Forskningsløft i nord. Styrking av kompetansemiljøer i Nord-Norge

Transkript

1 Forskningsløft i nord Styrking av kompetansemiljøer i Nord-Norge Versjon av 25. november 2008

2 Norges forskningsråd 2008 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Publikasjonen kan bestilles via internett: eller grønt nummer telefaks: Oslo, november

3 Innhold 1 Innledning Hva er Forskningsløft i nord? Hvorfor Forskningsløft i nord? Mål og forskningsområder Hovedmål Delmål for Forskningsløft i NORD Forskningsområder Hovedtrekk i satsingen Organisering Aktiviteter Finansiering Varighet Samspill med eksisterende virkemidler Samspill med Regionale forskningsfond Søknader Suksesskriterier for prosjektene Vurderingskriterier Prosess for søknadsvurdering Forskningsrådets oppfølging Effekter og resultater Budsjett Vedlegg 1 Informasjon til søker 3

4 1 Innledning 1.1 Hva er Forskningsløft i nord? Forskningsløft i nord er Forskningsrådets nye satsing for å bidra til å styrke og videreutvikle forskningskompetansen i Nord-Norge på utvalgte områder. Satsingen skal tilby støtte til kompetanseoppbygging og langsiktig samarbeid mellom utdannings- og forskningsmiljøer og næringsliv innenfor arktisk teknologi og reiselivsrelaterte problemstillinger. Hovedmålgruppen er universitet, høgskoler og forskningsinstitutter i Nord-Norge og satsingen skal bidra til å utvikle kompetanse som kan skape grunnlag for verdiskaping i nord. Landsdelen gis nå en mulighet til over tid å bygge seg opp til å bli ledende innen deler av reiselivs- og arktisk teknologi-forskning. Nordnorske forskningsmiljøer vil da kunne bli kompetanseleverandør regionalt, nasjonalt og internasjonalt innen sine spesialområder. Det forventes også at satsingen vil bidra med ny kompetanse inn i eksisterende nettverk og aktiviteter slik at potensielle brukere kan nyttegjøre seg denne. Andre regionale og nasjonale satsinger (for eksempel Virkemiddel for regional FoU og innovasjon (VRI) og ARENA) vil styrkes ved at kompetansemiljøene i nord blir sterkere. Forskningsrådet legger opp til en satsing over 8 år med anslagsvis 35 millioner kroner årlig. Det er allerede i regjeringens budsjettforslag for 2009 satt av 35 millioner kroner i distrikts- og regionalpolitiske midler over Kommunal- og regionaldepartementets budsjetter til denne satsingen. Det lyses etter planen ut midler en gang slik at alle prosjekter settes i gang høsten 2009, og sikres finansiering i opptil 8 år. 1.2 Hvorfor Forskningsløft i nord? Regjeringens Nordområdestrategi slår fast at utdanning, kompetanse og kunnskap er nøkkelen til å utnytte mulighetene i nord. Befolkningen i nord skal ha et godt utdanningstilbud på alle nivåer. Kunnskapen skal utvikles på tvers av sektorer, i et samspill mellom det offentlige, næringslivet, kunnskapsmiljøer i det sivile samfunn og forsknings- og utdanningsinstitusjonene. Kunnskap og kompetanse om nordområdene skal bygges opp i nord, samtidig som det sikres gode forbindelser til kunnskapsmiljøer i andre deler av landet. I Forskning.nord, Forskningsrådets nordområdestrategi, understrekes betydningen av en styrket kompetanseinfrastruktur i nord. Dersom forskningen skal kunne bidra vesentlig til innovasjon og næringsutvikling, og dersom forskningsintensiteten i næringslivet skal øke, er det behov for økt nærhet og dialog mellom næringslivsrelevante forskningsmiljøer og bedriftene. Det fremheves også at kompetansekjeden mellom bedrift, utdannings- og forskningssystemet og spissforskning på områder der Nord-Norge har et særlig fortrinn må styrkes. Nærhet er imidlertid ikke tilstrekkelig. FoU-kompetansen som tilbys næringslivet må være relevant for bedriften og