Mikrober - en framtidig bærekraftig fôrressurs.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mikrober - en framtidig bærekraftig fôrressurs."

Transkript

1 Mikrober - en framtidig bærekraftig fôrressurs. Liv Torunn Mydland Odd Helge Romarheim, Thor Landsverk, Anders Skrede, Fabian Grammes, Stanko Skugor, Trond Storebakken, Anne- Helene Tauson, Karl Shearer, Ståle Helland, Åshild Krogdahl, Anne Marie Bakke, Margareth Øverland Aquaculture Protein Centre, CoE Department of Animal and Aquacultural Sciences Norwegian University of Life Sciences

2 Mikrobielle råvarer et stort potensiale Omtrentlig produksjon av protein per døgn. Okse, tid til å doble biomassen: 1-2 måneder En 500 kg okse produserer ca. 0,5 kg protein per døgn Soyabønner, tid til å doble biomassen: 1-2 uker 500 kg soyabønner produserer ca kg protein per døgn Gjærsopp, tid til å doble biomassen: minutter 500 kg gjærsopp kan produsere 50 tonn protein per døgn

3 Fremstilling av mikrobielle råvarer Bakterier Methylococcus capsulatus Gjærsopp Kluyveromyces Mikroalger Phaeodactylum tricornutum Flere mulige kilder for substrater til mikrobiell vekst: Naturgass (metan) eller biogass Biomasse/biprodukt fra treforedlingsindustri og landbruk Sollys + CO2

4 Produksjon av bakteriemel Metan Metanotrofe bakterier dyrket på naturgass (metan) Methylococcus capsulatus Oksygen Ammoniakk Mineraler Fermentor Bakteriemel Kjemisk innhold Råprotein (inkl. ca 10% nukl.syrer) 70% Lipider (fosfolipider) 10% 2 m 2 gass gir 1 kg bakteriemel 1% av norsk gasseksport dekker behovet til hele den norske oppdrettsnæringa

5 Produksjon av gjær Restavfall/sidestrømmer fra jordbruk, skogbruk og industri (cellulose/hemicellulose) Enzymer Pentoses Ethanol Hexoses Oxygene Minerals Kjemisk innhold: Råprotein 45-55% Lipider 10-20% Yeast Rhizopus oryzae, Pichia spp., Kluyveromyces spp

6 Produksjon av mikroalger Omega-3 Sunlight Water CO 2 Minerals Kjemisk innhold Råprotein 25-50% Lipider 10-25% Nannochloropsis oceania Isochrysis galbana Phaeodactylum tricornutum Chlorella vulgaris

7 BAKTERIEMEL Laks; effekt på vekst og fôrutnyttelse ab abc b bc b c a ab a a Kilde: Aas et al. 2006, Aquaculture 259, Mengde bakteriemel (%)

8 BAKTERIEMEL Laks; effekt på protein avleiring 60 b b b 50 a a , Mengde bakteriemel, % Kilde: Aas et al. 2006, Aquaculture 259,

9 Protein digestibility (%) GJÆR. Proteinfordøyelighet, laks a a FM Yeast 1 Yeast 2 Yeast 3 Feed, % FM CU KM SC Fishmeal Yeast biomass a b + Gelatinized potato starch, Fish oil, Gelatin, Cellulose, Premix and Y 2 O 3 The diets were formulated to be isonitrogenous and isolipidic. APC, 2012, submitted

10 Tilvekst, fôrutnyttelse og proteinavleiring hos laks fôret med gjærsopp Tilvekst (%) og fôrforbruk (kg/kg) Protein avleiring, (%) a FM CU KM SC FM CU KM SC Kilde: APC, 2012, submitted

11 % CP digested % CP digested % CP digested Proteinfordøyelighet av mikroalger Nannochloropsis oceania Phaeodactylum tricornutum Isochrysis galbana CP_dig Nannochloropsis 100 Phaeodactylum tricornutum 100 Isochrysis galbana y = -0,5233x + 87,844 R 2 = 0, % algae inclusion in feed y = -0,0777x + 87,639 R 2 = 0, % algae inclusion in feed y = -0,69x + 87,806 R 2 = 0, % algae inclusion in feed

12 Planteråvarer i fiskefôr øker risikoen for mage-tarm lidelser Hypotese: Bakteriemel. har funksjonelle egenskaper som gir positiv effekt på fiskehelse A: Fiskemel Normal tarm Fôring med mye soyamel gir: B: Soyamel Soya-indusert enteritt Betennelse i baktarm Redusert fôropptak, vekst og fordøyelighet Redusert enzymaktivitet og gallesalt-nivåer i tarm

