Konsekvensutredning Kommunedelplan for Slemmestad

Transkript

1 Konsekvensutredning Kommunedelplan for Slemmestad R ø y k e n k o m m u n e Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden og grønne attraktive rekreasjonsområder. Det er et sted med identitet og særpreg, knyttet til unik geologi, stolt industrihistorie og et blomstrende kulturliv. - Visjon for Slemmestad 2030

2 Innhold 1. Om konsekvensutredningen Metode for konsekvensutredningen Om kommunedelplanen Konsekvensutredning av tre scenarier for vekst... 6 Liten by (lav utnyttelse i sentrum av Slemmestad) 1,5 % vekst... 6 Middels by(middels utnyttelse i sentrum av Slemmestad) 2 % vekst... 8 Stor by(høy utnyttelse i sentrum av Slemmestad) 2,5 % vekst... 9 Tre scenarier for vekst konklusjon Utbyggingssoner og spesielle hensyn i Slemmestad Konsekvensutredning av arealendringer i kommuneplanen Sone 1 A og 1 B Sone 1 C, D og F Sone 2 og Kilder

3 1. Om konsekvensutredningen Rammene for konsekvensutredningen er gitt i Forskrift om konsekvensutredninger (FOR nr855) til Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven). Formålet med konsekvensutredningen er å drøfte miljømessige og samfunnsmessige konsekvenser av planens utviklingsstrategier for Slemmestad og forslag til arealdisponeringer. Utredningens oppbygging følger av de tre scenariene for utvikling i Planprogrammet. De tre utviklingsstrategiene innebærer ulik grad av fortetting i sentrum av Slemmestad: - Liten by (lav utnyttelse i sentrum) - Middels by (middels utnyttelse i sentrum) - Stor by (høy utnyttelse i sentrum) Konsekvensutredningen baserer seg på delutredninger og rapporter, kombinert med kunnskap tilegnet gjennom planprosessen. I forbindelse med planarbeidet er det gjennomført flere delutredninger som er oppsummert i eget vedlegg til kommunedelplanen (Sammendrag delutredning og temarapporter). Utredningens innhold, omfang og detaljeringsgrad er tilpasset et overordnet plannivå, detaljeringsgraden er følgelig lav. Det er således virkningen av de overordnede grepene i planen og de samlede virkningene av planens arealendringer som står i fokus. Konsekvensutredningen er ikke en ikke prissatt konsekvensutredning, og kostnader for gjennomføring av avbøtende tiltak er derfor ikke vurdert i detalj. I noen tilfeller vil de avbøtende tiltakene bli belastet privatpersoner og utbyggere, mens de i andre tilfeller vil bli belastet kommunen. Generelt kan det likevel sies at tettere utnyttelsesgrad i sentrumsområdet gir større konsentrasjon av oppgraderingsbidrag fra utbyggere, for eksempel i form av utbyggingsavtaler. På samme måte vil de avbøtende tiltakene i større grad bli belastet kommunen ved lavere utnyttelsesgrad. 2. Metode for konsekvensutredningen I konsekvensutredningen er det benyttet en metode som er utviklet av Røyken kommune for vurdering av konsekvenser for de fagtemaene som er angitt i Forskrift om konsekvensvurdering (FOR nr855). Kunnskapsgrunnlaget for konsekvensutredningen er en kombinasjon av delutredninger, foreliggende utredninger og rapporter, og erfaringskunnskap i kommunen. På bakgrunn av denne kunnskapen konsekvensutredes både den generelle utviklingen som planen representerer, og de enkelte arealbruksendringene. I de tilfellene hvor kunnskapsgrunnlaget for konsekvensutredningen er mangelfullt eller konsekvensene er vanskelige å anslå, angis beskrivelsen av utviklingen/tiltaket/arealbruksendringen i kursiv. I slike tilfeller forutsettes det at det gjøres ytterligere utredning av forholdene i forbindelse med detaljregulering. Kildehenvisninger for konsekvensutredningen er gitt i slutten av dokumentet. Metoden baserer seg på en kvalitativ vurdering av størrelsen på omfanget for hvert enkelt fagtema, og hvorvidt dette omfanget anses å være positivt eller negativt. Avhengig av det aktuelle fagtemaet kan omfang her henvise til arealmessig omfang og samfunnsmessig omfang. Typen omfang vil i de fleste tilfeller fremgå av den tilhørende teksten. Videre gjøres det også en kvalitativ vurdering av utviklingens/tiltakets/arealbruksendringens betydning sett i lys av formålet med den aktuelle planen, og 3

