2013 vil mandater for Regional klinisk dokumentasjon og Laboratoriesystem behandles. Videre er det besluttet at første helseforetak på regional løsning skal lede programstyrene. Fornyingsstyret har vedtatt følgende ansvarsfordeling av programmene: - Regional klinisk dokumentasjon Oslo universitetssykehus HF - Regional RIS/PACS Sykehuset Innlandet HF - Laboratoriesystem Sykehuset Østfold HF - Digital samhandling Akershus universitetssykehus HF - Infrastrukturmodernisering Sykehuspartner - Virksomhetsstyring og økonomi Helse Sør-Øst RHF Det pågår nå en prosess med å etablere/reetablere programstyrene, bl.a. med representasjon fra alle helseforetakene. Arbeidet med å etablere en samlet masterplan for de seks strategiske programmene gjennomføres i henhold til plan. Arbeidet er koordinert med budsjett 2013 og økonomisk langtidsplan, og vil benyttes som grunnlag for å gjøre nødvendige prioriteringer. Planen vil, sammen med prinsipper for prioritering, behandles på Fornyingsstyremøtet i mai og vil videre forelegges styret i Helse Sør-Øst RHF på neste møte. Fornyingsstyrets programkontor har vært operativt fra 1.april Programkontoret er bemannet av interne og eksterne ressurser. Sentrale roller er utlyst slik at programkontoret bemannes i økende grad av interne ressurser. Helse Sør-Øst RHF har også et pågående arbeid relatert til kommunikasjon av Fornyingsprogrammet. Side 3 av 8

4 5. Sykehuset Sørlandet: Full gjennomgang av tarmkirurgi etter kreftsaken Følgende ble publisert på Sykehuset Sørlandets hjemmesider 9. april 2013: Fylkeslegen skal gjennomføre tilsyn ved Sørlandet sykehus etter saken om tarmkreftkirurgi. Alle bukoperasjoner skal gjennomgås for å se på andel komplikasjoner og reoperasjoner. Dette er i tråd med gjennomgangen sykehuset selv har varslet. De siste ukene har antall reoperasjoner i Sørlandet sykehus som følge av tarmkreft vært i fokus. Ekstern gjennomgang har avdekket for høy andel reoperasjoner i Arendal. Nå har Fylkeslegen opprettet tilsynssak, og vil gå gjennom all gastrokirurgi, også operasjoner av pasienter som ikke har hatt kreft. Vi har sett at tilbudet vårt til noen pasienter ikke har vært godt nok. Sykehusledelsen har selv ønsket full gjennomgang av infeksjoner og andre komplikasjoner knyttet til alle tarmoperasjoner, og er glad for tilsynet, sier direktør Jan-Roger Olsen. Kreftoperasjoner fortsetter i Arendal Sykehusledelsen har diskutert den eksterne kvalitetssikringen av tarmkreftoperasjonene i Arendal og Kristiansand, gjort av Halvor Gude. Kreftkirurgien fortsetter i Arendal, men med innskjerpede rutiner. Alle tverrfaglige møter om kreftpasienter skal fra nå av foregå i Kristiansand med kirurger fra Arendal til stede. Slike såkalte MDT-møter (multi-disiplinære team-møter) er viktig i all behandling av kreft. Vi høyner kvaliteten dersom alle faggrupper møtes rundt samme bord for å diskutere behandling av hver enkelt kreftpasient, sier fagdirektør Per Engstrand. I tillegg blir det skjerpet registrering og overvåking av alle komplikasjoner og reoperasjoner. Vi har innført skjerpede rutiner rundt tarmkreftoperasjoner i Arendal, som to overleger på hver operasjon og spesielt fokus på sårlukking. I tillegg begrenser vi antall leger som skal utføre disse operasjonene, sier Engstrand. Alle reoperasjoner skal meldes i avviksregisteret (TQM), og komplikasjonsregisteret føres fortløpende. Resultater fra komplikasjonsregisteret offentliggjøres hver tredje måned. En prosjektgruppe ved Sørlandet sykehus legger fram et forslag til Handlingsplan for kreftbehandling 25. april. Etter høring og behandling i ledergruppen, blir planen lagt fram for styret i Sørlandet sykehus i slutten av juni. - Innen utgangen av 2013 skal det tas en endelig beslutning om fremtidig organisering av kreftkirurgi i Sørlandet sykehus, sier Engstrand. Administrerende direktør vil i styremøtet kunne orientere styret nærmerer om denne saken. Side 4 av 8

