Forebygging av sykdommer

Transkript

1 Forebygging av sykdommer Lill-Heidi Johansen, Nofima Fiskehelse

2 En av fem fisker ble aldri solgt Produktivitetskonferansen: Svinnet på 2009 G, som siste rest slaktes ut av i disse dager, endte på vel 20 prosent Det betyr at en av fem fisk som opprinnelig ble produsert aldri kom så langt som til isoporkassene. Men de så kom så langt hadde en snittvekt på 4,65 kg. Generasjonen samlet sett ble god, sa Ragnar Nystøyl fra Kontali. Publisert: Lavere laksepriser vil gi større fokus på svinn Romjulsintervju: - Lavere laksepriser vil føre til at det blir et større fokus på svinn. Det tror fagdirektør fisk- og skjellhelse ved Veterinærinstituttet, Brit Hjeltnes. I dette romjulsintervjuet forteller hun at svinn blir en av de viktigste sakene for instituttet i Publisert: Det dør for mye fisk under produksjonen Tekmar: I dag er det omtrent 20 prosent svinn i norsk lakseproduksjonen. - Ansvaret for en høy dødelighet ligger først og fremst hos eieren av anlegget, sier veterinær Kasper Tangen i Trenger nullvisjon for svinn Mattilsynet. Publisert: Frisk Fisk: - Se hva nullvisjonen for rømming har gjort med den utviklingen. Vi trenger en nullvisjon for svinn også, og den må vedtas av myndighetene, sa forskningsleder ved Sintef Fiskeri og havbruk, Leif Magne Sunde på årets Frisk Fisk-konferanse. Publisert: Næringen kan tape så mye som fire milliarder på svinn Lofotseminaret: - Risikoen for at tilgangen til vekstmuligheter, nye krav og sanksjoner knyttes direkte opp mot svinn i tiden fremover er stor, mener Ragnar Nystøyl, i Kontali Analyse. Dette vil ha større betydning for den norske næringen, enn de direkte kostnadene ved svinn. Publisert

3 Bakgrunn -De årlige tapene etter sjøsetting av oppdrettslaks er uakseptabelt høy og utgjør også en betydelig økonomisk tapsfaktor -Infeksiøse agens, ofte virus, er årsak til en stor del av dette tapet! Undersøkelser av 2006G: -Dødsårsak klarlagt for 92% av de som døde -Infeksiøse agens involvert i 64 % av den totale dødeligheten

4 Fem områder synliggjort som de viktigste i bekjempelsen av IPN: 1) Optimalisering av driftsforhold og fiskehelse 2) Vaksinering mot IPN 3) IPN-resistent QTL-fisk 4) Smittekilder og virussanering 5) Restriksjoner og bekjempelsesplan for IPN Kan i stor grad gjelde for sykdomsbekjempelse generelt!

5 Smittemodeller- viktig verktøy i forebyggende fiskehelse Sykdom Fiskeart Smittemetode IPN Laks Bad og kohabitant Vintersår Laks Bad Fiskehelselab./ Havbruksstasjonen i Tromsø ILA Laks Kohabitant Furunkulose Laks Kohabitant HSMB Laks I.p./Kohabitant CMS Laks I.p. Lakselus Laks * Helt nødvendige, men tidkrevende og kostbare å utvikle og vedlikeholde! Smittefasiliteter ved HiT

6 Hva brukes smittemodeller til? vaksineutvikling og - testing effekt av helsefòr og immunstimulanter effekt av andre behandlingsmilder (f. eks. lusemidler) intensiv produksjon og påvirkning på helsen virus-vert interaksjoner fiskens respons på infeksjoner patogenet og dets egenskaper osv.. Smittefasiliteter ved HiT Egen luselab. ved HiT

7 Intensiv drift i ferskvann risiko for tap i sjø Vert Patogen Sykdom Miljø -Laks i ferskvannsfasen bør skånes for stress i form av -dårlig vannkvalitet -sortering -flytting -høy tetthet -Smoltens kvalitet ved utsett har betydning for overlevelse i sjø

8 Optimalisering av driftsforhold for bedre fiskehelse - kontroll med vannmiljøet viktig Intensiv drift og måling av vannparametere praktiseres svært ulikt på forskjellige settefiskanlegg mulighetene til overvåking og loggføring varierer O 2, CO 2, ph og temperatur måles av de fleste: Verdier varierer gjennom døgnet; Måles det ofte nok? Nitrogenovermetning som risikofaktor? Følges ikke opp godt nok Måleutstyret er for dårlig (CO 2 nevnt spesielt)