4 ulike forhold knyttet til det enkelte fagtemaet. Nærmere angivelse av hva som er vurdert under hvert fagtema er angitt i egen tabell under (Fagtemaoversikt). Beskrivelse av hva som er vurdert er også gitt i selve konsekvensutredningen. Metoden gir videre et grunnlag for sammenlikning av konsekvenser med og uten avbøtende tiltak for en gitt utvikling eller arealbruksendring. Konsekvenser slik de fremkommer uten avbøtende tiltak er det såkalte 0- alternativet. Konsekvensene etter avbøtende tiltak er konsekvensene slik de ideelt sett vil være dersom planen realiseres (planalternativet). Selve konsekvensvurderingen fremkommer ved å sammenholde omfanget og betydningen av utviklingen/tiltaket/arealbruksendringen. De ulike konsekvensene som følger av kombinasjonen av omfanget (0-5) og betydningen (1-3) fremgår av Røyken kommunes konsekvenstabell. Røyken kommunes konsekvenstabell: Omfang Betydning Liten (1) Middels (2) Stor (3) Stor positivt (5) Middels positiv konsekvens Stor positiv konsekvens Meget stor positiv konsekvens Middels positivt (4) Liten positiv konsekvens Middels positiv Stor positiv konsekvens konsekvens Lite positivt (3) Liten positiv konsekvens Liten positiv konsekvens Middels positiv konsekvens Lite negativt (2) Liten negativ konsekvens Liten negativ konsekvens Middels negativ konsekvens Middels negativt (1) Liten negativ konsekvens Middels negativ Stor negativ konsekvens konsekvens Stort negativt (0) Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Meget stor negativ konsekvens Fagtemaene som blir vurdert er gitt i Forskrift om konsekvensutredning. For å synliggjøre hvilke forhold som faktisk er vurdert i tilknytning til hvert enkelt fagområde, har Røyken kommune laget en egen Fagtemaoversikt (se tabell). Forholdene som er oppgitt i Fagtemaoversikten er ikke uttømmende. Dersom andre forhold enn de som er oppgitt i oversikten er vurdert, oppgis dette i beskrivelsen i konsekvensutredningen. Fagtemaoversikt: Transportbehov Energibehov Forurensning og utslipp Kulturminner og kulturmiljø Aktivitet på veier, privatbiler, transport av varer og mennesker (kollektivtrafikk) I forbindelse med boenheter og næringsvirksomhet (Elektrisitet, biovarme, fjernvarme, jordvarme, sjøvarme). Forurensning og klimautslipp, teknisk infrastruktur for håndtering av vann/avløp (V/A) Registrerte og ikke-registrerte kulturminner og bygningsmiljøer som bærer historie og identitet 4

5 Naturens mangfold Landskap Jordressurser Befolkningens helse Tilgjengelige uteområder Kriminalitetsforebygging Beredskap og risiko Oppvekstvilkår Estetisk utforming Konkurranseforhold Summen av artsmangfold, naturtyper, genetisk og økologisk mangfold. Geologiske forhold. Sammenhengen mellom landskapskvaliteter (f.eks strandsone) og utbygging. Driveverdig jord/skogsområder Friluftsområder, idrettsanlegg og andre fasiliteter som kan fremme god helse Tilgjengelighet til uteområder, gang- og sykkelvegnett for alle brukergrupper Organisere bebyggelse, anlegg og lyssetting på en måte som fremmer trygghet Beredskap og risiko naturkatastrofer, uttrykningstid, trafikksikkerhet Trygghet, tilbud og muligheter for barn og unge (skole, barnehage, lekearelaer osv) Kvalitet og materialer i bygninger, gategulv og grøntarealer Grunnlag for næringsutvikling og handelskonkurranse 3. Om kommunedelplanen I planbeskrivelsen gjengis det at hensikten med kommunedelplanen for Slemmestad er å sikre en bærekraftig og miljøvennlig sentrumsutvikling, med fremtidsrettet bolig- og næringsutvikling. Planen skal bidra til å øke Slemmestads attraktivitet og omdømme. Sentrumsområdet skal ha et pulserende, levende og mangfoldig liv, som gir trivsel og livskvalitet for brukerne. Viktige formål med planen er: Sikre konsentrert utbygging i Slemmestad sentrum (stor by-alternativet) Sonevis utbygging, der sentrum bygges ut først Styrke eksisterende funksjonsdeling mellom de tre porter (Nyporten, Rortunet og Havna) Bevare stedets identitet og karakteristiske bygningsmiljøer Utnytte fjord og elv (Bøbekken) som ressurs Høy estetisk kvalitet på offentlige rom, bomiljøer og utearealer Tilrettelegge for næringsliv Utvikle mer effektiv infrastruktur og kollektivtrafikk Avsette arealer til viktige fellesfunksjoner for kommunen Bevare nære, verdifulle grøntarealer og friområder Ta vare på det geologisk interessante lokaliteter Ta hensyn til miljøutfordringene 5

6 Alternativet til gjennomføringen av kommuneplanen er det nevnte 0-alternativet, altså at befolkningsutvikling og utbygging får fortsette, uten en koordinert og helhetlig innsats for å ivareta punktene som er nevnt over. I Slemmestad vil et 0-alternativ innebære en betraktelig økt belastning på teknisk infrastruktur, kombinert med et økende press på nærliggende naturområder og økende forfall av viktige kulturmiljøer og sentrumsområder. En realisering av kommunedelplanen må skje ved en kombinasjon av offentlige og private tiltak. Ved konsentrert utbygging i Slemmestad sentrum legges det opp til at en større andel av tiltakene gjennomføres som en del av private utbygginger ved bruk av for eksempel utbyggingsavtaler. Dette vil gjøre det mulig for kommunen å gjennomføre langt flere tiltak enn ellers, og dermed oppnå større effekt av planen på samtlige områder. Detaljerte oversikter over hvilke tiltak som vil bli gjennomført av det offentlige, og hvilke tiltak som skal gjennomføres av private, vil foreligge som en del av detaljplaner og utbyggingsavtaler (Områdeplan, reguleringsplan, bebyggelsesplan og utbyggingsavtaler). Redegjørelse for kommunedelplanens forhold til andre kommunale, fylkeskommunale, regionale og nasjonale planer er gitt i planbeskrivelsen. Dette gjelder også for forholdet til relevante miljømål, Rikspolitiske retningslinjer, nasjonale miljømål, Stortingsmeldinger og lignende. 4. Konsekvensutredning av tre scenarier for vekst I de tre ulike scenariene tar vi med en relativ vekst i hele tettstedsområdet, Slemmestad /Bødalen i tillegg til planområdet. Dette fordi det er vanskelig å skille Bødalen fra Slemmestad i en slik vurdering. Det er noe usikkert hvor mye av kommunens vekst som vi komme i dette området. For kommunen som helhet kan veksten totalt sett kunne ligge fra ca 5000 til ca nye innbyggere. I disse scenariene tar vi utgangspunkt i kommunens samlede vekst og antar at halvparten av den totale veksten kommer i Slemmestadområdet. Med bevisst politikk kan kommunen styre veksten i denne retningen, blant annet ved bruk av utbyggingsrekkefølger. Liten by (lav utnyttelse i sentrum av Slemmestad) 1,5 % vekst Ved valg av liten by som utviklingsalternativ legges det opp til nye innbyggere i tettstedsområdet, og en utbygging på nye boenheter. I liten by vil tettheten være for lav til at det blir tilstrekkelig med ressurser til opprussting av offentlige rom og teknisk infrastruktur. Tilrettelegging av det offentlige rom for alle brukergrupper kan bli kostbart for kommunen å gjennomføre. Sannsynligvis vil dette alternative innebære at de offentlige rommene vil forbli rufsete og nedslitt, og at verdifulle kulturmiljøer vil fortsette å forfalle. vil enten bli svært kostbare for kommunen, eller de vil kun være av mer overfladisk karakter. Liten by (lav utnyttelse i sentrum) 1,5% vekst Tema Beskrivelse O B K Transportbehov Ytterligere belastning av overbelastet veinett. Noe økende kollektivbehov. Oppgradering av veinett for å øke fremkommelighet. 0 3 Meget stor negativ konsekvens 2 3 Liten positiv konsekvens 6

