FOR FRISK FISK MÅLRETTET FORSKNING februar 2013, Bergen FOREBYGG SMITTE REDUSER RISIKO. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Transkript

1 MÅLRETTET FORSKNING FOR FRISK FISK februar 2013, Bergen Frisk Fisk Konferansen 2013 Kunnskap om smittestatus gir handlingsrom og skaper verdier, noe våre kunder har vist og erfart. Målrettet forskning gir nye muligheter for biologisk kontroll. Kjernen i vår virksomhet handler derfor om å skape styringsverktøy for god fiskehelse. FOREBYGG SMITTE REDUSER RISIKO 24 1 Ø M E R KE T ILJ PATOGEN ANALYSE AS post@patogen.no 5 Trykksak 7 4 M Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

2 Frisk Fisk Konferansen 2013 Frisk Fisk-konferansen er en nasjonal møteplass for fiskehelse, og har som intensjon å være oppdrettsnæringens, forskningsmiljøene og forvaltningen i Norge sin viktigste arena for faglig oppdatering, diskusjoner og nettverksbygging innen fiskehelse. Konferansen er et samarbeid mellom Tekna Fiskehelseforeningen, Akvaveterinærenes Forening, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), Norges Forskningsråd (NFR), Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Veterinærinstituttet, Norges Veterinærhøgskole, Havforskningsinstituttet, FHL og Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening. Konferansen alternerer mellom Bergen og Tromsø. Konferansen ønsker å presentere en bredde av aktivitet innen fiskehelse, og inviterer til muntlige innlegg av 15 minutters lengde eller posterpresentasjoner innenfor følgende temaområder: Virussykdommer Bakteriesykdommer Immunologi og vaksineutvikling Parasitter Forebyggende helsearbeid og bekjempelsesstrategier Ernæring Helse og velferdsmessige muligheter og utfordringer knyttet til ny havbruksteknologi Annet, for eksempel avl, ikke infeksiøse lidelser Samarbeidspartnere Fiskehelseforeningen f i sker i- o g ha vbr uksnæri ngens landsfo rening

3 Tirsdag 5. februar :00 Registrering med kaffe 11:00 Åpning av konferansen Vidar Aamo Nikolaisen, Tekna Fiskehelseforeningen PLENUMSFOREDRAG: 11:10 Velkommen til Bergen Ordfører Trude Drevland 11:20 Havbruksnæringen og forskningen hånd i hånd Stig Nilsen, Lerøy Seafood Group 11:40 Kysten rundt med fiskehelsetjenesten 11:40 Sør- og Vestlandet Solveig Nygaard, FoMAS 11:50 Møre- og Romsdal, Trøndelag Marianne Halse, Havbrukstjenesten 12:00 Nordland Elisabeth Treines, Helgeland Havbruksstasjon Troms og Finnmark Per Anton Sæther, MarinHelse 12:20 Fiskehelserapporten 2012 Brit Hjeltnes 12:40 Lunsj 13:40 Bærekraftig vekst uten at det går på bekostning av miljø, fiskehelse og fiskevelferd Næringen: Tor Hanssen, Mainstream Carl-Erik Arnessen, Firda Miljøorganisasjoner: Lars H. Andersen, WWF-Norge Forvaltning: Jens Christian Holm, Fiskeridirektoratet Kristina Landsverk, Mattilsynet 15:00 Hovedutfordringer settefiskfasen Anders Fjellheim, Marine Harvest Hovedutfordringer matfiskfasen Tor Eirik Homme, Grieg Seafood ASA Kaffe og posterpresentasjoner parallelle sesjoner: detaljert program s. 2 og 3 Onsdag 6. februar 2013 PLENUMSFOREDRAG: Svinn - bruker vi rett medisin Arnfinn Aunsmo, NVH 08:50 Svinn - hva er akseptabelt? Aud Skrudland, Mattilsynet 09:10 Svinn - hva er problemet og hvor ligger utfordringene? 09:10 Kaldt klima Karl Ottem, Mainstream 09:20 Dødelighet de første tre månedene på sjøen Arne Guttvik, SalMar 09:30 Regionale forskjeller Harald Sveier, Lerøy Seafood Group 9:40 Forskjeller mellom produksjonsland Olav Breck, Marine Harvest 9:50 Utfordringer med å være en mindre aktør Erlend Haugarvoll, Lingalaks 10:00 Pause 10:45 Svinn - hva er problemet og hvor ligger utfordringene? (Fors.) 10:45 Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Leif Magne Sunde, Sintef FH 11:00 Stress - en avlsmessig utfordring NN 11:15 Avl for mer robust laks Håvard Bakke, SalmoBreed 11:30 Svinn i Norge, Chile, UK og Færøyene - Utvikling og produksjonskostnad Jan Petter Kosmo, Kantali Analyse 11:45 Oppsummering Brit Hjeltnes Lunsj parallelle sesjoner: detaljert program s. 3 og 4 13:00 Sesjon 4: Forebyggende helsearbeid/havbruksteknologi Sesjon 5: Bakteriesykdommer Sesjon 6: Parasitter 14:00 Pause 14:30 Parallelle sesjoner (fors.) 15:30 Slutt 16:00 Sesjon 1: Virussykdommer Sesjon 2: Ernæring Sesjon 3: Immunologi 17:00 Pause 17:15 Parallelle sesjoner (fors.) 20:00 Middag + Finnigan pub Karianne Jakobsen Velkommen til middag Matpresentasjon Kvelden videre Informasjon om postere s. 5 Posterprisen deles ut av posterpriskomiteen Vidar Aspehaug Vi tar forbehold om endringer i programmet utenfor arrangørens kontroll. Foto: Vidar Aspehaug

4 Detaljert program for parallelle fagsesjoner Virussykdommer Dag1 kl :00 Geografisk distribusjon av SAV i Norge...side 8 16:15 Påvirkes effekten av PD vaksinen av hvilken multivalent vaksine som brukes?...side 9 16:30 Norsk SAV2 og SAV3 isolate, patogenisitet og vaksinasjon...side 10 16:45 Risikofaktorer for utbrudd av kardiomyopatisyndrom (CMS)...side 11 17:15 Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos laks fanget i norske elver...side 12 17:30 Sekvensanalyse av genene til Piscint reovirus (PRV), et virus assosiert med hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) hos atlantisk laks (Salmo salar)... side 13 17:45 Amplikon pyrosekvensering av infeksiøs lakseanemivirus (ILAV) positivt gjellemateriale fra Atlantisk laks (Salmo salar)...side 14 18:00 Genetisk korrelasjon mellom motstand mot lakselus, furunkulose, ILA og IPN hos laks...side Frisk Fisk 2013