konkurransedyktig på nasjonalt og internasjonalt nivå. Gjennom denne satsingen legges det til rette for å videreutvikle relevant og konkurransedyktig FoU-kompetanse i de nordnorske miljøene på områder der Nord-Norge har særlige fortrinn og behov. Også fylkenes egne strategier og planer bygger opp under Forskningsløft i nord både i forhold til at arktisk teknologi og reiseliv er prioriterte temaområder, og at utdannings- og forskningsmiljøene er hovedmålgruppe for satsingen. De samme temaene er prioritert gjennom Forskningsrådets program VRI i de tre fylkene. 4

5 Næringslivet har behov for forskningsbasert kunnskap. Dette er grunnlaget både for næringslivets egen forskningsinnsats og store deler av det offentliges satsing på forskning. Denne satsinga har et spesielt mål om å møte næringslivets behov for forskningsbasert kunnskap i fremtiden. Kompetanseinfrastrukturen i den nordlige landsdelen er ung, og kunnskapsinstitusjonene har hatt mye av fokuset rettet mot behovene til viktige offentlige funksjoner. Selv med etablering av høgskolene og næringsrettede studier, må næringsrettet forskning sies å fortsatt være i en oppbyggingsfase, og da særlig sett i lys av nye næringsutfordringer i landsdelen. Det stilles krav til deltakelse fra næringslivspartnere for å sikre at forskningen har relevans for nærings- og samfunnsvirksomhet i nord. Tilstrekkelig store kunnskapsmiljøer på noen utvalgte områder må prioriteres. Dette gjelder ikke minst i forhold til å frambringe høyt utdannede kandidater med relevant kompetanse for det nordnorske næringsliv. For at næringslivet både skal kunne forske selv og nyttegjøre seg ekstern forskerkompetanse, kreves at bedriftene har ansatte med høyt utdannelsesnivå. Næringslivets FoU-aktivitet i de nordligste fylkene er lav. Regionen bærer preg av at næringslivet i stor grad er naturressursbasert, og at virksomhetene ofte er små eller filialer av større konsern i sør. Denne strukturen har vært ugunstig for en tung satsing på forskning. SSB s FoU-undersøkelse av bedrifter med over 10 ansatte, viser at alle de tre nordligste fylkene ligger blant de fem laveste i landet når det gjelder egenutført FoU per sysselsatt. Nordland ligger noe høyere enn Troms og Finnmark. Finnmark har hatt en liten økning i FoU-aktiviteten i næringslivet i perioden 2003 til 2005, mens aktiviteteni både i Troms og Nordland har gått ned (Indikatorrapporten fig1.6.8,ssb). Hovedtall for næringslivets FoU-virksomhet etter fylke for 2006 (Indikatorrapporten 2008 tabell A.6.9) viser imidlertid at Troms har prosentvis flest personer med doktorgrad ansatt i de forskningsaktive bedriftene. Også når vi ser på den regionale fordelingen av totale FoU-utgifter kommer landsdelen dårlig ut. Nordland og Finmark ligger langt under landsgjennomsnittet, mens Troms ligger over (Indikatorrapporten fig.1.6.2, SSB). I Tromsø har det imidlertid i perioden 2003 til 2005 vært en relativ nedgang, noe som skyldes at FoU-utgiftene i de andre fylkene økt mer, spesielt knyttet til Høgskolen i Bodø, Universitetssentret på Svalbard og Samisk høgskole/nordisk samisk Institutt (Indikatorapporten tabell 1.6.1, SSB). Økte bevilgninger til forskning generelt medfører ikke automatisk tilsvarende større innovasjonsgrad i næringslivet. I denne satsingen blir det derfor viktig å legge vekt på hvordan forskningsmiljøene kan bidra til å styrke næringslivets evne til økt FoU-aktivitet på sikt. Det er ikke et mål i seg selv at enhver region i Norge skal være selvforsynt med etterspurt FoUkompetanse. Denne satsingen legger derfor vekt på at kunnskapen som skal bygges opp ikke dupliserer kunnskap som finnes andre steder i landet, men heller