1. Informasjon om ny satsing

Transkript

1 Strategisk næringsrettet satsing i Nord-Norge innenfor arktisk teknologi En satsing i samarbeid mellom Innovasjon Norge, SIVA, Norges forskningsråd og næringsaktører i Nord-Norge 1. Informasjon om ny satsing Strategisk næringsrettet satsing i Nord-Norge innenfor arktisk teknologi har en samlet offentlig finansiering på NOK 12,5 millioner over en toårsperiode, med oppstart høsten Satsingen finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet og er en del av deres nordområdesatsing. SIVA, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge vil ha det overordnede ansvaret for å legge til rette for at det skapes synergi mellom aktiviteter i denne satsingen og andre eksisterende virkemidler. Et premiss for satsingen er at det ikke skal etableres nye virkemidler eller settes i verk tiltak som overlapper med eller konkurrerer med andre virkemidler. 2 Eksisterende aktiviteter skal styrkes ved at denne satsingen bygger opp under eksisterende ordninger og aktiviteter. Satsingen skal også bidra til fylkesoverskridende samarbeid. 1.1 Satsingens formål Formålet er å bidra til å skape grunnlag for økt innovasjon og verdiskaping gjennom samarbeid og praktisk erfaringsutveksling innenfor næringer i Nord-Norge hvor arktisk teknologi står sentralt. Arktisk teknologi defineres i denne satsingen som teknologiske forhold som ligger til grunn for design, utførelse, drift og logistikk under særegne miljøforhold, breddegrad, ustabilt vær, lange avstander og til dels svak infrastruktur. Knyttet til store utbyggingsprosjekter kan klimaforholdene i nord representere ulemper og risiko, men også konkurransefortrinn, for nordnorsk næringsliv. Samarbeid er ressurskrevende og de som deltar i samarbeidsprosjekter ofrer tid og ressurser. Satsingen skal bidra til å fremme kunnskapsutvikling og samarbeid mellom nordnorsk næringsliv og kunnskapsmiljøer. Dette skal skje ved å legge til rette for samarbeidsbaserte utviklingsprosesser. Utgangspunktet for etableringen av samarbeidsgrupperinger vil være at samarbeidet kan rettes inn mot områder der deltakerne opplever konkret nytte, og det blir viktig å synliggjøre fordelene ved samarbeidet. Felles markedsmuligheter, produktområder eller tekniske utfordringer og felles kunnskapsområder og kunnskapsutviklingsbehov vil binde bedriftene i denne satsingen sammen. Det er grunnleggende at næringslivsaktørene selv definerer behov for utvikling og aktiviteter knyttet til denne satsingen. Det er viktig å bidra til 1 Etter dette kan erfaringer og resultater bringes videre av virkemiddelaktørene gjennom ordinære virkemidler. 2 Aktiviteter under Arenaprogrammet, SIVAs utviklingsaktiviteter i Nord-Norge, Norwegian Centres of Expertise (NCE), Virkemiddel for regional FoU og innovasjon (VRI), Industriinkubatorene og Forskningsløft i Nord er eksempler på eksisterende virkemidler som det planlegges å kople denne satsingen mot.