7 Energibehov Forurensning og utslipp Kulturminner og kulturmiljø Økt energibehov som følge av spredte boenheter. Ikke mulig med fjernvarmeanlegg, men miljøvennlige nybygg som følge av lov. Økt forurensning som følge av bilbruk. Økt utslipp fra boligenheter. Tilrettelegge for bruk av elbiler, begrense gjenomgangstrafikk, vann/avløp i offentlig anlegg. Forfall av kulturminner og viktige kulturmiljøer i sentrum. 2 2 Liten negativ konsekvens Overfladisk oppgraderingsarbeid. Naturens mangfold Landskap Noe økt press på områdene Tojeåsen, Oddemarka og Bøbekken. Begrense utbygging av disse områdene, tilrettelegge for bærekraftig bruk. Utvikling i samme retning som tidligere, ingen større endrniger i landskap Mindre endringer ved å konsentrere veksten i sentrumsområdet Jordressurser Vurdert som ikke relevant 0 0 Befolkningens helse Tilgjengelige uteområder Noe nedbygging friområder, større press på fasiliteter Begrense nedbygging friområder, etablere flere idrettsplasser/fasiliteter Mindre tilgjengelige uteområder, større behov for gang- og sykkelstier Sette av flere tilgjengelige uteområder, flere gang- og sykkelstier 2 2 Liten negativ konsekvens Kriminalitetsforebygging Økt behov for belysning 2 2 Liten negativ konsekvens Belysning i sentrumsområder Beredskap og ulykkesrisiko Oppvekstvilkår Radon i grunn og kvikkleire. Økt fare for trafikkulykker grunnet lav veistandard Utbyggingstiltak knyttet til radon og leire følger av lovverk. Utbedre veistandard. Økt press på skoler, barnehager og lekearealer og aktivitetstilbud Utbygging av skoler, barnehager og lekearelaer. Utvide aktivitetstilbud 1 3 Stor negativ konsekvens 4 3 Stor positiv konsekvens 2 2 Liten negativ konsekvens Estetisk utforming Lite enhetlig estetisk utforming 2 2 Liten negativ konsekvens Utarbeide estetisk veileder, kommunen påkoste opparbeiding av fellesarealer Konkurranseforhold Lavt nærings- og konkurransegrunnlag Tilrettelegge med bedre næringslokaler 7

8 Samlet konsekvensvurdering før avbøtende tiltak Samlet konsekvensvurdering etter avbøtende tiltak Middels by(middels utnyttelse i sentrum av Slemmestad) 2 % vekst I hele tettstedsområdet er det en forventning om ca nye innbyggere. Det betyr en utbygging på om lag nye boenheter. I middels by vil også tettheten være for lav til at det blir tilstrekkelig med ressurser til å oppruste offentlige rom og teknisk infrastruktur. I tillegg vil det i middels by bli et langt større press på den tekniske infrastrukturen, noe som fordrer at kommunen selv sørger for omfattende og kostbar oppgradering. Selv om kommunen legger betydelig med ressurser i oppgradering av teknisk infrastruktur vil dette i liten grad bli synlige tiltak. Det estetiske uttrykket i sentrum vil dermed fortsette å være rufsete og nedslitt, med liten grad av tilrettelegging av fellesarealene. Det er også sannsynlig at både kulturminner og kulturmiljøer vil fortsette å forfalle. Middels by (middels utnyttelse i sentrum) 2% vekst Tema Beskrivelse O B K Transportbehov Energibehov Ytterligere belastning av overbelastet veinett. Noe økende kollektivbehov. Oppgradering av veinett for å øke fremkommelighet. Økt energibehov som følge av flere spredte boenheter. 0 3 Meget stor negativ konsekvens 3 3 Middels positiv konsekvens Miljøvennlige nybygg i henhold til lov 2 2 Liten negativ konsekvens Forurensning og utslipp Kulturminner og kulturmiljø Økt forurensning som følge av bilbruk. Betydelig økt utslipp fra boligenheter. Tilrettelegge for bruk av elbiler, etablering av nytt vann/avløpsanlegg Forfall av kulturminner og viktige kulturmiljøer i sentrum. 0 2 Meget stor negativ konsekvens Overfladisk oppgraderingsarbeid. Naturens mangfold Landskap Økt press på områdene Tojeåsen, Oddemarka og Bøbekken. Begrense utbygging av disse områdene, tilrettelegge for bærekraftig bruk. Utvikling i samme retning som tidligere, ingen større endrniger i landskap Mindre endringer ved å konsentrere veksten i sentrumsområdet Jordressurser Vurdert som ikke relevant 0 0 Befolkningens helse Nedbygging friområder, stort press på fasiliteter 2 2 Liten negativ konsekvens 8