trekker inn relevante fagmiljøer som kan bidra i utviklingen av nasjonal og internasjonal kompetanse Muligheter og utfordringer i nord Nordområdene er rike på ressurser, både for industriell utnytting og som grunnlag for opplevelser. De særegne forholdene i nord, representert gjennom bl.a. sårbart miljø, breddegrad og ustabilt vær, lange avstander og til dels svak infrastruktur, innebærer utfordringer for design, utførelse, fremdrift og logistikk. De utfordringer som for mange representerer betydelige ulemper og risiki, vil kunne være konkurransefortrinn for nordnorsk næringsliv. Dette forutsetter at nordnorske bedrifter og forskningsmiljø makter å omsette sin og arbeidstakernes erfaringsbaserte kunnskap til dokumenterbar kunnskap. 5

6 Opplevelser i nord blir stadig mer etterspurt. Reiselivet må ha en samfunnsmessig forankring både politisk, kulturelt, språklig, økonomisk og historisk, og i tillegg være miljømessig bærekraftig. Det er utviklet mange gode reiselivstilbud på grunnlag av natur, kultur og historie. Reiselivsnæringen er viktig for sysselsetting i mange større og mindre lokalsamfunn og har et stort potensial. Forsking for tjenesteyting er et krevende område. For at den skal bidra til innovasjon og verdiskapning, må forskningen utføres i tett samarbeid med næringen, samtidig som det må hentes impulser internasjonalt. Det er avgjørende for suksess at den teknologien som trengs fungerer godt under de klimatiske forholdene i nord. Næringsaktørene har mye erfaringsbasert kunnskap om dette og denne kunnskapen må bygges inn sammen med nyutviklet teknologi i utstyr, byggverk, og de arbeidsmåtene som er nødvendig for miljømessig og økonomisk bærekraftig virksomhet. Kompliserte operasjoner og avansert teknologi stiller også høye krav til personellet som er involvert. Til sammen bidrar dette til økt fokus på menneskelige faktorer for å ivareta sikkerheten i operasjon, drift og vedlikehold. Disse og andre forhold stiller spesielle krav til både forskning, utvikling og næringslivet i nord. Den forventede næringsutviklingen i nordområdene åpner for unike forsknings- og næringsmuligheter, som må gå hånd i hånd for å gi best mulig resultat. 2 Mål og forskningsområder 2.1 Hovedmål Det skal gis støtte til kompetanseprosjekter i regi av utdannings- og forskningsmiljøene i Nord- Norge for å styrke og videreutvikle den nordnorske kompetanseinfrastrukturen. Målet er å styrke og videreutvikle kunnskapsmiljøer i Nord-Norge gjennom langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom gode forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og næringslivet innenfor temaene reiseliv og arktisk teknologi. Kompetanseprosjekter skal bygges rundt langsiktig samarbeid om forskning og fremme utvikling av utdannings- og forskningsmiljøer som er i internasjonal forskningsfront innenfor temaene arktisk teknologi og reiseliv. Satsingen skal bidra til at det nordnorske utdannings- og forskningssystemet rettes mot å produsere forskningsresultater, forskningskompetanse og kandidater som er relevant for det nordnorske næringslivet og for nordnorsk samfunnsvirksomhet generelt. Universitet, høgskoler eller forskningsinstitutter i Nordland, Troms eller Finnmark skal samarbeide om å styrke og videreutvikle sin næringsrettede forskningskompetanse. Utdanningsog forskningsmiljøene skal også samarbeide med partnere fra næringslivet, det offentlige og andre relevante aktører og initiativer i de tre nordligste fylkene. Det stilles også krav om samarbeid med andre relevante utdannings- og forskningsinstitusjoner i inn- og utland. 2.2 Delmål for Forskningsløft i NORD Ut fra forskning skal det videreutvikles kunnskap som legger grunnlag for innovasjon, verdiskaping og næringsutvikling innenfor arktisk teknologi og reiseliv. Kompetansen skal på sikt bygges opp til et ledende internasjonalt nivå. Styrke eksisterende og utvikle nye nettverk og samarbeidsformer gjennom økt forskningssamarbeid mellom utdannings- og forskningsinstitusjoner i Nord-Norge. 6

