Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett"

Transkript

1 Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett & Patogener hos ville laksefisker Are Nylund 2013

2 Virussykdommer i norsk lakseoppdrett

3 Virus i lakseoppdrett ISA Virus ISAV (ISA) SAV (PD) IPNV (IPN) PRV (HSMI) PMCV (CMS) SGPV (PGI) + Nye virus EIBS virus (?)

4 ILA utbrudd i Norge

5 ILAV i ørret År % pos Nordgulen S. trutta Brekke S. trutta

6 ILA fra

7 ILA virus hos villaks Lyse Suldal Etne Vosso Dale Eira

8 Segment 6 ISA virus N > 400

9 Konklusjon ILA virus er svært vanlig i de fleste oppdrettspopulasjoner med laks, MEN Viruset er ikke sykdomsfremkallende. ILA er relativt uvanlig i Norsk lakseoppdrett. Det kan ikke utelukkes at ILA utbrudd i områder med ville laksefisk kan ha en negativ effekt på vill-laksen, men her mangler vi data.

10 Virus i lakseoppdrett PD Virus ISAV (ISA) SAV (PD) IPNV (IPN) PRV (HSMI) PMCV (CMS) SGPV (PGI) + Nye virus EIBS virus (?)

11

12 PD tilfeller i Norsk lakseoppdrett PD PD

13 Vosso SAV i Vosso Vosso ,3

14 Laks 100 SAV prevalens Lyse Suldal Etne Vosso Dale Eira Serie1 16,7 0 4, ,9

15 Ørret prevalens Serie1 SAV prevalens Oselva Eidfjord Bondhus Mundheim Etnefjord Rosendal Bjørkjeneset SAV prevalens Serie Hålandselva Brekke Nordgulen

16 Konklusjon SAV er svært vanlig forekommende i lakseoppdrett på vestlandet Viruset er relativt vanlig forekommende hos vill laks og ørret i samme området. Forsøk som viser om SAV vil ha en negativ innvirkning på ville laksefisker mangler.

17 Virus i lakseoppdrett Virus ISAV (ISA) SAV (PD) IPNV (IPN) PRV (HSMI) PMCV (CMS) SGPV (PGI) + Nye virus EIBS virus (?)

18 PRV forekommer til tilnærmet 100 % av oppdrettslaks i Norge Viruset overføres via embryos

19 Lyse Dale Lyse 5, Dale 13, ,8 90 PRV hos stamlaks Etne Eira Etne 42,9 90 7, Eira 19,4 5 36,7

20 PRV Vosso Vosso Fjord Vosso 72, , ,7 66,7

21 PRV Lyse 2012 PRV Etne ,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 PRV 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 L ss L ss L st 0, PRV SKOLMEN PT Vosso

22 PRV hos ørret 2 av 221 Prevalens = 0.9

23 Konklusjon PRV er vanlig hos villaks, men ikke hos ørret Prevalens øker når stamfisken holdes i kar før stryking. Usikkert hvilken betydning dette viruset har for populasjoner av villaks.

24 Virus i lakseoppdrett Virus ISAV (ISA) SAV (PD) IPNV (IPN) PRV (HSMI) PMCV (CMS) SGPV (PGI) + Nye virus EIBS virus (?)

25

26 PMCV har vært påvist en gang i Lyseelva (2012).

27 Parasitter

28 P. theridion Ichthyobodo spp. Cryptobia sp. Neoparamoeba spp. Chilodonella sp. Capriniana sp. Riboscyphidia sp. Apiosoma sp. Trichodina spp. Hexamita sp. Spironucleus sp. Paranucleospora theridion Chlomyxum spp. Kudoa thyrsites Parvicapsula pseudobranchicola Tetracapsuloides bryosalmonae Myxobolus cerebralis Ichthyophonus hoferi Gyrodactylus spp. Discocotyle saggittata Cryptocotyle lingua Diplostomum spp. Tarm-ikter Diphyllobothrium spp. Proteocephalus sp. Eubothrium spp. Krassere Anisakis simplex Capillariidae Hysterothylacium aduncum Pseudoterranova decipiens Caligus elongatus Lepeophtheirus salmonis Salmincola salmonea Argulus sp.

29 Paranucleospora theridion Hovedvert er lakselus som produserer sporer som smitter laks Tilnærmet 100 % prevalens hos oppdrettslaks på Vestlandet. Parasitten angriper blodkarveggen, immunceller, svekker fiskens immunforsvar, kan åpne opp for andre patogener, og er alene ansvarlig for gjellesykdom hos laks.

30 Paranucleosporosis

31 Bleeding gill syndrome (BGS) Paranucleosporose Okt.2010

32

33 Gjeller Gjeller Gjeller Gjeller Laks ELF PT PRV Epit (BC) ,1 15,9 20,5 10, ,4 19,5 24, ,5 12,2 27,2 9, ,4 26, ,5 14,6 25, ,3 12,3 27, ,7 16,3 27,4 7, ,2 15,5 29,1 8, ,4 12,1 28 9, ,8 19,1 27,2 9, ,3 16,2 25,8 8, ,4 14,1 25,7 7, , ,1 8, ,6 19,3 25,3 Neg ,8 17,

34 BGS - paranucleosporose

35

36 Meronter? Meronter? Meronter?

37

38 PT PT Lyse 50 75,9 86,9 94,4 17, vosso 93, ,9 P. theridion hos villaks, stamfisk PT PT Dale 86, , Eira 90,3 76,9 60

39 Densitet av P. theridion 45 PT Lyse PT Suldal ,0 40,0 35,0 PT Etne ,0 40,0 35,0 30,0 Skolmen Nautoneset Vosso 30,0 25,0 25,0 20,0 20,0 15,0 15,0 10,0 5,0 0, ,0 5,0 0,

40 Konklusjon Prevalens av P. theridion er svært høy hos ville laksefisker Enkelte individer har så store mengde av parasitten at det er rimelig å anta at de er negativt påvirket. Smittestoffet produseres hovedsakelig i oppdrettslaks.