9 Tilgjengelige uteområder Begrense nedbygging friområder, etablere flere idrettsplasser/fasiliteter Mindre tilgjengelige uteområder, større behov for gang- og sykkelstier Sette av flere tilgjengelige uteområder, flere gang- og sykkelstier Kriminalitetsforebygging Økt behov for belysning 2 2 Liten negativ konsekvens Belysning i sentrumsområder Beredskap og ulykkesrisiko Radon i grunn og kvikkleire. Økt fare for trafikkulykker grunnet lav veistandard 1 3 Stor negativ konsekvens Oppvekstvilkår Utbyggingstiltak knyttet til radon og leire følger av lovverk. Utbedre veistandard. Økt press på skoler, barnehager og lekearealer og aktivitetstilbud Utbygging av skoler, barnehager og lekearelaer. Utvide aktivitetstilbud 4 3 Stor positiv konsekvens Estetisk utforming Lite enhetlig estetisk utforming 2 2 Liten negativ konsekvens Utarbeide estetisk veileder, kommunen bekoste opparbeiding av fellesarealer Konkurranseforhold Lavt nærings- og konkurransegrunnlag 1 2 Liten negativ konsekvens Tilrettelegge med bedre næringslokaler Samlet konsekvensvurdering før avbøtende tiltak Samlet konsekvensvurdering etter avbøtende tiltak Stor by(høy utnyttelse i sentrum av Slemmestad) 2,5 % vekst I hele tettstedsområdet er det en forventning om ca nye innbyggere. Det betyr en utbygging på om lag nye boenheter. Stor by forutsetter at det bygges tett i sentrumsområdet av Slemmestad. I stor by vil tettheten bli høy nok til å kunne opprettholde en høy kvalitet og estetisk standard på de offentlige rommene. En stor by vil også ivareta befolkningen godt ved å tilby tilrettelagte og brukerrelaterte tjenester og flere offentlige og private servicetilbud. Det vil bli tilrettelagte møtesteder, tur, kultur, friluftsog idrettsaktiviteter. Sentrumsutvikling i retning av stor by innebærer også kortere avstand til mange viktige funksjoner for innbyggerne. Stor by (høy utnyttelse i sentrum) 2% vekst Tema Beskrivelse O B K Transportbehov Ytterligere belastning av overbelastet veinett. Stort økende kollektivbehov. Betydelig oppgradering av veinett og kollektivtransport 0 3 Meget stor negativ konsekvens 5 3 Meget stor positiv konsekvens 9

10 Energibehov Forurensning og utslipp Kulturminner og kulturmiljø Naturens mangfold Landskap Betydelig økt energibehov som følge av langt flere boenheter. Miljøvennlige boenheter/leiligheter, realisering av fjernvarmeannlegg Økt forurensning som følge av bilbruk. Betydelig økt utslipp fra boligenheter. Tilrettelegge for bruk av elbiler og kollektivtrafikk, nytt offentlig V/Aanlegg Forfall av kulturminner og viktige kulturmiljøer i sentrum. Betydelig oppgradering av kulturminner og bygg i sentrum. Betydelig press på områdene Tojeåsen, Oddemarka og Bøbekken. Begrense utbygging av disse områdene, tilrettelegge for bærekraftig bruk. Større inngrep i terreng og landskapsformasjoner 0 2 Meget stor negativ konsekvens Oppgarbeide grønne områder, turstier Jordressurser Vurdert som ikke relevant 0 0 Befolkningens helse Tilgjengelige uteområder Utstrakt nedbygging friområder, stort press på fasiliteter Begrense nedbygging friområder, etablere flere idrettsplasser/fasiliteter Mindre tilgjengelige uteområder, større behov for gang- og sykkelstier Sette av flere tilgjengelige uteområder, flere gang- og sykkelstier Kriminalitetsforebygging Økt behov for belysning 2 2 Liten negativ konsekvens Belysning i sentrumsområder Beredskap og ulykkesrisiko Oppvekstvilkår Radon i grunn og kvikkleire. Økt fare for trafikkulykker grunnet lav veistandard Utbyggingstiltak knyttet til radon og leire følger av lov. Betydelig bedre veier. Økt press på skoler, barnehager og lekearealer og aktivitetstilbud Utbygging av skoler, barnehager og lekearelaer. Utvide aktivitetstilbud 1 3 Stor negativ konsekvens 5 3 Meget stor positiv konsekvens Estetisk utforming Lite enhetlig estetisk utforming Sette krav til materialbruk og kvalitet i utbyggingsavtaler 5 2 Meget stor positiv konsekvens Konkurranseforhold Stort nærings- og konkurransegrunnlag Bedre næringslokaler, sentrumsområder 10