5 Ernæring Dag1 kl :00 Studie av tidlig mangel av mikronæringsstoff i regnbueørret med neste-generasjons sekvenseringsteknologi...side 18 16:15 Katarakt som velferdsindikator hos oppdrettslaks...side 19 16:30 Fett og kolesterolomsetning påvirkes av planteingredienser - Resultater fra APCs forskning gjennom 10 år...side 20 16:45 Tarmens immunrespons påvirkes av alternative proteinkilder i fôr Resultater fra APCs forskning gjennom 10 år...side 21 17:15 Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefaeces hos laks -er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdommer involvert?.side 22 17:30 Fisketarmens fysiologi avsløres bit for bit Resultater av 10 års forskning i APC... side 23 17:45 Økt utnyttelse av næringsstoffer og redusert effekt av antinæringsstoffer - fôrprosessering for en bedre fiskehelse...side 24 18:00 Mikrober - en framtidig bærekraftig fôrressurs...side 25 18:15 Klinisk ernæring brukt ved tapsbringende virusinfeksjoner hos atlantisk laks...side 26 Immunologi Dag1 kl :00 Studie av rognkjeksens medfødte immunsystem...side 28 16:30 Comparative analysis of IgM sub-variants in salmonid fish and identification of a residue in µ3 which is essential for MAb4C10 reactivity...side 29 16:45 Effekter av oral immunstimulering av atlantisk laks (Salmo salar), transkripsjonelle responser og sekvensielle lusetall (Lepeophtheirus salmonis)...side 30 17:15 Interferon a, b, c og d har ulike funksjoner i medfødt immunitet mot virus hos laks...side 31 17:30 SOCS-proteiner identifisert i Atlantisk laks har disse en rolle i å dempe laksen sitt virusforsvar...side 32 Forebyggende helsearbeid/havbruksteknologi Dag2 kl :00 Risk categorization for marine salmon farms...side 34 13:15 Infeksjonsforebygging i fiskeoppdrettsnæringen ved bruk av Best Practice fra infeksjonsforebygging hos dypdykkere i Nordsjøen...side 35 13:30 Feltvalidering av vekstmodeller brukt i lakseoppdrett...side 36 13:45 Helse og velferd hos villfanget leppefisk...side 37 14:30 Utvikling av sju-komponent ILA vaksine for norsk oppdrettsnæring med fokus på sikkerheit og effekt...side 38 14:45 Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket oppdrettsmerd...side Sårheling etter fettfinneklipping av atlantisk laks... side 40 15:15 Korttids- och långtidseffekter av L-tryptofan-berikat foder på den neuroendokrina stress responsen i Atlantlax (Salmo salar), adapterad i havsvatten...side 41 Frisk Fisk

6 Bakteriesykdommer Dag 2 kl :30 Kaldtvannsvibriose (KVV): Et nytt gammelt problem?...side 44 13:15 Ekspresjon av virulensgener hos Vibrio salmonicida...side 45 13:30 Gir forskjellige multivalente vaksiner ulik grad av beskyttelse mot Hitrasyke, evaluert ved bruk av vannbåren smitte med Vibrio salmonicida...side 46 13:45 Utbrudd med kaldtvannsvibriose i Troms en oppsummering...side 47 14:30 Genetic characterisation of Flavobacterium psychrophilum isolates from Norway and Chile...side 48 14:45 Vaksineeffekt hos regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) mot intramuskulær smitte med et norsk feltisolat av Flavobacterium psychrophilum...side Virulensfaktorer hos Moritella viscosa, en genomisk oversikt... side 50 15:15 Infeksjonsvei og vevstropisme hos Piscirickettsia salmonis i atlantisk laks...side 51 Parasitter Dag 2 kl :30 SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle...side 54 13:15 Kjernetetthet av smittsomme luselarver - fremtidens forvaltning av lakselus?...side 55 13:30 Modell for utvikling av lakseluspopulasjonen på ett enkelt oppdrettsanlegg...side 56 13:45 Searching for vaccine candidates against salmon louse (Lepeophtheirus salmonis)...side 57 14:30 Atferd, fysiologi og oksygenforbruk under badeavlusing i merder...side 58 14:45 SLICE and salmon louse poulations: Can we maintain efficacy?...side Prevalens og infeksjonsvindu til Parvicapsula pseudobranchicola... side 60 15:15 Påvisning av mikrosporidien Desmozoon lepeophtherii, knyttet til patologiske forandringer i et klinisk sykdomsutbrudd på laks...side Frisk Fisk 2013

7 Postere Virusreservoarer på oppdrettslokaliteter med PD-smitta laks...side 64 Deteksjon av IPNV i leukosytt populasjoner fra Atlantisk laksgjennom et sykdomsforløp...side 65 Piscine reovirus (PRV) protein σ3 binder dobbelt-trådig RNA....side 66 Saponiner fra bønner endrer fordøyelse og framkaller tarmbetennelse hos laks (Salmo salar)...side 67 Baktarmen hos laks (Salmo salar L.) som fôres med soya endrer genuttrykk etter «første munnfull»...side 68 Målstyrte DNA-vaksiner...side 69 Cytokjemisk farging av leukocytter fra atlantisk laks (Salmo salar L.) og atlantisk torsk (Gadus morhua L.)... side 70 T-celle populasjoner hos laks identifisert med Flow-cytometri...side 71 A monoclonal antibody distinguishes between two IgM heavy chain isotypes in Atlantic salmon and brown trout: Protein characterization, 3D modeling and epitope mapping...side 72 Bakterier og virus påvirker ulike signalveier og induser ulike gener i torskens immunceller...side 73 Lukket merd ingen lus...side 74 Type IV pili-relaterte gener i den fiskepatogene bakterien Francisella noatunensis ssp. noatunensis...side 75 De novo genomsekvensering av Piscirickettsia salmonis... side 76 Sekvenstyper (ST) hos norske stammer av Flavobacterium psychrophilum...side 77 Bruk av «luseskjørt» for å redusere påslag av lakselus Lepeophtheirus salmonis (Krøyer) på oppdrettslaks...side 78 Proliferativ gjellesykdom hos laks i sjø: patologiske og molekylærbiologiske studier...side 79 Kan bioassay brukes for å forutsi effekten av en Slicebehandling?... side 80 Frisk Fisk

8

9 Virussykdommer Frisk Fisk

10 Virussykdommer Geografisk distribusjon av SAV i Norge Foredragsholder: Monika J Hjortaas, Veterinærinstituttet monika.hjortaas@vetinst.no Telefon: Medforfattere: Britt Bang Jensen 1, Vidar Aspehaug 2, Magnus Devold 2, Torunn Taksdal 1, Anne-Berit Olsen 1, Hilde Sindre 1 1 Veterinærinstituttet 2 Patogen AS Muntlig foredrag PD er en virussykdom som rammer laksefisk i oppdrett og har vært kjent i Norge siden 1980-tallet. Sykdommen opptrådte tidligere kun sporadisk. Fra 1995 ble PD kun påvist i Hordaland inntil den etter hvert spredte seg sørover og nordover langs kysten. Viruset som forårsaker PD er et salmonid alphavirus (SAV) og subtypen som har blitt knyttet til de norske utbruddene er SAV subtype 3 (SAV3), som kun har blitt påvist i Norge. I 2011 påviste Veterinærinstituttet første gang PD-virus av en annen subtype enn SAV3 på en lokalitet i Nord- Trøndelag. Denne virusvarianten grupperte fylogenetisk sammen med SAV subtype 2 (SAV2) i de undersøkte områdene av E2- og nsp3-genet, men gir patologiske forandringer som ikke kan skilles fra PD forårsaket av SAV3. Etter det første funnet, har denne nye subtypen spredt seg i Romsdal, Nordmøre og Sør-Trøndelag og er påvist i sammenheng både med sykdom og overvåkning i et stadig økende antall. Kunnskap om utbredelsen av de ulike subtypene er av stor betydning for både næring og forvaltning i arbeidet med bekjempelse av PDsykdom. Derfor blir samtlige nye PD-utbrudd fra Møre og Romsdal og nordover nå rutinemessig undersøkt for å kartlegge utbredelsen av den nye virus-subtypen. I tillegg blir det gjennomført en omfattende subtyping av historisk PD-positivt materiale fra hele kysten gjennom et forskningsprosjekt finansiert fra FHF. Resultatene fra subtype-kartleggingen som viser distribusjon av de ulike SAV-subtypene i Norge vil bli presentert. 8 - Frisk Fisk 2013