41 Bakterier Aeromonas salmonicida Listonella anguillarum Vibrio salmonicida Moritella viscosa Renibacterium salmoninarum (BKD) Yersinia ruckeri Flavobacterium spp. Piscirickettsia salmonis Piscichlamydia salmonis Clavochlamydia salmonicola Branchiomonas cysticola Francisella piscicida Flavobacterium sp.

42 Flavobacterium psychrophilum

43 Oppdrett, Hord, sjø Villaks, Hord, FV

44 Bakterier Aeromonas salmonicida Listonella anguillarum Vibrio salmonicida Moritella viscosa Renibacterium salmoninarum (BKD) Yersinia ruckeri Flavobacterium spp. Piscirickettsia salmonis Piscichlamydia salmonis Clavochlamydia salmonicola Branchiomonas cysticola Francisella piscicida

45

46 Hunner BKD BKDa BKDj BKD Vosso Hanner 35 Prevalens = 71,9 % BKD BKDa BKDj

47 BKD utgjør en reel trussel mot overlevelsen til yngel/smolt i vassdraget.

48

49 Bakterier Aeromonas salmonicida Listonella anguillarum Vibrio salmonicida Moritella viscosa Renibacterium salmoninarum (BKD) Yersinia ruckeri Flavobacterium spp. Piscirickettsia salmonis Piscichlamydia salmonis Clavochlamydia salmonicola Branchiomonas cysticola Francisella piscicida

50 Branchiomonas cysticola, prevalens Lyse Suldal Etne Vosso Dale Eira

51 Konklusjon Ca. Branchiomonas cysticola er svært vanlig hos all oppdrettslaks i sjø langs hele norskekysten. De fleste villaks er også positive og enkelte individer er tungt smittet. Det er ikke kjent om denne bakterien er av betydning for overlevelsen til laksen.

52

Patogener hos ville laksefisker

Patogener hos ville laksefisker Patogener hos ville laksefisker Patogener hos ville laksefisker Are Nylund, Øystein Staveland, Oddvar Repstad, Endre Blindheim, Stian Nylund, Heidrun Plarre, Patricia Apablaza, Øivind Brevik Fiskesykdomsgruppen,

Detaljer

Miljøvernforbundets høringsuttalelse for kystsoneplan Tysfjord kommune

Miljøvernforbundets høringsuttalelse for kystsoneplan Tysfjord kommune Tysfjord kommune Postboks 104 8591 KJØPSVIK postmottak@ tysfjord.kommune.no 11.03.14 Miljøvernforbundets høringsuttalelse for kystsoneplan Tysfjord kommune Norges Miljøvernforbund krever at all fremtidig

Detaljer

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017 Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017 Sunniva Wannebo Kui Kunderådgiver PatoGen Analyse Stamfisk Settefisk Matfisk Beslutningsgrunnlag for riktige tiltak til rett tid Stamfisk Stamfisk Settefisk

Detaljer

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER LOKALITETSNAVN LOKALITETSNR. UTTAKSDATO ANTALL PRØVER*

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER LOKALITETSNAVN LOKALITETSNR. UTTAKSDATO ANTALL PRØVER* Bestillingsskjema for PCR-analyser Opp til 64 rør Kunde FVG NORGE KUNDENR. SELSKAP (OPPDRETTER) FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ADRESSE POSTNR. POSTSTED POSTNR. POSTSTED INNSENDER / FISKEHELSETJENESTE (MOTTAR

Detaljer

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015 Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks Abdullah Madhun 05. mai 2015 Risikovurdering-miljøvirkning av norsk fiskeoppdrett Smitteoverføring mellom Oppdrettslaks og Villaks Smitteoverføring

Detaljer

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus Prosjekt nr 901120: Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus Lill-Heidi Johansen Prosjektgruppe: Duncan Colquhoun, Haakon Hansen,

Detaljer

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus Prosjekt nr 901120: Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus Lill-Heidi Johansen Prosjektgruppe: Duncan Colquhoun, Haakon Hansen,

Detaljer

Sluttsrapport for prosjektet: Forekomst av SAV2 hos vill laksefisk i Midt- Norge. ( referanse: 2013/7835-25062013).