5 6. Skriftlige spørsmål som omtaler Helse Sør-Øst RHF og/eller underliggende helseforetak besvart av helse- og omsorgsministeren Siden siste styremøte er følgende skriftlige spørsmål som omtaler Helse Sør-Øst RHF og/eller underliggende helseforetak besvart av helse- og omsorgsministeren: Skriftlig spørsmål fra Ulf Leirstein (FrP) til helse- og omsorgsministeren Dokument nr. 15:1081 ( ). Innlevert: Spørsmål Ulf Leirstein (FrP): Vil statsråden ta initiativ og sørge for at det nye Østfoldsykehuset får nok parkeringsplasser til å dekke nåværende og kjent fremtidig behov? Begrunnelse Det nye Østfoldsykehuset på Kalnes er nå under bygging. Det legges kun opp til 1400 parkeringsplasser som da kun dekker halvparten av behovet. Det legges til grunn at 40% av trafikken til sykehuset skal foregå med kollektivtransport. Vi vet at mange innbyggere i Østfold bor på steder med dårlig kollektivtransport noe som i praksis gjør det umulig for de å reise kollektivt til det nye sykehuset. Mange av pasientene og besøkende er også i en helsetilstand der kollektivtransport er vanskelig og ikke ønskelig. Når man først bygger et sykehus for fremtiden er det underlig med at man ikke bygger nok parkeringsplasser da hensynet til pasientene og de pårørende må gå foran en symbolsk miljøpolitikk. Svar Jonas Gahr Støre: Jeg er av den oppfatning at det enkelte sykehus i samspill med lokale myndigheter er bedre enn departementet i Oslo til å vurdere lokale parkeringsbehov. Sykehuset Østfold HF opplyser at den totale parkeringskapasiteten på Kalnes er basert på en beregning av antall ansatte og besøkende per døgn, samt en forutsetning om at 60 % kjører egen bil til sykehuset. Det vil si at 40 % benytter enten felleskjøring, offentlig transport, motorsykkel, sykler eller går. Den aktuelle reguleringsplanen er vedtatt av kommunestyret i Sarpsborg kommune. I tillegg kommer all pasienttransport som gjennomføres med drosje, fellestransport og helseekspress. Dette utgjør en vesentlig del av pasienttransporten til og fra sykehuset, og vil ikke belaste den planlagte parkeringskapasiteten. Den totale parkeringskapasiteten på 1250 plasser er fordelt på ansatte, pasienter og besøkende, inklusiv egne plasser for funksjonshemmede. I tillegg kommer plasser til ambulanser, uttrykningskjøretøy og spesialtransport. Antall parkeringsplasser som blir etablert på Kalnes er ifølge Sykehuset Østfold dimensjonert for å dekke behovet når sykehuset tas i bruk. I likhet med øvrige sykehus vil det kunne oppstå behov for senere utvidelser knyttet til økt aktivitet og endringer i sykehustilbudet. I reguleringsplanen som kommunen har vedtatt for anlegget er det lagt til rette for dette, samt at tomtens størrelse og tilgjengelighet tilsier at antall parkeringsplasser raskt vil kunne utvides dersom det skulle vise seg å bli behov for det. Ut over dette er det viktig å være klar over at anlegget tilrettelegges godt for kollektivtrafikk, med god kapasitet for å møte fremtidige behov. Det er videre, etter hva jeg har forstått, etablert et konstruktivt samarbeid med Østfold kollektivtrafikk for å utvikle et godt kollektivtilbud med hensiktsmessige trafikkruter. Dette er basert på de ansattes gjeldende bostedsmønster og arbeidstider. Videre er det etablert egne gang- og sykkel veier for ansatte og besøkende som bor i nærområdet. Sykehuset Østfold HF mener at den totale parkeringskapasiteten, sammen med et godt utviklet kollektivtilbud, vurderes å være tilstrekkelig for å kunne ivareta et godt tilbud til pasienter, besøkende og ansatte. Hvis det på et senere tidspunkt skulle være behov for å utvide parkeringskapasiteten, så vil dette ikke medføre vesentlige merkostnader. Skriftlig spørsmål fra Olemic Thommessen (H) til helse- og omsorgsministeren Dokument nr. 15:1052 ( ). Innlevert: Spørsmål Olemic Thommessen (H): Hvordan vil statsråden sikre rettighetene til spesialundervisning for hjerneslagpasienter, og andre pasienter med hjerneskade etter ulykke eller sykdom ved SIHF Lillehammer, slik at de fortsatt kan sikres tidlig innsats og rask vurdering av logopeder ved sykehuset? Begrunnelse Oppland fylkeskommune har sagt opp avtalen om logopedi/spesialundervisning til slagrammede med afasi og andre Side 5 av 8