7 Utdannings- og forskningsinstitusjonene skal bli mer attraktive som studiesteder, som arbeidsplass for forskere (forskerinstitusjoner) og som samarbeidspartnere. Utdannings- og forskningsinstitusjonene skal levere høyt utdannende kandidater og relevant kunnskap til næringsliv og offentlige aktører. 2.3 Forskningsområder Denne satsingen omfatter kompetansebyggende forskning innenfor hovedområdene arktisk teknologi og reiseliv. Satsingens endelige faglige profil vil avhenge av den forskningsekspertise som allerede finnes, eller områder hvor det er behov for å bygge opp ny ekspertise i Nordland, Troms eller Finmark. Intensjonen er at gode og relevante prosjekter innenfor begge forskningsområdene støttes, men da kvalitet og relevans er avgjørende for utvelgelse gjøres det ikke en forhåndsprioritering av midler mellom de to områdene reiseliv og arktisk teknologi Arktisk teknologi I denne satsingen skal det forskes på problemstillinger knyttet til arktisk teknologi. Det settes ikke begrensninger i utlysningen i forhold til hvilke problemstillinger som vil være relevante. Det er opp til søkerne å beskrive og begrunne forskningsproblemstillingene i forhold til hvorfor disse utgjør særegne teknologiske problemstillinger knyttet til nærings- og samfunnsvirksomhet i nordområdene. Teknologiske utfordringer handler både om utvikling og bruk av teknologi Reiseliv Forskningen skal bidra med kunnskap som kan være med å styrke og videreutvikle reiselivsnæringen i nord. Det settes ikke begrensninger i utlysningen i forhold til hvilke problemstillinger som kan være relevante. Det er opp til søkerne å beskrive og begrunne forskningstemaene/problemstillingene i forhold til hvorfor disse er viktige i forhold til reiselivsvirksomhet i nordområdene. 3 Hovedtrekk i satsingen Hovedmålgruppe for satsingen er utdannings- og forskningsmiljøene i Nord-Norge. Satsingen skal bidra til at forskningskompetansen i disse miljøene styrkes og videreutvikles. I de ulike kompetanseprosjektene er det viktig at behov og erfaringsbasert kompetanse fra næringsliv og offentlige aktører fanges opp. Dette bør inngå som et element i kompetanseoppbyggingen, slik at forsknings- og utdanningsmiljøene kan bidra til å styrke grunnlaget for innovasjon og verdiskaping. Satsingen skal styrke samspillet mellom utdannings- og forskningsmiljøer, med det offentlige og med næringslivet. Satsingen skal bidra til at formalkompetansen styrkes og kapasiteten utvides innenfor de utpekte områdene. 7

8 Offentlige myndigheter Næringsliv Utdanningsog Forskningsmiljøer Figuren viser at hovedmålgruppe er utdannings- og forskningsmiljøene, men at samspill med næringsliv og offentlige myndigheter er vesentlig.. Hovedaktivitet i prosjektene er langsiktig forskning som skal bidra til oppbygging av høy forskningskompetanse i utdannings- og forskningsmiljøer i Nord-Norge. Dette skal skje i samarbeid med institusjoner og nettverk i internasjonal forskningsfront. Overføring av forskningsbasert kunnskap og teknologi samt forskerutdanning på områder som er viktig for brukerne, skal stå sentralt. Det skal stimuleres til samarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljøer. Satsingen vil på denne måten ha hovedvekt på utvikling av næringsrelevant spisskompetanse. 