Sluttsrapport for prosjektet: Forekomst av SAV2 hos vill laksefisk i Midt- Norge. ( referanse: 2013/7835-25062013). 1 Til: Direktoratet for Naturforvaltning Sluttsrapport for prosjektet: Forekomst av SAV2 hos vill laksefisk i Midt- Norge. ( referanse: 2013/7835-25062013). Heidrun Plarre & Are Nylund Fiskesykdomsgruppen

Detaljer

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER Bestillingsskjema for PCR-analyser Opp til 88 rør Kunde FVG NORGE KUNDENR. SELSKAP (OPPDRETTER) FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ADRESSE POSTNR. POSTSTED POSTNR. POSTSTED INNSENDER / FISKEHELSETJENESTE (MOTTAR

Detaljer

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ +HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ 7RUHÃ+nVWHLQÃRJÃ%ULWÃ+MHOWQHVÃ 2JVnÃLÃÃKDUÃKHOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃVWRUWÃVHWWÃY UWÃJRGÃ /DNVHOXVÃHUÃIRUWVDWWÃHQÃDYÃGHÃYDQOLJVWHÃLQIHNVMRQVV\NGRPPHQHÃPHQÃ DQJUHSÃDYÃGHQQHÃSDUDVLWWHQÃLÃODNVHRSSGUHWWÃNRQWUROOHUHVÃLÃGDJÃYHGÃKMHOSÃ

Detaljer

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER Bestillingsskjema for PCR-analyser Opp til 88 rør Kunde FVG NORGE KUNDENR. SELSKAP (OPPDRETTER) FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ADRESSE POSTNR. POSTSTED POSTNR. POSTSTED INNSENDER / FISKEHELSETJENESTE (MOTTAR

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Knut Frode Eide, knut-frode@efb.no Erlend Haugarvoll. erlend@lingalaks.no Anders Jan, anders-jan@efb.no Bergen, 21. oktober 2016. Om smitterisiko fra nytt settefiskanlegg til vill laksefisk Eide Fjordbruk

Detaljer

SYKDOMSBEKJEMPELSE LANGS NORSKEKYSTEN - smitteovervåkning som styringsverktøy. Vidar Aspehaug, Daglig leder PatoGen Analyse AS

SYKDOMSBEKJEMPELSE LANGS NORSKEKYSTEN - smitteovervåkning som styringsverktøy. Vidar Aspehaug, Daglig leder PatoGen Analyse AS SYKDOMSBEKJEMPELSE LANGS NORSKEKYSTEN - smitteovervåkning som styringsverktøy Vidar Aspehaug, Daglig leder PatoGen Analyse AS PatoGen Analyse AS Kompetanse og genteknologiske analyser for biologisk sikkerhet

Detaljer

SMART SALMON AS-matfisk INTERNKONTROLL

SMART SALMON AS-matfisk INTERNKONTROLL Virale sykdommer Sannsynlighet Konsekvens Risiko Opphav Sykdom/ velferdsfaktor Noen sykdomstegn (veiledende, ikke absolutte) Introduksjon til anlegget Forebyggende tiltak Risikoreduserende tiltak Infeksiøs

Detaljer

Infeksjoner og sykdommer hos villaks

Infeksjoner og sykdommer hos villaks Villaksutvalget 10 år etter, Lillestrøm 4. mai 2010 Infeksjoner og sykdommer hos villaks Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi Noen infeksjoner og sykdommer hos vill laks Vi vet en god del

Detaljer

Høringsuttalelse søknad om lokalitet Skjellvika for lakseoppdrett Lebesby kommune

Høringsuttalelse søknad om lokalitet Skjellvika for lakseoppdrett Lebesby kommune Lebesby kommune Postboks 38 9790 Kjøllefjord postmottak@lebesby.kommune.no Høringsuttalelse søknad om lokalitet Skjellvika for lakseoppdrett Lebesby kommune Norges Miljøvernforbund kan ikke akseptere at

Detaljer

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! www.patogen.com

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! www.patogen.com FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! PatoGen Analyse AS Forebygg smitte - reduser risiko! Real-Time PCR analyser for å fastslå smittestatus i fisk Kompetanse og beslutningsgrunnlag for å forebygge smitte

Detaljer

Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering

Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering La oss starte med å definere hva vi vet... Helsesituasjonen hos oppdrettslaks (2013-tall) SAV/PD 99 Smittsomme sykdommer

Detaljer

Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker

Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker Anne-Gerd Gjevre, Duncan Colquhoun, Terje Steinum, Mona Gjessing, Kai-Inge Lie and Anne-Berit Olsen Disposisjon Betydningen av kronisk gjellebetennelse

Detaljer

Smitte mellom oppdrettsfisk og villfisk hva vet vi?

Smitte mellom oppdrettsfisk og villfisk hva vet vi? Smitte mellom oppdrettsfisk og villfisk hva vet vi? Lill-Heidi Johansen, Ingvill Jensen og Helene Mikkelsen, Nofima, Tromsø Pål-Arne Bjørn, Havforskningsinstituttet, Tromsø Øivind Bergh, Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus Prosjekt nr 901120: Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus Lill-Heidi Johansen Prosjektgruppe: Duncan Colquhoun, Haakon Hansen,

Detaljer

Helsesituasjonen hos laksefisk 2011

Helsesituasjonen hos laksefisk 2011 Helsesituasjonen hos laksefisk 2011 Anne Berit Olsen (red) Marta Alarcon Eirik Biering Duncan Colquhoun Ole Bendik Dale Knut Falk Camilla Fritsvold Randi Grøntvedt Haakon Hansen Hege Hellberg Peter Andreas

Detaljer

Helsestatus hos oppdrettstorsk

Helsestatus hos oppdrettstorsk Helsestatus hos oppdrettstorsk Hege Hellberg Sats på Torsk, Bergen 2011 Oversikt Kort om Veterinærinstituttets rolle som nasjonalt referanselaboratorium for fiskesykdommer Fiskehelserapporten 2010 Hvordan

Detaljer

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet Gran Canaria november 2016 PatoGen Analyse Beslutningsgrunnlag for riktige tiltak til rett tid Stamfisk Settefisk Matfisk Beslutningsgrunnlag for riktige

Detaljer

VHSV Storfjord 2007-2008

VHSV Storfjord 2007-2008 VHSV Storfjord 2007-2008 Are Nylund Institutt for biologi Universitetet I Bergen 2008 VHS virus utbredelse Group I: European inland waters and northern marine coastal areas Group II: Marine isolates from

Detaljer

Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen

Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen Sykdommer i villfisk, stamfisk og oppdrettsfisk Bakterielle Francisellose, Fransicella piscicida syn.

