NIBR-prosjektrapport 1997:21. An-Magritt Jensen og Sten-Erik Clausen. Barns familier. Samboerskap og foreldrebrudd etter 1970

Transkript

1 An-Magritt Jensen og Sten-Erik Clausen Barns familier Samboerskap og foreldrebrudd etter 1970

2 1 Forord I 1988 ble det gjennomført en undersøkelse om Barns Familier. På dette tidspunktet var samboerskap fortsatt en familietype med beskjedent omfang. Først i 1989 ble samboerskapene tatt med som en egen kategori i Statistisk sentralbyrås familiestatistikk. I tiden som har gått etter 1988 er det blitt klart at vi her står overfor en familietype av økende betydning. Imidlertid har det vært uklart om samboerskapene tilsvarer ekteskap eller ikke, kun med den forskjell at de ikke er formaliserte. Da undersøkelsen Barns Familier 1996 ble gjennomført, ble det lagt større vekt på å analysere resultatene nettopp i tilknytning til samboerskap. I den forbindelse gikk vi tilbake til Barns Familier 1988, der opplysninger om samboerskap var innhentet, men ikke analysert. Dette innebar at vi har kunnet følge utviklingen i samboerskap, og hvilken betydning denne har hatt for barns familier, fra begynnelsen av 1970-årene og fram til i dag. Det betyr at hele perioden for samboerskapenes framvekst er fulgt. Undersøkelsen Barns Familier 1996 er, som også Barns Familier 1988 var det, finansiert av Norges forskningsråd, under området Kultur og samfunn, og programmet Barn, ungdom og familie. Datainnsamling er gjennomført av Statistisk sentralbyrå. Vi takker for godt samarbeid med Statistisk sentralbyrå ved Odd Frank Vaage og Jørn Y. Leipart, og for god assistanse fra NIBR ved Kjetil Sørlie, Olaf Foss og Anne Gøril Sandøy. Oslo, august 1997 Arne Tesli forskningssjef

3 2 Innhold Forord...1 Innhold...2 Figurer...4 Tabeller...5 Sammendrag...6 Summary Innledning Bakgrunn Fra skilsmisse til foreldrebrudd Spørreundersøkelsene «Barns Familier» Barn er den statistiske enhet To undersøkelser om barns familier Barns Familier Barns Familier Datakvalitet Familietyper: omfang og endring Samlivsstatus ved barnets fødsel Familietyper ved ulike aldre, Endringer i familietyper fra 1988 til Barn som ikke bor med begge foreldre Barn som bor med én eller to voksne Barn som bor med mor og far Barn som bor med mann i husholdet Foreldrebrudd etter alder Det ustabile samboerskapet Er det forskjell på omfang i foreldrebrudd? Utviklingen i foreldrebrudd i ekteskap og samboerskap Overlevelsesanalyse Multivariat analyse Relativ betydning av skilsmisser og samlivsbrudd Utviklingen framover En enkel framskrivningsmetode En enkel dekomponering Oppsummering Diskusjon Parforhold som institusjon Forventninger til parforhold...67

4 5.3 Foreldrebrudd og barn Foreldrebruddenes omfang Er samboerbruddene annerledes?...69 Referanser

5 4 Figurer Figur 1.1 Antall fødsler i og utenfor ekteskap Figur 3.1 Andel fødsler i og utenfor ekteskap. Offisiell statistikk...28 Figur 3.2 Andel fødsler i og utenfor ekteskap. Barns familier...29 Figur 3.3 Andel fødsler etter foreldrenes samlivsstatus...30 Figur 3.4 Barn som ikke bor med begge foreldre. Født 1972 og Figur 3.5 Barn som ikke bor med begge foreldrene. Født 1978 og Figur 3.6 Barn som ikke bor med begge foreldrene. Født 1984 og Figur 3.7 Barn i ulike familietyper Figur 3.8 Barn i ulike familietyper Figur 3.9 Barn etter antall voksne i familien Figur 3.10 Barn etter antall voksne i familien Figur 3.11 Barn som bor med mor og barn som bor med far Figur 3.12 Barn som bor med mor og barn som bor med far Figur 4.1 Foreldrebrudd etter samlivsstatus ved barnets fødsel. Født Figur 4.2 Foreldrebrudd etter samlivsstatus ved barnets fødsel. Født Figur 4.3 Foreldrebrudd etter samlivsstatus ved barnets fødsel. Født Figur 4.4 Foreldrebrudd for barn født i 1980, 1986 og Figur 4.5 Foreldrebrudd for barn født i ekteskap i 1980, 1986 og Figur 4.6 Foreldrebrudd for barn født i samboerskap i 1980, 1986 og Figur 4.7 Barn som bor med mor og far etter barnets alder for ulike typer samlivshistorier. Født Figur 4.8 Barn som bor med mor og far etter barnets alder for ulike typer samlivshistorier. Født Figur 4.9 Barn som bor med mor og far etter barnets alder for ulike typer samlivshistorier. Født Figur 4.10 Alder for foreldrebrudd: ekteskap og samboerskap og Figur 4.11 Relativ fordeling av foreldrebrudd etter fødselskull...55 Figur 4.12 Foreldrebrudd for 4-åringer siden Figur 4.13 Barn med foreldrebrudd. Faktisk og framskrevet...60

6 5 Tabeller Tabell 1.1 Barn 0-17 år i ulike familietyper. Prosent...17 Tabell 1.2 Barn under ett år i ulike familietyper...18 Tabell 2.1 Skjematisk framstilling av og 1996-undersøkelsene...25 Tabell 2.2 Brutto- og nettoutvalg etter kjønn og fødselskull. Prosent...27 Tabell 2.3 Brutto- og nettoutvalg og Tabell 3.1 Barn etter familietyper og alder i Prosent...31 Tabell 3.2 Barn etter antall voksne i familien. Prosent...32 Tabell 3.3 Barn som bor med mor, og barn som bor med far. Prosent...32 Tabell 3.4 Barn etter familietype, 1988 og Prosent...33 Tabell 3.5 Barn med mann i husholdet og Tabell 3.6 Foreldrebrudd blant barn etter alder og Prosent...40 Tabell 4.1 Foreldrenes samlivshistorie. Prosent...42 Tabell 4.2 Foreldrebrudd innen 16 års alder og Prosent...47 Tabell 4.3 Foreldrebrudd innen 10 års alder og Prosent...47 Tabell 4.4 Foreldrebrudd innen 4 års alder og Prosent...48 Tabell 4.5 Relativ risiko for foreldrebrudd for barn født i samboerskap...49 Tabell 4.6 Proporsjonal hasard-modell for foreldrebrudd. Cox-analyse...53 Tabell 4.7 Barn som på ulike alderstrinn hadde opplevd foreldrebrudd. Født 1980, 1986 og Prosent...57 Tabell 4.8 Barn med foreldrebrudd innen 16 år. Faktisk og framskrevet. Født i 1980, 1986 og Prosent...59 Tabell 4.9 Barn med foreldrebrudd innen 16 år. Faktisk og framskrevet. Født i 1972, 1978 og Prosent...59 Tabell 4.10 Endringer i andel barn født i ekteskap og samboerskap Prosent...61

