Transkript

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks Oslo Vår saksbehandler/tlf. Vår ref. Oslo, Marte-Eline Stryken, MES Deres ref. Kari Mette Lullau Bevilgninger for 2008 og 2009 til innovasjonsrettet arbeid i Nord-Norge Vi viser til bevilgning i statsbudsjettet på 10 millioner til fordeling mellom Innovasjon Norge og Forskningsrådet for 2008, og ytterligere 15 millioner i Mål med bevilgninger er å støtte opp under regjeringens nordområdestrategi og midlene skal bidra til å styrke det innovasjonsrettede arbeidet i Nord-Norge innenfor reiseliv og arktisk teknologi. Innovasjon Norge har fått ansvar for å koordinere arbeidet med Reiseliv og Forskningsrådet skal koordinere midlene innenfor området arktisk teknologi. I brev av 17. september fra Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet skisseres hovedtrekk knyttet til disponering av midlene. Vedlagte plan for arbeidet med å disponere 12,5 million til innovasjonsrettede aktiviteter og tiltak knyttet til arktisk teknologi er i overensstemmelse med brevet. Arbeidet med å disponere midlene kom ikke i gang i 2008 og vi planlegger å komme fram til en omforent plan i samarbeid med Innovasjon Norge og SIVA innen mars neste år. Prosjektleder fra Forskningsrådet er Marte-Eline Stryken. Med vennlig hilsen Norges forskningsråd Eirik Normann Avdelingsdirektør Divisjon for innovasjon Marte-Eline Stryken Rådgiver Divisjon for innovasjon Norges forskningsråd/ The research Council of Norway Stensberggt. 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen NO-0131 Oslo Telefon Telefaks post@forskningsradet.no Org.nr All post og e-post som inngår i saksbehandlingen, bes adressert til Norges forskningsråd og ikke til enkeltpersoner. Kindly address all mail and to the Research Council of Norway, not to individual staff.

14 Desember 2008 Disponering av midler til å styrke det innovasjonsrettede arbeidet innenfor arktisk teknologi i Nord-Norge 1. Bakgrunn I forbindelse med regjeringens nordområdestrategi er det i statsbudsjettet for 2008 og 2009 spesielt øremerkede midler på til sammen 25 millioner fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Mål med ekstraordinære midler fra KRD er å støtte opp under regjeringens nordområdestrategi og midlene skal bidra til å styrke det innovasjonsrettede arbeidet i Nord- Norge innenfor reiseliv og arktisk teknologi. Innovasjon Norge har fått ansvar for å koordinere arbeidet med Reiseliv og Forskningsrådet skal koordinere midlene innenfor området arktisk teknologi. Det er bevilget 5 millioner kroner for 2008, som vil disponeres i 2009 og det er avsatt ytterligere 7,5 million for Totalt 12,5 million kroner. Dette dokumentet er en plan for arbeidet med å koordinere aktiviteter relatert til arktisk teknologi. Midler skal benyttes til å styrke det innovasjonsrettede arbeidet i den nordlige landsdelen og benyttes til fylkesovergripende aktiviteter. Midlene kan overføres og det legges opp til at midler kan disponeres til aktiviteter over flere år. I gjennomføring av aktiviteter skal det etableres et samarbeid med Innovasjon Norge og SIVA. Forskningsrådet vil i januar 2009 sette i gang en prosess i samarbeid med disse og andre relevante aktører for å lage en plan for disponering av midlene. Midlene skal gå til fylkesovergripende aktiviteter og skal i hovedsak opp under og styrke allerede igangsatte aktiviteter. Det skal ikke settes i gang nye virkemidler eller tiltak som konkurrerer med andre virkemidler, men heller styrke annen aktivitet. Nordnorske geografiske forhold, som karakteriseres av lange avstander, lavt folketall, spredt befolkning, få bedrifter og relativt spedt ressursgrunnlag er en utfordring i forhold til å bidra til å styrke og utvikles nettverk og samarbeid på tvers av fylkene. Erfaringene som er gjort i bl.a. Bioklynge Nord vil kunne overføres til andre næringer og bidra til framtidig etablering og videreutvikling av klynger (NORUT Samfunnsforskning AS Rapport nr 12/2005). 2. Mål, målgrupper og forutsetninger Den ekstraordinære bevilgningen skal stimulere til aktiviteter innenfor arktisk teknologi i Nord- Norge. Det er en målsetting at disse midlene skal brukes til å styrke og bygge opp under eksisterende ordninger og aktiviteter i fylkene og bidra til fylkesovergripende samarbeid. Forskningsrådet legger ikke opp til å etablere nye ordninger eller virkemidler. Det skal bl.a. legges vekt på regionale næringsklynger med stort innovasjonsfokus, nye kunnskapsintensive næringer og styrking av entreprenørskap. Å bidra til å styrke nærings- og kompetanseutvikling innenfor næringer hvor arktisk teknologi står sentralt er et overordnet mål. Målgruppen er bedrifter og forskningsmiljøer i Nord-Norge som deltar i samarbeidsnettverk og næringslivs- eller forskningsaktører som ønsker tettere samarbeid. Aktiviteter under Arena programmet, SIVAs utviklingsaktivitet i Nord-Norge, Norwegian Centres of Expertise (NCE), Virkemiddel for regional innovasjon (VRI), Forskningsløft i nord eller andre nettverksaktiviteter er eksempler på aktiviteter som det bør bygges opp under. Utvikling av olje og gassvirksomhet eller annen energiproduksjon, bygg og vedlikehold av infrastruktur som påvirkes i særlig grad av klima, bioteknologi fra sjø og land som tar utgangspunkt i forekomster i nordlige organismer, teknologiske utfordringer knyttet til biologiske 1

