Namsos kommune KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP

Transkript

1 Namsos kommune KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP RG-prosjekt AS E-post: Organisasjonsnr.: Dato Prosjekt nr. S08137 S08138

2 RAPPORT Tittel: KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP Forfatter(e): Finn-Åge Søråsen Prosjektansvarlig: Finn-Åge Søråsen Rapport nr: 01 Dato: Ant. sider: 57 Prosjekt nr: RG-prosjekt AS E-post: Organisasjonsnr.: S08137 og S08138 Oppdragsgiver: Namsos kommune, Namsos bydrift Sammendrag: Kommunedelplan vannforsyning og avløp er en del av kommunens planstruktur som nå er utarbeidet for første gang, og skal rulleres ved jevne mellomrom. Planen viser hovedstruktur og rammer for framtidig utbygging og drift. Foreliggende plan bygger på et planarbeid som ble startet høsten 2008 i form av Hovedplan vannforsyning og Hovedplan avløp. Delrapporter fra dette planarbeid danner grunnlaget for kommunedelplanen, og følger som vedlegg til denne. Totalt er det vist et investeringsbehov på 59 mill kr. til vannforsyning og 56 mill kr. til avløp i planperioden I første 4-årsperide er det foreslått 16 mill kr. til vannforsyning og 37 mill kr. til avløp. Stikkord: Kommunedelplan. Vannforsyningsanlegg. Avløpsanlegg, Referanse: RG-prosjekt AS: Namsos kommune, Kommunedelplan vannforsyning og avløp Rapport 01 datert. Kvalitetskontroll: Prosjektansvarlig Sidemannskontroll Finn-Åge Søråsen Sign. Dato Sign. Dato

3 Namsos kommune Side 3 av 57 INNHOLD 0. SAMMENDRAG GRUNNLAG OG PROBLEMSTILLINGER MÅLSETTING OG RAMMEBETINGELSER FORSLAG TIL TILTAK, ØKONOMISKE KONSEKVENSER 6 1. INNLEDNING PLANSYSTEMET PLANPROSESS OG PLANBEHANDLING AVGRENSNING AV PLANOMRÅDET PLANFORUTSETNINGER EKSISTERENDE PLANSTATUS TILKNYTNING TIL ANDRE PLANER SENTRALE PROBLEMSTILLINGER OG HOVEDUTFORDRINGER BESKRIVELSE AV STATUS TILSTAND I VANNFOREKOMSTENE STATUS DAGENS VANNFORSYNING STATUS DAGENS AVLØPSORDNING YTELSER OG TJENESTER TIL BRUKERNE FDV, DRIFTSKONTROLL, INTERNKONTROLL OG RAPPORTERING ORGANISERING OG FUNKSJONSFORDELING VA-NORM OG SANITÆRREGLEMENT 22 3 SENTRALE MÅL FOR VIRKSOMHETEN RESIPIENTORIENTERT AVLØPSPOLITIKK MILJØMÅL FOR VANNRESSURSER NOK DRIKKEVANN MED GOD KVALITET SIKKER BORTLEDNING AV AVLØPSVANN DEKNINGSGRAD OG TILKNYTNINGSPLIKT SIKKERHET OG BEREDSKAP GODT ARBEIDSMILJØ 28 4 RAMMEBETINGELSER KRAV TIL VANNFORSYNING OG DRIKKEVANNSKVALITET KRAV TIL KLOAKKUTSLIPP LOV OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER LOV OG FORSKRIFT OM VANN- OG KLOAKKGEBYRER TILKNYTNINGSPLIKT UTBYGGING OG OVERTAKELSE AV PRIVATE LEDNINGSANLEGG ØKONOMISKE RAMMER ORGANISERING AV VIRKSOMHETEN TILGJENGELIGE RESSURSER PROBLEMSTILLINGER OG VEGVALG REDUSERE LEKKASJER PÅ VANNLEDNINGER ØKE FORSYNINGSSIKKERHETEN FOR DRIKKEVANN 38

4 Namsos kommune Side 4 av BEHOV FOR VANNFORSYNING TIL NYE OMRÅDER OPPFYLLE RENSEKRAV OG ANDRE YTELSESKRAV TIL AVLØPSANLEGGENE REDUSERE UKONTROLLERTE UTSLIPP AV AVLØPSVANN BEHOV FOR AVLØPSANLEGG I NYE OMRÅDER TA VARE PÅ ANLEGGSKAPITALEN HÅNDHEVING AV TILKNYTNINGSPLIKTEN STIKKLEDNINGER OG PRIVATE ANLEGG DRIFTSKONTROLL OG FDV-DOKUMENTASJON KONTROLL AV TILKNYTNING NYE BEHOV PGA. KLIMAENDRINGER 46 6 BEHOV FOR UTBYGGING OG ANDRE TILTAK INVESTERINGSBEHOV VANNFORSYNINGSANLEGG INVESTERINGSBEHOV AVLØPSANLEGG TILTAK OVER LØPENDE DRIFT AVSLUTTENDE ANALYSE HOVEDSTRATEGIER OG PRIORITERING 52 7 FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FORUTSETNINGER FORSLAG TIL INVESTERINGSPROGRAM VANNFORSYNING FORSLAG TIL INVESTERINGSPROGRAM AVLØP DRIFT OG VEDLIKEHOLD RAMMEBETINGELSER FOR NYE ABONNENTER OVERVÅKING AV VANNRESSURSENE ØKONOMISKE KONSEKVENSER 58 8 REFERANSER KARTVEDLEGG 61

5 Namsos kommune Side 5 av SAMMENDRAG 0.1 Grunnlag og problemstillinger Kommunedelplan vannforsyning og avløp gjelder hele Namsos kommune. I forhold til økonomiske rammer, drifts- og vedlikeholdsansvar og investeringsbehov omfatter planen primært kommunale anlegg. Planen omfatter private anlegg når det gjelder myndighetsutøvelse og kommunens overordnete ansvar for at alle innbyggerne i kommunen har et tilfredsstillende tilbud innen vannforsyning og avløp. Planen omfatter også vannressursene i kommunen, og tilstand, kvalitet og brukerinteresser danner viktig grunnlag for prioritering av tiltak innen vannforsyning og avløp. Kommunestyret har vedtatt planprogrammet for kommunedelplanen og lagt klare forutsetninger og føringer for planarbeidet. Det skal dessuten være klare og like regler for hvor kommunens ansvar slutter og den enkelte huseiers ansvar tar til når det gjelder ledningsnettet for vann og avløp. Namsos kommune har en godt utbygd infrastruktur innen både vannforsyning og avløp. De kommunale anleggene dekker sentrum og alle grendesentra. Anleggene er utbygd over mange år, og enkelte er av en slik alder at både teknisk tilstand og funksjonsevne er for dårlig. Mye av innsatsen framover vil derfor være knyttet til utskiftinger, utbedringer og rehabilitering av eksisterende anlegg både innen vannforsyning og avløp. Følgende hovedproblemstillinger er definert: Avklare behovet for tiltak på kapasitetsøkning og forsyningssikkerhet i forhold til utbygging av vannforsyning til nye områder. Oppgradere Tiendeholmen renseanlegg slik at nye krav til primærrensing kan overholdes. Vurdere om behovet for reservevannkilde kan dekkes på en tilfredsstillende måte ved å ta i bruk Barstadvatnet, evt. kombinert med utbygging av småkraftverk. Oppgradering og rehabilitering av avløpsanleggene (ledningsnett, pumpestasjoner, overløp og renseanlegg). Vurdere kommunens myndighet etter ny avløpsforskrift for å revurdere og eventuelt lempe på rensekravene til enkelte kommunale anlegg og utslipp. Oppfylling av vedtatte miljømål for vannressursene kan medføre behov for nye tiltak på avløpsanlegg i grendesentra med utslipp til ferskvann. 0.2 Målsetting og rammebetingelser Målsettingen for de kommunale tjenestene og det kommunale ansvaret innen vannforsyning og avløp følger dels av sentrale bestemmelser og sentralt regelverk i form av for eksempel Drikkevannsforskrift, Avløpsforskrift og tillatelser, og dels av kommunens overordnede mål for sektoren, definert bl.a. i erklæring om leveringsvilkår både for vannforsyning og avløpstjenester.