Detaljer

Vurdering av faren for spredning av fiskesjukdommer ved bruk av dødfiskensilasje uten varmebehandling og/eller uensilerte biprodukt i pelsdyrfôr

Vurdering av faren for spredning av fiskesjukdommer ved bruk av dødfiskensilasje uten varmebehandling og/eller uensilerte biprodukt i pelsdyrfôr Uttalelse fra Faggruppe for Dyrehelse og Dyrevelferd (Dyrevern) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 5.10.05 Vurdering av faren for spredning av fiskesjukdommer ved bruk av dødfiskensilasje uten varmebehandling

Detaljer

Fiskehelserapporten 2011

Fiskehelserapporten 2011 Fiskehelserapporten 2011 Det ble i 2011 produsert (slaktetall): 1 005 600 tonn laks, 54 100 tonn regnbueørret, 15 300 (estimat) tonn torsk, 2100 (estimat) tonn kveite og 800 (estimat) tonn andre arter

Detaljer

Screening, rett for noen hvem har rett?

Screening, rett for noen hvem har rett? Screening, rett for noen hvem har rett? Ove Gjelstenli Administrerende direktør PatoGen Analyse AS Screening - Hvem har rett? Løsningen ligger ikke i ett enkelt tiltak men en helhetlig tankegang og flere

Detaljer

Helsetjenesten for kultiveringsanlegg. Veslemøy Sunniva Oma Prosjektleiar i Helsetjenesten

Helsetjenesten for kultiveringsanlegg. Veslemøy Sunniva Oma Prosjektleiar i Helsetjenesten Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Veslemøy Sunniva Oma Prosjektleiar i Helsetjenesten Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Presentasjon av helsetjenesten Kultiveringsveilederen Kultiveringsskolen

Detaljer

Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2005

Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2005 Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2005 I løpet av noen tiår har fiskeoppdrett utviklet seg til å bli en av Norges største eksportnæringer. De viktigste fiskeslagene er laks og regnbueørret. I 2005 ble

Detaljer

Fiskehelsemessige aspekter i forhold til oppdrett av røye (Salvelinus alpinus) i merder

Fiskehelsemessige aspekter i forhold til oppdrett av røye (Salvelinus alpinus) i merder Rapport 19 2010 Veterinærinstituttets rapportserie National Veterinary Institute`s Report Series Fiskehelsemessige aspekter i forhold til oppdrett av røye (Salvelinus alpinus) i merder Edgar Brun Geir

Detaljer

AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing

AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing Disposisjon Kort om gjellenes form og funksjon og vanlige funn ved gjellesykdom Agensfunn og årsak til gjellesykdom: ligning

Detaljer

Veterinærinstituttet. Sunne dyr, frisk fisk og trygg mat. Helse hos vill laksefisk. Atle Lillehaug Fagansvarlig fiskehelse.

Veterinærinstituttet. Sunne dyr, frisk fisk og trygg mat. Helse hos vill laksefisk. Atle Lillehaug Fagansvarlig fiskehelse. Veterinærinstituttet Sunne dyr, frisk fisk og trygg mat Helse hos vill laksefisk Atle Lillehaug Fagansvarlig fiskehelse Våren 2011 Helse hos vill laksefisk Om Veterinærinstituttet Sjukdommer hos villfisk

Detaljer

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Uansett definisjon av volum må vi anta at dette er positivt korrelert med tetthet Tetthet = ant.

Detaljer

FHF-prosjekt# Parvicapsula pseudobranchicola; -Øke kunnskap og redusere tap

FHF-prosjekt# Parvicapsula pseudobranchicola; -Øke kunnskap og redusere tap FHF-prosjekt# 900896 Parvicapsula pseudobranchicola; -Øke kunnskap og redusere tap Arbeidspakke A4: Beskrive vevstropisme til P. pseudobranchicola og utvikling av parvicapsulose i laks. Are Nylund, UiB

Detaljer

Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Årsrapport 2014

Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Årsrapport 2014 Rapport 12 2015 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Årsrapport 2014 Kristoffer Vale Nielsen Åse Helen Garseth Bjørn Florø-Larsen

Detaljer

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner?

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner? Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner? Vera Lund og Helene Mikkelsen, Fiskeriforskning Susanna Børdal og Merete B. Schrøder, Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Kjersti Gravningen, PHARMAQ

Detaljer

En vurdering av faren for spredning av fiskesjukdommer ved bruk av dødfiskensilasje uten varmebehandling og/eller uensilerte biprodukt i pelsdyrfôr.

