De nye emilerne er renset! Sverre lærer deg skikk og bruk før Jubileumsgallaen! Hvor er Hallsten? Emil-elgen svarer på spørsmål.

Transkript

1 Energi og miljøstudentenes avis, 10.årgang nr.2oktober Jeg forventer meg ikke sex, om det er det du hinter til. 5 i glass-gården Plutselig kastet gruppen med ufromme nonner seg ut i elva og førte hellig krig mot alle. Badekarpadlingen -08 Ingen hadde hørt de før, men vi kom fram til at det sikkert var sanger som lå de Pensjonerte (eller hva de nå enn kalles), tett til hjertet. Olav mimrer fra ballet Sverre lærer deg skikk og bruk før Jubileumsgallaen! Hvor er Hallsten? Emil-elgen svarer på spørsmål. De nye emilerne er renset! Karrieredagen har fått en sterk konkurrent. Bare-væredagen var en suksess.

2 EMIL-Avis 2. utgave, oktober 2008 Leder 3 Styresiden 4 5 i Glassgården 5 Renselsene 6 Badekarpadling 7 Immballet Skikk og bruk 10 Bare være-dagen 11 Svartlamoen -ekspedisjonen 12 Klimadebatt for folk flest 14 Mission Værnes 15 Spør EMIL-elgen 16 Om EMIL-Avis EMIL-Avis utgis med støtte fra linjeforeningen EMIL på NTNU. Henvender seg hovedsaklig til energi og miljøstudentene. EMIL-Avis utgis to ganger i semesteret. Vi følger reglene for god presseskikk jfr værvarsomplakaten. Redaktør -Sigrid Kjøbli Journalister -Ingrid B. Holm -Sverre S. Gjerde -Tore Hatleskog Zeiner -Steinar Beurling -Thea Mohn -Line Helland -Fredrik Skaug Fadnes -Olav Mørkved Hellenes -Marie Schau Layout - Sverre S. Gjerde - Line Helland - Olav Mørkved Hellenes Kontakt emil-avis@stud.ntnu.no Deadline 30. september 2008 Opplag 300

3 Nye og gamle emilere, her er den første vanlige utgaven av avisa vår. Emil-Avis ønsker å inneholde det dere vil ha med, og for å få til det trenger vi deres artikler, bilder, innspill og ideer. Ta utfordringen, lek litt frilanser, og send oss et bidrag til neste avis! I denne utgaven kan du lese om blant annet årets imm.ball og badeskarpadling. Førstisene fikk ikke ta med seg det gyldne karet hjem, men skal ha ros for et ærlig forsøk. Årets fartskar understreker samtidlig at det ikke er en selvfølge at EMIL vinner. Så heder og ære til de fem tidligere kullene som har vunnet denne høythengende prisen. Dersom du trodde at du har sett alle Trondheims sider, kan du ta deg en bolle kattemat. Våre journalister har nemlig i denne utgaven våget seg til den sagnomsuste bydelen Svartlamoen. I tillegg har vi startet en ny spalte, Trondheim, sjø, som skal gi deg et innblikk i noen av studentbyens mange kjente og ukjente severdigheter. Nyhet: Den allvitende EMIL-elgen svarer på det du lurer på. Skriv opp dine store og små spørsmål på emil-tavla. Vi går en spennende høst i møte med 10års-jubileum og alt det fører med. Studentlivet har så mye herlig å by på, så bruk den godt, engasjer deg, og bli med der det skjer. Imens venter Emil-Avis på å høre fra deg. Hilsen redaktøren Ka skjer? Oktober: 11. Moholt-kjellerne: Full før Barne-TV 20. Jubileums uka starter 24. Mimrevy 25. Galla November: 1. Moholt-kjellerne: L-fest Har du noe som alle andre emiler bør få vite at skjer? Hvor er du min drømmeprins? Søt og sporty jente søker fortsatt etter sin prins, hvor gjemmer du deg hen? Jeg venter på deg, hjemme en lørdag, på NTNUI eller ute en aften nippende til en øl. Jeg setter pris på at du er kjekk, men du skal vite at jeg holder fokus på at det er det indre som teller. Ring meg da min kjære! Linn-M Tlf: Gi beskjed til redaktøren!