6 Namsos kommune Side 6 av 57 Både Drikkevannsforskriften og Avløpsforskriften er endret siden forrige forslag til hovedplaner for vannforsyning og avløp ble utarbeidet, og virkningen av de nye bestemmelsene er beskrevet i planen. Oppsummert inneholder målsettingen på avløpssiden bestemmelser om at forurensning som skaper ulemper skal unngås, at kravene i utslippstillatelsene skal tilfredsstilles, og at ukontrollerte utslipp skal reduseres. For vannforsyning kan målsettingen sammenfattes i følgende overordnede mål: Nok vann Godt vann Sikkert vann Vann til alle på tilnærmet like vilkår. Kostnadene til den kommunale virksomheten innen vannforsyning og avløp skal dekkes inn 100 % av gebyrinntektene, og dette har vært retningsgivende for forslag til utbyggingstakt og investeringer. Gjeldende økonomiplan viser en investering på 4,0 mill kr./år til vann og 5,0 mill kr./år til avløp, og dette er lagt til grunn i forslag til handlingsplan. I tillegg er det tatt med i alt 17,0 mill kr. til oppgradering av Tiendeholmen renseanlegg slik at anlegget kan tilfredsstille dagens krav til rensing av avløpsvannet. 0.3 Forslag til tiltak, økonomiske konsekvenser I kap. 7 er forslag til utbyggingstiltak for vannforsyning og avløp satt opp i tabellform som viser investeringsbeløp for hvert anlegg og hvert enkelt år i planperioden og hva som er foreslått utsatt til etter Oppsettet under viser samlet investeringsbehov for hvert år fordelt på de to sektorene. Sektor Kostnader mill kr Senere Vannforsyningsanlegg 4,0 4,0 4,0 4,0 33,2 Avløpsanlegg 15,0 12,0 5,0 5,0 18,9 SUM 19,0 16,0 9,0 9,0 52,1 Senere betyr her definerte tiltak som gjennomføres fra og med Det er videre foreslått nye bestemmelser og forslag til praksis som innebærer strengere håndheving av tilknytningsplikten, klare grensesnitt mellom kommunal og privat ledning og forslag til full privat kostnadsdekning for private stikkledninger. Dette gir en årlig gebyrøkning fra og med 2011 på 1,88 % for vann og 1,77 % for avløp. I tillegg vil oppgradering av Tiendeholmen renseanlegg gi en økning i gebyret på ca 10 % for avløp.

7 Namsos kommune Side 7 av INNLEDNING 1.1 Plansystemet Innledningsvis gjøres det her rede for de plantypene som brukes i Namsos kommune: Kommuneplan Kommunedelplan Rammeplan Virksomhetsplan Kommuneplanen er den overordnede planen for kommunens virksomhet. Dette følger av Kommunelovens 5 og Plan- og bygningslovens Kommuneplanen revideres vanligvis hvert fjerde år (hovedrevisjon), men det skjer også oppfølging og endringer i den mellomliggende perioden. Det lages egen kommuneplan for arealbruken i kommunen; kommuneplanens arealdel, som følges opp av reguleringsplaner og bebyggelsesplaner på mer detaljert nivå. Beskrivelsen av den øvrige planstruktur vist under gjelder andre tema enn arealtema. For bestemte formål og sektorer blir det utarbeidet kommunedelplaner. Dette er planer som omhandler overordnede problemstillinger og strategier for det aktuelle saksområdet, og som utarbeides i henhold til Plan- og bygningslovens bestemmelser om behandlingsmåte mv. for kommuneplanleggingen. Slike planer skal underlegges en demokratisk planprosess, og skal sluttbehandles i kommunestyret. Dette vil være den overordnede plantypen for hovedområdene i kommunens tjenesteytende virksomhet, f.eks. vannforsyning og avløp. For mer avgrensede områder innenfor de hovedområdene som det lages kommunedelplan for, eller som faller utenfor disse områdene, lages det rammeplaner. Slike planer kan behandles mer fritt når det gjelder planprosess, ettersom de ikke er regulert av Plan- og bygningsloven. I Namsos kommune skal slike planer sluttbehandles i Drift, det faste utvalg for plansaker. Mens begrepene kommuneplan og kommunedelplan er fastlagt i Plan- og bygningsloven, er begrepet rammeplan fritt valgt. Når man innenfor et virksomhetsområde lager en plan for intern prioritering og koordinering av arbeidsinnsatsen, er dette en administrativ plan som ikke krever annet enn intern behandling. Slike planer kalles virksomhetsplaner. En virksomhetsplan for vannforsyning kan f.eks. fastlegge hvilke rutiner vi må ha for å føre tilsyn og kontroll med tekniske anlegg, et opplegg for bemanning osv.. Foreliggende sak omhandler kommunedelplan for virksomhetsområdet vannforsyning og avløp.

8 Namsos kommune Side 8 av Planprosess og planbehandling Kommunestyret har behandlet og vedtatt planprogram for kommundelplan vannforsyning og avløp Namsos kommune har ikke vedtatt politisk noen hovedplan for vannforsyning eller hovedplan for avløp. I 1994 ble det startet opp et planarbeid med sikte på å få fram en hovedplan for vannforsyning, men arbeidet ble ikke fullført da pga. mangel på tid og ressurser. Driftog anleggsavdelingen la fram en administrativ plan kalt hovedplan vann datert Det foreligger også et dokument datert kalt hovedplan avløp, men som i formen mer er en administrativt vedtatt rammeplan som beskriver utbygging av avløpsanlegg i forskjellige avløpssoner i kommunen. Sommeren 2008 gjennomførte Namsos bydrift en åpen tilbudskonkurranse for å få utarbeidet hovedplan vannforsyning og hovedplan avløp. RG-Prosjekt AS vant konkurransen og ble engasjert av kommunen for å utarbeide begge hovedplanene. På folkevalgt nivå har Drift, det faste hovedutvalg for plansaker, ansvar for faglig innhold i kommunedelplanarbeidet og rammeplanarbeidet. Det ble tidlig klart at arbeidet med begge hovedplanen skulle resultere i en felles kommunedelplan for vannforsyning og avløp, og hovedutvalget/drift må, etter at de har funnet planforslaget tilfredsstillende, fatte vedtak om utlegging til offentlig ettersyn. Etter høringen går kommunedelplanen med evt. justeringer via hovedutvalget/drift til kommunestyret til endelig vedtak. Arbeidet med kommundelplanen er koordinert med arbeidet med arealdelen til kommuneplanen, og har tatt lengre tid enn opprinnelig forutsatt. Selv om planen gjelder for periden er tiltak finansiert og/eller utført i 2010 tatt ut av handlingsplanen. Rammeplaner bør vedtas av Drift på et senere tidspunkt og innen de rammer kommunestyret gir gjennom kommunedelplanen. 1.3 Avgrensning av planområdet Kommunedelplan for vannforsyning og avløp i Namsos kommune dekker i prinsippet hele kommunen. I forhold til økonomiske rammer, drifts- og vedlikeholdsansvar og investeringsbehov omfatter planen primært kommunale anlegg. Planen omfatter også private anlegg når det gjelder myndighetsutøvelse og kommunens overordnete ansvar