En vurdering av faren for spredning av fiskesjukdommer ved bruk av dødfiskensilasje uten varmebehandling og/eller uensilerte biprodukt i pelsdyrfôr. En vurdering av faren for spredning av fiskesjukdommer ved bruk av dødfiskensilasje uten varmebehandling og/eller uensilerte biprodukt i pelsdyrfôr. Til: Vitenskapskomiteen for mattrygghet Fra: Ad hoc

Detaljer

Fiskehelserapporten 2014

Fiskehelserapporten 2014 Fiskehelserapporten 2014 Fiskehelserapporten 2014 Publisert av Veterinærinstituttet Pb. 750 Sentrum 0106 Oslo Form: 07 Media AS Forsidebilder: Tore Håstein, Trygve Poppe, Erik Sterud Bestilling kommunikasjon@vetinst.no

Detaljer

Lukka og semi-lukka teknologi for økt helse- og sykdomskontroll. Lill-Heidi Johansen Avd. leder, Forebyggende Fiskehelse CtrlAqua SFI Nofima

Lukka og semi-lukka teknologi for økt helse- og sykdomskontroll. Lill-Heidi Johansen Avd. leder, Forebyggende Fiskehelse CtrlAqua SFI Nofima Lukka og semi-lukka teknologi for økt helse- og sykdomskontroll Lill-Heidi Johansen Avd. leder, Forebyggende Fiskehelse CtrlAqua SFI Nofima Avd. Forebyggende Fiskehelse Innovasjoner for å forebygge, detektere

Detaljer

Sykdommer hos oppdrettslaks og oppdrettsørret. Fiskehelserapporten 2014

Sykdommer hos oppdrettslaks og oppdrettsørret. Fiskehelserapporten 2014 Helsesituasjonen hos villaks - og kan den påvirkes av sykdom i lakseoppdrett? Miljødirektoratet,Trondheim, 5. mai 2015 Sykdommer hos oppdrettslaks og oppdrettsørret. Fiskehelserapporten 2014 Brit Hjeltnes

Detaljer

Rensefisk Fokus på akutt dødelighet hos rognkjeks 2015

Rensefisk Fokus på akutt dødelighet hos rognkjeks 2015 Rensefisk Fokus på akutt dødelighet hos rognkjeks 2015 Akvaveterinærenes forening Værnes oktober 2016 VI skal arbeide for god fiskehelse, dyrehelse, dyrevelferd, humanhelse og bærekraftig bioproduksjon.

Detaljer

Helsemøte Salmar. MarinHelse AS Foto: Roy Alapnes

Helsemøte Salmar. MarinHelse AS Foto: Roy Alapnes Helsemøte Salmar 01.09.2017 Foto: Roy Alapnes MarinHelse AS 2017 Frokost Biosikkerhet i settefiskanlegg Forebygging eller resirkulering av patogener.. Hva ønsker vi oss? En smolt fri for patogener? Er

Detaljer

Biologi virus, bakterier og sånn

Biologi virus, bakterier og sånn Biologi virus, bakterier og sånn Aquatraining 2017 Mari Viken Kjønstad Veterinær, PatoGen PatoSafe Settefisk - smittebekjempelse - kartlegger smittekilder og identifiserer tiltak for å fjerne disse Infeksjon

Detaljer

Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Årsrapport 2012

Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Årsrapport 2012 Rapport 12 2013 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Årsrapport 2012 Veslemøy Sunniva Oma Bjørn Florø-Larsen Torun Hokseggen

Detaljer

Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2006

Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2006 Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2006 Norsk fiskeoppdrett er i stadig vekst. I 2006 ble det produsert 598 000 tonn laks, 57 000 tonn regnbueørret og 9 500 tonn torsk. Selv om helsesituasjonen for oppdrettsfisk

Detaljer

Rapport nr. 302/72 RUBIN-FÔRET Vurdering av smitterisiko

Rapport nr. 302/72 RUBIN-FÔRET Vurdering av smitterisiko Rapport nr. 302/72 RUBIN-FÔRET Vurdering av smitterisiko RAPPORT-TITTEL RUBIN-fôret. Vurdering av smittefare ved bruk. RAPPORTNUMMER 302/72 PROSJEKTNUMMER 302 UTGIVER RUBIN DATO Desember 1997 UTFØRENDE

Detaljer

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014 Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014 Kevin Glover Terje Svåsand, Karin Kroon Boxaspen, Ørjan Karlsen, Bjørn Olav Kvamme, Lars Helge Stien og Geir Lasse Taranger (redaktører) 8 mai 2015 Hardangerfjordseminaret

Detaljer

Vi antar derfor at en lav sannsynlighet for bestandsregulerende effekt iht. målene i. havbruksnæring er at < 10 % av bestan-

Vi antar derfor at en lav sannsynlighet for bestandsregulerende effekt iht. målene i. havbruksnæring er at < 10 % av bestan- 68 RISIKOVURDERING MILJØVIRKNINGER AV NORSK FISKEOPPDRETT 5.1 SMITTESPREDNING OG SYKDOM 5.1.1 Lakselus Foto: J.A. Knudsen Lakselus har vært et omfattende sykdoms- næring de siste tiårene. I tillegg er

Detaljer

Helsesituasjonen hos laksefisk 2013

Helsesituasjonen hos laksefisk 2013 Helsesituasjonen hos laksefisk 2013 Redaktør Brit Hjeltnes Forfattere Anja B Kristoffersen Anne Berit Olsen Arve Nilsen Asle Moen Atle Lillehaug Camilla Fritsvold Cecilie Mejdell Daniel Jimenez Duncan