11 Samlet konsekvensvurdering før avbøtende tiltak Samlet konsekvensvurdering etter avbøtende tiltak Tre scenarier for vekst konklusjon I stor by vil man kunne oppnå en god kombinasjon av offentlige og private avbøtende tiltak, som samlet sett øker sannsynligheten for gjennomføringen av disse. Stor by vil dermed gi størst positive konsekvenser sammenliknet med 0-alternativet. I stor by vil man få et offentlig rom med høy kvalitet, tilgjengelighet og estetisk utforming, kombinert med god teknisk infrastruktur. I stor by er det imidlertid avgjørende at man er i stand til å velge rett avbøtende tiltak på noen kritiske områder. Stor by vil samlet sett gi størst utbygging, og dermed størst press på samfunnsfunksjoner og miljøforhold (kulturmiljø, naturmangfold, landskap og risiko). For samfunnsfunksjoner og teknisk infrastruktur vil avbøtende tiltak i større grad følge automatisk av størrelsen på utviklingen enn det som er tilfellet for miljøforholdene. Ivaretakelse av viktige kulturmiljøer, kulturminner og geologiske forhold i Slemmestad anses å være helt sentralt for å bevare stedets identitet. I stor by er det spesielt viktig at man sørger for å bevare viktige kulturminner og kulturmiljø, og oppgradere disse. Det er også spesielt viktig at man sørger for kanalisering av ressurser til avdekking, vurdering og tilgjengeliggjøring av viktige geologiske forhold i området. For områdene Oddemarka, Tåje og strandsonen i planområdet bør både geologiske verdier og naturmangfold vurderes nærmere før man tar beslutning om hvordan områdene skal brukes videre. Det må legges vekt på bærekraftig bruk av områder med sårbare naturkvaliteter. Utredninger viser at det er en grense for hvor mye man kan bygge ut i Slemmestadområdet før det blir en nedsatt fremkommelighet på veiene. Dette gjelder både veiene lokalt i Slemmestad, veiene i kommunen for øvrig og veiene inn mot Asker kommune. Den økte trafikkveksten anses imidlertid i stor grad å kunne begrenses av en betydelig oppgradering av kollektivtilbudet mellom Slemmestad og Oslo (Buss, Tog, Båt). Som en del av stor by alternativet er det også realistisk å etablere fjernvarmeannlegg/varmegjenvinning fra sjø i Slemmestad. Ved tett utbygging kan kostnadene ved etablering av infrastruktur for et slikt anlegg forsvares, i tillegg til at gevinsten blir stor ved høyt antall brukere. Kapasiteten på vann- og avløpsnettet er også begrenset på kort sikt. Vann og avløp er heller ikke tilstrekkelig dimensjonert for vekst i Slemmestad. Det betyr at før man kan realisere hele potensialet i stor by alternativet så må infrastruktur (V/A) opprustes og kollektivtilbudet bedres. Tett sentrumsbebyggelse kan imidlertid utgjøre en utfordring for barn og unges oppvekstvilkår. Det er nødvendig, men ikke tilstrekkelig å tilrettelegge med gode lekearealer. I tillegg understrekes det at sentrumsområdets nærhet til friområder som Slemmestad badepark og Oddemarka er avgjørende for å skape et godt oppvekstmiljø. Å ivareta høy kvalitet på bygninger og omgivelser er en nødvendighet for å skape de omgivelser som er ønskelig, sett ut fra konsekvensvurderingene. Å starte opp utbygging over hele planområdet og samtidig bygge i områder som Tåje og Oddemarka anses som mindre bærekraftige løsninger og til dels konfliktfylte 11

12 alternativer. I den videre utvikling av Slemmestad må samhandling mellom utbygging, teknisk- og sosial infrastruktur følges tett opp. Alternativet stor by anses å være det alternativet som har flest positive virkninger, og bør derfor være det alternativet som styrer den videre utviklingen i Slemmestad. 5. Utbyggingssoner og spesielle hensyn i Slemmestad Planområdet er delt inn i ulike utbyggingssoner. Sonene angir rekkefølge for utvikling, der formålet er å styre utbyggingen i retning av tettere bebyggelse og høyere utnyttelsesgrad i sentrumsområdet. Videre er sonene også et verktøy for å styre graden av utvikling og utviklingstakten i hele planområdet. Graden av utnytting i sentrumsområdet vil ha spesielt positive konsekvenser for en rekke viktige lokale forhold i og rundt Slemmestad. For det første har Slemmestad en kystlinje, som både bør og skal bevares og tilrettelegges for allmenn ferdsel. Dette er blant annet slått fast i Plan- og bygningsloven og i de Statlige planretningslinjene for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (fastsatt ved kgl.res. av 25.mars 2011). En tett utbygging i Slemmestad sentrum er et svært viktig tiltak for å skjerme kystsonen i Slemmestad for øvrig. Skjerming av friområder på Odden (sone 3) og Slemmestad badepark (sone 1 F) er både nødvendig for å sikre naturgrunnlaget langs sjøen, og for å sikre grunnlaget for allmenn rekreasjon. Planen legger opp til en tett utnyttelse i sentrum, men med tilgjengeliggjøring av områder ned mot sjøen for allmennheten. Slemmestad har også en rekke kulturminner og kulturmiljøer som det er viktig å bevare. Kulturminnene knytter seg spesielt til stedets industrihistorie, der havna utgjorde en hovedtransportåre. I planen forutsettes det at industrihistorien legges til grunn for stedsutviklingen i Slemmestad, dette gjelder også for havneområdet. Kystområdene i Slemmestad er i dag preget av nåværende og tidligere tiders industridrift. Spesielt kystområdene i sone 1A, 1C og 1E bærer preg av industriavfall både på land og i sjøen. Det forutsettes at nærmere konsekvensvurdering av disse områdene er nødvendig. Det kan imidlertid nevnes at det i planen åpnes for en flytting av eksisterende industriområde for å tilgjengeliggjøre større deler av RPR-sonen i Slemmestad sentrum for allmennheten. Ved tett utnyttelse i sentrumsområdet, tilgjengeliggjøring av nye arealer for allmenn ferdsel, ivaretakelse av eksisterende kulturmiljøer og naturområder anses kommunedelplanen å følge de Statlige planretningslinjene. Slemmestad har også geologiske forekomster som ikke bare er interessante i nasjonal sammenheng, men også internasjonalt. Forekomstene finnes i områdene i og rundt Slemmestad, og er en del av det såkalte Oslo-feltet. Den nylige avdekkingen av et stort fosilfelt ved idrettsbanen i Slemmestad viser at det ganske sikkert finnes flere uoppdagede forekomster. Ved en spredt utbygging vil det være en fare for nedbygging/ødeleggelse av slike forekomster for fremtiden. De geologiske forekomstene i Slemmestad anses å være et svært viktig grunnlag for etablering av et tettsted med nasjonal og internasjonal tiltrekningskraft. En tett utbygging i sentrumsområdene vil kunne bidra til bevaring av større og ukjente geologiforekomster. Det forutsettes at det gjøres ytterligere konsekvensutredninger av grunnforhold og geologi ved detaljregulering. 12