3.1 Organisering Det er et mål at det etableres langvarige og forpliktende samarbeidskonstellasjoner. Det må i søknaden beskrives modell for organisering og samarbeid. Det legges opp til at utdannings- og forskningsmiljøene velger en organiseringsmodell som passer til prosjektets mål og faglig fokus. Det stilles krav til deltakelse fra relevante partnere i nord og til internasjonalt samarbeid. Organiseringsmodellen må vise en klar og tydelig rollefordeling mellom partene og en forpliktende oppgave- og ansvarsfordeling. Konsortieavtale mellom utdannings- og forskningspartnere og andre partnere som bidrar med finansiering må være på plass ved kontraktsinngåelse. Forpliktende samarbeidsavtaler må være inngått med andre partnere Utdannings- og forskningspartnere i nord Det skal inngås forpliktende avtaler (konsortieavtale) mellom flere utdannings- og forskningsinstitusjoner om etablering, finansiering og gjennomføring av kompetanseprosjekter i Nord-Norge. Utdannings- og forskningspartnerne forplikter seg til å delta i ulike aktiviteter for å styrke og videreutvikle kompetanse, i felles forskningsprosjekter og med finansiering. Søknaden må beskrive hvordan samarbeidet skal organiseres. Søknaden fremmes av en institusjon lokalisert i Nordland, Troms eller Finnmark som vil være kontraktspartner. Kontraktspartner har rapporterings- og økonomisk ansvar overfor Forskningsrådet. Utdannings- og forskningspartnerne skal ha etablert seg innenfor et fagfelt som faller innenfor reiseliv eller arktisk teknologi, eller ha potensial til å etablere seg som en fremstående aktør innenfor et av de aktuelle fagfeltene. Kompetanseprosjektet skal bidra til utvikling av de nordnorske utdannings- og forskningspartnerne. 8

9 3.1.2 Nasjonale og - Internasjonale forskningspartnere Det stilles krav om samarbeid med relevante internasjonale miljøer, og det vurderes som positivt dersom prosjektene gjennomføres i samarbeid med andre norske FoU-miljøer utenfor fylkene. Knyttet til arktiske problemstillinger vil samarbeid med institusjoner i det sirkumpolare området være spesielt relevant. For de reiselivsfaglige prosjektene vil samarbeid med Nord-Sverige, Nord- Finland, Nordvest-Russland og Svalbard vil kunne være viktig både faglig og når det gjelder utvikling av næringen, fordi problemstillinger er overlappende og mulighetene for næringssamarbeid kan gi gevinster. Forpliktende samarbeidsavtaler med forskningspartnere nasjonalt og internasjonalt skal være inngått ved inngåelse av kontrakt med Forskningsrådet Brukerpartnere Foruten utdannings- og forskningspartnere, som inngår som obligatoriske deltakere prosjekter, forutsettes det at representanter fra næringsliv og/eller offentlige institusjoner deltar. Slike partnere betegnes som brukerpartnere. Det vil ikke bli stilt krav om medfinansiering fra disse, men finansiering utelukkes ikke. Søker må beskrive hvordan kompetanseprosjektet i samspill med brukerpartnere skal fange opp næringslivets behov. Det skal legges opp til en organiseringsmodell som gjør at nye brukerpartnere kan trekkes med, og det bør lages en plan for hvordan kompetanseprosjektet kan tiltrekke seg nye brukerpartere. Brukerpartnere kan knyttes til prosjektene på ulike måter, men målet er at disse støtter opp om og deltar i aktiviteter. Brukerpartnere kan blant annet spille en rolle i forhold til at fagmiljøene fanger opp erfaringsbasert kompetanse og i forhold til å utvikle bestiller- og mottakerkompetanse for næringsrelevant forskning Andre partnere Med utgangspunkt i kompetanseprosjektenes faglige fokus og egne mål vil det være en rekke andre aktører som det er naturlig å samarbeide med. Som et minimum må innholdet i samarbeidet med andre partnere beskrives. I denne sammenhengen vil både VRI, Norwegian Center of expertice (NCE), Arenaprosjektene og destinasjonsselskapene samt reiselivsnæringens samarbeidsorganer være mulige partnere. 