15 Desember 2008 produksjoner innen fiskeri, havbruk og landbruk er eksempler på sektorer som er relevante i arbeidet med å styrke innovasjonsevnen. For å realisere målsettingen er det viktig: at ressursene benyttes koordinert og at SIVA, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og relevante aktiviteter i Nord-Norge samarbeider om å disponere midlene. at disse i samarbeid med aktører fra næringslivet definerer behov for utvikling og behov for aktiviteter (støtte). at fysisk avstand mellom aktører overkommes tilstrekkelig kunnskap om hva som fremmer og hemmer samhandling mellom næringsliv i Nord-Norge og relevant FoU-miljø 3. Gjennomføring Det legges opp til at bruk av midlene i hovedsak er avklart innen mars 2009 og at midlene har resultert i aktiviteter innen utgangen av Arbeidet legges opp i tre hovedfaser. Forskningsrådet er ansvarlig for gjennomføring og vil stille med prosjektleder. Det blir viktig at midler kan brukes over flere år på en fleksibel og målrettet måte hvor man tar høyde for endringer i virkemidlenes innretning, nye strukturer og næringslivsbehov Organiseringsmodell Det blir vesentlig at Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet samarbeider om den strategiske disponeringen av midlene. Det nedsettes en arbeidsgruppe med representanter fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet i det nordlige fylkene, en representant fra henholdsvis SIVA, NCE og ARENA og de regionale VRI satsingene i Nordland, Troms og Finnmark. Arbeidsgruppens medlemmer vil ha ansvar for forankring inn i egen organisasjon. Forskningsrådet har prosjektlederansvaret. Det er et poeng at det ikke etableres omfattende organiseringsstrukturer, men heller at det bygges videre på eksisterende strukturer for samarbeid mellom aktørene og at disse styrkes. Det blir også viktig å ha tett kontakt med målgruppen slik at behov og ønsker gjenspeiles i prioriteringsplanen. Fra arbeidsgruppa vil en person fra hver av virkemiddelaktørene utgjøre en referansegruppe Fase 1 prioritering og overordnet plan januar til mar 2009 Mål med fase en er at virkemiddelaktørene kommer frem til en omforent overordnet plan for disponering av midlene. Arbeidsgruppen har i fase 1 dette som mandat. Førende for arbeidet er føringer fra KRD og målsettinger slik beskrevet i dette dokumentet. Forskningsrådet ser det som viktig å gjennomføre en prosess med aktuelle miljøer for å komme frem til endelig disponering av midlene. Det skal foreslås støtte til aktiviteter og tiltak som knytter landsdelen sammen geografisk. I denne sammenheng kan tiltak innenfor alle de tre virkemiddelaktørenes ansvarsområder være aktuelle. Fylkeskommunen vil i denne fasen også vær en aktør i strategisk disponering av midler. Tentativ fremdriftsplan for fase januar 1. møte i arbeidsgruppe 6 evt 12 februar seminar midten av februar 2. møte i arbeidsgruppa slutten av februar 3. møte i arbeidsgruppa og fremleggelse av omforent plan for disponering 2

16 3.3. Fase 2 disponering av midler 2009 Desember 2008 Mål med denne fasen er at midlene fører til aktiviteter. Som en oppfølging av arbeidsgruppens prioriteringer vil midler blir fordelt til relevante aktiviteter. Et medlem fra hver organisasjon vil i arbeidsgruppen vil fungere som referansegruppe i denne fasen. Midler kan brukes til å skape møteplasser og ulike aktiviteter som støtter opp under pågående aktiviteter og satsinger i fylkene. Arbeidsgruppen møtes på slutten av året for en gjennomgang av status og revidering av plan for disponering av midler. Mulige aktører mottakere av midler: VRI- Troms med Petro/energi/miljø som satsingsområde VRI Finmark med energisektor som satsingsområde VRI Nordland med Infrastruktur i kaldt klima som satsingsområde Arena Beredskap i Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms. Romklyngen SIREN ARENA Innovasjon Havbruk i Nordland EnergiCAmpus nord Strategisk nettverksprogram for leverandørindustrien i Nord-Norge og på Vestlandet NCE Aquaculture, Havbruksklynge langs nordlandskysten Miljøer som har søkt støtte fra Innovasjon Norge eller Forskningsrådet men ikke fått støtte til sine prosjekter 3.4. Fase 3 disponering av midler 2010 Mål med denne fasen er at midlene fører til videreføring av aktiviteter satt i gang i 2009, eller nye aktiviteter og tiltak. Referansegruppen vil være sentral også i Innen utgangen av 2010 er målet at alle midler er disponert til aktiviteter og tiltak Budsjett Det er uklart hva som er realistisk tidsperspektiv for å settes i gang aktiviteter midlene, men det legges opp til at alle midler er disponert til aktiviteter innen Tentativt budsjett Administrasjon/prosjektledelse Ca Reise/møtekostnader Ca Midler til aktiviteter og tiltak Ca Rapportering Det leveres en overordnet plan for disponering av midlene til KRD i begynnelsen av mars Rapportering vil elles skje i forbindelse med halvårsmøter. 3

17

18

19 Strategisk næringsrettet satsing i Nord-Norge innenfor arktisk teknologi - En satsing i samarbeid mellom Innovasjon Norge, SIVA, Forskningsrådet og næringsaktører i Nord-Norge 1. Bakgrunn Om arbeidsgruppen Oppdraget fra KRD Vår forståelsen av oppdraget Dialog med målgruppen Hovedprinsipper for satsingen Samarbeid mellom de tre virkemiddelaktørene Utviklingsprosesser basert på samarbeid Rettes mot identifiserte grupperinger To års tidsperspektiv, men med videre oppfølging Innrettet mot kvalifisering Mål og målgrupper Mål Delmål Målgrupper Gjennomføringsmodell Samordning og overbygging Faser i satsingen Hovedaktiviteter Hovedaktivitet 1 mobilisering og etablering fase en Hovedaktivitet 2 - strategisk overbygning fase to Hovedaktivitet 3 - operative samarbeidsgrupperinger fase to Hovedaktivitet 4 Kunnskapsgenerering og dokumentasjon fase to Oppsummering av erfaringer fase tre Relasjonen til andre programmer og satsinger Suksessfaktorer Organisering Organisatorisk rammeverk Ansvarlig for gjennomføring av satsingen, bevilgninger og kontrakter Prosjektleder for HA Ansvarlig for HA 4 - kunnskapsgenerering Ledelse av samarbeidsgrupperingene, HA Deltakere i samarbeidsgrupperinger, HA Budsjett og finansiering Budsjettrammer for satsingen Budsjettrammer og finansiering for hovedaktivitetene Finansieringsprinsipper Implementering Fase 1 mobilisering og etablering Fase 2 oppstart av samarbeidsgrupperinger og gjennomføring aktiviteter Fase 3 Avslutning av ekstraordinær satsing Forankring og rapportering... 9 Versjon 3. mars