9 Namsos kommune Side 9 av 57 for at alle innbyggerne i kommunen har et tilfredsstillende tilbud innen vannforsyning og avløp. Planen omfatter også vannressursene i kommunen, og tilstand, kvalitet og brukerinteresser til vannressursene danner viktig grunnlag for prioritering av tiltak innen vannforsyning og avløp. 1.4 Planforutsetninger Namsos kommunestyre har i møte gjort følgende vedtak: Namsos kommunestyre vedtar Planprogram for hovedplan vann- og avløp , datert Begrunnelse og hjemmel følger av Kommunelovens 5 og Plan- og bygningslovens Ifølge planprogrammet, ref. [1], tas det sikte på at følgende skal utredes: o Beskrive tilstanden for vann- og avløpsforsyningen i Namsos kommune o Beskrive tilstand, kvalitet og brukerinteresser til kommunens vannressurser. o Definere arbeidsmål for vann- og avløpsforsyningen o Definere avvik mellom målsettinger og tilstand o Kapasitetsvurdering av avløpsrenseanlegg o Kapasitetsvurdering av vannverk inkl. høydebasseng og transportnett o Reservevannsløsning for Namsos kommune o Vurdere utnyttelse av kraftverkspotensialet innen sektoren o Vurdere energibruken og mulige besparelser o Vurdere/avklare delegasjon av forurensingsmyndighet til kommunal etat/avdeling, jf. avløpsforskriften 12 og 13. o Avklare grensesnittet mellom kommunal ledning og privatee stikkledninger. o Beskrive tiltak for opprydding og sanering av private vann- og avløpsanlegg inkl. avløp fra hyttebebyggelsen o Helse- og samfunnssikkerhetsperspektivet med godt og sikkert drikkevann og velfungerende avløpshåndtering. o Beskrive investeringstiltak innenfor hovedplanperioden, bl.a. i forhold til kommuneplanens arealdel, økonomi og gebyrprognose. o Beskrive drifts- og plantiltak o Sammenfatte investeringstiltak, drifts- og plantiltak i egen handlingsplan o Utrede gebyrkonsekvenser i forhold til handlingsplanen der økonomiplan, arealplan, samfunnssikkerhet og lignende er med og setter betingelsene. 1.5 Eksisterende planstatus Kommunedelplan for vannforsyning og avløp er tidligere ikke utarbeidet for Namsos kommune. Det foreligger eldre versjoner av hovedplaner som ikke er politisk behandlet.

10 Namsos kommune Side 10 av Tilknytning til andre planer Kommunedelplan vannforsyning og avløp har en klar tilknytning til kommunens økonomiplan når det gjelder investeringer og driftsrammer. Alle kostnader til sektorene vannforsyning og avløp kan dekkes inn av abonnentene i form av vann- og kloakkgebyrer etter nærmere bestemte regler. Kommunedelplan vannforsyning og avløp er overordnet rammeplaner for sektoren. Rammeplanene skal godkjennes av Drift innen kommunedelplanens rammer. Følgende rammeplaner inngår i denne planstrukturen: Beredskapsplan vannforsyning og avløp Datert Sikkerhet i vannforsyningen (inkl. ROS-analyse for Tavlåa vannverk). ROS-analyse avløp Rammeplan utbygging avløp Rammeplan rehabilitering avløp sentrum Rammeplan rehabilitering avløp utenom sentrum Rehabiliteringsplan for overløp Alle planene foreligger ikke i ferdig utgave pr. dato. 1.7 Sentrale problemstillinger og hovedutfordringer Namsos kommune har en godt utbygd infrastruktur innen både vannforsyning og avløp. De kommunale anleggene dekker sentrum og alle grendesentra. Anleggene er utbygd over mange år, og enkelte er av en slik alder at både teknisk tilstand og funksjonsevne er for dårlig. Mye av innsatsen framover vil derfor være knyttet til utskiftinger, utbedringer og rehabilitering av eksisterende anlegg både innen vannforsyning og avløp. Vannforsyning For å øke forsyningssikkerheten ved ledningsbrudd og andre uforutsette hendelser vurderes om det er behov for større bassengkapasitet og flere høydebassenger spesielt der det er lange overføringsledninger. Aktuelle plasseringer for nye basseng er Høknesåsen, Bangsund og Vemundvik/Vikan. Det er i dag ingen reservekilde for hovedvannverket, og beskrivelse og vurdering av nødvendige tiltak for å sikre vannforsyningen dersom hovedkilden faller ut, vil være et viktig tema i hovedplanen. Barstadvatnet er lansert som mulig reservekilde, jf. rapporten Sikkerhet i vannforsyningen utarbeidet av Sweco, ref. [6]. Tavlåa vannverk har i dag et høyt vannforbruk i forhold til antall abonnenter. Dette sammen med betydelig nattforbruk indikerer store lekkasjer. Mulige tiltak for å identifisere og redusere lekkasjevannmengdene vil være tema i planen. Deler av Namsos kommune har vannforsyning basert på private anlegg. De fleste av disse anleggene er tilfredsstillende, men kommunal forsyning til nye områder der det er registrert behov for ny vannforsyning skal vurderes i planen.

11 Namsos kommune Side 11 av 57 Det kommunale Nordsiden vassverk er nettopp godkjent, men med merknader i forhold til behov for 2 hygieniske barrierer. Sørsiden vassverk ble overtatt av Namsos kommune , og har nylig hatt revisjon med merknader om bl.a. utbedring av høydebasseng (tetting av lekkasjer og sikring mot smådyr og fugler). Avløp Kommunen har fått utvidet sin myndighet etter ny avløpsforskrift, og det er aktuelt å revurdere og eventuelt lempe på rensekravene til enkelte kommunale anlegg og utslipp. Fylkesmannen her gjennomført tilsyn for avløpsanleggene i Namsos kommune og påpekt 2 avvik (brudd på utslippstillatelser og mangelfulle HMS-rutiner) og gitt én anmerkning. Avvikene er i ferd med å lukkes, og det som gjenstår vil bli tatt med i kommunedelplanen. Dette gjelder bl.a. tiltak for å oppfylle kravet om rist og skumskjerm samt driftstidsregistrering på overløp, og om primærrensing ved Tiendeholmen renseanlegg (inkl. overføring fra Spillum renseanlegg) og eventuelt primærrensing ved Gullholmstrand renseanlegg. På avløpssektoren er det fortsatt behov for oppgradering og rehabilitering både av ledningsnett, pumpestasjoner, overløp og renseanlegg.