3.2 Aktiviteter Søknaden må vise hvilke tiltak og aktiviteter som planlegges og hvordan disse skal bidra til å nå denne satsingens mål og delmål samt prosjektets egne mål. Plan for å styrke og videreutvikle forskningskompetansen må inneholde en beskrivelse av hvordan kompetansen skal videreutvikles, og hvordan de ulike tiltakene skal bidra til at miljøene blir bedre tilbydere av høyere utdanning, relevant forskning og mer attraktive samarbeidspartnere. Det vil være viktig å fange opp erfaringsbasert kompetanse, samt å holde fokus på fremtidens kompetansebehov. Næringslivets behov og rolle må ivaretas. Det må settes i gang tiltak for å: heve forskerkompetansen øke kompetansen i bedriftene styrke eksisterende og utvikle nye nettverk og samarbeidsformer øke og styrke utdanning gjøre utdannings- og forskningsmiljøene mer attraktive 9

10 3.3 Finansiering Finansieringen av det enkelte kompetanseprosjekt er et felles ansvar for Forskningsrådet og utdannings- og forskningspartnerne. Forskningsrådet vil bidra med midler bevilget over statsbudsjettet fra KRD. Utdannings- og forskningspartnerne/konsortiepartnerne må til sammen bidra med minst 25 % av årlig budsjett. For å sikre forskningsmessig tyngde og gjennomslag tas det sikte på å støtte store prosjekter. Erfaringer viser at det kan være hensiktsmessig med en trinnvis opptrapping av aktiviteter, og det er åpning for dette. Utstyr og teknisk infrastruktur kan inngå i budsjettet, men må begrunnes særskilt. 3.4 Varighet Langsiktig samarbeid og forskningsaktiviteter er viktig i denne satsingen. Prosjektene vil bli etablert for en periode på maksimalt fem pluss tre år. Etter fire år foretas det en evaluering i regi av Forskningsrådet. Evalueringen skal danne grunnlag for en vurdering om Forskningsrådets bevilgning skal videreføres. Etter en periode på maksimum åtte år opphører Forskningsrådets finansiering. Doktorgradsstudenter må fullføre sine studier innenfor den fastlagte budsjettrammen. 3.5 Samspill med eksisterende virkemidler De tre nasjonale virkemiddelaktørene, Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA, forvalter et sett med system- og nettverksorienterte virkemidler som er spesielt rettet mot å fremme regional forskning og innovasjon i næringslivet. Dette er programmer som Virkemiddel for regional FoU og innovasjon (VRI), Norwegian Center of expertice (NCE) og ARENA-programmet. I Nord- Norge står reiseliv og arktisk teknologi sterkt innenfor disse programmene, og gir gode formidlingskanaler av den kunnskapen som kommer ut av denne satsingen. Det forventes derfor at institusjonene som får finansiering av Forskningsrådet bidrar med sin kompetanse inn i eksisterende nettverk og aktiviteter slik at potensielle brukere kan nyttegjøre seg den. De nordnorske VRI-, NCE- og ARENA-satsingene kan styrkes ved at kompetansemiljøene i nord bygger seg opp innenfor de regionalt prioriterte næringene slik denne satsingen legger opp til. Forskningsrådet vil også legge til rette for at et samspill mellom denne satsingen og andre relevante satsinger. 