20 1. Bakgrunn 1.1 Om arbeidsgruppen Dette forslaget til en næringsrettet satsing innenfor arktisk teknologi er utviklet i perioden fra slutten av januar til 1. mars av en arbeidsgruppe med representanter fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA. Marte-Eline Stryken fra Forskningsrådet har ledet arbeidsgruppen. Det er også hentet inn ekstern bistand fra Björn Eriksson, Ekebacka Konsult AB. Fra Innovasjon Norge: Jan Vasskog fra Finmark, Randi Abrahamsen fra Troms, Olav Dyrnes fra Nordland og Olav Bardalen fra Arena/NCE. Fra SIVA: Ulf Hustad regionleder for Nord-Norge. Fra Forskningsrådet: De regionale representantene: Dagny Haga fra Finnmark; Elisabeth Blix Bakkelund fra Troms; Eivind Sommerseth fra Nordland; samt Anne Katrine Normann fra VRI- sekretariatet. 1.2 Oppdraget fra KRD I Statsbudsjettet for 2008 og 2009 er det øremerket midler på til sammen 25 millioner kroner fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) for å støtte opp under Regjeringens nordområdestrategi. Midlene skal bidra til å styrke det innovasjonsrettede arbeidet i Nord-Norge innenfor reiseliv og arktisk teknologi. Innovasjon Norge har fått ansvar for å koordinere arbeidet med Reiseliv, mens Forskningsrådet skal koordinere arbeidet innenfor området arktisk teknologi. 1.3 Vår forståelsen av oppdraget Brev av 23. desember 2008 fra KRD legger føringer for bruk av midlene og disse er lagt til grunn for denne foreslåtte satsingen. Grunnleggende premiss for satsingen er at det ikke skal etableres nye virkemidler eller settes i verk tiltak som dublerer eller konkurrerer med andre virkemidler. Eksisterende aktiviteter skal styrkes ved at denne satsingen bygger opp under eksisterende ordninger og aktiviteter. Satsingen skal også bidra til fylkesovergripende samarbeid og det er grunnleggende at næringslivsaktørene selv definerer behov for utvikling og aktivitetene knyttet til denne satsingen. Det blir også viktig å bidra til økt kunnskap om hva som fremmer og hemmer innovasjon og næringsutvikling i Nord-Norge. Aktiviteter under Arenaprogrammet, SIVAs utviklingsaktivitet i Nord-Norge, Norwegian Centres of Expertise (NCE), Virkemidler for regional innovasjon (VRI), Industriinkubatorene og Forskningsløft i nord er eksempler på eksisterende virkemidler som det planlegges å koble denne satsingen mot. Arktisk teknologi er i denne satsingen knyttet til teknologiske forhold som ligger til grunn for design, utførelse, drift og logistikk under særegne miljøforhold, breddegrad, ustabilt vær, lange avstander og til dels svak infrastruktur. Knyttet til store utbyggingsprosjekter kan de særegne forholdene i nord representere ulemper og risiki, men også utgjøre konkurransefortrinn for nordnorsk næringsliv. 1.4 Dialog med målgruppen Et av prinspippene bak denne satsingen er god dialog med målgruppen. I forbindelse med utviklingen av dette satsingsforslaget arrangerte arbeidsgruppen derfor et seminar i Tromsø med 40 deltakere fra næringsliv, bransjeorganisasjoner, forvaltning og forskning. Målet med seminaret var å få konkrete innspill til på hvilke måter virkemiddelaktørene kan bidra til å fremme kunnskapsutvikling og samarbeid mellom nordnorsk næringsliv og kunnskapsmiljøer. Spørsmål knyttet til hva som fremmer og hemmer samarbeid, næringsutvikling og innovasjon var fokus for 2

21 seminaret. Representanter fra ulike næringer holdt korte innlegg knyttet problemstillinger innen sin næring. Disse innleggene var utgangspunkt for plenumsdiskusjoner. De to områdene hvor det kom flest innspill til hva virkemiddelaktørene kan bidra med var nettverk/samarbeid og kunnskapsutvikling. Utforming av dette satsingsforslaget er gjort med utgangspunkt i innspill fra seminaret. 2. Hovedprinsipper for satsingen 2.1 Samarbeid mellom de tre virkemiddelaktørene Satsingen gjennomføres av Forskningsrådet i samarbeid med SIVA og Innovasjon Norge. Hovedansvar for satsingen ligger hos Forskningsrådet. De to andre virkemiddelaktørene forplikter seg til å delta aktivt i den videre operasjonaliseringen og gjennomføringen av satsingens aktiviteter. 2.2 Utviklingsprosesser basert på samarbeid Det skal gjennom satsingen legges til rette for samarbeidsbaserte utviklingsprosesser i nordnorsk næringsliv. Næringsaktørene inviteres til å etablere et mer systematisk og forpliktende samarbeid med hverandre og med relevante kunnskapsmiljøer. 2.3 Rettes mot identifiserte grupperinger Etablering av samarbeidsgrupperinger er første milepæl i denne satsingen og mobilisering av aktører er avgjørende for vellykket gjennomføring. Ved oppstart vil eksisterende samarbeidsgrupperinger som Leverandørutvikling Nord Norge LUNN, medlemsbedrifter i interesseorganisasjonene Petro Arctic, Abelia og BA-ringen NORD, Nordnorsk landbruksråd samt etablerte samarbeidsgrupperinger innenfor VRI, ARENA og NCE, involveres i prosessen med å utforme samarbeidsprosjekter innen ulike næringer. 2.4 To års tidsperspektiv, men med videre oppfølging Det legges opp til en satsing med et tidsperspektiv på i første omgang vel 2 år. Satsingen er innrettet slik at erfaringer og resultater kan bringes videre av virkemiddelaktørene gjennom ordinære virkemidler. Samarbeidsgrupperingene vil startes opp fra høsten 2009 og vare til ca oktober Innrettet mot kvalifisering Det viktigste siktemålet med samarbeidet er å kvalifisere nordnorsk næringsliv til å kunne ta større oppdrag i forbindelse med store utbyggingsprosjekter. Ved å ta utgangspunkt i mulige kontrakter og oppdrag som vi vet kommer de neste åra er det et mål å skape et konkret fokus for samarbeidet. Utgangspunkt for en slik tilnærming er at det ofte er en utfordring for små og mellomstore bedrifter å levere tilbud på store kontrakter og at de ofte ikke får ta del i de store langsiktige kontraktene. Gjennom å samarbeide tettere kan bedriftene styrke sin kompetanse og sine muligheter for markedsandeler. Det er flere store utbyggingsprosjekter på trappene i Nord- Norge som kan være aktuelle å ta utgangspunkt i. Innen petroleumsnæringen ligger det for eksempel store verdier i vedlikeholds- og modifikasjonskontrakter (V&M) på produksjonsenhetene. Dette er langsiktige kontrakter med stort volum og behov for mange fagdisipliner og stort utviklingspotensial for leverandørbedrifter. En sterk leverandørindustri innen V&M kan gi langsiktige næringsmessige ringvirkninger. Det er uavklart hvor mange installasjoner som vil komme de neste årene men med planer om utbygging på Skarv, Norne, Snøhvit, Goliat, Luva og Viktoria er det 6 potensielle installasjoner. Utbygginger i Russland er også et marked å strekke seg mot. En annen stor planlagt utbygging hvor nordnorske bedrifter kan posisjonere seg er flyttingen av Kiruna sentrum. Gruveselskapet LKAB har også store investeringsplaner som kan innebære markedsmuligheter for norske aktører. Det er også store planer for kraftselskapenes infrastruktur og innen samferdsel. 3