12 Namsos kommune Side 12 av BESKRIVELSE AV STATUS 2.1 Tilstand i vannforekomstene Her gjengis et sammendrag av kap. 3.1 i Hovedplan avløp Delrapport 1, ref. [3]. Utførte undersøkelser Ved undersøkelser av småbekker i 1991 ble det avdekket at 19 av 28 bekker var sterkt forurenset med næringssalter og tarmbakterier. Det er ikke undersøkelser av ferskvannsressursene etter dette og det er ingen plan for overvåking av resipienter. I forbindelse med at Namsos kommune ble pålagt å etablere sekundærrensing på utslippet fra Tiendeholmen renseanlegg innen , ble det gjennomført en resipientundersøkelse (miljøundersøkelse) i for å avklare om det var grunnlag for å søke dispensasjon fra dette rensekravet. Det foretas følgende rutinepregede vannkvalitetsundersøkelser: Større drikkevannskilder prøvetas jevnlig av det lokale Mattilsynet. Hvert 4. år foretas rutinemessig resipientundersøkelse. Badeplassene ved Guldholmstrand, Kalvøya og Høknesøra prøvetas sporadisk av Mattilsynet i badesesongen. Tilstand i ferskvann Vannkvaliteten i vassdragene i Namsos beskrives som i hovedsak god. Betydelige utbedringer av punktutslipp fra gjødsel- og siloanlegg har ført til en bedre forurensningstilstand i småvassdragene de senere åra. Tilstand i sjø Konklusjonene fra resipientundersøkelsen (miljøundersøkelsen) fra viser at vannkvaliteten i indre basseng er i tilstandsklasse I (meget god / lite forurenset) eller tilstandsklasse II (god / moderat forurenset) for alle aktuelle undersøkte forhold. Kloakkvannet innlagres sannsynligvis under det ferske overflatevannlaget, og elvestrømmen fører kloakkutslippet ut av bassenget langs nordre bredd. Elvestrømmen bidrar naturlig med mye organisk stoff og næringssalter til fjorden, og nitrogentilførselen fra kloakkutslippene er bare % av naturlig tilførsel. Tilstanden ved de tre mest brukte badeplassene, Guldholmstarnd, Høknesøra og Kalvøya er med enkelte tilfeldige unntak god. 2.2 Status dagens vannforsyning Godkjenninger Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m. (Drikkevannsforskriften) stiller krav om at vannforsyningsanlegg over en viss størrelse eller som gir vannforsyning til spesielle abonnenter skal godkjennes. Det lokale Mattilsynet er nå

13 Namsos kommune Side 13 av 57 godkjenningsmyndighet for alle vannforsyningsanlegg til lands, både kommunale og private. Før godkjenning gis skal det innhentes uttalelse fra berørte kommuner om forhold som angår miljørettet helsevern og arealdisponering. De kommunale anleggene Tavlåa vannverk og Sørsiden vannverk (nylig overtatt av kommunen), samt det private anlegget Bangdalen vannverk er godkjent i samsvar med Drikkevannsforskriftens bestemmelser. Det kommunale Nordsida vannverk og de private anleggene Aglen vannverk og Finnanger og Devika vannverk er alle godkjenningspliktige, men ikke godkjent. Kommunale vannverk Namsos kommune har i dag ansvar for følgende kommunale vannverk: Tavlåa vannverk Nordsiden vannverk Sørsiden vannverk En endring siden forrige hovedplan er at det private Survika vannverk nå gir supplerende forsyning til bedriften Vikan Aqua-Vet som også er tilknyttet Tavlåa vannverk. Samlet har de kommunale vannverkene over abonnenter i Namsos, Spillum, Klinga, Bangsund, nedre del av Bangdalen, Vemundvik og Otterøya. Dette viser at ca 85 % av befolkningen i Namsos kommune er tilknyttet kommunal vannforsyning. Her er det gitt en kort beskrivelse av vannverkene, og det henvises til kap. 3.2 i Hovedplan vannforsyning Delrapport 1, ref. [1] for flere detaljer. Tavlåa vannverk dekker hele det kommunale forsyningsområdet unntatt Otterøya. og forsyner nesten 85 % av befolkningen i kommunen med drikkevann med forsyning fra Tavlåa vannbehandlingsanlegg som igjen har Tavlåvatnet som råvannskilde. Vannforbruket registreres løpende, og gjennomsnittlig vannforbruk var i 2009 ca 70 l/sek. I enkelte perioder med frosttapping og hagevanning kan forbruket komme vesentlig over 100 l/sek, målt som gjennomsnittlig ukeforbruk. Tavlåa vannbehandlingsanlegg er basert på felling i oppstrøms sandfilter og desinfisering med UV-belysning, og har dermed 2 hygieniske barrierer. Anlegget har kapasitet på 125 l/sek med ordinær drift. Nordsiden vannverk på Otterøya har lokal vannkilde med brukbar kvalitet, og har i tillegg vannbehandling i form av membranfiltrering. Anlegget har mellom 50 og 60 abonnenter. Registrert forbruk er 1,4 l/sek, og anlegget har en kapasitet på 1,8 l/sek. Anlegget er nettopp godkjent. Sørsiden vannverk på Otterøya har et gjennomsnittlig forbruk på 2,0 l/sek, og har Vikalangvatnet som vannkilde. Råvannet har lav ph, og er humusholdig forholdsvis høyt fargetall. Vannbehandlingen skjer i et såkalt Unik-filter (felling med jernsalt på kalkfilter) og vannkvaliteten ut til abonnentene er god.

14 Namsos kommune Side 14 av 57 Ledningsanlegg Det skjedde en omfattende utbygging på slutten av 1960-tallet da hovedvannverket ble etablert med Tavlåa som vannkilde og overføring via Spillum til Namsos, og med utbygging via Klinga til Bangsund i 1972, og til Vemundvik i ca Pumpestasjoner og trykkforsterkere Tavlåa vannverk har til sammen 13 pumpestasjoner og trykkforsterkere. De fleste trykkforsterkerne er små anlegg. Høydebasseng Tavlåa vannverk har bare 2 høydebasseng; Torskarfjellet på m 3 og Klinga på m 3. Nordsiden vannverk et rentvannsbasseng på 250 m 3. Høydebassengene for Tavlåa vannverk gir et reservemagasin på ca 1,0 1,5 døgns normalt forbruk i det meste av forsyningsområdet. På Bangsund er bassengkapasiteten svært liten da det er vanskelig å utnytte bassenget på Klinga, dersom det er brudd på overføringsledningen mellom Klinga og Bangsund. Dammer i vannforsyningssystemet Tavlåa vannverk omfatter 3 dammer i Tavlåvassdraget; Selotten Smørøya og Tavlåvatn. Alle dammene er av en slik størrelse at de krever godkjenning fra NVE som tilsynsmyndighet. Nordsiden vannverk har inntaksdam/inntaksbasseng i bekk. I et strategisk notat vedrørende vannforsyning (reservevannforsyning) og damsikring fra 2005, ref. [8] er det foreslått at dammene i Barstadvassdraget rustes opp og at de to øverste dammene i Tavlåvassdraget (Smørøya og Selotten) bygges ned. Samtidig er det foreslått at Barstadvassdraget bygges ut som reservekilde for Namsos vannverk. For å gjennomføre disse tiltakene er det skissert et investeringsbehov på 1,8 mill. kr. til dammen i Tavlåa og 6,9 mill kr. til dammene i Barstadvassdraget. I tillegg er det foreslått at det investeres 5,9 mill kr. til overføringsledning fra Barstadvatnet og 18,8 mill kr. til vannbehandlingsanlegg for denne vannkilden. Foreliggende forslag til kommunedelplan vannforsyning og avløp tar ikke med disse investeringene, men foreslår at nødvendige tiltak på dammene vurderes i en utredning om framtidig reservevannforsyning og at denne utredningen prioriteres i planen. Reservevannforsyning / nødvannforsyning Betegnelsen reservevannkilde finnes ikke i Drikkevannsforskriften. Alternative kilder blir imidlertid gjerne gitt forskjellig betegnelse ut fra forventet bruk. Tavlåvatnet er hovedkilde, og en evt. reservekilde vil være en kilde som står i beredskap og som ikke permanent eller regelmessig er i bruk. Reservekilden skal vanligvis kunne erstatte hovedkilden fullt ut med hensyn til krav til kvalitet og kapasitet. En annen type alternativ vannkilde er de som betegnes som krisevannkilder eller nødvannkilder. Disse kildene er tenkt brukt utelukkende i en alvorlig situasjon der den ordinære vannforsyningen har brutt sammen, for eksempel på grunn av svikt i vannkilden. Tavlåa vannverk har ingen reservekilde i forhold til definisjonen foran, men har pekt ut to nødvannkilder (krisevannkilder), jf. rapporten Sikkerhet i vannforsyningen, ref. [6]; den gamle vannkilden for Survika vannverk og

