Forslag til planprogram

Transkript

1 v a n n f r a f j e l l t i l f j o r d Forslag til planprogram Forvaltningsplan for Vannregion Trøndelag februar 2011 w w w. v a n n p o r t a l e n. n o / t r o n d e l a g

2 Høringsperiode for å gi synspunkter til planprogrammet er fra 1. februar 2011 til 1. august Høringsfrist er 1. august 2011 Bakgrunn: Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) gjennomfører EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) i norsk rett. Skriftlige kommentarer og synspunkter bes sendt senest 1. august 2011 til: Vannregion Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 Trondheim Send gjerne også e-post til: postmottak@stfk.no For mer informasjon, kontakt: Prosjektleder Jan Habberstad, Sør-Trøndelag fylkeskommune, telefon eller Direktivet har som hovedformål å gi rammer for fastsettelse av miljømål som sikrer en mest mulig helhetlig beskyttelse av vannmiljøet, og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Direktivet legger derfor konkrete føringer på prosess og kriterier for forvaltning av vannressursene. Veiledningsmaterialet utviklet av direktoratsgruppa er den norske tolkningen av vanndirektivet basert på vannforskriften. Planprogrammet finnes også tilgjengelig på Forvaltningsplan for Vannregion Trøndelag Foto forside: Malstraum. Foto: Jan Habberstad, august sør-trøndelag Fylkeskommune Nord-Trøndelag Fylkeskommune F o r v a l t n i n g s p l a n f o r V a n n r e g i o n T r ø n d e l a g

3 Innholdsfortegnelse Forord Beskrivelse av planområdet Formålet med planarbeidet Forvaltningsplan og tiltaksprogram Rammebetingelser som må tas hensyn til i form av rikspolitiske retningslinjer, nasjonale miljømål m.m Sammenheng med øvrig regional samfunnsplanlegging Krav om konsekvensutredning Organisering av arbeidet med helhetlig vannforvaltning i regionen Organisering på regionalt nivå Organisering på lokalt nivå i vannområdene... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.3 Ansvarsfordeling mellom vannregionmyndighet, vannregionutvalg og vannområdeutvalg Arbeidsprogram og fremdriftsplan Kunnskapsgrunnlaget utredninger Vannområdene Sektormyndighetenes ansvar for fremskaffing av kunnskapsgrunnlag eller bidrag til kunnskapsgrunnlaget Tre-trinns planprosess med høring Prosess for ferdigstillelse av forslag til Forvaltningsplan og forslag til tiltaksprogram for vannregionen Opplegg for medvirkning og informasjon Om tema i planarbeidet Miljøtilstand Miljømål Tiltak Andre utredningstema Overvåking og regional overvåkingsplan Beskrive beskyttede områder (drikkevann, verneområder, kulturminner i vassdrag m.m.) Utpeke sterkt modifiserte vannforekomster og sette tilpassede miljømål for disse Effekten av forventede klimaendringer i risikovurderingen og ved utforming av prioriteringen av miljøtiltak Utføre analyse av kostnadsdekking for vanntjenester Økonomiske og administrative konsekvenser av planen og tiltaksprogram Definisjoner... 30

4 Forord Er du interessert i hva slags tilstand vannet er i? Enten der du bor, arbeider eller tilbringer din fritid? Da bør du engasjere deg i vannforvaltningen i vannregion Trøndelag! La oss høre fra deg eller still opp på en av de mange arenaene våre. Ser du en annonse i avisa om et møte i vannområdet ditt ta kontakt. Dette planprogrammet for vannregion Trøndelag har som hensikt å forklare hvordan myndigheter, organisasjoner og andre arbeider med den norske vannforvaltningen fra 2010 fram til Vannforvaltningen det nå legges opp til utgjør den norske gjennomføringen av EU sitt vanndirektiv. Vi skal kartlegge og analysere alt vann i vassdrag, innlandsvann og grunnvann, fjordområder og kystvann. Vi skal fastsette miljømål og stille kvalitetskrav. Noen vannforekomster skal også overvåkes grundigere. Det skal også planlegges tiltak i noen vannforekomster, tiltak som senere må gjennomføres for at vannkvaliteten igjen kan bli god nok. Målet for denne aktiviteten er altså god miljøtilstand i alt vann senest i år Ønsker du å påvirke arbeidet? Vannforvaltningen skal kunne gi alle interesserte mulighet til å delta med synspunkter. Planprogrammet skal gi deg svar på når de ulike arbeidsprosessene pågår, hvilken framdrift som gjelder, hvilke formelle beslutninger som skal tas, hvilke planer som skal utarbeides, og ikke minst når du kan gi synspunkter underveis. Spesielt ber vi deg vurdere dette: Er det tydelig hvordan arbeidet med forvaltningsplaner for vann er lagt opp? Dekker planprogrammet de tema som bør behandles i forvaltningsplanen? Er det tydelig hvordan man kan delta i arbeidet og hvordan man kan finne informasjon? Er det andre metoder for involvering som kan benyttes? Er høringspartenes interesser tilstrekkelig representert eller ivaretatt i arbeidet? Ta kontakt med oss! Milian Myraunet Fylkesrådmann i Sør-Trøndelag

5 1. Beskrivelse av planområdet I Norge finnes 11 vannregioner. Region Trøndelag består av Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag fylker, samt deler av kommuner beliggende i Nordland, Hedmark, Oppland og Møre og Romsdal fylker. Grensene for vannregionene avviker noe fra fylkesgrensene. Les mer om organiseringen på Du ser også at vi har noen vannområder felles med Sverige. Noe vann kommer fra utlandet, noe renner til. Inndeling i vannregioner skjer i hele Europa.

6 Vannregionen vår er inndelt i 12 vannområder. Formålet med vannområdene er å etablere hensiktsmessige enheter for arbeidet. Vannområdene består av ett enkelt, deler av eller flere nedbørsfelt med tilhørende grunnvann og eventuelt kystvann 1. 4 av vannområdene inngår i planfase 1 og er omtalt i Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag for planperioden Forvaltningsplanen kan leses på (se pkt. Plandokumenter/ Forvaltningsplan). 1 Kystvann: saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinjen og inn til land eller ytre grense for brakkvann. For kjemisk tilstand gjelder imidlertid grensen for territorialfarvannet.