22 Samarbeid er ressurskrevende og de fleste som deltar i samarbeidsprosjekter ofrer både av egen tid og virksomheters ressurser. Utgangspunktet for etablering av samarbeidsgrupperinger vil være at samarbeidet kan rettes inn mot områder der deltakerne opplever konkret nytte. Det blir viktig å synliggjøre fordelene ved samarbeidet i de ulike fasene. Felles markedsmuligheter, produktområder eller tekniske utfordringer og felles kunnskapsområder og felles kunnskapsutviklingsbehov vil være det som vil binde bedriftene i denne satsingen sammen. 3. Mål og målgrupper 3.1 Mål Målet er å skape grunnlag for økt innovasjon og verdiskaping gjennom samarbeid og praktisk erfaringsutveksling innenfor næringer i Nord-Norge hvor arktisk teknologi står sentralt. 3.2 Delmål Forsterke samspillet og samarbeidet mellom bedrifter og mellom bedrifter og kunnskapsmiljøer for å bygge konkurransefortrinn innenfor arktisk teknologi Forsterke samarbeidsgrupperingenes kompetanse om hva som skal til for å lykkes i forhold til større utbyggingsprosjekter Gjennomføre samarbeidsbaserte prosjekter for posisjonering i markeder Økt kunnskap om forutsetningene for å lykkes med felles utviklingsprosesser 3.3 Målgrupper Hovedmålgruppen er etablerte eller nye bedriftsstyrte samarbeidsgrupperinger i Nord-Norge innen utvalgte næringer hvor arktisk teknologi står sentralt. Næringer knyttet til olje og gassvirksomhet eller annen energiproduksjon og næringer knyttet til bygg og vedlikehold av bygg og infrastruktur som påvirkes i særlig grad av klima vil prioriteres. 4. Gjennomføringsmodell 4.1 samordning og overbygging Det velges en modell for gjennomføring som skal sikre strategisk samordning og overbygning av aktiviteter i de ulike samarbeidsgrupperingene, felles arenaer for læring og kompetanseutveksling og kunnskapsgenerering. Satsingen struktureres i fire hovedaktiviteter som gjennomføres i tre tidsfaser. 4.2 Faser i satsingen Fase 1: mobilisering og etablering av samarbeidsgrupperinger Fase 2: gjennomføring av aktiviteter i satsingen Fase 3: oppsummering og videreføring 4.3 Hovedaktiviteter Som vist i modellen gjennomføres det 4 hovedaktiviteter i denne satsingen. Aktivitetene beskrives nærmere under. 4

23 HA 1 HA 2 Strategisk overbygging Moblisering Etablering HA 3 Samarbei dsgruppe ring HA 3 samarbei dsgruppe ring HA 3 samarbei dsgruppe ring HA 3 samarbei dsgruppe ring Andre virkemidler og aktiviteter VRI, Arena/NCE, Forskningsløft i Nord, SkatteFUNN Industriinkubatorene Kunnskapsparker Fylkeskommuner HA 4 Kunnskapsgenerering/dokumentasjon 4.4 Hovedaktivitet 1 mobilisering og etablering fase en Mobilisering av aktører til å delta i operativt samarbeid er hovedaktivitet i fase en og helt avgjørende for gjennomføring av hele satsingen. Grupperinger og miljøer i Nord-Norge inviteres til å identifisere mål og målgrupper for potensielle samarbeidsgrupperinger. Grupperingene inviteres til å levere enkle skisser for samarbeidsprosjekter. I fase en skal det også inngås kontrakter med prosjektleder for strategisk overbygging (HA 2) og med miljø for kunnskapsgenerering (HA 4). 4.5 Hovedaktivitet 2 - strategisk overbygning fase to Det skal skapes arenaer for erfaringsutveksling mellom samarbeidsgrupperingene og gjennomføres felles overgripende aktiviteter. Koblinger mot eksisterende virkemidler skal også etableres og styrkes og kunnskapsgenerering skal ivaretas. Prosjektleder for HA 2 engasjeres for en 2-årsperiode. 4.6 Hovedaktivitet 3 - operative samarbeidsgrupperinger fase to Med utgangspunkt i etablerte nettverk og samarbeid opprettes det samarbeidsgrupperinger innenfor tre til fire bransjer/ sektorer/teknologiområder. Mål for samarbeidet defineres innenfor hver av grupperingene og kan omfatte et eller flere konkret formål. Deltakere i samarbeidsgrupperingene kan være på ulikt nivå når det gjelder erkjennelse og ønske eller behov for felles aktiviteter og kompetansetiltak. Dette blir det viktig å ta høyde for ved planlegging og etablering i fase 1. Sentrale samarbeidsområder kan være: Foresight-, strategi- eller analyseprosesser Kompetanseutviklingstiltak Samarbeidsutvikling med sikte på etablering av leverandørkonsortier o.l Markedsundersøkelser eller markedsframstøt. Internasjonaliseringstiltak 5

24 Type aktiviteter som kan støttes: Administrasjon/prosjektledelse H1/ledelse av samarbeidsgrupperinger Møteplasser, studieturer Tiltak rettet mot internasjonalisering, kompetanseutvikling, markedsposisjonering, strategi og analyse etc. 4.7 Hovedaktivitet 4 Kunnskapsgenerering og dokumentasjon fase to For å sikre at kunnskap og erfaringer dokumenteres og gjøres tilgjengelig for bedrifter og virkemiddelaktører skal aktiviteter i denne satsingen følges og evalueres. Kunnskapen gjøres tilgjengelig for bedrifter og virkemiddelaktører på en slik måte at erfaringene kan brukes som grunnlag for videre utvikling både av samarbeids- og nettverksaktiviteter og av næringsrettede virkemidler. 4.8 Oppsummering av erfaringer fase tre Etter at alle aktiviteter er avsluttet i prosjektet oppsummeres erfaringer fra alle aktiviteter og vurderes i forhold til hvordan satsingen bør følges opp av virkemiddelaktører og deltakere. 4.9 Relasjonen til andre programmer og satsinger Denne satsingen skal bygge på og støtte opp under andre relaterte virkemidler og satsinger. Ved etablering av samarbeidsgrupperingene vil aktører fra VRI, ARENA/NCE og fra SIVA miljøer inviteres til å delta. SIVA, Forskningsrådet og Innovasjon Norge vil ha det overordnede ansvaret for å legge til rette for at det skapes synergi mellom aktiviteter i denne satsingen og våre eksisterende virkemidler. Fylkeskommunenes planer legges til grunn for denne satsingen Suksessfaktorer Mobilisering av deltakere til det operative samarbeidet er avgjørende for at denne satsingen skal lykkes. Næringslivsaktørene må se nytten i å samarbeide gjennom denne plattformen. Intensjonen bak å bygge samarbeidet rundt hva som skal til for å komme i posisjon i markedet er å knytte samarbeidet opp mot noe som sees som nyttig for deltakende næringsaktører, og derigjennom øke sjansen for at næringsaktørene både ønsker å delta og at satsingen blir vellykket. Stabil og tillitskapende ledelse av samarbeidsgrupperingene er avgjørende for suksess og dette vil også være fokus ved oppstart av samarbeidsgrupperinger. 5. Organisering 5.1 Organisatorisk rammeverk Det legges vekt på å organisere satsingen slik at en får en effektiv ansvars- og oppgavefordeling og effektive beslutningsprosesser med god forankring både hos virkemiddelaktørene og hos involverte aktører. Forskningsrådet står som ansvarlig for satsingen og gjennomfører denne i samarbeid med SIVA og Innovasjon Norge. Satsingen vil ha følgende roller: Ansvarlig for gjennomføring av satsingen, bevilgninger og kontrakter Prosjektleder HA 2 Gjennomføring av HA 4 Ledelse av samarbeidsgrupperinger HA 3 Deltakere i samarbeidsgrupperinger HA3 5.2 Ansvarlig for gjennomføring av satsingen, bevilgninger og kontrakter Budsjettrammen forvaltes administrativt av Innovasjonsdivisjonen i Norges forskningsråd og beslutninger knyttet til disponering av midler legges til eksisterende ledelsesstruktur i divisjonen. Divisjonen foretar alle bevilgningene, skriver kontrakter med støttemottakerne og følger opp bruken av midlene. Normalt sett tas beslutninger om tildelinger av programstyrene, i denne satsingen vil det være snakk om et fåtall kontrakter og engangsbeslutninger. Det opprettes derfor 6