3.6 Samspill med Regionale forskningsfond I statsbudsjettet for 2009 foreslår regjeringen å bevilge 6 milliarder kroner til å opprette regionale forskningsfond. Utgangspunktet for forslaget til regionale forskningsfond er en erkjennelse av at forskning er viktig for regional utvikling. De regionale forskningsfondene skal støtte opp under regionenes prioriterte innsatsområder, og mobilisere til økt FoU-innsats og vil bidra til å styrke forskningsevnen gjennom regional forskning, innovasjon og utvikling. Den årlige avkastningen, om lag 285 millioner kroner, vil bli stilt til disposisjon fra Utforming av de regionale forskingsfondene er ved lanseringen av denne satsingen ikke endelig avklart. Forskningsrådet og fylkeskommunene skal i samråd med KS og relevante FoU-miljøer arbeide videre med utforming av de regionale fondene. Ved opprettelse av regionale forskningsfond vil det være naturlig at de samlede tiltak til forskning og innovasjon koordineres slik det oppnås best mulig samlet effekt. 3.7 Søknader Etter planen lyses midler ut én gang, og prosjekter som tildeles støtte får tilsagn om støtte i 5 år med mulighet for forlengelse av støtten i ytterligere 3 år. Ved eventuell vekst i budsjettet eller gjenværende midler vil nye utlysninger kunne bli aktuelt. Midler vil bli utlyst av Forskningsrådet, som står ansvarlig for behandling av søknader og utvelgelse av kompetanseprosjekter. 10

11 3.8 Suksesskriterier for prosjektene ved vurdering av søknader og evaluering av effekter og resultater skal det vurderes om prosjektene i løpet av levetiden kan innfri følgende suksesskriterier, eller om de har innfridd kriteriene. Forskningen - det skal drives langsiktig, temarelevant forskning på internasjonalt nivå (slik beskrevet i prosjektbeskrivelsen). Dette skal vises gjennom for eksempel prosjekttilknyttede doktorgrader, vitenskapelig publikasjoner (med referee), fremlegg på anerkjente internasjonale konferanser og andre former for vitenskapelig merittering. - utdannings- og forskningspartnerne skal ha en klar forskningsprofil og har lykkes med å markere seg nasjonalt eller internasjonalt Styrking og videreutvikling av forskningskompetansen - det er satt i gang ulike aktiviteter (slik beskrevet i prosjektbeskrivelsen) for å styrke og videreutvikle kompetansen i utdannings- og forskningsmiljøene. - det er satt i gang, eller det er gjennomført doktorgradsutdanning. - det er gjennomført tiltak for samarbeid om forskning med nærings- og samfunnsliv. Innovasjon og verdiskaping - forskningen har skapt eller forventes å skape muligheter for innovasjon og økt verdiskaping og forventninger om samfunnsmessige ringvirkninger - utdannings- og forskningsinstitusjonene har blitt mer attraktive som partnere for næringslivet Samarbeid - det er etablert samarbeid mellom relevante utdannings- og forskningsmiljøer i Nord-Norge og ellers i landet - det er etablert langvarig/solid samarbeid mellom utdannings- og forskningsinstitusjonene og relevante næringslivsaktører i Nord-Norge - det er etablert varige samarbeidsrelasjoner med internasjonale forskningsmiljøer - utdannings- og forskningspartnerne hevder seg i internasjonalt forskningssamarbeid - miljøene tiltrekker seg utenlandske forskere (både stipendiater og gjesteforskere) Forskerutdanning og rekruttering - det er satt i gang forskerutdanning slik at det utdannes nytt personell innenfor prosjektets fagområde, eller eksisterende ansatte videreutdanner seg med doktorgrader eller post-dok - utdanning innenfor prosjektets fagområde er styrket 11