7 Vannområdene i vannregionen: Vannområde Fylker Kommuner Merknad Gaula med kystfelt og Sør-Trøndelag, Røros,Holtålen,Midtre Planfase 1, Skal nå fjordområde Hedmark Gauldal,Rennebu,Tydal,Selbu,Tynset,Os, rulleres inn i planen Nidelva med tilløpselver nedstrøms Selbusjøen Stjørdalselva med kystfelt og fjordområde Follafjorden med tilløpselver og kystfelt Melhus,Skaun.Trondheim for Sør-Trøndelag Klæbu,Trondheim,Melhus, Planfase 1, Skal nå rulleres inn i planen for Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag, Nordland Meråker, Stjørdal, Levanger, Malvik,Selbu,Tydal Nærøy,Høylandet,Namsskogan,Bindal, Fosnes Ytre Namdal Nord-Trøndelag, Leka, Bindal, Vikna, Nærøy Nordland Inn-Trøndelag Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag Stjørdal, Frosta, Levanger, Meråker, Verdal, Steinkjer,Snåsa, Verran, Mosvik, Inderøy, Leksvik, Rissa Namsen Nord-Trøndelag, Nordland, Sverige Høylandet, Grong, Lierne, Overhalla, Namskogan, Namsos, Røyrvik, Bindal,Grane Ytre Namsen Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag Flatanger, Fosnes, Namdalseid og Namsos, Snåsa, Steinkjer,Verran,Osen Orklavassdraget Sør-Trøndelag, Hedmark, Møreog Romsdal Meldal, Melhus, Oppdal, Orkdal, Midtre Gauldal, Rennebu, Skaun, Tynset, Rindal. Søndre Fosen Sør-Trøndelag Hitra, Frøya, Hemne, Agdenes,Snillfjord, og Orkdal. Nordre Fosen Sør-Trøndelag, Rissa, Bjugn, Osen, Roan, Ørland, Neavassdraget Grensevassdrag mot Sverige Nord-Trøndelag Sør- Trøndelag, Nord-Trøndelag, Sverige Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Bottenhavet Åfjord, Leksvik Klæbu, Malvik, Selbu, Trondheim, Tydal, Stjørdal, Holtålen, Røros Tydal, Meråker, Verdal, Steinkjer, Snåsa, Lierne, Røyrvik For nærmere beskrivelse av vannområdene, se Planfase 1, Skal nå rulleres inn i planen for Planfase 1, Skal nå rulleres inn i planen for Lurer du på hva et vannområde er? Vannområde er en avgrenset del av vannregionen og som består av ett enkelt, deler av eller flere nedbørsfelt med tilhørende grunnvann og eventuelt kystvann. Innenfor hvert vannområde finnes flere vannforekomster. En vannforekomst kan være en avgrenset og betydelig mengde av overflatevann som for eksempel innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller deler av disse, eller en avgrenset mengde grunnvann. Vanndirektivets miljømål er knyttet til den enkelte vannforekomst. Å se på Vann-Nett blir en del av hverdagen framover. Gjør deg kjent med så snart som mulig. Det er flere utfordringer knyttet til de valgte vannforekomstene. De større utfordringene, de vi kaller vesentlige utfordringer skal vi finne i fellesskap. Disse skal sendes på høring i 2011.

8 2. Formålet med planarbeidet Vi skal i gang med et kjempestort arbeid. Alt vann i Trøndelag skal vurderes. Vi har veldig mye vann å forvalte, og kystlinja vår er veldig lang. Er virkelig tilstanden i vannet vårt uproblematisk i dag og om noen år? Kan vi beholde rent vann som en konkurransefordel for Norge som eksportnasjon og for turisme i framtida? Hvordan griper vi fatt på denne oppgaven? 2.1 Forvaltningsplan og tiltaksprogram må utarbeides Formålet med planarbeidet er å sikre mest mulig helhetlig beskyttelse og fremme bærekraftig bruk av vassdrag, kystvann og grunnvann. Resultatet av planarbeidet skal være sektorovergripende regional forvaltningsplan. Og et tiltaksprogram som skal gi ett helhetlig bilde av: miljøtilstanden i alt vann (vassdrag, kystvann og grunnvann) i regionen vesentlige belastninger på vannmiljøet og årsaken til disse belastningene risikoen for vannmiljøet i fremtiden overvåking av miljøtilstand i alt vann i regionen miljømål for alt vann i form av tilstandsmål og brukermål, samt eventuelle unntak fra målene i vannforskriften miljøtiltak i form av pågående og vedtatte tiltak og forslag til nye tiltak for å nå miljømål analyse av kostnader forbundet med foreslåtte tiltak Forvaltningsplanen skal i tillegg inneholde en planbeskrivelse som oppsummerer: hva man vil oppnå av miljøforbedring i vannregionen samlet sett mengde/ type miljøtiltak og samlede kostnader for disse betydning for berørte parter, interesser og hensyn planens forhold til rammer og retningslinjer Forhold som berører rikspolitiske interesser og som omtales i tiltaksprogrammet skal sammenfattes i forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen skal inneholde en oppsummering av tiltaksprogrammet som beskriver hvem som er ansvarlige for gjennomføring av tiltak og hvilke typer tiltak som ikke kan knyttes til en tiltakshaver. Prinsippet om at forurenser skal betale må gjøres tydelig i forvaltningsplanen. Det bør altså poengteres at det er den næringen eller sektoren som belaster vannmiljøet som er ansvarlig for å gjennomføre både overvåking av vannmiljøet samt gjennomføre tiltak. Slik blir det tydelig at gjennomføringen av planen avhenger av at alle sektorer og virksomheter som påvirker et vassdrag engasjerer seg i planarbeidet Godkjent forvaltningsplan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet. Forvaltningsplanen gir regionale og statlige signaler til kommunene og skal bidra til å samordne og styre arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene.

9 Figuren ovenfor illustrerer når tilstanden i vannforekomstene tilsier at det er behov for å gjennomføre tiltak. Vedtak om gjennomføring av de tiltakene som inngår i tiltaksprogrammet skal treffes av ansvarlig myndighet etter relevant lovgivning. Godkjent regional plan skal inngå i grunnlaget for sektormyndigheters saksbehandling. Sektormyndighetene skal foreta ytterligere avklaringer og vurderinger ved de enkelte tiltak før endelig beslutning om gjennomføring. Tiltakene skal være operative innen 3 år etter at forvaltningsplanen er godkjent. 8 Regional plan og planbestemmelse i plan- og bygningsloven beskriver hvordan forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet skal samsvare med regional plan. Forvaltningsplanen som ble vedtatt høsten 2009 gjelder som regional plan for 1. planperiode inntil fylkestingene i hhv Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag i 2011 vedtar Handlingsprogram for gjennomføring av tiltak i 1. planperiode. Dette handlingsprogrammet vedtatt våren 2011 vil oppsummere hva som til nå er gjennomført av tiltak i de 4 første vannområdene i 2009 og 2010, og hva som står til rest innen Handlingsprogrammet vil gjelde for 2011 og 2012, og vil i 2013 bli avløst av nytt handlingsprogram for 2013 og Endelig vil det bli fremmet et handlingsprogram for 2015 med oppsummering av gjennomførte tiltak, og med anbefalinger om fristutsettelse til neste planperiode for tiltak i vannområdene som trenger mer tid for realisering. Handlingsprogrammene vil bygge på vannområdeutvalgenes oppsummering og prioriterte forslag til tiltak, arbeidsutvalgets vurderinger, og samsvare med vannregionutvalgets vedtak. Fylkeskommunene vil kunne foreta ytterligere prioriteringer mellom tiltakene. For planperiode vil tilsvarende gjennomføringsstrategier bli inntatt i forslaget til Forvaltningsplan for Vannregion Trøndelag