25 ikke eget styre, men beslutningsmyndighet legges til ledergruppa i Innovasjonsdivisjonen. Kontrakter signeres av avdelingsdirektør Eirik Normann i Innovasjonsdivisjonen. Det etableres en arbeidsgruppe med oppgaver særlig knyttet til gjennomføring av aktiviteter i fase en. I fase to vil gruppen fungere som rådgivende gruppe og ha særlig ansvar for å følge de strategiske overbyggende aktiviteter. I fase 3 vil gruppen ha et særlig ansvar for plan for oppfølging/videreføring av satsingen. Arbeidsgruppen består av to personer fra Forskningsrådet, to fra Innovasjon Norge og en fra SIVA. Gruppen ledes av Forskningsrådet. 5.3 Prosjektleder for HA 2 Det leies inn prosjektledelse med ansvar for gjennomføring av overbyggende aktiviteter og med rolle som prosessrådgiver for samarbeidsgrupperingene. Prosjektledelse legges til en etablert institusjon i landsdelen. Oppdraget lyses ut i henhold til regler for offentlige anskaffelser og det inngås kontrakt mellom Forskningsrådet og den aktuelle institusjon der prosjektleder har sin tiknytning. Rapportering skjer til Forskningsrådet. 5.4 Ansvarlig for HA 4 - kunnskapsgenerering Ansvar for kunnskapsgenerering og dokumentasjon lyses også ut og gis som oppdrag til relevant miljø. Dette kan med fordel også kobles mot prosjekter innenfor Forskningsløft i nord eller VRIprosjektene, og kan for eksempel lyses ut som eget følgeforskningsprosjekt i VRI i Nord-Norge. 5.5 Ledelse av samarbeidsgrupperingene, HA 3 Hver enkelt samarbeidsgruppering representeres av en institusjon som kan være kontraktspartner for satsingen. Hver samarbeidsgruppering knytter til seg en prosjektleder som har det operative ansvaret for gjennomføring av aktivitetene. Samarbeidsgrupperingene deres ledere tilbys prosesstøtte fra innleid prosjektleder for HA Deltakere i samarbeidsgrupperinger, HA 3 Deltakere i samarbeidsgrupperingene forplikter seg til å delta og til å bidra med minst 50% egenfinansiering. Deltakerne forplikter seg ved å inngå intensjonsavtaler om tidsavgrenset samarbeid. 6. Budsjett og finansiering 6.1 Budsjettrammer for satsingen Satsingen gjennomføres med en foreløpig offentlig finansiering på 5 mill kr. Dette er de midlene som ble stilt til disposisjon over statsbudsjettet for 2008, men som foreløpig ikke er benyttet. Det legges videre til grunn at satsingen kan bli tilført ytterligere midler fra den rammen på 15 mill kr som er bevilget over statsbudsjettet for Det foreslås at halvparten av denne rammen kanaliseres til satsingen på arktisk teknologi. Satsingen planlegges dermed med en samlet offentlig finansiering på 12,5 mill kr for de to årene den skal pågå. 6.2 Budsjettrammer og finansiering for hovedaktivitetene Detaljerte budsjetter for aktiviteter i samarbeidsgrupperingene vil bli utarbeidet. Det foreslås følgende rammer for hovedaktivitetene: alle tall i 1000 kroner Fra satsingen Egenfinansiering Sum HA 1 Mobilisering og oppstart HA 2 Strategisk overbygning HA 3 Samarbeidsgrupperinger Ca 7 000* HA 4 Kunnskapsgenerering Administrasjon og oppsummering Sum budsjett Ca Ca ** * endelig ramme for egenfinansiering vil ikke være avklart før etter tildeling av midler til samarbeidgrupperinger. ** totalbudsjett vil ikke være avklart før etter tildeling av midler. 7

26 6.3 Finansieringsprinsipper HA 3 forutsettes gjennomført med en egenfinansiering fra deltakerne på 50 % av de samlede kostnadene. Denne aktiviteten finansieres etter de samme prinsippene som brukes i støtten til klynger og bedriftsnettverk. Egenfinansieringen kan dekkes gjennom pengebidrag eller gjennom timeinnsats, der timekostnaden er kalkulert til 1 promille av brutto årslønn. Det trekkes opp nærmere retningslinjer for hvilke type aktiviteter som kan finansieres gjennom denne satsingen. HA 1, 2 og 4 forutsettes finansiert 100 % fra satsingens budsjett. Finansieringsprinsippene er i samsvar med Statsstøtteregelverket. 7. Implementering 7.1 Fase 1 mobilisering og etablering Kommunikasjon med aktuelle målgrupper og interessenter, innhenting av prosjektideer og utlysning av oppdrag. Ansvar Aktivitet Tidspunkt Arbeidsgruppe Konkretisering av videre framdrift April 2009 og operasjonalisering av satsingen. Kravspesifikasjon for anskaffelse av prosjektleder for HA 2 Forskningsrådet Anskaffelse av prosjektleder for Mai 2009 Arbeidsgruppe i samarbeid med prosjektleder Samarbeidsgrupperinger Forskningsrådet/Arbeidsgruppe Forskningsrådet HA 2 Seminar for mobilisering Mål: etablere kontakt med potensielle deltakere i samarbeidsgrupperinger og skissere samarbeidsprosjekter. Målgruppe: identifiserte samarbeidsgrupperinger og andre næringslivsaktører. Forsight kan brukes som metode. Levere skisser til samarbeidsprosjekter Beslutning om samarbeidsprosjekter som vil støttes Anskaffelse av miljø for oppdrag kunnskapsgenerering Mai 2009 Mai 2009 Juni 2009 Juni Fase 2 oppstart av samarbeidsgrupperinger og gjennomføring aktiviteter Ansvar Aktivitet Tidspunkt Ledere av samarbeidsgrupperinger Gjennomføring av aktiviteter og August 2009 september 2011 med støtte fra prosjektleder ledelse av samarbeidsgrupperinger, HA 3 Arbeidsgruppe og prosjektleder Gjennomføring av overgripende August 2009 oktober 2011 aktiviteter og seminarer/felles møteplasser, HA 2 Dokumentasjonsmiljø Statusrapport etter 1 år, sluttrapport etter 2 år, HA 4 August 2009 oktober