Detaljer

Hege Hellberg hege.hellberg@vetinst.no Veterinærinstituttet Bergen

Hege Hellberg hege.hellberg@vetinst.no Veterinærinstituttet Bergen 127 3.4.2 Helsesituasjonen hos marin fisk Det viktigste funnet for 2006 var påvisning av virussykdommen viral nervevevsnekrose (VNN) hos torsk. Denne sykdommen forårsakes av nodavirus, og er tidligere

Detaljer

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre Fagansvarlig fiskehelse Foto: J Wiik-Nielsen Disposisjon

Detaljer

Årsaker til pustebesvær

Årsaker til pustebesvær Årsaker til pustebesvær Aquatraining 2017 Sunniva Wannebo Kui PatoGen Analyse AS Gjellelokket beskytter gjellene Laksefisk har 4 gjellebuer på hver side av hodet Vannstrømmen går via svelget og ut forbi

Detaljer

Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver

Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver Åse Helen Garseth 1*, Eirik Biering 1, Camilla Fritsvold 1 og Arnfinn Aunsmo 2 1. Veterinærinstituttet

Detaljer

Fiskehelserapporten 2010

Fiskehelserapporten 2010 Fiskehelserapporten 2010 Det ble i 2010 produsert (slaktetall): 944 000 tonn laks, 55 700 tonn regnbueørret, 19 700 (estimat) tonn torsk, 1800 (estimat) tonn kveite og 1500 (estimat) tonn andre arter (sei,

Detaljer

IMTA, smittevernprinsippet og sykdom. Stein Mortensen

IMTA, smittevernprinsippet og sykdom. Stein Mortensen IMTA, smittevernprinsippet og sykdom Stein Mortensen Noen grunnleggende prinsipper Utsetting av levende organismer sjø er i prinsippet ikke lov (i henhold til Naturmangfoldsloven) Transport av levende

Detaljer

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg Trond E. Isaksen 1, Karl F. Ottem 1, Egil Karlsbakk 2, Linda Andersen 1, Are Nylund 1 1 Institutt for biologi, Universitetet i Bergen 2 Havforskningsinstituttet

Detaljer

Hva er bærekraftig havbruk?

Hva er bærekraftig havbruk? Hva er bærekraftig havbruk? Geir Lasse Taranger Presentasjon av Kyst og havbruksrapporten 3. april 2008 Bærekraftig havbruk? Definisjon: 1.Skal kunne drive produksjon over langt tid med akseptable miljøvirkninger

Detaljer

Fiskehelserapporten 2009

Fiskehelserapporten 2009 Fiskehelserapporten 2009 Det ble i 2009 produsert (slaktetall) 856 000 tonn laks, 81 000 tonn regnbueørret, 19 600 (estimat) tonn torsk, 1800 (estimat) tonn kveite og 1600 (estimat) andre arter (sei, røye,

Detaljer

Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys?

Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys? Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys? Vurdering av mulig bestandsreduserende effekt Estimert økt dødelighet grunnet lus Lav < 10% Moderat 10-30% Høy >30% Geir Lasse Taranger Forskningsdirektør

Detaljer

Betydning av Paranucleospora theridion og Salmonid Alfavirus (SAV) for utvikling av sykdom hos Atlantisk laks (Salmo salar L.)

Betydning av Paranucleospora theridion og Salmonid Alfavirus (SAV) for utvikling av sykdom hos Atlantisk laks (Salmo salar L.) Betydning av Paranucleospora theridion og Salmonid Alfavirus (SAV) for utvikling av sykdom hos Atlantisk laks (Salmo salar L.) - Dobbelsmitte av laks med P. theridion og SAV, og betydning av temperatur

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg FHF - møte Rica Hell Hotell, Stjørdal 28.10.2014 Asgeir Østvik Havbrukstjenesten AS www.havbrukstjenesten.no Avdeling for fiskehelsetjenester;

Detaljer

FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Lill-Heidi Johansen Prosjektdeltagere: Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen, Gerrit Timmerhaus, Lill-Heidi Johansen (prosjektleder)

Detaljer

Helse og velferd hos villfanget leppefisk. Foto Erling Svensen

Helse og velferd hos villfanget leppefisk. Foto Erling Svensen Helse og velferd hos villfanget leppefisk Foto Erling Svensen Stein Mortensen, Anne Christine Utne Palm, Terje Jørgensen, Svein Løkkeborg, Lisbeth S. Harkestad, Cecilie K. Skår, Egil Karlsbakk Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Geir Bornø Veterinærinstituttet Harstad.

Geir Bornø Veterinærinstituttet Harstad. 121 3.5.3 Helsesituasjonen hos laksefisk I 2005 ble velferd for oppdrettsfisk for alvor satt på den offentlige dagsorden, noe som blant annet viste seg ved at enkelte dyrevernnemnder ga pålegg om å bedre

Detaljer

Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2007

Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2007 Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2007 Det ble i 2007 produsert 750 000 tonn laks, 80 000 tonn regnbueørret, 12 000 tonn (estimat) torsk og 2 000 tonn (estimat) andre arter. Dette representerer en betydelig

Detaljer

Fiskehelserapporten 2012

Fiskehelserapporten 2012 Fiskehelserapporten 2012 Fiskehelserapporten 2012 Publisert av Veterinærinstituttet Pb. 750 Sentrum 0106 Oslo Form: Graf AS Anne-Mette Kirkemo, Veterinærinstituttet Forsidebilder: Tore Håstein, Trygve