4 Styresiden Kjære emilere, og først og fremst kjære førstiser. Takk for en vel tilbakelagt fadderperiode! Det virket som om det var i går vi møtte dere på pizzakvelden. Og se på dere nå; ferdigrenset for emil. Alle som én trippet dere opp på Gløshaugen, kun iført grønne tights, dahlspapp på huet og trønderbart i fjeset. Det skal nevnes at det var mange kreative tolkninger blant dere om hva trønderbart var, og det er jo bra, for kreative folk er jo det vi på Emil er kjent for! Og det at dere alle kunne Emil-eden da dere var ferdige, var noe vi i styret satte stor pris på. Etterpå var det stor fest på Prinsen hotell der vi spiste masse god mat, drakk masse god drikke (medbragt og kjøpt) og hadde det usannsynlig moro helt fram til Nachspillet i Duedalen. Der fikk også den som ville smake ekte lokal «heimert» med kaffe (les: karsk) prøve det. Ikke noe rart i at dette ble en gigantisk suksess! Vi i styret kan skrive under på dette, da ingen av oss hadde hatter igjen på huene våre da morgenen endelig grynet. Fra suksess til en annen ikke fult så stor suksess; badekarpadlinga. Den gikk av stabelen lørdag den 20. september. Det var en fryd å se at mange folk var på plass for å heie på fartskar og showkar. Vi kan dessverre ikke si at alle gode ting er 6, likevel er vi i styret fornøyde med innsatsen til fartskar, med tanke på at dere gav maskin skikkelig god motstand (ved å kræsje inn i dem). Men tips til neste gang; gaff fast årene! Et kar uten årer er som et tre uten jord med masser av tårer; helt håpløst med andre ord. Derimot showkar, dere smeltet i alle fall mitt gamle showkarhjerte. Det var herlig å se så mye grønt flyte rundt i Nidelva med gallionssykkel foran og greier. Ryktene i korridorene på Elbygget vil ha det til at det vanker hevn på Marin til neste år, da de vant fartskar fra oss og kastet badekaret vårt i elva, så vi venter i spenning. Snart er det jubileum for Emil. Vi blir hele 10 år! Fortsatt unge og barnslige og ikke kommet i trassalderen enda. I den anledning skal vi også sette opp en mimrevy (les: mimrerevy), der vi har plukket ut de mest snertne sketskjene fra de siste års Emil og smørekoppen revy. Denne går av stabelen den 24 okt. I anledning mimrevyen skal Revykom ha sitt fantastiske kakaomøte. Dette er det første møtet hvor alle nye revylystne folk møter opp. Dette kommer vi til å blæste om, så hold revyørene åpne. Dagen etter den fantastiske mimrevyen, er det mimredag tidligst på dagen (den 25 okt). Her blir det lansering av historieboka til Emil. Så på kvelden blir det jubileumsgalla på Britannia Hotel. Dette arrangementet anbefales på sterkeste, hvis det fortsatt er billetter igjen. Gled dere. Tirsdagen etter at vi har feiret jubileum skal vi ha Generalforsamling (les: Gen.fors). Nå er det på tide å velge et nytt styre, og hvem som helst kan selvfølgelig stille. Føler du at du har lyst til å gjøre noe ekstra for Emil, er dette en god anledning. Eneste kvalifikasjon man trenger er å være glad, gå på Emil og ha en inderlig trang til å gå med hatt. Å vimse kan også være en god egenskap. Vi håper at så mange som mulig fra alle årstrinn kommer. I tillegg på Gen.fors har du mulighet til å foreslå opprettelse av nye komiteer, eller komme med andre friske forslag til hva som helst. Vi forventer å se mange av dere der. Og jo, det blir selvfølgelig servering av pizza og drikke, nam nam. Kozzz og klemzzz Daniel, Skald Emilstyret Spørsmål til styret? -Vi er på Emilkontoret hver mandag kl I tillegg har vi mailen vår: emil-styret@list.ntnu.no

5 5 i Glassgården Hva forventer du deg av renselsene? Erlend Evensen Jeg forventer meg fylla. Planen er å bli så full at de kaster meg ut av ballet. Renselsen er en slags uortodoks aktivitetsdag. Jeg forventer meg ikke sex, om det er det du hinter til. Gjert Rosenlund Jeg ser for meg fylla. Det kommer nok til å bli ganske humoristisk og vi må nok ha en god del selvironi. Sigbjørn Lomheim Renseslen er en dag hvor det er lov til å drite ut førsteklassene, så vi må nok gjennom en god del dritt. Turi Haugland Jeg forventer å kaste opp, bli gjennomvåt, veldig sliten og lukte vondt. Ingerid Zeiner Jeg håper ikke det blir så ille. Tror vi blir nødt til å spise og drikke mye rare ting og få mye rart over oss. Vi kommer nok til å drite oss veldig ut.