12 Finansiering - prosjektet har en stabil finansiering fra konsortiepartnerne Organisering - prosjektet har synlighet og har lykkes med et godt samarbeid med partnerne - det arbeides aktivt for å trekke inn nye partnere - prosjektet er organisert på en måte som legger til rette for langsiktige samarbeidsrelasjoner Likestilling - det er satt i gang tiltak for å styrke kjønnsbalansen i prosjektet Attraktivitet - Konsortiepartnerne har blitt mer attraktive for forskning, utdanning og næringsliv 3.9 Vurderingskriterier Den samlede bedømmelsen av søknaden vil bli gjort ut fra følgende overordnede kriterier: Generell kvalitet Relevans i forhold til utlysningens mål og delmål Prosjektpartnernes gjennomføringsevne Vitenskapelig kvalitet Potensial for styrking og videreutvikling av kompetanse Potensial for å bidra i innovasjons- og verdiskapingsprosesser Se vedlegg 1, Informasjon til søkere, for utfyllende informasjon om vurderingskriterier Prosess for søknadsvurdering Trinn Aktivitet Utføres av Midler lyses ut formelt Innovasjonsdivisjonen Prosjektsøknader fase 1 Søker A Vurdering av relevans, konsortiets sammensetning og Administrativ vurdering Forskningsrådet/Innovasjon Norge gjennomføringsevne. Beslutning om invitasjon til fase 2 PES-midler* søknadsfrist Søker B Prosjektsøknad fase 2 Vurdering av vitenskapelig kvalitet og potensial for kompetanseheving og potensial for innovasjon og verdiskaping. Søker Nasjonalt og/eller internasjonalt ekspertpanel C Innstilling om bevilgning Administrativt D Beslutning Besluttende organ Kontraktsforhandlinger Søker - Forskningsrådet * PES = ProsjektEtalbleringsStøtte 12

13 A. I fase 1 inviteres det til prosjektskisser. Disse vil bli vurdert av et faglig bredt sammensatt utvalg blant ansatte i Forskningsrådet og Innovasjon Norge i Nord-Norge. I denne fasen vurderes relevans ift utlysningen, konsortiets sammensetning og gjennomføringsevne. Utfallet av denne vurderingen er beslutning om hvilke miljøer som inviteres til å gå videre til fase. Søkere som går videre til fase 2 vil bli gitt veiledning i forhold til utarbeidelse av endelig søknad. B. I fase 2 bedømmes prosjektene av et nasjonalt og/eller internasjonalt ekspertpanel med minimum tre eksperter med vitenskapelig og næringsmessig kompetanse innenfor det faglige tema som søknaden dekker. Det vil bli lagt vekt på å finne eksperter som kombinerer et høyt faglig nivå med erfaring fra forskning i eller i samarbeid med næringsliv og nordområde relevant kunnskap. C. Kriterier som ikke er vurdert av eksperter vurderes spesielt av administrasjonen. På grunnlag av ekspertenes og egne bedømmelser utarbeider administrasjonen en innstilling til besluttende organ. D. Det etableres et besluttende organ (styre) med to representant fra hhv Divisjonsstyrene for Innovasjon, Satsinger og Vitenskap i Forskningsrådet samt to representanter oppnevnt av Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag. Den endelige beslutningen og bevilgningen av midler foretas av dette styret Forskningsrådets oppfølging Forskningsrådet vil så langt det er mulig ha en støttefunksjon ved gjennomføring av kompetanseprosjektene. Hovedaktivitetene for Forskningsrådet vil være: Løpende dialog med og oppfølging av de enkelte kompetanseprosjektene Formidling av viktige forskningsresultater fra kompetanseprosjektene Arrangere seminarer og prosjektledersamlinger Koble prosjektene mot læringsarenaer og aktiviteter i regi av andre programmer i Forskningsrådet Koble prosjektene til relevante nasjonale og internasjonale aktiviteter og initiativ kommunikasjon og informasjon Relasjonen til andre nasjonale virkemidler Det legges opp til et årlig seminar som både fungerer som arena for prosjektaktører og som tilbakemelding på status til KRD/Forskningsrådet/andre 3.12 Effekter og resultater Etter fire år skal kompetanseprosjektene evalueres for å finne ut om det er grunnlag for å videreføre støtten i ytterligere tre år. Evalueringen skal ta utgangspunkt i delmål / suksesskriterier for å si noe om hvordan disse er oppfylt Budsjett Årlig ramme for Forskningsløft i nord er om lag 35 millioner kroner, forutsatt årlige bevilgninger fra Kommunal- og regionaldepartementet over Statsbudsjettet. 13