10 2.2 Rammebetingelser som må tas hensyn til i form av rikspolitiske retningslinjer, nasjonale miljømål m.m. Følgende retningslinjer og nasjonale miljømål skal legges til grunn så langt de kommer til gyldighet for arbeidet med forvaltningsplanen: Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag gitt ved Kgl. res 10. november St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og riktets miljøtilstand. Naturmangfoldloven ( ). Regjeringens mål om å redusere tapet av biologisk mangfold. 2.3 Sammenheng med øvrig regional samfunnsplanlegging Forvaltningsplanen vil forholde seg til og koordineres med gjeldende kystsoneplaner, planer for større utbygginger, forvaltningsplaner for verneområder med mer. En sentral paragraf i vannforskriften er 12 som omhandler nye tiltak. Det er lite erfaring med å bruke denne, men det forutsettes at det skal stilles krav til utredninger slik paragrafen sier i forbindelse med behandling av både plandokument og konkrete søknader om konsesjoner eller tillatelser til å gjennomføre tiltak som kan påvirke vannforekomstene negativt. Vi forutsetter at fylkesmannen og fylkeskommunene har eller får myndighet til å varsle innsigelse til planer som ikke kan vise til de vurderingene som 12 krever. I Vann-Nett bør vannforekomster der det foreligger omsøkte prosjekter, markeres som mulig risiko, inntil tilfredsstillende dokumentasjon foreligger. Når prosjektene er ferdig behandlet hos relevant myndighet iht gjeldende saksbehandlingsregler, endres karakteristikken i Vann-Nett ut fra om tiltaket anbefales gjennomført eller ikke. 2.4 Krav om konsekvensutredning På nåværende tidspunkt tror vannregionmyndigheten ikke at arbeidet med forvaltningsplan for vannregionen vil utløse krav om konsekvensututredning. Men det kan underveis i arbeidet blir gjort framlegg om tiltak som vil utløse krav om konsekvensutredning.

11 3. Organisering av arbeidet med helhetlig vannforvaltning i regionen 3.1 Organisering på regionalt nivå Sør-Trøndelag fylkeskommune er vannregionmyndigheten (VRM) for vannregion Trøndelag. Vannregionmyndighetens viktigste oppgave er å være plan- og prosessleder og samordne utarbeidelsen og gjennomføringen av sektorovergripende regionale forvaltningsplaner. Vannregionmyndigheten vil ha en koordinerende rolle i forhold til de andre fylkeskommunene i regionen og har ansvaret for at kvalitetskrav og tidsfrister i vannforvaltningsforskriften overholdes. Alle fylkeskommuner vil for øvrig ha rollen som planmyndighet i sitt fylke. Vannregionutvalget (VRU) består av kommuner, fylkeskommuner, fylkesmannsembetene og sektormyndighetene og representanter for regional referansegruppe (RRG). Vannregionutvalget ledes av politisk representant fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. Utvalget har et overordnet ansvar for koordinering på regionnivå og har i henhold til vannforskriften en rekke oppgaver i samarbeid med vannregionmyndigheten. Arbeidsutvalget (AU) er vannregionens administrative arbeidsgruppe med representanter fra vannregionmyndigheten, fylkeskommunene, fylkesmannsembetene, sektormyndighetene og de 12 vannområdene. Arbeidsutvalget ledes av vannregionmyndigheten og rapporterer til vannregionutvalget. Organiseringen av vannregionen fremgår av skissen. Vannregionmyndigheten - VRM Vannregionutvalget-VRU kommuner, sektormyndigheter, fylkeskommuner, fylkesmenn Arbeidsutv.-AU Regional Ref.gruppe- RRG 12 Vannområdeutvalg- VOU

12 3.2 Organisering på vannområde-nivå Grunnlagsarbeidet for planen kommer frem gjennom arbeidet i vannområdene. Normalt er det 3-8 kommuner innen et vannområde. Antallet kan også bli høyere i de større områdene. Her ligger utfordringen i å samarbeide over kommunegrensene og å se noe fram i tid. Ansvaret for å vurdere situasjonen er fordelt på flere. Både internt i kommunen og blant mange fagfolk i ulike miljøer kan det tenkes å være ulikt syn på status og utviklingen framover. Skal hver og en arbeide hver for seg? Nei! Her må det skapes felles arenaer for å drøfte problemene. Også de politiske arenaene må engasjere seg. På lokalt nivå ønsker derfor vannregionmyndigheten at kommunene engasjeres i et lokalt vannområdeutvalg sammen med fylkeskommunen, fylkesmannen og relevante sektormyndigheter. Næringsliv og brukerinteresser kan også være aktive deltakere inn i de lokale vannområdeutvalgene. Altså må vi organisere et nytt regionalt samarbeid innen vannområdet, der temaet er vannfaglige utfordringer. Hvordan bør en så organisere et lokalt samarbeid? Og hvordan lede og styre arbeidet? Her blir det trolig mye jobbing de første årene framover. Kanskje bør kommune danne en styringsgruppe, eller i alle fall ha en felles leder. Denne lederen i vannområdet ønsker vannregionmyndigheten å møte noen ganger i året i Arbeidsutvalget på regionalt nivå. Arbeidet i de største vannområdene bør kanskje prosjektorganiseres med en prosjektleder og et sekretariat. I de mindre områdene kan en kanskje nøye seg med et mer ad hoc preget samarbeid. Det er mulig at etablerte sekretariater tilknyttet regionråd kan være med å drifte et vannområde dersom man har faglig og administrativ kapasitet. Vannområdene kan også velge å organisere arbeidet i såkalte temagrupper. Antallet temagrupper og hvilke tema kan varierer ut fra hvilke problemstillinger og interesser som finnes i et vannområde. Vannregionmyndigheten ser imidlertid ikke behov for å lage nye vannbruksplaner parallelt med Forvaltningsplanen. Vannregionmyndigheten oppfordrer vannområdene til å sikre arbeidet gjennom politisk forankring. En rekke vannområder andre steder i landet velger en av ordførerne i de involverte kommunene til å lede vannområdeutvalget. Vannregionen gir mulighet for regionalpolitisk deltakelse i vannområdene. Slik deltakelse avgjøres i samarbeid mellom vannområdeutvalget og den respektive fylkeskommune. Kanskje kan en benytte etablerte politiske regionutvalg som kan ta opp noen av de viktigste problemstillingene til diskusjon.

