1. Norsk pasientskadeerstatning (NPE)

Transkript

1 Styremøte i Helse Sør-Øst RHF 13. mars 2014 DRIFTSORIENTERINGER FRA ADMINISTRERENDE DIREKTØR 1. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) NPEs oppgave er å utrede erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått en skade etter behandlingssvikt i helsetjenesten. Vedtakene baserer seg i hovedsak på medisinske journaler og uttalelser fra pasienten, behandlingsstedet og sakkyndige. NPEs oppgave er ikke er å fordele skyld, men å vurdere om vilkårene for erstatning er tilstede i en skadesak. For at NPE skal kunne behandle erstatningskravet på en grundig og god måte, trengs uttalelse og dokumentasjon fra behandlingsstedet. I 2012 fattet NPE 50 vedtak tilhørende de regionale helseforetakene uten behandlingsstedets uttalelse og dokumentasjon. NPEs saksbehandling skjedde kun på pasientens fremstilling av saken, fordi helseforetakene ikke svarte innen fristen på åtte uker. I 2013 var tallet for RHFene redusert til 28 vedtak, hvorav 22 tilhørte Helse Sør-Øst RHF. NPE har valgt å opprettholde ordningen i 2014, da den ser ut til å ha hatt ønsket effekt. Generelt er saksmengden for Helse Sør-Øst-saker inn til NPE uendret fra 2012 til De store utbetalingene i 2013 skyldes ikke økning i antall saker, men at NPE hadde et etterslep av saker fra 2012 som ble behandlet i Det er ifølge NPE ikke noe som tyder på at det er flere saker eller mer alvorlige skadetyper i 2013 enn i Hendelser som behandles i NPE er spredt over flere år, men er i større grad nå enn tidligere relatert til det året hendelsen skjedde. Av de sakene som ble behandlet i 2013, hadde flertallet av skadene oppstått i Tallene er derfor for gamle til å kunne brukes til å vurdere en eventuell effekt av pasientsikkerhetskampanjen. Som tidligere år, var det også i 2013 flest vedtak med medhold og størst utbetalinger innen ortopedi, og svulster og kreftsykdommer. Egenandelen for helseforetakene er kr i hver sak. De totale erstatningskostnadene inngår i tilskuddene som innkreves fra de regionale helseforetakene. Nærmere opplysninger om NPE sin Årsmelding 2013 finnes på Side 1 av 5

2 2. Prosjekt Fritt Sykehusvalg støtte til OUS i arbeidet med ventelister Rapport per Bakgrunn Oslo universitetssykehus HF ønsket støtte fra Kontoret for fritt sykehusvalg for rydding i ventelister for langtidsventende uten rett til nødvendig helsehjelp ved ortopedisk avdeling. Arbeidet startet med å kontakte pasienter på en venteliste med 636 pasienter i slutten av februar Mange av pasientene hadde ventet siden Kontoret for fritt sykehusvalg sine verktøy og oversikter over behandlingssteder, tilbud og ventetider ble brukt i arbeidet. Resultat Per var samtlige 636 pasienter på listen kontaktet per telefon og 442 henvisninger var avsluttet og avviklet av ventelisten ved Oslo universitetssykehus HF. Viderehenvist annet sted 212 Allerede behandlet annet sted 150 Ikke lenger behov/ikke plaget 71 Fått time OUS/endret rettighet 9 Ikke fått svar hos pasient 121 Ønsker å bli på OUS HF 73 Arbeidsprosess Rydding i ventelister med langtidsventende opp mot 7 år har vist seg å være en svært tidkrevende prosess. Det har krevd omfattende bruk av Kontoret for fritt sykehusvalg sine samlede behandlingsog ventetidsoversikter og god kommunikasjon og samarbeid med pasienter. Flere pasienter med ventetid over 5 år har meldt om tilleggslidelser pga ubehandlet tilstand. Fremtidig tiltak Det er et mål å unngå langtidsventende over 1 år. Muligheten som ligger i pasientenes rett til fritt sykehusvalg er et virkemiddel som er svært aktuelt ift å avhjelpe helseforetakene med langtidsventende, i tillegg lønnsomt i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Kontoret for Fritt Sykehusvalg sin erfaring er at det i fremtiden bør jobbes aktivt med et alternativt utrednings/behandlingstilbud til nyhenviste pasienter uten rett til nødvendig helsehjelp. Virkemidler, opplæring, oversikter og hjelp fra Kontoret for fritt sykehusvalg til Oslo universitetssykehus HF er tilgjengelig. Viser for øvrig till svært vellykket opplæringsprosjekt i bruk av kontoret sine oversikter og arbeidsmetoder til dedikerte ansatte ved Sykehuset Østfold HF. Det interne arbeidet kan vise til meget gode resultater og fornøyde pasienter. Side 2 av 5

