Profesjon versus masterstudium i psykologi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Profesjon versus masterstudium i psykologi"

Transkript

1 Debatt og kommentar Profesjon versus masterstudium i psykologi Bjørn Rishovd Rund Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo I mai-nummeret av Tidsskriftet er det to debattinnlegg og ett intervju om masterstudiet i psykologi. Per Øystein Saksvik og Arne Holte har debattinnlegg, dessuten intervjuer Nina Strand Arne Holte om mye av det samme. Jeg er ikke sikker på om jeg skjønner hva Holte mener, til dels fordi han fremfører noe forskjellige synspunkter i innlegget og i intervjuet. Saksvik skjønner jeg hva mener. Han ønsker at masterstudiet skal overta for profesjonsutdanningen («Jeg tror heller ikke det vil gå ut over kvaliteten på de psykologene vi utdanner. En master i klinisk psykologi med ett års praksis etterpå trenger ikke være forskjellig fra dagens andre avdeling»). For fire år siden, under innføringen av bachelor/master-modellen ved norske universiteter og høyskoler, var jeg leder av Nasjonalt fagråd for psykologutdanningen. Vi nedla den gang et betydelig arbeid for å beholde et seksårig profesjonsstudium. Forut for dette hadde vi, etter initiativ fra Odd Havik, revidert Standarder for norsk psykologeksamen. De reviderte standardene ble et viktig instrument i vår argumentasjon for et seksårig integrert psykologstudium. Standardene gjelder fortsatt. Medlemmer av Nasjonalt råd for psykologutdanning (instituttlederne ved de fire universitetene) og Norsk Psykologforening drev den gang intens lobbyvirksomhet overfor alle de politiske partiene på Stortinget, samt Undervisnings- og forskningsdepartementet og Sosial og Helsedepartementet. Daværende rektor ved UiO, Kaare Norum, nedla også et betydelig arbeid for vår sak. Og vi vant frem. Det ble gjort unntak fra bachelor/ master-modellen for psykologi og medisin, som fikk beholde seksårige utdannelser. Dette så daværende medlemmer av Nasjonalt fagråd som en stor seier. Slik ser jeg det fortsatt. Det hadde vært en forringelse av psykologutdanningen å redusere studiet fra seks til fem år. Det er også et viktig prinsipp at den klinisk opplæringen skal være integrert i det teoretiske studiet. Masterstudiene i psykologi Det som så har skjedd i ettertid, og som fortoner seg som uhensiktsmessig for meg, er at vi har fått innført femårige psykologistudier, de generelle masterstudiene (i Trondheim hadde de fra før hovedfagsstudiet i psykologi). Disse ligner profesjonsstudiet, men de er snevret inn til en anvendelse av psykologiens basalfag og mangler altså klinisk praksis. Ved UiO er flere kurs felles for de to utdanningene. Også i Trondheim synes det å være stor grad av parallellkjøring: «I dagens modell blir det mye parallellkjøring og unødvendig bruk av ressurser,» skriver Saksvik. En må også stille seg spørsmålet om myndighetene (les: de to berørte departementene) vet hva som foregår med hensyn til utdannelsesalternativer i psykologi. Er det mulig å tenke seg at departementet ville godkjent et femårig studium i medisin ved siden av profesjonsstudiet, eller et fireårig studium i odontologi ved siden av deres femårige utdannelse til tannlege? Jeg er redd for at den dagen myndighetene «oppdager» mulighetene for å få utdannet langt flere psykologer til halve prisen, vil de legge sterkt press på universitetene, Norsk Psykologforening og Autorisasjonskontoret for at kandidater med mastergrad skal bli godkjent psykolog etter ett år med klinisk praksis. På slutten av sitt innlegg spør Holte om universitetene har valgt dette, eller om det bare ble slik. Hvis det er et bevisst valg, fatter jeg ikke begrunnelsen for det. Særlig blir dette uforståelig fordi det å innføre masterstudiene til fordel for å bygge ut flere studieplasser på profesjonsstudiet betyr svekket økonomi for instituttene. Gjennom Opptrappingsplan for psykisk helse så de nevnte departementene et behov for flere psykologer. Vi fikk derfor i stor grad finansiert nybygg ved Psykologisk institutt i Oslo gjennom Opptrappingsplanen, likeledes Dobbelkompetanseprosjektet. Og vi fikk et økt opptak på profesjonsstudiet i Oslo, hvor vi fikk et beløp per student som ligger 2 4 ganger høyere enn det man nå får for masterstudentene og 6 9 ganger det man får for en bachelor-student (tallet vil variere alt etter hvilke måte man regner på, men ligger altså innenfor den nevnte rammen). Det ble for fem år tilbake øvet ganske stort press på alle universitetene om å øke kapasiteten på profesjonsstudiet ytterligere. Det hadde ikke vært noe problem å få finansiert så mange studieplasser man måtte ønske med et beløp som ligger 2 4 ganger høyere enn masterstudiet. Hvorfor valgte man ikke da å satse på en økning av studieplasser i profesjonsstudiet i stedet for å bygge opp et nytt studietilbud som løper parallelt med profesjonsstudiet? Både Saksvik og andre hevder at mastergradsstudentene vil gå inn i forskning, i motsetning til profesjonsstudentene. tidsskrift for norsk psykologforening