27 7.3 Fase 3 Avslutning av ekstraordinær satsing Ansvar Aktivitet Tidspunkt Forskningsrådet, IN og SIVA og ledere og deltakere i samarbeidsgrupperinger. Oppsummering, hva skjer videre? Hva har vi lært? Hva er behovene? Oktober Forankring og rapportering Forankring internt hos virkemiddelaktørene gjøres ved det inngås en skriftlig avtale underskrevet på ledernivå og at denne tas opp i Samarbeidsutvalget. Medlemmer i arbeidsgruppen har ansvar for løpende orientering av ledelse i respektive organisasjoner og ikke minst kontakt mot eksisterende virkemidler. Forankring hos KRD ivaretas ved orientering på halvårsmøtene samt at KRD inviteres til å delta på arrangementer i regi av satsingen. Rapportering til oppdragsgiver gjøres ved halvårsmøter og ved avslutning av satsingen. Forskningsrådet er ansvarlig for rapportering til KRD. Forankring hos næringslivsaktører ivaretas gjennom deltakelse i samarbeidsgrupperingene, og ved at representanter fra næringer inviteres til felles arrangementer i regi av satsingens arbeidsgruppe og prosjektleder for strategisk overbygging (HA 2). Forankring hos fylkeskommuner og andre aktører skjer gjennom informasjon og involvering i relevante aktiviteter. 9

28

29

30

31

32 Strategisk næringsrettet satsing i Nord-Norge innenfor arktisk teknologi - En satsing i samarbeid mellom Innovasjon Norge, SIVA, Forskningsrådet og næringsaktører i Nord-Norge 1. Bakgrunn Om arbeidsgruppen Oppdraget fra KRD Vår forståelsen av oppdraget Dialog med målgruppen Hovedprinsipper for satsingen Samarbeid mellom de tre virkemiddelaktørene Utviklingsprosesser basert på samarbeid Rettes mot identifiserte grupperinger To års tidsperspektiv, men med videre oppfølging Innrettet mot kvalifisering Mål og målgrupper Mål Delmål Målgrupper Gjennomføringsmodell Samordning og overbygging Faser i satsingen Hovedaktiviteter Hovedaktivitet 1 mobilisering og etablering fase en Hovedaktivitet 2 - strategisk overbygning fase to Hovedaktivitet 3 - operative samarbeidsgrupperinger fase to Hovedaktivitet 4 Kunnskapsgenerering og dokumentasjon fase to Oppsummering av erfaringer fase tre Relasjonen til andre programmer og satsinger Suksessfaktorer Organisering Organisatorisk rammeverk Ansvarlig for gjennomføring av satsingen, bevilgninger og kontrakter Prosjektleder for HA Ansvarlig for HA 4 - kunnskapsgenerering Ledelse av samarbeidsgrupperingene, HA Deltakere i samarbeidsgrupperinger, HA Budsjett og finansiering Budsjettrammer for satsingen Budsjettrammer og finansiering for hovedaktivitetene Finansieringsprinsipper Implementering Fase 1 mobilisering og etablering Fase 2 oppstart av samarbeidsgrupperinger og gjennomføring aktiviteter Fase 3 Avslutning av ekstraordinær satsing Forankring og rapportering Versjon november

33 1. Bakgrunn 1.1 Om arbeidsgruppen Dette forslaget til en næringsrettet satsing innenfor arktisk teknologi er utviklet i perioden fra slutten av januar til 1. mars av en arbeidsgruppe med representanter fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA. Marte-Eline Stryken fra Forskningsrådet har ledet arbeidsgruppen. Det er også hentet inn ekstern bistand fra Björn Eriksson, Ekebacka Konsult AB. Fra Innovasjon Norge: Jan Vasskog fra Finmark, Randi Abrahamsen fra Troms, Olav Dyrnes fra Nordland og Olav Bardalen fra Arena/NCE. Fra SIVA: Ulf Hustad regionleder for Nord-Norge. Fra Forskningsrådet: De regionale representantene: Dagny Haga fra Finnmark; Elisabeth Blix Bakkelund fra Troms; Eivind Sommerseth fra Nordland; samt Anne Katrine Normann fra VRI- sekretariatet. 1.2 Oppdraget fra KRD I Statsbudsjettet for 2008 og 2009 er det øremerket midler på til sammen 25 millioner kroner fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) for å støtte opp under Regjeringens nordområdestrategi. Midlene skal bidra til å styrke det innovasjonsrettede arbeidet i Nord-Norge innenfor reiseliv og arktisk teknologi. Innovasjon Norge har fått ansvar for å koordinere arbeidet med Reiseliv, mens Forskningsrådet skal koordinere arbeidet innenfor området arktisk teknologi. 1.3 Vår forståelsen av oppdraget Brev av 23. desember 2008 fra KRD legger føringer for bruk av midlene og disse er lagt til grunn for denne foreslåtte satsingen. Grunnleggende premiss for satsingen er at det ikke skal etableres nye virkemidler eller settes i verk tiltak som dublerer eller konkurrerer med andre virkemidler. Eksisterende aktiviteter skal styrkes ved at denne satsingen bygger opp under eksisterende ordninger og aktiviteter. Satsingen skal også bidra til fylkesovergripende samarbeid og det er grunnleggende at næringslivsaktørene selv definerer behov for utvikling og aktivitetene knyttet til denne satsingen. Det blir også viktig å bidra til økt kunnskap om hva som fremmer og hemmer innovasjon og næringsutvikling i Nord-Norge. Aktiviteter under Arenaprogrammet, SIVAs utviklingsaktivitet i Nord-Norge, Norwegian Centres of Expertise (NCE), Virkemidler for regional innovasjon (VRI), Industriinkubatorene og Forskningsløft i nord er eksempler på eksisterende virkemidler som det planlegges å koble denne satsingen mot. Arktisk teknologi er i denne satsingen knyttet til teknologiske forhold som ligger til grunn for design, utførelse, drift og logistikk under særegne miljøforhold, breddegrad, ustabilt vær, lange avstander og til dels svak infrastruktur. Knyttet til store utbyggingsprosjekter kan de særegne forholdene i nord representere ulemper og risiki, men også utgjøre konkurransefortrinn for nordnorsk næringsliv. 1.4 Dialog med målgruppen Et av prinspippene bak denne satsingen er god dialog med målgruppen. I forbindelse med utviklingen av dette satsingsforslaget arrangerte arbeidsgruppen derfor et seminar i Tromsø med 40 deltakere fra næringsliv, bransjeorganisasjoner, forvaltning og forskning. Målet med seminaret var å få konkrete innspill til på hvilke måter virkemiddelaktørene kan bidra til å fremme kunnskapsutvikling og samarbeid mellom nordnorsk næringsliv og kunnskapsmiljøer. Spørsmål knyttet til hva som fremmer og hemmer samarbeid, næringsutvikling og innovasjon var fokus for 2