13 Effekt av bakteriemel på betennelse i baktarm hos laks N= 15 fisker per ledd Fôr Normal tarm Fiskemel Soya-indusert enteritt 20% Soyamel 30% Bakteriemel 20% Soya & 30% Bakteriemel Fisk med normal tarm (%) Fisk med enteritt (%) Kilde: Romarheim et al., 2011, Journal of Nutrition

14 Transkripsjon i laksetarm Bakteriemel hemmer uttrykk av en rekke gener involvert i mage betennelses responser i baktarm MI RNA ekstraksjon Microarray chip Hybridisasjon blindsekker midttarm baktarm Down > , , >32 Up BPMSBM_I I1 Fiskemel Bakteriemel Bakteriemel & Soy Soy BPMSBM_II3 BPMSBM_V1 BPMSBM_V2 BPMSBM_V3 BPMSBM_ XII2 BPM_I1 BPM_I2 BPM_VI1 BPM_VI2 BPM_XXII1 BPM_XXII3 FM_III1 FM_III2 FM_VIII1 FM_VIII2 FM_XXI2 FM_XXI3 SBM_IV1 SBM_IV2 SBM_VII2 SBM_VII4 SBM_XI1 E3 ubiquitin-protein ligase LINCR -0,79-0,81-1,05-1,15-0,49-1,77-0,78-1,39-0,80-1,15-1,18-1,80-0,88-1,19-1,72-1,64-1,02-2,03 3,68 4,24 4,43 4,34 4,95 TNF decoy receptor -0,38 0,75-0,19-0,77 0,52-0,10-0,55 0,17 0,22-0,72 0,78 0,32-0,90-1,05-0,29-0,88-0,97-0,59 0,29 1,42 0,90 1,10 0,92 Arginase-2, mitochondrial precursor -0,16-0,78-0,91-0,90-0,78-1,16-0,82-0,19-0,54-0,54-0,64-0,86-0,50-0,81-0,37-1,22-0,82-0,81 2,13 3,13 2,68 2,96 1,91 Annexin A1-0,38-2,91-0,46-0,16-0,07-1,72-0,52 0,52 0,38 0,25-1,77-0,24-0,86-1,84 0,66-3,19-0,61-0,11 2,50 2,59 3,24 2,34 2,39 non-specific cytotoxic cell receptor -0,05 0,02-0,19-0,40 0,10-0,07-0,24-0,07-0,29-0,46-0,25-0,31-0,56-0,36-0,41-0,48-0,61-0,26 0,76 1,04 0,95 1,02 1,12 protein-1 Transcription factor AP-1 0,09-0,01 0,57-0,32-0,32 0,18-0,41-0,16-0,54-0,50-0,34-0,53-0,16-0,24-0,31-0,63-0,29-0,11 1,09-0,02 1,19 0,75 1,01 Cysteine dioxygenase type 1 1,27 0,12 0,81 1,72-1,93 2,41 0,28 0,96-0,12 1,33 1,10 1,38 2,56 2,03 1,58 1,47 2,28 1,81-3,53-4,90-3,96-4,30-4,36 Fatty acid-binding protein, intestinal 1,05 0,69 0,65 0,99 0,64 2,18 0,44 0,88 0,27 0,63-0,06 0,23 1,67 1,04 0,53 0,42 1,52 1,25-1,79-2,81-4,24-1,64-4,53 Apolipoprotein A-IV precursor 0,72 0,02 0,28 1,31 0,76 2,20 0,51 1,03 0,75 1,45-0,12 0,53 1,70 1,15 0,83 1,21 1,48 1,72-2,25-3,15-4,40-4,60-3,11 epidermal retinal dehydrogenase 2 0,21 0,08 0,22 0,09 1,22 0,10 0,56 0,56 0,45 1,20 1,27 1,19-0,95 1,01 0,58 1,49 0,67-0,23-2,93-0,58-2,12-1,77-2,30 H-2 class I histocompatibility antigen, 0,96 1,31-0,27 1,46 0,79 1,92 1,55 1,81 1,33 2,11 1,68 2,44 1,57 1,31 0,52 1,83 0,46 0,92-5,17-2,13-5,37-4,88-6,16 LDa chain ~700 gener var forskjellig yttrykt I dette forsøket.

15 Grad av betennelse, skala 0-2 Effekt av bakteriemel i fôr med 20% soyamel Grad av betennelse i baktarm (histologi) - Økende mengde bakteriemel 0-30% - Laks i sjøvann; 270 g startvekt - 1 ½ måneders varighet 2,0 1,5 Skala: 0-1: Normal tarm >1: Mild soya-enteritt 2: Klassisk soya-enteritt 1,0 0,5 0, Bakteriemel i fôr, % Kilde: Romarheim et al., 2012, Br. J Nutrition

16 Grad av betennelse, skala 0-2 Gjærsopp i fôr med 20% soya Grad av betennelse i baktarm Skala: 0-1: Normal tarm >1: Mild soya-enteritt 2: Klassisk soya-enteritt SOYA KM CU SC Kilde: APC 2010 Laks i sjøvann; fôret med 20% soya og 20% gjærsopp

17 Heatmap - expression levels of the DE genes ~3000 genes in total FM CU KM SC SBM

18 Degree of changes in distal intestine Microalgae in feed containing 20% SBM Degree of inflammation in distal intestine Feed, % FM SBM ALG Fishmeal ,5 Soybean meal Chl. Vulg Leukocytes in Lamina Propria Epithelial changes Atrophy Oedema * = different from SBM at p< = different from FM at p< * * * * * * * * 0.0 SBM (Pos. ctrl.) FM (Neg. ctrl.) ALG (SBM + alga) APC, 2012, unpublished Diet

19 Konklusjon mikrobielle fôrråvarer Stort potensial for mikrobielle råvarer i fôr! Bakteriemel er svært godt dokumentert Gjær. produsert fra trebiomasse - et lovende alternativ for framtiden Noen mikrober har endel utfordringer (lav fordøyelighet, høy pris, harde cellevegger) Noen av mikrobene ser ut til å inneholde veldig interessante bioaktive komponenter som gir positive helseeffekter i tillegg til god vekst og fôrutnyttelse. Men det vil også være et potensiale for easy-to-grow mikrober som gir god vekst uten ekstra helseeffekter da disse kan bli billigere produsert. Utfordringer: - Optimalisering av fermenteringsteknologi for å redusere produksjonskostnader og ikke minst øke volum! Valg av riktig mikrobe/strain. - Optimalisere hele verdikjeden fra "gass til gaffel" og fra "tre til filet

20 - from WOOD WASTE to GOOD TASTE. Takk for oppmerksomheten!

Fra lav-verdi biomasse til høy-verdi fôrressurs hvilke muligheter finnes? Margareth Øverland Aquaculture Protein Centre

Fra lav-verdi biomasse til høy-verdi fôrressurs hvilke muligheter finnes? Margareth Øverland Aquaculture Protein Centre Fra lav-verdi biomasse til høy-verdi fôrressurs hvilke muligheter finnes? Margareth Øverland Aquaculture Protein Centre Produksjon av laksefisk i Norge og globalt 2,5 Produksjon og verdi av laks og regnbueørret

Detaljer

Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter

Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter Oslo 15.05.2014 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Behov for nye norske fôrråvarer Matsikkerhet - norsk

Detaljer

Aquaculture Protein Centre Faglig synergi UMB VI og NVH. Ås, 23 mai, 2008 Margareth Øverland

Aquaculture Protein Centre Faglig synergi UMB VI og NVH. Ås, 23 mai, 2008 Margareth Øverland Aquaculture Protein Centre Faglig synergi UMB VI og NVH Ås, 23 mai, 2008 Margareth Øverland Aquaculture Protein Centre s visjon Sikre bærekraftig vekst i akvakulturnæringen ved å bidra med integrert grunnleggende

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer. Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås

Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer. Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås Produksjon av fiskefôr Behov for fiskefôr og prognoser mot 2030 Global fôrproduksjon: Totalt

Detaljer

Fôrer vi fisken syk på planteingredienser?

Fôrer vi fisken syk på planteingredienser? Fôrer vi fisken syk på planteingredienser? Margareth Øverland, Aquaculture Protein Centre, CoE Innhold Kort introduksjon av APC Utfordringer ved ruk av planteråvarer Resultater ved ruk av planteråvarer

Detaljer

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat? Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat? Frokostseminar 30 oktober, 2015 Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Tarmens immunrespons påvirkes av alternative proteinkilder i fôr

Tarmens immunrespons påvirkes av alternative proteinkilder i fôr Tarmens immunrespons påvirkes av alternative proteinkilder i fôr Resultater fra APCs forskning gjennom 10 år Anne Marie Bakke, Michael H. Penn, Trond M. Kortner, Jinni Gu, Marianne Frøystad-Saugen, Jim

Detaljer

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Bioraffinering - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Møteplass Marin, Fôrressurser for fremtiden 13.november,

Detaljer

Mikroalger i fiskefôr: - Status og muligheter

Mikroalger i fiskefôr: - Status og muligheter Mikroalger i fiskefôr: - Status og muligheter Kjell Inge Reitan NTNU Institutt for biologi kjell.i.reitan@ntnu.no Globale utviklings-trender Verdens befolkning vil øke, med en prognose på 9 milliarder

Detaljer

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Grethe Rosenlund, Skretting ARC Øyvind Oaland, Marine Harvest Dialogkonferansen: Laks og human helse, Stavanger, 29.02.2012 På Mærkanten 5/2001 ..og i 2022

Detaljer

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger Forskning en forutsetning for godt fôr Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger 1 Torsk - behov for høyt proteinnivå i fôret En utfordring å etablere et bredere utvalg av proteinråvarer til torskefôr for

Detaljer

Fordøyelse i tidlige livsstadier:

Fordøyelse i tidlige livsstadier: Proteinfordøyelse hos torsk Prosjektgruppe stor torsk: Grethe Rosenlund, Nutreco Ørjan Karlsen & Rolf Erik Olsen: HI Ann Cecilie Hansen & Gro-Ingunn Hemre, NIFES Torskelarver: Kristin Hamre, Audil Kvåle,

Detaljer

Kan forskning sikre oss norskprodusert mat uten soya fra Brasil? Jessica Kathle - fagsjef forskning Norsk Landbrukssamvirke

Kan forskning sikre oss norskprodusert mat uten soya fra Brasil? Jessica Kathle - fagsjef forskning Norsk Landbrukssamvirke Kan forskning sikre oss norskprodusert mat uten soya fra Brasil? Jessica Kathle - fagsjef forskning Norsk Landbrukssamvirke Forskning som basis for innovasjon. Målet: øke andelen norskproduserte fôrråvarer

Detaljer

CO 2 to Bio. God CO 2 bruk dyrking av mikroalger

CO 2 to Bio. God CO 2 bruk dyrking av mikroalger CO 2 to Bio God CO 2 bruk dyrking av mikroalger Cermaq Bærekraftig havbruk Utfordringer og løsninger Oslo 24.mai 2012 Hans Kleivdal, forskningsleder Uni Research, Senter for anvendt bioteknologi Mikroalger

Detaljer

Oppdrettsnæringens behov for fôr

Oppdrettsnæringens behov for fôr Oppdrettsnæringens behov for fôr Trygve Berg Lea, Bærekraftsansvarlig Skretting Seminar Genøk Juni 2015 - GM fôr: markedsbehov og forbrukeraksept Gardemoen 5 juni 2015 1 Skretting produksjon av fôr til

Detaljer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Omega-3 hva er det? Bente Ruyter -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Hva er omega-3 fettsyrer? ALA, forekommer i relativt høye nivåer i planteoljer

Detaljer

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr Grethe Rosenlund, Skretting ARC Estimert global industriell fôrproduksjon i 2009 for hovedgrupper av husdyr (totalt 708 mill.tonn) (FAO) AQUACULTURE 4% 30 %

Detaljer

BioProtein. Protein for fremtidens matproduksjon

BioProtein. Protein for fremtidens matproduksjon BioProtein Protein for fremtidens matproduksjon Med naturgass som næringskilde Gassmaks prosjekt: UMB, UiB, IRIS/UiS, StatoilHydro 1 BioProtein Ny proteinkilde Potensiale for industriutvikling 2 Proteiner

Detaljer

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? FHL Maring Fagdag 27. nov 2014 Petter Martin Johannessen Supply Chain Direktør 1 Oversikt 1. Et glimt av EWOS 2. Tilgang på marine

Detaljer

Mikroalge-biomasse som marint råstoff

Mikroalge-biomasse som marint råstoff Mikroalge-biomasse som marint råstoff Protein og omega-3 fettsyrer-bruk av industrielt bioteknologi verktøy Kjell Inge Reitan kjell.i.reitan@ntnu.no NTNU Inst. Biologi & Inst. Bioteknologi i samarbeid

Detaljer

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Proteinråvarer til fôr Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling VÅRT NORSKE PARADOKS Norsk korn, kraftfôr og matkorn i 2034 3 500 000 60 % 3 000 000 Økende forbruk, kraftfôr og matkorn 50 % 2 500 000 40 %

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 24270 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. A23K 1/00 (06.01) A23K 1/18 (06.01) A61K 3/74 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.08.04 (80) Dato

Detaljer

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO 2 to Bio integrering av verdikjeder Hva? CO 2 Fanget CO 2 O 2 Raffineri TCM CO 2 Restvarme Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

LAXA FEEDMILL Ltd. Norsk Røyeforum Gunnar Örn Kristjánsson Østersund 15. Mars 2010. PDF created with pdffactory Pro trial version www.pdffactory.

LAXA FEEDMILL Ltd. Norsk Røyeforum Gunnar Örn Kristjánsson Østersund 15. Mars 2010. PDF created with pdffactory Pro trial version www.pdffactory. LAXA FEEDMILL Ltd LAXA RØYEFÔRR Norsk Røyeforum Gunnar Örn Kristjánsson Østersund 15. Mars 2010 Laxa Feedmill Ltd Etablert på Island året 1985 som ISTESS. Eiere var Islandske bedrifter med 52% og Skretting

Detaljer

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Manifestasjon 2010 Cato Lyngøy 4 milliarder svært sunne porsjoner Laks tilfører næringsstoffer som er viktige i en balansert diett Lett fordøyelige proteiner

Detaljer

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse

Detaljer

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder 8. mai 2009: Oppdretts fisk som matråvare Prosjektleder Oversikt 1. Hvor kommer matfisken fra 2. Hvorfor er fóret til fisken viktig 3. Fiskens sitt næringsbehov 4. Bærekraft 5. Utviklingen fremover 2 Utvikling

Detaljer

Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi

Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi Bioteknologi i sentrum Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi Helge Midttun, CEO Oslo, 25.September 2007 Naturens gaver til Norge Fisk Olje/gass Akvakultur Marin Biotek part of the Aker the group

Detaljer

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI OG ANVENDT GEOFYSIKK TPG 4140 NATURGASS

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI OG ANVENDT GEOFYSIKK TPG 4140 NATURGASS NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI OG ANVENDT GEOFYSIKK TPG 4140 NATURGASS NATURGASS SOM RÅSTOFF VED PRODUKSJON AV PROTEIN John Vidar Koren Trondheim, desember

Detaljer

Fett fisk fôring. Påvirkning på fettkvaliteten. Arena Mat og Helse, NOFIMA Mat, Ås 16 februar 2010 Trygve.Sigholt@biomar.no Avd.

Fett fisk fôring. Påvirkning på fettkvaliteten. Arena Mat og Helse, NOFIMA Mat, Ås 16 februar 2010 Trygve.Sigholt@biomar.no Avd. Fett fisk fôring. Påvirkning på fettkvaliteten Arena Mat og Helse, NOFIMA Mat, Ås 16 februar 2010 Trygve.Sigholt@biomar.no Avd. leder FoU BioMar - Norge 2009: Produksjon: 300 000 tonn Ansatte: 170 1 Utfordringer

Detaljer

Økt utnyttelse av næringsstoffer og redusert effekt av antinæringsstoffer fôrprosessering for en bedre fiskehelse

Økt utnyttelse av næringsstoffer og redusert effekt av antinæringsstoffer fôrprosessering for en bedre fiskehelse Økt utnyttelse av næringsstoffer og redusert effekt av antinæringsstoffer fôrprosessering for en bedre fiskehelse MARGARETH ØVERLAND 1,2, ANDERS SKREDE 1,2, LIV TORUNN MYDLAND 1,2, METTE SØRENSEN 1,2,

Detaljer

RAPPORT. LeppeProd. Økt mengde phospholipid i fôr til Berggylte, molekylære og proteinomiske påvirkninger på tarm og lever. Preliminære funn.

RAPPORT. LeppeProd. Økt mengde phospholipid i fôr til Berggylte, molekylære og proteinomiske påvirkninger på tarm og lever. Preliminære funn. LeppeProd 2012 RAPPORT Økt mengde phospholipid i fôr til Berggylte, molekylære og proteinomiske påvirkninger på tarm og lever. Preliminære funn. Øystein Sæle, Andreas Nordgreen, Josef Rasinger, Anne-Berit

Detaljer

Bedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap

Bedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap Bedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap Grete Bæverfjord, Nofima «Tapsreduksjon i sjø -Hvor god kan norsk laksenæring bli? «Nofima-seminar AquaNor 2013 15.08.2013 Nofimaseminar AquaNor 2013

Detaljer

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Ernæringsbehov hos marine fiskelarver Det er gjort få studier av ernæringsbehovene hos marine fiskelarver,

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser

Bærekraftige fôrressurser Bærekraftige fôrressurser Trond Mork Pedersen Direktør forretningsområde ingrediens 24.08.2009 test 1 Nofima konsernet Nofima 470 ansatte ca 200 forskere Omsetning ca 460 mnok Hovedkontor i Tromsø Forskningsavdelinger

Detaljer

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Ragnhild Hanche-Olsen Bakgrunn for tarmhelsefokus I 1 ble det registrert store mengder flytefeces

Detaljer

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen Havforskningsinstituttet AKVAgroup Sandstad, 29.01.15 ind Korsøen Bakgrunn 2005-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for god vekst

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Taredyrking som klimatiltak

Taredyrking som klimatiltak Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av

Detaljer

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et

Detaljer

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi livsviktig kunnskap 10.06.2015 NIBIO 2 Tre blir ett: = NIBIO 10.06.201 5 NIBIO 3 NIBIO Vår framtidige velferd vil være tuftet på biologiske ressurser som utnyttes bærekraftig

Detaljer

Tid for kollektiv håndtering av underdekning av fiskeolje

Tid for kollektiv håndtering av underdekning av fiskeolje «Føre var» i laksenæringa: Tid for kollektiv håndtering av underdekning av fiskeolje Presentasjon basert på notat med samme tittel Gro Steine, NILF Ragnar Tveterås, Universitetet i Stavanger og NILF Ivar

Detaljer

God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES

God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES God ernæring gir sunnere fisk Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES Stamfiskernæring - torsk Utgangspunkt: Blir stamfisken ernæringsmessig utarmet av å gå i oppdrett? Stamfiskens helse og velferd Levedyktighet

Detaljer

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen, Post-doc ved Havforskningsinstituttet AKVAgroup Bryne, 23.06.15 ind Korsøen Bakgrunn 2003-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for

Detaljer

S INTEF SINTEF RAPPORT. Sluttrapport ALGAFEED. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin ressursteknologi

S INTEF SINTEF RAPPORT. Sluttrapport ALGAFEED. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin ressursteknologi S INTEF TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin ressursteknologi Postadresse. 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Bratterkaia 17B Telefon. 4000 5350 Telefaks. 932 70 701 E-post:

Detaljer

FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt MÅL: Økt verdiskapning av marint restråstoff ved å utvikle bioteknologiske løsninger som kan øke tilgjengeligheten av næringsstoffer

Detaljer

Dyrking av tare i IMTA

Dyrking av tare i IMTA Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell

Detaljer

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101'

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101' Hammerfest' Tromsø' Bardufoss' Alta' Kirkenes' Ansa%e' Studenter' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' ca.'3000' ca.'12'500' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101' 1 BFE i tall 355 årsverk ca 420 ansatte

Detaljer

Lipidråvarer og laks; Hvor står vi i dag? Bente Ruyter og Magny Thomassen

Lipidråvarer og laks; Hvor står vi i dag? Bente Ruyter og Magny Thomassen Lipidråvarer og laks; Hvor står vi i dag? Bente Ruyter og Magny Thomassen Global produksjon av fiskeolje og forbruk Global produksjon, mill tonn Akvakultur bruker, mill tonn Fiskeolje 0.9 0.78 Akvakultur

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon.

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. ANNE KJERSTI UHLEN 1, UNNI ABRAHAMSEN 2 OG MAGNE GULLORD 3 Institutt for plante- og miljøvitenskap 1, NLH, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen Vi utfordrer fôrindustrien Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen Hva er likheten? Agenda Torskefôr Et eksempel på råvarebruk Protein og proteinråvarer Marine Vegetabilske

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007 De enorme verdier i marint restråstoff stoff Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007 Disposisjon Villfisk og oppdrettet fisk Kvantum restråstoff Smakebit på hvilke produkter som kan

Detaljer

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling

Detaljer

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Anita Viga Markeds Direktør Årsmøte FHL MidtnorskHavbrukslag Bærekraftig utvikling Temamøte "Et bærekraftig Norden" "En bærekraftig

Detaljer

Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør. Produs Aqua as

Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør. Produs Aqua as Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Utfordringene Befolkningsveksten Bærekra1ig matvareproduksjon Rammebe9ngelser Matvaresikkerhet Effek9v matvareproduksjon Miljømessige begrensninger

Detaljer

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi Tare grønn energi fra havet, FKD, 25.oktober 2011 Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi Jorunn Skjermo 1 Hvorfor bør Norge dyrke tare? SINTEF Seaweed Energy Solutions En biomasse med

Detaljer

FHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB?

FHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB? FHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB? Bjarne Hatlen, Sven Martin Jørgensen, Bente Ruyter (Nofima) Øystein Evensen (NMBU) % av resept Utvikling i oljetilsetning

Detaljer

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og

Detaljer

Mat og miljøpåvirkning - perspektiver fra TINE

Mat og miljøpåvirkning - perspektiver fra TINE Mat og miljøpåvirkning - perspektiver fra TINE Christoffer Fremstad FoU-sjef avd. Ansvarlig produksjon TINE SA Høstseminaret 2012: Norsk forening for ernæringsfysiologer Norges idrettshøyskole 30. November

Detaljer

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Hvilke faktorer vil påvirke den fremtidige lønnsomheten i oppdrettsnæringen? Norske vekstvilkår Fôrkostnader

Detaljer

Næringssalter en ressurs eller et problem?

Næringssalter en ressurs eller et problem? 1 æringssalter en ressurs eller et problem? Yngvar Olsen orges teknisk-naturvitenskapelige universitet (TU) Trondheim yngvar.olsen@bio.ntnu.no rogram Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 2-3. mars 2010

Detaljer

Mikrofôr til marine fiskelarver Kan man unngå lekkasje?

Mikrofôr til marine fiskelarver Kan man unngå lekkasje? Mikrofôr til marine fiskelarver Kan man unngå lekkasje? IMR IMR Andreas Nordgreen 14.02.2012 1 Hvordan levere vannløselige næringsstoff til saktespisende arter Baer 14.02.2012 2 Nødvendig første periode

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2627193 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. A23K 1/00 (06.01) A23K 1/18 (06.01) A61K 4/06 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 1.02.09 (80) Dato

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling

Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling Foreløpig 25.01.2008 Innledning Som et ledd i økt satsing på fôrutvikling i Norgesfôr, er det en målsetning å øke produktiviteten i slaktekyllingproduksjonen

Detaljer

Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann

Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann Eurofins Food & Agro Testing Norway AS Gjermund Vogt Gjermund.vogt@eurofins.no 19 September 2014

Detaljer

Separasjon og tørking av lakseblod

Separasjon og tørking av lakseblod Separasjon og tørking av lakseblod muligheter og utfordringer. Jørund Hagen, Vital Marin AS Robert Wahren RUBIN-konferansen 2010. Lakseblod som ingrediens i næringsmiddel? Gjennom å utvikle ingredienser

Detaljer

Funkisfisk for folk flest

Funkisfisk for folk flest Funkisfisk for folk flest Bente E. Torstensen & Ingvild Eide Graff Sulten på Kunnskap 26.September 2011 1 FUNKIS = MODERNISTISK DESIGN Bruke solide, slitesterke og tilgjengelige råvarer som stål og tre

Detaljer

Klimaklyngen - det nye næringseventyret? 2013.02.19 Bergen Næringsråd

Klimaklyngen - det nye næringseventyret? 2013.02.19 Bergen Næringsråd Klimaklyngen - det nye næringseventyret? 2013.02.19 Bergen Næringsråd BTO The Technology Transfer Office in Bergen Established 2004 and owned by: University of Bergen (40%) Helse Bergen (40%) Institute

Detaljer

Maring Fagdag Gardermoen Radisson Blu hotel 27.11.2014

Maring Fagdag Gardermoen Radisson Blu hotel 27.11.2014 Utnyttelse av biprodukter fra foredling av fisk og skalldyr Utfordringer og realistiske muligheter Maring Fagdag Gardermoen Radisson Blu hotel 27.11.2014 Ragnar L. Olsen Professor, Norges fiskerihøgskole

Detaljer

Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier

Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier Inga Marie Aasen SINTEF Materialer og kjemi Teknologi for et bedre samfunn 1 Industriell bioteknologi ved SINTEF Mikrobielle

Detaljer

Femdobling de neste 40 år - Fysiske eller mentale begrensninger? Kjell Bjordal COO EWOS

Femdobling de neste 40 år - Fysiske eller mentale begrensninger? Kjell Bjordal COO EWOS Femdobling de neste 4 år - Fysiske eller mentale begrensninger? Kjell Bjordal COO EWOS SINTEF: 5-dobling innen 25 Er det så mye? Hva kan begrense potensialet? Markedet? Tilgang på råvarer? Bærekraft og

Detaljer

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS. Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS

VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS. Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS Forbedret tarmfunksjon Forsterker slimproduksjonen Forbedrer immunforsvaret og motstandsevnen mot

Detaljer

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014 Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014 Odd Magne Rødseth, AquaGen Blå bioteknologi hvordan bruke bioteknologiske metoder for å utvikle havbruksnæringen?

Detaljer

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus

Detaljer

SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler

SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler 0146 Ingen forbindelse Nyutviklet produkt, med enzymer som kan bekjempe overvekst av Candida albicans i tarmen og bidra til

Detaljer

Østersinnovasjon. 2. februar 2016 Petter Ustad. www.innovationnorway.no

Østersinnovasjon. 2. februar 2016 Petter Ustad. www.innovationnorway.no Østersinnovasjon 2. februar 2016 Petter Ustad www.innovationnorway.no Innhold 1. Innovasjon Norge 2. Markedsmuligheter Stillehavsøsters 3. Noen momenter til kommersiell utnyttelse i Norge www.innovationnorway.no

Detaljer

Verdifulle kjemikalier? Fiskefor? Dyrefor? Omega-3?

Verdifulle kjemikalier? Fiskefor? Dyrefor? Omega-3? Enzymer? Tørket biomasse? Våtpellet? Antioksidanter? Verdifulle kjemikalier? Pigmenter? Biofuel? Medisin? Fiskefor? Dyrefor? Omega-3? Norges Arktiske Universitet, Tromsø 20 mai 2015 Trond Jørgensen Massekultivering

Detaljer

HVA PÅVIRKER LAKSEPRISER. Professor Atle G. Guttormsen Handelshøyskolen ved UMB

HVA PÅVIRKER LAKSEPRISER. Professor Atle G. Guttormsen Handelshøyskolen ved UMB HVA PÅVIRKER LAKSEPRISER Professor Atle G. Guttormsen Handelshøyskolen ved UMB LAKSEPRISER DISPOSISJON Litt teori Litt historie Litt empiri Litt analyse Og en hel del kvalifisert synsing 2 DETTE ER TITTELEN

Detaljer

Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Prof. Hans Magnus Gjøen

Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Prof. Hans Magnus Gjøen Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Prof. Hans Magnus Gjøen Kort om bakgrunn: Universitetet for miljø- og biovitenskap Den høiere Landbruksskole

Detaljer

Resultater fra forsøk med røye på Island. Dr Jon Arnason Matis/Laxa MSc Ólafur Ingi Sigurgeirsson Holar University-College

Resultater fra forsøk med røye på Island. Dr Jon Arnason Matis/Laxa MSc Ólafur Ingi Sigurgeirsson Holar University-College Resultater fra forsøk med røye på Island Dr Jon Arnason Matis/Laxa MSc Ólafur Ingi Sigurgeirsson Holar University-College Samarbeidspartnere Holar University-College Matis ohf. Laxá h/f. feedmill. Holalax

Detaljer

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk

Detaljer

Rapport nr. 302/74 RUBIN-FÔRET Karbohydratkilder og bindere

Rapport nr. 302/74 RUBIN-FÔRET Karbohydratkilder og bindere Rapport nr. 302/74 RUBIN-FÔRET Karbohydratkilder og bindere RAPPORT-TITTEL RUBIN-FÔRET. Karbohydratkilder og bindere RAPPORTNUMMER 302/74 PROSJEKTNUMMER 302 UTGIVER RUBIN DATO Desember 1997 UTFØRENDE INSTITUSJONER

Detaljer

Landbruksbioteknologi i et internasjonalt og nasjonalt perspektiv; Hva kan det bety for råvaretilgangen?

Landbruksbioteknologi i et internasjonalt og nasjonalt perspektiv; Hva kan det bety for råvaretilgangen? Landbruksbioteknologi i et internasjonalt og nasjonalt perspektiv; Hva kan det bety for råvaretilgangen? Odd-Arne Olsen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP & HØGSKOLEN I HEDMARK Tema - Hvor langt

Detaljer

Fordøyelig protein i ulike proteinråvarer hos laks og mink

Fordøyelig protein i ulike proteinråvarer hos laks og mink Rapport 47/2010 Utgitt desember 2010 Fordøyelig protein i ulike proteinråvarer hos laks og mink Harald Mundheim Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som sammen med akvakultur-, fiskeri- og matnæringen

Detaljer

The Norwegian University of Life Sciences mat - natur - helse

The Norwegian University of Life Sciences mat - natur - helse The Norwegian University of Life Sciences mat - natur - helse Start: Den høiere Landbruksskole etablert 1859 Universitet fra 2005 Fire bein: Utdanning, forskning, næringsutvikling, formidling Lang tradisjon

Detaljer

Hva skjer når vi gjør. oppdrettslaksen til planteeter?

Hva skjer når vi gjør. oppdrettslaksen til planteeter? Hva skjer når vi gjør oppdrettslaksen til planteeter? Bente E. Torstensen Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Jubileumskonferanse 13.oktober 2005 Ingredienser i fiskefôr Fiskemel

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Ressursregnskap og analyse av fôrråvarer 2012 Sluttrapport

Ressursregnskap og analyse av fôrråvarer 2012 Sluttrapport Rapport 51/2014 Utgitt desember 2014 Ressursregnskap og analyse av fôrråvarer 2012 Sluttrapport Trine Ytrestøyl, Turid Synnøve Aas, Erik Skontorp Hognes og Torbjørn Åsgård Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt

Detaljer

Havet som matfat i globalt perspektiv

Havet som matfat i globalt perspektiv Havet som matfat i globalt perspektiv Havdagen, Hav i sentrum Litteraturhuset, Oslo, 11. oktober 2011 Torgeir Edvardsen 1 Bakgrunn Verdensbefolkningen Verdens matproduksjon Landarealer er begrenset Knapphet

Detaljer

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet «Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet Nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold Presentert

Detaljer

FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt MÅL: Økt verdiskapning av marint restråstoff ved å utvikle bioteknologiske løsninger som kan øke tilgjengeligheten av næringsstoffer

Detaljer

Massedyrking av store arktiske mikroalger og CO 2 fangst - fra fossil til ferskvare

Massedyrking av store arktiske mikroalger og CO 2 fangst - fra fossil til ferskvare Klimamarin Trondheim 5 juni Massedyrking av store arktiske mikroalger og CO 2 fangst - fra fossil til ferskvare Dekan Edel O. Elvevoll Professor Hans Chr. Eilertsen og forskningssjef MARBIO Jeanette H.

Detaljer

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS Harald Takle Seniorforsker, Nofima 1 Målet for foredraget: Motivere dere for videreføring av optimaliseringsarbeid i settefiskproduksjon

Detaljer

Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen?

Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen? Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen? trine.galloway@sintef.no FHL Midtnorsk Havbrukslag sin årssamling, 2.-3. mars 2010 SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Hva er (marin) bioprospektering?

Detaljer