3 3. Status digital fornying Digital fornying har samlet sett en tilfredsstillende fremdrift. Det er imidlertid vesentlige utfordringer innen radiologiprogrammet og leveranser på kritisk linje i enkelte av de andre programmene. Digital fornying styrer mot budsjettbalanse, men på bakgrunn av stramt budsjett vil enkelte leveranser skyves fra 2014 til Spesielt for Infrastrukturmodernisering innebærer dette redusert fremdrift på omleggingsprosjektene. Det vurderes at Digital fornying per 20. februar 2014 fortsatt har en middels til høy risikoprofil. Den høyeste risikoen er faren for en lavere gevinstoppnåelse enn forventet. Dette skyldes hovedsakelig at arbeidet med etablering av regionale standarder innenfor de enkelte programområdene utfordres av tidspress innenfor de enkelte programmene. Høye krav til leveransedato for blant annet DIPS ved Oslo universitetssykehus, laboratoriedatasystem i Sykehuset Østfold og leveransene fra radiologiprogrammet medfører behov for å avvike fra regional standardisering. Klinisk dokumentasjon melder risiko for noen forsinkelser hos Regional EPJ ved Oslo universitetssykehus. Oppstart 20. oktober 2014 vurderes til ikke å være truet. Radiologiprogrammet sin overordnede status har et kritisk avvik grunnet forsinket fremdrift og høy risiko vedrørende kvalitet i løsning. Programstyret for radiologiprogrammet besluttet 17.februar 2014 å replanlegge fremdrifts- og leveranseplan, med konsekvens at pilotleveranse til Sykehuset Innlandet blir utsatt fra juni til tredje kvartal Laboratoriedata har fremdrift i henhold til plan, men risikoprofilen til programmet er høy. Infrastrukturmodernisering har god fremdrift på iverksatte prosjekter. Fornyingsstyret besluttet 5. februar 2014 å jobbe videre med plan og beslutningsprosess for modernisering av infrastrukturen ved bruk av strategiske partnerskap som virkemiddel. På denne måten vil en kunne forsere realiseringen av en modernisert infrastruktur, samt styrke Sykehuspartner sin kapasitet til å møte forventet behovsutvikling i foretaksgruppen. Digital samhandling og Virksomhetsstyring er i henhold til plan. For prosjekter knyttet til nytt østfoldsykehus henvises det til rapportering fra Prosjekt Nytt Østfoldsykehus. Status per program pr. 20.februar 2014 er synliggjort i tabellen nedenfor: Program Klinisk dokumentasjon (RKD) Radiologi (RAD) Laboratoriedata (LAB) Digital samhandling (DIG) Virksomhetsstyring (VIS) Infrastrukturmodernisering (IMP) Status des 13 R G G Status jan 14 R G G Side 3 av 5

4 4. Skriftlige spørsmål som omtaler Helse Sør-Øst RHF og/eller underliggende helseforetak besvart av helse- og omsorgsministeren Siden siste styremøte er følgende skriftlige spørsmål som omtaler Helse Sør-Øst RHF og/eller underliggende helseforetak besvart av helse- og omsorgsministeren: Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til helse- og omsorgsministeren Dokument nr. 15:375 ( ) Innlevert: Spørsmål Audun Lysbakken (SV): Sykehus over hele landet gjør at Norge kan ha en beredskap som sikrer at den som trenger hjelp rekker til et trygt sykehus i tide. Regjeringen har varslet en nasjonal helse- og sykehusplan som skal gå gjennom sykehusstrukturen. Likevel fortsetter helseforetakene planer om nedbygging. Vil helseministeren be om at Sykehuset Telemark ikke gjennomfører vesentlige endringer i sykehusstruktur og oppgavefordeling før Stortinget har fått den nasjonale helseplanen