15 Namsos kommune Side 15 av 57 Barstadvatnet. Survikakilden kan gi nødforsyning lokalt i området Vikan-Vemundvik. For å kunne ta i bruk Barstadvatnet som reservekilde, må det foretas en utbygging av overføringsledning og inntaksarrangement med vannbehandling, jf. strateginotatet om vannforsyning og damsikring, ref. [8]. Rehabilitering av den gamle dammen må utføres uavhengig av dette. Dette krever store investeringer og det kan evt. være aktuelt å vurdere Barstadvatnet som nødvannkilde på kort sikt inntil nødvendig utbygging som reservekilde er gjennomført. Nordsiden vannverk kan knyttes sammen med Sørsiden vannverk slik at de kan være reservekilde for hverandre. Dette forutsetter at det bygges ny overføringsledning på ca 3,5 km mellom forsyningsområdene. Private vannverk og småanlegg Kommunen har et generelt ansvar for at det er tilfredsstillende vannforsyning i hele kommunen. Dette kan ivaretas via utbygging av kommunale vannverk eller ved at det etableres private anlegg. Bangdal vannverk er godkjent i samsvar med Drikkevannsforskriften og gir vannforsyning til øvre deler av Bangdalen og har en god grunnvannskilde med god vannkvalitet uten vannbehandling. I tillegg er det registrert følgende godkjenningspliktige anlegg uten godkjenning: Finnanger og Devika vannverk Aglen vannverk Aglen vannverk har et gjennomsnittlig forbruk på 0,5 l/sek, og har søkt om godkjenning etter Drikkevannsforskriften. Vannkilden er grunnvann i løsmasser og har god vannkvalitet. Finnanger og Devika vannverk har nettopp søkt om godkjenning. Dette anlegget har grunnvannskilde med god vannkvalitet, og vil trolig få godkjent sitt anlegg. For resten av kommunen er vannforsyningen basert på enkeltanlegg og små fellesanlegg. Disse anleggene har stort sett grunnvann og mindre brønner som vannkilder. Vannkvalitet og forsyningssikkerhet varierer fra anlegg til anlegg, og foreløpige undersøkelser viser at det kan være behov for ny vannforsyning i enkelte områder (Botnan, Elvalandet, Otterøya, Reitan). En del fritidsbebyggelse har innlagt vann, som regel i form av enkeltanlegg eller tilknyttet privat vannverk. En del fritidsbebyggelse har ikke innlagt vann, men det er lagt opp til organisert vannforsyning med felles tappeposter. Kravet til god vannkvalitet blir i begge tilfellene den samme som for helårsboliger.

16 Namsos kommune Side 16 av Status dagens avløpsordning Utslippstillatelser Namsos kommune har gyldige utslippstillatelser for alle sine kommunale anlegg og utslipp. De fleste tillatelsene er gitt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, men enkelte gamle tillatelser er gitt av tidligere Statens vann- og avløpskontor. Ved Forskrift om begrensning av forurensning, av , ble myndigheten til å gi tillatelser og føre tilsyn med utslipp fra anlegg som er bygd for inntil 1000 nye PE (personenheter) delegert til kommunene. Etter Forskrift om begrensning av forurensning, av , er kommunens forurensingsmyndighet utvidet og gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp mindre enn 2000 pe (personekvivalenter) til ferskvann og elvemunninger, og mindre enn pe til sjø. De gamle utslippstillatelsene gjelder fortsatt, men den nye forskriften setter en del krav som erstatter kravene i tillatelsene. Det er ikke gitt tillatelser til større private fellesanlegg etter ny forskrift. Kommunale anlegg i sentrum og grendesentra Følgende sentrumsområder og grendesentra utgjør egne rensedistrikt, dvs. renseanlegg med tilhørende ledninger, pumpestasjoner og renseanlegg i sine avløpsområder For nærmere beskrivelse vises til kap. 3.3 i Hovedplan avløp Delrapport 1 ref. [3]: Namsos og Spillum tettsted rensedistrikt med Tiendeholmen renseanlegg, Spillum renseanlegg (planlagt nedlagt) og Gullholmstrand renseanlegg. Tillatelsen omfatter totalt Pe Avløpsvann fra 300 Pe føres fortsatt urenset ut i sjøen på liten dybde, mens kravet i utslippstillatelsen er rensing og utslipp på 30 meters dyp. Med dagens tilstand av avløpsanleggene kan kravene i utslippstillatelsen ikke tilfredsstilles. Hovedproblemet er for dårlig renseeffekt i renseanlegg, innlekking av fremmedvann, bl.a. fra sjøen, og utlekking av forurenset avløpsvann til lokale resipienter. Skomsvoll rensedistrikt med rensing i 3-kamret slamavskiller som totalt er dimensjonert for ca 230 Pe Ramsvikskogen rensedistrikt med rensing i 3-kamret slamavskiller som totalt er dimensjonert for ca 100 Pe. Sørenget rensedistrikt med rensing i 3-kamret slamavskiller som totalt er dimensjonert for ca 220 Pe Klinga rensedistrikt med rensing i biologisk-kjemisk renseanlegg som totalt er dimensjonert for ca 200 Pe Bangsund rensedistrikt med rensing i silanlegg som totalt er dimensjonert for ca 1400 Pe. Anlegget er i de senere år ombygd til silanlegg, men opprinnelig utslippstillatelse som fortsatt formelt gjelder, har krav om mekanisk-kjemisk renseanlegg. Det må utarbeides søknad om ny utslippstillatelse som er i samsvar med de virkelige forhold. Driftskontroll