11 Virussykdommer Påvirkes effekten av PD vaksinen av hvilken multivalent vaksine som brukes? Foredragsholder: Dag H Knappskog, MSD Animal Health* dag.knappskog@merck.com Telefon: Medforfatter: Marian McLoughlin** *MSD Animal Health, Thormøhlensgate 55, 5008 Bergen **Aquatic Veterinary Services, 35 Cherryvalley Park, Belfast, BT5 6PN Muntlig foredrag Mer enn 90 prosent av all laks innen PD-sonen blir vaksinert mot PD som et av flere tiltak i en bekjempelsesstrategi av sykdommen. I tillegg blir laksen vaksinert med en multivalent vaksine som skal beskytte mot bakteriesykdommene furunkulose, kaldtvannsvibriose, vibriose og vintersår i tillegg til virussykdommen IPN. I henhold til preparatomtalen for PD-vaksinen, Norvax Compact PD, skal denne vaksinen injiseres mínimum 240 døgngrader eller minimum 3 uker før vaksinering med multivalent vaksine. MSD utførte vaksinasjon og smitteforsøk der Atlantisk laks først ble PD-vaksinert og deretter vaksinert med en av 4 forskjellige multivalente vaksiner. 6 uker etter vaksinering er fisken smittet med PD virus. Effekt av vaksinering ble evaluert ved å måle tilstedeværelse av virus i serum, samt å sammenlikne omfang av vevsskader på bukspyttkjertel og hjertevev. Resultatene fra forsøkene viste at beskyttelsen mot eksperimentell PD-infeksjon varierte mellom fiskegruppene som var blitt vaksinert med de forskjellige multivalente vaksinene. Erfaringer fra kommersiell bruk av PD-vaksinen i felt bekrefter det som ble observert i laboratorieforsøket. Frisk Fisk

12 Virussykdommer Norsk SAV2 og SAV3 isolate, patogenisitet og vaksinasjon Foredragsholder: Karen Elina Christie, MSD Animal Health Innovation AS Telefon: Medforfattere: Stephane Villoing MSD AH, Marian McLoughlin Aqua.Vet. Ser. Belfast, Hilde Sindre Vet.Inst., Dag Knappskog MSD AH, Petter Frost MSD AH. Muntlig foredrag Pancreas disease (PD) er en alvorlig sykdom hos laks og ørret i Norge som forårsakes av Salmonid alphavirus (SAV). Seks SAV subtyper (SAV 1-6) er beskrevet basert på sekvensering av de mest variable regionene av genomet (E2 og nsp3). Inntil nylig har bare SAV3 isolater vært påvist i Norge, men fra våren 2011 er isolater genetisk tilhørende SAV2 blitt påvist ved flere PD utbrudd i midtnorge. En høy grad av immunologisk kryssreaksjon er vist mellom isolatene tilhørende de ulike SAV subtypene og det er vist at en vaksine som er basert på f.eks et SAV1 isolat også beskytter mot PD forårsaket av et SAV3 isolat. Det har tidligere vært hevdet at det er en sammenheng mellom isolatenes subtype tilhørighet og deres patogenisitet/virulense. Vi har sammenlignet vevskader hos laks forårsaket av norsk SAV2 og SAV3 isolat og undersøkt effekt av PD vaksinasjon mot de to isolatene. Smitteforsøk ved i.p. injisering med samme virus dose viste tilsvarende prevalence av viremi og vevskader etter smitte. Resultater fra vaksineforsøk og smitte ved kohabitering med de to isolatene vil bli presentert Frisk Fisk 2013

13 Virussykdommer Risikofaktorer for utbrudd av kardiomyopatisyndrom (CMS) Foredragsholder: Anja B. Kristoffersen, Veterinærinstituttet Telefon: Medforfattere: Birgitte Fineid og Britt Bang Jensen, Veterinærinstituttet Muntlig foredrag Kardiomyopatisyndrom (CMS) er en alvorlig sykdom som hvert år rammer havbrukslokaliteter med atlantisk laks (Salmo salar) i Norge. Sykdommen er smittsom og skyldes formodentlig ett virus (PMCV) som angriper hjertet med nedsatt vekst og dødelighet som følge. I prosjektet Cardiomyopathy syndrome: A multitask approach to reduce losses and improve knowledge (NFR: ), ble det foretatt et kasus-kontroll studie med formål å identifisere viktige risikofaktorer for CMS. Fra januar 2004 til desember 2011 var det 2238 kohorter med laks i hele Norge. En kohort defineres her som fisk som er satt ut og slaktet innen tidsrommet vi ser på samt har stått minst seks måneder på samme lokalitet. 366 av disse kohortene fikk CMS. Alle kohortene ble inkludert i en modell, der vi ved hjelp av logistisk regresjon på data fra Havbruksdata blant annet har funnet at økt smittepress, (definert som antall smittede lokaliteter i et område rundt en lokalitet vektet med hensyn til avstanden mellom lokalitetene), økt antall fisk på lokaliteten og økt tetthet av fisk rundt lokaliteten alle er risikofaktorer som øker sannsynligheten for å få CMS. I perioden april 2007 til juli 2011 var det totalt 1014 kohorter langs norskekysten, av disse fikk 150 CMS. 68 (33 CMS kohorter og 35 kontroll kohorter) svarte på et spørreskjema som for det meste handlet om driften på lokaliteten. Svarene på spørsmålene ble brukt til å analysere eventuelle forskjeller i drift mellom anleggene som fikk CMS og de som ikke gjorde det. Analysen ble gjort i en modell som korrigerte for de faktorene som allerede var funnet signifikant i modellen som inkluderte alle kohorter fra Denne modellen inkluderer også inverse sannsynlighetsvekter for å korrigere for at ikke alle kontrollene og CMS kohortene har svart på spørreundersøkelsen. Frisk Fisk

14 Virussykdommer Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos laks fanget i norske elver Foredragsholder: Åse Helen Garseth, Veterinærinstituttet ase-helen.garseth@vetinst.no Telefon: Medforfattere: Eirik Biering (Veterinærinstituttet), Camilla Fritsvold (Veterinærinstituttet), Arnfinn Aunsmo (Norges Veterinærhøgskole) Muntlig foredrag Gjennom prosjektene Helsetjenesten for kultiveringsanlegg og Genbank for vill Atlantisk laks er det i perioden samlet inn diagnostisk materiale fra villfanget stamfisk av laks, sjø-ørret og sjø-røye fra i alt 36 norske elver. Villfanget laks ble klassifisert ved hjelp av skjellanalyse og omfatter laks av vill og kultivert opprinnelse i tillegg til laks som er rømt fra oppdrett. Veterinærinstituttet har undersøkt forekomsten av piscine reovirus (PRV) i dette materialet. PRV ble påvist hos 13 % av villaksen, 24 % av kultivert laks og 54 % av rømt oppdrettslaks. PRV ble videre påvist hos 3 % av sjø-ørreten, mens undersøkelse av sjø-røye var uten funn. PRV ble funnet hos villaks i 31 av 36 undersøkte elver og i alle de 10 undersøkte fylkene. Hordaland hadde vesentlig høyere forekomst (26 %) og Vest-Agder vesentlig lavere forekomst (7,5 %) enn gjennomsnittet. En histopatologisk undersøkelse ble gjennomført på hjerter fra 22 PRV-positive villaks, uten funn av HSMBrelaterte vevsforandringer. Ved å sammenstille data fra PRV-undersøkelsene og data fra Direktoratet for naturforvaltning sin stamfiskdatabase ble det mulig å studere om PRV-smitte er assosiert med andre egenskaper. En multilevel mixed-effect logistisk regresjons modell er benyttet i analysen av dataene. Metode og resultater vil bli presentert Frisk Fisk 2013

15 Virussykdommer Sekvensanalyse av genene til Piscint reovirus (PRV), et virus assosiert med hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) hos atlantisk laks (Salmo salar) Foredragsholder: Turhan Markussen, Veterinærinstituttet i Oslo turhan.markussen@vetinst.no Telefon: / Medforfattere: Turhan Markussen, Marie Løvoll, Torstein Tengs, Maria K. Dahle, Christer R. Wiik-Nielsen, Søren Grove, Reidunn Silje Lauksund, Øystein W. Finstad, Børre Robertsen og Espen Rimstad. Muntlig foredrag Piscint reovirus (PRV) tilhører familien Reoviridae og er et nakent virus med et genom av 10 dobbeltrådete RNA-segmenter som er klassifisert i tre grupper; L (3 stk.), M (3 stk.) og S (4 stk.). Fylogenetisk hører PRV til mellom genera orthoreovirus og aquareovirus, men med fjernest slektskap til genus aquareovirus. Vi har gjennomført detaljerte in silico analyser av alle PRV s putative proteinkodende gener og sammenliknet de med homologe proteiner fra referansestammer av mammalske orthoreovirus (MRV), aviære orthoreovirus (ARV) og aquareovirus (grass carp reovirus, GCRV). Analysene viser at organiseringen av PRV-genomet avviker fra referansestammene. Vi foreslår en endret annotering av flere PRV-gensegmenter. Mulige PRVproteinsekvenser fra 12 potensielle leserammer er karakterisert i detalj og 10 gener er nå annotert med høy sikkerhet. S-klasse segmentene har generelt lavest sekvenshomologi mot MRV, ARV og GCRV og i flere tilfeller er den helt eller nesten fraværende, men man finner en høy konservering av predikert protein sekundærstruktur. Hovedkonklusjonen er at PRV er nærmere beslektet til orthoreovirus enn til aquareovirus, men PRV kan muligens være forskjellig nok til at det bør opprettes et nytt genus i familien Reoviridae. Frisk Fisk

16 Virussykdommer Amplikon pyrosekvensering av infeksiøs lakseanemivirus (ILAV) positivt gjellemateriale fra Atlantisk laks (Salmo salar) Foredragsholder: Turhan Markussen, Veterinærinstituttet i Oslo turhan.markussen@vetinst.no Telefon: / Medforfattere: Turhan Markussen, Hilde Sindre, Torstein Tengs, Christine Monceyron Jonassen, Sanela Numanovic, Monika Hjortaas, Ole Bendik Dale, Debes H. Christiansen og Knut Falk. Muntlig foredrag Som en del av et pågående NFR-prosjekt Characterisation of ISA HPR0 virus- and infection in Atlantic salmon har vi pyrosekvensert PCR-produkter (amplikons) av genene fra infeksiøs lakseanemivirus (ILAV) som koder for virusets to overflateproteiner, hemagglutinin-esterasen (HE) og fusjonsproteinet (F). Delene som er sekvensert ved denne teknologien inkluderer høyvariabel del av HE (HE-HPR) og en region rundt antatt F-kløyvingssete (R267). Gjellemateriale fra både lavvirulent HPR0-positiv- (fullengde HE-gen) og ILAV-syk fisk (har forkortninger/delesjoner i HE-genet) ble inkludert i sekvenseringen. Målet var å få en dypere innsikt i ILAV molekylære mekanismer knyttet til infeksjonen og virulens. Resultatene peker mot til dels ulike evolusjonære mekanismer hos de to typer av ILAV. Generelt var det flere posisjoner med mutasjoner av høyere frekvens i HPR0-prøver sammenlignet med utbruddsprøver. Videre så man for HPR0-prøvene at det var en overvekt av posisjoner med forhøyet mutasjonsfrekvens innenfor den del av HPR som er ikke er tilstede i HE fra høyvirulent ILAV. For prøver fra utbrudd, i.e. virulent ILAV, tyder dataene på at det er høyere preferanse for sekvensdelesjoner i og nær regionen som omfatter posisjon for opprinnelig delesjon. Man ser det tilsvarende for F-amplikonene fra utbruddsprøvene, en høyere preferanse for endringer i en liten genregion som omfatter R267-kodonet. Delesjoner, og til dels også posisjoner med forhøyet mutasjonsfrekvens, ser altså ikke ut til å være tilfeldig distribuert langs amplikonene. In silico prediksjoner indikerer at RNA-struktur i disse regionene av HE- og F-genene kan være en medvirkende faktor til disse observasjonene. Dataene fra pyrosekvensering styrker også HE-delesjonshypotesen fremfor en mekanisme basert på rekombinasjon Frisk Fisk 2013

17 Virussykdommer Genetisk korrelasjon mellom motstand mot lakselus, furunkulose, ILA og IPN hos laks Foredragsholder: Bjarne Gjerde, Nofima, Ås Telefon: Muntlig foredrag Tre grupper laks frå 279 familiar (avkom etter 140 hannfisk og 279 hofisk frå SalmoBreed) vart testa for motstand mot furunkulose (totalt 4128 presmolt, 72 % døde etter 21 dagar, ISA (totalt 4178 presmolt, 64 % døde etter 33 dagar) og IPN (totalt 3741 smolt, 45 % døde etter 39 dagar), alle tre ved kohabitant smitte. Ei fjerde gruppe frå 150 av desse familiane (2206 smolt) vart test for motstand mot lakselus i ein infeksjonstest hos Nofima, Averøy i to uavhengige kar med ulikt infeksjonspress (36 og 74 kopepodittar per fisk) noko som gav i gjennomsnitt 13.9 og 27.1 fastsittande lus per fisk i dei to kara. Vekt vart registrert på ei femte ( fisk hos Bolaks) og sjette (4324 fisk hos Salten Stamfisk) gruppe fisk frå kvar familie. Det vart funne betydeleg arveleg variasjon i mostand mot både furunkulose (h2=0.51), ILA (h2=0.33), IPN (h2=0.39), lakselus (h2=0.26), og for vekt (h2=0.38). Dei genetiske korrelasjonane mellom motstand mot furunkulose, ILA og IPN var alle positive ( ), medan dei genetiske korrelasjonane mellom motstand mot lakselus og dei tre sjukdomseigenskapane eller vekt var låge ( ) og ikkje signifikant ulike får null. Dette viser at det er ingen ugunstige genetiske samanhengar mellom desse eigenskapane og at det difor er muleg å oppnå genetisk framgang for alle eigenskapane dersom dei vert testa og selektert for i eit avlsarbeid. Frisk Fisk

18

19 Ernæring Frisk Fisk

20 Ernæring Studie av tidlig mangel av mikronæringsstoff i regnbueørret med neste-generasjons sekvenseringsteknologi Foredragsholder: Rune Waagbø, NIFES, P.B 2029 Nordnes, 5817 Bergen, Norge rwa@nifes.no Telefon: Medforfattere: Gro-Ingunn Hemre og Pål A. Olsvik Muntlig foredrag Dette arbeidet beskriver et ti-ukers fôringseksperiment med regnbueørret, Oncorhynchus mykiss Walbaum 1792 (28 g) designet for å belyse effekter av å supplere fôret med en gitt vitamin- og mineralpremiks på vekst, ernæringsmessige endepunkter og responser i levertranskriptomet. Ungfisk ble gitt et fôr enten supplert en vitamin- og mineral premiks (Fôr S) eller samme fôr uten premikstilskudd (Fôr U). Sett under ett ble ikke dødelighet og generell biologisk prestasjon av fisken i de to gruppene påvirket av fôrene, men fisk gitt fôr U viste en viss vekstdepresjon i siste halvdel av studien. Ernæringsstatus ble påvirket for utvalgte mikronæringsstoffer i fisk fôret med Fôr S, med betydelig økt vevsstatus av vitamin C, vitamin E, pantotensyre, pyridoksin, folat og sink. Lever fra 15 fisk fra hver fôrgruppe ble benyttet for å lage et Suppression Subtractive Hybridization (SSH) cdna bibliotek, som ble sekvensert med 454 GS-FLX Titanium teknologi. Totalt reads ble sekvensert fra cdna bibliotekene fra de to fôringsgruppene. Ingenuity pathway analyse (IPA) ble deretter anvendt for å karakterisere levertranskriptomet. I denne presentasjonen diskuterer vi hvordan enkelte mikronæringsstoffer kan påvirke transkriptomet ved suboptimal status, enten ved direkte påvirkning av cellenes stoffskifte, funksjoner og strukturer, eller ved å initiere respektive kompensatoriske mekanismer Frisk Fisk 2013

21 Ernæring Katarakt som velferdsindikator hos oppdrettslaks Foredragsholder: Sofie C. Remø, NIFES Telefon: Medforfattere: Ernst Hevrøy, Olav Breck, Pål A. Olsvik og Rune Waagbø Muntlig foredrag Høge eller varierande sjøtemperaturar i sommarmånadane i Noreg fører til fleire fysiologiske utfordringar for oppdrettsfisk, og kan resultere i redusert appetitt og vekst, svekka immunforsvar og predisponering for den produksjonsrelaterte lidinga katarakt (grå stær). Katarakt har vist seg å vera ein viktig velferdsindikator for laks i oppdrett, og kataraktutvikling er knytt til både ernæringsmanglar, miljøforhold og genetikk. Særskilt suboptimale nivå av aminosyra histidin i fôret og høge eller varierande vasstemperaturar i perioder med rask vekst har ført til auka utbrot av katarakt. Tidlegare forsøk har vist at tilsetjing av histidin i fôret, i konsentrasjonar opp til to gangar over behovet for vekst, er ein nøkkelfaktor for førebygging av katarakt. Histidin vert tatt opp av linsa og raskt omforma til forbindinga N-acetyl histidin (NAH), som vi tidligare har identifisert som ein viktig komponent for å bevare vassbalanse (osmolytt) og celleintegritet (buffer og antioksidant). Forsøk har blitt utført for å undersøke det praktiske behovet for histidin hos laksesmolt, også med omsyn til moglege interaksjonar frå planteoljer i fôret. Resultata viser at planteoljer har lite å seie for utvikling av katarakt, medan det sjølv med tilstrekkeleg tilsetjing av histidin i fôret, framleis vil vere ein mild kataraktutvikling hos laks. Perioden rett etter sjøutsetjing, ein osmotisk utfordrande periode, ser ut til å vere særskilt sensitiv. Regnbogeaure derimot opplever ikkje same problematikken, og eit komparativt forsøk vart utført med laks og regnbogeaure smolt for å undersøke toleranse til høg temperatur, 19 C mot 13 C. Laks utvikla meir alvorleg katarakt, og hadde høgare kataraktinsidens enn regnbogeaure uavhengig av temperatur. Den globale metabolske profilen i linsene (metabolomikk) viste at det var fleire artsskilnader i samansetjinga av linsa, særskilt i histidinmetabolismen, men også i glukosemetabolismen og redoks homeostasen, medan endringar forårsaka av temperatur stort sett var like mellom artane. Katarakt som velferdsindikator vert inkludert i vidare forsking på triploid laks, som er meir utsett for katarakt enn diploid laks. Frisk Fisk

22 Ernæring Fett og kolesterolomsetning påvirkes av planteingredienser - Resultater fra APCs forskning gjennom 10 år Foredragsholder: Trond M. Kortner, Aquaculture Protein Centre, Norges Veterinærhøgskole, Oslo Trond.Kortner@nvh.no Telefon: Medforfattere: Michael H. Penn, Min Gu, Ginni Gu, Fredrik F. Venold, Anne Marie Bakke, Åshild Krogdahl Muntlig foredrag Økt bruk av plantemateriale i fôr til oppdrettsfisk gir oftest redusert fôrutnyttelse. Høyt fiberinnhold er den viktigste årsaken, men andre antinæringsstoffer kan være medvirkende og forsterke effekten. Ofte ses også redusert vekst. Det synes klart at antinæringsstoffer, særlig de som finnes i belgvekster som soya, erter, lupiner m. fl., utfordrer tarmens og immunforsvarets funksjoner i særlig grad. De kan redusere fettfordøyeligheten og ser ut til å forstyrre omsetningen av taurin, lecitin, kolesterol og gallesalter som alle er viktige komponenter i tarmfunksjon, fettomsetning og immunforsvar. Histologiske undersøkelser av fisk fra merder med lipidmalaborpsjonssyndrom (LMS), også kalt «flyteskit», har vist at enkelte kombinasjoner av fôrmidler og fôrtilskudd påvirker vakuoliseringen i tarmcellene i blindsekkene mer enn andre. Dette indikerer forstyrrelser i fettopptak fra tarmen. Vi har ved bruk av molekylærbaserte metoder studert disse endringene i detalj, og resultatene indikerer forstyrrelser i produksjonen av lipoproteiner samt endringer i kolesterol og gallsaltopptak. Forstyrrelser i tarmen påvirker videre lipid- og sterolmetabolismen i lever samt kolesterol og gallesaltnivåer i blod, galleblære og tarminnhold. Ny innsikt i molekylære mekanismer som ligger til grunn for fôr-induserte endringer i fiskens lipidfordøyelse og metabolisme styrker kunnskapsgrunnlaget og fleksibiliteten i fôrproduksjonen når det gjelder valg av råvarer til fôr som gir god vekst, fordøyelsesfunksjon og immunforsvar Frisk Fisk 2013

23 Ernæring Tarmens immunrespons påvirkes av alternative proteinkilder i fôr Resultater fra APCs forskning gjennom 10 år Foredragsholder: Anne Marie Bakke, Aquaculture Protein Centre (CoE), Norges veterinærhøgskole annemarie.bakke@nvh.no Telefon: Medforfattere: Michael H. Penn, Trond M. Kortner, Jinni Gu, Marianne Frøystad-Saugen, Jim Thorsen, Inderjit Marjara, Christian Sahlmann, Fredrik F. Venold, Elvis Chikwati, Einar Lilleeng, Liv-Torunn Mydland, Thor Landsverk, Åshild Krogdahl Muntlig foredrag Andel av plantfôrmidler i kommersielle fôr har økt betydelig. Samtidig melder aktører i næringen om økende problemer med tarmbetennelse og andre tarmlidelser. APC har bekreftet at enkelte plantefôrmidler og antageligvis kombinasjoner av plantefôrmidler gir betennelsesreaksjoner i laksens baktarm og har dermed betydelig innvirkning på tarmens funksjon og immunforsvar. Soya er en «worst case» scenario og brukes som en modell for å studere dette. Men også andre belgvekster fører til enteritt. Antinæringsstoffet saponin i belgvekstene ser ut til å spille en sentral rolle i utvikling av enterittene. APCs forskning har vist at soyaenteritten er en T celle-mediert betennelsesreaksjon der T helper 17 celler er viktige under utvikling av immunresponsen (Fig.). Disse blir muligens rekruttert til eller aktivisert i tarmens slimhinne blant annet ved aktivisering av γδ celler og/eller dendritiske celler. Forskjellige reseptorer og inflammatoriske cytokiner kan også spille vesentlige roller. Nyere resultater fra fôringsforsøk og molekylær biologiske undersøkelser, særlig microarray, har ført til flere avsløringer mht. immun-responsen og mulige løsninger til problemet. Disse vil bli presentert. Frisk Fisk

24 Ernæring Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefaeces hos laks er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdommer involvert? Foredragsholder: Ragnhild Hanche-Olsen 1 ragnhild@havforsk.com Telefon: Medforfattere: Michael Penn 2, Marie Hillestad 3, Hege Lysne 4, Asbjørn Dyrkorn Løland 5 og Laila Brunvold 1 1 Helgeland Havbruksstasjon AS 2 Norges Veterinærhøgskole 3 Biomar 4 Skretting 5 Ewos Muntlig foredrag Flytefaeces har blitt observert ved ulike anlegg i store deler av Norge, og er et fenomen som assosieres til sommer og høst. Hos affisert fisk observeres avvikende tarmmorfologi, men dette sees også hos fisk uten problemer med flytefaeces. Nedsatt tarmhelse kan blant annet føre til økt risiko for sykdom samt redusert evne til næringsopptak. Vanlig obduksjonsbilde av oppfôret fisk i spesielt varme perioder samt under tilfeller av flytefaeces viser varierende grad av svulne blindsekker med kremhvitt slim, gulaktig tarminnhold og unormalt lys slimhinne i fremre tarm, inkludert blindsekkene, samt i midttarm. Histologisk vurdering av tarmvevet indikerer at tilstanden ikke skyldes betennelse i blindsekker eller midttarm, men det observeres en uvanlig opphopning av fettdråper (vakuolisering) i epitelceller i blindsekkene. Analyser av avføring viser at denne består hovedsakelig av fett. Prosjektets målsetning har vært å kartlegge tarmhelse, og forekomsten av flytefaeces hos laks gjennom en årssyklus i sjø (des nov. 2012), samtidig som vi overvåket ulike miljøparametere, lusepåslag og sykdom eller påvisning av patogener. Forsøket var satt opp i 4 merder med mest mulig like miljøforhold, to merder med fisk av 2010 generasjon og to med Miljøparametere som temperatur, salinitet, strøm, oksygen og siktedyp, samt værforhold, observasjoner av flytefaeces, lusepåslag og stress, ble overvåket og loggført. Fôr for 1 år ble produsert og frosset inn ved forsøksstasjonen for å unngå en fôrvariabel gjennom forsøksperioden. Standardiserte uttak à 10 fisk ble tatt ut hver 6. uke i vinterhalvåret (oktober til april) og hver 3 uke for sommerhalvåret (april til oktober). Det ble utført tarmscore etter fastsatt vurderingsskjema og det ble tatt prøver for videre analyse for sykdomsagens og til histologi. Screening for sykdomsagens gjelder i hovedsak virussykdommer som Hjerte og skjelettmuskelbetennelse (HSMB), Infeksiøs pankreas nekrose virus (IPNV) og Kardiomyopatisyndrom (CMS). Det ble også utført screening for mikrosporidien Paranucleospora theridion. Resultatene fra forsøket vil bli presentert, og vil belyse noen av årsakssammenhengene relatert til patologiske tarmforandringer og flytefaeces Frisk Fisk 2013

25 Ernæring Fisketarmens fysiologi avsløres bit for bit Resultater av 10 års forskning i APC Foredragsholder: Åshild Krogdahl, APC, Norges veterinærhøgskole ashild.krogdahl@nvh.no Telefon: Medforfattere: Anne Marie Bakke, Michael Penn, Vegard Denstadli, Anne Sundby, Halvor Holm Muntlig foredrag Laksetarmens fysiologi er lite kjent trolig fordi laksen er så enkel å fôre når fôret hovedsakelig består marine ingredienser slik det gjorde ved oppdrettsnæringens begynnelse. Overgangen til alternative fôringredienser, særlig fra planter, har vært rask og har skapt tarmproblemer observert som nedsatt fordøyelighet og redusert fôrutnyttelse, diaré, tarmbetennelser, kreft, fettgulp, «flyteskit», magesår mm. For å kunne finne årsakene til slike tarmproblemer og forebygge dem, må vi skaffe oss bedre kjennskap til de grunnleggende, fysiologiske mekanismene i tarmen, hva som styrer disse og hvordan de påvirkes av «nye» fôrmidler. Arbeidet i APC (The Aquaculture Protein Centre) har tettet mange kunnskapshull i vår viten tarmens fysiologi. Foredraget presentere de viktigste funnene. Blant disse er: Laksetarmen tåler godt å sulte. Den stanser vekst og utvikling på mindre enn et døgn etter stans i fôringen, og den trenger ikke særlig mye lenger tid på å starte opp igjen. Hos laks er ph i magesekken forholdsvis høy noe som kan medføre at patogene bakterier og antinæringsstoffer, som lektiner og proteasehemmere, overlever og passerer videre til tarmen. Dette eksponerer tarmvevet for organismer og stoffer som kan trigge immunforsvaret og gi betennelse. Pankreas svarer på innhold av antinæringsstoffer i plantefôr, f.eks. proteasehemmere, med økt utskillelse av proteolytiske enzymer, men kapasiteten er begrenset. Dette kan forklare lavere fordøyelighet av planteprotein som ofte har vært utsatt for varmebehandling som gjør proteinene vanskeligere å fordøye. Proteaser i tarmen stammer ikke bare fra pancreas, men kan også produseres i baktarmen. Laksens amylase «virker dårlig» trolig på grunn av en genfeil. Dette begrenser hvor mye stivelse laksen kan utnytte. Fettets fordøyelse og vei fra tarmen er lite kjent, men resultatene tyder på at mye er forskjellig fra det vi ser hos pattedyr. Transporten fra tarmen ser ut til å gå med portveneblod til lever der fettet «pakkes» om før det kan transporteres videre. Dette kan gi begrensinger i kapasitet som kan forklare fenomener som «flyteskit» og fettgulp. Frisk Fisk

26 Ernæring Økt utnyttelse av næringsstoffer og redusert effekt av antinæringsstoffer - fôrprosessering for en bedre fiskehelse Foredragsholder: Margareth Øverland 1,2, Aquaculture Protein Centre/UMB. margareth.overland@umb.no Telefon: Medforfattere: Anders Skrede 1,2, Liv Torunn Mydland 1,2, Mette Sørensen 1,2, Olav F. Kraugerud 1,2, Michael Penn 1,3, Vegard Denstadli 1,2, Jon Ø. Hansen 1,2, Edison Serrano 1,2, Thea Morken 1,2, Odd Helge Romarheim 1,2, Karl D. Shearer 1,2, Åshild Krogdahl 1,3, Anne Marie Bakke 1,3, Trond Kortner 1,3, Trond Storebakken 1,2 1 Aquaculture Protein Centre, CoE. 2 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås. 3 Institutt for basalfag og akvamedisin, Norges veterinærhøgskole, Oslo. Muntlig foredrag Fôret til laks er i stadig utvikling i retning av redusert innhold av fiskemel, og det er økende behov for alternative proteinrike råvarer. Forskning for å finne gode alternativer til fiskemel har vært en hovedoppgave for Aquaculture Protein Centre (APC). APC har gjennomført en lang rekke ulike fôringsforsøk med de aller fleste aktuelle proteinkildene som finnes noe som inkluderer både planteprodukter (fra ulike legumer, oljefrø, korn) og animalske og mikrobielle ingredienser. I tillegg er det gjort innovative forsøk med ulike co-produkter. Øvre grense for innblanding i fôr er fastsatt for en rekke ingredienser, enten alene eller i ulike kombinasjoner, med sikte på optimal utnyttelse av næringsstoffene, minimal effekt av antinæringsstoffene (ANF), redusert miljøbelastning, god fiskehelse og best mulig produktkvalitet. APC har utført mange forsøk med ulike kombinasjoner av fôringredienser, additiver, bioaktive komponenter og ANF s (eks. alkaloider, saponiner, oligosakkarider, fytinsyre, proteaseinhibitorer, fluor, kitin, glukosinolater, isoflavoner). Vi har bestemt toleransenivåer for mange ANF s i forhold til vekst, fôrutnyttelse og fiskehelse. Vi har også testet en rekke metoder for å fjerne eller inaktivere ANF s, (eks. varmebehandlinger, ekstraksjoner, enzymbehandlinger og fermentering). I tillegg har APC utviklet en rekke metoder for å karakterisere og analysere både fôret og fôringrediensene og effektene på fiskehelse. Prosessering kan ha både positive og negative effekter på næringskvaliteten og andre egenskaper ved fôret. APC har gjort en betydelig innsats for å finne optimale prosesser og betingelser som gir god fysisk fôrkvalitet, økt næringsverdi og redusert forurensning. Konklusjonen etter 10 år med APC er at det er fullt ut mulig å lage et bærekraftig laksefôr helt uten å bruke fiskemel Frisk Fisk 2013

27 Ernæring Mikrober - en framtidig bærekraftig fôrressurs Foredragsholder: Liv Torunn Mydland 1,2 liv.mydland@umb.no Telefon: / Medforfattere: Liv Torunn Mydland 1,2, Odd Helge Romarheim 1,2, Thor Landsverk 1,3, Anders Skrede 1,2, Fabian Grammes 1,2, Stanko Skugor 1,2, Trond Storebakken 1,2, Anne-Helene Tauson 1,2, Karl D. Shearer 1,2, Ståle Helland 1,4,Åshild Krogdahl 1,3, Anne Marie Bakke 1,3, Margareth Øverland 1,2 1 Aquaculture Protein Centre, CoE. 2 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås. 3 Institutt for basalfag og akvamedisin, Norges veterinærhøgskole, Oslo. 4 Nofima Muntlig foredrag Fôret til laks er i stadig utvikling i retning av redusert innhold av fiskemel, og det er økende behov for alternative proteinrike råvarer. Forskning for å finne gode alternativer til fiskemel har vært en hovedoppgave for Aquaculture Protein Centre (APC). Bruk av mikroorganismer som proteinkilder i fôret er et sentralt forskningsfelt og representerer en potensiell bærekraftig næringskilde til oppdrettslaks. Nyere teknologi gjør det mulig å omdanne naturgass og biprodukter fra landbruk og treprosessering til høgverdige proteinkilder. Visse gjærtyper har vist å kunne fermentere sukkerrike biprodukter fra treprosessering, og derved omdanne disse til høgverdige fôrråvarer til laks. Dette kan redusere markedspresset på begrensede og dyre proteinkilder som fiskemel, og åpner for nye og spennende verdikjeder fra biprodukter til menneskemat. Gjær har høgt proteininnhold med gunstig aminosyre profil og høg fordøyelighet. Laks som fikk fôr med 30% Candida og Kluyveromyces vokste like raskt og utnyttet fôret like godt som fisk fôret med fiskemel-basert fôr. Bruk av vanlig Saccharomyces-gjær ga imidlertid noe lavere tilvekst og dårligere fôrutnyttelse. Forskninga i APC har også vist at mikrobielt protein framstilt av bakterier dyrket på naturgass (BioProtein, BM) er en potensiell råvare som er velegnet i fôr til oppdrettsfisk. Bruk av opp til 36% BM som erstatning for protein fra fiskemel i fôr til laks har gitt meget gode resultater med hensyn til tilvekst, fôropptak og fôrutnyttelse. Slike mikrobielle råvarer har også et høgt innhold av nukleinsyrer, som er essensielle næringsstoffer til fisk. I tillegg inneholder mikrobielle ingredienser cellemembrankomponenter, små peptider og fosfolipider som kan gi gunstige helseeffekter. Nye resultater i APC har vist at BM og enkelte gjærtyper stimulerer vekst og integritet i tarmkanalen og gir beskyttelse mot den tarmbetennelse hos laks som ofte er en følge av fôring med høg andel plantebaserte råvarer som soyamel og erter. Resultater fra flere spennende forsøk med mikrobielle ingredienser vil bli presentert. Frisk Fisk

28 Ernæring Klinisk ernæring brukt ved tapsbringende virusinfeksjoner hos atlantisk laks Foredragsholder: Simon Wadsworth, EWOS Innovation Medforfattere: Jose Vecino, Laura Martinez 2, Douglas Tocher 2, Ragna Heggebø 1 1 EWOS Innovation, Dirdal, 4335, Norge 2 Institute of Aquaculture, University of Stirling, Stirling FK9 4LA, (Scotland) UK Muntlig foredrag I de senere år har man sett en dramatisk økning i forekomst av tapsbringende virale sykdommer i akvakulturnæringen. Disse inkluderer pancreas disease (PD), hjerte-og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) samt Cardiac Myopathy syndrome (CMS). Sykdommene opptrer stadig hyppigere samtidig, og kan ha en betydelig økonomisk effekt på produksjonssyklus. De nevnte virale patogenene kan indusere alvorlige inflammatoriske responser som resulterer i skade på sentrale organ som hjerte og vev i skjelettmuskel. Det er registrert at klinisk ernæring kan modulere den påfølgende inflammasjonen etter virusinfeksjon som PD, HSMB og CMS. En markert reduksjon (> 50%) i patologi er observert i hjerte, lever, samt i pankreas vev ved bruk av kliniske dietter i forhold til standard diett. I smitteforsøk var forskjellene i patologi godt korrelert til ernæringsmessig-, immun- samt fysiologisk status hos fisken både før og etter smittetidspunkt. Resultatene vil bli diskutert i forhold til generell strategier for sykdomskontroll Frisk Fisk 2013

29 Immunologi Frisk Fisk

30 Immunologi Studie av rognkjeksens medfødte immunsystem Foredragsholder: Gyri Teien Haugland, Universitetet i Bergen Gyri.Haugland@bio.uib.no Telefon: Medforfattere: Ragnhild Aakre Jakobsen, Nils Vestvik, Kristian Ulven, Lene Stokka og Heidrun I. Wergeland Muntlig foredrag Rognkjeks (Cyclopterus lumpus L.) kan effektivt spise lus på oppdrettslaks både ved varme og kalde temperaturer, og den er derfor et godt alternativ til berggylt og bergnebb. En av utfordringene med å bruke rensefisk er at den selvsagt også er mottakelig for sykdom. Det er derfor behov for immunprofylaktiske tiltak som vaksinering og/eller immunstimulering for å øke dens forsvars mot infeksjoner. Hittil har imidlertid ingenting vært kjent om rognkjeksens immunsystem og det har vanskeliggjort slike tiltak. Vi har utført et studium av rognkjeksens immunceller som viser at fiskens ikke-spesifikke immunresponser er veldig effektive. Den uspesifikke delen av immunforsvaret er den første forsvarslinjen mot fremmede mikroorganismer og fremmedlegemer, og er svært viktig for å hindre infeksjoner. Mekanismene som er involvert er gjenkjenning, opptak (fagocytose) og nedbrytning (drap) av det fremmede materialet. Vi isolerte leukocytter fra fiskens blod og de lymfoide organene hodenyre og milt, og utførte funksjonelle, morfologiske og cytokjemiske analyser. Resultatene viste at leukocyttene hadde en svært høy fagocyttiske aktivitet og at de benyttet en oksygenavhengig drapsmekanisme. En annen interessant observasjon var at fargen på fiskens serum kunne ha mange ulike farger, og at ett av fargestoffene i serumet påvirket analysene. Ref: Haugland GT, Jakobsen RA, Vestvik N, Ulven K, Stokka L and Wergeland HI (2012). Phagocytosis and Respiratory Burst Activity in Lumpsucker (Cyclopterus lumpus L.) Leucocytes Analysed by Flow Cytometry. PLoS ONE 7 (10): e doi: /journal.pone Frisk Fisk 2013

31 Immunologi Comparative analysis of IgM sub-variants in salmonid fish and identification of a residue in µ3 which is essential for MAb4C10 reactivity Foredragsholder: Gyri Teien Haugland, Universitetet i Bergen atif.kamil@bio.uib.no Telefon: Medforfattere: Atif Kamil, Arnt Raae, Per Gunnar Fjelldal, Erling Olaf Koppang, Kari Fladmark, Ivar Hordvik. Muntlig foredrag. Presentasjonen vil være på engelsk. A monoclonal antibody (MAb4C10) which distinguishes between IgM-A and IgM-B in Atlantic salmon (Salmo salar) and brown trout (Salmo trutta) reacts with the third constant domain (μ3) of the heavy chain. In the present study we showed that substitution of a proline located in the loop between the B and C beta strands of salmon μα3 eliminates MAb4C10 reactivity. Accordingly, the reverse substitution in salmon μb restores MAb4C10 reactivity. Molecular cloning of μ cdna from arctic char (Salvelinus alpinus) revealed two sub-variants (μa-1 and μa-2), i.e. a similar situation as in Atlantic salmon and brown trout. However, arctic char IgM eluted in one peak by anion exchange chromatography, in contrast to salmon and brown trout IgM that are eluted in two peaks. The only characteristic residue of salmon and brown trout μb is an additional cysteine in the C-terminal part of μ4. Most likely, this cysteine is involved in inter-chain disulfide bonding and influences the elution profiles of IgM-A and IgM-B on anion exchange chromatography. Neither of the μ sub-variants in arctic char have the additional cysteine, and char IgM, as well as salmon and brown trout IgM-A, show a lower degree of inter-chain disulfide bonding than IgM-B when subjected to denaturation and gel electrophoresis under non-reducing conditions. Hybrids of char/salmon express μa-1, μa-2, μa and μb, indicating that there are two paralogous Ig heavy chain gene complexes in the haploid genome of char, like in Atlantic salmon. A comparison of salmonid μ sequences is presented, including representatives of Salmoninae (trout, salmon and char), Thymallinae (grayling) and Coregoninae (whitefish). Frisk Fisk

32 Immunologi Effekter av oral immunstimulering av atlantisk laks (Salmo salar), transkripsjonelle responser og sekvensielle lusetall (Lepeophtheirus salmonis) Foredragsholder: Simon Wadsworth, EWOS Innovation Medforfattere: J.M. Covello* 1, S.L. Purcell 1, J. Pino 2, J.L. González Vecino 2, J. Gonzalez 2, J. Troncoso 2, M. Fast 1, S.L. Wadsworth 2 1 Atlantic Veterinary College, University of Prince Edward Island, Charlottetown PE, Canada 2 EWOS Innovation, 4335, Dirdal, Norge. Muntlig foredrag Nye metoder for å kontrollere lakselus er nødvendig for å øke bærekraften i kommersielt lakseoppdrett. Flere verktøy er nødvendig for å supplere de eksisterende, for eksempel medisiner og leppefisk. Tiltak som modulerer immunresponsen hos laks har vist seg å virke reduserende på etterfølgende lakselus-tall. I denne studien ble atlantisk laks gitt fôr med immunstimulerende komponenter før fisken ble smittet med Lepeophtheirus salmonis under kontrollerte betingelser. For å karakterisere hvilke mekanismer som utgjør forskjellen på mottakelighet, ble vertens ekspresjon av immun-gener analysert både før og etter L. salmonis smitten ble introdusert. Disse effektene ble vurdert med microarray og validert med spesifikk qpcr for en rekke utvalgte immungener. Det ble registret Forskjeller mellom de uttrykte profiler av pro-inflammatoriske cytokiner i gruppen som hadde fått immunstimmulerende komponenter sammenlignet med kontroll gruppen. Disse forskjellene ble påvist både lokalt (i huden) og i systemisk genekspresjon. Forskjeller i en rekke spesifikke gen responser korrelerte godt med påfølgende lusetall talt i gruppene. Laks som var fôret med immunstimulant komponenter hadde 50% (p <0,05) lavere lakselustall sammenlignet med ubehandlede grupper. Virkninger mot hunnlus var mest markant med en 60 % (p <0,05) reduksjon. Mulige årsaker til forskjellene med hensyn på mottakelighet for luseangrep blir diskutert Frisk Fisk 2013