til behandling? Begrunnelse Mange lokalsykehus trues av store negative endringer, disse endringene vil føre til at fagmiljøer forsvinner og at befolkningen mister sitt lokalsykehus. I Telemark vurderer helseforetaket omfattende endringer, blant annet på Rjukan og i Kragerø. Disse planene skal snart til behandling i foretaket. Helse- og sykehusplanen er ventet å komme innen to år, på den tiden det tar å lage planen vil helseforetakene kunne iverksette en rekke prosesser som fører til store endringer. Dersom Stortinget skal ha mulighet til å gjøre skikkelige vurderinger er det avgjørende at helseforetakene avventer den demokratiske behandlingen av strukturen. Statsråden har svakt antydet dette til foretakene: i protokoll fra foretaksmøtene står dette: «Nedleggelsen av akutt- og fødetilbud som ikke er begrunnet i kvalitet og pasientsikkerhet, skal ikke skje før regjeringens nasjonale helse- og sykehusplan er behandlet i Stortinget». Det er grunn til å påpeke at det er få endringer som blir gjort i det norske helsevesen som foretakene selv ikke vil si gjøres med "kvalitet og pasientsikkerhet" som begrunnelse. I realiteten gir formuleringen helseforetakene stor frihet til å gjøre de endringer de måtte ønske, uten at helseministeren griper inn. Svar Bent Høie: Jeg har gitt de regionale helseforetakene og helseforetakene beskjed om at alle planleggingsprosesser skal fortsette som før, selv om vi jobber med en nasjonal helse- og sykehusplan. Vi kan ikke stille sykehus-norge i et vakum fram til nasjonal helse- og sykehusplan er lagt fram og behandlet. En forutsetning for dette er selvsagt at eventuelle endringer som foreslås ikke er i strid med Regjeringens politiske plattform. Endringer som derimot vil gi bedre pasientsikkerhet og kvalitet for befolkningen totalt sett ser jeg ingen grunn til å stanse. Sykehus er viktige for den samfunnsmessige beredskapen, men det betyr ikke at vi ikke kan ta en diskusjon på hvordan den lokale sykehusstrukturen skal være og hva som er kvaliteten på tilbudene, og hva som kan dekkes på en god måte med prehospitale tjenester. Det som er viktig for meg er at vi utvikler en helsetjeneste som er til beste for pasientene, og jeg er da særlig opptatt av tilbudet til de store pasientgruppene som har behov for mange kontakter med spesialisthelsetjenesten. Representanten Lysbakken skriver i sin begrunnelse at Det er grunn til å påpeke at det er få endringer som blir gjort i det norske helsevesen som foretakene selv ikke vil si gjøres med kvalitet og pasientsikkerhet som begrunnelse. I realiteten gir formuleringen helseforetakene stor frihet til å gjøre de endringer de måtte ønske, uten at helseministeren griper inn. Helseforetakene har et ansvar for å gi sin befolkning en god tjeneste og sørge for at den offentlige finansierte tjenesten bruker sine ressurser på en god måte til beste for befolkningen. Dersom helseforetakene etter omfattende utredninger kommer til at det er nødvendig å gjøre endringer i føde- og akuttilbud med begrunnelse i kvalitet og pasientsikkerhet vil jeg vurdere om dette er innenfor Regjeringens plattform eller ikke. Jeg vil stanse endringer som jeg opplever som ikke er reelt begrunnet i forhold til pasientsikkerhet. Dersom vi opplever velbegrunnede og godt dokumenterte behov for endring med utgangspunkt i kvalitet og pasientsikkerhet skal det mye til for at jeg som helseminister vil overprøve en slik faglig vurdering. Nasjonal helse- og sykehusplan vil bli utarbeidet med hensynet til pasientene som styrende prinsipp. Planen skal utarbeides med utgangspunkt i pasientenes behov, bygge på oppdatert kunnskap og på de regionale helseforetakenes strategier og planer. Den vil gi Stortinget en helhetlig beskrivelse av tilstand og utfordringer i spesialisthelsetjenesten og gjøre det mulig for Stortinget å ta de viktigste beslutningene om hvordan spesialisthelsetjenesten skal utvikles for fremtiden. Side 4 av 5