17 Namsos kommune Side 17 av 57 Renseanleggene på Tiendeholmen, Gullholmstrand, Spillum, Klinga og Bangsund samt de største pumpestasjonene er tilknyttet kommunens automatiske driftskontrollanlegg. Mer enn 20 pumpestasjoner er ikke tilknyttet driftskontrollanlegget, og overløp fra disse stasjonene kan da ikke kontrolleres eller registreres. Påslippsavtaler Kommunen som anleggseier kan kreve at det inngås egne avtaler om tilkobling av avløpsledning som fører avløpsvann med kvalitet som avviker fra vanlig kommunal kloakk. Det er behov for påslippsavtaler for å sikre nødvendig forbehandling av fettholdig avløpsvann fra storkjøkken og en del andre bedrifter før det tilføres kommunalt nett. Generelt for alle kommunale anlegg Feil på ledningsnettet og innlekking av fremmedvann gir driftsproblemer og økte driftskostnader ved renseanlegg og pumpestasjoner, og kan overbelaste både renseanlegg og ledningssystem. Problemer med innlekking av fremmedvann og ukontrollert utlekking av forurenset avløpsvann er størst i områder med fellessystem av eldre dato (bl. a. Namsos sentrum, Bangsund og Spillum). Private avløpsanlegg i grendesentra Det er bygd ut private felles avløpsanlegg for et fåtall områder i Namsos kommune. Dette gjelder bl.a. følgende anlegg/grendesentra med egne renseanlegg og tilhørende ledninger, pumpestasjoner i sine avløpsområder For nærmere beskrivelse vises til kap. 3.4 i Hovedplan avløp Delrapport 1 ref. [3]: Fosslandsosen rensedistrikt med rensing i slamavskiller for hver eiendom, totalt ca 100 Pe. Barstad/Sævik rensedistrikt med rensing i 3-kamret slamavskiller og kunstig sandfiltergrøft og utslipp til bekk (gjelder kun vaskerom og kjøkken). I området er det også 3-4 minirenseanlegg. Dette anlegget skal overtas av kommunen og bygges ut. Alhussan boligfelt med rensing i felles slamavskiller for 7-8 boliger. Gåsnesåsen boligfelt, Ramsvika med rensing i felles slamavskiller for ca 90 Pe. Avløpsanlegg i spredt bebyggelse Utenom sentrum og grendesentra, er avløpsløsningen basert på private enkeltanlegg og små fellesanlegg med utslipp i lokale resipienter. Rensing før utslipp er stort sett basert på slamavskilling. Det er i tillegg bygd et fåtall sandfilteranlegg, infiltrasjonsanlegg og minirenseanlegg. I alt ca 20 % av alle beboerne i Namsos kommune er tilknyttet avløpsanlegg som faller inn under definisjonen spredt bebyggelse. Avløpsanlegg for fritidsbebyggelse behandles på samme måte som for spredt bebyggelse i de tilfellene fritidsbebyggelsen har innlagt vann. En del av de eldste slamavskillerne er underdimensjonert i forhold til dagens krav og er delvis av dårlig kvalitet. Av og til oppstår driftsproblemer ved en del sandfilteranlegg og infiltrasjonsanlegg.

18 Namsos kommune Side 18 av 57 Tømming av slamavskillerne gjennomføres nå oftere enn tidligere, og har redusert driftsproblemene ved sandfilteranleggene. I alt finnes ca slamavskillere i kommunen, og av disse tømmes ca hvert år. Slambehandling Slam fra renseanleggene i grendesentra og fra kommunale og private slamavskillere samles inn og avvannes til ca 20 % tørrstoff i mobilt avvanningsaggregat, og kjøres til komposteringsanlegg hos Namdal Tankrens AS for videre behandling. Silgods behandles som restavfall hos Namdal Tankrens AS. 2.4 Ytelser og tjenester til brukerne Generelt Ca 85 % av befolkningen, det meste av næringsvirksomheten og mange gårdsbruk. i Namsos kommune er tilknyttet kommunalt vannverk. Ca 70 % av befolkningen i Namsos kommune er tilknyttet kommunalt avløpsanlegg. I tillegg er de eiendommene som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsanlegg, med i ordningen med kommunal tømming av slam fra private renseanlegg/slamavskillere. Dette innebærer at Namsos kommune yter tjenester innen avløpssektoren til så godt som alle eiendommene i Namsos kommune. Tilknytningen til avløpsanlegg inkluderer også det meste av næringsvirksomheten i kommunen med mange bedrifter. Risiko- og sårbarhetsanalyse for vannforsyningen ble gjennomført i 2005 i forbindelse med prosjektet Sikkerhet i vannforsyningen, ref. [6], og som nylig er oppdatert i forbindelse med at det er utarbeidet beredskapsplan. Med støtte i risikovurderingene er aktuelle tiltak for å redusere risiko foreslått og prioritert. Beredskapsplanen vil bli implementert i FDV-systemet. I tilknytning til hovedplanarbeidet er det også gjennomført tilsvarende ROS-analyse for avløpsanleggene i kommunen, og aktuelle tiltak er vurdert i kommunedelplanen. Kommunen har vaktordninger som sikrer at det alltid er teknisk fagpersonell som kan rykke ut ved driftsavbrudd, feil og uforutsette hendelser på vann- og avløpsanleggene. Maskiner, materiell utstyr og reservedeler kan stort sett skaffes fra egne ressurser og eget lager. Ved behov suppleres med ressurser og utstyr fra entreprenører og andre. Kommunen har monopol på å yte vannforsynings- og avløpstjenester i de områdene som dekkes av de kommunale anleggene. Tjenestene betales fullt ut i form av vannog avløpsgebyrer. Ved å være tilknyttet kommunalt vann- og avløpsanlegg får abonnentene sikker vannforsyning med nok vann av god kvalitet og sikker og forsvarlig bortledning og rensing av kloakkavløpet innenfor økonomisk akseptable betingelser.

19 Namsos kommune Side 19 av 57 Namsos kommune har som mål å yte innbyggerne gode tjenester og ytelser innenfor forsvarlige økonomiske rammer, og har synliggjort dette gjennom en egen erklæring om leveringsvilkår for både vannforsyning og avløp. Sammenligning med andre kommuner Namsos kommune er blant de 52 kommunene som har deltatt i et benchmarkingundersøkelse i regi av Norsk vann, ref. [7]. Resultatene viser at selvkost for vannforsyningen i 2008 er 1316 kr./innbygger, noe som er litt høyere enn gjennomsnittet for de mindre kommunene som var med i undersøkelsen. Namsos kommune får høye avgifter pr. abonnent på grunn av at enkelte storforbrukere betaler redusert vannavgift pr m 3 vann. Slik redusert avgift er ikke i samsvar med gjeldende regelverk. Undersøkelsen viser også at Namsos har høye driftskostnader knyttet til vannproduksjonen, men driftskostnadene til vanndistribusjon ligger så vidt under gjennomsnittet. Standard på vannforsyningen er i rapporten fra undersøkelsen karakterisert som god når det gjelder hygienisk betryggende vann, bruksmessig vannkvalitet og ledningsnettet. Standarden er karakterisert som dårlig for alternativ vannforsyning og mangelfull når det gjelder forsyningsstabilitet. Kommunen bør ha som mål å oppnå tilfredsstillende standard på alle kriteriene. Resultatene viser videre at selvkost for avløpssektoren i 2008 er 1835 kr./innbygger, noe som er litt høyere enn gjennomsnittet for de mindre kommunene som var med i undersøkelsen. Det at kommunen har akseptert at enkelte abonnenter med spesielt høyt vannforbruk betaler gebyr for mindre forbruk enn de faktisk bruker, får også en viss betydning for gebyrinntektene på avløpssektoren siden disse også baseres på registrert eller beregnet vannforbruk. Undersøkelsen viser også at Namsos har høyere driftskostnader enn gjennomsnittet for kommunene som deltar i benchmarkingundersøkelsen, når det gjelder avløpstransport, men lavere kostnader når det gjelder avløpsrensing. Standard på tjenesten er i rapporten fra undersøkelsen karakterisert som god når det gjelder slambruk og slamkvalitet. Standarden er mangelfull når det gjelder tilknytningsgrad til godkjent utslipp og kvaliteten på ledningsnettet. Standarden er karakterisert som dårlig når det gjelder overholdelse av rensekrav. Kommunen bør ha som mål å oppnå tilfredsstillende standard på alle kriteriene. Beredskap Kommunen har vaktordninger som sikrer at det alltid er teknisk fagpersonell som kan rykke ut ved driftsavbrudd, feil og uforutsette hendelser på vann- og avløpsanleggene. Maskiner, materiell utstyr og reservedeler kan stort sett skaffes fra egne ressurser og eget lager. Ved behov suppleres med ressurser og utstyr fra entreprenører og andre.