34 seminaret. Representanter fra ulike næringer holdt korte innlegg knyttet problemstillinger innen sin næring. Disse innleggene var utgangspunkt for plenumsdiskusjoner. De to områdene hvor det kom flest innspill til hva virkemiddelaktørene kan bidra med var nettverk/samarbeid og kunnskapsutvikling. Utforming av dette satsingsforslaget er gjort med utgangspunkt i innspill fra seminaret. 2. Hovedprinsipper for satsingen 2.1 Samarbeid mellom de tre virkemiddelaktørene Satsingen gjennomføres av Forskningsrådet i samarbeid med SIVA og Innovasjon Norge. Hovedansvar for satsingen ligger hos Forskningsrådet. De to andre virkemiddelaktørene forplikter seg til å delta aktivt i den videre operasjonaliseringen og gjennomføringen av satsingens aktiviteter. 2.2 Utviklingsprosesser basert på samarbeid Det skal gjennom satsingen legges til rette for samarbeidsbaserte utviklingsprosesser i nordnorsk næringsliv. Næringsaktørene inviteres til å etablere et mer systematisk og forpliktende samarbeid med hverandre og med relevante kunnskapsmiljøer. 2.3 Rettes mot identifiserte grupperinger Etablering av samarbeidsgrupperinger er første milepæl i denne satsingen og mobilisering av aktører er avgjørende for vellykket gjennomføring. Ved oppstart vil eksisterende samarbeidsgrupperinger som Leverandørutvikling Nord Norge LUNN, medlemsbedrifter i interesseorganisasjonene Petro Arctic, Abelia og BA-ringen NORD, Nordnorsk landbruksråd samt etablerte samarbeidsgrupperinger innenfor VRI, ARENA og NCE, involveres i prosessen med å utforme samarbeidsprosjekter innen ulike næringer. 2.4 To års tidsperspektiv, men med videre oppfølging Det legges opp til en satsing med et tidsperspektiv på i første omgang vel 2 år. Satsingen er innrettet slik at erfaringer og resultater kan bringes videre av virkemiddelaktørene gjennom ordinære virkemidler. Samarbeidsgrupperingene vil startes opp fra høsten 2009 og vare til ca oktober Innrettet mot kvalifisering Det viktigste siktemålet med samarbeidet er å kvalifisere nordnorsk næringsliv til å kunne ta større oppdrag i forbindelse med store utbyggingsprosjekter. Ved å ta utgangspunkt i mulige kontrakter og oppdrag som vi vet kommer de neste åra er det et mål å skape et konkret fokus for samarbeidet. Utgangspunkt for en slik tilnærming er at det ofte er en utfordring for små og mellomstore bedrifter å levere tilbud på store kontrakter og at de ofte ikke får ta del i de store langsiktige kontraktene. Gjennom å samarbeide tettere kan bedriftene styrke sin kompetanse og sine muligheter for markedsandeler. Det er flere store utbyggingsprosjekter på trappene i Nord- Norge som kan være aktuelle å ta utgangspunkt i. Innen petroleumsnæringen ligger det for eksempel store verdier i vedlikeholds- og modifikasjonskontrakter (V&M) på produksjonsenhetene. Dette er langsiktige kontrakter med stort volum og behov for mange fagdisipliner og stort utviklingspotensial for leverandørbedrifter. En sterk leverandørindustri innen V&M kan gi langsiktige næringsmessige ringvirkninger. Det er uavklart hvor mange installasjoner som vil komme de neste årene men med planer om utbygging på Skarv, Norne, Snøhvit, Goliat, Luva og Viktoria er det 6 potensielle installasjoner. Utbygginger i Russland er også et marked å strekke seg mot. En annen stor planlagt utbygging hvor nordnorske bedrifter kan posisjonere seg er flyttingen av Kiruna sentrum. Gruveselskapet LKAB har også store investeringsplaner som kan innebære markedsmuligheter for norske aktører. Det er også store planer for kraftselskapenes infrastruktur og innen samferdsel. 3

35 Samarbeid er ressurskrevende og de fleste som deltar i samarbeidsprosjekter ofrer både av egen tid og virksomheters ressurser. Utgangspunktet for etablering av samarbeidsgrupperinger vil være at samarbeidet kan rettes inn mot områder der deltakerne opplever konkret nytte. Det blir viktig å synliggjøre fordelene ved samarbeidet i de ulike fasene. Felles markedsmuligheter, produktområder eller tekniske utfordringer og felles kunnskapsområder og felles kunnskapsutviklingsbehov vil være det som vil binde bedriftene i denne satsingen sammen. 3. Mål og målgrupper 3.1 Mål Målet er å skape grunnlag for økt innovasjon og verdiskaping gjennom samarbeid og praktisk erfaringsutveksling innenfor næringer i Nord-Norge hvor arktisk teknologi står sentralt. 3.2 Delmål Forsterke samspillet og samarbeidet mellom bedrifter og mellom bedrifter og kunnskapsmiljøer for å bygge konkurransefortrinn innenfor arktisk teknologi Forsterke samarbeidsgrupperingenes kompetanse om hva som skal til for å lykkes i forhold til større utbyggingsprosjekter Gjennomføre samarbeidsbaserte prosjekter for posisjonering i markeder Økt kunnskap om forutsetningene for å lykkes med felles utviklingsprosesser 3.3 Målgrupper Hovedmålgruppen er etablerte eller nye bedriftsstyrte samarbeidsgrupperinger i Nord-Norge innen utvalgte næringer hvor arktisk teknologi står sentralt. Næringer knyttet til olje og gassvirksomhet eller annen energiproduksjon og næringer knyttet til bygg og vedlikehold av bygg og infrastruktur som påvirkes i særlig grad av klima vil prioriteres. 4. Gjennomføringsmodell 4.1 samordning og overbygging Det velges en modell for gjennomføring som skal sikre strategisk samordning og overbygning av aktiviteter i de ulike samarbeidsgrupperingene, felles arenaer for læring og kompetanseutveksling og kunnskapsgenerering. Satsingen struktureres i fire hovedaktiviteter som gjennomføres i tre tidsfaser. 4.2 Faser i satsingen Fase 1: mobilisering og etablering av samarbeidsgrupperinger Fase 2: gjennomføring av aktiviteter i satsingen Fase 3: oppsummering og videreføring 4.3 Hovedaktiviteter Som vist i modellen gjennomføres det 4 hovedaktiviteter i denne satsingen. Aktivitetene beskrives nærmere under. 4

36 HA 1 HA 2 Strategisk overbygging Moblisering Etablering HA 3 Samarbei dsgruppe ring HA 3 samarbei dsgruppe ring HA 3 samarbei dsgruppe ring HA 3 samarbei dsgruppe ring Andre virkemidler og aktiviteter VRI, Arena/NCE, Forskningsløft i Nord, SkatteFUNN Industriinkubatorene Kunnskapsparker Fylkeskommuner HA 4 Kunnskapsgenerering/dokumentasjon 4.4 Hovedaktivitet 1 mobilisering og etablering fase en Mobilisering av aktører til å delta i operativt samarbeid er hovedaktivitet i fase en og helt avgjørende for gjennomføring av hele satsingen. Grupperinger og miljøer i Nord-Norge inviteres til å identifisere mål og målgrupper for potensielle samarbeidsgrupperinger. Grupperingene inviteres til å levere enkle skisser for samarbeidsprosjekter. I fase en skal det også inngås kontrakter med prosjektleder for strategisk overbygging (HA 2) og med miljø for kunnskapsgenerering (HA 4). 4.5 Hovedaktivitet 2 - strategisk overbygning fase to Det skal skapes arenaer for erfaringsutveksling mellom samarbeidsgrupperingene og gjennomføres felles overgripende aktiviteter. Koblinger mot eksisterende virkemidler skal også etableres og styrkes og kunnskapsgenerering skal ivaretas. Prosjektleder for HA 2 engasjeres for en 2-årsperiode. Status november 2009: Det var tenkt at denne funksjonen skulle gis som oppdrag til eksternt miljø. Etter en vurdering legges til Forskningsrådets avdeling for regional FoU. Da satsingen skal bygge på og støtte opp under andre relaterte virkemidler og satsinger vil det være viktig at SIVA, Forskningsrådet og Innovasjon har en stødig hånd på rattet. Ansvaret for å legge til rette for at det skapes synergi mellom aktiviteter i denne satsingen og våre eksisterende virkemidler tas derfor av oss selv. Det har blitt arrangert møter med alle prosjektene hvor det er bedt om innspill til hva prosjektene ønsker av felles aktiviteter. 4.6 Hovedaktivitet 3 - operative samarbeidsgrupperinger fase to Med utgangspunkt i etablerte nettverk og samarbeid opprettes det samarbeidsgrupperinger innenfor tre til fire bransjer/ sektorer/teknologiområder. Mål for samarbeidet defineres innenfor hver av grupperingene og kan omfatte et eller flere konkret formål. Deltakere i samarbeidsgrupperingene kan være på ulikt nivå når det gjelder erkjennelse og ønske eller behov 5