Detaljer

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest. Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig Espen Grøtan

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest. Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig Espen Grøtan Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest Rensefiskkonferansen Gardermoen 08.02.16 Fiskehelseansvarlig MH Rensefisk Henriette Glosvik Rensefiskleder Olav Breck Biologisk

Detaljer

Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2008

Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2008 Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2008 Det ble i 2008 produsert 740.000 tonn laks, 80.000 tonn regnbueørret, 14.000 tonn torsk og 3.500 tonn andre marine arter. Alle produksjonstallene er estimater. Norge

Detaljer

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest AVF og Tekna Høstkonferanse Trondheim 17.10.10 Veterinær MH Rensefisk Henriette Glosvik Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig

Detaljer

Agnar Kvellestad agnar.kvellestad@vetinst.no Seksjon for fiskehelse,veterinærinstituttet Oslo

Agnar Kvellestad agnar.kvellestad@vetinst.no Seksjon for fiskehelse,veterinærinstituttet Oslo 4.3 Helsesituasjonen hos laksefisk Helsesituasjonen var i 2004 om lag som året før. Virussjukdomane infeksiøs lakseanemi (ILA), pancreas disease (PD), hjarteog skjelettmuskelbetennelse (HSMB) og infeksiøs

Detaljer

RPS1 90 (Ph. Eur.) RPS1 75 (Ph. Eur.)

RPS1 90 (Ph. Eur.) RPS1 75 (Ph. Eur.) 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN ALPHA JECT micro 6 injeksjonsvæske, emulsjon, vaksine til atlantisk laks 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoffer: 1 dose (0,05 ml) vaksine inneholder: Formaldehyd

Detaljer

Fiskehelserapporten 2013

Fiskehelserapporten 2013 Fiskehelserapporten 2013 Fiskehelserapporten 2013 Publisert av Veterinærinstituttet Pb. 750 Sentrum 0106 Oslo Form: Graf AS Anne-Mette Kirkemo, Veterinærinstituttet Forsidebilder: Tore Håstein, Trygve

Detaljer

ALPHA JECT 6-2 injeksjonsvæske, emulsjon, vaksine til atlantisk laks. RPS1 90 (Ph. Eur.) RPS1 75 (Ph. Eur.)

ALPHA JECT 6-2 injeksjonsvæske, emulsjon, vaksine til atlantisk laks. RPS1 90 (Ph. Eur.) RPS1 75 (Ph. Eur.) 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN ALPHA JECT 6-2 injeksjonsvæske, emulsjon, vaksine til atlantisk laks 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoffer: 1 dose (0,1 ml) vaksine inneholder: Formaldehydinaktiverte

Detaljer

Akutt dødelighet hos rognkjeks (Cyclopterus lumpus) i 2015

Akutt dødelighet hos rognkjeks (Cyclopterus lumpus) i 2015 Rapport 2 2016 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Akutt dødelighet hos rognkjeks (Cyclopterus lumpus) i 2015 Geir Bornø Marta Alarcón Maria Lie Linaker Duncan

Detaljer

GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad

GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS Nordnorsk Fiskehelsesamling 24.08.16 Borghild Hillestad INNHOLD Bakgrunnen for at vi avler for økt ILA-resistens Effekten av familiebasert avl

Detaljer

HAVFORSKNINGSTEMA MILJØEFFEKTER AV TORSKEOPPDRETT

HAVFORSKNINGSTEMA MILJØEFFEKTER AV TORSKEOPPDRETT 3 2007 HAVFORSKNINGSTEMA MILJØEFFEKTER AV TORSKEOPPDRETT Terje Svåsand, Øivind Bergh, Geir Dahle, Lars Hamre, Knut E. Jørstad, Egil Karlsbakk, Kjetil Korsnes, Geir Lasse Taranger 1 MILJØEFFEKTER AV TORSKEOPPDRETT

Detaljer

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller

Detaljer

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Håndtering av ILA i avlssammenheng ILA Workshop 4-5 april Håndtering av ILA i avlssammenheng Nina Santi AquaGen AquaGen AquaGen er et avlsselskap som utvikler, fremstiller og leverer genetisk materiale til den globale akvakulturnæringen.

Detaljer

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER LOKALITETSNAVN LOKALITETSNR. UTTAKSDATO ANTALL PRØVER

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER LOKALITETSNAVN LOKALITETSNR. UTTAKSDATO ANTALL PRØVER Bestillingsskjema for PCR-analyser Opp til 88 rør Kunde FVG NORGE KUNDENR. SELSKAP FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ADRESSE POSTNR. POSTSTED POSTNR. POSTSTED INNSENDER (MOTTAR OGSÅ RAPPORT) ANNEN RAPPORTMOTTAKER

Detaljer

Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Årsrapport 2013

Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Årsrapport 2013 Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Veterinærinstituttets rapportserie Rapport 6 2014 Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Årsrapport 2013 Kristoffer Vale Nielsen Eirik Biering Bjørn Florø-Larsen

Detaljer

Kristian Prytz Fagsjef industri/foredling havbruk

Kristian Prytz Fagsjef industri/foredling havbruk Kristian Prytz Fagsjef industri/foredling havbruk Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Overordnet målsetning FHF skal skape merverdier for sjømatnæringen gjennom næringsrettet