13 En vanlig måte å organisere vannområdene på kan være slik det er illustrert i skissen nedenfor. Enklere modeller kan også utformes. Organiseringen på vann-områdenivå er ikke definert i vannforskriften. Vannområdeutvalg (VOU) Lokal referansegruppe Evt. prosjektgruppe m/ prosjektleder Evt.Temagruppe Avløp Evt. Temagruppe Landbruk Evt.Temagruppe Industri Evt. Temagruppe Vannkraft Hva skal så skje av faglig arbeid i vannområdene? Hovedtrekkene er : Vannområdeutvalget skal behandle vesentlige utfordringer i vannområdet og sørge for at det skisseres tiltak for å oppnå god økologisk tilstand innen 2015 for planfase 1, (2021 i planfase 2) i vannforekomster som har risiko. For vannforekomster som er sterkt modifiserte (SMVF), skal utvalget påse at rettighetshavere og regulanter iverksetter nødvendige utredninger for å vurdere godt økologisk potensial i SMVF-vannforekomster. Vannområdenes oppgaver er for øvrig er relatert til vannforskriftens 15,16,17,18,23,24,25 og 26. Vannområdeutvalget skal påse at referansegruppen mottar innkallinger, dokumentasjon og får anledning til å drøfte faglige spørsmål av betydning for sitt interesseområde i vannforekomsten.

14 3.3 Ansvarsfordeling mellom vannregionmyndighet, vannregionutvalg og vannområdeutvalg Det er mange aktører som skal samarbeide i Vannregion Trøndelag. Vannregionmyndigheten legger til rette for aktørene ved å skape gode arenaer, behandle innspill, lage planer og sende ut saker på høring. Det er mange sektormyndigheter som skal inviteres til et felles arbeid. Dette skjer gjennom samarbeid innen vannregionutvalget der alle aktører har viktige roller. Det faglige arbeidet skjer ute i de 12 vannområdene, der særlig fylkesmennene har en omfattende rolle som vannfaglig myndighet innen mange fagområder. Vannområdeutvalgene skal rapportere til vannregionmyndigheten (VRM) når de er ferdig med vurderingene og analysene sine. Disse tiltaksanalysene skal jo benyttes i Forvaltningsplanen. Vannregionmyndigheten forbereder saker for vannregionutvalget og effektuerer beslutninger tatt i VRU. Vannregionmyndigheten er også sekretariat for arbeidsutvalget (AU) og forbereder sakene i utvalget. Alle kulverter under veger og jernbane bør inspiseres for å se om fisken kommer fram. Ofte er problemene vesentlig større enn dette bildet viser. Her bør hhv Jernbaneverket og vegmyndighetene samarbeide med fylkesmennene. Eierne av kulverten skal vurdere tiltak som kan forbedre situasjonen, og kostnadene med dette må beregnes.

15 4. Arbeidsprogram og fremdriftsplan Forvaltningsplanen skal være en omforent plan som gir en komplett oversikt over miljøtilstand, påvirkninger, overvåking, miljømål og aktuelle miljøtiltak. Grunnlaget for planen kommer frem gjennom: arbeidet i vannområdene innspill og bidrag fra sektormyndigheter og interessenter tre-trinns planprosess med høring (jf. Vannforskriften) ferdigstillelse, vedtak og godkjenning av regional forvaltningsplan Forvaltningsplanens innhold og elementer skal utarbeides i samsvar med Vannforskriften 26, og skal blant annet inneholde: miljømål for vannforekomstene en sammenfatning av karakteristika i vannregionen en analyse av menneskeskapte påvirkninger i vannregionen en oversikt over beskyttede områder i vannregionen gjøre rede for overvåkning og resultatene av denne sammenfatning av tiltaksprogrammet

16 4.1 Kunnskapsgrunnlaget utredninger Vannområdene En betydelig del av forarbeidet til planen gjøres gjennom arbeidet i vannområdene. Kommuner, lokale aktører og brukere har lokal kunnskap om tilstand, påvirkninger og fremtidig areal- og ressursbruk. Fylkeskommunene, fylkesmennene og sektormyndighetene skal delta i å betjene vannområdene med sin kompetanse og virkemidler innen sine sektorområder. Arenaen er vannområdeutvalgene. Det er helt avgjørende at alle berørte offentlige aktører bidrar aktivt i arbeidet i vannområdene. Slik kan vi få reelle diskusjoner om konkrete utfordringer i det enkelte vassdrag, noe som er nødvendig for at arbeidet med forvaltningsplanene skal få en vesentlig innflytelse på sektorenes arbeid i ettertid. Vannområdene v/ vannområdeutvalgets ledelse må utarbeide fremdriftsplan og gjennomføre aktiviteter slik at dette samsvarer med hovedfremdriftsplanen for vannregionen. Følgende aktiviteter gjennomføres i vannområdeutvalgene innen de nevnte tidsrammer: Aktivitet Vannforskriften Anbefalte tidsfrister fullkarakterisering av vannforekomstene i vannområdet (fylkesmennenes ansvar) vurdere betydningen av menneskeskapt påvirkning (fylkesmennene) økonomisk analyse (vannområdeutvalgene) oversikt over beskyttede områder (vannområdeutvalgene) bidra med informasjon om vannforekomster 17 <dato> som brukes til uttak av drikkevann eller som er tiltenkt slik bruk i fremtiden (kommunene og mattilsynet) lage forslag til overvåkingsprogram (fylkesmennene) gi innspill til vesentlige spørsmål vedrørende vannforvaltningen i vannregionen (alle) utarbeide forslag til miljømål for hver vannforekomst (alle) utarbeide tiltaksanalyse/ program for vannområdet (vannområdeutvalgene) Utrede behov for revisjoner av gjeldende konsesjoner (NVE) gi innspill til forslag til forvaltningsplanen (alle) årsrapport til Vannregionmyndigheten (vannområdeutvalgene) Årlig handlingsprogram fra vannområde til Vannregionmyndigheten(vannområdeutvalgene) 16 Foreløpig oversikt innen <dato> Revidert endelig oversikt innen <dato> , 5 og 6 <dato> 25 <dato> <dato> Tabell Vannområdeutvalgenes ansvarsområder med anbefalte tidsfrister <dato> 15. november hvert år i perioden Denne bør gjøres samtidig med Årsrapport til VRM,