5 Skriftlig spørsmål fra Torgeir Micaelsen (A) til helse- og omsorgsministeren Dokument nr. 15:249 ( ) Innlevert: Spørsmål Torgeir Micaelsen (A): Hvordan vil helseministeren måle, følge opp og rapportere til Stortinget angående korridorpasienter i 2014? Begrunnelse Stortinget har ved en rekke anledninger, og senest ved behandlingen av Statsbudsjettet for 2014 sluttet seg til at korridorpasienter bør unngås. I valgkampen var representanter for de nåværende regjeringspartiene aktive til å poengtere at andelen korridorpasienter var for høy og måtte ned. Korridorpasienter skyldes ofte dårlig planlegging og organisering, og det er store forskjeller fra sykehus til sykehus knyttet til forekomst. Pasientene opplever det ofte som negativt og uverdig å ligge på korridor i stedet for et pasientrom, og det medfører utfordringer blant annet knyttet til brannsikkerhet, hygiene og personvern. Heldigvis har andelen korridorpasienter gått ned, men den er fortsatt for høy. Stortinget sluttet seg ved behandlingen av Statsbudsjettet 2014 til at blant annet korridorpasienter skulle inngå som måltall i kvalitetsbasert finansiering. I media-utspill fra Helseministeren de siste dagene og i oppdragsdokumentet kan man få inntrykk av at korridorpasienter ikke lenger er et måleparameter. I så fall rimer det dårlig med Stortingets vedtak og Stortingets ambisjoner for å avvikle praksis med korridorpasienter ved enkelte norske sykehus. Svar Bent Høie: Som representanten Michaelsen er kjent med, opplever flere ansatte i spesialisthelsetjenesten at rapporteringstrykket er for høyt. Dette gjelder både de som jobber i klinikk og de som jobber innen administrasjon. Mye rapportering er nødvendig dokumentasjon av for eksempel kvalitet i pasientbehandlingen, men det finnes også eksempler på dobbeltrapportering. Det har derfor vært viktig for meg å redusere antall mål som de regionale helseforetakene skal styres på i Antall styringskrav i foretaksmøtene i januar og i oppdragsdokument 2014 er derfor forenklet og nesten halvert sammenlignet med Dette mener jeg vil være et bidrag for å redusere rapportering i deler av tjenesten. Når departementet følger opp de regionale helseforetakene gjennom året og ved årets slutt, vurderer vi etter målene i foretaksprotokollen og oppdragsdokumentet. Målene i oppdragsdokumentet skal gi et mest mulig samlet bilde av blant annet aktivitet, tilgjengelighet, brukerorientering, kvalitet og pasientsikkerhet. For å kunne redusere antall mål var det nødvendig å gjøre en vurdering av hva som skal trekkes fram som sentrale mål i Når det gjelder korridorpasienter, har det vært en positiv utvikling de to siste årene. Andelen var 1,5 pst. i 2. tertial 2013 som er 0,5 prosentpoeng lavere sammenlignet med samme tertial i Videre inngår andelen korridorpasienter i Kvalitetsbasert finansiering og er en del av det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. Andelen korridorpasienter ble derfor etter en samlet vurdering tatt ut som mål i oppdragsdokument Andelen korridorpasienter er en nasjonal kvalitetsindikator som sykehusene fortsatt skal registrere og rapportere til Helsedirektoratet. De nasjonale kvalitetsindikatorene skal gi pasienter, pårørende og publikum bedre kunnskap om kvaliteten på behandlingen i spesialisthelsetjenesten. Jeg har bedt Helsedirektoratet varsle departementet dersom kvalitetsindikatorene gir holdepunkter for kvalitetsbrist eller uønsket variasjon i kvalitet. I så fall vil departementet ta opp dette med de regionale helseforetakene i oppfølgingsmøtene. Styret og ledelsen i de regionale helseforetakene har også et ansvar for å følge med på utviklingen i kvalitetsindikatorene, og eventuelt iverksette tiltak. Link til regjeringens side spørsmål til skriftlig besvarelse: Side 5 av 5