6 språkvansker etter Opplæringsloven 4A-2.ledd. Endringen trådte i kraft fra og fra denne dato vil Sykehuset innlandet HF, Divisjon Lillehammer(SIHF Lillehammer) ikke lenger ha logopedkompetanse i sin slagenhet. Oppland fylkeskommune viser til Rundskriv Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter Opplæringslovens 4A, og begrunner avgjørelsen med at det i pkt omtales at dersom den voksne skal ha rett til spesialundervisning etter nevnte paragraf, skal hensikten være opplæring, ikke behandling, aktivisering, rehabilitering, opptrening, tilsyn eller annet. Det samme rundskriv beskriver i pkt en tydelig rettighet for voksne når det gjelder opplæring og utvikling av grunnleggende ferdigheter, også ved repetisjon av tidligere innlærte ferdigheter. Dette punktet er spesielt gjeldende for hjerneslagpasienter med følgetilstander som afasi. Hvert år rammes ca personer av hjerneslag i Norge. Forekomsten antas å øke med alder i befolkningen. 2/3 av de som rammes av hjerneslag lever med funksjonssvikt. Mange hjerneslagpasienter opplever språkvansker, afasi, etter hjerneskaden. Svært mange av disse pasientene har et særlig behov for opplæring og repetisjon av tidligere innlærte ferdigheter og ADLI-trening(opplæring i daglige gjøremål). Pasienter med afasi/språkvansker som følgetilstand ette hjerneskade har frem til fått rask vurdering og behandling av logopeder ved SIHF Lillehammer. Når oppland fylkeskommune sier opp avtalen om logopeditjenester med SIHF Lillehammer på bakgrunn av rundskrivets pkt mener jeg man ikke legger korrekt vekt på pasientenes rettigheter i forhold til rundskrivets pkt Fra leger og spesialister fremheves det også at det er av avgjørende betydning for disse pasientenes rehabilitering at tiltak og opplæring settes i gang så tidlig som mulig, og at dette skjer ved tilbud om logopeditjenester på sykehuset i tidlig fase etter oppstått skade. Svar Jonas Gahr Støre: Opplæringsloven 4A-2 annet ledd fastsetter at voksne som har et særlig behov for opplæring for å vedlikeholde eller utvikle grunnleggende ferdigheter, har rett til slik spesialundervisning. Bestemmelsen er utarbeidet med tanke på voksne som grunnet sykdom eller ulykke har særlige behov for opplæring for å kunne fungere tilfredsstillende i samfunnet og i dagliglivet. For å sikre at voksne med rettigheter etter opplæringsloven kapittel 4A nyter godt av rettighetene til spesialundervisning, er det gitt detaljerte regler om saksbehandlingen i opplæringsloven kapitel 5, jf. 4A-2 tredje ledd. Et vedtak om spesialundervisning skal alltid bygge på en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. Dersom PP-tjenesten ikke har nødvendig fagkompetanse i en sak, må de innhente kompetanse utenfra. Dette er understreket i forarbeidene til opplæringsloven. PP-tjenesten kan i så fall innhente kompetanse fra det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped), det regionale helseforetaket, kommunehelsetjenesten eller private sakkyndige. For øvrig gjelder forvaltningslovens regler om saksbehandlingstid, jf. opplæringsloven Det følger av opplæringsloven 13-1 første ledd at det er kommunen som skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven. Av 13-3a følger at det er fylkeskommunen som har ansvaret for pasienter i helseinstitusjoner og helseforetak. Om ansvaret ligger hos kommunen eller fylkeskommunen er uten betydning for den enkeltes rettigheter. Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunene og fylkeskommunene oppfyller sine plikter etter opplæringsloven, jf Av opplæringsloven 4A-4 annet ledd følger at kommunen/fylkeskommunen kan bruke andre til å oppfylle plikten til å gi tilbud om opplæring til voksne. Hvordan den enkelte kommune/fylkeskommune ønsker å organisere sine tjenestetilbud, herunder om de ønsker å benytte avtaler med andre tjenesteytere for å oppfylle sine plikter etter opplæringsloven, ligger innenfor den enkelte kommunens/fylkeskommunens handlingsrom. Jeg vil understreke at det er fylkeskommunen som har ansvaret for å oppfylle rettighetene til spesialundervisning for pasienter i helseinstitusjoner og helseforetak. Opplæringsloven har et forsvarlig system for å sikre rettighetene til voksne med behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter. Skriftlig spørsmål fra Morten Stordalen (FrP) til helse- og omsorgsministeren Dokument nr. 15:1046 ( ). Innlevert: Spørsmål Morten Stordalen (FrP): Viser til spørsmål datert om nedlegging av behandlingstilbud ved Norde Vestfold DPS. Det kan av svarbrevet fra statsråden se ut til at statsråden har svart ut fra mangelfulle opplysninger. Jeg har fått informasjon om at det statsråden har svart på ikke samsvarer med det klinikken leverer av tjenester i dag. Mener statsråden ut fra disse opplysninger at det fortsatt er riktig å nedlegge dette tilbudet? Begrunnelse Jeg har fått informasjon som tilsier at statsråden ikke har vært riktig informert med hensyn til hva slags funksjoner Hus 3 i Nordre Vestfold tilbyr. Jeg er blitt gjort kjent med en del av hva Hus 3 tilbyr av tjenester og vil vise til noe av det i begrunnelsen. Hus 3 er en dagbehandligsenhet og er en spesialisthelsetjeneste bestående av overlege/psykiater, psykologspesialist, psykolog og sykepleiere med spesialkompetanse innenfor fagområdet. Teamet er tverrfaglig sammensatt med delegert behandlingsansvar. Hus 3 tilbyr; utredning, diagnostisering og behandling av personlighetsrelaterte psykiske lidelser og personlighetsforstyrrelser, bipolare lidelser, tvang, depresjon og angst. Hus 3 har en spisskompetanse på personlighetsforstyrrelser og differensialdiagnostikk i forhold til bipolare lidelser. Side 6 av 8

7 Psykoterapeutisk behandling, inkludert individual- og gruppeterapi, adferdsmodifikasjon basert på eksponering, kognitiv, terapi, innsiktsterapi, familieterapi. Psykoedukasjon til pasienter og pårørende. Fysisk aktivitet, miljøterapi, medikamentell vurdering og behandling. Dette er noe av beskrivelsen for hva som tilbys. Andre helseforetak bygger opp tilsvarende tilbud i andre deler av landet etter denne modell, derfor blir det underlig dersom dette legges ned som følge av helseforetakets økonomi. Svar Jonas Gahr Støre: Jeg viser til mitt svarbrev av 28. februar 2013, hvor jeg bl.a. referer til informasjon gitt av Helse Sør- Øst. Jeg har i dag innhentet ytterligere informasjon fra Helse Sør-Øst, hvor det bl.a. opplyses: - Tilbudet ved Nordre Vestfold DPS, Grefsrud som i dag er organisert som dagbehandlingsenheten (Hus 3), skal ikke avvikles. Tilbudet skal justeres og spisses som en spesialisthelsetjeneste på DPS-nivå. NV DPS - Hus 3 ble omstilt fra en døgnenhet i 2002 og dimensjonert bemanningsmessig for å gi et dagtilbud for pasienter. I årenes løp har pasientgruppen vokst til 20-25, men uten tilsvarende vekst i bemanning. Enheten har dels gitt tilbud, og et godt tilbud, til pasienter som hører inn under andre enheter eller i 1.linjen. Kjernegruppen av pasienter utgjøres grovt definert av pasienter med alvorlige personlighetsforstyrrelse og med sammensatte allmennpsykiatriske problemstillinger. Disse pasientene skal vanligvis ikke ha døgnbehandling, et tradisjonelt poliklinisk tilbud er ikke tilstrekkelig og det kommunale tilbudet for denne pasientgruppen strekker ofte heller ikke til alene. Denne kjernegruppen skal fortsatt få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten (NVDPS) i henhold til definerte kriterier, behandlingsmetoder, og innenfor våre rammebetingelser. - Det