6 Renselsene

7 Badekarpadlingen På lørdag var alle badekarbåtene ferdige og skulle elvsettes på Marinen. Alt var klart for nok et års knallhard konkurranse på Nidelva. Folk hadde kokt øvinger i flere uker for å få bygget ferdig båtene sine tidsnok. Som alle helt sikkert vet har Emil stolte tradisjoner i fartskar (vi har vunnet fem år på rad!) og vi i første var ivrige etter å få de eldre emil erne til å bli stolte av oss. Det var mange som meldte seg til de forskjellige gruppene: sabotasje, fartskar, showkar m.fl. Olav Mørkved Hellenes Første mulighet for å vise seg frem var ved fremføringen av showet man lager før selve konkurransen. Stemningen på Gullbar var til å ta og føle på forrige torsdag. Etter en hel del tamme opptredener kom noen velkjente toner fra lydanlegget. Call on me er en sikker vinner. At vi ikke vant konkurransen og fikk fremføre på Torget på lørdag er et mysterium på linje med hva Halsten driver med når det ikke er fakultetets time. Vi hadde de peneste jentene, den heteste dansen og de kuleste guttene. Men, men, det var vel noen som kjøpte mer øl og pizza til badcom-styret enn vi gjorde. Trist at det er slik, men korrupsjon er unektelig et problem. Halv ett lørdag formiddag var fartskarene på vannet. Jeg på min side var sikker på seier, og hadde allerede skålt seiersskålen i champagne kvelden før, men det ble stang ut. Det ble fort åpenbart at stabilisatorene på båten vår lå litt for dypt. Istedenfor å bare stabilisere, så bremset de fremdriften. Maren og Bård ble forbanna og kjørte rett inn i hver sin motstander. Etter disse uhellene tenkte roerne våre Whatever! og Eirik rodde slalåm tilbake til elvebredden. Han avsluttet med stil ved å ta en sidelengs salto ut i det sommervarme vannet. Selvfølgelig var vi jævlig skuffet, men c-momenter som det fjernvarmet et hvert emil-hjerte. Det var enten Maskin eller Marin som vant. Poteito, potato. Noen timer senere lå alle showkarene klare til dyst. Det luktet forferdelig av all dritten folk hadde samlet sammen (ryktet sa at noen hadde fått tilsendt krabbeslo fra Nord-Norge). Jeg ble overrasket over å se at noen nonner hadde tatt turen ned til elvebredden. Ennå mer overrasket ble jeg over å se at de drakk øl. Det var da frisinnet, tenkte jeg. Jammen sang de også. Salmer på en dag som denne? Var det o bliv hos meg eller det er makt i de foldede hender? Verken eller skulle det vise seg. De sang om å pule, drikke og sloss, noe som overbeviste meg om at de ikke hadde avlagt kyskhetsløftet enda. Men tilbake til båtene. Da startskuddet gikk av stormet folk om bord, og krigen begynte. Finnene, som alltid stiller, satte raskt kursen over mot gralen på motsatt side av elva, mens de fleste andre var opptatt med å kaste dritten sin på konkurrentene. Plutselig kastet gruppen med ufromme nonner seg ut i elva og førte hellig krig mot alle. De veltet opptil flere flåter før de gav seg. Underlig, tenkte jeg. Det var sikkert en eller annen politisk markering. Krigen raste lenge og vel. Folk var kalde, slitne og illeluktende da de kom i land. Fikk ikke med meg hvem som vant, men det er vel heller ikke så nøye. Det er vel heller de som luktet verst etterpå som tapte. Tror dresskledde ind. øk. ere var de som fikk mest kastet etter seg og dermed luktet verst. Avslutningsvis vil jeg applaudere alle som har vært med på å få bygget de to båtene, alle som heiet oss inn til en solid tredjeplass, alle som rodde og alle som kjempet for vår ære i slaget på Nidelva anno Spesielt hardt vil jeg klappe for Astrid (sjefen) og alle de andre med lederverv. Det hadde ikke gått uten dere! PS: Det er bra vi skaper litt spenning rundt neste års badekarpadling. Gratulasjoner er sendt til maskin og marin, vi vet fortsatt ikke helt hvem som vant..

8 Immatrikuleringsballet Klokka var blitt halv åtte, og folk begynte å strømme til inne på hotellet som for kvelden skulle huse årets immatrikuleringsball for energi og miljø studentene. Det luktet av parfyme og generell finstas. Guttene var fine, og jentene finere. Dette til tross for at vi få timer tidligere hadde blitt dynket i alskens hundemat, kattemat, hamstermat og fuglemat for å nevne noe. Mange hadde tjuvstartet med drikkingen før selve ballet. Noen startet i Glassgården på morgenen, andre på diverse private vors og noen på Kjelleren på Moholt. Det var merkelig nok ikke tilstrekkelig med et glass rødvin, som jo var inkludert i prisen, for tørste studenter som var ivrige etter å drukne de vonde renselsesøyeblikkene fra hukommelsen. Go figure! Olav Mørkved Hellenes sanger som lå de erfarne emil erne, og spesielt de Pensjonerte (eller hva de nå enn kalles), tett til hjertet. Noen munnfuller senere klatret konferansieren opp foran oss igjen. Denne gangen var han forberedt og lot buksa falle ved første antydning til roping. Det åpenbarte seg ei heftig tangatruse i rød metallic. Han hadde lært av tidligere feil og vi stolte på at han skulle føre oss trygt igjennom kveldens program. Jeg hørte ikke egentlig etter så jeg vet ikke hva han sa, men det var nok noe om at det skulle komme ett par taler snart. For ikke lenge etter stod Marte på scenen klar til å holde herrenes tale. Ved på snedig emilvis å sammenligne oss med trær trollbandt hun alle gjennom hele talen. Etter voldsom applaus fra herrene gikk Marte ned, og Eirik og Magnus inntok podiet for å holde damenes tale. Lignelsen her var hus og boenheter for øvrig. Jeg tror ikke jeg tar meg munnen for full ved å påstå at også denne talen var en innertier. Etter å ha trøblet litt med å finne plassene våre så satte vi oss ned og begynte å lengte etter mat. Årets konferansier entret scenen på kjekt vis og forsøkte å få ro blant massene i salen. Det gikk ikke så greit. Vi hadde et krav: - Av med byksorna! Ingen med respekt for seg selv kan kalle seg konferansier med buksene på. De måtte ned, og ned gikk de. Folk i salen var tilfredse og lot ham komme til orde. Han sa noe om hva vi skulle få servert (det var noe kjøtt og grønnsaker) og annonserte at vi hadde fått utdelt et hefte med etter sigende passende sanger. Ingen på mitt bord hadde hørt om noen av dem, bortsett fra den om studentene med øl og dram og klapping etter første setning i refrenget. Men vi kom fram til at det sikkert var Foto: Åsmund Eldhuset Apropos taler; det var mange og de var av ymse kvalitet, men noen var i det minste underholdende. Selv har jeg aldri vært mer stolt av mine egne faddere enn da de stod på scenen og hadde salen i sine hule hender. Emil-Styret følte seg av en eller annen grunn kallet til å stanse talen før