17 4.1.2 Sektormyndighetenes ansvar for medvirking til fremskaffing av kunnskapsgrunnlag eller bidrag til kunnskapsgrunnlaget Vannfaglig myndighet hovedtrekk i beskrivelse av fylkesmannens ansvar: Fylkesmannen er vannfaglig myndighet og skal bidra til at vannforekomstene fullkarakteriseres og tilstandklassifiseres på en faglig betryggende måte innenfor angitte tidsfrister. Det er naturlig at karakteriserings- og klassifiseringsarbeidet skjer i samråd med vannområdeutvalgene. Karakteriserings- og klassifiseringsarbeidet baseres på foreliggende og nye miljødata samt kunnskap om påvirkninger fra de respektive sektorer, kommuner og øvrige med lokalkunnskap. Dette forutsetter aktiv medvirkning fra alle relevante aktører i vannområdene. Fylkesmannen vil som regional sektormyndighet på miljøområdet bidra med miljøfaglig kompetanse i utredningen av tiltak innen de ulike sektorer, samt bidra med informasjon om viktige naturverdier som det må tas hensyn til i planene. Fylkesmannen kan som sektormyndighet på landbruksområdet bidra på følgende områder: Ansvar og tilsyn ved jordbruksdrift Det enkelte foretak (gårdbruker) har ansvar for at jorda drives iht. foretakets miljøplan som omfatter plan og dokumentasjon for jordarbeiding, gjødsling, plantevern, avlingsregistreringer og avfallsbehandling. Vise gjennomførte tiltak og antatt effekt av disse Vise bruk og omfang av eksisterende virkemidler Bidra i utredningen av nye tiltak Omtale / beregne økonomiske konsekvenser og bidra i en kvalitativ sammenligning mellom kostnader for tiltak i de ulike sektorer Fylkesmannen vil som sektormyndighet innen samfunnssikkerhet og beredskap bidra i tiltaksutredningen med informasjon om vedtatte planer for tiltak av hensyn til samfunnssikkerhet og beredskap som vil kunne påvirke vannmiljøet og; ved å vurdere evt. konflikter mellom planlagte miljøtiltak og samfunnssikkerhet og beredskapshensyn Tilsvarende vil Fylkesmannen som regional myndighet på helseområdet vurdere evt. helsemessige hensyn og behov som bør tas i betraktning i planleggingen.

18 Sektormyndigheters ansvar i forhold til kunnskap om vannforekomstene i alle vannområder Norges Vassdrags-og Energidirektorat Ivareta miljøhensyn gjennom konsesjonsbehandling etter vassdragslovgivningen. Bedre miljøtilstand i eldre inngrep gjennom vassdragslovgivningen som gir anledning til dette i særlige tilfeller der det er sterke miljøhensyn. Dette gjelder både vassdrag med og uten konsesjon. Bruke eget lovverk, samt gi innspill til kommuner etter plan og bygningsloven, for å hindre nye bekkelukkinger og å gjenåpne vannveger. Overvåke landets vannressurser (hydrologisk overvåkning, temperatur og sedimenter). Vassdragslovgivningen gir hjemmel for å overvåke den generelle utviklingen i vassdrag i forhold til eksisterende miljøverdier. Bidra til finansiering av miljøtiltak i vassdrag. Kontrollere at bygging, vedlikehold og drift av vassdrags-og energianlegg skjer i henhold til krav i vassdrags-og energilovgivningen (blant annet miljøtilsyn). Mattilsynet Tilsyn og godkjenning mht lakselus, drikkevann, kostholdsrestriksjoner pga miljøgifter Statens vegvesen. ST og NT fylkeskommune Kystverket Fiskeridirektoratet Ha oversikt over de viktigste vannmiljøvirkningene av bygging og drift av veger. Sørge for at nye veger blir planlagt på en måte som harmonerer med forskriftenes krav. Gjennomføre tiltak innenfor egne ansvarsområde, f.eks. utbedre kulverter og fyllinger, redusere saltbruk, rense overvann for miljøgifter etc. Sikre en forsvarlig beredskap mot akutt forurensing. Forebyggende sjøsikkerhetstiltak for å hindre ulykker til sjøs. Sørge for at Kystverkets egne tiltak i statlige fiskeri havner og farledstiltak i statlig regi er i tråd med vanndirektivets intensjon. Bidra gjennom planmedvirkning og bruk av myndighet til at planlagte tiltak i offentlige trafikkhavner planlegges og gjennomføres i tråd med vanndirektivet sin intensjon. Tilsyn av akvakulturlokaliteter; MOM (miljøovervåking av matfiskanlegg). Førebygge negative følger av akvakultur ved riktig lokalisering og høy standard på utstyr og driftsrutiner. Følge opp at områder med viktige marine naturtyper/biomangfold blir ivaretatt i arealplanlegging.

19 Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Mineraldirektoratet Jernbaneverket Sør-Trøndelag fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune Følge opp virksomheter innen fylkesmannens myndighetsområde som forurenser vannforekomstene med vilkår etter forurensningsloven. Føre tilsyn og kontroll for å redusere utslipp av prioriterte stoffer. Følge opp nedlagte deponi med undersøkelser, og evt gi pålegg for å redusere sigevann og restutslipp. Sette krav om forsvarlig massedeponering i tillatelser etter forurensningsloven. Gi pålegg om opprydding i forurenset grunn og sedimenter. Utarbeide retningslinjer for dumping, mudring og utfylling.ved behov revidere kommunale utslippstillatelser på avløpssektoren, tilsyn og kontroll. Følge opp tiltak for å bedre leveforhold for fisk og andre vannlevende organismer i vassdragene, med tilskuddsordninger, økonomiske og juridiske virkemidler som for eksempel forskrift om bakkeplanering og forskrift gjødselvarer av organisk opphav. Legge til rette for gjenintroduksjon av arter som har blitt borte som følge av menneskelige inngrep. Gjennom innspill og uttalelse til andre sektorers planer komme med innspill for å sikre nødvendige miljøhensyn i vassdragene. Legge større vekt på ivaretaking av kantvegetasjon for eksempel i forbindelse med nydyrking. De økonomiske virkemidlene omfatter areal og kulturlandskapstillegg (AK), tilskudd til spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap (SMIL) og regionalt miljøprogram (RMP). De juridiske virkemidlene omfatter forskrifter i jordlov, skoglov, vannressursloven, naturmangfoldloven og forurensingslov med flere. Kommunene er ofte lokal forvaltningsmyndighet for både de økonomiske og juridiske virkemidlene. Gjennomføre tiltak i nedlagte gruveområder og kartlegging og kontroll av tungmetallholdig avrenning fra slike områder. Avrenning fra jernbane, fjerne vandringshinder for fisk. Vannregionmyndighet, ansvar for konsesjonsvurdering for miniog mikrokraftverk inntil 1 MW, ansvar for innlandsfiske unntatt anadrom fisk. Konsesjonsmyndighet for havbruksanlegg. Følge opp vedtatte regionale planer. Allmennhetens friluftsliv, kulturminnevern, inklusive kulturlandskap og kulturminne i vatn og sjø. Følge opp regional plan for bygging av små kraftverk. Regional høringsinstans - blant annet i forbindelse med konsesjon for vasskraftutbygging (også anledning til å påklage vedtak) ansvar for riks-og fylkesveger (utenom stamveger) Tabell Sektormyndighetenes ansvarsområder innen vannforskriften:

20 Kommunenes oppgaver i vannområdene er : Utrede forslag til miljøforbedrende tiltak for sitt ansvarsfelt/ levere materiale til tiltaksanalysen. Utrede premissene for fastsetting av miljømål. Delta i vannregionutvalget - VRU Delta i vannområdeutvalgene VOU Gjennomføre og finansiere tiltak for sitt ansvarsfelt (kloakk, landbruksforurensing, mikro-minikraftverk m.m). Kommunene har ansvar for å kontrollere landbruksforetakenes miljøplaner. Rapportere til VRM. Sammen med andre kommuner - ta lederrollen i vannområdeutvalgene Mye er fastlagt i forskrifta, men det er politisk handlingsrom innen: Bruk av unntak (fristutsetting, mindre strenge mål). Anledning til å sette supplerende miljømål (brukermål) i tillegg til miljøkvalitetsnormene. Valg og prioritering av miljøtiltak som en mener er best for å nå målene. 4.2 Tre - trinns planprosess med høring Arbeidet med planprosessen etter vannforskriften følger i all hovedsak prinsippene og kravene i plan- og bygningsloven. Planprosessen gjennomføres imidlertid i en tre-trinns høringsprosess, hver på 6 måneder: - trinn 1: fremdriftsplan og arbeidsprogram (planprogram) for utarbeidelse av forvaltningsplan sendes på offentlig høring. - trinn 2: foreløpig oversikt over vesentlige spørsmål vedrørende vannforvaltningen i vannregionen sendes på offentlig høring innen 31. desember trinn 3: utkast til forvaltningsplan sendes på offentlig høring innen 1. juli 2014

21 4.3 Prosess for ferdigstillelse av forslag til Forvaltningsplan og forslag til tiltaksprogram for vannregionen Forslag til Forvaltningsplan og forslag til tiltaksprogram skal vedtas som regionale planer i vannregionenes respektive fylkesting. Prosessen fram til vedtak i respektive fylkesting følger av Vannforskriftens 25-29, samt Plan- og bygningslovens kapittel 4,5 og 8. Vedtatt Forvaltningsplan skal oversendes Miljøverndepartementet for godkjenning av Kongen i statsråd. Den fremlagte forvaltningsplanen, vedtak i respektive fylkesting og den kongelige resolusjonen utgjør til sammen den godkjente forvaltningsplanen. Tiltaksprogrammet er ikke gjenstand for godkjenning. Vannregionmyndigheten vil sammenstille forslag til Forvaltningsplan basert på miljømål og lokale tiltaksanalyser fra hvert enkelt vannområde. I arbeidet med sammenstilling vil det være nær kontakt og dialog mellom Vannregionmyndigheten, vannområdene, fylkeskommunene, fylkesmennene og sektormyndighetene for å sikre at de krav som stilles i vannforskriften og krav til regional plan i plan- og bygningsloven oppfylles, samt at de forbedringspunkter som kongelig resolusjon av 11. juni 2010 påpeker. Forslag til Forvaltningsplan og forslag til tiltaksprogram vil gjennomgå følgende prosess fram mot vedtak: Aktør Tidsrom Merknader Arbeidsutvalget Vannregionutvalget Offentlig høring 1. juli-31. desember 2014 I etterkant av høringsperioden vil VRM sammenstille høringssvar og

22 fremlegge behov for ønskede presiseringer og endringer i Forvaltningsplanen for Vannregionutvalget før de gir sin tilslutning. Arbeidsutvalget Kvartal 1, 2015 Vannregionutvalget Kvartal 1, 2015 Vannforskriften pålegger Vannregionmyndigheten å arbeide for at det oppnås enighet om forslag til forvaltningsplan i Vannregionutvalget. Eventuell uenighet i Vannregionutvalget skal gjengis i forslag til Forvaltningsplan Orientering til respektive Kvartal 1, 2015 Fylkesutvalg Vedtak i respektive Fylkesting <dato> Forvaltningsplan og tiltaksprogram, med de endringer som Vannregionutvalget bestemmer, oversendes fra VRM for vedtak i respektive fylkesting. Oversendelse av vedtatt Forvaltningsplan med tilhørende Fylkestingsvedtak til Miljøverndepartementet <dato> frist for innsending styres av MD VRM oversender Forvaltningsplan, tiltaksprogram og vedtak i de respektive fylkesting til Miljøverndepartementet for endelig godkjenning.

23

24 Hovedfremdriftsplan planprosess Ansvar grunnlag Ansvar Organisering og etablering av vannområdene FK Planprogram offentlig høring VRM Fastsettelse av planprogram vedtak i respektive Fylkesting Karakterisering, vurdering av miljøpåvirkning og økonomisk analyse jmf. Vf 15 Overvåking i vannområdet jmf. Vf FM VO Fastsettelse av miljømål for vannforekomstene, jmf. Vf 24 VO VRM Lokale tiltaksanalyser i vannområdene FM/sektor VO Innspill til vesentlige spørsmål om vannforvaltning jmf Vf 28 Foreløpig oversikt vesentlige spørsmål om vannforvaltning - offentlig høring jmf. Vf 28 Utarbeide regional plan for overvåking jmf. Vf 18 FM VRM Opprette register over beskyttede områder jmf. Vf 16 Opprette register over vannforekomster som brukes til drikkevann jmf. Vf 17 Fremdriftsrapportering til MD/ ESA Sammenstille forslag til Forvaltningsplan FM/sektor MAT/ FM/Fdir/ MAT VO/ FK/ FM/ Sektor FK FM VRM VRM VRM VRM Forvaltningsplan offentlig høring Sammenstille Forvaltningsplan og godkjenning i VRU Forvaltningsplan vedtak i respektive Fylkesting Oversendelse av forvaltningsplan til MD for godkjenning Godkjenning ved Kgl.res av Forvaltningsplanen VRM VRM FK VRM MD Kunnskapsgrunnlag/ utredning Høring Vedtak Milepæl

25 VRM: Vannregionmyndighet FM: Fylkesmannens Miljøvernavdeling VO: Vannområdene MAT: Mattilsynet Fdir: Fiskeridirektoratet Sektor: alle sektormyndigheter

26 5. Opplegg for medvirkning og informasjon Berørte rettighetshavere, private og allmenne interesser skal gis anledning til å delta i arbeidet med gjennomføring av helhetlig vannforvaltning, samt få informasjon om arbeidet i samsvar med Vannforskriftens 22 og 27. Planprosessen skal sikre medvirkning i samsvar med planog bygningslovens 5.1 om medvirkning og miljøinformasjonslovens 8 om tilgjengeliggjøring av miljøinformasjon, samt 20 om rette til å delta i beslutningsprosesser på stadier og tidsrammer som sikrer reel mulighet til å påvirke beslutningene. Planprogrammet og opplegg for medvirkning Formålet med planprogrammet er å få en oversiktlig og forutsigbar planprosess for alle berørte parter. I forbindelse med høringen av planprogrammet er det derfor viktig å få innspill og tilbakemeldinger på følgende: 1. Er det tydelig hvordan arbeidet med vannforvaltningen skal gjennomføres? 2. Dekker planprogrammet de tema som bør behandles i forvaltningsplanen? 3. Er det tydelig hvordan man kan delta i arbeidet og hvordan man kan finne informasjon? 4. Er det andre metoder for involvering/ medvirkning som kan benyttes? 5. Er høringspartenes interesser og behov tilstrekkelig representert og ivaretatt i arbeidet? Milepæler for medvirkning i planprosessen Planprosessen omfatter brede høringer i følgende tre trinn. Forslag til planprogram på høring Foreløpig oversikt over vesentlige miljøspørsmål på høring Forslag til forvaltningsplan og tiltaksprogram Høringsperioden for hver av disse er minimum seks måneder. Høringen vil være en bred prosess og vil bli varslet gjennom media og vannregionens sider på Vannportalen (se nedenfor for mer informasjon om Vannportalen). Vannregionmyndigheten vil i samarbeid med Vannregionutvalget og vannområdene arrangere regional og/ eller lokale høringskonferanser Ifb. med høringsperioden for forslag til forvaltningsplan og tiltaksprogram i september-oktober, 2014 Regional medvirkning I planfase 1 ble det opprettet en regional referansegruppe. Denne referansegruppen videreføres for planfase 2, men utvides slik at interessenter, lag og foreninger som tidligere ikke deltok gis anledning til det. Regional referansegruppen tilknyttes Vannregionutvalget og er en viktig arena for regional medvirkning. Vannregionmyndigheten er ansvarlig for å sikre at regional referansegruppe får tilgang til informasjon og dokumenter.

27 Informasjon om hvem som deltar i regional referansegruppe finnes på Vannportalen, se. På den samme siden gis det også mulighet for andre å melde sin interesse for deltakelse. Lokal medvirkning For å sikre lokal medvirkning inviteres interessenter, brukerinteresser og allmennheten til lokale referansegrupper tilknyttet det enkelte vannområdet. Vannområdene ved vannområdeutvalget er ansvarlig for at det skjer lokal medvirkning gjennom slike lokale referansegrupper og informasjon og dokumenter knyttet til arbeidet i vannområdet gjøres tilgjengelig. Vannområdene bør gjennomføre lokale møter for å informere om arbeidet og for å få innspill som kan bidra inn i prosessen. Dette kan være om brukerinteresser, lokal kunnskap om miljøforhold, om synspunkter på tiltak og fremtidig bruk av arealene. Slike lokale møter bør gjennomføres i samarbeid med lokale lag og foreninger. Identifisering av berørte grupper (Jf. Veileder til Planprogram kap. D, pkt. 8). Alle interesserte skal ha mulighet til å medvirke i de regionale og lokale prosessene. Berørte grupper som bør involveres kan være: Kraftselskaper og industri Natur- og miljøverninteresser Bondelag og Skogeierlag Elvelag Jakt- og friluftslivsorganisasjoner Turistforeninger Fiskarlaget Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Informasjon og kontakt med vannregionen og vannområdene Informasjon om arbeidet og dokumenter som fremkommer gjennom arbeidet med vannforvaltning vil bli presentert på vannregionens sider på. Interessenter og allmennheten kan ta direkte kontakt med vannregionmyndigheten og vannområdene dersom man har spørsmål, innspill eller synspunkter. Vannportalen gir også mulighet for alle interesserte å abonnere på nyhetsmeldinger om arbeidet i regionen Navn Funksjon og organisasjon Milian Myraunet Fylkesrådmann, Sør-Trøndelag fylkeskommune Kontakt Tel E-post. Milian.Myraunet@stfk.no Ola Huke Johannes Sandstad Medlem i og leder for Vannregionutvalget, Sør-Trøndelag fylkeskommune Nestleder i Vannregionutvalget, Nord- Trøndelag fylkeskommune Tel E-post. Ola.Huke@stfk.no Tel E-post. Johannes.Sandstad@ntfk.no

28 Torhild Aarbergsbotten Jan Habberstad Sør-Trøndelag fylkeskommune, Varamedlem for Ola Huke i Vannregionutvalget Prosjektleder, Sør-Trøndelag fylkeskommune Tel E-post. Torhild.aarbergsbotten@stfk.no Tel og E-post. Jan.Habberstad@stfk.no 5.2 Vannregionutvalget Vannregionutvalget har som oppgave å utrede og utarbeide utkast til forvaltningsplan. Utvalget ledes av vannregionmyndigheten. I vannregionutvalget (VRU) sitter: Kommunene i Nord-Trøndelag Kommunene i Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Jernbaneverket Mineraldirektoratet NVE Fiskeridirektoratet Region Trøndelag Mattilsynet Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal Reindriftsforvaltningen Statens vegvesen Kystverket Midt-Norge

29 6. Om tema i planarbeidet I det følgende beskrives hvilke tema som utredes i planarbeidet. 6.1 Miljøtilstand Karakterisering, risikovurdering og klassifisering av vannforekomstene 6.2 Miljømål Fastsetting av miljømål iht. vannforskriften Brukermål for vannforekomstene 6.3 Tiltak Lokale tiltaksanalyser som grunnlag for regionalt tiltaksprogram Kostnadseffektivitetsanalyser/ Samfunnsøkonomi Prioritering 6.4 Andre utredningstema Overvåking og regional overvåkingsplan Beskrive beskyttede områder (drikkevann, verneområder, kulturminner i vassdrag m.m.) Utpeke sterkt modifiserte vannforekomster og sette tilpassede miljømål for disse Effekten av forventede klimaendringer i risikovurderingen og ved utforming av prioriteringen av miljøtiltak Utføre analyse av kostnadsdekking for vanntjenester Økonomiske og administrative konsekvenser av planen og tiltaksprogram

30 Definisjoner Akviferer: Én eller flere geologiske formasjoner med tilstrekkelig porøsitet og permeabilitet til at en betydelig mengde grunnvann kan strømme gjennom eller utvinnes. Beskyttet område: Område som skal inngå i registeret som skal opprettes i henhold til 16 og vedlegg IV. Brukermål: Brukermål er øvrige eller strengere miljømål for vannforekomster der det er aktuelt, som gir spesielle kvalitetskrav til vannmiljøet tilpasset spesifikke bruksområder, som eksempelvis; badevannskvalitet, drikkevannskilder, jordvanning eller kostholdsråd for fisk og skalldyr fra vannforekomsten. Brakkvann: Vann i nærheten av elvemunninger der ferskvann og saltholdig sjøvann blandes slik at vannet blir noe saltholdig, men for øvrig bærer fortsatt preg av ferskvannstilførselen. Begrepet overgangsvann er også brukt. NB: pr i dag har Norge bestemt at vi ikke benytter denne vannkategorien. Drikkevann: Vann som er definert som drikkevann i forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). Effekt: Virkningstyper av en påvirkning. For eksempel forsuring og fiskedød som følge av sur nedbør eller eutrofiering og algeoppblomstring som følge av forurensing fra jordbruk. Ulike effekt kan registreres per påvirkning i Vann-Nett. Grunnlinja/grunnlinjene: Grunnlinjene danner yttergrensen for de indre farvann og utgangspunktet for beregningen av sjøterritoriet og jurisdiksjonsområdene utenfor i samsvar med folkeretten (jf. 1 i lov av 27. juni 2003 nr. 57 om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone). Grunnvann: Vann under jordens overflate i den mettede sonen i grunnen. Grunnvannsforekomst: I følge definisjonen i vannrammedirektivet er en grunnvannsforekomst "en avgrenset mengde grunnvann innenfor en eller flere akvifere. Hydromorfologiske egenskaper: Vannets strømningsmønster og temperatur, samt bunnens og breddens form og beskaffenhet. Innsjø: Større mengde overflatevann i vassdrag som ikke inkluderer rennende vann (elver), og som heller ikke eller er så salt at det inngår i kystvannet Karakterisering: Med karakterisering menes iht. Vannforksriftens 15 her avgrensning i hensiktsmessige vannforekomster med ensartet vanntype og miljøtilstand, og fastsette kategori; elv, innsjø, kyst- og grunnvann, SMVF, typifisering av vannforekomster med ensartet naturtilstand, fastsette vannkategori og identifisering av påvirkninger (eksisterende og forventede). Kjemisk tilstand: Uttrykk for den kjemiske tilstanden i en forekomst av overflatevann eller grunnvann, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og for forekomster av overflatevann også forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 17. Klassifisering: Fastsette dagens miljøtilstand for en vannforekomst basert på representativ overvåking av det mest sensitive kvalitetselementet for en identifisert påvirkning. Tilstandsklassen relateres til naturtilstanden for den aktuelle vanntypen. Kystvann: Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinjen og inntil land eller ytre grense for brakkvann, likevel ut til den ytre grensen for territorialfarvannet med hensyn til kjemisk tilstand.