2 Jeg har vanskelig for å se at man blir mer motivert eller bedre kvalifisert til forskning gjennom et femårig studium enn et seksårig. Hvis det primære formålet med masterstudiet skulle være å utdanne til forskning, ville begrunnelsen være mye den samme som for det gamle magistergradsstudiet. Det ble nedlagt. Det blir i den sammenheng også litt vittig at Saksvik trekker frem Moser og Moser ved Senter for Fremragende Forskning som eksempel på at det ikke lenger er mulig å rekruttere (topp-)forskere fra profesjonsstudiet når de to vitterlig er utdannet psykologer (i Oslo). Helt umulig er det nå heller ikke å rekruttere psykologer til forskning. I et større prosjekt jeg deltar i, som både har innslag av basal- og klinisk forskning, er det fire med mastergrad i psykologi som arbeider som assistenter eller administrativ koordinator, mens de 13 stipendiatene alle er psykologer eller leger. EU-diplomet Noen steder, særlig i debattinnlegget, får jeg inntrykk av at Holte mener vi i Norge vil få problemer hvis vi ikke tilpasser oss og godkjenner den femårige utdannelsen som EU-diplomet vil bygge på («Norge vil da bli bundet til å følge den europeiske standard»). Dette fortoner seg for meg som en merkelig saksfremstilling. Det kan da ikke være slik at EFPA (den europeiske psykologiføderasjonen) ikke vil godkjenne et seksårig studium når de til sin diplom baserer seg på et femårig studium. Dette blir ekstra underlig når jeg vet at ett av de sterkeste kortene vi hadde på hånd i forhandlingene om å beholde et seksårig profesjonsstudium i Norge, var en deklarasjon fra EFPApresidenten hvor han argumentert for nødvendigheten av å beholde et seksårig studium. Holte hevder riktignok at EuroPsy-standarden vil være et betydelig redskap for å heve kvaliteten på veiledet praksis i den norske grunnutdanningen. Han tenker da på omfanget, som altså er ett år veiledet klinisk praksis etter at studiet er gjennomført, ikke kvaliteten på veilederne hvor Norge har et langt strengere krav enn EuroPsy. Men også når det gjelder omfanget, må dette bero på en misforståelse. Hvis Holte konsulterer Standarder for norsk psykologeksamen vil han se at det er et krav om 12 måneders integrert praksis i den norske psykologutdanningen. To scenarier I sitt innlegg skisserer Holte to scenarier i den videre utvikling. Ett av dem innebærer at profesjonsutdanningen spesialiseres mot det psykiske helsevern. I den anledning spør han også hva vi i så fall skal med psykiatere. Jeg er av den oppfatning at vi definitivt trenger psykiatere også i fremtidens psykiske helsevern. Jeg tror det ville være en ulykke om vi snevret inn vår utdannelse slik at vi blir enda mer lik psykiaterne. Vi bør fortsatt bygge på en generalistmodell og utdanne psykologer til å kunne fylle et langt bredere spektrum av jobber og oppgaver enn bare terapeuter. Når det gjelder forholdet til psykiaterne, bør begge profesjonene heller legge vekt på utvikle forskjellene enn å understreke likehetene. For samfunnet må det være en klar fordel at de to profesjonene dekker ulike områder, ikke blir mer og mer like (å trekke en parallell til de to utdanningene i psykologi ligger snublende nær). Min konklusjon er at vi bør holde på et seksårig integrert profesjonsstudium i Norge. Selv om retorikken nå går ut på å skape et bilde av de som kjemper for profesjonsstudiet som bakstreverske («Master i psykologi en trussel?»), vil jeg fortsatt hevde at vi gjennom Standarder for norsk psykologeksamen har et godt rammeverk for en solid og bred profesjonsutdanning. Det som gjenstår, er i større grad å få den såkalte årsenheten (tidligere grunnfag) integrert i profesjonsstudiet slik at det reelt blir et seksårig studieløp (ikke år, som nå). For at det skal kunne skje, må opptaket til profesjonsstudiet skje på grunnlag av videregående skole. Jeg er med andre ord ikke enig med Saksvik i at generalistenes dager er talte. Vi må ikke nå skape det inntrykket at fordi man legger seg på et femårig studium som basis for å godkjenne psykologer etter EuroPsy-standarden, må også vi redusere våre krav. Det er tross alt norske myndigheter som i henhold til norsk lovgivning (helsepersonelloven) skal utdele autorisasjon til psykologer. Her må Psykologforeningen bruke lovverket for å stå imot presset som kan tenkes å komme fra departementalt og annet hold om å godkjenne psykologer etter en femårig grunnutdanning. Jeg ser altså ingen god begrunnelse for å ha innført to parallelle utdanninger i psykologi, hvorav den ene tar seks og den andre fem år. Derimot kan jeg godt se fornuften i å innføre spesialiserte mastergradsstudier innenfor psykologifaget, for eksempel i arbeids- og organisasjonspsykologi, nevrovitenskap eller helsefag som logopedi. Likeledes ser jeg det som ønskelig at psykologi inngår som delkomponent i tverrfaglige masterprogrammer. 530 tidsskrift for norsk psykologforening