13 En tett utnyttelse i Slemmestad sentrum vil både være en fordel for samfunnsutviklingen, men også ha betydelige positive ringvirkninger på miljømessige forhold. Ved god tilrettelegging av friområder i strandsonen, og geologiske forekomster, kan man også sørge for at disse blir ivaretatt på en langt bedre måte enn det som er tilfellet i dag. Som et forarbeid til kommunedelplanen ble det registrert barnetråkk for barn og ungdom i Slemmestad. Utredningen viste at det finnes en rekke barnetråkk og viktige lekeområder innenfor planområdet. De hyppigst brukte om områdene finner vi i Oddemarka og ned mot Odden, i Havneområdet, og Tåje (både åsen og stranda). I tillegg brukes skogsområdene rundt Ungdomsskolen (Nilsemarka), idrettsbanen og Rortunet, og de åpne områdene langs Bøbekken. Ved utbytting anses det som svært viktig å ta vare på områder for barn og unge, samt legge til rette med bedre fasiliteter når dette er mulig. Kart over utbyggingssoner i kommunedelplanen: 13

14 6. Konsekvensutredning av arealendringer i kommuneplanen Konsekvensutredningen av arealbruksendringene følger av plannivået. Et svært viktig grep i kommunedelplanen for Slemmestad er inndelingen i utbyggingssoner, og samtlige arealbruksendringer er tett knyttet til den sonen der arealet befinner seg. Det anses derfor som hensiktsmessig å følge soneinndelingen også ved konsekvensutredning av arealbruksendringene i planen. Utredningen som følger er gjort med følgende inndeling: - Arealbruksendringer i sone 1A og 1B er konsekvensutredet samlet - Arealbruksendringer i sone 1C, D og F er konsekvensutredet samlet - Arealbruksendringer i sone 2 og 3 er konsekvensutredet samlet De områdene i planen som er båndlagt (for eksempel sone 1E) er ikke konsekvensutredet. Det forutsettes at disse områdene konsekvensutredes på senere tidspunkt. Alternativet stor by ligger til grunn for konsekvensutredningen i de ulike sonene. I de ulike sonene finnes det en rekke ulike arealer, disse er avmerket på plankartet med egne arealkoder. Konsekvensutredningen av arealbruksendringer følger sonedelingen, men omfatter kun de arealene der det foreslås en endret bruk. Arealene som inngår i konsekvensutredningen er derfor merket med ny planstatus i oversikten til hver sone. Sone 1 A og 1 B 1A Sentrum 1A- S01 Vaterland (Ny planstatus: sentrumsformål, hensynssone kulturmiljø) 1A- S02 Fabrikkområdet ved havna (Ny planstatus: sentrumsformål) 1A-S03 Fabrikktomta (Ny planstatus: sentrumsformål, hensynssone kulturmiljø) 1A- S04 Odden (Ny planstatus: sentrumsformål) 1A- S05 Havnepark og havnepromenade (Ny planstatus: sentrumsformål, hensynssone grønnstruktur) Slemmestad gård (Ny planstatus: sentrumsformål, hensynssone kulturmiljø) 1B: Næringsområdene langs Slemmestadveien og Eternitveien (Bjerkås) 1B-N01-Næringsbebyggelse Eternittveien 1B-N02-Næringsbebyggelse langs Slemmestadveien, mellom Asker grense og Vaterlandsveien (Ny planstatus: næringsvirksomhet) 1B-N03- Næringsbebyggelse langs Slemmestadveien, syd for Vaterlandsveien (Ny planstatus: Næringsvirksomhet) 1B-K01- Kjøpesenterområde med innfartsparkering (Slemmestadsenteret) (Ny planstatus: kjøpesenter) Konsekvensutredning sone 1 A og B Tema Beskrivelse O B K Transportbehov Overbelastet veinett i 1A og 1B, ikke tilrettelagt for myke trafikanter. 0 3 Meget stor negativ konsekvens 14