31 Miljøtilstand: En samlebetegnelse på miljøforholdene i vann. Økologisk og kjemisk (prioriterte miljøgifter) tilstand i overflatevann, og kjemisk og kvantitativ tilstand i grunnvann. Miljømålene er at tilstanden for disse skal være minst god. Nedbørfelt: Landareal med avrenning til ett bestemt utløpspunkt i elv, innsjø, fjord eller i hav. Overflatevann: Kystvann, brakkvann og ferskvann, unntatt grunnvann. Prioriterte stoffer: Stoffer som er identifisert som prioriterte stoffer på listen i vannforskriftens vedlegg VIII. Problemkartlegging: problemkartlegging skal gjennomføres der det er behov for tiltaksovervåking, men der dette ikke er etablert. Problemkartlegging kan også benyttes dersom man ikke kjenner årsakene til at miljømålene ikke er nådd, samt å fastslå omfanget og konsekvensene av forurensningsuhell. Problemkartlegging kan for eksempel være supplerende undersøkelser og screeningsundersøkelser. Problemkartlegging må benytte samme standarder som annen Overvåking. Påvirkning: Kjente påvirkninger som vurderes å kunne påvirke miljøtilstanden i vannforekometen. Alle relevante påvirkninger som kan gi avvik fra naturtilstanden skal registreres i Vann-Nett. Påvirkningsgrad: En gradering av hvor stor konsekvens en påvirkning har på vannmiljøet (minst ett kvalitetselement). Dette graderes fra svært stor til uvesentlig. Således registreres også påvirkninger som anses til ikke å være vesentlige (lite, uvesentlige). Dette tilsvarer vannforskriftens 15 om at betydningen av menneskeskapte påvirkninger av vannforekomstene skal være vurdert, således hvordan miljøtilstanden sannsynligvis er påvirket, basert på tilgjengelige data, påvirkningsanalyse og vannforekomstens følsomhet. Risikovurdering: Med risikovurdering menes her en samlet vurdering av risikoen for at vannforekomsten ikke oppnår fastsatte miljømål innen gjeldende tidsfrister, eller risiko for en vesentlig forverring (fra en tilstandsklasse til en annen). Risikovurderingen baseres på tilgjengelige data fra karakterisering, tilstandsvurdering og økonomisk analyse av vannbruken framover. Sterkt modifisert vannforekomst (SMVF):: En forekomst av overflatevann som på grunn av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad har endret karakter, og som er upekt som sterkt modifisert i medhold av 5. Tilstandsklassifisering: Plassering av en vannforekomst i svært god-, god-, moderat-, dårlig-, eller svært dårlig økologisk tilstand basert på kunnskap om økologiske forhold i naturlige vannforekomster og maksimalt-, godt-, moderat-, dårlig-, eller svært dårlig økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster. Tilstandsvurdering: En fastsetting av om miljøtilstanden er svært god, god eller dårligere enn god, basert på tilgjengelige data om økologiske, kjemiske og/eller kvantitative forhold i vannforekomsten. Dersom tilstrekkelige tilstandsdata finnes, så benyttes dette til å klassifisere tilstanden. Der tilstandsdata ikke eksisterer, er mangelfulle eller kan sammenligne med tilsvarende forekomst, så foretas en tilstandsvurdering av den samlede miljøtilstanden for vannforekomsten. Tiltak (Miljøtiltak): Miljøtiltak er en samlebetegnelse på flere typer tiltak med mål om miljøforbedring. Restaurering, rehabilitering, beskyttelse mot forringelse, biotoptiltak, vannførings- og magasinrestriksjoner er de vanligste. Tiltaksanalyse: En opplisting og faglig vurdering/rangering av relevante tiltak i et avgrenset område, normalt et vannområde. Det vil normalt være en arbeidsgruppe (vannområdegruppe) knyttet til det enkelte vannområde som utarbeider tiltaksanalysen, som vil være et faglig innspill til arbeidet på vannregionnivå med å sette sammen et tiltaksprogram.

32 Tiltaksovervåking: Tiltaksovervåking skal gjennomføres i vannforekomster som står i fare for ikke å nå miljømålene og vurdere endringer i tilstanden som følge av miljøforbedrende tiltak. Vannforekomst: En avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for eksempel innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller deler av disse, eller en avgrenset mengde grunnvann innenfor en eller flere akviferer. Vannområde: Avgrenset del av en vannregion som består av ett enkelt, deler av eller flere nedbørfelt med tilhørende grunnvann og eventuelt kystvann. Vannregion: Ett eller flere tilstøtende nedbørfelt med tilhørende grunnvann og kystvann som til sammen utgjør en hensiktsmessig forvaltningsenhet slik det framgår av 20. Vannregionmyndighet: Koordinerende myndighet utpekt som ansvarlig for en eller flere vannregioner slik det fremgår av 20. Virkemidler: Med virkemidler menes styringsredskaper av juridisk, økonomisk eller administrativ art som er nødvendig for å tiltak. Eksempler er lover, forskrifter, subsidier, avgifter, (om)organisering av forvaltningen, forsknings- og utviklingsprosjekter og informasjon Økologisk potensial: Uttrykk for mulig økologisk tilstand i en sterkt modifisert eller kunstig forekomst av overflatevann, basert på klassifiseringen i vedlegg V. Økologisk tilstand: Uttrykk for tilstanden når det gjelder sammensetning og virkemåte for økosystemet i en forekomst av overflatevann, basert på klassifiseringen i vedlegg V. Økonomisk analyse:en økonomisk analyse i karakteriseringsprosessen er en vurdering av utviklingstrender.