20 Namsos kommune Side 20 av FDV, driftskontroll, internkontroll og rapportering For en kontinuerlig overvåkning av vann- og avløpsanleggene har kommunen etablert en automatisk driftskontroll. Driftskontrollanlegget er felles for vann- og avløpsverket. For avløpsanleggene gir driftskontrollanlegget opplysninger om drift og feil på vannbehandlingsanlegg, renseanlegg og pumper, nivå i høydebasseng, driftstid på overløp og utslippsmengder til resipient mv. I arbeidstida overvåkes avløpsanleggene fra driftssentralen ved Tavlåa vannbehandlingsanlegg og fra kontorene ved Namsos bydrift. Etter vanlig arbeidstid varsles evt. feil eller avvik på anlegget til kommunens driftsansvarlig (hjemmevakt) via driftskontrollanlegget. Alle driftsoperatører har bærbar PC med tilhørende programvare som gjør det mulig å koble seg til driftskontrollanlegget på flere understasjoner og ta ut driftsdata på den måten. Namsos kommune har et internkontrollsystem med mange dokumenter som ikke er oppdatert. Namsos bydrift arbeider derfor med et system som skal gi alle medarbeiderne tilgang til systemet via egen PC. Dette systemet skal integreres med driftskontrollanlegget slik at utvalgte driftsdata rapporteres direkte i FDV-systemet, som da også vil inneholde avviksrapportering. 2.6 Organisering og funksjonsfordeling Forvaltningen av de kommunale vannforsynings- og avløpsanleggene er delt. Vann Det lokale Mattilsynet er godkjenningsmyndighet etter Drikkevannsforskriften og skal godkjenne både kommunale og private godkjenningspliktige anlegg. Før godkjenning skal det innhentes uttalelse fra kommunen. Godkjenningsmyndigheten er også tilsynsmyndighet, og fører tilsyn med at bestemmelsene i Drikkevannsforskriften overholdes. Namsos bydrift har ansvar for planlegging og utbygging av nye vannforsyningsanlegg, beregning av gebyrgrunnlaget, uttalelser til søknader om godkjenning av vannverk etter Drikkevannsforskriften, løpende produksjon, drift og vedlikehold av anleggene. Rådmannen og kommunelegen uttaler seg på vegne av kommunen om søknader om godkjenning av vannverk. Avløp Fylkesmannen er godkjenningsmyndighet (konsesjonsmyndighet) etter Avløpsforskriften, og skal godkjenne utslipp over en viss størrelse (over 2000 pe til

21 Namsos kommune Side 21 av 57 vassdrag og over pe til sjøen). Kommunen er godkjenningsmyndighet for de mindre avløpsanleggene (som ikke dekkes av Fylkesmannen). Godkjenningsmyndigheten er også tilsynsmyndighet, og fører tilsyn med at bestemmelsene i Avløpsforskriften og i utslippstillatelsene overholdes. Namsos bydrift har ansvar for planlegging og utbygging av nye avløpsanlegg, beregning av gebyrgrunnlaget, godkjenning av og tilsyn med mindre avløpsanlegg etter 12 og 13 i Avløpsforskriften. Dette omfatter også kommunale anlegg ( 13). løpende drift og vedlikehold av anleggene. Gjeldende delegasjonsvedtak med tilhørende fullmakter er vedtatt av kommunestyret i 2006, og er ikke oppdatert for å ta hensyn til de siste endringene i Avløpsforskriften. I følge vedtaket skal alle saker som omhandler utslipp større enn 15 Pe behandles av Drift, mens mindre og kurante saker behandles av rådmannen. Rådmann har igjen delegert sin myndighet til Namsos bydrift som foretar saksbehandling og fatter enkeltvedtak. Namsos bydrift er også delegert myndigheten til å føre tilsyn med anleggene. Tilskudd og bistand til private anlegg Kommunen yter i dag ikke tilskudd til utbygging av private vann- og avløpsanlegg. Det kan imidlertid ytes noe bistand i form av råd og veiledning (ikke planlegging) i forbindelse med planlegging av private anlegg. 2.7 VA-norm og sanitærreglement Namsos kommune har vedtatt Tekniske bestemmelser som inneholder egne kapitler i form av Vann- og avløpsnorm og Normalreglement for sanitæranlegg. I normalreglementet er det henvist til KS sin standard normalreglement fra juli 1980, men disse er senere oppdatert uten at dette automatisk er fanget opp av kommunens reglement. Kommunen har nå besluttet at de skal over til det nye sanitærreglementet: Abonnementsvilkår for vann og avløp, og det vil bli lagt fram sak som sikrer nødvendig politiske vedtak for dette. I Normalreglement for sanitæranlegg fra 1983 er det et tillegg, punkt 7.5, Regler etter bygningslovens 68 for lavest liggende bebyggelse i Namsos. Disse reglene har vært gjeldende siden 1946, og inneholder bl.a. bestemmelser om tilknytning av avløp fra kjellere og krav om vanntett betong med membran under kote +2,30 NGO. Bestemmelsen har etter hvert fått mindre betydning da kloakk fra bebyggelsen ikke lenger er koblet ledning som føres direkte til sjø og dermed ble påvirket direkte av vannstanden i sjøen ved flo og fjære.