15 Oppgradering veinett med gang/sykkelsti og parkeringshus i 1A Energibehov Overbelastet el.infrastruktur i 1A og 1B, ingen alternative energikilder. Oppgradering av el.infrastruktur. Etablering av fjernvarmeanlegg. Forurensning og utslipp Økt bilbruk og forurensning i 1A. Overbelastet V/A. Asbest i grunnen. Parkering for bil, bruk av gang/sykkel i 1 A. Nytt V/A. Fjerne asbest ved utbygging. Kulturminner og kulturmiljø Forfall av registrerte kulturminner og kulturmiljøer i 1A og 1B. Ivartakelse av kulturminner (1A og 1B) og sentrale industribygninger i 1A Naturens mangfold Ødeleggelse av mulige geologiske forekomster i 1A og 1B Bevare og tilrettelegge eventuelle geologiske forekomster. Landskap Tettere og høyre bebyggelse i 1 A. Kjøpesenter i 1 B. Høyere utbygd areal. Jordressurser Befolkningens helse Tilgjengelige uteområder Gode estetiske kvaliteter på bygg. Grønne og tilgjengelige fellesarealer i 1A. Vurdert som ikke relevant Nedbygging av mindre friområder i 1A og 1 B, lite tilgjengelige fasiliteter. Tilrettelegge med parkanlegg, tilrettelegge med anlegg og fasiliteter Mindre areal til uteområder i 1A, manglende tilrettelegging gang/sykkel. Tilgjengeliggjøre uteområder, sammenhengende gang- og sykkelsti 5 3 Meget stor positiv konsekvens 0 3 Meget stor negativ konsekvens 5 3 Meget stor positiv konsekvens 0 3 Meget stor negativ konsekvens 5 3 Meget stor positiv konsekvens Kriminalitetsforebygging Økt behov for belysning i 1A og 1B 2 2 Liten negativ konsekvens Beredskap og ulykkesrisiko Belysning og kriminalitetsforebyggende utbygging i 1A og 1B Radon i grunn og kvikkleire i 1A og 1B. Økt fare for trafikkulykker. 1 3 Stor negativ konsekvens Tiltak mot radon og kvikkleire etter lov. Oppgradering Slemmestadveien (1B), Nyveien (1A) og øvrig veinett Oppvekstvilkår Flere barn/unge konsentrert i 1A, nedbygging av registrerte leke/bruksarealer ved havna Utvide aktivitetstilbud og tilrettelegge for nye leke/bruksarealer i 1 A. Estetisk utforming Lite enhetlig estetisk utforming, forfall av eksisterende bygningsmiljøer. 5 3 Meget stor positiv konsekvens 1 3 Stor negativ konsekvens 4 3 Stor positiv konsekvens 2 3 Middels negativ konsekvens 15

16 Konkurranseforhold Sette krav til materialbruk og kvalitet i utbyggingsavtaler. Stort uutnyttet nærings- og konkurransegrunnlag i 1A og 1B Kjøpesenter og bedre næringslokaler i 1B og bedre næringslokaler i 1 A 5 3 Meget stor positiv konsekvens Samlet konsekvensvurdering før avbøtende tiltak Samlet konsekvensvurdering etter avbøtende tiltak 5 3 Meget stor positiv konsekvens Sone 1 C, D og F 1C: Industriområdet til Norcem 1C-N01 (Ny planstatus: Næringsvirksomhet) 1D: Boligområdet Tåjeveien/Tåjestranda 1D-B01 (Ny planstatus: boligbebyggelse) 1E: Båthavn 1E-BS01 1F: Slemmestad badepark 1F-FG01 (Ny planstatus: friområde) Konsekvensutredning sone 1 C, D og F Tema Beskrivelse O B K Transportbehov Energibehov Forurensning og utslipp Kulturminner og kulturmiljø Tåjeveien blir overbelastet (1D), belastende tungransport industri (C1) Oppgradering Tåjeveien, tungtransport i kulvert langs fabrikktomta. Overbelastet el.infrastruktur 1 D, ingen alternative energikilder Oppgradering av el.infrastruktur. Etablering av fjernvarmeanlegg. Asbest i grunnen og overbelastet V/Anett i 1D. Støv fra 1C inn mot 1D. Fjerne asbest ved bygging. Bygge ut V/A-nett. Tiltak for mindre støvbelastning. Forfall av bygninger i 1D. Forfall av kulturmiljø ved strand 1F. Ivareta bygninger og kulturmiljø i strandsonen ved etablering av badepark. Naturens mangfold Ødelegge mulige geologiforekomster, 1 D beslaglegger mindre deler av tåjeåsen. Bevare viktige geologiske forekomster, bærekraftig utbygging mot Tåjeåsen 1 3 Stor negativ konsekvens 4 3 Stor positiv konsekvens 2 2 Liten negativ konsekvens 16

17 Landskap Jordressurser Befolkningens helse Tilgjengelige uteområder Tettere boligbegyggelse i 1D, nytt frabrikkområde i strandsonen. Opprensing av gammelt industriområde, tilrettelegge for bruk Vurdert som ikke relevant Utilgjengelige friområder, forurensning og industriavfall i 1 F Tilgjengeliggjøre og rense opp 1 F med gode fasiliteter og friområder Lite tilgjengelige uteområder. Gjenbygde snar i 1D ned mot 1F. Tilgjengeliggjøre uteområder i 1 F, åpne opp for ferdsel i snar mellom 1D og 1F. 0 3 Meget stor negativ konsekvens 3 3 Middels positiv konsekvens Kriminalitetsforebygging Behov for belysning og planlegging Beredskap og ulykkesrisiko Oppvekstvilkår Estetisk utforming Belysning langs Tåjeveien og kriminalitetsforebyggend planlegging 1F Radon i grunn i 1D, fare for ulykker i 1F grunnet manglende tilrettelegging. Tiltak mot radon i boligområdet (1D), tilrettelegging av badepark (1F) Økt press på lite tilrettelagte friarealer på Tåje og Tåjestranda (1D og 1F) Tilrettelegge med lekearealer i boligområdet og 1F for barn/unge Lite enhetlig estetisk utforming i boligområdet 2 2 Liten negativ konsekvens Krav om enhetlig estetisk utbygging. Konkurranseforhold Vurdert som ikke relevant Samlet konsekvensvurdering før avbøtende tiltak Samlet konsekvensvurdering etter avbøtende tiltak Sone 2 og 3 2-O01- Skole, barnehage, eldresenter, kirke med mer 2-O02- Barnehage 2-O03- Helseinstitusjon 2-G01- Høydedrag Heimannsåsen 2-G02- Grønt ved enden av Boligveien 2-G03-Turveitrase 2-G04- Grøntstruktur langs Bøbekken. 2-B01-Heimannsåsen, Boligveien 2-B02- Odalsveien småhusbebyggelsen 2-B03- Odalsveien- konsentrert boligbebyggelse 2-B04- Doktorboligen 2-B05- Heimen 17

18 2-P01- Evjetun, eiendom syd for Rortunet (Ny planstatus: parkeringsplasser) 3-O01- Nilsemarka mot Asker grense (Ny planstatus: offentlig eller privat tjenesteyting) 3-O02- Lillelien, ved ungdomsskolen (Ny planstatus: offentlig eller privat tjenesteyting) 3-O03- Areal ved idrettsbanen (Ny planstatus: offentlig eller privat tjenesteyting) 3-O04- Ungdomsskolen 3-O04-Eiendommen til Gant på Slemmesradåsen 3-G01- Høydedrag, Nilsemarka på grensen til Asker 3-G02- Høydedrag mellom idrettsparken og Slemmestadveien 3-G03- Høydedraget på Tåjeåsen 3-FG01-Nilsemarka folkepark 3-FG02-Odden parkanlegg 3- I01- Idrettsparken 3-B01-Nilsemarka 3-B02- Nilsemarka (Ny planstatus: boligbebyggelse) 3-B03- Ved skolene og Slemmestadveien 3-B04-Nyveien Ødegårdsmarka 3-LNF01-Tåjeåsen 3-LNF02-Odden/Nesset husmannsplass 3-LNF03- Odden/Slemmestadåsen 3-LNF04- Slemmestadåsen Konsekvensutredning sone 2 og 3 Tema Beskrivelse O B K Transportbehov Energibehov Forurensning og utslipp Kulturminner og kulturmiljø Naturens mangfold Landskap Noe økt trafikk på Rustadveien, Skolebakken og Slemmestadveien og i kryss ved Rortunet. Oppgradere veinett med gang/sykkelsti, rundkjøring Rortunet. Noe økt belastning på el.infrastruktur. Ikke alt.energi. Oppgradere el.infrastruktur og få på plass alternativ energi/fjernvarme. Noe økt belastning på V/A-nett som følge av boligbygging. Mulig oppgradering av V/A-nett opp mot Nilsemarka Mulig forfall av kulturminner og kulturmiljøer Bevare og istandsette bygninger ved utbygging Mulig nedbygging av geologi og bevaringsverdig natur i sone 3 (Nilsemarka) Bevare og tilrettelegge geologiforekomster og sjelden natur Fra naturområde til bebyggelse i Nilsemarka (sone 3) 4 3 Stor positiv konsekvens 2 2 Liten negativ konsekvens 2 2 Liten negativ konsekvens 2 2 Liten negativ konsekvens 2 2 Liten negativ konsekvens 18

19 Bebyggelse tilpasset landskapet Jordressurser Vurdert som ikke relevant Befolkningens helse Noe økt belastning på friområder og 2 2 Liten negativ konsekvens idrettsanlegg. Tilrettelegge friområder og fasiliteter Tilgjengelige uteområder I noen grad begrensede friområder i Nilsemarka, behvo for gang/sykkelsti Bygge gang/sykkelsti i sone 2 og 3 Kriminalitetsforebygging Behov for belysning for vurderte tiltak i sone 2 og 3. Beredskap og ulykkesrisiko Oppvekstvilkår Etablere belysning i tilknytning til arealbruksendring i sone 2 og 3 Radon i grunn. Økt fare for trafikkulykker Skoleveien og Rustadv. Tiltak mot radon følger av lov, bygge gang/sykkelsti. Mulig nedbygging av leke/friarealer i Nilsemarka Tilrettelegge boligområde i Nilsemarka med lekearealer 4 3 Stor positiv konsekvens Estetisk utforming I liten grad enhetlig estetisk utbygging. 2 2 Liten negativ konsekvens Konkurranseforhold Stille krav om materialbruk og estetikk i utbyggingsavtaler. Vurdert som ikke relevant Samlet konsekvensvurdering før avbøtende tiltak Samlet konsekvensvurdering etter avbøtende tiltak Kilder Fitzen, Hans Ola (2010) Slemmestad KPD Trafikkutredning av utbyggingsscenarier. Asplan viak. Jensen, Jørn (2010) Bygninger og bygningsmiljøer vurdering av verneverdi. Utredning til kommunedelplan for Slemmestad. Buskerud fylkeskommune. Kirkerud, Ingrid (2010) Industri og identitet lokaliteter for transformasjon. Kirkerud, Ingvild (2008) Drømmefabrikken Kirkerud, Ingvild (2008) Registrering av arealer av betydning for barn og unge. Kirkerud, Ingvild (2010) Industri og identitet lokaliteter for transformasjon. 19

20 Randal, Håkon (2011) Trafikanalyse for Røyken kommune: En kartlegging av dagens trafikksituasjon og fremtidsprognoser for trafikkvekst i samband med befolkningsøkning Plan, bygg og oppmålingsenheten, Røyken kommune. Røyken kommune (2011) Sammendrag delutredninger og temarapporter til kommunedelplanen for Slemmestad (Se eget vedlegg til kommunedelplanen). Røyken kommune (2008) Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS). Samfunnssikkerhet og beredskap. Røyken. Røyken kommune (2011) Planprogram til kommunedelplanen Røyken kommune Politisk handlingsplan Røyken kommune (2010) Næringsplan for Røyken Røyken kommune (2010) Trafikksikkerhetsplan Røyken kommune (1999) Barnetråkkundersøkelse for Røyken kommune. Røyken kommune (2010) Notat fra kommunalteknisk avdeling. Oppsummert i Sammendrag delutredninger og temarapporter til kommunedelplanen for Slemmestad (Se eget vedlegg til kommunedelplanen). Røyken kommune (2009) Klima- og energiplan for Lier, Røyken og Hurum Width, Nina (muntlig kilde) Geologisenteret Slemmestad. 20