37 for felles aktiviteter og kompetansetiltak. Dette blir det viktig å ta høyde for ved planlegging og etablering i fase 1. Sentrale samarbeidsområder kan være: Foresight-, strategi- eller analyseprosesser Kompetanseutviklingstiltak Samarbeidsutvikling med sikte på etablering av leverandørkonsortier o.l Markedsundersøkelser eller markedsframstøt. Internasjonaliseringstiltak Type aktiviteter som kan støttes: Administrasjon/prosjektledelse H1/ledelse av samarbeidsgrupperinger Møteplasser, studieturer Tiltak rettet mot internasjonalisering, kompetanseutvikling, markedsposisjonering, strategi og analyse etc. Status november 2009: Etter en vurdering av 15 prosjekter ble 6 prosjekter tildelt støtte. Disse vil starte opp sine prosjekter i løpet av november. Prosjektene vil vare i 2 år. Tittel Søker Tilsagn Leverandørnettverket V & M Finnmark V & M Finnmark AS (SUS) (V & M = Vedlikehold og modifikasjoner) Samarbeidskonstellasjon for store prosjekter innen BA-næringen (navn satt av FR) NESO (Nordnorske entreprenørers serviceorganisasjon) Kompetanseutvikling innen beredskap mot akutt forurensing ASKELADDEN og de gode hjelperne Arktisk hav- og vindkraft Kunnskapsparken Bodø AS (KPB) vil stå som prosjektansvarlig og kontraktspartner på vegne av samarbeidsgrupperingen Nordnorsk Havkraft AS BINor Bærekraftig Infrastruktur i Nord Etablering av en samarbeidsgruppering for produksjon av GRP-moduler i Nord-Norge Maskinentreprenørenes Forbund Region Nord (Regionskontor i Tromsø) ved Regionsjef Stig Kjærvik. Sundnes Plast er administrativt ansvarlig Hovedaktivitet 4 Kunnskapsgenerering og dokumentasjon fase to For å sikre at kunnskap og erfaringer dokumenteres og gjøres tilgjengelig for bedrifter og virkemiddelaktører skal aktiviteter i denne satsingen følges og evalueres. Kunnskapen gjøres tilgjengelig for bedrifter og virkemiddelaktører på en slik måte at erfaringene kan brukes som grunnlag for videre utvikling både av samarbeids- og nettverksaktiviteter og av næringsrettede virkemidler. Status november Det var planlagt å lyse ut dette som oppdrag våren Dette er ikke gjennomført med begrunnelse i at det ble sett som hensiktsmessig å se hvilke prosjekter som ville utgjøre ARKTEK porteføljen. Oppdraget lyses ut i desember 2009 med oppstart januar

38 4.8 Oppsummering av erfaringer fase tre Etter at alle aktiviteter er avsluttet i prosjektet oppsummeres erfaringer fra alle aktiviteter og vurderes i forhold til hvordan satsingen bør følges opp av virkemiddelaktører og deltakere. 4.9 Relasjonen til andre programmer og satsinger Denne satsingen skal bygge på og støtte opp under andre relaterte virkemidler og satsinger. Ved etablering av samarbeidsgrupperingene vil aktører fra VRI, ARENA/NCE og fra SIVA miljøer inviteres til å delta. SIVA, Forskningsrådet og Innovasjon Norge vil ha det overordnede ansvaret for å legge til rette for at det skapes synergi mellom aktiviteter i denne satsingen og våre eksisterende virkemidler. Fylkeskommunenes planer legges til grunn for denne satsingen Suksessfaktorer Mobilisering av deltakere til det operative samarbeidet er avgjørende for at denne satsingen skal lykkes. Næringslivsaktørene må se nytten i å samarbeide gjennom denne plattformen. Intensjonen bak å bygge samarbeidet rundt hva som skal til for å komme i posisjon i markedet er å knytte samarbeidet opp mot noe som sees som nyttig for deltakende næringsaktører, og derigjennom øke sjansen for at næringsaktørene både ønsker å delta og at satsingen blir vellykket. Stabil og tillitskapende ledelse av samarbeidsgrupperingene er avgjørende for suksess og dette vil også være fokus ved oppstart av samarbeidsgrupperinger. 5. Organisering 5.1 Organisatorisk rammeverk Det legges vekt på å organisere satsingen slik at en får en effektiv ansvars- og oppgavefordeling og effektive beslutningsprosesser med god forankring både hos virkemiddelaktørene og hos involverte aktører. Forskningsrådet står som ansvarlig for satsingen og gjennomfører denne i samarbeid med SIVA og Innovasjon Norge. Satsingen vil ha følgende roller: Ansvarlig for gjennomføring av satsingen, bevilgninger og kontrakter Prosjektleder HA 2 Gjennomføring av HA 4 Ledelse av samarbeidsgrupperinger HA 3 Deltakere i samarbeidsgrupperinger HA3 5.2 Ansvarlig for gjennomføring av satsingen, bevilgninger og kontrakter Budsjettrammen forvaltes administrativt av Innovasjonsdivisjonen i Norges forskningsråd og beslutninger knyttet til disponering av midler legges til eksisterende ledelsesstruktur i divisjonen. Divisjonen foretar alle bevilgningene, skriver kontrakter med støttemottakerne og følger opp bruken av midlene. Normalt sett tas beslutninger om tildelinger av programstyrene, i denne satsingen vil det være snakk om et fåtall kontrakter og engangsbeslutninger. Det opprettes derfor ikke eget styre, men beslutningsmyndighet legges til ledergruppa i Innovasjonsdivisjonen. Kontrakter signeres av avdelingsdirektør Eirik Normann i Innovasjonsdivisjonen. Det etableres en arbeidsgruppe med oppgaver særlig knyttet til gjennomføring av aktiviteter i fase en. I fase to vil gruppen fungere som rådgivende gruppe og ha særlig ansvar for å følge de strategiske overbyggende aktiviteter. I fase 3 vil gruppen ha et særlig ansvar for plan for 7