7 6 Sammendrag An-Magritt Jensen og Sten-Erik Clausen Barns familier Samboerskap og foreldrebrudd etter 1970 Det har funnet sted en total forandring i vårt forhold til ekteskap i løpet av de siste 20 år. Inntil en gang i 1970-årene var foreldreskap og ekteskap uløselig knyttet sammen. Paradoksalt nok har den økte kontroll over svangerskap fra 70-årene falt sammen med en økning i fødsler utenfor ekteskap. Unge par behøver ikke få barn før de, ofte etter mange forsøk, har funnet den person de ønsker å få barn med. Samlivet kan prøves ut, og barn fødes når mor og far er klar for foreldreskap, i gjennomsnitt ikke før mot slutten av 20-årene. Forutsetningene for foreldreskapet er de beste. Mange vil si at aldri har de vært bedre. Barn planlegges - og fødes utenfor ekteskap I det 20. århundret, inntil rundt 1970, har omfanget av fødsler utenfor ekteskap ikke vært over 10 prosent. I 1995 ble nesten halvparten (48 prosent) av alle barn født utenfor ekteskap. De fleste av disse ble født i samboerskap. Samboerskap er en ny familietype. Nettopp fordi økningen i fødsler i samboerskap har vært så markert i de senere år, retter vi søkelyset mot samboerskap. Et sentralt spørsmål i denne rapporten er hvorvidt barns sannsynlighet, eller risiko, for å oppleve at foreldrene flytter fra hverandre, er knyttet til endringen fra ekteskap til samboerskap. Følgelig tar vi utgangspunkt i foreldrenes samlivsstatus da barnet ble født. Vi spør om denne endringen kan brukes som en målestokk for å vurdere barns risiko for foreldrebrudd. Vi bruker begrepet «foreldrebrudd» framfor skilsmisse fordi dette peker på hvem som er aktive i bruddprosessen, og det omslutter alle familier uavhengig av om foreldrene var gift eller ikke. Rapportens hovedtema er omfanget av foreldrebrudd, og hvorvidt dette er ulikt i familier der foreldrene var henholdsvis gift og samboere ved barnets fødsel. Undersøkelsen Barns Familier Rapporten analyserer to undersøkelser: Barns Familier 1988 og Barns Familier Undersøkelsene er bygget over samme lest, som er en kartlegging av familiemønstre i et landsrepresentativt utvalg av barn som var 16, 10 og 4 år på de to tidspunktene. Til sammen gir de to undersøkelsene informasjon om familieendringer for perioden fra 1972, da 16-åringene fra den første undersøkelsen ble født, til 1996, da kullet fra den siste undersøkelsen var 4 år. Undersøkelsene gir informasjon om omtrent barn. Barn er den statistiske enhet, mens en voksen i barnets hushold er informant.

8 7 Noen av de spørsmål som undersøkelsene gir svar på er: Hvilke familietyper er barn født inn i? Hvordan endrer barns familier seg i løpet av barndommen? Hvilken betydning har samboerskap for barns risiko for foreldrebrudd? Fra ekteskap til samboerskap I 1972 ble over 90 prosent av alle barn født i ekteskap. Tyve år senere var andelen sunket til 60 prosent. Undersøkelsene viser at andelen som får barn som enslig mor, ikke har forandret seg i perioden. Dette gjelder for omtrent 5 prosent. Selv om en betydelig andel barn fødes utenfor ekteskap, fødes altså nesten alle i en familie med to foreldre. Den store endringen er skiftet fra ekteskap til samboerskap. I løpet av denne perioden har både ekteskap og samboerskap forandret karakter. I 1970 var det en liten og selektiv gruppe som fikk barn som samboere. I dag er det å få barn som samboere alminnelig. Et spørsmål som reiser seg er om samboerskap har «overtatt» ekteskapets plass, eller om vi kan si at dette er en kvalitativt ny familieform. Foreldrebrudd øker Nesten 82 prosent av alle barn i 1996 bor i familier med to foreldre. Blant 16- åringene hadde omtrent 20 prosent opplevd foreldrebrudd i løpet av barndommen. Det samme gjaldt 11 prosent av 4-åringene. Fra 1988 til 1996 har det vært en nedgang i andel barn som bor med begge foreldre, fra 87 til 82 prosent. Nesten hele nedgangen skyldes økning i foreldrebrudd. Blant 16-åringene var økningen vel 5 prosentpoeng, tilsvarende 40 prosent. Blant 4- åringene var økningen 4 prosentpoeng (fra 7 til 11 prosent). Sett i forhold til nivået blant 4-åringer i 1988 tilsvarte dette en økning på 60 prosent. En målestokk for synkende familiestabilitet Det er særlig barn født i samboerskap som er utsatt for foreldrebrudd. Blant 16- åringene finner vi at 35 prosent av de barna som ble født i samboerskap hadde foreldre som flyttet fra hverandre i løpet av barndommen, sammenlignet med 15 prosent av de barna som var født i ekteskap. Den ulike risiko for foreldrebrudd kan illustreres med 10-åringene. Blant 10-åringer født i ekteskap i 1978 hadde 10 prosent erfart foreldrebrudd i løpet av barndommen. For dem født i 1986 ble 10-prosents grensen krysset ved 8 års alder. For de som var født i samboerskap i 1978 hadde 10 prosent erfart foreldrebrudd ved omtrent 4 års alder. For dem født i 1986 ble 10-prosents grensen nådd allerede ved 2 ½ år. Omfanget av foreldrebrudd for barn født i samboerskap er omtrent 2.5 ganger høyere enn for barn født i ekteskap. Resultatene tyder på at omfanget av fødsler utenfor ekteskap, hvorav de fleste er i samboerskap, kan brukes som en målestokk for familiestabilitet. Faktorer som virker på stabilitet