9 Smoltkvalitet -Bare 50 % bestiller smolt med liten vekstspredning -Skrapfisk blandes inn i grupper av høyere kvalitet

10 Akkumulert dødelighet (%) Vintersår: et problem hos smolt med dårlig kvalitet Rammer fisk som er dårligst tilpasset til sjø = ikke optimalt smoltifisert? Smitteforsøk med M. viscosa: FV- high SVF d -Høyest dødelighet: Tilsatt sjøvann FV- low SVF og lavt spesifikt vannforbruk SV- high SVF SV- low SVF c -Lavest dødelighet: Kun ferskvann og SV- low SVF+ O2 b høyt spesifikt vannforbruk a Dager etter Moritella viscosa smitte

11 Vannkvalitet og helse -IPN kan utløses av ugunstige miljøbetingelser -Høy tetthet alene reduserer fiskens forsvarsevne mot IPN virus -CO 2 og O 2 er risikofaktorer -Risikoen for IPN øker ved kombinasjon av flere miljøfaktorer -Økt fare for andre helseproblemer, som gassblæresyke og sopputbrudd samt tap av slimlag Hud og slimlag er viktig for fiskens førstelinjeforsvar - skader kan gjøre fisken mer sårbar for sykdommer!

12 Vannkvalitet og vekst -Redusert vekst ved høy tetthet, lavt vannforbruk og høye nivåer av CO 2 -Størst nedgang i vekst ved kombinasjon av flere miljøfaktorer -Vekstreduksjonen kompensert ved moderat høye oksygennivå -Redusert vekst vedvarer etter overføring til sjøvann

13 % akkumulert dødelighet Vaksinering IPN vaksiner gir god beskyttelse under optimale forhold -Ca 70 % følger bare av og til vaksineprodusentenes anbefalinger! -Ca 90 % sier driftsmessige hensyn går foran anbefalingene Vaksine A Vaksine B Uvaksinert kontroll Dager etter sjøsetting

14 Transkriptomresponser ved smoltifisering og sjøvannsoverføring Immuntransduksjon Antivirale gener Effektorer Cytokiner, Cemokiner og receptorer

15 Antigen presentasjon Lymfocytter T celler Massiv nedregulering av immunsystemet under smoltifisering og ved overføring til sjøvann!

16 Behov for spesielle overgangsfòr rundt sjøvannsoverføring? Spesialfòr gir bedre overlevelse etter IPNV smitte:

17 Anbefalinger Vær varsom ved redusert vannforbruk og oksygenering! -Ha kontroll med vannkvaliteten (spesielt CO 2, ph og O 2 )! Hyppigere målinger nødvendig? Tenk stressreduksjon -vannkvalitet -sortering -flytting -tetthet -Matfiskoppdrettere: Krev dokumentasjon også på miljøbetingelsene settefisken har fått! Stor variasjon i de viktigste produksjonsbetingelser i settefiskanleggene og i muligheter for overvåking av vannkvalitet Veileder for overvåking av vannmiljø Etablere standardiserte verdier av miljøparametre

18 Forts. Anbefalinger Vaksinering/immuniseringsperiode ved lave temperaturer/ færre døgngrader enn anbefalt = dårlig vaksineeffekt Penger ut av vinduet! -Innarbeid rutiner for å følge vaksineprodusentenes anbefalinger!! Tenk på risiko for smittespredning Ikke blande smoltgrupper med ulik smitte/bærerstatus Lill-Heidi Johansen

19 Takk for oppmerksomheten! Alle tegninger laget av Oddvar Dahl Takk for bidrag til Hilde Toften, Heidi Mikalsen, Helene Mikkelsen og Aleksei Krasnov, Nofima

20 Sammenligning av PD og HSMB oversikt over responser Antall uttrykte gener -Responsene mot PD og HSMB er like i styrke -Uttrykte gener overlapper i stor grad -1/3 av alle gener er ulike mellom HSMB og PD -40% av alle oppregulerte gener er immungener -1/3 av immungenene er ulike mellom HSMB og PD

21 Medfødt immunitet, virus responsive gener (VRG), sterkest uttrykt i PD fisk Fold økning Fold økning (gj. snitt) HSMB PD Receptor-transporting protein 3 Sacsin Gig2 Pyrin IFN-induced protein with Mx1 protein Ubiquitin-like protein-2 IFN-induced protein 44 Ubiquitin-like protein-1 Very large inducible GTPase 1-1 PD HSMB Fold endring Deler av cellulært immunforsvar høyere oppregulert i HSMB fisk Oppsummert HSMB PD Forløp Sakte Moderat til raskt Medfødte antivirale responser Moderat Sterk Betennelsesreaksjon Lik i styrke og karakter Lymfocytt differensiering Lik i styrke og karakter T-celler Sterk (cytotoksisk) Svak B-cells, Ig Sterk Svak Virus vs patologi og genuttrykk Svak Sterk