2 økt kunnskap om hva som fremmer og hemmer innovasjon og næringsutvikling i Nord- Norge. 1.2 Satsingens mål Målet er å skape grunnlag for økt innovasjon og verdiskaping gjennom samarbeid og praktisk erfaringsutveksling innenfor næringer i Nord-Norge hvor arktisk teknologi står sentralt, med fokus på å styrke nordnorsk næringslivs kvalifikasjoner til å kunne ta større oppdrag i forbindelse med store utbyggingsprosjekter. Det er en stor utfordring for små og mellomstore bedrifter å levere tilbud på store kontrakter, og de får ofte ikke ta del i de store langsiktige kontraktene. Gjennom tettere samarbeid kan bedriftene styrke sin kompetanse og sine muligheter for markedsandeler. 3 Det er spesielt viktig at næringsaktørene og FoUinstitusjonene som deltar øker sine kvalifikasjoner for å operere under arktiske forhold. Presisering av satsingens delmål: - Forsterke samspillet og samarbeidet mellom bedrifter og kunnskapsmiljøer for å bygge konkurransefortrinn innenfor arktisk teknologi - Forsterke samarbeidsgrupperingenes kompetanse om hva som skal til for å lykkes i forhold til større utbyggingsprosjekter - Gjennomføre samarbeidsbaserte prosjekter for posisjonering i markeder - Økt kunnskap om forutsetningene for å lykkes med felles utviklingsprosesser. 1.3 Hvem kan delta Målgruppen er eksisterende eller nye bedriftsstyrte samarbeidsgrupperinger i Nord-Norge som ønsker å etablere et systematisk og forpliktende samarbeid med hverandre og med relevante kunnskapsmiljøer. Næringer knyttet til olje- og gassvirksomhet eller annen energiproduksjon og næringer knyttet til bygg og vedlikehold av bygg og infrastruktur som møter særlige utfordringer på grunn av klima vil prioriteres. Mål for samarbeidet defineres innenfor hver av grupperingene og kan omfatte ett eller flere konkrete formål. En intensjon ved etablering av samarbeidsgrupperingene er at aktører fra blant annet VRI, Arena, NCE eller SIVA-miljøer inviteres til å delta. 2. Krav til søker Søker må være en representant for bedriftene i den samarbeidsgrupperingen som skal lede og drive samarbeidsaktivitetene. I søknaden skal det angis hvilke bedrifter som danner samarbeidsgrupperingen, og hvordan disse har forpliktet seg til å delta. Det skal gis en oversikt over andre aktører som er aktuelle for samarbeidsgrupperingen, og deres foreslåtte engasjement i samarbeidet, eller hvordan nye aktører kan trekkes med. 3 Det er flere kommende store utbyggingsprosjekter i Nord-Norge som kan være aktuelle å ta utgangspunkt i. Innen petroleumsnæringen ligger det for eksempel store verdier i vedlikeholds- og modifikasjonskontrakter (V&M) på produksjonsenhetene. Dette er langsiktige kontrakter med stort volum og behov for mange fagdisipliner og stort utviklingspotensial for leverandørbedrifter. En sterk leverandørindustri innen V&M kan gi langsiktige næringsmessige ringvirkninger. Det er uavklart hvor mange installasjoner som vil komme de neste årene, men med planer om utbygging på Skarv, Norne, Snøhvit, Goliat, Luva og Viktoria er det seks potensielle installasjoner. Utbygginger i Russland er også et marked å strekke seg mot. En annen stor planlagt utbygging hvor nordnorske bedrifter kan posisjonere seg er flyttingen av Kiruna sentrum. Gruveselskapet LKAB har også store investeringsplaner som kan innbære markedsmuligheter for norske aktører. Det er i tillegg omfattende planer for kraftselskapenes infrastruktur og innen samferdsel. 2

3 Hver enkelt samarbeidsgrupperings representant skal være kontraktspartner for satsingen og knytter til seg en prosjektleder som har det operative ansvaret for gjennomføring av aktivitetene i samarbeidsgrupperingen. Deltakerne i samarbeidsgrupperingene forplikter seg til å bidra med 50 prosent egenfinansiering av de samlede kostnadene, etter de samme prinsippene som brukes i støtten til klynger og bedriftsnettverk, i samsvar med Statsstøtteregelverket. Egenfinansieringen kan dekkes gjennom pengebidrag eller gjennom timeinnsats, der timekostnaden er kalkulert til 1 promille av brutto årslønn. Blant aktiviteter og samarbeidsområder som satsingen fullfinansierer er følgende: - Møteplasser, seminarer, workshops, for eksempel leie av lokaler og reisekostnader - Studieturer - Foresight-, strategi-, og/eller analyseprosesser - Kompetanseutviklingstiltak, kurs - Samarbeidsutvikling med sikte på etablering av leverandørkonsortier og lignende - Markedsundersøkelse, markedsframstøt, markedsposisjonering - Administrasjon - Prosjektledelse og ledelse av samarbeidsgrupperinger. - Internasjonaliseringstiltak 3. Krav til søknaden Søknadens prosjektbeskrivelse skal være inntil ti sider, linjeavstand 1,5, skrift Times New Roman 12. Søknaden kan inneholde inntil tre vedlegg med utdyping eller tilleggsbeskrivelser av forhold som søker ønsker å ha særskilt fokus på. Søknaden skal inneholde følgende informasjon (bruk gjerne mal for søknad) 1) Søker og partnere - samarbeidsgrupperingens næringsmessige, teknologiske og geografiske avgrensning - deltakere i samarbeidsgrupperingen - kontraktspartnere 2) Prosjektets mål, strategier og potensial - bakgrunn og formål - mål og delmål for prosjektperioden - strategi for prosjektperioden - utviklingspotensial - prosjektets betydning for å realisere og konsolidere samarbeidsgrupperingens utviklingspotensial 3) Samarbeidsgrupperingens ressursmessige fundament - samarbeidsgrupperingens utvikling frem til i dag - samarbeidsgrupperingens bedrifter, samlet verdiskaping og markedsposisjon - (arbeidsmarkedet) - finansielle ressurser / budsjett 3