Detaljer

1.2 Helsesituasjonen hos laksefisk i 2002

1.2 Helsesituasjonen hos laksefisk i 2002 K A P I T T E L 1 1.2 Helsesituasjonen hos laksefisk i 2002 Torkjel Bruheim, Veterinærinstituttet Trondheim Geir Bornø, Veterinærinstituttet Harstad Kjell Flesjå, Veterinærinstituttet Sandnes Hege Hellberg,

Detaljer

Kan ILA virus spres via rogn og melke? Espen Rimstad, NMBU- Veterinærhøgskolen

Kan ILA virus spres via rogn og melke? Espen Rimstad, NMBU- Veterinærhøgskolen Kan ILA virus spres via rogn og melke? Espen Rimstad, NMBU- Veterinærhøgskolen Vertikal overføring definisjoner, risikovurdering OIE s Aquatic Animal Health Code (2008) har følgende definisjon på vertikal

Detaljer

Fiskehelserapporten 2013

Fiskehelserapporten 2013 Fiskehelserapporten 2013 Fiskehelserapporten 2013 Publisert av Veterinærinstituttet Pb. 750 Sentrum 0106 Oslo Form: Graf AS Anne-Mette Kirkemo, Veterinærinstituttet Forsidebilder: Tore Håstein, Trygve

Detaljer

Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett

Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Prosjektdeltagere Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen,

Detaljer

NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen. Arne Storset Aqua Gen AS

NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen. Arne Storset Aqua Gen AS NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen Arne Storset Aqua Gen AS Aqua Gen AS Aqua Gen AS er et avlsselskap som utvikler, framstiller og leverer genetisk

Detaljer

Uttalelse fra Faggruppe for hygiene og smittestoffer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Uttalelse fra Faggruppe for hygiene og smittestoffer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet Uttalelse vedrørende hygieniske sider ved å bruke slam fra klekkeri og settefiskanlegg, og slam fra oppdrettsanlegg som gjødsel og jordforbedringsmiddel Uttalelse fra Faggruppe for hygiene og smittestoffer

Detaljer

V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn

V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn Til Sør-Varanger kommune Planavdeling Boks 406 9915 Kirkenes Høringsuttallelse vedrørende Villa Arctic AS - søknad om utvidet biomasse

Detaljer

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre, Jannicke Wiik-Nielsen, Mark Powell * og Duncan Colquhoun

Detaljer

Fangst, transport og bruk av vill leppefisk. Miljøeffekter, sykdommer og smittespredningsrisiko risikoanalyse eller kostnyttevurdering

Fangst, transport og bruk av vill leppefisk. Miljøeffekter, sykdommer og smittespredningsrisiko risikoanalyse eller kostnyttevurdering Fangst, transport og bruk av vill leppefisk. Miljøeffekter, sykdommer og smittespredningsrisiko risikoanalyse eller kostnyttevurdering Stein Mortensen Lisbeth Sælemyr, Cecilie K. Skår og Egil Karlsbakk

Detaljer

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD 10. September 2008 SkatteFUNN 2008 2011 Prosjekteier Villa Miljølaks AS Av Ragnar Øien 1 Litt historie og status:

Detaljer

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING Nina Santi -Nyheter fra AquaGen INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING Produktutviklingsløp for QTL-innOva Fenotyping Genotyping QTL-søk Utvikle test Validere Markeds -lansere Felt evalueri ng Mekanis me 1-3 år

Detaljer

Status spredning av virussjukdommer. Peder A. Jansen

Status spredning av virussjukdommer. Peder A. Jansen tatus spredning av virussjukdommer Peder A. Jansen Vil snakke om: Data ykdommer/smitte ILA/ILAV PD/AV Konklusjoner og fremtidige muligheter Data fisk Havbruksregisteret geo-referanser eierskap/konsesjoner

Detaljer

SPF AQUAMED.FO ERFARINGER FRA PRODUKSJON OG BRUK AV STOR

SPF AQUAMED.FO ERFARINGER FRA PRODUKSJON OG BRUK AV STOR SPF AQUAMED.FO ERFARINGER FRA PRODUKSJON OG BRUK AV STOR HiddenFjord farming Settefiskanlegg Sjø anlegg Slakteri VALG AF PRODUKSJONSSTRATEGI VALG AV STRATEGI ØKT PRODUKSJON - REDUSERT RISIKO VALG AF PRODUKSJONSSTRATEGI

Detaljer

Parasitter på vill og oppdrettet torsk en sammenligning

Parasitter på vill og oppdrettet torsk en sammenligning Rapport 12 2011 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Parasitter på vill og oppdrettet torsk en sammenligning Peter Andreas Heuch Erik Sterud Peder Andreas Jansen

Detaljer

Høring: Oppdrett av torsk i Trondheimsfjorden - forslag til utredningsprogram

Høring: Oppdrett av torsk i Trondheimsfjorden - forslag til utredningsprogram Til Fiskeridirektoratet region Trøndelag Postboks 1225 Pirsenteret, 7462 Trondheim Høring: Oppdrett av torsk i Trondheimsfjorden - forslag til utredningsprogram Norges Naturvernforbund er svært bekymret

Detaljer

ILA-påvisninger i Norge

ILA-påvisninger i Norge Håndtering av ILA Innhold Hva er ILA og hva gjør AquaGen for å forebygge ILA? Tilbakeblikk på sommeren 2017 EU og ILA-fritt segment Avle for ILA-resistens? Hva kan du gjøre for å hindre ILA-infeksjon?

Detaljer