3 Coaching rådgivning i psykologdrakt? Line E. B. Wulfsberg Med helgekurset i friskt minne og et proft merkevarebyggingsapparat i ryggen, strør «livscoachene» om seg med forførende titler og snertne vignetter, og lever fett på å holde stigma, myter og fordommer mot kvalifisert psykoterapi i live. Problemet er at de får holde på helt uforstyrret. Tittelen «coach» er amerikansk. Tentative oversettelser kan være samtalepartner, trener eller inspirator (Berg, 2002), men ved å beholde det amerikanske begrepet markeres det noe «nytt og mer eksklusivt» som sannsynligvis letter innsalget av coachingtjenester. Tittelen «coach» er ikke beskyttet, og innebærer dermed verken faglig kvalitetssikring eller offentlig godkjenning. Mens enhver altså står fritt til å starte opp coachpraksis på dagen, finnes likevel flere «coachingutdanninger» i Norge, med det fellestrekket at det ikke stilles krav til forkunnskaper, men desto høyere krav til betalingsevne: «Sertifisering» koster mellom 40 og kroner, og tar 8 14 dager avhengig om du velger Ringominstituttets eller Start Now Coachings (CTI) tilbud. Hva gjør en coach? Selv om «coaching» er blitt et hyppig brukt begrep de siste årene, finnes det ingen enkeltdefinisjon som alle er enige om. Berg (2002, s. 13) beskriver essensen av coaching som «å hjelpe individet til å utvikle tenkemåte, væremåte og læremåte slik at det kan nå sine mål», og gjør en inndeling i fem ulike typer coaching: Faglig coaching, ferdighetscoaching, personlig coaching, resultatcoaching og utviklingscoaching. Disse atskilles på grunnlag av kompleksitet og hvor mye tid som må benyttes, der utviklingscoaching er den mest krevende av coachingformene, og inkluderer både livscoaching som noe vidløftig sagt vil si å hjelpe klienten med å få et bedre liv både privat og på jobb og mer «klassisk» organisasjonsutvikling. Gjerde (2003) presenterer coaching som et relativt nytt fagfelt, der de beste teknikkene fra klinisk psykologi, veiledning og rådgivning er samlet i coachens potente verktøykasse. Gåserud (2000) behandler coaching som en ledelsesform, og skiller mellom ledelses-coaching, kollega-coaching, «bottom-up»-coaching, ekstern coaching og coaching i privatlivet. «Coaching» kan altså være så mangt, og mange typer coaching representerer utvilsomt positive trender. Et eksempel på dette er når coaching dreier seg om bevisstgjøring rundt respekt, forståelse og samarbeid mellom kolleger. Men når det gjelder den typen coaching som kalles «personlig coaching» eller «livscoaching», er det nødvendig å rope et varsko, da livscoacher søker å øke sin klients selvinnsikt gjennom private, dyptgående samtaler som til forveksling ligner det som finner sted i psykologværelset. Livscoachingbransjens inntog vil nok ikke gjøre psykologene arbeidsledige, men klienter kan risikere å bli både blakke og skadelidende. Coachingnæringens proffe merkevarbyggingsapparat Norske Ringom-instituttet erklærer på sine nettsider: «Coaching er muligens den beste metode for utvikling av mennesker uansett hvilken livssituasjon man er i eller yrke man har.» Damebladet ELLE trykket i januar 2003 en artikkel hvor de intervjuet Ann- Elin Schüssel, Certified Professional and Personal Coach (CPPC) fra Coach Training Institute (CTI) i USA og gründer av firmaet Start Now Coaching. I artikkelen ble coaching presentert som en mulig løsning for mennesker som er blitt utbrente i jobben, og Schüssel uttalte i den forbindelse: «Folk trodde de var psykotiske, men var bare veldig slitne!». Coach Ørjan Jensen uttalte i Finansavisen den at forskjellen mellom coaching og terapi er at en coach «stiller gode spørsmål som hjelper deg selv til å vite [mens] i verste fall ber terapeuten deg om å ligge ned og lukke øynene». På kurset «Å coache med og fra hjertet» arrangert i Trondheim , erklærte kursleder og Professional Co- Active Coach (CTI) Gunnvor Fjeld-Nielsen: «Mens man i terapi bare har prat om fortiden og det ikke skjer noe, sørger man i coaching for handling og fremgang. Vibeke Thorp kom med følgende hjertesukk i Morgenbladet ( ): «Hva om flere psykologer tok coachingutdanning og således kom i posisjon til å drive forandringsarbeid i samfunnslivet på nye og spennende måter?» Eksempler på mer nyanserte uttalelser kommer fra coach Anders J. Gåserud (2000, s. 104): «Pass på å ikke drive som hobbypsykolog. Hvis du møter personer med seriøse problemer, bør du henvise til fagfolk», og Certified Professional and Personal Coach (CTI) Susann Gjerde (2003, s. 35): «En coach som ikke er utdannet terapeut, bør være på vakt ovenfor tegn på depresjon, angstanfall, avhengighet (alkohol/narkotika), ideer om selvmord, sterkt offermønster, selvdestruktiv oppførsel/tanker eller vedvarende sinne/aggresjon. Dersom man oppdager slike tegn, bør man anbefale vedkommende å oppsøke lege og ikke begi seg ut på å behandle vedkommende selv». Men selv blant dem som forsøker å tegne opp et skille mellom anvendeligheten av coaching og psykoterapi, møter vi på uttalelser som denne fra Profesjonell CTI coach Sidsel Christiansen i Morgen- tidsskrift for norsk psykologforening

4 bladet ( ): «Min tanke er at coaching i noen tilfelle kanskje kan benyttes i etterkant av en vellykket prosess hos psykologen og at man dermed kan samarbeide heller enn å kives. En psykologklient kan være skjør etter en langvarig prosess og da kan kanskje løsningsfokusert og resultatorientert coaching mot nye mål gjøre godt», og coach Ørjan Jensen i Finansavisen ( ): «For dem som for eksempel ikke kan løse konflikter på annen måte enn å slå ned motstanderen, er terapi en bedre løsning. Også for dem som er dypt deprimert eller har møtt veggen, kan en terapeut være et bedre alternativ enn en coach». Psykoterapi er altså forbeholdt de særdeles alvorlig mentalt syke, sinnsforvirrede og psykotiske pasientene med behov for langvarig terapi med fortidsfokus for korrigering av barndomstraumer; mens de som er opptatte av løsningsfokus, handling og rask realisering av sine potensialer bør oppsøke en coach. Godt å vite. Problemet med de tause psykologene Så lenge psykologene forblir tause og usynlige i samfunnsdebatten og mediebildet, får coachene anledning til å fortsette å bruke bevisst opprettholdelse av stigma og fordommer mot psykologtjenester som brekkstang for innsalg av egne tjenester. Jeg siterer Ernst R. Midtun, næringslivskoordinator i Sandefjord kommune ( , personlig kommunikasjon): «Om en leder sier at han går til psykolog, tror medarbeiderne at han er gal; men om han leier inn en coach så antar man at han er opptatt av å utvikle seg». Psykologforeningen og psykologene må rett og slett være langt mer våkne i timen i møte med livscoachenes proffe merkevarebyggingsapparat. Det er ikke akseptabelt at det skapes rom for å spille på fordommer mot psykoterapi fordi fagforeningen utad er taus. Det er heller ikke akseptabelt at følgen av dette er at mennesker betaler i dyre dommer for psykoterapi forkledd som livscoaching, når disse livscoachene bak sine forførende titler og snertne vignetter har en særdeles svak, om noen, psykologfaglig kompetanse. Publikum må informeres om at privatpraktiserende psykologer uten ventelister kan tilby tjenester som ikke overgår livscoachenes i pris, men dog i kvalifikasjoner (Wulfsberg & Eilertsen, 2004). Behovet for satsning på sterkere innslag av psykologfaglige synspunkter i samfunnsdebatten (jf. Aanonsen, 2005), er presserende! Line E. B. Wulfsberg Senter for Ledelse a.s Pb 907, 7409 Trondheim Tlf E-post yahoo.no Referanser Berg, M. E. (2002). Coaching. Å hjelpe ledere og medarbeidere til å lykkes. Oslo: Universitetsforlaget. Christiansen, S. (2004, 24. desember). Coaching for et godt liv i balanse. Morgenbladet, s. 25. (Debattinnlegg). Fjeld-Nielsen, G. (2004, 30. januar). Å coache med og fra hjertet (Kurs). Trondheim: Norsk forening for Psykologiske Samfunnsvitere (NPS). Gjerde, S. (2003). Coaching. Hva. Hvorfor. Hvordan. Oslo: Fagbokforlaget. Gåserud, A. J. (2000). Lær deg coaching. Oslo: Egmont Hjemmets Bokforlag. Oreld, H. (2004, 21. januar). Lederplassen er bak. Finansavisen, s Paulsen, A. K. (2003, Januar). Din bedre halvdel. ELLE, s Ringom-instituttet: Start Now Coaching (CTI): Thorp, V. (2004, 3. desember). Billige poeng om «dyr kvasipsykologi». Morgenbladet, s. 20. (Debattinnlegg). Wulfsberg, L. E. B., & Eilertsen, I. T. (2004, 26. november). Dyr kvasipsykologi. Morgenbladet, s. 26. (Kronikk). Aanonsen, A. M. (2005). Ny landsmøteperiode. (Leder). Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 42, 152. WISC-III og normer Dag Øyvind Engen Nilsen Assessio Norge Testutviklingen i Norge har i de seneste tiår vært på etterskudd. Det har vært publisert få nye instrumenter, og mange av testene som har vært benyttet har vært utdatert i forhold til både normering og relevans. Assessio Norge AS har i løpet av de siste tre årene hatt som oppgave å gjøre noe med dette, og vi kan ikke annet enn å ønske debatten om standardiseringen av WISC-III velkommen. Flere har stilt spørsmål ved normene som anvendes på WISC-III; altså normene som ble utarbeidet i den svenske standardiseringen i Vi har derfor funnet det nødvendig å presentere noen av premissene for evnetesting med Wechslerskalaene (WISC, WAIS og WPPSI). Mange har observert at WISC-III skiller seg markant fra de britiske normene når det gjelder lave skårer, og man tar for gitt at de britiske normene er «bedre». Svensk normering Den svenske WISC-III er normert på byene Stockholm og Uppsala. Hver av de 20 alderskohortene inneholdt fra barn. Utvalgets representativitet ble vurdert i forhold til foreldrenes utdanningsnivå. Dette var noe høyere enn for den svenske befolkning for øvrig, og skårene er derfor nedjustert i forhold til dette. Den svenske normeringen er gjort etter alle kunstens regler, og de feilkilder som finnes er belyst og kontrollert for i den grad det lar seg gjøre. Både de svenske og britiske normene er gode. Vi har valgt å bruke de svenske fordi disse er nyere, og vi antar at det er større kulturell nærhet mellom Norge og Sverige, enn mellom Sverige og Storbritannia. Vi vil aldri få noe endelig bevis for hvilke normer som er best. Det viktigste når man tolker psykologiske tester, er at man setter seg inn i normgrunnlaget og forholder seg til dette. Når enkelte opp- 532 tidsskrift for norsk psykologforening

5 lever at testresultater «stemmer dårlig med virkeligheten», har dette like mye å gjøre med Wechslerskalaenes konstruksjon som med normene. Svakheter i testkonstruksjonen Grunnen til at Wechslerskalaene i noen tilfeller gir store avvik mellom testtakers oppnådde skåre og «faktiske evner», har å gjøre med skalaenes konstruksjon. For det første er normgrunnlaget for lave skårer så lite at testene ikke er egnet til å differensiere testtakere som skårer utenfor to standardavvik over eller under gjennomsnittet (over 130 eller under 70). I WISC-III består normgrunnlaget av 1036 barn. I et tilfeldig utvalg vil vi forvente at ca. 21 (2%) av disse barna har en IQ som er lavere enn 70. Disse 21 barnas resultater skal så danne normgrunnlaget for skårer som ligger mellom 55 og 70, i 20 ulike alderskohorter. Da sier det seg selv at normene for lave (og høye) skårer blir lite reliable. I tillegg vet vi at reliabiliteten i en test er avhengig av antall ledd som administreres. WISC- III er konstruert slik at de som skårer lavt får færre oppgaver enn de som skårer høyt. Testen er altså mest reliabel for skårer som ligger rundt gjennomsnittet, og resultater som ligger langt unna gjennomsnittet er mindre reliable. Konsekvensen av dette er at WISC-III ikke er et godt egnet instrument for å avgjøre grad av psykisk utviklingshemning. Vi minner også om at WISC-III har en generell svakhet i forhold til de eldste aldersgruppene. Problemet her er at det kreves svært mange korrekte svar for å få normal skåre, og et par tilfeldige feil kan gjøre at barnet får «for lav» skåre. På utføringsoppgavene er det også slik at de eldste barna må ha tidsbonus for å skåre normalt, noe som gjør at barn som arbeider langsomt, skårer uforholdsmessig lavt i forhold til jevnaldrende som arbeider i normalt tempo. Dette handler for øvrig ikke om den norske og svenske versjonen, men generelt i alle land hvor WISC-III finnes. Den britiske versjonen er heller ikke egnet til å differensiere skårer under 70. Konfidensintervall Et viktig poeng i evnetesting er man skal bruke resultatet med varsomhet, bl.a. fordi testene inneholder målefeil. Derfor står alle skårer oppgitt med et konfidensintervall. En IQ-skåre omgis med et konfidensintervall på 12 IQ-poeng. En IQ-skåre på 68 kan med 90% konfidensintervall like gjerne være 64 som 76 poeng. I tillegg er reliabiliteten lavere og konfidensintervallet større i det nedre ytterpunktet av skalaen. Dette skyldes som nevnt at svaktpresterende barn testes med færre ledd, og feilmarginen blir dermed større. Bommer man på et ledd, og befinner seg i de nedre persentiler, får dette større konsekvenser enn om man bommer på et ledd og ligger rundt gjennomsnittet. Hva skal man forvente seg? WISC-III er en test som gir forholdsvis valide mål på et barns evnenivå innenfor normalområdet. Så lenge skårene varierer innenfor normalområdet (80 120), kan man danne hypoteser i forhold til spesifikke problemer, i tillegg til å anslå nivå på de latente variablene Total IQ, Verbal IQ, Utførings-IQ, Verbal forståelse, Perseptuell organisering, Hurtighet og Oppmerksomhet. Når IQ-skåren nærmer seg 70, vil resultatet være mindre reliabelt, og når IQ-skårene faller under 70, bør man forholde seg til resultatet som en skåre under 70, og ikke som en skåre på 57 eller 63. Diskreditering av testresultater Mens jeg studerte, administrerte jeg WAIS på en ung kvinne som oppnådde en IQ-skåre på 42. Dette skulle ikke være så urimelig, all den tid vi vet at noe under en promille av befolkningen har evner som ligger i dette sjiktet, og at mange av disse før eller siden kommer til en psykolog for utredning. Problemet var her at testtaker hadde sertifikat, og grensen for strafferettslig tilregnelighet går ved en IQ på 55. Burde denne kvinnen fått sitt førerkort inndratt som følge at WAIS-resultatet? Svaret er nei. Dersom en person har bestått både den praktiske og teoretiske delen av førerprøven, er det liten sannsynlighet for at personen har en IQ på 42. Supplerende informasjon Wechslertestene er, som alle andre psykologiske tester, hypotese-genererende instrumenter. For å gjøre en vurdering av intellektuelle evner, skal en samle informasjon fra ulike kilder. Disse kan være skoleresultater, sosial fungering og ADLferdigheter. Generelt er testresultater den mest valide informasjonen, fordi man sammenligner testtaker med en norm. Men man må alltid ta høyde for at ekstern informasjon kan diskreditere et testresultat. Hvorfor skal en vite om barnet har 70 eller 50 i IQ, annet enn for å sette en diagnose? Dette synes å være vel så mye et byråkratisk problem som et klinisk. Man burde i stedet samle inn informasjon fra eksterne kilder som på dette nivået ofte er like valide som et WISC-III resultat. Dette kan foregå ved å undersøke for eksempel ADLferdigheter og sosial fungering, som er mer relevant i forhold til hvilke tiltak en skal settes inn for barnet. En alternativ tilnærming til testing av mennsker med psykisk utviklingshemninger, er å bytte WISC-III med WPPSI-r. Da kan en sammenligne barnet med yngre barn, og gjøre et anslag av barnets mentale alder. tidsskrift for norsk psykologforening

St.meld. nr. 11 (2001-2002)

St.meld. nr. 11 (2001-2002) St.meld. nr. 11 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om vurdering av enkelte unntak fra ny gradsstruktur i høyere utdanning Tilråding fra Utdannings- og forskningsdepartementet av 8. mars 2002, godkjent i statsråd

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

Hva slags psykologikompetanse trenger samfunnet og hvem skal tilby den? Gerd Kvale

Hva slags psykologikompetanse trenger samfunnet og hvem skal tilby den? Gerd Kvale Hva slags psykologikompetanse trenger samfunnet og hvem skal tilby den? Gerd Kvale Drivkrefter i etterspørselsveksten perspektiv 2050 Eldre-bølge andel i yrkesaktiv alder 15-64 år faller med 10 % 1/3

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner

KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 2.-4. mars 2003 Saksbehandler: Øyvind Meling Saksdokumenter: Kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for diakoner

Detaljer

TIMSS og PISA en konsekvensanalyse

TIMSS og PISA en konsekvensanalyse TIMSS og PISA en konsekvensanalyse Internasjonale sammenligninger TIMSS: Trends in Mathematics and Science Study - (hvert fjerde år med elever på 4. og 8. trinn) PISA: Programme for Student Assessment

Detaljer

INNKALLING EKSTRAORDINÆRT FAKULTETSSTYREMØTE 18. august 2010

INNKALLING EKSTRAORDINÆRT FAKULTETSSTYREMØTE 18. august 2010 DET PSYKOLOGISKE FAKULTET UNIVERSITETET I BERGEN INNKALLING EKSTRAORDINÆRT FAKULTETSSTYREMØTE 18. august 2010 Det innkalles med dette til møte i fakultetsstyre onsdag 18. august, kl.11:00 på styrerommet

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I PSYC6301 ETIKK, ROLLE OG PROFESJON ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

UNDERVISNINGSOPPLEGG I PSYC6301 ETIKK, ROLLE OG PROFESJON ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo l 1 UNDERVISNINGSOPPLEGG I PSYC6301 ETIKK, ROLLE OG PROFESJON ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo 2 INNLEDNING. Kursets overordnede perspektiv er psykologen i samfunnet. Siktemålet er å gjøre

Detaljer

COACHING LITT HISTORIKK

COACHING LITT HISTORIKK LITT HISTORIKK FØRSTE GANG BRUKT PÅ 1500-TALLET - postvogn (å bringe fra et sted til et annet) COACH SOM METAFOR - bringe noen til et «høyere sted» - brukt i sport i engelse kostskoler PÅ 1970-TALLET BRUKT

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kartlegging og vurderinger Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling

Detaljer

Referat fra møtet i Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning 04.-05. oktober 2012

Referat fra møtet i Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning 04.-05. oktober 2012 Kjetil Sundet, Birgitte Bøgh-Olsen, Anne Inger Helmen Borge, Jarle Eid, Ragna Valen, Inger Hilde Nordhus, Odin Hjemdal, Lars Kristian Fossum, Jørgen Edvin Westgren, Maren Falch Skaret, Catharina Wang,

Detaljer

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM)

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) Innhold: Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) 1 Allment aksepterte faglige og etiske normer... 1 2 Respekt for klientens livssyn og integritet... 1 3 Misbruk av yrkesmessig relasjon... 1 4 Informasjon

Detaljer

Søknad om EuroPsy spesialistsertifikat i arbeids- og organisasjonspsykologi

Søknad om EuroPsy spesialistsertifikat i arbeids- og organisasjonspsykologi Veileder Søknad om EuroPsy spesialistsertifikat i arbeids- og organisasjonspsykologi Denne veilederen gir informasjon om de viktigste punktene i søknaden. Vi anbefaler sterkt å lese den før du begynner

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE VEDRØRENDE INNSTILLING TIL ENDRINGER AV PROFESJONSSTUDIET I PSYKOLOGI VED INSTITUTT FOR PSYKOLOGI, UIT- NAU.

HØRINGSUTTALELSE VEDRØRENDE INNSTILLING TIL ENDRINGER AV PROFESJONSSTUDIET I PSYKOLOGI VED INSTITUTT FOR PSYKOLOGI, UIT- NAU. HØRINGSUTTALELSE VEDRØRENDE INNSTILLING TIL ENDRINGER AV PROFESJONSSTUDIET I PSYKOLOGI VED INSTITUTT FOR PSYKOLOGI, UIT- NAU. Studentpolitisk utvalg (SPU) i Norsk psykologforening (NPF) takker for å ha

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Nasjonal plan for profesjonsutdanning i psykologi. Utarbeidet for Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning

Nasjonal plan for profesjonsutdanning i psykologi. Utarbeidet for Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning Nasjonal plan for profesjonsutdanning i psykologi Utarbeidet for Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning 1. Innledning... 3 2. Formål... 4 3. Læringsutbytte... 6 4. Innhold... 7 I: Basalfag (90

Detaljer

Spesialistordninger i helsevesenet

Spesialistordninger i helsevesenet Spesialistordninger i helsevesenet Norsk psykologforening Sandefjord 4. november 2009 06.11.2009 Norsk psykologforening 1 HELSEMOD nøkkeltall psykologer Ref: I Texmon, NM Stølen. Arbeidsmarkedet for helse-

Detaljer

TVERRFAGLIG VIDEREUTDANNING UTREDNING AV VOLDSRISIKO HOS MENNESKER MED PSYKISKE LIDELSER

TVERRFAGLIG VIDEREUTDANNING UTREDNING AV VOLDSRISIKO HOS MENNESKER MED PSYKISKE LIDELSER i samarbeid med Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helseregion Sør-Øst, Oslo universitetssykehus TVERRFAGLIG VIDEREUTDANNING I UTREDNING AV VOLDSRISIKO HOS MENNESKER MED PSYKISKE

Detaljer

Profesjonsstudiet i psykologi. Ingunn Skre Førsteamanuensis Universitetet i Tromsø

Profesjonsstudiet i psykologi. Ingunn Skre Førsteamanuensis Universitetet i Tromsø Profesjonsstudiet i psykologi Ingunn Skre Førsteamanuensis Universitetet i Tromsø Programevalueringskomiteen Per Kristen Mydske, professor i statsvitenskap, SVfakultetet, UiO (leder). Anne Asheim, psykolog,

Detaljer

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret

Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret Til: Det medisinske fakultet ved studiedekan Kristin Heggen Fra: Avdeling for ernæringsvitenskap

Detaljer

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Alle medarbeidere og andre som handler på vegne av Helse Sør-Øst, skal opptre i tråd med gjeldende etiske normer og lovverk. Formålet med de etiske retningslinjene

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Når lederutvikling gir resultater

Når lederutvikling gir resultater Når lederutvikling gir resultater Kort tilbakeblikk I Norge har vi drevet ulike former for lederutvikling i over 60 år. Helt siden den amerikanske konsulenten George Kenning kom til Norge på femtitallet

Detaljer

Panel A Medisin, ernæring, odontologi, psykologi. Jarle Vaage MEDFAK, Universitetet i Oslo

Panel A Medisin, ernæring, odontologi, psykologi. Jarle Vaage MEDFAK, Universitetet i Oslo Panel A Medisin, ernæring, odontologi, psykologi Jarle Vaage MEDFAK, Universitetet i Oslo Morten Erik Berge, odontologi, Universitetet i Bergen Christine Henriksen, klinisk ernæring, Universitetet i Oslo

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Studier Saksnr: O-sak 3 Møtedato: 12. desember 2013 Notatdato: 5. desember 2013 Saksbehandler:

Detaljer

Ellers har jeg respekt for at det finnes flere veier til mål, og at det må være opp til en selv hvilke verktøy og metoder en velger å bruke.

Ellers har jeg respekt for at det finnes flere veier til mål, og at det må være opp til en selv hvilke verktøy og metoder en velger å bruke. AD/HD og coaching Coaching - et effektivt virkemiddel for å styrke egne ressurser og bygge bærekraftige strukturer. Av Hågen Haugrønningen Medlem: NKf - Norsk konstellatørforening og ISCA (*ISCA International

Detaljer

Rammeplan. for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006

Rammeplan. for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006 Rammeplan for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006 Rammeplanen beskriver innhold og omfang i spesialistutdanningen for kliniske pedagoger. 1. Målsetting for utdanningen Utdanningen

Detaljer

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet?

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? SteinErikLid,juni2014 I ulike sammenhenger dukker det opp offentlige meningsytringer som indikerer

Detaljer

PSYKOLOGISK BEHANDLING AV SEKSUELLE PROBLEMER - HAR DET EN EFFEKT OG HVOR EFFEKTIVE ER NORSKE PSYKOLOGER TIL Å BEHANDLE?

PSYKOLOGISK BEHANDLING AV SEKSUELLE PROBLEMER - HAR DET EN EFFEKT OG HVOR EFFEKTIVE ER NORSKE PSYKOLOGER TIL Å BEHANDLE? PSYKOLOGISK BEHANDLING AV SEKSUELLE PROBLEMER - HAR DET EN EFFEKT OG HVOR EFFEKTIVE ER NORSKE PSYKOLOGER TIL Å BEHANDLE? Professor Bente Træen, Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo INTERNATIONAL

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Dekanen Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: D-sak 1 Møtenr.2/2013 Møtedato:14.04.2013 Notatdato:15.03.2013 Arkivsaksnr.: Saksbehandler:

Detaljer

Fra forskning til forside møtet mellom forsker og journalist. Nina Kristiansen, forskning.no Mai 2015

Fra forskning til forside møtet mellom forsker og journalist. Nina Kristiansen, forskning.no Mai 2015 Fra forskning til forside møtet mellom forsker og journalist Nina Kristiansen, forskning.no Mai 2015 To kulturer møtes Ulike interesser Forskerne Vil ha sin forskning presentert bredt og dypt. Helst på

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

MASTERGRADSSTUDIE I SYKEPLEIE MED KOMMUNEHELSETJENESTEPERSPEKTIV

MASTERGRADSSTUDIE I SYKEPLEIE MED KOMMUNEHELSETJENESTEPERSPEKTIV MASTERGRADSSTUDIE I SYKEPLEIE MED KOMMUNEHELSETJENESTEPERSPEKTIV Kari Glavin Høyskolen Diakonova Fra høsten 2014 tilbyr Høyskolen Diakonova Mastergradsstudie i sykepleie med kommunehelsetjenesteperspektiv.

Detaljer

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Arkivsak-dok. 14/08277-2 Saksbehandler Kari Strand Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 27.01.2015 25/15

Detaljer

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet HMS-opplæringen ved MN-fakultetet Kai Åge Fjeldheim, Ellen Kristine Grøholt, Yvonne Halle, Knut Mørken og Hanne Sølna 27.05.15 MN-fakultetet har vedtatt at HMS-opplæring er obligatorisk for alle våre studenter.

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning

Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 200604428 Vår ref.: 06/3500.2/KRH.heb Stavanger, 13.des 2006 Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for biologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester

Detaljer

Sak 3, saksnr. 35/14: Kandidatundersøkelsen 2014

Sak 3, saksnr. 35/14: Kandidatundersøkelsen 2014 Til: Programrådet i sosiologi Fra: Undervisningsansvarlig Sakstype: Orienteringssak Møtedato: 05. november 2014 Notatdato: 28.11. 2014 Saksbehandler: Sandra Marie Herlung Sak 3, saksnr. 35/14: Kandidatundersøkelsen

Detaljer

ADHD og coaching Coaching - et effektivt virkemiddel for å styrke egne ressurser og bygge bærekraftige strukturer.

ADHD og coaching Coaching - et effektivt virkemiddel for å styrke egne ressurser og bygge bærekraftige strukturer. ADHD og coaching Coaching - et effektivt virkemiddel for å styrke egne ressurser og bygge bærekraftige strukturer. Av Hågen Haugrønningen (Første gang publisert 2010) Jeg ønsker dele denne artikkelen fordi

Detaljer

Veileder til forpraksissteder

Veileder til forpraksissteder Veileder til forpraksissteder Forpraksis med voksne klienter i psykisk helsevern (PSYC 4400), 7. semester i profesjonsprogrammet. Emneansvarlig: Anne-Kari Torgalsbøen Praksiskoordinator: Unni Tanum Johns

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

I følge Lover for Norsk Psykologforening har organisasjonen følgende formål:

I følge Lover for Norsk Psykologforening har organisasjonen følgende formål: Innledning Formålsparagrafen, vedtatt av Landsmøtet er det mest grunnleggende uttrykk for hvorfor Norsk Psykologforening eksisterer, og for hva organisasjonen skal legge til grunn og prioritere i sitt

Detaljer

EuroPsy berikelse eller besvær?

EuroPsy berikelse eller besvær? Reportasje Profesjon i endring EuroPsy berikelse eller besvær? 766 771 Bør Psykologforeningen åpne for medlemmer med annen fagbakgrunn? Dette utfordret ledelsen delegatene til å tenke høyt om på lederkonferansen

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.»

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.» PFU-SAK NR. 041/12 KLAGER: LO OSLO, ved daglig leder Roy Pedersen ADRESSE: Pb 1184 Sentrum, 0107 Oslo TELEFON: PUBLIKASJON: Dagbladet (papir) PUBLISERINGSDATO: 31.01.2012 STOFFOMRÅDE: Politikk GENRE: Kommentarartikkel

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

KR 16/03 Kvalifikasjonskrav for kantorer

KR 16/03 Kvalifikasjonskrav for kantorer KR 16/03 Kvalifikasjonskrav for kantorer Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 2.-4. mars 2003 Saksbehandler: Øyvind Meling Saksdokumenter: Kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for kantorer

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Referat fra møte i Nasjonalt Fagråd for Helsevitenskap

Referat fra møte i Nasjonalt Fagråd for Helsevitenskap Referat fra møte i Nasjonalt Fagråd for Helsevitenskap Dato: 19. november 2009 Møtested: Møterom i ISH, Gydasvei 8, Oslo Tilstede: Nina Vøllestad (UiO) møteleder, Målfrid Råheim (UiB), Ida Torunn Bjørk

Detaljer

REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60 STUDIEPOENG

REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60 STUDIEPOENG Til fakultetsstyret Dato: 13.10.2011 VEDTAKSSAK Saksnr.: FSHF11/2011 Journalnr.: 2006/1242 Saksbehandler: Hege Nedberg REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60

Detaljer

COACHING I NORSKE VIRKSOMHETER FORMÅL OG OMFANG

COACHING I NORSKE VIRKSOMHETER FORMÅL OG OMFANG COACHING I NORSKE VIRKSOMHETER FORMÅL OG OMFANG Mai 2008 Gro Ladegård 1.amanuensis Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for Miljø og Biovitenskap 1 INNLEDNING Formålet med denne undersøkelsen

Detaljer

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser: Nydalen DPS Psykosepoliklinikken TIPS teamet Grete Larsen Overlege og enhetsleder TIPS teamet Alle førstegangspsykoser: Eldre Rusutløste? Andre Hvordan ser det ut hos oss? I overkant av 100 har vært innom

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Karrieresenteret er en del av Studentsamskipnaden I Bergen

Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Karrieresenteret er en del av Studentsamskipnaden I Bergen Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Rådgiverseminar 22.10.2013 Rønnaug Tveit, daglig leder Hvem kommer til Karrieresenteret? Den ferske studenten: Rett fra videregående Forvirret og usikker

Detaljer

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 20.11.14 Saksansvarlig: Berit J. Kjeldstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Arkiv: 2014/17380 Til: Styret Fra: Rektor Om: Opptaksrammer for

Detaljer

NTNU S-sak 66/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

NTNU S-sak 66/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T NTNU S-sak 66/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 26.11.13 Saksansvarlig: Berit J. Kjelstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Arkiv: 2013/11627 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Opptaksrammer

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

En orientering til helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS

En orientering til helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS En orientering til helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS I Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell (SAK) kan vi lett forestille oss fortvilelsen etter å ha kommet hjem til Norge med

Detaljer

Programutvalget for ernæring mottok rapporten i februar 2012.

Programutvalget for ernæring mottok rapporten i februar 2012. Årsrapport fra programsensor for ernræingsstudiene 2012. Programutvalget for ernæring mottok rapporten i februar 2012. Rapporten ble behandlet ved utvalgets møte 24.4.2013, og det ble bemerket at følgende

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Bryan Lawsons bok What Designers Know Oxford England :

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Per Nyborg: På tide med en faghøyskole?

Per Nyborg: På tide med en faghøyskole? Per Nyborg: På tide med en faghøyskole? Øivind Larsen Michael 2016; 13: 67 72. Michael intervjuer Per Nyborg vedrørende forslaget om en ny faghøyskole. Dette er en sak i emning der det er tunge krefter

Detaljer

HumaNovas Etiske Regler. Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer

HumaNovas Etiske Regler. Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer s Etiske Regler Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer Utbildning AB 2011 1 Våre Etiske Regler s grunnleggende prinsipp er alle menneskers likeverd, rett til personlig

Detaljer

NOKUT seminar Gardermoen 29. november 2011 Heidi F. Kylstad-Hansen og Margrethe Limm Ruvina. EØS Direktiv 2005/36/EF

NOKUT seminar Gardermoen 29. november 2011 Heidi F. Kylstad-Hansen og Margrethe Limm Ruvina. EØS Direktiv 2005/36/EF 1 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) NOKUT seminar Gardermoen 29. november 2011 Heidi F. Kylstad-Hansen og Margrethe Limm Ruvina EØS Direktiv 2005/36/EF Statens autorisasjonskontor for

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten arbeidspsykologi (Vedtatt av sentralstyret

Detaljer

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv.

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. 17.12.13 FAGSJEF ANDERS SKUTERUD Norsk Psykologforening. 1 I 1976. Psykologer kan til nød ha en berettigelse

Detaljer

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi Vida Pluss AS Introduksjon... 3 Læringsmål... 3 Positiv psykologi... 3 Tankemodell... 3 Oppgave... 5 Vida Pluss AS... 6 Introduksjon Positiv psykologi

Detaljer

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv?

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv? æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus

Detaljer

stor takk også til alle dere som var villige til å dele deres personlige klienterfaringer fra psykoterapi. Oslo, september 2008 Elisabeth Arnet

stor takk også til alle dere som var villige til å dele deres personlige klienterfaringer fra psykoterapi. Oslo, september 2008 Elisabeth Arnet FORORD Denne boka er en bruksbok for deg som ønsker å begynne i behandling for psykiske plager og problemer, eller for deg som står i en livskrise av et eller annet slag. Terapi hva passer for meg? er

Detaljer

Erfaringer med høyere utdanning fra tidligere lavkonjunkturer: Hva bør gjøres nå?

Erfaringer med høyere utdanning fra tidligere lavkonjunkturer: Hva bør gjøres nå? Erfaringer med høyere utdanning fra tidligere lavkonjunkturer: Hva bør gjøres nå? Per Olaf Aamodt Innlegg på KD fagseminar 21. januar 2009 Vi går 15 20 år tilbake i tid I 1987-88: Bekymring for rekruttering

Detaljer

Rådgiverdagen 12. mars 2015 Opptak til høyere utdanning gjennom Samordna opptak 2015

Rådgiverdagen 12. mars 2015 Opptak til høyere utdanning gjennom Samordna opptak 2015 Rådgiverdagen 12. mars 2015 Opptak til høyere utdanning gjennom Samordna opptak 2015 Kjersti Rusten Seksjon for opptak og tilrettelegging Agenda Søknadsprosessen - frister og fremgangsmåte - innsending

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

FAKULTET FOR VISUELL KUNST KUNSTFAGLIG MASTERUTDANNING SØKNADSSKJEMA FOR OPPTAK HØSTEN 2008 SØKNADSFRIST: 1. FEBRUAR 2008

FAKULTET FOR VISUELL KUNST KUNSTFAGLIG MASTERUTDANNING SØKNADSSKJEMA FOR OPPTAK HØSTEN 2008 SØKNADSFRIST: 1. FEBRUAR 2008 FAKULTET FOR VISUELL KUNST KUNSTFAGLIG MASTERUTDANNING SØKNADSSKJEMA FOR OPPTAK HØSTEN 2008 SØKNADSFRIST: 1. FEBRUAR 2008 1. Personlige opplysninger. Etternavn Fornavn og eventuelle mellomnavn Fødselsnummer

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier Førskolelærerstudentenes yrkesplaner Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Forord Hensikten med dette notatet er å belyse i hvilken grad studentene innenfor førskolelærerutdanningen ønsker

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Orientering om PSYC6300 Praktikum V2009:

Orientering om PSYC6300 Praktikum V2009: Orientering om PSYC6300 Praktikum V2009: Generelt om praktikum: Praktikum utgjør en fordypning i terapeutisk praksiserfaring med tett veiledning og drøfting i smågrupper. Gjennom en slik tilrettelegging

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene FHSR-rundskriv 18/10 Folkehøgskoleorganisasjonene Folkehøgskolebladene Oslo 10.11.10 1. Forskningsrapport

Detaljer

S a r a A a r s e t h Født: 1969 92 09 10 07 sara@psykologbistand.no www.psykologbistand.no Oscars gate 30, 0352 Oslo

S a r a A a r s e t h Født: 1969 92 09 10 07 sara@psykologbistand.no www.psykologbistand.no Oscars gate 30, 0352 Oslo S a r a A a r s e t h Født: 1969 92 09 10 07 sara@psykologbistand.no www.psykologbistand.no Oscars gate 30, 0352 Oslo Utdanning Videreutdanning i kognitiv Norsk forening for kognitiv endringsmetodikk/terapi

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1222-23-SIG 10.11.2008

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1222-23-SIG 10.11.2008 Til rette vedkommende Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1222-23-SIG 10.11.2008 Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til møte med A 22. august 2008, og formell klage av 8. september

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: Medlemmer av programrådet for profesjonsstudiet i psykologi Dato: 30.05.2014 Deres ref.: Vår ref.: BHJU/UMB Referat fra møte i programrådet

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10.

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10. Utarbeidet av: Liss Eriksen, Bente Floer og Rita Hellesvik Studie: Pedagogisk ledelse og veiledning 2004 Side 1 av 12 Grunnen for å velge å bruke Løsningsfokusert tilnærming LØFT som metode for å ha medarbeider

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO Oslo, 28. april 2014 Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Vi har fulgt med på og vært sterkt involvert i hendelsene forrige

Detaljer