4 4) Samarbeidsgrupperingens interne relasjoner og dynamikk - fellesinteresser mellom samarbeidsgrupperingens aktører - samarbeidsgrupperingens spesifikke konkurransefortrinn - samarbeidets betydning for aktørenes utvikling felles visjoner - etablerte relasjoner og samarbeidsfora 5) Internasjonal orientering - samarbeidsgrupperingens internasjonale markeds- og teknologiposisjon - samarbeidsgrupperingens internasjonale kunnskapssamarbeid og kontaktflate - deltakelse i internasjonale fora og nettverk 6) Fremdriftsplan for etablering og utvikling av samarbeidsaktiviteter - organisering og ledelse av samarbeidsgrupperingen - aktiviteter i prosjektperioden - budsjett og finansieringsplan for kontraktsperioden - kritiske suksessfaktorer - opplegg for læringsoverføring og kommunikasjon 4. Vurdering av søknader Søknadene blir vurdert ut fra følgende: 1) Prosjektets mål og strategier 2) Prosjektets organisering og gjennomføringsplan 3) Samarbeidsgrupperingens utviklingspotensial 4) Samarbeidsgrupperingens ressursgrunnlag (størrelse, omsetning, erfaring med satsingens områder, sannsynliggjort evne til samarbeid) 5) Internasjonal orientering Det vurderes i henhold til fire kriterier. For hvert kriterium vurderes søknaden med karakterer fra 1 til 4. Karakteren 4 betyr at søknaden fullt ut fyller de forventninger som er satt opp for dette kriteriet, mens karakteren 1 betyr at søknaden ikke oppfyller disse forventningene. Kriterium 1: Prosjektet vil skape grunnlag for økt innovasjon og verdiskapning gjennom samarbeid mellom bedrifter og mellom bedrifter og de relevante kompetansemiljøene. Kriterium 2: Søkergrupperingen har kompetanse, styrke og potensial for å kunne utvikle seg som leverandør i forhold til store oppdrag innen det området søknaden beskriver. Kriterium 3: Faglig innhold og opplegg er slik beskrevet at det vil innebære et kompetanseløft for de deltakende bedriftene. Kriterium 4: Samsvar med satsingens mål om å fremme bedre kontakt mellom bedriftsgrupperinger i Nordland, Troms og Finnmark og med kompetansemiljøer i disse fylkene gjennom økt samarbeid over fylkesgrensene. 4

5 5. Frister Frist for å levere søknad er 24. august Søknaden skal leveres til Norges forskningsråd per e-post til Frist for tildelingsbeslutning er ca 7. september Beslutninger i søknadsbehandlingen tas av ledergruppen i Innovasjonsdivisjonen i Norges forskningsråd. Tidligste dato for oppstart er 1. oktober Kontaktpersoner Spørsmål rettes til personene som har deltatt i utforming av satsingen. På grunn av sommerferie er ikke alle tilgjengelige i hele perioden. Kontaktpersoner i Norges forskningsråd Oslo Marte-Eline Stryken (mes@forskningsradet.no) Anne Katrine Normann (akno@forskningsradet.no). Kontaktperson i SIVA Ulf Hustad, regionleder ulf.hustad@siva.no Kontaktpersoner i Innovasjon Norge Oslo Olav Bardalen, NCE/Arena, (olav.bardalen@innovasjonnorge.no) Kontaktpersoner Finmark: Dagny Haga, regionalrepresentant For Forskningsrådet i Finmark (dh@forskningsradet.no) Jan Vasskog, Innovasjon Norge Finmark (jan.sverre.vasskog@innovasjonnorge.no). Kontaktpersoner i Troms Elisabeth Blix Bakkelund, regionalrepresentant For Forskningsrådet i Troms (ehb@forskningsradet.no) Randi Abrahamsen, Innovasjon Norge Troms (randi.abrahamsen@innovasjonnorge.no) Kontaktpersoner i Nordland Olav Dyrnes, Innovasjon Norge Nordland (Olav.dyrnes@innovasjonnorge.no) Eivind Sommerseth, regionalrepresentant For Forskningsrådet i Nordland, (eso@forskningsradet.no) 5