9 8 Foreldres samlivshistorier er analysert i en modell der flere bakgrunnsfaktorer trekkes inn. Den høyeste risiko for foreldrebrudd finner vi blant foreldre som har vært samboere hele tiden. Risikoen blant dem som har vært samboere, og deretter giftet seg, viser et mer uklart mønster over tid. Den laveste risikoen er blant dem som er gift og som ikke har bodd sammen som samboere. De faktorer som har størst innvirkning på risikoen for foreldrebrudd, er hvorvidt det bor flere barn i husholdet, og om familien bor i Oslo-området framfor andre deler av landet. Mors alder ved første fødsel har noe betydning (nedgang i risiko ved økende alder), men utslagene er små. Mors utdanning har svært liten betydning. Tre faser i samboerutviklingen Samboerskapene har fått økende betydning og vi ser konturene av tre faser. Pionerene: Inntil slutten av 1970-årene var det en markant økning i brudd for barn født i ekteskap. Disse var den helt dominerende form for foreldrebrudd. Samboerskapene var få, og det ser ut til at «pionerene» ikke hadde spesielt høy risiko for brudd. Pionerene kan være en gruppe ideologisk orienterte foreldre som opponerte mot ekteskapet, men som ikke var usikre på parforholdet. Etterfølgerne: Fra slutten av 1970-årene begynner brudd i ekteskap å stabilisere seg. Fortsatt er det skilsmisser som er den dominerende form for foreldrebrudd, men fra midten av 1980-årene gjør samboerbruddene seg i økende grad gjeldende. Det er blant «etterfølgerne» etter pionerene, altså i den første perioden av samboerskapenes alminneliggjøring, at vi finner stor økning i ustabilitet. Etterfølgerne er nok en gruppe foreldre som i utgangspunktet har vært særlig usikre på parforholdet. Stabilisatorene: Fra slutten av 1980-årene og begynnelsen av 1990-årene er skilsmissetallene stabilisert. På denne tiden er samboerbruddene blitt den dominerende form for foreldrebrudd. Det er mulig at vi nå ser tegn til at økningen avtar. Samboerbruddene kan være i ferd med å stabilisere seg, men på et langt høyere nivå enn ekteskapsbruddene. Ved skiftet fra ekteskap til samboerskap ser det altså ut til at ekteskapene er blitt mer stabile - og mer selektert. Samboerskapene er alminneliggjort. Stabilisering kan innebære at «taket er nådd». Samtidig tyder det høyere nivå på foreldrebrudd at samboerskap er en kvalitativt annen familieform enn ekteskap. Hva skjer framover? En enkel framskrivingsmetode viser at dersom denne utviklingen forsetter, vil 35 prosent av barna født på begynnelsen av 1990-årene oppleve foreldrebrudd innen 16- års alder. Tar vi i betraktning at omtrent 5 prosent er født av enslig mor (og ikke bor med far), innebærer dette at omtrent 40 prosent ikke vil bo sammen med begge foreldre i hele barndommen i år Forhold som har betydning for utviklingen framover er hvorvidt det er endringer i den tiden foreldre lever sammen før de flytter fra hverandre (forskyvning i barnas alder ved brudd), hvorvidt det finner sted en stabilisering i samboerskapene ettersom

10 9 de blir mer vanlige, og andelen barn som fødes inn i henholdsvis ekteskap og samboerskap. Resultatene tyder på at foreldrebruddene ikke øker like sterkt som i 1980-årene, men at foreldre i svake parforhold går fra hverandre på et tidligere tidspunkt nå enn før. Det betyr at barna er yngre ved foreldrebrudd. Selv om det er en viss stabilisering i foreldrebrudd blant samboere, er nivået for brudd langt høyere enn blant foreldre som var gifte da barnet ble født. Økningen i andel barn født i samboerskap har stor betydning for omfang av foreldrebrudd, også om en stabilisering finner sted. Tre ganger så mange barn ble født i samboerskap i 1992 i forhold til Dette betyr at det er flere og flere av de helt yngste barna som starter livet i en ustabil familie. Samboerbrudd: konsekvenser for barn Samboerbruddene har to viktige konsekvenser som kan ha betydning for forholdet mellom barn og fedre. Den første er den økning i foreldrebrudd som kan spores tilbake til samboerskap. Den andre er at særlig disse barna er helt små ved bruddet. De fleste barn blir boende med mor etter foreldrebrudd. Denne tendensen er ytterligere forsterket ved samboerbrudd fordi mødre (som ugifte) har det juridiske foreldreansvar alene, og flertallet av samboerforeldrene har ikke registrert felles foreldreansvar. Når det til dette kommer at bruddet blant samboerforeldre finner sted for betydelig yngre barn, enn brudd blant gifte foreldre, er det ytterligere en faktor som svekker forholdet mellom barn og fedre. Små barn «tilhører» mor i større grad enn store. Denne analysen viser at nesten alle barn bor med mor (98 prosent). Hvorvidt barn bor med far er avhengig av om far bor med mor. Foreldrebrudd betyr nesten uten unntak at barn skilles fra sine fedre. Analysen har vist at det har vært en økning i andelen barn som ikke bor med far, fra nesten 10 til vel 16 prosent. Samboerbrudd har også konsekvenser for forholdet mellom barn og det offentlige. Ved samboerskap usynliggjøres ett av de fundamentale levekår for barn, nemlig om de bor med både mor og far. Foreldre som flytter fra hverandre uten at de har vært gift, fanges ikke inn i noen statistikk. Konsekvensen for barn av å bli født i samboerskap er dermed for det første at de har en langt høyere risiko for å oppleve foreldrebrudd. For det andre at disse bruddene ikke registreres av det offentlige.undersøkelsen viser at for barn født i 1992 skal tallene over antall barn som opplever foreldrebrudd mer enn dobles i forhold til de offisielle skilsmissetall. Av alle foreldrebrudd i denne aldersgruppen utgjør skilemisse 40 prosent og samlivsbrudd 60 prosent.