22 Namsos kommune Side 22 av 57 3 SENTRALE MÅL FOR VIRKSOMHETEN 3.1 Resipientorientert avløpspolitikk Norge fører en resipientorientert avløpspolitikk (med resipient forstås vannforekomst som mottar av avløpsvann). Dette innebærer bl.a. at miljøtilstanden i vannforekomsten tillegges stor vekt når det stilles krav i forbindelse med søknad om tillatelse til forurensende utslipp. I tillegg veies kostnader opp mot nytte når det skal iverksettes tiltak for å innfri utslippskrav eller fastsatte miljømål for resipienten. Namsos kommune har så langt ikke fastsatt mål for vannmiljø, og det finnes ingen plan for å sikre og overvåke vannkvaliteten i sjø og vassdrag. Kommunen har likevel som mål at kravene i utslippstillatelsene skal tilfredsstilles. Videre skal ukontrollerte utslipp fra lekkasjer og overløp til sårbare lokale resipienter reduseres. Som følge av dette har kommunen videre som mål at de driftsmessige forholdene ved avløpsanleggene skal bedres. Driftssikkerheten skal økes, og aktuelle tiltak for å oppnå dette vil være utbedring og rehabilitering av ledningsanlegg, pumpestasjoner og overløp, samt tilknytning av flere avløpsanlegg til kommunens driftskontrollanlegg. Disse målene er i samsvar med en resipientorientert avløpspolitikk. En slik politikk må videre forankres i fastsatte miljømål for vannforekomstene. I hovedplanen foreslås mål for vannkvalitet/miljømål for vannressursene. 3.2 Miljømål for vannressurser Forslag til miljømål for vannressursene er definert i følgende veiledninger fra Statens Forurensningstilsyn: SFT-veiledning 97:04 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann SFT-veiledning 97:03 Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Veiledningene inneholder spesifikke krav til vannkvalitet i forhold til egnethet til ulike formål. Aktuelle formål er drikkevann, bading og rekreasjon, og fritidsfiske. Det settes følgende mål for vannkvaliteten i resipientene i Namsos: Vassdragene skal være rene og levende vassdrag, der mangfold og økologisk balanse skal danne grunnlag for næringsliv og næringsutvikling, sysselsetting og trivsel. Dette betyr at vassdragene skal være godt egnet eller egnet for fritidsfiske i samsvar med krav i SFT-veiledning 97:04 (tilsvarer tilstandsklasse I, II eller III m.h.p. totalfosfor og forsurende stoffer). Alle elver skal ha en vannkvalitet som gjør at laksefisk kan leve og reprodusere i hele elvas lengde. Vassdrag som benyttes til bading, dvs. Namsen og Bogna skal være godt egnet eller egnet for bading og rekreasjon i samsvar med krav i SFT-veiledning 97:04 (tilsvarer tilstandsklasse I eller II m.h.p. totalfosfor, fargetall og tarmbakterier). Vassdrag som benyttes og planlegges benyttet som drikkevannskilder, dvs Tavlåvatnet og Barstadvatnet, skal være godt egnet eller egnet som råvann for

23 Namsos kommune Side 23 av 57 drikkevann i samsvar med krav i SFT-veiledning 97:04 (tilsvarer stort sett tilstandsklasse I m.h.p. totalfosfor, fargetall og tarmbakterier). Sjøområdene skal være rene og levende, dagens vannkvalitet skal opprettholdes. Dette betyr at sjøområdene skal være godt egnet eller egnet for fritidsfiske i samsvar med krav i SFT-veiledning 97:03 (tilsvarer tilstandsklasse I eller II for de fleste parametere). Sjøområder som benyttes til bading skal være godt egnet eller egnet for bading og rekreasjon i samsvar med krav i SFT-veiledning 97:03 (tilsvarer tilstandsklasse I eller II for de fleste parametere). Dette gjelder sjøen ved Spillum, Guldholmstranda, Kalvøya og Høknesøra. Sentrumsnære sjøområder, for eksempel areal som i Sentrumsplanen er foreslått som strandområde/friområde/park i Vika (som en del av den planlagte Strandpromenaden), må også tilfredsstille kravet til bading og rekreasjon. Tilstandsklassene har følgende betegnelser: Tilstandsklasse I: Meget god, Ubetydelig-lite forurenset Tilstandsklasse II: God, Moderat forurenset Tilstandsklasse III: Mindre god, Markert forurenset 3.3 Nok drikkevann med god kvalitet Namsos kommunestyre har vedtatt Leveringsvilkår for drikkevann. Vedtaket ble fattet juni 2003 og er gjort gjeldende fra I dette vedtaket er det definert følgende Felles mål for den kommunale vannforsyningen: Både du som abonnent og vi som leverer drikkevannet ditt ønsker det samme: Best mulig tjeneste til lavest mulig pris. Men for å nå dette målet må vi begge forholde oss til visse regler. I dokumentet er det detaljert hvilke regler som gjelder både for kommunen og abonnenten, og hva abonnenten kan gjøre når tjenesten ikke er slik den bør være. Leveringsvilkårene definerer bl.a. følgende forpliktelser for kommunen: Vannkvalitet Drikkevann skal, ved uttak fra kommunal ledning, oppfylle krav i Drikkevannsforskriften, dvs. bl.a. være hygienisk betryggende, klart og uten fremtredende lukt, smak eller farge. Trykk Ved en normal driftssituasjon skal vanntrykket ved tilknytningspunktet til kommunal ledning være mellom 2,5 og 8 bar. Leveringssikkerhet Vi forsyner deg med tilstrekkelig mengde drikkevann til eget forbruk. Vannet leveres kontinuerlig 24 timer i døgnet. Det kan imidlertid oppstå situasjoner med korte avbrudd i leveransen. I slike tilfeller gjelder følgende:

24 Namsos kommune Side 24 av 57 Ingen planlagte avbrudd i vannforsyningen skal vare lengre enn 8 timer. Ved uforutsette stopp i vannforsyningen, for eksempel ved ledningsbrudd, skal kommunen tilstrebe å gjenopprette vannforsyningen innen 8 timer. Dersom vannforsyningen uteblir i mer enn 6 timer, vil du få tilkjørt vann til felles vannpost i nærheten av der du bor til husholdningsforbruk. Ved flere enn 5 brudd på samme ledningsstrekning i løpet av det siste året skal kommunen vurdere å renovere ledningsstrekningen. Ved ledningsbrudd eller storbrann kan kommunen stenge vanntilførselen uten forvarsel. I hovedplanen fra 1999 (utarbeidet før vedtaket som fastlegger leveringsvilkår) finnes bl.a. følgende mål som supplerer kravene i leveringsvilkårene og som fortsatt gjelder: Hagevanning skal være tillatt. Landbruksvanning er ikke tillatt. Alle utbyggingsområder skal ha brannvannsforsyning sentralt med kapasitet 12 l/sek ved 2,0 bar. Vannkildene skal være klausulert Målsettingene i leveringsvilkårene og den gamle hovedplanen kan sammenfattes i følgende overordnede mål: Nok vann Godt vann Sikkert vann Når det gjelder kravet til brannvannsdekning, kan dette føre til at små utbyggingsområder med lavt forbruk og som er perifert lokalisert i forhold til hovedanleggene, får svært lang oppholdstid i ledningsnettet under normalsituasjonen når det ikke tas ut brannvann. Dette kan endre kvaliteten på drikkevannet på ugunstig måte før vannet når abonnenten. Leveringsvilkårene angir også bestemmelser om hvordan kommunen skal varsle abonnentene om planlagte stopp i vannforsyningen, om avvik fra vannkvaliteten og om akutt forurensning. Det er videre lagt opp til et aktivt informasjonsarbeid med bl.a. oversendelse av forskrifter om vanngebyrer, gjeldende prisliste mv. Namsos kommune har som mål å ha godkjent alle sine kommunale vannverk i samsvar med Drikkevannsforskriften. 3.4 Sikker bortledning av avløpsvann Namsos kommunestyre har vedtatt Leveringsvilkår for avløpstjenester. Vedtaket ble fattet juni 2003 og er gjort gjeldende fra I dette vedtaket er det definert følgende Felles mål for de kommunale avløpstjenestene: