FOR FRISK FISK MÅLRETTET FORSKNING februar 2013, Bergen FOREBYGG SMITTE REDUSER RISIKO. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FOR FRISK FISK MÅLRETTET FORSKNING. 5.-6. februar 2013, Bergen FOREBYGG SMITTE REDUSER RISIKO. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening"

Transkript

1 MÅLRETTET FORSKNING FOR FRISK FISK februar 2013, Bergen Frisk Fisk Konferansen 2013 Kunnskap om smittestatus gir handlingsrom og skaper verdier, noe våre kunder har vist og erfart. Målrettet forskning gir nye muligheter for biologisk kontroll. Kjernen i vår virksomhet handler derfor om å skape styringsverktøy for god fiskehelse. FOREBYGG SMITTE REDUSER RISIKO 24 1 Ø M E R KE T ILJ PATOGEN ANALYSE AS 5 Trykksak 7 4 M Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

2 Frisk Fisk Konferansen 2013 Frisk Fisk-konferansen er en nasjonal møteplass for fiskehelse, og har som intensjon å være oppdrettsnæringens, forskningsmiljøene og forvaltningen i Norge sin viktigste arena for faglig oppdatering, diskusjoner og nettverksbygging innen fiskehelse. Konferansen er et samarbeid mellom Tekna Fiskehelseforeningen, Akvaveterinærenes Forening, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), Norges Forskningsråd (NFR), Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Veterinærinstituttet, Norges Veterinærhøgskole, Havforskningsinstituttet, FHL og Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening. Konferansen alternerer mellom Bergen og Tromsø. Konferansen ønsker å presentere en bredde av aktivitet innen fiskehelse, og inviterer til muntlige innlegg av 15 minutters lengde eller posterpresentasjoner innenfor følgende temaområder: Virussykdommer Bakteriesykdommer Immunologi og vaksineutvikling Parasitter Forebyggende helsearbeid og bekjempelsesstrategier Ernæring Helse og velferdsmessige muligheter og utfordringer knyttet til ny havbruksteknologi Annet, for eksempel avl, ikke infeksiøse lidelser Samarbeidspartnere Fiskehelseforeningen f i sker i- o g ha vbr uksnæri ngens landsfo rening

3 Tirsdag 5. februar :00 Registrering med kaffe 11:00 Åpning av konferansen Vidar Aamo Nikolaisen, Tekna Fiskehelseforeningen PLENUMSFOREDRAG: 11:10 Velkommen til Bergen Ordfører Trude Drevland 11:20 Havbruksnæringen og forskningen hånd i hånd Stig Nilsen, Lerøy Seafood Group 11:40 Kysten rundt med fiskehelsetjenesten 11:40 Sør- og Vestlandet Solveig Nygaard, FoMAS 11:50 Møre- og Romsdal, Trøndelag Marianne Halse, Havbrukstjenesten 12:00 Nordland Elisabeth Treines, Helgeland Havbruksstasjon Troms og Finnmark Per Anton Sæther, MarinHelse 12:20 Fiskehelserapporten 2012 Brit Hjeltnes 12:40 Lunsj 13:40 Bærekraftig vekst uten at det går på bekostning av miljø, fiskehelse og fiskevelferd Næringen: Tor Hanssen, Mainstream Carl-Erik Arnessen, Firda Miljøorganisasjoner: Lars H. Andersen, WWF-Norge Forvaltning: Jens Christian Holm, Fiskeridirektoratet Kristina Landsverk, Mattilsynet 15:00 Hovedutfordringer settefiskfasen Anders Fjellheim, Marine Harvest Hovedutfordringer matfiskfasen Tor Eirik Homme, Grieg Seafood ASA Kaffe og posterpresentasjoner parallelle sesjoner: detaljert program s. 2 og 3 Onsdag 6. februar 2013 PLENUMSFOREDRAG: Svinn - bruker vi rett medisin Arnfinn Aunsmo, NVH 08:50 Svinn - hva er akseptabelt? Aud Skrudland, Mattilsynet 09:10 Svinn - hva er problemet og hvor ligger utfordringene? 09:10 Kaldt klima Karl Ottem, Mainstream 09:20 Dødelighet de første tre månedene på sjøen Arne Guttvik, SalMar 09:30 Regionale forskjeller Harald Sveier, Lerøy Seafood Group 9:40 Forskjeller mellom produksjonsland Olav Breck, Marine Harvest 9:50 Utfordringer med å være en mindre aktør Erlend Haugarvoll, Lingalaks 10:00 Pause 10:45 Svinn - hva er problemet og hvor ligger utfordringene? (Fors.) 10:45 Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Leif Magne Sunde, Sintef FH 11:00 Stress - en avlsmessig utfordring NN 11:15 Avl for mer robust laks Håvard Bakke, SalmoBreed 11:30 Svinn i Norge, Chile, UK og Færøyene - Utvikling og produksjonskostnad Jan Petter Kosmo, Kantali Analyse 11:45 Oppsummering Brit Hjeltnes Lunsj parallelle sesjoner: detaljert program s. 3 og 4 13:00 Sesjon 4: Forebyggende helsearbeid/havbruksteknologi Sesjon 5: Bakteriesykdommer Sesjon 6: Parasitter 14:00 Pause 14:30 Parallelle sesjoner (fors.) 15:30 Slutt 16:00 Sesjon 1: Virussykdommer Sesjon 2: Ernæring Sesjon 3: Immunologi 17:00 Pause 17:15 Parallelle sesjoner (fors.) 20:00 Middag + Finnigan pub Karianne Jakobsen Velkommen til middag Matpresentasjon Kvelden videre Informasjon om postere s. 5 Posterprisen deles ut av posterpriskomiteen Vidar Aspehaug Vi tar forbehold om endringer i programmet utenfor arrangørens kontroll. Foto: Vidar Aspehaug

4 Detaljert program for parallelle fagsesjoner Virussykdommer Dag1 kl :00 Geografisk distribusjon av SAV i Norge...side 8 16:15 Påvirkes effekten av PD vaksinen av hvilken multivalent vaksine som brukes?...side 9 16:30 Norsk SAV2 og SAV3 isolate, patogenisitet og vaksinasjon...side 10 16:45 Risikofaktorer for utbrudd av kardiomyopatisyndrom (CMS)...side 11 17:15 Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos laks fanget i norske elver...side 12 17:30 Sekvensanalyse av genene til Piscint reovirus (PRV), et virus assosiert med hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) hos atlantisk laks (Salmo salar)... side 13 17:45 Amplikon pyrosekvensering av infeksiøs lakseanemivirus (ILAV) positivt gjellemateriale fra Atlantisk laks (Salmo salar)...side 14 18:00 Genetisk korrelasjon mellom motstand mot lakselus, furunkulose, ILA og IPN hos laks...side Frisk Fisk 2013

5 Ernæring Dag1 kl :00 Studie av tidlig mangel av mikronæringsstoff i regnbueørret med neste-generasjons sekvenseringsteknologi...side 18 16:15 Katarakt som velferdsindikator hos oppdrettslaks...side 19 16:30 Fett og kolesterolomsetning påvirkes av planteingredienser - Resultater fra APCs forskning gjennom 10 år...side 20 16:45 Tarmens immunrespons påvirkes av alternative proteinkilder i fôr Resultater fra APCs forskning gjennom 10 år...side 21 17:15 Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefaeces hos laks -er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdommer involvert?.side 22 17:30 Fisketarmens fysiologi avsløres bit for bit Resultater av 10 års forskning i APC... side 23 17:45 Økt utnyttelse av næringsstoffer og redusert effekt av antinæringsstoffer - fôrprosessering for en bedre fiskehelse...side 24 18:00 Mikrober - en framtidig bærekraftig fôrressurs...side 25 18:15 Klinisk ernæring brukt ved tapsbringende virusinfeksjoner hos atlantisk laks...side 26 Immunologi Dag1 kl :00 Studie av rognkjeksens medfødte immunsystem...side 28 16:30 Comparative analysis of IgM sub-variants in salmonid fish and identification of a residue in µ3 which is essential for MAb4C10 reactivity...side 29 16:45 Effekter av oral immunstimulering av atlantisk laks (Salmo salar), transkripsjonelle responser og sekvensielle lusetall (Lepeophtheirus salmonis)...side 30 17:15 Interferon a, b, c og d har ulike funksjoner i medfødt immunitet mot virus hos laks...side 31 17:30 SOCS-proteiner identifisert i Atlantisk laks har disse en rolle i å dempe laksen sitt virusforsvar...side 32 Forebyggende helsearbeid/havbruksteknologi Dag2 kl :00 Risk categorization for marine salmon farms...side 34 13:15 Infeksjonsforebygging i fiskeoppdrettsnæringen ved bruk av Best Practice fra infeksjonsforebygging hos dypdykkere i Nordsjøen...side 35 13:30 Feltvalidering av vekstmodeller brukt i lakseoppdrett...side 36 13:45 Helse og velferd hos villfanget leppefisk...side 37 14:30 Utvikling av sju-komponent ILA vaksine for norsk oppdrettsnæring med fokus på sikkerheit og effekt...side 38 14:45 Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket oppdrettsmerd...side Sårheling etter fettfinneklipping av atlantisk laks... side 40 15:15 Korttids- och långtidseffekter av L-tryptofan-berikat foder på den neuroendokrina stress responsen i Atlantlax (Salmo salar), adapterad i havsvatten...side 41 Frisk Fisk

6 Bakteriesykdommer Dag 2 kl :30 Kaldtvannsvibriose (KVV): Et nytt gammelt problem?...side 44 13:15 Ekspresjon av virulensgener hos Vibrio salmonicida...side 45 13:30 Gir forskjellige multivalente vaksiner ulik grad av beskyttelse mot Hitrasyke, evaluert ved bruk av vannbåren smitte med Vibrio salmonicida...side 46 13:45 Utbrudd med kaldtvannsvibriose i Troms en oppsummering...side 47 14:30 Genetic characterisation of Flavobacterium psychrophilum isolates from Norway and Chile...side 48 14:45 Vaksineeffekt hos regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) mot intramuskulær smitte med et norsk feltisolat av Flavobacterium psychrophilum...side Virulensfaktorer hos Moritella viscosa, en genomisk oversikt... side 50 15:15 Infeksjonsvei og vevstropisme hos Piscirickettsia salmonis i atlantisk laks...side 51 Parasitter Dag 2 kl :30 SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle...side 54 13:15 Kjernetetthet av smittsomme luselarver - fremtidens forvaltning av lakselus?...side 55 13:30 Modell for utvikling av lakseluspopulasjonen på ett enkelt oppdrettsanlegg...side 56 13:45 Searching for vaccine candidates against salmon louse (Lepeophtheirus salmonis)...side 57 14:30 Atferd, fysiologi og oksygenforbruk under badeavlusing i merder...side 58 14:45 SLICE and salmon louse poulations: Can we maintain efficacy?...side Prevalens og infeksjonsvindu til Parvicapsula pseudobranchicola... side 60 15:15 Påvisning av mikrosporidien Desmozoon lepeophtherii, knyttet til patologiske forandringer i et klinisk sykdomsutbrudd på laks...side Frisk Fisk 2013

7 Postere Virusreservoarer på oppdrettslokaliteter med PD-smitta laks...side 64 Deteksjon av IPNV i leukosytt populasjoner fra Atlantisk laksgjennom et sykdomsforløp...side 65 Piscine reovirus (PRV) protein σ3 binder dobbelt-trådig RNA....side 66 Saponiner fra bønner endrer fordøyelse og framkaller tarmbetennelse hos laks (Salmo salar)...side 67 Baktarmen hos laks (Salmo salar L.) som fôres med soya endrer genuttrykk etter «første munnfull»...side 68 Målstyrte DNA-vaksiner...side 69 Cytokjemisk farging av leukocytter fra atlantisk laks (Salmo salar L.) og atlantisk torsk (Gadus morhua L.)... side 70 T-celle populasjoner hos laks identifisert med Flow-cytometri...side 71 A monoclonal antibody distinguishes between two IgM heavy chain isotypes in Atlantic salmon and brown trout: Protein characterization, 3D modeling and epitope mapping...side 72 Bakterier og virus påvirker ulike signalveier og induser ulike gener i torskens immunceller...side 73 Lukket merd ingen lus...side 74 Type IV pili-relaterte gener i den fiskepatogene bakterien Francisella noatunensis ssp. noatunensis...side 75 De novo genomsekvensering av Piscirickettsia salmonis... side 76 Sekvenstyper (ST) hos norske stammer av Flavobacterium psychrophilum...side 77 Bruk av «luseskjørt» for å redusere påslag av lakselus Lepeophtheirus salmonis (Krøyer) på oppdrettslaks...side 78 Proliferativ gjellesykdom hos laks i sjø: patologiske og molekylærbiologiske studier...side 79 Kan bioassay brukes for å forutsi effekten av en Slicebehandling?... side 80 Frisk Fisk

8

9 Virussykdommer Frisk Fisk

10 Virussykdommer Geografisk distribusjon av SAV i Norge Foredragsholder: Monika J Hjortaas, Veterinærinstituttet Telefon: Medforfattere: Britt Bang Jensen 1, Vidar Aspehaug 2, Magnus Devold 2, Torunn Taksdal 1, Anne-Berit Olsen 1, Hilde Sindre 1 1 Veterinærinstituttet 2 Patogen AS Muntlig foredrag PD er en virussykdom som rammer laksefisk i oppdrett og har vært kjent i Norge siden 1980-tallet. Sykdommen opptrådte tidligere kun sporadisk. Fra 1995 ble PD kun påvist i Hordaland inntil den etter hvert spredte seg sørover og nordover langs kysten. Viruset som forårsaker PD er et salmonid alphavirus (SAV) og subtypen som har blitt knyttet til de norske utbruddene er SAV subtype 3 (SAV3), som kun har blitt påvist i Norge. I 2011 påviste Veterinærinstituttet første gang PD-virus av en annen subtype enn SAV3 på en lokalitet i Nord- Trøndelag. Denne virusvarianten grupperte fylogenetisk sammen med SAV subtype 2 (SAV2) i de undersøkte områdene av E2- og nsp3-genet, men gir patologiske forandringer som ikke kan skilles fra PD forårsaket av SAV3. Etter det første funnet, har denne nye subtypen spredt seg i Romsdal, Nordmøre og Sør-Trøndelag og er påvist i sammenheng både med sykdom og overvåkning i et stadig økende antall. Kunnskap om utbredelsen av de ulike subtypene er av stor betydning for både næring og forvaltning i arbeidet med bekjempelse av PDsykdom. Derfor blir samtlige nye PD-utbrudd fra Møre og Romsdal og nordover nå rutinemessig undersøkt for å kartlegge utbredelsen av den nye virus-subtypen. I tillegg blir det gjennomført en omfattende subtyping av historisk PD-positivt materiale fra hele kysten gjennom et forskningsprosjekt finansiert fra FHF. Resultatene fra subtype-kartleggingen som viser distribusjon av de ulike SAV-subtypene i Norge vil bli presentert. 8 - Frisk Fisk 2013

11 Virussykdommer Påvirkes effekten av PD vaksinen av hvilken multivalent vaksine som brukes? Foredragsholder: Dag H Knappskog, MSD Animal Health* Telefon: Medforfatter: Marian McLoughlin** *MSD Animal Health, Thormøhlensgate 55, 5008 Bergen **Aquatic Veterinary Services, 35 Cherryvalley Park, Belfast, BT5 6PN Muntlig foredrag Mer enn 90 prosent av all laks innen PD-sonen blir vaksinert mot PD som et av flere tiltak i en bekjempelsesstrategi av sykdommen. I tillegg blir laksen vaksinert med en multivalent vaksine som skal beskytte mot bakteriesykdommene furunkulose, kaldtvannsvibriose, vibriose og vintersår i tillegg til virussykdommen IPN. I henhold til preparatomtalen for PD-vaksinen, Norvax Compact PD, skal denne vaksinen injiseres mínimum 240 døgngrader eller minimum 3 uker før vaksinering med multivalent vaksine. MSD utførte vaksinasjon og smitteforsøk der Atlantisk laks først ble PD-vaksinert og deretter vaksinert med en av 4 forskjellige multivalente vaksiner. 6 uker etter vaksinering er fisken smittet med PD virus. Effekt av vaksinering ble evaluert ved å måle tilstedeværelse av virus i serum, samt å sammenlikne omfang av vevsskader på bukspyttkjertel og hjertevev. Resultatene fra forsøkene viste at beskyttelsen mot eksperimentell PD-infeksjon varierte mellom fiskegruppene som var blitt vaksinert med de forskjellige multivalente vaksinene. Erfaringer fra kommersiell bruk av PD-vaksinen i felt bekrefter det som ble observert i laboratorieforsøket. Frisk Fisk

12 Virussykdommer Norsk SAV2 og SAV3 isolate, patogenisitet og vaksinasjon Foredragsholder: Karen Elina Christie, MSD Animal Health Innovation AS Telefon: Medforfattere: Stephane Villoing MSD AH, Marian McLoughlin Aqua.Vet. Ser. Belfast, Hilde Sindre Vet.Inst., Dag Knappskog MSD AH, Petter Frost MSD AH. Muntlig foredrag Pancreas disease (PD) er en alvorlig sykdom hos laks og ørret i Norge som forårsakes av Salmonid alphavirus (SAV). Seks SAV subtyper (SAV 1-6) er beskrevet basert på sekvensering av de mest variable regionene av genomet (E2 og nsp3). Inntil nylig har bare SAV3 isolater vært påvist i Norge, men fra våren 2011 er isolater genetisk tilhørende SAV2 blitt påvist ved flere PD utbrudd i midtnorge. En høy grad av immunologisk kryssreaksjon er vist mellom isolatene tilhørende de ulike SAV subtypene og det er vist at en vaksine som er basert på f.eks et SAV1 isolat også beskytter mot PD forårsaket av et SAV3 isolat. Det har tidligere vært hevdet at det er en sammenheng mellom isolatenes subtype tilhørighet og deres patogenisitet/virulense. Vi har sammenlignet vevskader hos laks forårsaket av norsk SAV2 og SAV3 isolat og undersøkt effekt av PD vaksinasjon mot de to isolatene. Smitteforsøk ved i.p. injisering med samme virus dose viste tilsvarende prevalence av viremi og vevskader etter smitte. Resultater fra vaksineforsøk og smitte ved kohabitering med de to isolatene vil bli presentert Frisk Fisk 2013

13 Virussykdommer Risikofaktorer for utbrudd av kardiomyopatisyndrom (CMS) Foredragsholder: Anja B. Kristoffersen, Veterinærinstituttet Telefon: Medforfattere: Birgitte Fineid og Britt Bang Jensen, Veterinærinstituttet Muntlig foredrag Kardiomyopatisyndrom (CMS) er en alvorlig sykdom som hvert år rammer havbrukslokaliteter med atlantisk laks (Salmo salar) i Norge. Sykdommen er smittsom og skyldes formodentlig ett virus (PMCV) som angriper hjertet med nedsatt vekst og dødelighet som følge. I prosjektet Cardiomyopathy syndrome: A multitask approach to reduce losses and improve knowledge (NFR: ), ble det foretatt et kasus-kontroll studie med formål å identifisere viktige risikofaktorer for CMS. Fra januar 2004 til desember 2011 var det 2238 kohorter med laks i hele Norge. En kohort defineres her som fisk som er satt ut og slaktet innen tidsrommet vi ser på samt har stått minst seks måneder på samme lokalitet. 366 av disse kohortene fikk CMS. Alle kohortene ble inkludert i en modell, der vi ved hjelp av logistisk regresjon på data fra Havbruksdata blant annet har funnet at økt smittepress, (definert som antall smittede lokaliteter i et område rundt en lokalitet vektet med hensyn til avstanden mellom lokalitetene), økt antall fisk på lokaliteten og økt tetthet av fisk rundt lokaliteten alle er risikofaktorer som øker sannsynligheten for å få CMS. I perioden april 2007 til juli 2011 var det totalt 1014 kohorter langs norskekysten, av disse fikk 150 CMS. 68 (33 CMS kohorter og 35 kontroll kohorter) svarte på et spørreskjema som for det meste handlet om driften på lokaliteten. Svarene på spørsmålene ble brukt til å analysere eventuelle forskjeller i drift mellom anleggene som fikk CMS og de som ikke gjorde det. Analysen ble gjort i en modell som korrigerte for de faktorene som allerede var funnet signifikant i modellen som inkluderte alle kohorter fra Denne modellen inkluderer også inverse sannsynlighetsvekter for å korrigere for at ikke alle kontrollene og CMS kohortene har svart på spørreundersøkelsen. Frisk Fisk

14 Virussykdommer Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos laks fanget i norske elver Foredragsholder: Åse Helen Garseth, Veterinærinstituttet Telefon: Medforfattere: Eirik Biering (Veterinærinstituttet), Camilla Fritsvold (Veterinærinstituttet), Arnfinn Aunsmo (Norges Veterinærhøgskole) Muntlig foredrag Gjennom prosjektene Helsetjenesten for kultiveringsanlegg og Genbank for vill Atlantisk laks er det i perioden samlet inn diagnostisk materiale fra villfanget stamfisk av laks, sjø-ørret og sjø-røye fra i alt 36 norske elver. Villfanget laks ble klassifisert ved hjelp av skjellanalyse og omfatter laks av vill og kultivert opprinnelse i tillegg til laks som er rømt fra oppdrett. Veterinærinstituttet har undersøkt forekomsten av piscine reovirus (PRV) i dette materialet. PRV ble påvist hos 13 % av villaksen, 24 % av kultivert laks og 54 % av rømt oppdrettslaks. PRV ble videre påvist hos 3 % av sjø-ørreten, mens undersøkelse av sjø-røye var uten funn. PRV ble funnet hos villaks i 31 av 36 undersøkte elver og i alle de 10 undersøkte fylkene. Hordaland hadde vesentlig høyere forekomst (26 %) og Vest-Agder vesentlig lavere forekomst (7,5 %) enn gjennomsnittet. En histopatologisk undersøkelse ble gjennomført på hjerter fra 22 PRV-positive villaks, uten funn av HSMBrelaterte vevsforandringer. Ved å sammenstille data fra PRV-undersøkelsene og data fra Direktoratet for naturforvaltning sin stamfiskdatabase ble det mulig å studere om PRV-smitte er assosiert med andre egenskaper. En multilevel mixed-effect logistisk regresjons modell er benyttet i analysen av dataene. Metode og resultater vil bli presentert Frisk Fisk 2013

15 Virussykdommer Sekvensanalyse av genene til Piscint reovirus (PRV), et virus assosiert med hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) hos atlantisk laks (Salmo salar) Foredragsholder: Turhan Markussen, Veterinærinstituttet i Oslo Telefon: / Medforfattere: Turhan Markussen, Marie Løvoll, Torstein Tengs, Maria K. Dahle, Christer R. Wiik-Nielsen, Søren Grove, Reidunn Silje Lauksund, Øystein W. Finstad, Børre Robertsen og Espen Rimstad. Muntlig foredrag Piscint reovirus (PRV) tilhører familien Reoviridae og er et nakent virus med et genom av 10 dobbeltrådete RNA-segmenter som er klassifisert i tre grupper; L (3 stk.), M (3 stk.) og S (4 stk.). Fylogenetisk hører PRV til mellom genera orthoreovirus og aquareovirus, men med fjernest slektskap til genus aquareovirus. Vi har gjennomført detaljerte in silico analyser av alle PRV s putative proteinkodende gener og sammenliknet de med homologe proteiner fra referansestammer av mammalske orthoreovirus (MRV), aviære orthoreovirus (ARV) og aquareovirus (grass carp reovirus, GCRV). Analysene viser at organiseringen av PRV-genomet avviker fra referansestammene. Vi foreslår en endret annotering av flere PRV-gensegmenter. Mulige PRVproteinsekvenser fra 12 potensielle leserammer er karakterisert i detalj og 10 gener er nå annotert med høy sikkerhet. S-klasse segmentene har generelt lavest sekvenshomologi mot MRV, ARV og GCRV og i flere tilfeller er den helt eller nesten fraværende, men man finner en høy konservering av predikert protein sekundærstruktur. Hovedkonklusjonen er at PRV er nærmere beslektet til orthoreovirus enn til aquareovirus, men PRV kan muligens være forskjellig nok til at det bør opprettes et nytt genus i familien Reoviridae. Frisk Fisk

16 Virussykdommer Amplikon pyrosekvensering av infeksiøs lakseanemivirus (ILAV) positivt gjellemateriale fra Atlantisk laks (Salmo salar) Foredragsholder: Turhan Markussen, Veterinærinstituttet i Oslo Telefon: / Medforfattere: Turhan Markussen, Hilde Sindre, Torstein Tengs, Christine Monceyron Jonassen, Sanela Numanovic, Monika Hjortaas, Ole Bendik Dale, Debes H. Christiansen og Knut Falk. Muntlig foredrag Som en del av et pågående NFR-prosjekt Characterisation of ISA HPR0 virus- and infection in Atlantic salmon har vi pyrosekvensert PCR-produkter (amplikons) av genene fra infeksiøs lakseanemivirus (ILAV) som koder for virusets to overflateproteiner, hemagglutinin-esterasen (HE) og fusjonsproteinet (F). Delene som er sekvensert ved denne teknologien inkluderer høyvariabel del av HE (HE-HPR) og en region rundt antatt F-kløyvingssete (R267). Gjellemateriale fra både lavvirulent HPR0-positiv- (fullengde HE-gen) og ILAV-syk fisk (har forkortninger/delesjoner i HE-genet) ble inkludert i sekvenseringen. Målet var å få en dypere innsikt i ILAV molekylære mekanismer knyttet til infeksjonen og virulens. Resultatene peker mot til dels ulike evolusjonære mekanismer hos de to typer av ILAV. Generelt var det flere posisjoner med mutasjoner av høyere frekvens i HPR0-prøver sammenlignet med utbruddsprøver. Videre så man for HPR0-prøvene at det var en overvekt av posisjoner med forhøyet mutasjonsfrekvens innenfor den del av HPR som er ikke er tilstede i HE fra høyvirulent ILAV. For prøver fra utbrudd, i.e. virulent ILAV, tyder dataene på at det er høyere preferanse for sekvensdelesjoner i og nær regionen som omfatter posisjon for opprinnelig delesjon. Man ser det tilsvarende for F-amplikonene fra utbruddsprøvene, en høyere preferanse for endringer i en liten genregion som omfatter R267-kodonet. Delesjoner, og til dels også posisjoner med forhøyet mutasjonsfrekvens, ser altså ikke ut til å være tilfeldig distribuert langs amplikonene. In silico prediksjoner indikerer at RNA-struktur i disse regionene av HE- og F-genene kan være en medvirkende faktor til disse observasjonene. Dataene fra pyrosekvensering styrker også HE-delesjonshypotesen fremfor en mekanisme basert på rekombinasjon Frisk Fisk 2013

17 Virussykdommer Genetisk korrelasjon mellom motstand mot lakselus, furunkulose, ILA og IPN hos laks Foredragsholder: Bjarne Gjerde, Nofima, Ås Telefon: Muntlig foredrag Tre grupper laks frå 279 familiar (avkom etter 140 hannfisk og 279 hofisk frå SalmoBreed) vart testa for motstand mot furunkulose (totalt 4128 presmolt, 72 % døde etter 21 dagar, ISA (totalt 4178 presmolt, 64 % døde etter 33 dagar) og IPN (totalt 3741 smolt, 45 % døde etter 39 dagar), alle tre ved kohabitant smitte. Ei fjerde gruppe frå 150 av desse familiane (2206 smolt) vart test for motstand mot lakselus i ein infeksjonstest hos Nofima, Averøy i to uavhengige kar med ulikt infeksjonspress (36 og 74 kopepodittar per fisk) noko som gav i gjennomsnitt 13.9 og 27.1 fastsittande lus per fisk i dei to kara. Vekt vart registrert på ei femte ( fisk hos Bolaks) og sjette (4324 fisk hos Salten Stamfisk) gruppe fisk frå kvar familie. Det vart funne betydeleg arveleg variasjon i mostand mot både furunkulose (h2=0.51), ILA (h2=0.33), IPN (h2=0.39), lakselus (h2=0.26), og for vekt (h2=0.38). Dei genetiske korrelasjonane mellom motstand mot furunkulose, ILA og IPN var alle positive ( ), medan dei genetiske korrelasjonane mellom motstand mot lakselus og dei tre sjukdomseigenskapane eller vekt var låge ( ) og ikkje signifikant ulike får null. Dette viser at det er ingen ugunstige genetiske samanhengar mellom desse eigenskapane og at det difor er muleg å oppnå genetisk framgang for alle eigenskapane dersom dei vert testa og selektert for i eit avlsarbeid. Frisk Fisk

18

19 Ernæring Frisk Fisk

20 Ernæring Studie av tidlig mangel av mikronæringsstoff i regnbueørret med neste-generasjons sekvenseringsteknologi Foredragsholder: Rune Waagbø, NIFES, P.B 2029 Nordnes, 5817 Bergen, Norge Telefon: Medforfattere: Gro-Ingunn Hemre og Pål A. Olsvik Muntlig foredrag Dette arbeidet beskriver et ti-ukers fôringseksperiment med regnbueørret, Oncorhynchus mykiss Walbaum 1792 (28 g) designet for å belyse effekter av å supplere fôret med en gitt vitamin- og mineralpremiks på vekst, ernæringsmessige endepunkter og responser i levertranskriptomet. Ungfisk ble gitt et fôr enten supplert en vitamin- og mineral premiks (Fôr S) eller samme fôr uten premikstilskudd (Fôr U). Sett under ett ble ikke dødelighet og generell biologisk prestasjon av fisken i de to gruppene påvirket av fôrene, men fisk gitt fôr U viste en viss vekstdepresjon i siste halvdel av studien. Ernæringsstatus ble påvirket for utvalgte mikronæringsstoffer i fisk fôret med Fôr S, med betydelig økt vevsstatus av vitamin C, vitamin E, pantotensyre, pyridoksin, folat og sink. Lever fra 15 fisk fra hver fôrgruppe ble benyttet for å lage et Suppression Subtractive Hybridization (SSH) cdna bibliotek, som ble sekvensert med 454 GS-FLX Titanium teknologi. Totalt reads ble sekvensert fra cdna bibliotekene fra de to fôringsgruppene. Ingenuity pathway analyse (IPA) ble deretter anvendt for å karakterisere levertranskriptomet. I denne presentasjonen diskuterer vi hvordan enkelte mikronæringsstoffer kan påvirke transkriptomet ved suboptimal status, enten ved direkte påvirkning av cellenes stoffskifte, funksjoner og strukturer, eller ved å initiere respektive kompensatoriske mekanismer Frisk Fisk 2013

21 Ernæring Katarakt som velferdsindikator hos oppdrettslaks Foredragsholder: Sofie C. Remø, NIFES Telefon: Medforfattere: Ernst Hevrøy, Olav Breck, Pål A. Olsvik og Rune Waagbø Muntlig foredrag Høge eller varierande sjøtemperaturar i sommarmånadane i Noreg fører til fleire fysiologiske utfordringar for oppdrettsfisk, og kan resultere i redusert appetitt og vekst, svekka immunforsvar og predisponering for den produksjonsrelaterte lidinga katarakt (grå stær). Katarakt har vist seg å vera ein viktig velferdsindikator for laks i oppdrett, og kataraktutvikling er knytt til både ernæringsmanglar, miljøforhold og genetikk. Særskilt suboptimale nivå av aminosyra histidin i fôret og høge eller varierande vasstemperaturar i perioder med rask vekst har ført til auka utbrot av katarakt. Tidlegare forsøk har vist at tilsetjing av histidin i fôret, i konsentrasjonar opp til to gangar over behovet for vekst, er ein nøkkelfaktor for førebygging av katarakt. Histidin vert tatt opp av linsa og raskt omforma til forbindinga N-acetyl histidin (NAH), som vi tidligare har identifisert som ein viktig komponent for å bevare vassbalanse (osmolytt) og celleintegritet (buffer og antioksidant). Forsøk har blitt utført for å undersøke det praktiske behovet for histidin hos laksesmolt, også med omsyn til moglege interaksjonar frå planteoljer i fôret. Resultata viser at planteoljer har lite å seie for utvikling av katarakt, medan det sjølv med tilstrekkeleg tilsetjing av histidin i fôret, framleis vil vere ein mild kataraktutvikling hos laks. Perioden rett etter sjøutsetjing, ein osmotisk utfordrande periode, ser ut til å vere særskilt sensitiv. Regnbogeaure derimot opplever ikkje same problematikken, og eit komparativt forsøk vart utført med laks og regnbogeaure smolt for å undersøke toleranse til høg temperatur, 19 C mot 13 C. Laks utvikla meir alvorleg katarakt, og hadde høgare kataraktinsidens enn regnbogeaure uavhengig av temperatur. Den globale metabolske profilen i linsene (metabolomikk) viste at det var fleire artsskilnader i samansetjinga av linsa, særskilt i histidinmetabolismen, men også i glukosemetabolismen og redoks homeostasen, medan endringar forårsaka av temperatur stort sett var like mellom artane. Katarakt som velferdsindikator vert inkludert i vidare forsking på triploid laks, som er meir utsett for katarakt enn diploid laks. Frisk Fisk

22 Ernæring Fett og kolesterolomsetning påvirkes av planteingredienser - Resultater fra APCs forskning gjennom 10 år Foredragsholder: Trond M. Kortner, Aquaculture Protein Centre, Norges Veterinærhøgskole, Oslo Telefon: Medforfattere: Michael H. Penn, Min Gu, Ginni Gu, Fredrik F. Venold, Anne Marie Bakke, Åshild Krogdahl Muntlig foredrag Økt bruk av plantemateriale i fôr til oppdrettsfisk gir oftest redusert fôrutnyttelse. Høyt fiberinnhold er den viktigste årsaken, men andre antinæringsstoffer kan være medvirkende og forsterke effekten. Ofte ses også redusert vekst. Det synes klart at antinæringsstoffer, særlig de som finnes i belgvekster som soya, erter, lupiner m. fl., utfordrer tarmens og immunforsvarets funksjoner i særlig grad. De kan redusere fettfordøyeligheten og ser ut til å forstyrre omsetningen av taurin, lecitin, kolesterol og gallesalter som alle er viktige komponenter i tarmfunksjon, fettomsetning og immunforsvar. Histologiske undersøkelser av fisk fra merder med lipidmalaborpsjonssyndrom (LMS), også kalt «flyteskit», har vist at enkelte kombinasjoner av fôrmidler og fôrtilskudd påvirker vakuoliseringen i tarmcellene i blindsekkene mer enn andre. Dette indikerer forstyrrelser i fettopptak fra tarmen. Vi har ved bruk av molekylærbaserte metoder studert disse endringene i detalj, og resultatene indikerer forstyrrelser i produksjonen av lipoproteiner samt endringer i kolesterol og gallsaltopptak. Forstyrrelser i tarmen påvirker videre lipid- og sterolmetabolismen i lever samt kolesterol og gallesaltnivåer i blod, galleblære og tarminnhold. Ny innsikt i molekylære mekanismer som ligger til grunn for fôr-induserte endringer i fiskens lipidfordøyelse og metabolisme styrker kunnskapsgrunnlaget og fleksibiliteten i fôrproduksjonen når det gjelder valg av råvarer til fôr som gir god vekst, fordøyelsesfunksjon og immunforsvar Frisk Fisk 2013

23 Ernæring Tarmens immunrespons påvirkes av alternative proteinkilder i fôr Resultater fra APCs forskning gjennom 10 år Foredragsholder: Anne Marie Bakke, Aquaculture Protein Centre (CoE), Norges veterinærhøgskole Telefon: Medforfattere: Michael H. Penn, Trond M. Kortner, Jinni Gu, Marianne Frøystad-Saugen, Jim Thorsen, Inderjit Marjara, Christian Sahlmann, Fredrik F. Venold, Elvis Chikwati, Einar Lilleeng, Liv-Torunn Mydland, Thor Landsverk, Åshild Krogdahl Muntlig foredrag Andel av plantfôrmidler i kommersielle fôr har økt betydelig. Samtidig melder aktører i næringen om økende problemer med tarmbetennelse og andre tarmlidelser. APC har bekreftet at enkelte plantefôrmidler og antageligvis kombinasjoner av plantefôrmidler gir betennelsesreaksjoner i laksens baktarm og har dermed betydelig innvirkning på tarmens funksjon og immunforsvar. Soya er en «worst case» scenario og brukes som en modell for å studere dette. Men også andre belgvekster fører til enteritt. Antinæringsstoffet saponin i belgvekstene ser ut til å spille en sentral rolle i utvikling av enterittene. APCs forskning har vist at soyaenteritten er en T celle-mediert betennelsesreaksjon der T helper 17 celler er viktige under utvikling av immunresponsen (Fig.). Disse blir muligens rekruttert til eller aktivisert i tarmens slimhinne blant annet ved aktivisering av γδ celler og/eller dendritiske celler. Forskjellige reseptorer og inflammatoriske cytokiner kan også spille vesentlige roller. Nyere resultater fra fôringsforsøk og molekylær biologiske undersøkelser, særlig microarray, har ført til flere avsløringer mht. immun-responsen og mulige løsninger til problemet. Disse vil bli presentert. Frisk Fisk

24 Ernæring Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefaeces hos laks er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdommer involvert? Foredragsholder: Ragnhild Hanche-Olsen 1 Telefon: Medforfattere: Michael Penn 2, Marie Hillestad 3, Hege Lysne 4, Asbjørn Dyrkorn Løland 5 og Laila Brunvold 1 1 Helgeland Havbruksstasjon AS 2 Norges Veterinærhøgskole 3 Biomar 4 Skretting 5 Ewos Muntlig foredrag Flytefaeces har blitt observert ved ulike anlegg i store deler av Norge, og er et fenomen som assosieres til sommer og høst. Hos affisert fisk observeres avvikende tarmmorfologi, men dette sees også hos fisk uten problemer med flytefaeces. Nedsatt tarmhelse kan blant annet føre til økt risiko for sykdom samt redusert evne til næringsopptak. Vanlig obduksjonsbilde av oppfôret fisk i spesielt varme perioder samt under tilfeller av flytefaeces viser varierende grad av svulne blindsekker med kremhvitt slim, gulaktig tarminnhold og unormalt lys slimhinne i fremre tarm, inkludert blindsekkene, samt i midttarm. Histologisk vurdering av tarmvevet indikerer at tilstanden ikke skyldes betennelse i blindsekker eller midttarm, men det observeres en uvanlig opphopning av fettdråper (vakuolisering) i epitelceller i blindsekkene. Analyser av avføring viser at denne består hovedsakelig av fett. Prosjektets målsetning har vært å kartlegge tarmhelse, og forekomsten av flytefaeces hos laks gjennom en årssyklus i sjø (des nov. 2012), samtidig som vi overvåket ulike miljøparametere, lusepåslag og sykdom eller påvisning av patogener. Forsøket var satt opp i 4 merder med mest mulig like miljøforhold, to merder med fisk av 2010 generasjon og to med Miljøparametere som temperatur, salinitet, strøm, oksygen og siktedyp, samt værforhold, observasjoner av flytefaeces, lusepåslag og stress, ble overvåket og loggført. Fôr for 1 år ble produsert og frosset inn ved forsøksstasjonen for å unngå en fôrvariabel gjennom forsøksperioden. Standardiserte uttak à 10 fisk ble tatt ut hver 6. uke i vinterhalvåret (oktober til april) og hver 3 uke for sommerhalvåret (april til oktober). Det ble utført tarmscore etter fastsatt vurderingsskjema og det ble tatt prøver for videre analyse for sykdomsagens og til histologi. Screening for sykdomsagens gjelder i hovedsak virussykdommer som Hjerte og skjelettmuskelbetennelse (HSMB), Infeksiøs pankreas nekrose virus (IPNV) og Kardiomyopatisyndrom (CMS). Det ble også utført screening for mikrosporidien Paranucleospora theridion. Resultatene fra forsøket vil bli presentert, og vil belyse noen av årsakssammenhengene relatert til patologiske tarmforandringer og flytefaeces Frisk Fisk 2013

25 Ernæring Fisketarmens fysiologi avsløres bit for bit Resultater av 10 års forskning i APC Foredragsholder: Åshild Krogdahl, APC, Norges veterinærhøgskole Telefon: Medforfattere: Anne Marie Bakke, Michael Penn, Vegard Denstadli, Anne Sundby, Halvor Holm Muntlig foredrag Laksetarmens fysiologi er lite kjent trolig fordi laksen er så enkel å fôre når fôret hovedsakelig består marine ingredienser slik det gjorde ved oppdrettsnæringens begynnelse. Overgangen til alternative fôringredienser, særlig fra planter, har vært rask og har skapt tarmproblemer observert som nedsatt fordøyelighet og redusert fôrutnyttelse, diaré, tarmbetennelser, kreft, fettgulp, «flyteskit», magesår mm. For å kunne finne årsakene til slike tarmproblemer og forebygge dem, må vi skaffe oss bedre kjennskap til de grunnleggende, fysiologiske mekanismene i tarmen, hva som styrer disse og hvordan de påvirkes av «nye» fôrmidler. Arbeidet i APC (The Aquaculture Protein Centre) har tettet mange kunnskapshull i vår viten tarmens fysiologi. Foredraget presentere de viktigste funnene. Blant disse er: Laksetarmen tåler godt å sulte. Den stanser vekst og utvikling på mindre enn et døgn etter stans i fôringen, og den trenger ikke særlig mye lenger tid på å starte opp igjen. Hos laks er ph i magesekken forholdsvis høy noe som kan medføre at patogene bakterier og antinæringsstoffer, som lektiner og proteasehemmere, overlever og passerer videre til tarmen. Dette eksponerer tarmvevet for organismer og stoffer som kan trigge immunforsvaret og gi betennelse. Pankreas svarer på innhold av antinæringsstoffer i plantefôr, f.eks. proteasehemmere, med økt utskillelse av proteolytiske enzymer, men kapasiteten er begrenset. Dette kan forklare lavere fordøyelighet av planteprotein som ofte har vært utsatt for varmebehandling som gjør proteinene vanskeligere å fordøye. Proteaser i tarmen stammer ikke bare fra pancreas, men kan også produseres i baktarmen. Laksens amylase «virker dårlig» trolig på grunn av en genfeil. Dette begrenser hvor mye stivelse laksen kan utnytte. Fettets fordøyelse og vei fra tarmen er lite kjent, men resultatene tyder på at mye er forskjellig fra det vi ser hos pattedyr. Transporten fra tarmen ser ut til å gå med portveneblod til lever der fettet «pakkes» om før det kan transporteres videre. Dette kan gi begrensinger i kapasitet som kan forklare fenomener som «flyteskit» og fettgulp. Frisk Fisk

26 Ernæring Økt utnyttelse av næringsstoffer og redusert effekt av antinæringsstoffer - fôrprosessering for en bedre fiskehelse Foredragsholder: Margareth Øverland 1,2, Aquaculture Protein Centre/UMB. Telefon: Medforfattere: Anders Skrede 1,2, Liv Torunn Mydland 1,2, Mette Sørensen 1,2, Olav F. Kraugerud 1,2, Michael Penn 1,3, Vegard Denstadli 1,2, Jon Ø. Hansen 1,2, Edison Serrano 1,2, Thea Morken 1,2, Odd Helge Romarheim 1,2, Karl D. Shearer 1,2, Åshild Krogdahl 1,3, Anne Marie Bakke 1,3, Trond Kortner 1,3, Trond Storebakken 1,2 1 Aquaculture Protein Centre, CoE. 2 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås. 3 Institutt for basalfag og akvamedisin, Norges veterinærhøgskole, Oslo. Muntlig foredrag Fôret til laks er i stadig utvikling i retning av redusert innhold av fiskemel, og det er økende behov for alternative proteinrike råvarer. Forskning for å finne gode alternativer til fiskemel har vært en hovedoppgave for Aquaculture Protein Centre (APC). APC har gjennomført en lang rekke ulike fôringsforsøk med de aller fleste aktuelle proteinkildene som finnes noe som inkluderer både planteprodukter (fra ulike legumer, oljefrø, korn) og animalske og mikrobielle ingredienser. I tillegg er det gjort innovative forsøk med ulike co-produkter. Øvre grense for innblanding i fôr er fastsatt for en rekke ingredienser, enten alene eller i ulike kombinasjoner, med sikte på optimal utnyttelse av næringsstoffene, minimal effekt av antinæringsstoffene (ANF), redusert miljøbelastning, god fiskehelse og best mulig produktkvalitet. APC har utført mange forsøk med ulike kombinasjoner av fôringredienser, additiver, bioaktive komponenter og ANF s (eks. alkaloider, saponiner, oligosakkarider, fytinsyre, proteaseinhibitorer, fluor, kitin, glukosinolater, isoflavoner). Vi har bestemt toleransenivåer for mange ANF s i forhold til vekst, fôrutnyttelse og fiskehelse. Vi har også testet en rekke metoder for å fjerne eller inaktivere ANF s, (eks. varmebehandlinger, ekstraksjoner, enzymbehandlinger og fermentering). I tillegg har APC utviklet en rekke metoder for å karakterisere og analysere både fôret og fôringrediensene og effektene på fiskehelse. Prosessering kan ha både positive og negative effekter på næringskvaliteten og andre egenskaper ved fôret. APC har gjort en betydelig innsats for å finne optimale prosesser og betingelser som gir god fysisk fôrkvalitet, økt næringsverdi og redusert forurensning. Konklusjonen etter 10 år med APC er at det er fullt ut mulig å lage et bærekraftig laksefôr helt uten å bruke fiskemel Frisk Fisk 2013

27 Ernæring Mikrober - en framtidig bærekraftig fôrressurs Foredragsholder: Liv Torunn Mydland 1,2 Telefon: / Medforfattere: Liv Torunn Mydland 1,2, Odd Helge Romarheim 1,2, Thor Landsverk 1,3, Anders Skrede 1,2, Fabian Grammes 1,2, Stanko Skugor 1,2, Trond Storebakken 1,2, Anne-Helene Tauson 1,2, Karl D. Shearer 1,2, Ståle Helland 1,4,Åshild Krogdahl 1,3, Anne Marie Bakke 1,3, Margareth Øverland 1,2 1 Aquaculture Protein Centre, CoE. 2 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås. 3 Institutt for basalfag og akvamedisin, Norges veterinærhøgskole, Oslo. 4 Nofima Muntlig foredrag Fôret til laks er i stadig utvikling i retning av redusert innhold av fiskemel, og det er økende behov for alternative proteinrike råvarer. Forskning for å finne gode alternativer til fiskemel har vært en hovedoppgave for Aquaculture Protein Centre (APC). Bruk av mikroorganismer som proteinkilder i fôret er et sentralt forskningsfelt og representerer en potensiell bærekraftig næringskilde til oppdrettslaks. Nyere teknologi gjør det mulig å omdanne naturgass og biprodukter fra landbruk og treprosessering til høgverdige proteinkilder. Visse gjærtyper har vist å kunne fermentere sukkerrike biprodukter fra treprosessering, og derved omdanne disse til høgverdige fôrråvarer til laks. Dette kan redusere markedspresset på begrensede og dyre proteinkilder som fiskemel, og åpner for nye og spennende verdikjeder fra biprodukter til menneskemat. Gjær har høgt proteininnhold med gunstig aminosyre profil og høg fordøyelighet. Laks som fikk fôr med 30% Candida og Kluyveromyces vokste like raskt og utnyttet fôret like godt som fisk fôret med fiskemel-basert fôr. Bruk av vanlig Saccharomyces-gjær ga imidlertid noe lavere tilvekst og dårligere fôrutnyttelse. Forskninga i APC har også vist at mikrobielt protein framstilt av bakterier dyrket på naturgass (BioProtein, BM) er en potensiell råvare som er velegnet i fôr til oppdrettsfisk. Bruk av opp til 36% BM som erstatning for protein fra fiskemel i fôr til laks har gitt meget gode resultater med hensyn til tilvekst, fôropptak og fôrutnyttelse. Slike mikrobielle råvarer har også et høgt innhold av nukleinsyrer, som er essensielle næringsstoffer til fisk. I tillegg inneholder mikrobielle ingredienser cellemembrankomponenter, små peptider og fosfolipider som kan gi gunstige helseeffekter. Nye resultater i APC har vist at BM og enkelte gjærtyper stimulerer vekst og integritet i tarmkanalen og gir beskyttelse mot den tarmbetennelse hos laks som ofte er en følge av fôring med høg andel plantebaserte råvarer som soyamel og erter. Resultater fra flere spennende forsøk med mikrobielle ingredienser vil bli presentert. Frisk Fisk

28 Ernæring Klinisk ernæring brukt ved tapsbringende virusinfeksjoner hos atlantisk laks Foredragsholder: Simon Wadsworth, EWOS Innovation Medforfattere: Jose Vecino, Laura Martinez 2, Douglas Tocher 2, Ragna Heggebø 1 1 EWOS Innovation, Dirdal, 4335, Norge 2 Institute of Aquaculture, University of Stirling, Stirling FK9 4LA, (Scotland) UK Muntlig foredrag I de senere år har man sett en dramatisk økning i forekomst av tapsbringende virale sykdommer i akvakulturnæringen. Disse inkluderer pancreas disease (PD), hjerte-og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) samt Cardiac Myopathy syndrome (CMS). Sykdommene opptrer stadig hyppigere samtidig, og kan ha en betydelig økonomisk effekt på produksjonssyklus. De nevnte virale patogenene kan indusere alvorlige inflammatoriske responser som resulterer i skade på sentrale organ som hjerte og vev i skjelettmuskel. Det er registrert at klinisk ernæring kan modulere den påfølgende inflammasjonen etter virusinfeksjon som PD, HSMB og CMS. En markert reduksjon (> 50%) i patologi er observert i hjerte, lever, samt i pankreas vev ved bruk av kliniske dietter i forhold til standard diett. I smitteforsøk var forskjellene i patologi godt korrelert til ernæringsmessig-, immun- samt fysiologisk status hos fisken både før og etter smittetidspunkt. Resultatene vil bli diskutert i forhold til generell strategier for sykdomskontroll Frisk Fisk 2013

29 Immunologi Frisk Fisk

30 Immunologi Studie av rognkjeksens medfødte immunsystem Foredragsholder: Gyri Teien Haugland, Universitetet i Bergen Telefon: Medforfattere: Ragnhild Aakre Jakobsen, Nils Vestvik, Kristian Ulven, Lene Stokka og Heidrun I. Wergeland Muntlig foredrag Rognkjeks (Cyclopterus lumpus L.) kan effektivt spise lus på oppdrettslaks både ved varme og kalde temperaturer, og den er derfor et godt alternativ til berggylt og bergnebb. En av utfordringene med å bruke rensefisk er at den selvsagt også er mottakelig for sykdom. Det er derfor behov for immunprofylaktiske tiltak som vaksinering og/eller immunstimulering for å øke dens forsvars mot infeksjoner. Hittil har imidlertid ingenting vært kjent om rognkjeksens immunsystem og det har vanskeliggjort slike tiltak. Vi har utført et studium av rognkjeksens immunceller som viser at fiskens ikke-spesifikke immunresponser er veldig effektive. Den uspesifikke delen av immunforsvaret er den første forsvarslinjen mot fremmede mikroorganismer og fremmedlegemer, og er svært viktig for å hindre infeksjoner. Mekanismene som er involvert er gjenkjenning, opptak (fagocytose) og nedbrytning (drap) av det fremmede materialet. Vi isolerte leukocytter fra fiskens blod og de lymfoide organene hodenyre og milt, og utførte funksjonelle, morfologiske og cytokjemiske analyser. Resultatene viste at leukocyttene hadde en svært høy fagocyttiske aktivitet og at de benyttet en oksygenavhengig drapsmekanisme. En annen interessant observasjon var at fargen på fiskens serum kunne ha mange ulike farger, og at ett av fargestoffene i serumet påvirket analysene. Ref: Haugland GT, Jakobsen RA, Vestvik N, Ulven K, Stokka L and Wergeland HI (2012). Phagocytosis and Respiratory Burst Activity in Lumpsucker (Cyclopterus lumpus L.) Leucocytes Analysed by Flow Cytometry. PLoS ONE 7 (10): e doi: /journal.pone Frisk Fisk 2013

31 Immunologi Comparative analysis of IgM sub-variants in salmonid fish and identification of a residue in µ3 which is essential for MAb4C10 reactivity Foredragsholder: Gyri Teien Haugland, Universitetet i Bergen Telefon: Medforfattere: Atif Kamil, Arnt Raae, Per Gunnar Fjelldal, Erling Olaf Koppang, Kari Fladmark, Ivar Hordvik. Muntlig foredrag. Presentasjonen vil være på engelsk. A monoclonal antibody (MAb4C10) which distinguishes between IgM-A and IgM-B in Atlantic salmon (Salmo salar) and brown trout (Salmo trutta) reacts with the third constant domain (μ3) of the heavy chain. In the present study we showed that substitution of a proline located in the loop between the B and C beta strands of salmon μα3 eliminates MAb4C10 reactivity. Accordingly, the reverse substitution in salmon μb restores MAb4C10 reactivity. Molecular cloning of μ cdna from arctic char (Salvelinus alpinus) revealed two sub-variants (μa-1 and μa-2), i.e. a similar situation as in Atlantic salmon and brown trout. However, arctic char IgM eluted in one peak by anion exchange chromatography, in contrast to salmon and brown trout IgM that are eluted in two peaks. The only characteristic residue of salmon and brown trout μb is an additional cysteine in the C-terminal part of μ4. Most likely, this cysteine is involved in inter-chain disulfide bonding and influences the elution profiles of IgM-A and IgM-B on anion exchange chromatography. Neither of the μ sub-variants in arctic char have the additional cysteine, and char IgM, as well as salmon and brown trout IgM-A, show a lower degree of inter-chain disulfide bonding than IgM-B when subjected to denaturation and gel electrophoresis under non-reducing conditions. Hybrids of char/salmon express μa-1, μa-2, μa and μb, indicating that there are two paralogous Ig heavy chain gene complexes in the haploid genome of char, like in Atlantic salmon. A comparison of salmonid μ sequences is presented, including representatives of Salmoninae (trout, salmon and char), Thymallinae (grayling) and Coregoninae (whitefish). Frisk Fisk

32 Immunologi Effekter av oral immunstimulering av atlantisk laks (Salmo salar), transkripsjonelle responser og sekvensielle lusetall (Lepeophtheirus salmonis) Foredragsholder: Simon Wadsworth, EWOS Innovation Medforfattere: J.M. Covello* 1, S.L. Purcell 1, J. Pino 2, J.L. González Vecino 2, J. Gonzalez 2, J. Troncoso 2, M. Fast 1, S.L. Wadsworth 2 1 Atlantic Veterinary College, University of Prince Edward Island, Charlottetown PE, Canada 2 EWOS Innovation, 4335, Dirdal, Norge. Muntlig foredrag Nye metoder for å kontrollere lakselus er nødvendig for å øke bærekraften i kommersielt lakseoppdrett. Flere verktøy er nødvendig for å supplere de eksisterende, for eksempel medisiner og leppefisk. Tiltak som modulerer immunresponsen hos laks har vist seg å virke reduserende på etterfølgende lakselus-tall. I denne studien ble atlantisk laks gitt fôr med immunstimulerende komponenter før fisken ble smittet med Lepeophtheirus salmonis under kontrollerte betingelser. For å karakterisere hvilke mekanismer som utgjør forskjellen på mottakelighet, ble vertens ekspresjon av immun-gener analysert både før og etter L. salmonis smitten ble introdusert. Disse effektene ble vurdert med microarray og validert med spesifikk qpcr for en rekke utvalgte immungener. Det ble registret Forskjeller mellom de uttrykte profiler av pro-inflammatoriske cytokiner i gruppen som hadde fått immunstimmulerende komponenter sammenlignet med kontroll gruppen. Disse forskjellene ble påvist både lokalt (i huden) og i systemisk genekspresjon. Forskjeller i en rekke spesifikke gen responser korrelerte godt med påfølgende lusetall talt i gruppene. Laks som var fôret med immunstimulant komponenter hadde 50% (p <0,05) lavere lakselustall sammenlignet med ubehandlede grupper. Virkninger mot hunnlus var mest markant med en 60 % (p <0,05) reduksjon. Mulige årsaker til forskjellene med hensyn på mottakelighet for luseangrep blir diskutert Frisk Fisk 2013

Tarmens immunrespons påvirkes av alternative proteinkilder i fôr

Tarmens immunrespons påvirkes av alternative proteinkilder i fôr Tarmens immunrespons påvirkes av alternative proteinkilder i fôr Resultater fra APCs forskning gjennom 10 år Anne Marie Bakke, Michael H. Penn, Trond M. Kortner, Jinni Gu, Marianne Frøystad-Saugen, Jim

Detaljer

Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver

Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver Åse Helen Garseth 1*, Eirik Biering 1, Camilla Fritsvold 1 og Arnfinn Aunsmo 2 1. Veterinærinstituttet

Detaljer

FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Lill-Heidi Johansen Prosjektdeltagere: Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen, Gerrit Timmerhaus, Lill-Heidi Johansen (prosjektleder)

Detaljer

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Ragnhild Hanche-Olsen Bakgrunn for tarmhelsefokus I 1 ble det registrert store mengder flytefeces

Detaljer

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 Resultater fra FHF-prosjekt (900799): Hva betyr ny PDvariant

Detaljer

Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett

Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Prosjektdeltagere Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen,

Detaljer

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015 Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks Abdullah Madhun 05. mai 2015 Risikovurdering-miljøvirkning av norsk fiskeoppdrett Smitteoverføring mellom Oppdrettslaks og Villaks Smitteoverføring

Detaljer

Utbytte og utnytte av resultater fra et storstilt CMS-prosjekt

Utbytte og utnytte av resultater fra et storstilt CMS-prosjekt Utbytte og utnytte av resultater fra et storstilt CMS-prosjekt Cardiomyopathy syndrome: A multi-task approach to reduce losses and improve knowledge (NFR: 187301) Britt Bang Jensen 1, Edgar Brun 1, Sven

Detaljer

Effekter av PRV-infeksjon på robusthet hos laks mer enn HSMB?

Effekter av PRV-infeksjon på robusthet hos laks mer enn HSMB? Effekter av PRV-infeksjon på robusthet hos laks mer enn HSMB? Smitteforsøk for å avklare effekten av blodcelleinfeksjon med piscine orthoreovirus (PRV) på laksens robusthet for smoltifisering, oksygenforhold,

Detaljer

Screening, rett for noen hvem har rett?

Screening, rett for noen hvem har rett? Screening, rett for noen hvem har rett? Ove Gjelstenli Administrerende direktør PatoGen Analyse AS Screening - Hvem har rett? Løsningen ligger ikke i ett enkelt tiltak men en helhetlig tankegang og flere

Detaljer

Funksjonelt fôr som verktøy i kampen mot lakselusa. Hell, 4.mars 2013 Asbjørn Dyrkorn Løland

Funksjonelt fôr som verktøy i kampen mot lakselusa. Hell, 4.mars 2013 Asbjørn Dyrkorn Løland Funksjonelt fôr som verktøy i kampen mot lakselusa Hell, 4.mars 2013 Asbjørn Dyrkorn Løland Prosjektidé Utvikle verktøy som i kombinasjon med andre tilgjengelege metodar bidreg til best mogeleg kontroll

Detaljer

ILA virus HPR0 i norsk oppdrettslaks fylogeografi

ILA virus HPR0 i norsk oppdrettslaks fylogeografi Programkonferansen HAVBRUK 2012, Stavanger 16-18 april 2012 ILA virus HPR0 i norsk oppdrettslaks fylogeografi Trude M Lyngstad a, Anja B Kristoffersen a, Monika J Hjortaas a, Magnus Devold b, Vidar Aspehaug

Detaljer

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag?

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag? Medikamentfritt fôr mot lusepåslag? Seminar om ikke-medikamentelle metoder for forebygging og kontroll av lakselus Gardermoen 12/1/2016 Elisabeth Aasum, Produktutvikler BioMar AS PRODUKTER FUNKSJONELLE

Detaljer

Forebygging av sykdommer

Forebygging av sykdommer Forebygging av sykdommer Lill-Heidi Johansen, Nofima Fiskehelse 19.08.2013 1 En av fem fisker ble aldri solgt Produktivitetskonferansen: Svinnet på 2009 G, som siste rest slaktes ut av i disse dager, endte

Detaljer

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk

Detaljer

Karakterisering av PISCINE MYOCARDITIS VIRUS (PMCV)

Karakterisering av PISCINE MYOCARDITIS VIRUS (PMCV) Karakterisering av PISCINE MYOCARDITIS VIRUS (PMCV) Aase B. Mikalsen Norges miljø og biovitenskapelige universitet CMS Introduksjon Kardiomyopatisyndrom/Cardiomyopathy syndrome (CMS) «Hjertesprekk» Rammer

Detaljer

Fôrer vi fisken syk på planteingredienser?

Fôrer vi fisken syk på planteingredienser? Fôrer vi fisken syk på planteingredienser? Margareth Øverland, Aquaculture Protein Centre, CoE Innhold Kort introduksjon av APC Utfordringer ved ruk av planteråvarer Resultater ved ruk av planteråvarer

Detaljer

Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 2013

Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 2013 Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 213 Agenda Bakgrunn Dokumentasjon fra lab forsøk Dokumentasjon fra felt Konklusjoner 2 Bakgrunn og hensikt

Detaljer

Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett

Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett & Patogener hos ville laksefisker Are Nylund 2013 Virussykdommer i norsk lakseoppdrett 373 509 473 480-489 Virus i lakseoppdrett ISA Virus ISAV (ISA) SAV (PD) IPNV (IPN)

Detaljer

Helsestatus hos oppdrettstorsk

Helsestatus hos oppdrettstorsk Helsestatus hos oppdrettstorsk Hege Hellberg Sats på Torsk, Bergen 2011 Oversikt Kort om Veterinærinstituttets rolle som nasjonalt referanselaboratorium for fiskesykdommer Fiskehelserapporten 2010 Hvordan

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om SLICE. (emamektin benzoat)

Ofte stilte spørsmål om SLICE. (emamektin benzoat) Ofte stilte spørsmål om SLICE (emamektin benzoat) SIKKERHET OG EFFEKT VED BRUK TIL SALMONIDER Hva er Slice? Slice er en premiks som inneholder avermektinet emamektin benzoat. Det aktive virkestoffet mot

Detaljer

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller

Detaljer

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ +HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ 7RUHÃ+nVWHLQÃRJÃ%ULWÃ+MHOWQHVÃ 2JVnÃLÃÃKDUÃKHOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃVWRUWÃVHWWÃY UWÃJRGÃ /DNVHOXVÃHUÃIRUWVDWWÃHQÃDYÃGHÃYDQOLJVWHÃLQIHNVMRQVV\NGRPPHQHÃPHQÃ DQJUHSÃDYÃGHQQHÃSDUDVLWWHQÃLÃODNVHRSSGUHWWÃNRQWUROOHUHVÃLÃGDJÃYHGÃKMHOSÃ

Detaljer

Frisk Fisk 2009 20.-21. januar 2009, Scandic Bergen City

Frisk Fisk 2009 20.-21. januar 2009, Scandic Bergen City Frisk Fisk 2009 20.-21. januar 2009, Scandic Bergen City Tirsdag 20. januar 1300 Velkommen 1315 Fiskehelserapporten Brit Hjeltnes, Veterinærinstituttet 1345 Pause Hjertesesjon (parallell A) 1400 Hjertelidelser

Detaljer

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Hell, 21.10.13 Nils Vestvik, Aqua Kompetanse. Aqua Kompetanse 7770 Flatanger www.aqua-kompetanse.no Historikk Første gang testet som lusespiser ved Gildeskål forsøksstasjon

Detaljer

Patogener hos ville laksefisker

Patogener hos ville laksefisker Patogener hos ville laksefisker Patogener hos ville laksefisker Are Nylund, Øystein Staveland, Oddvar Repstad, Endre Blindheim, Stian Nylund, Heidrun Plarre, Patricia Apablaza, Øivind Brevik Fiskesykdomsgruppen,

Detaljer

AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa

AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa Esri norsk brukerkonferanse Clarion Royal Christiania Hotel, Oslo 06.02.14 Svein Andersland ...Akvator AS... Konsulentfirma på

Detaljer

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD 10. September 2008 SkatteFUNN 2008 2011 Prosjekteier Villa Miljølaks AS Av Ragnar Øien 1 Litt historie og status:

Detaljer

Aquaculture Protein Centre Faglig synergi UMB VI og NVH. Ås, 23 mai, 2008 Margareth Øverland

Aquaculture Protein Centre Faglig synergi UMB VI og NVH. Ås, 23 mai, 2008 Margareth Øverland Aquaculture Protein Centre Faglig synergi UMB VI og NVH Ås, 23 mai, 2008 Margareth Øverland Aquaculture Protein Centre s visjon Sikre bærekraftig vekst i akvakulturnæringen ved å bidra med integrert grunnleggende

Detaljer

SYKDOMSBEKJEMPELSE LANGS NORSKEKYSTEN - smitteovervåkning som styringsverktøy. Vidar Aspehaug, Daglig leder PatoGen Analyse AS

SYKDOMSBEKJEMPELSE LANGS NORSKEKYSTEN - smitteovervåkning som styringsverktøy. Vidar Aspehaug, Daglig leder PatoGen Analyse AS SYKDOMSBEKJEMPELSE LANGS NORSKEKYSTEN - smitteovervåkning som styringsverktøy Vidar Aspehaug, Daglig leder PatoGen Analyse AS PatoGen Analyse AS Kompetanse og genteknologiske analyser for biologisk sikkerhet

Detaljer

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner?

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner? Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner? Vera Lund og Helene Mikkelsen, Fiskeriforskning Susanna Børdal og Merete B. Schrøder, Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Kjersti Gravningen, PHARMAQ

Detaljer

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring» SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring» Dødelighet i norsk lakseoppdrett Fiskehelserapporten Veterinærinstituttet 2010:

Detaljer

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014 Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014 Kevin Glover Terje Svåsand, Karin Kroon Boxaspen, Ørjan Karlsen, Bjørn Olav Kvamme, Lars Helge Stien og Geir Lasse Taranger (redaktører) 8 mai 2015 Hardangerfjordseminaret

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer. Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås

Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer. Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås Produksjon av fiskefôr Behov for fiskefôr og prognoser mot 2030 Global fôrproduksjon: Totalt

Detaljer

Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter

Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter Oslo 15.05.2014 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Behov for nye norske fôrråvarer Matsikkerhet - norsk

Detaljer

Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker

Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker Anne-Gerd Gjevre, Duncan Colquhoun, Terje Steinum, Mona Gjessing, Kai-Inge Lie and Anne-Berit Olsen Disposisjon Betydningen av kronisk gjellebetennelse

Detaljer

God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES

God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES God ernæring gir sunnere fisk Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES Stamfiskernæring - torsk Utgangspunkt: Blir stamfisken ernæringsmessig utarmet av å gå i oppdrett? Stamfiskens helse og velferd Levedyktighet

Detaljer

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger Forskning en forutsetning for godt fôr Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger 1 Torsk - behov for høyt proteinnivå i fôret En utfordring å etablere et bredere utvalg av proteinråvarer til torskefôr for

Detaljer

Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni - FHF. 25.November 2015 Ørland Kysthotell

Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni - FHF. 25.November 2015 Ørland Kysthotell Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning Kjell Maroni - FHF 25.November 2015 Ørland Kysthotell FHF havbruk FHF skal gjennom kunnskaps- og teknologiutvikling sikre havbruksnæringen utviklingsmuligheter

Detaljer

Sykdommer hos oppdrettslaks og oppdrettsørret. Fiskehelserapporten 2014

Sykdommer hos oppdrettslaks og oppdrettsørret. Fiskehelserapporten 2014 Helsesituasjonen hos villaks - og kan den påvirkes av sykdom i lakseoppdrett? Miljødirektoratet,Trondheim, 5. mai 2015 Sykdommer hos oppdrettslaks og oppdrettsørret. Fiskehelserapporten 2014 Brit Hjeltnes

Detaljer

Mikrober - en framtidig bærekraftig fôrressurs.

Mikrober - en framtidig bærekraftig fôrressurs. Mikrober - en framtidig bærekraftig fôrressurs. Liv Torunn Mydland Odd Helge Romarheim, Thor Landsverk, Anders Skrede, Fabian Grammes, Stanko Skugor, Trond Storebakken, Anne- Helene Tauson, Karl Shearer,

Detaljer

FHF møte september 2014

FHF møte september 2014 FHF møte september 2014 Luseresistens i avlsarbeidet Håvard Bakke B. Gjerde: Combatting strategies Cleaner fish Chemical treatments H 2 O 2 Health Feed Skirt Water pressure / temperature Closed cages Laser

Detaljer

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen STATUS STERIL LAKS Nina Santi AquaGen Hvorfor steril laks? Hindre genetiske interaksjoner mellom rømt oppdrettslaks og ville laksepopulasjoner En forutsetning for landbasert oppdrett To tilnærminger Triploid

Detaljer

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå?

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Mona Dverdal Jansen FHF seminar 28 august 2013 Bakgrunn Pankreassykdom (PD) er en listeført, meldepliktig, smittsom fiskesykdom Frem til

Detaljer

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! www.patogen.com

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! www.patogen.com FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! PatoGen Analyse AS Forebygg smitte - reduser risiko! Real-Time PCR analyser for å fastslå smittestatus i fisk Kompetanse og beslutningsgrunnlag for å forebygge smitte

Detaljer

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller FHF prosjekt nr: 900818 Veterinærinstituttet: Duncan Colquhoun, Arve Nilsen, Øyvind Vågnes, Eirik Biering Havforskningsinstituttet: Egil Karlsbakk Universitetet

Detaljer

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg...

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg... Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet Vi vil gjerne samarbeide med deg... ... om økt lønnsomhet FoU Innovasjon Service Produkter Brukerstøtte og bærekraft i anlegget ditt Service Yter

Detaljer

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre, Jannicke Wiik-Nielsen, Mark Powell * og Duncan Colquhoun

Detaljer

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle Frisk Fisk 2013 Hans Vanhauwaert Bjelland, Kevin Frank, Erik Høy, Andreas Myskja Lien SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

IMTA, smittevernprinsippet og sykdom. Stein Mortensen

IMTA, smittevernprinsippet og sykdom. Stein Mortensen IMTA, smittevernprinsippet og sykdom Stein Mortensen Noen grunnleggende prinsipper Utsetting av levende organismer sjø er i prinsippet ikke lov (i henhold til Naturmangfoldsloven) Transport av levende

Detaljer

Mulighet til å forske bort lusa?

Mulighet til å forske bort lusa? Mulighet til å forske bort lusa? FHL Midtnorsk Havbrukslag 2.-3. mars 2010 Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Forsker Seksjon for miljø og smittetiltak, Trondheim Hvorfor er lus en stor utfordring? Stort antall

Detaljer

Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet 2011 2015

Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet 2011 2015 Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet 2011 2015 FHF Havbrukssamling, Scandic Gardermoen 14. oktober Thomas Larsson, Magnus Åsli og Turid Mørkøre Andel fileter med flekker

Detaljer

Vintersår hos Atlantisk laks

Vintersår hos Atlantisk laks Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og

Detaljer

Hvordan kan kartleggingen av laksens genom bidra til å løse utfordringene i norsk havbruksnæring

Hvordan kan kartleggingen av laksens genom bidra til å løse utfordringene i norsk havbruksnæring Hvordan kan kartleggingen av laksens genom bidra til å løse utfordringene i norsk havbruksnæring Sigbjørn Lien Centre for Integrative Genetics (CIGENE) Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA)

Detaljer

Ikke ett fett for laksens helse. Nini H. Sissener & Rune Waagbø

Ikke ett fett for laksens helse. Nini H. Sissener & Rune Waagbø Ikke ett fett for laksens helse Nini H. Sissener & Rune Waagbø FHFs fiskehelsesamling, 1.-2. sept Planteoljer domineres av EN fettsyre Loddeolje Sardinolje Krillolje Soyaolje Olivenolje Solsikkeolje Linfrøolje

Detaljer

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School

Detaljer

en unik og nødvendig konstruksjon

en unik og nødvendig konstruksjon en unik og nødvendig konstruksjon Sikrer samlet forskningsinnsats Forskningsmessig kvalitet System for søknadsbehandling Forskning - NFR Næringsrettet? Næringsnytte / implementering? Brukerstyrt vs. generisk?

Detaljer

Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen

Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen Sykdommer i villfisk, stamfisk og oppdrettsfisk Bakterielle Francisellose, Fransicella piscicida syn.

Detaljer

Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk?

Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk? Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk? Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk? Nasjonal plattform for alternativer Renate Johansen renate.johansen@veths.no Ja, vi trenger mer forsøksfisk for å løse

Detaljer

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Prosjekt: Immunostimulation of Atlantic cod (Gadus

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ '1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ $XGXQÃ1HUODQGÃ 'HWÃHUÃLQJHQÃWYLOÃRPÃDWÃYDNVLQHULQJÃHUÃHQÃDYÃKRYHGJUXQQHQHÃWLOÃDWÃILVNHRSSGUHWWÃ KDUÃYRNVWÃWLOÃHQÃDYÃ1RUJHVÃVW UVWHÃQ ULQJHUÃLÃO SHWÃDYÃGHÃVLVWHÃÃnUHQHÃ7UDVVÃLÃ

Detaljer

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg Trond E. Isaksen 1, Karl F. Ottem 1, Egil Karlsbakk 2, Linda Andersen 1, Are Nylund 1 1 Institutt for biologi, Universitetet i Bergen 2 Havforskningsinstituttet

Detaljer

Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS

Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS Thousand Genetiske interaksjoner ved rømming: Risiko = Sansynlighet x Konsekvenser

Detaljer

Kan vi få forsvinnende lite svinn?

Kan vi få forsvinnende lite svinn? Kan vi få forsvinnende lite svinn? Nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø. TALFS Aud Skrudland og Hogne Bleie Innhold Bakgrunn og formål Pilotprosjektet i Midt-Norge 2009G Nasjonalt prosjekt, prosjektbeskrivelse

Detaljer

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid?

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid? Årskonferanse i Midtnorsk Havbrukslag 17.02.2011 Ragnhild Aukan Veterinær/Fôrkonsulent fiskehelse Skretting AS Aktiv

Detaljer

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS Harald Takle Seniorforsker, Nofima 1 Målet for foredraget: Motivere dere for videreføring av optimaliseringsarbeid i settefiskproduksjon

Detaljer

LeppeProd- aktiviteter i 2012

LeppeProd- aktiviteter i 2012 Berggylt hos Marine Harvest Labrus, Foto: Norsk Sjømatsenter LeppeProd- aktiviteter i 2012 Det siste året har en hatt gode resultater for oppdrettet berggylt-yngel som er utsatt i laksemerder vår og høst

Detaljer

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi

Detaljer

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk

Detaljer

FHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB?

FHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB? FHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB? Bjarne Hatlen, Sven Martin Jørgensen, Bente Ruyter (Nofima) Øystein Evensen (NMBU) % av resept Utvikling i oljetilsetning

Detaljer

Økt utnyttelse av næringsstoffer og redusert effekt av antinæringsstoffer fôrprosessering for en bedre fiskehelse

Økt utnyttelse av næringsstoffer og redusert effekt av antinæringsstoffer fôrprosessering for en bedre fiskehelse Økt utnyttelse av næringsstoffer og redusert effekt av antinæringsstoffer fôrprosessering for en bedre fiskehelse MARGARETH ØVERLAND 1,2, ANDERS SKREDE 1,2, LIV TORUNN MYDLAND 1,2, METTE SØRENSEN 1,2,

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon As

Helgeland Havbruksstasjon As Helgeland Havbruksstasjon AS: 15 ansatte Forsøksstasjon med 88 merder på Dønna Fiskehelsetjeneste Miljø-, strøm og lokalitetsvurderinger Prosjektstyring og prosjektdeltagelse Helgeland Havbruksstasjon

Detaljer

Infeksjoner og sykdommer hos villaks

Infeksjoner og sykdommer hos villaks Villaksutvalget 10 år etter, Lillestrøm 4. mai 2010 Infeksjoner og sykdommer hos villaks Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi Noen infeksjoner og sykdommer hos vill laks Vi vet en god del

Detaljer

AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing

AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing Disposisjon Kort om gjellenes form og funksjon og vanlige funn ved gjellesykdom Agensfunn og årsak til gjellesykdom: ligning

Detaljer

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Uansett definisjon av volum må vi anta at dette er positivt korrelert med tetthet Tetthet = ant.

Detaljer

Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control

Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control FHF-samling 21.-22.okt 2013 Verdikjede havbruk Randi N Grøntvedt prosjektleder Hvor var vi høsten 2009? Badebehandling

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF WWFs formål WWF arbeider for å Verne mangfoldet av arter og økosystemer Sikre bærekraftig bruk av fornybare

Detaljer

Optimalisering av trening for å styrke laksens robusthet, vekst og helse

Optimalisering av trening for å styrke laksens robusthet, vekst og helse Optimalisering av trening for å styrke laksens robusthet, vekst og helse Harald Takle TrenFisk og FitnessFish er finansiert av FHF og NFR Næringens fokus Laksenæringen har et kontinuerlig fokus på å redusere

Detaljer

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway AS Virksomhet i Nordland og Finnmark Hovedkontor i Nordfold i Steigen 350 ansatte Aksjonær: Cermaq ASA

Detaljer

BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED. Vi bygger en. - som yter mer. Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr

BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED. Vi bygger en. - som yter mer. Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED Vi bygger en - som yter mer Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr SMARTfeed - FORSKNING SOM ENDRER BILDET VERDENSOMSPENNENDE FORSKNING FOR BEDRE FISKEHELSE OG BÆREKRAFTIG

Detaljer

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? FHL Midtnorsk Havbrukslag 12. 13.02.2014 Rica Nidelven AGENDA Hva er AGD Overvåkning Hva hvis mistanke om tilstedeværelse av amøbe eller sykdom Hva hvis

Detaljer

Studie av tidlig mangel av mikronæringsstoff i regnbueørret med neste-generasjons sekvenseringsteknologi

Studie av tidlig mangel av mikronæringsstoff i regnbueørret med neste-generasjons sekvenseringsteknologi Studie av tidlig mangel av mikronæringsstoff i regnbueørret med neste-generasjons sekvenseringsteknologi Rune Waagbø, Gro-Ingunn Hemre og Pål Olsvik (NIFES) Mikronæringsstoffmangel - i norsk oppdrett?

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra 15.08.2013 Seminar tap i sjø 1 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon

Detaljer

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk

Detaljer

Fiskehelserapporten 2011

Fiskehelserapporten 2011 Fiskehelserapporten 2011 Det ble i 2011 produsert (slaktetall): 1 005 600 tonn laks, 54 100 tonn regnbueørret, 15 300 (estimat) tonn torsk, 2100 (estimat) tonn kveite og 800 (estimat) tonn andre arter

Detaljer

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014 Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014 Odd Magne Rødseth, AquaGen Blå bioteknologi hvordan bruke bioteknologiske metoder for å utvikle havbruksnæringen?

Detaljer

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2

Detaljer

En fremtid med forsvinnende lite svinn?

En fremtid med forsvinnende lite svinn? En fremtid med forsvinnende lite svinn? Nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø; TALFS på Sjømatdagene januar 2014 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.no Prosjektleder i Mattilsynet Innhold: Bakgrunn

Detaljer

Innspill med anmodning om endring av myndighetenes regime for håndtering av Pancreas Disease (PD)

Innspill med anmodning om endring av myndighetenes regime for håndtering av Pancreas Disease (PD) Likelydende brev til Fiskeri- og kystdepartementet Mattilsynet FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 Vår ref.:

Detaljer

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag og noen tanker om hva som skal til for å oppnå kravene som stilles i utkast til tildelingsforskrift akvarena. Grønne Konsesjoner 11.april

Detaljer

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre Fagansvarlig fiskehelse Foto: J Wiik-Nielsen Disposisjon

Detaljer

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Grethe Rosenlund, Skretting ARC Øyvind Oaland, Marine Harvest Dialogkonferansen: Laks og human helse, Stavanger, 29.02.2012 På Mærkanten 5/2001 ..og i 2022

Detaljer

Kristian Prytz Fagsjef industri/foredling havbruk

Kristian Prytz Fagsjef industri/foredling havbruk Kristian Prytz Fagsjef industri/foredling havbruk Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Overordnet målsetning FHF skal skape merverdier for sjømatnæringen gjennom næringsrettet

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller Veterinærinstituttet: Duncan Colquhoun, Arve Nilsen, Øyvind Vågnes, Eirik Biering Havforskningsinstituttet: Egil Karlsbakk, Stein Mortensen Universitetet i

Detaljer

Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)

Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA) Hyridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA) I samareid med Jo Vegar Arnekleiv, Gaute Kjærstad, Lars Rønning (LFI) Tom O. Nilsen (UIB), Peder A. Jansen

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Klubben-Pollen Dette er delrapport 4 fra oppfølgingen av triploid fisk som først ble satt ut på lokaliteten Klubben

Detaljer