11 10 Summary An-Magritt Jensen and Sten-Erik Clausen Children s Families Consensual unions and parental break-up since 1970 NIBR Report 1997:21 Over the last 20 years a complete change has taken place in our attitude to marriage. Until somewhere in the 1970 s parenthood and marriage were closely linked. Paradoxically the control gained over fertility through modern contraception has coincided with a sharp upsurge in extramarital births. Nowadays young couples do not have a child until they, maybe after several attempts, have found the person they want as a father or mother to their child. The partnership is tested, and a child is born when the couple is ready for parenthood. On average this will take place when the coming parents are in the later part of their twenties. These changes suggest that prospects for parenthood are the best. Many would argue that they have never been better. Children are planned - and born outside marriage In the 20 th century, until 1970, extramarital births have never exceeded 10 per cent. In 1995 about every second child (48 per cent) was born outside marriage. The majority of these were born in consensual unions. Consensual unions have shifted from an utmost marginal to a common family type. Since the increase in births occurring in such unions has been so marked over the last decades, the attention of this report is directed towards this development. A main question which is raised, is whether the probability - or the risk - of children to experience a family break-up, is linked to this change from marriage to consensual union. The point of departure is the marital status of the parents when the child was born. We ask whether the change in parents marital status can be used as a yardstick for children s risk of parental break-up. We use the concept «parental break-up» rather than «divorce», because it points to the active persons in the process, and because it includes consensual unions (where a divorce formally does not occur). The theme of this report is the extent of parental break-up, and whether this varies between children born to married parents as compared to children born to parents in a consensual union. The Children s Families surveys The report analyses two surveys: Children s Families 1988 and Children s Families The surveys are constructed in a common manner, as a survey of family patterns of a representative sample of Norwegian children who were 16, 10 and 4 years at the two points of time. Together the two surveys provide information about family changes for the period starting in 1972, when the 16 years old from the first

12 survey were born, until 1996, when the youngest children from the last survey were 4 years old. The surveys include about children. Children are the statistical unit, while the information is provided by an adult in the household of the selected child. Among the questions raised are: What kind of family types are children born into? What are the changes of children s families during childhood? What is the risk of parental break-up among children born in consensual union? From marriage to consensual union More than 90 per cent of all children were born into marriage in Twenty years later the percentage was down to 60. The Children s Families surveys reveal that the proportion of children being born to a single mother has changed very little, and persists at a level of approximately 5 per cent. This implies that while a considerable share of the children are born outside marriage, almost all are born into a two-parent family. The change which has taken place is between marriages and consensual unions, not from two-parent to one-parent families. Parents who had a child in consensual unions were a tiny and selected group in Today, having a child in consensual union is becoming common. Can we trace any consequences of this shift for children? Parental break-up is increasing Almost 82 per cent of all children in 1996 were living in families with two parents. Among the 16 years old, about 20 per cent had experienced a parental break-up during childhood, while 11 per cent of the 4 years old had this experience. The proportion of children (16, 10 and 4 years) living with both parents, has declined from 87 to 82 per cent from 1988 to The decline is largely explained by parental break-up. Among the 16 years old, the increase in parental break-up amounts to 5 per cent points, or, in other words a 40 per cent increase from the level. Among the 4 years old the increase amounts to 4 per cent points (from 7 to 11 per cent), which in this case is a 60 per cent increase. During the period the proportion of children living in a single-adult family, has increased from 8 to 12 per cent, and the proportion not living with the father has increased from almost 10 to more than 16 per cent. The proportion of children not living with a man in the household has declined accordingly, from 93 to 90 per cent. Very small changes have taken place in the probability of living with the father after parental break-up, while there has been a considerable increase in the probability of living with the mother. A yardstick of family stability It is children born in consensual unions who are most exposed to parental break-up. Among the 16 years old (born in 1980), we find that 35 per cent of the children born in consensual union had such an experience during childhood, as compared to 15 per cent of those born to married parents. 11

13 12 The different risk of parental break-up may be illustrated by the 10 years old. Among those born in marriage in 1978, it was found that 10 per cent had experienced dissolution at the age of 10. Among those born in marriage in 1986, the 10 per cent line was crossed at age 8 years. Turning to those born in consensual unions in 1978, 10 per cent had experienced parental break-up at age 4. Among those born in 1986, the 10 per cent line was reached already at age 2 ½ years! The overall risk of parental break-up was found to be about 2.5 times higher among children born in consensual union, compared to marriage. The results indicate that the proportion of births outside marriage can be used as a yardstick for family stability, even though the children are born in a two-parent family. Factors influencing stability The family history of the parents is analysed employing a proportional hazard model where several background factors are included. The highest risk of parental break-up was found among parents who had been living in consensual unions all the time, while those who married after a while revealed a less clear pattern over time. The lowest risk was found among parents who married directly, without preceding consensual union. The other risk-enhancing factors were the number of children in the household (more children reduce risk), and the centrality of the place of living (most risk prone in the capital area). The age of the mother at first birth had some impact (reduced risk by increased age), but not much. The educational level of the mother did not have significant impact. Three phases of the development of consensual unions The consensual unions have gained increased importance as a family type. Over time this study indicates a development in three phases: The pioneers: Until the end of the 1970s a marked increase parental break-up among children born in marriage is traced. Divorce was the dominant form of parental break-up. Consensual unions were few, and the pioneers did not have a particular high risk of break-up. The pioneers may be an ideological oriented group of parents who opposed marriage as an institution, but who did not see consensual union as a family type of lesser commitment. The followers: From the end of the 1970s divorces stabilise. Until mid-1980 divorce is still dominant, but the increase in break-up now takes place in consensual unions. It is among «the followers» in consensual unions we can trace the highest levels of family instability. The followers seem to be a group of parents who may have regarded consensual union as a family type involving greater freedom and lesser commitment from the outset. The stabilisers: From mid-1980s an upsurge in parental break-up in consensual unions emerges. Since then dissolution of consensual unions have become the dominant form of parental break-up. There are indications that this increase is now levelling out. Break-ups in consensual unions may stabilise, but at a level which is much higher than the level of divorces. During the shift from marriage to consensual

14 union, marriage has stabilised - and become more selective. Consensual unions have become more ordinary. The recent stabilising of parental break-up also traced in consensual unions may indicate that an upper limit is about to be reached. However, the high level of break-up suggests that consensual unions are a different kind of family type than marriage. Future prospects A simple projection reveals that 35 per cent of the children born in the beginning of the 1990s may experience a parental break-up by the age of 16. Considering the additional 5 per cent of children born to a single mother (and presumably not living with their father), 40 per cent of the children reaching age 16 in year 2008, will not live with both parents throughout childhood. Factors which have implications for the development are changes in the duration of the time parents live together (and thus changes in the age of children at the time of the break-up), whether a stabilisation takes place as consensual unions become more commonplace, and the proportion of children born into marriage and consensual unions. The results indicate that stabilisation may be underway, but also that dissolutions occur with shorter time-intervals. This development implies that the children become younger at the time of break-up. Even if a stabilisation takes place, the level of break-up is much higher compared to parents who were married when the child was born. Thus, the proportion of children born into a consensual union will have considerable impact on the total level of parental break-up. Three times as many children were born in consensual unions in 1992, compared to This signifies that an increasing share of the new-born start their lives in an unstable family type. Dissolution of consensual unions: consequences for children Break-ups in consensual unions have two important consequences for the relationship between children and fathers. The first is the high level of break-ups in such families. The second is the fact that these children are younger at the time of the break-up. Most children stay with their mother after a parental break-up. However, this tendency is reinforced in the case of a break-up in a consensual union since mothers (being unmarried) usually have the sole juridical parental responsibility. A dissolution of a consensual union occurs to younger children, than of a marriage, and this is an additional factor which weakens the probability that the child will stay with the father. Small children «belong» to the mother even more than older children. This analysis has displayed that 98 per cent of all children live with their mother. Whether a child lives with the father, depends on whether the father lives with the mother. Almost without exception a parental break-up implies a residential separation of children from fathers. This analysis has revealed an increase in the share of children not living with their natural father. Dissolution of consensual unions also have consequences for the relationship between children and society. Through consensual unions a fundamental living condition of children becomes invisible, namely whether they live with both parents 13

15 14 or not. Parents moving apart without being married, are not captured in public statistics. Hence, the consequences for children is firstly, a higher risk of parental break-up. Secondly, these break-ups are not recorded in statistics. This analysis suggests that among children born in 1992 the official number of children experiencing a parental break-up must be increased by 60 per cent in order to reach the correct number.

16 15 1 Innledning Mange av de endringer som skjer i barns familier lar seg ikke spore opp i offisiell statistikk. Dette skyldes i første rekke at vi ikke har en dekkende statistikk for samboerskap. Det betyr at vi ikke kan lese fra statistikken hvor mange av de barna som fødes utenfor ekteskap, som fødes av samboende foreldre eller av en enslig mor. Ettersom nesten halvparten av alle barn nå fødes utenfor ekteskap, innebærer dette at en viktig side ved barns liv er usynlig. Når vi ikke vet hvilke familier barn fødes inn i, kan vi heller ikke følge endringer i familiesammensetninger i løpet av barndommen. Det er et vesentlig spørsmål om barn er født i en familie med en eller to foreldre. Er det også vesentlig om barn er født i ekteskap eller samboerskap? Det vet vi ikke fordi vi har så få muligheter til å følge samboerskapene. Som en konsekvens av dette kjenner vi heller ikke til om risikoen for å oppleve foreldrenes skilsmisse er den samme som risikoen for å oppleve foreldrenes samboerbrudd. I denne rapporten skal vi beskrive sider ved barns familier som er lite kjent fra offentlig statistikk. Søkelyset rettes mot de endringer som har funnet sted mellom ekteskap og samboerskap ved barnets fødsel. Det grunnleggende spørsmålet som reises er hvorvidt dette er en viktig endring i seg selv og uavhengig av generelle endringer i familiestabilitet. Rapporten er basert på spørreundersøkelsen Barns Familier 1996, og en tilsvarende undersøkelse gjennomført i Til sammen dekker de to undersøkelsene perioden fra 1972 til Bakgrunn Det er ekteskapets funksjon, sier Goode (1970), å plassere barnet i slektskapssystemet, legitimere fødselen, og å klargjøre arverekken. Ettersom mannen ikke kan være sikker på at det barnet kvinnen føder virkelig er hans, har han skapt en sosial institusjon - ekteskapet - der den biologiske usikkerhet erstattes av en sosial anerkjennelse av farens rett til barnet, hevder O Brien (1981). Tradisjonelt har det vært en sterk sammenheng mellom fødsler og ekteskap i Norge. Det har vært stor skam å få barn uten å være gift. Unge kvinner havnet «i uløkka» dersom ikke et ekteskap kunne stables på bena i en fart. Det var en sterk kulturell norm at unge gravide kvinner skulle gifte seg. Og det gjaldt mange. Nesten

17 16 halvparten av brudene i perioden var allerede gravide ved ekteskapsinngåelsen (Lettenstrøm 1965). Skammen for den ugifte mor tilfalt også barna. Det «uekte» barnet, eller «lausungen» på folkemunne, manglet det sosialt aksepterte faderskapet som bare kunne oppnås gjennom ekteskap. Fødsler utenfor ekteskap har vært strengt sanksjonert av religiøse, legale og sosiale institusjoner (Seip 1984). Så sent som inntil 1972 var, for eksempel, «konkubinat» - ugift samliv - regulert i straffelovens 379, med bot eller fengsel inntil 3 måneder. Et forsøk på å oppheve loven ble tilbakevist av Stortinget i 1953, men vedtatt i Den hadde da ikke vært praktisert på mange år. Straffereguleringen kan likevel illustrere at samboerskap ikke har lange tradisjoner som en akseptert samlivsform. Dette er nedfelt i ekteskapslovgivningen i flere land, deriblant Norge: «Pater est quem nuptiae demonstrant». Så enkelt var det: Faren er den som ekteskapet utpeker. Så enkelt er det ikke lenger. figur 1.a viser den eksplosjonsartede utviklingen i fødsler utenfor ekteskap i de siste år. Figur 1.A Antall fødsler i og utenfor ekteskap Antall Utenfor ekteskap I ekteskap Årstall Øverste linje i figuren viser variasjoner i fødselstallene i løpet av dette århundret. Ved århundreskiftet ble det født omtrent barn. Den sterkeste nedgangen i fødselstallene fant sted i mellomkrigsårene. I 1930 var fødselstallet nesten nede på barn. Det ble så en oppgang til omtrent 1965, da vi fikk en ny nedgang. Denne nedgangen ble imidlertid ikke like sterk som i mellomkrigsårene, og fra 1985 økte fødselstallene igjen. De senere årene har antall fødsler vært stabile rundt

18 I det 20. århundret, inntil rundt 1970, har omfanget av fødsler utenfor ekteskap ikke vært over 10 prosent. Lavest var tallet i 1955 med bare 3.5 prosent av alle fødslene. Så, i 1970, ble 10-prosents grensen krysset. Fra 1980 var det klart at et helt nytt mønster gjorde seg gjeldende. Det fant sted en «stille revolusjon» i forhold til rammen om barns fødsel (Noack 1996). Figuren viser at hele fødselsøkningen fra 1985 var utenomekteskapelig. Fødsler i ekteskap har hatt en sterk og uavbrutt nedgang siden I 1995 ble nesten halvparten (48 prosent) av alle barn født utenfor ekteskap. I samme periode, fra 1970, økte skilsmissetallene. På grunnlag av skilsmissetallene for 1994 ble det beregnet at halvparten av alle ekteskap vil ende med skilsmisse. Ti år tidligere var det tilsvarende tallet en tredel (Statistisk sentralbyrå 1996). I 1996 hadde nesten barn under 18 år foreldre som ble skilt det året. «I tillegg til dette» bemerkes det, «kommer barn i oppløste samboerforhold, noe det ikke finnes statistikk over» (Statistisk sentralbyrå 1997a, s. 13). Samboerskap er en ny familietype i det omfang vi nå er vitne til 1. Første gang familietypen «Samboerskap med barn» er registrert i offisiell statistikk, er i 1989, da samboerskap i følge statistikken utgjorde 6 prosent av alle familier med barn under 18 år. Imidlertid er det kun når det er felles barn at samboerskapet blir registrert. Fra samme år, 1989, fikk vi statistikk som tok utgangspunkt i barn som statistisk enhet. I følge barnestatistikken er barns familier fordelt som i tabell 1.a for årene 1989 og Tabell 1.A Barn 0-17 år i ulike familietyper. Prosent Familietype To foreldre Av disse: Gifte foreldre Samboende foreldre Mor alene Far alene Stefar/mor Andre Totalt Antall Kilde: SSBs barnestatistikk, Ukens statistikk 1997b. Barnestatistikken viser at nesten fire av fem barn under 18 år i 1989 bodde med gifte foreldre. Den nest største familietypen var barn som bodde alene med mor, vel 12 prosent. Av alle barn under 18 år var det under 5 prosent som i følge offisiell 1 Brunborg (1979) viser at det har vært forekomster av samboerskap i deler av landet, særlig i Nord- Norge, også tidligere. Men dette var i en relativt beskjeden målestokk og geografisk avgrenset.

19 18 statistikk, hadde samboende foreldre i Tallet er noe lavere enn familiestatistikken, fordi enhetene (familie eller barn) gir noe ulike fordelinger. I 1997 er andel barn med gifte foreldre betydelig lavere, men fortsatt det mest alminnelige, 67 prosent. Det har vært en viss økning av barn i «mor alene»-familien fra 12.4 til 15.7 prosent, mens «far alene»-familien er lav og stabil under to prosent. Det har ikke vært en sterk endring i «Stefar/mor»-familien. Tre prosent av alle barn under 18 år levde i en slik familie i 1989, med en svak økning til 1997 (3.8 prosent). Imidlertid finner vi en sterk økning i andel barn med samboende foreldre. Fra 1989 til 1997 viser statistikken mer enn en dobling i denne gruppen, nesten 12 prosent bodde i denne familietypen i Den tallmessig viktigste endringen i barns familier er følgelig forskyvningen fra ekteskap til samboerskap. Ettersom samboerskap er en ny familietype, kan vi forvente at endringene vil være tydeligere om vi bare ser på de små barna enn når vi ser på alle barn under 18 år. figur 1.a har vist de store endringer fra begynnelsen av 1900-tallet med hensyn til om barn er født i eller utenfor ekteskap og at endringen har funnet sted i løpet av de siste årene. Vi kan dermed forvente høyere innslag av samboende foreldre blant barn født på 1990-tallet sammenlignet med barn født tidligere. I tabell 1.b ser vi familietyper blant barn under ett år i 1989 og Dette er det nærmeste vi kan komme endringer i familiemønstre for barn i offisiell statistikk. Tabell 1.B Barn under ett år i ulike familietyper Familietype To foreldre Av disse: Gifte foreldre Samboende foreldre Mor alene Far alene Stefar/mor Andre Totalt Antall Kilde: SSBs barnestatistikk, Ukens statistikk 1997b. Et interessant trekk ved denne tabellen er at den viser en oppgang i andel barn som lever med to foreldre, fra 83 til 88 prosent. I følge disse tallene bodde faktisk 17 prosent av 1-åringene i 1989 ikke med begge foreldre, mens det samme gjaldt 12 prosent i Ser vi på offisiell statistikk over barns familier i første leveår finner vi følgelig at det ikke har vært noen nedgang i to-foreldre familien. Snarere tvert i mot. Tilsvarende viser statistikken en nedgang i andel barn som bor med enslig mor i sitt første leveår.

20 I følge disse tallene kan man altså beskrive endringer i familiemønstre i barnets første leveår som en økende tendens til to-foreldre familier i en periode da en økende andel barn fødes utenfor ekteskap. Det er imidlertid grunn til å stille spørsmålstegn ved disse tallene. Er det rimelig at hele 17 prosent av alle barn under ett år ikke bodde med både mor og far i 1989, og at hele 12 prosent ikke gjorde det i 1997? Det er svært høye tall for så små barn, samtidig som utviklingen går i motsatt retning enn forventet. Både i forhold til endringer og i forhold til omfang på de ulike familietyper kan tabell 1.b illustrere at det er vanskelig å bruke statistikken for å beskrive barns familier. Det er all grunn til å stille spørsmålstegn ved hvorvidt den faktiske utvikling er at det har vært en økning i andel barn som bor med to foreldre, og en tilsvarende nedgang i andel barn som bor med mor alene i sitt første leveår. Tallene viser snarere det problem man sto overfor, statistisk sett, ved å registrere familietyper for barn født utenfor ekteskap. En relativt større andel av disse ble registrert som «mor alene» i 1989, mens de nå er registrert som «samboende foreldre». Samtidig kan man se noen hovedtrekk. Statistikken viser en markant nedgang i andelen som bodde med gifte foreldre (fra 64 til 53 prosent) og en enda mer markant økning i andel med samboende foreldre (fra 19 til 35 prosent). Det er mellom disse to gruppene de viktigste endringene i barns familier har funnet sted. Det spørsmålet som skal reises her er om endringen fra ekteskap til samboerskap har betydning for barns familier på lenger sikt. Er det viktigste at foreldre tross alt bor sammen når barnet fødes, eller er det slik at denne endringen har en betydning for den senere utviklingen i barns familier? 1.2 Fra skilsmisse til foreldrebrudd Denne rapporten analyserer hvorvidt barns sannsynlighet, eller risiko, for å oppleve at foreldrene flytter fra hverandre, er knyttet til endringen fra ekteskap til samboerskap ved barnets fødsel. Dermed blir det også et spørsmål om hva vi skal kalle slike brudd. I alminnelig talemåte tenker vi på skilsmisse og på familieoppløsning som én og samme ting. Men de nye familiemønstre utfordrer våre tilvante begreper. Med den etterhvert store gruppen av samboende foreldre vil skilsmisse bare omfatte en del av alle som flytter fra hverandre, nemlig de gifte foreldrene. «Skilsmisse» er altså ikke dekkende for hva som faktisk skjer. Det er heller ikke «familieoppløsning». Som begrep er dette nøytralt, det peker ikke mot noen aktiv part. Men det er foreldrene som bryter sitt forhold, ikke barna. Vi vil derfor bruke begrepet «foreldrebrudd». Dette peker på hvem som er aktive i utviklingen og omslutter alle familier uavhengig av om foreldrene var gift eller ikke. 19

21 20 2 Spørreundersøkelsene «Barns Familier» I 1988 ble den første undersøkelsen Barns Familier gjennomført 2. Formålet var å kartlegge forhold ved barns familier som ikke ble fanget opp av offisiell statistikk. Undersøkelsen omfattet et landsrepresentativt utvalg av tre kohorter barn. Dette var barn født i 1972, 1978 og Et spørreskjema ble sendt til barnets hushold, og en voksen ble bedt om å fylle dette ut på vegne av det uttrukne barnet. Undersøkelsen omfattet barn, som var 61 prosent av bruttoutvalget. I 1996 ble undersøkelsen gjentatt etter samme mønster som i Det ble trukket et landsrepresentativt utvalg av barn født i 1980, 1986 og Spørreskjemaet ble utfylt av en voksen i barnets hushold, på vegne av det uttrukne barnet. Nettoutvalget er 3.564, 71.3 prosent av bruttoutvalget. 2.1 Barn er den statistiske enhet Det aller meste som finnes av informasjon om familiemønstre har ikke barn som statistisk enhet. Offisiell statistikk har enten brukt familien, eller husholdet som enhet. Dette gjelder for eksempel Statistisk sentralbyrås familiestatistikk. Det er imidlertid ikke så enkelt å trekke slutninger fra familie til barn. En familie kan imidlertid omfatte ulike antall voksne så vel som barn. Om man er opptatt av den samlede betydning for barn må man dermed forholde seg til mange forskjellige familiekategorier: familier med én eller to voksne, familier med ett, to, tre osv. barn. Barna forsvinner ut av fokus, mens de voksne blir det sentrale. Inntil 1989 var familiestatistikken den eneste tilgjengelige statistikk over familieendringer. Fra dette året fikk man i tillegg Barnestatistikken, der barnet er enhet. Barnestatistikk er et stort framskritt for å få informasjon om hvordan barn omfattes av de nye familiemønstre. Her er barn i fokus. Imidlertid er det også her store problemer med å få et samlet bilde av barns familiesituasjon. Dette skyldes at den viktigste familieendring i de siste år er samboerskapet. Pr. definisjon er samboerskap «papirløst». Det er ikke nødvendigvis registrert i offisielle statistikker. Noen kan være det, andre ikke. Det er heller ingen registrering av oppløsning av samboerskap. Heller ikke av samboerskap der det bor barn, men der barnet ikke er felles, som i stefamilier. Til sammen fører dette til at en vesentlig del av familieendringene er unndratt fra offisiell registrering og kunnskap. 2 Undersøkelsen ble gjennomført av An-Magritt Jensen, NIBR, og Bjørg Moen, Statistisk sentralbyrå, i samarbeid med Sten-Erik Clausen, NIBR. Se Jensen og Moen (1991) for dokumentasjon.

22 21 I tillegg til den løpende statistikken er endringer i familiemønstre fulgt i flere undersøkelser av registerdata og spørreundersøkelser. Felles for disse er imidlertid at det er de voksne som er enhet. Tilstedeværelsen av barn i familien er imidlertid et forhold som har stor innflytelse på familieendringer. Som regel vil familier med barn være mer stabile enn familier uten barn. Likeledes vil familier med mange barn være mer stabile enn familier med få barn. Dette gjelder i særlig grad for samboerskap. En analyse av Familie- og Yrkesundersøkelsen fra 1988 viser at samboerskap generelt oppløses med betydelig større sannsynlighet enn ekteskap, men at samboerskap med barn har en noe lavere risiko for brudd enn samboerskap uten barn (Texmon 1997, under publisering). Samtidig vet vi at samboerskap er mest hyppig forekommende blant unge par som enda ikke har fått barn. Man kan altså forvente andre mønstre for familieendringer når barn er utgangspunkt, enn når familien eller den voksne er utgangspunkt. I den offentlige debatt om familieendringer, er barn sentrale. Unge par kan flytte sammen i samboerskap, og flytte fra hverandre, uten at dette i seg selv gir anledning til stor bekymring. Debatten dreier seg om hvorvidt det er barn i familien eller ikke. Det har vi lite kunnskap om. Det er to viktige grunner til at denne undersøkelsen bruker barn som statistisk enhet. For det første ønsker vi å rette søkelyset mot barn i kraft av at de er egne personer og ikke bare et vedheng til voksne. For det andre vil dette gi informasjon som ikke eksisterer fra andre kilder. Når barn brukes som statistisk enhet vil dette gi andre resultater enn når voksne er enheten. Dette kan illustreres ved et enkelt eksempel. Bruker vi familien som enhet, finner vi at 45 prosent av alle barnefamilier i 1989 var enebarnsfamilier. Bruker vi derimot barn som enhet, er andelen 25 prosent (Jensen og Saporiti 1992). Når det enkelte barn teller i kraft av å være en egen person vil barn i tre-barns familier telle tre ganger mer enn barn i enebarnsfamilier. Resultatene blir helt annerledes. Dette gjelder også i forhold familieendringer. Statistisk sentralbyrå har, som tidligere nevnt, beregnet at med dagens skilsmisserate vil omtrent halvparten av alle ekteskap bli oppløst. Dette betyr imidlertid ikke at halvparten av alle barn vil oppleve skilsmisse. Denne andelen er antagelig langt lavere. For det første kan det være at ekteskap er særlig sårbare i perioder når det ikke er barn tilstede, før første barn er født eller etter at siste barn er flyttet. For det andre kan det være at ekteskap med få barn oppløses hyppigere enn ekteskap med mange barn. Det vil si at skilsmissene vil omfatte en lavere andel barn enn ekteskap. Samtidig vil informasjon om skilsmisser ikke omfatte samboerskap. Vi får informasjon om hvor mange som oppløser et ekteskap, men ikke informasjon om hvor mange barn som opplever at foreldrene flytter fra hverandre. Hvor viktig er dette? Vi vet det ikke.

23 To undersøkelser om barns familier Barns Familier 1988 Barns Familier 1988 omfattet spørsmål om familietyper ved barnets fødsel, gjennom barndommen og på intervjutidspunktet. De eldste barna i undersøkelsen var 16 år i 1988, mens de to andre kullene var henholdsvis 10 og 4 år. Spørreskjemaet var adressert til et bestemt barn i husholdet. I et vedlagt brev ble en voksen i barnets hushold bedt om å gi informasjoner på vegne av barnet. Det er altså ikke barnet selv som er informant. Grunnen til dette er både at de yngste barna var 4 år og ikke kunne svare på et skriftlig skjema, og at vi var opptatt av å få en så nøyaktig kartlegging av foreldrenes samlivsmønster som mulig. Selv 16-åringer ville her få problemer med tidfesting av de ulike begivenheter i foreldrenes liv. Barnet er altså enheten, mens den voksne er informanten. Det er også viktig å understreke at barnet er tilfeldig valgt. Barnets plassering i søskenflokken, hvorvidt det er første eller sistfødte, spiller ingen rolle. Dette har en viss betydning fordi demografiske analyser ofte tar utgangspunkt i førstefødsel. Det er for eksempel rimelig å forvente at en høyere andel førstefødte barn er født av enslig mor, enn senerefødte barn. Ut fra Familie- og Yrkesundersøkelsen 1988 (tabell 3.2.4) kan vi beregne at 14 prosent av kvinnene fikk sitt første barn som enslig (Statistisk sentralbyrå 1988). Barns Familier 1988 kom til at 4 prosent av alle barn var født av enslig mor. Noe av forklaringen på en slik forskjell kunne være at frafallet var relativt stort i Barns Familier 1988 (39 prosent). Det var grunn til å tro at et slikt frafall er høyere i «ikke-etablerte familier» enn i de veletablerte. En analyse av frafallet viste imidlertid at betydningen av denne faktoren var høyst 3 prosentpoeng. Det har nok imidlertid en større betydning at førstefødte har en større sannsynlighet for å være født av enslig mor, enn senerefødte. Ved å velge barn uavhengig av deres plassering i søskenflokken, ønsket vi å gi et bilde av barns situasjon generelt. Det ble valgt tre barnekull (1972, 1978 og 1984) framfor et utvalg der man velger alle aldersklasser, for eksempel blant barn under 18 år. Dette er gjort for å få tilstrekkelig store og ensartede grupper når vi skal beskrive en utvikling. Vi ønsket å dekke en periode som er sentral for å forstå de nye familiemønstrene. På bakgrunn av annen demografisk informasjon mente vi at begynnelsen av 1970-årene var et vendepunkt. Men vi ønsket også å fange den seneste utvikling. Barn født på tallet kunne stå i en annen situasjon enn barn født tidlig på 1970-tallet. Fordi vi ønsket informasjon ved barnets fødsel, gjennom barndom og på intervjutidspunktet, kom vi fram til at 1984 var et godt valg. Dette ga et utvalg med tre barnekull født i ulike historiske perioder (1972, 1978 og 1984), med ulike aldre på intervjutidspunktet i 1988 (16, 10 og 4 år) og med ulike livslengder. Livslengdene ga oss anledning til å analysere og sammenligne endringer gjennom barndommen. For eksempel kunne vi sammenligne familieendringer fra fødsel og inntil 4 års alder for alle tre barnekullene. Ved å velge tre barnekull, kunne vi gi et samlet bilde av familiemønstre og -endringer i 1970-årene til slutten av 1980-årene.

24 23 Dette forutsetter imidlertid at barn født i barnekull som ikke omfattes av undersøkelsen lar seg beskrive gjennom de tre gruppene. Det største problemet med dette var selvfølgelig den helt seneste utviklingen for barn født etter 1984, som undersøkelsen ikke hadde informasjon om. Barns Familier 1988 ga informasjon som ikke fantes andre steder. Noe av dette var helt annerledes enn vi hadde forventet. Et resultat var som nevnt at under 5 prosent av alle barn ble født av enslig mor. Det overraskende med dette resultatet var at det var langt under andre anslag. Forut for undersøkelsen var det klart at det fant sted en omfattende endring med hensyn til om fødsler fant sted i eller utenfor ekteskap. Statistikken kunne imidlertid ikke gi informasjon om disse fødslene fant sted i eller utenfor samliv. Ut i fra statistikken ble det anslått at mellom 10 til 15 prosent av alle fødsler på slutten av 1980-tallet var blant ugifte og enslige mødre. Men man hadde et svakt grunnlag for dette anslaget. For 1984, da de yngste barna ble født, hadde man verken tall for Barnestatistikken eller Det medisinske fødselsregister. Anslaget fra Familie- og yrkesundersøkelsen 1988 omfattet som nevnt bare førstefødsler. Den lave andelen barn født av enslige mødre forbauset oss - og andre. Det var vanskelig å tro på resultatet. Samtidig måtte man spørre om det var noen grunn til å tro at kvinner etter 1970, i en tid da moderne prevensjon såvel som abort ble alminnelig tilgjengelig, virkelig skulle velge å få barn som enslig? Etterhvert ble vi oppmerksomme på at man både i Sverige og Danmark, der man hadde hatt en tilsvarende, og endog sterkere, økning i fødsler utenfor ekteskap, kom fram til en tilsvarende lav andel for barn født av enslige mødre (se en diskusjon om dette i Jensen 1996). Undersøkelsen ga også andre resultater som vakte stor oppmerksomhet. Ved å framskrive tendensene i materialet kom vi fram til at omtrent 30 prosent av barn født midt på 1980-tallet ville oppleve at foreldrene flyttet fra hverandre innen deres 16- års dag. Det vakte mindre oppmerksomhet at dette tallet faktisk er betydelig under den risiko som er beregnet for skilsmisse i følge offentlige tall (50 prosent). Flere informasjoner i Barns Familier 1988 ga et mindre dramatisk bilde av situasjonen enn det man fant i tilgjengelig statistikk. For eksempel viste undersøkelsen, i tillegg til hva som er nevnt, høyere andel barn som bodde med to foreldre og høyere andel barn som bodde med to voksne, enn tall i offisiell statistikk. En spørreundersøkelse vil alltid være beheftet med unøyaktigheter og feil. Når den så viser resultater som er uventet blir det viktig å spørre om man har fanget en faktisk situasjon eller om dette er et utslag av feil ved undersøkelsen. I dette spørsmålet ble den relativt lave svarprosenten en viktig faktor. En måte å besvare spørsmålet om undersøkelsen ga riktige opplysninger, var å gjenta den. Et annet argument for gjentakelse var at familiemønstrene er i stor endring, fortsatt uten at man har statistikk som viser hvordan disse endringer omfatter barn.