9 vesentlige poenger var kommet fram. Uvisst hvorfor de gjorde det, men et rykte jeg snappet opp i dokøen senere på kvelden sa at det skulle kommet frem noen uheldige avsløringer senere i talen. Avsløringer som kanskje satte styret i et heller dårlig lys. Som en ekte investigate reporter ville jeg komme til bunns i saken. Men jeg trengte indre motivasjon og sa derfor til meg selv at jeg ikke skulle drikke mer øl før jeg visste alt. Da jeg kom ut fra doen ble jeg skikkelig tørst, og enkel som jeg er så tuslet jeg bort i baren. Uten den indre motivasjonen var det dødfødt å fortsette jakten på scoopet, så avsløringene fikk vente. Da desserten var spist ble det ryddet plass til et dansegolv. Duran Duran skulle spille for oss. Eller? Nei, det var ikke Duran Duran. Det var Buran Buran. Skuffelsen var der, men den forsvant fort. Slager på slager runget etter hvert i salen og folk danset vekk kaloriene fra måltidet. Senere hørte jeg at det var blitt sendt ut en mail som fortalte at det ikke var Duran Duran som kom, men den har aldri jeg lest. Må ha kommet på ntnu-mailen jeg aldri sjekker. Den har så seriøs og kjedelig layout. Ingenting i forhold til hotmail som har masse farger og sånn. Men nok digresjoner. Back to the ball. Etter hvert begynte Buran 2 å pakke sammen sakene, men vi sa: - Faen heller! Vi skal synge mer! Hvem trenger vel band når man har Sigbjørn for hånden? Han beatboxet oss gjennom ett par sanger som fikk oss i ekte nachspielstemning. Noen dro hjem, noen på byen og en del opp til Duedalen. Siden undertegnede på dette tidspunkt begynte å få vel heftige ølbriller er resten av kvelden rimelig uklar. Det var Mye lekre gaver fra linjeforeningene: blant annet en kreativ hatt fra bygg og arkitekt, og Emilie, puledokka, fra geopet. Foto: Åsmund Eldhuset en del dansing og svette kropper i Duedalen, men mer enn det kan jeg ikke gå god for. Alt i alt fikk jeg inntrykk av at folk var veldig godt fornøyd med ballet og jeg tar meg den friheten å si at vi gleder oss til neste fellesarrangement. SE HIT Leter du etter verdens diggeste ben? Her er eieren! Fortsatt singel, direkte og herlig! Jeg setter pris på facebookaktivitet, trening, alkoholinntak på høyt nivå, men liker å ligge i skje også. Poke! Linn-Mari Diggalmen tlf:

10 Emil hjelper deg: Skikk og bruk Immballet gikk nettopp av stabelen, og nå lakker og lir det mot EMILs 10-års jubileumsgalla, i den forbindelse kan det være greit å få repetert hvordan man skal te seg ved finere anledninger. EMILavis kan her bringe et knippe meget sentrale tips innen skikk og bruk i selskapslivet. Før: Guttene: Slipsknuten Det finnes mange slipsknuter, hvor særlig de forskjellige windsor-knutene er svært populære her i landet. Derfor blir det for omfattende å ta her. Velg selv, og finn en illustrasjon på nettet. For den virkelig klønete er det å kjøpe nytt slips, og be de knyte det i butikken et hett tips. NB! Husk at slipset skal opp på hodet etter kl 22:50, og derfor kan det være en fordel å sjekke om dette fungerer tilfredstillende. Jentene: Hatt Sverre Skalleberg Gjerde Hatten er jo ansiktets nærmeste nabo Cappelens Skikk og bruk, veien når man ferdes utendørs, slik at man kan fungere som en beskyttelse. Muligheten for at også denne skikken har utspilt sin rolle er til stede, da det er sannsynlig at begge vil følge gløsmoten og ankommer i allværsjakke. Å ankomme i tide: I enkelte land forventes det at man kommer for sent. Dette gjelder dog ikke i Norge, og særlig ikke til middag. Unntaket gjelder selvsagt De Eldres Råd, som stort sett gjør som de vil uansett. Ved bordet: Det er normal bordskikk å ikke legge albuene på bordet mens man spiser. I tillegg skal IKKE servietten dyttes ned i skjorten, men ved behov legges i fanget. Et tips er også at man starter med det ytterste bestikket og spiser seg innover, hvis det er flere sett. (Dessuten kan det være en fordel å se på formen på bestikket: Suppe spise normalt ikke med gaffel, og en skje kan ikke brukes til å skjære med). Viktigst er det likevel å huske på at man banker i bordet under Nu klinger, og man kan med fordel gå opp på stolen. Drikke: Hatten skal først og fremst brukes til å toppe festantrekket. Den er gjerne i bruk til kort kjole, eventuelt til formiddagsantrekket. Kvinner kan og fortsette å bruke hatten innendørs, i motsetning til menn, som helt klart bør ta denne av. Skulle du være så uheldig å glemme hatten, er EMIL-styret neppe langt unna, og de har lang tradisjon for å villig låne ut hattene sine. På vei til fest: Det å geleide sin date til festen er den delen av kvelden som er fullest av fallgruver for oss gutta, her er det om å gjøre å holde tungen rett i munnen. For til vanlig skal man la damene gå forran i trange pasasjer, men dette gjelder ikke i trapper, da skal mannen lede an. Her kan man nemlig få et glimt av anklene til kveldens utkårede, og dette er slett ikke passende (eller; var det ikke i Victoriatidens England). Dessuten er det veldig viktig å selv gå ytterst mot I formelle selskaper drikker man ikke, man nipper. Eh..ja, dette kommer ikke til å skje uansett, så vi hopper lett videre til Selskapsdans Det er skaffet storband som skal spille opp til dans etter gallamiddagen. Da er det viktig å huske på følgende: Både kvinner og menn har nå rett til å be opp til dans (Jepp, vi skriver 2008, ikke 1808), og den spurte, som kan være enten mann eller kvinne (eventuelt begge deler bare for å være sikker på å ikke ha utelukket noen) har da muligheten til å svare ja eller nei. Ved ja entrer man dansegulvet. Skulle man danse såpass tett at det er aktuelt å legge armen rundt sin partner skal denne rundt livet, og ikke ned på rompa. I hvert fall ikke før etter første refreng.

11 Intime sysler: Skikk og bruk anbefaler at intime sysler spares til nachspiel eller indre gemakker. Vi nøyer oss til å slå fast at vi ikke er januscriptet, men minner samtidig om at Facebook er kommet for å bli. Og så til slutt: Nachspiel I følge skikk og bruk er nachspiel noe som skal organiseres spontant, men det kan lønne seg å ha noe å servere. Dessuten: Deltar man på nachspiel bør man være sikker på at man selv er hyggelig selskap (Altså: Har man spydd ned mer enn tre kjoler bør man kanskje gå hjem og legge seg). For øvrig er nachspielet organisert. (fysj sånn mangel på Skikk og bruk ). Lykke til, og gratulerer med 10-årsdagen EMIL! Bare-være-dagen Torsdag 18. september 2008 fant en stor begivenhet sted på Gløshaugen. Bare være - dagen ble arrangert for første gang. Ildsjelene kvinnene uttalte: Bare være -dagen er en protest mot var 5. klassinger fra EMIL, som fikk vist at holdningen om at det eneste som gjelder i arbeidslivet er å engasjementet ikke nødvendigvis må dø ut med klatre høyest og tjene mest, uavhengig av hvem og hva man årene. står på. Sverre Skalleberg Gjerde At dagen inntraff samtidig med, og navnet rimer på, Bindeleddets Karrieredagen er vel kanskje ikke helt tilfeldig. Og å påstå at dette var nok et bevis på motsetningene mellom ind.øk. s og EMILs mentalitet er vel heller ikke veldig dristig. For som bakmennene og Og at dagen var en suksess er det vel ingen tvil om. Det var mange EMILere som kom utslitt ut av det store, stygge karriereteltet og slo seg ned i den trygge, loslitte grønne sofaen og nøt synet av stressede indøkere. Et bra initiativ, og som kjent, alle ting som er gjennomført med suksess en gang, er å regne for tradisjon. Lyst til å skrive, ta bilder, drive med layout i EMIL-Avis? Vi har øl på kontoret, bål i skogen, teogmuffins-kvelder! Frister det? Send en mail til emil-avis@list.stud.ntnu.no, eller huk tak i en av journalistene i gangen. Bare skriv noe og send til oss. Alt kommer som regel på trykk. - EMIL-Avis: En motvekt til dagspressens idiothegemoni!

12 Svartlamoenekspedisjonen Sometimes you want to go Where everybody knows your name, And they re always glad you came; You want to be where you can see, Our troubles are all the same; You want to be where everybody knows your name. Fredrik S. Fadnes & Tore H. Zeiner Det er umulig ikke å smile når en hører åpningslåta fra Cheers, den trivelig lille Boston-puben hvor så mange tv-seere har tatt del i hverdagen til et knippe merkelige karakterer. De fleste finner seg et sted som dette i Trondheim også, om det er Edgar på Samfundet, Mormors stue eller Mikrobryggeriet. Denne uken har Tore og Fredrik trukket seg litt bort fra Trondheim sentrum, og besøkt den unike perlen av en bydel; Svartlamoen. Egentlig vi fikk vårt første møte med Svartlamoen lenge før vi i det hele tatt visste at Trondheim var byen vi skulle tilbringe studietiden i. Da Team Antonsen raste på norske tv-skjermer, skapte Kristoffer Schau karakteren Stig Rognan, født og oppvokst på Svartlamoen i Trondheim, med drøm og visjon, å skape et nytt Svartlamoen i Oslo. Et fristed for freaks og fritenkere, musikere, kunstnere, unger, store, herlig, tjukke kvinnfolk. Etter mye om og men, fant vi til slutt ut at det var på tide å undersøke om Schaus beskrivelse hadde rot i virkeligheten, eller om den kun var basert på de klassiske trønderfordommene. Så hva er Svartlamoen? Bydelens egen hjemmesiden beskriver Svartlamoen som ei lita klynge hus på Lademoen nordøst for Trondheim Sentrum, som etter å ha kjempet en flere år lang kamp mot riving ble regulert til byøkologisk forsøksområde høsten Området forvaltes i fellesskap av oss som bor og virker her. Reguleringsplanen lyder som følgende: Svartlamon skal bli en alternativ bydel med stort rom for eksperimentering, forsøk og utprøving. Det gjelder både boliger, boformer, sosialt samspill, medvirkning, økologi og energi, kommunale tjenester, kunst, kultur og næringsutvikling. Vi beveger oss hurtig bort fra Solsiden bleke forsøk på kopi av Aker Brygge, og før vi vet ordet ønskes vi velkommen til Svartlamoen av en hvit banner. Like etter ser vi en av Svartlamoens attraksjoner, Ivar Matlaus Bokkafe. Dette er en bokhandel uten profitt, som drives på idealistisk og kollektiv basis. Målet til bokkafeen er å skape interesse for politisk aktivisme og arbeid. Et bra sted, men det er ett stort problem, Ivar er, som navnet tilsier, matlaus, og vi er svært, svært sultne. Dermed bærer det videre, vi får heller komme tilbake senere. Men heldigvis, like borte i gata ligger Ramp. Ramp er en restaurant/ kafé som satser på gjennomført 50-tallsstil, med et bredt utvalg av herlig mat og spennende drikkevarer. Stedet har kunstutstillinger, konserter og er stort sett alltid fylt til randen av lokale helter. Vi møter en av dem, Bernt Rusten. Han er minst 1.90, syltynn, med langt, rufsete, blondt hår. Han er kledd i svart fra topp til tå, det eneste glimtet av farget er i knallrødt skjerf rundt halsen. Han hilser pent, og sier at nå hadde det smakt godt med en pils. Etter å ha bestilt litt mat, og skaffet både oss og Rusten husets

13 mest leskende drikke (det må sies at Ramp serverer en smakfull økologisk Cola, anbefales om en har bakrus opplyser Bernt), lytter vi til Rustens fortellinger. Han er født og oppvokst i Trondheim, og ble først grepet av Svartlamoen da han begynte på musikklinjen på videregående skole. Da ble han raskt med i band som hadde base på Svartlamoen, og etter dette har han stort sett holdt seg i bydelen. Det fine med Lamo n sier han, er følelsen av fellesskap. Her kan alle være seg selv, ingen ser ned på en, det eneste som forventes er at en respekterer menneskene rundt seg, uansett om det er prog-jazz-metalmusiker med tatoveringen over hele kroppen, eller kanskje en litt fortapt energi og miljø-student som bare har lyst til besøke et alternativt sted.? Æ e itj nå gla i n Steffen, så når æ ska træn, bruke æ å blås på n Steffen. Uten forvarsel tar Rusten en god kjeft av innholdet i flasken, tenner en fyrstikk og ved gigantisk flamme setter han fyr på bildet av Steffen Iversen. Rogalendingen i oss kunne ikke gjøre annet enn å godte oss, da vi endelig oppdaget en trønder med samme forakt som oss for RBKspissen. Rusten smiler fornøyd, men beklager og sier at han nå må og fortsette arbeidet med sitt neste prosjekt, Ebony & Ivory, et antirasistisk tå-teater. Han lover dog at vi skal få beskjed når han er ferdig. Trallende spankulerer han ut i mørket, og vi bryter nærmest samtidig ut i latter. Vi blir servert enorme porsjoner, Tore spiser hjemmelaget lammeburger, Fredrik har fått dagens suppe, mens Rusten nyter egg og bacon. Vi kan begge bekrefte det Rusten fortalte oss før maten, det finnes ikke bedre spisested i Trondheim. Smakfullt, variert meny, trivelig location, behagelig musikk og vi kan på det sterkeste anbefale et besøk til Ramp en hvilken som helst anledningen sulten skulle dukke opp. Da vi spør om Rusten har lyst på enda pils, takker han nei, han har noe han vil vise oss først. Vi forlater Ramps trygge hjemmekoselige atmosfære, og blir med Rusten. Det begynner å mørkne, og selv om Rusten til nå har vært særdeles trivelig, kan vi ikke unngå å se oss paranoid rundt, har vi blandet oss inn i en tilværelse vi ikke hører hjemme? Vi blir med ned en bratt trapp og entrer et kaldt, grått rom. Rusten forklarer at dette er et rom for ekstremkunst, og han nå skal vise oss sitt seneste triks. Frem fra skuldervesken henter frem et sammenbrettet papirark og en flaske med blankt innhold. Det er mørkt, og vi kjenner en slående tretthet, det har vært en spennende dag. Likevel har vi bare sett en del av det Svartlamoen har å by på. I tillegg kan en også besøke Gratisbutikken (tenk deg en slags mellomting av Fretex og en søppeldynge) og Eat The Rich (en ikke-kommersiell, anti-kapitalistisk, alternativ festival, dessverre foregår den i august). Vi passerer Ramp på tilbakeveien, og ser et skilt: «Undergangen er nær.» Vi flirer litt, Bernt Rusten og dommedagsprofetier, finnes det ikke grenser for hva som skjer på Svartlamoen? Like etter innser vi at vi må gå under en vei for å komme oss hjem fra Lamo n.? Ja, gutta, æ driv me flamblåsing! Vi ser mistenksomme på hverandre, og Rusten bretter ut arket.

14 Klimadebatt for folk flest? Det er vel hevet over en hver tvil at FrP har påtatt seg rollen som klimaskeptiker (et ord som for øvrig gir lite eller ingen mening hvis man ikke vet hva som ligger i det) i norsk politikk. Det vil si, de påberoper seg retten til å sitte passive og vurdere, istedenfor å gjøre noe overilt. Sverre Skalleberg Gjerde Derfor var det med stor spenning at en gjeng med EMILstudenter møtte opp i S3 til fagdag arrangert av Fagutvalget ved Institutt for Sosiologi og Statsvitenskap og De Folkevalgte. Med en ungdomspolitiker fra AuF, Terje Berntzen fra IPCC og Per Sandberg fra nevnte FrP var det duket til heftig debatt. Det hele ble innledet med et typisk, vitenskapelig, informativt, og relativt fult av forbehold. Deretter tok Per Sandberg over. Som den rake motsetning til Berntzen slang han ut påstander, med eller uten underbygninger. I tillegg framhevet han FrPs holdning om at Kyotoavtalen ikke er god fordi fattige land ikke må ta tak, og derfor bør ikke Norge gjøre det heller. Innledningen til AuFs representant var kjapt over, og uten å komme med så mye, bortsett fra at han var Sandbergs rake motsetning hva handling fra staten angår; det var skatter mot skatteletter som virkemidler. I den videre debatten etter innledningen ble det klart at Sandberg nok undervurderte sitt publikum. Overfor en samling av politisk engasjerte studenter holder det ikke å komme med plumpe vitser og tynt underbygde påstander. Som da han hevdet at det kun var et fåtall (50) av IPCCs medlemmer som var forskere, overfor en av disse, som svarte med at det var et sted mellom tre og fire hundre. I tillegg kom det opp til flere andre lignende, feilaktige påstander av Sandberg som enten underminerte IPCCs troverdighet, eller fremhevet hans kunnskap om arbeidet deres. I slike tilfeller er det greit å ha en representant til stede, så vi kan få den andre siden av saken i tilleggg. En annen ting som man for merker seg med Sandberg er inkonsekvensen, som for så vidt hele FrP blir beskyldt for. Denne fungerer kanskje når man skal dra på stemmesanking overfor ikke-engasjerte, men ikke i denne forsamlingen. Et enkelt eksempel er når han i det ene øyeblikket er i mot høyhastighetsbane for å ta av for flytrafikk fordi dette ikke vil gi noen effekt på CO 2 utslippene siden vi da må importere kullkraft, for så i neste øyeblikk foreslå elektrifisering av sokkelen som klimatiltak. Men, midt i all denne kritikken skal man innrømme Per Sandberg rett i en ting, og det er at enkelttilfeller av ekstremvær den siste tiden ikke er noe bevis på at det er klimaendringer på gang, slik mange kan få inntrykk av hvis man leser avisene. Til slutt: En liten takk til Fagutvalget ved Institutt for Sosiologi og Statsvitenskap og De Folkevalgte for å invitere oss til debatten, det var veldig interessant, og selv om det var en del EMILere til stede, burde langt flere kjent sin besøkelsestid. Månedens gåte: Hvorfor har elgen horn? - Fordi det ville sett dumt ut med rundstykker.

15 Trondheim, sjø! Mission Værnes Som student i Trondheim på andre året, har jeg nettopp innsett at det mest kulturelle jeg har gjort i denne byen, er besøkene på Ikea. Det er jo grusomt å tenke på at jeg fortsatt ikke har vært i de hemmelige gangene i Nidarosdomen, i toppen av Tyholttårnet eller oppe på Kristiansten festning. Line Helland Dette har jeg tenkt til å forandre på i løpet av dette året, og jeg skal rapportere til avisen, og kanskje motivere flere emilere til å se seg rundt i denne vakre byen, eller eventuelt bare lære noen fun facts om byen. Denne gangen besøker jeg et sted alle har vært, men kanskje ikke har satt nok pris på som en kulturell perle. Værnes selvfølgelig. Dessverre forbinder de fleste tidligere Værnes gård, og senere Luftforsvarets flyverskole, med amper stemning, kaos og flyforsinkelser. Denne dagen er ikke et unntak, flyet mitt er 25 minutter forsinket, men jeg benytter anledningen til å ta meg en titt. Dette er det enorme tilbudet du vil finne på innenlandsterminalen: Narvesen, Upper Crust og Cafe Picnic byr på delikat og sunn mat, til en pris som får enhver studentlommebok til å gråte. Min inkludert, så jeg tusler vemodig og sulten forbi. Tax free er dessverre byttet ut med Estetique og Husfliden. Ikke la deg lure, det er på ingen måte samme greie, billig alkohol og parfyme er byttet ut med Orderudsokker, overpriset parfyme og en telysholder til 298 kr. Aquavitbaren frister med å drikke bort amperhet og sult, men sjokkerende nok hadde jeg ikke råd. Den største gleden med Værnes er at man skal hjem til mamma og fullt kjøleskap, det er visst bare å godta. Neste gang lover jeg å være litt mer kulturell Hvor ble du av? Vi møttes på samfundet på klinfæst, jeg var klar, du var litt rar, men det var helt greit! Kom igjen davel, bli med en kveld eller to, det blir ikke noe kompliserte greier. Møtes utenfor Sesam sa du? L-M Tlf: STEDER DU IKKE FORVENTER Å FINNE HALSTEN: - På nachspiel med 3. klasse Jeg innser at Værnes forsovet lever opp til sitt rykte, og setter meg ned for å nyte barnlige gleder i å se på flyene som lander og tar av. På tross av flybevegelser i 2007 er det dessverre ikke så mange som flyr klokken på en torsdag, så det er i grunnen en tom rullebane. Ti utrolig slitsomme damer som har vært på seminar i Royal Garden, og 3 pensjonister, blir dagens underholdning. For en perle.

16 Spør EMIL-elgen! Emilelgen svarer på ALT, skriv spørsmålet ditt hos elgen på tavlen, med mindre infohilde har kidnappet han.. Elgen 1. Hvorfor har elgen horn i vitsen om horn og rundstykker? Vi vet jo alle at elgen har gevir, men i og med at gevir fortsatt ikke er et bakverk, må vi finne oss i at det er misledende opplysninger. 2. Hvor mange elger skal til for å redde miljøet, og hva har det med sterkstrøm å gjøre?? Omega Bare en elg, for elgen er skogens konge, OG sterkstrøm er konge!! 3. Hvorfor er ingen vindmøller røde? Fordi det ville sett dumt ut med gevir. 4. Hvilket rop er best når man roper på elgen? ÆÆÆÆLJ! Som for øvrig er det ukjente navnet til alles kjære fjortisblanding. - vodka - whisky - passoa - kattemat - jager - campari - cola denne drinken forårsaker for øvrig flere rop på elgen. Alternativer: - rope på rolf - sette ut julegrøt - ut å så - mate fuglungene?? Er de to postansatte sammen? Nei, damen er gift, men mannen er ugift. 6. Hvordan er det å ha bakre halvdel av elgen hengende utenfor EL5???Omega jeg må innrømme at det å slippe en hel del analgass i fjeset i ansiktet på 10 omega-studenter ikke er å forakte. Takk for turen! GREIT! Jeg er trengende! GI meg det jeg vil ha, og gjerne litt til!! WooF! WooF! Linni Meister tlf: Quiz: 1 Hvilken norsk bil kan være lada og u-lada? 2 Hvor mange pigger har et piggsvin ca. 4000, ca eller ca 22000? 3 Hvor mange tall trenger du for å kunne skrive alle mulige tall? 4 Hva forsker en lappolog på? (hint, de er sikkert på Dragvoll) Send inn ditt svar til emilavis@list.stud.ntnu.no, og vær med i trekningen om en øl, heder og berømmelse!