er opprettet en arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra de aktuelle fagmiljøene i NVDPS (2 representanter fra Hus 3) som skal fremme forslag om målgruppe, metodikk og innhold i et fremtidig dagbehandlingstilbud, herunder sammensetning av fagpersonell. Arbeidsgruppen skal legge frem sine anbefalinger i løpet av april-mai Avdelingssjef og avdelingsoverlege har sammen med enhetsleder på Hus 3 (som også er behandlingsansvarlig for pasientene) hatt en gjennomgang av samtlige innskrevne pasienter p.t. og gjennomgått planer for videre behandling, plan for utskrivning, status for samarbeid med hjemkommune / fastlege, for å sikre at hver enkelt pasient blir ivaretatt forsvarlig, og at videre oppfølgning i 2.- eller 1.linjen er ivaretatt. - De som er mer i behov av støttetiltak, rammer, herunder hjelp ifht. boligsituasjon, NAV, kommunalt dagtilbud, støttesamtaler, forventes å få dette i tilbudet i 1. linjen, slik den helsepolitiske og faglige utviklingen har forutsatt jfr. samhandlingsreformen. Det har hele tiden pågått en aktiv dialog med 1. linjen fra personalet ved Hus 3, og dette vil fortsette i Jeg viser til dette og håper at det dermed skulle være tilstrekkelig klart hva omstillingen ved Nordre Vestfold DPS, Hus 3, innebærer. Skriftlig spørsmål fra Ulf Leirstein (FrP) til helse- og omsorgsministeren Dokument nr. 15:943 ( ). Innlevert: Spørsmål Ulf Leirstein (FrP): Helseministerens eget partis representanter har i media lovet videre kjøp av tjenester ved Phoenix Haga. Nå har institusjonen fått beskjed om at det ikke blir noe forlengelse av avtalen. Vil statsråden ta noe initiativ i saken, eller vil man nå bare avvente ny anbudsrunde? Begrunnelse Phoenix Haga har fått beskjed av Helse Sør-Øst om at de ikke kan forlenge dagens avtale. Det melder NRK Østfold. Phoenix Haga må stenge 1. april. Ifølge Helse Sør-Øst er det ikke juridisk mulig å kjøpe tjenester fra Eidsberginstitusjonen fram til ny anbudsrunde er klar. Fremskrittspartiet har fremmet konkret forslag om å bevilge penger, slik at man kunne kjøpe ytterligere tjenester. Dette har ikke regjeringspartiene vært villig til å støtte. Dermed ser man nå konsekvensene av regjeringens og regjeringspartienes politikk. Det kan også vises til utspill i media fra representanter fra Helseministerens eget parti, bl.a. dette oppslaget i Smaalenene Gjennom dette utspillet har man gitt inntrykk av at man reddet institusjonen, men nå viser det seg altså at dette ikke medfører riktighet. Svar Jonas Gahr Støre: Jeg har i likhet med mange håpet og trodd at vi skulle finne en løsning for Phoenix Haga. Helse Sør- Øst RHF har sett på mulighetene for å bidra til videre drift av institusjonen frem til en eventuell ny anskaffelse på rusområdet. Dette har dessverre vist seg umulig innenfor gjeldende lovverk. Når det offentlige kjøper tjenester av private, må vi holde oss innenfor EØS-regelverket og regelverket for offentlige anskaffelser. Helse Sør-Øst RHF har nå kommet frem til at det ikke er lovlig adgang til en videreføring av avtaleforholdet med Phoenix Haga. Det må jeg akseptere. Jeg kan gjennom min rolle som eier av de regionale helseforetakene be om mye, men jeg kan ikke be dem om å bryte loven. Jeg vet at Phoenix Haga har innhentet juridisk bistand som har konkludert annerledes enn hva Helse Sør-Øst RHF har Side 7 av 8

8 gjort i saken. Departementet har derfor bidratt til at denne argumentasjonen har blitt gjort kjent for Helse Sør-Øst RHF, slik at dette kan inngå i deres totale vurdering. Jeg har tillitt til at Helse Sør- Øst RHF følger opp de styringssignalene jeg har gitt dem i oppdragsdokumentet for 2013 om å se på kapasiteten for langtidsplasser innen rusbehandlingen. En eventuell utvidelse av kapasiteten gjennom nye kjøp av tjenester fra private, vil måtte skje i tråd med gjeldende regelverk. Link til regjeringens side spørsmål til skriftlig besvarelse: Side 8 av 8