Fusjon mellom RBUP og BUS ved Helsefak

Transkript

1 Det helsevitenskapelige fakultet Fusjon mellom RBUP og BUS ved Helsefak Rapport fra arbeidsgruppen Versjon: 16. september 2010 Godkjent av: Arbeidsgruppen

2 Sammenslåing av Regionsenter for barn og unges psykiske helse Nord (RBUP) og Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge (BUS) Spesifisering av oppdraget Universitetsdirektøren har i brev av 28. mai 2010 bedt Det helsevitenskapelige fakultet innen 17. september 2010 utarbeide en høringsuttalelse med utredning av en mulig organisering av et fusjonert RBUP-BUS ved Helsefak. Den fusjonerte enheten er i brevet foreslått innfaset som en instituttlignende struktur ved fakultetet. Forslaget om organisering på nivå 3 begrunnes med hensynet til styring og samhandling internt på fakultetet og mellom fagmiljø. Dekanen ved Det helsevitenskapelige fakultet har på bakgrunn av universitetsdirektørens brev nedsatt en bred arbeidsgruppe med følgende sammensetning: - Dekan Arnfinn Sundsfjord (leder for arbeidsgruppen) - Fakultetsdirektør Stig Ørsje - Seksjonsleder personal- og økonomitjenester Ann-Sofie Rydningen - Leder Merete Saus (BUS) - Forsknings- og utviklingsleder Willy-Tore Mørch (RBUP) - Regionsenterleder Berit Salvesen (RBUP) - Egil Børge Mikalsen (tjenestemannsrepresentant) - Personalkonsulent Kristine Stangeland Olsen (sekretær) Dekanen er av universitetsdirektøren videre gitt fullmakt til å bestemme mandatet for gruppens arbeid. Mandat for arbeidsgruppen har vært som følger: 1. Organiseringen av den fusjonerte enheten baseres på faglig samhandling og synergier i Det helsevitenskapelige fakultet samt den nye enhetens primæroppgaver. 2. Navneforslag på den nye fusjonerte enheten. 3. Beskrivelse av enhetens ytre rammer som en instituttlignende enhet basert på IH 07-09, særlig unntak fra instituttene må beskrives. Dekanen ønsker utredet en løsning med formelt styre med mulig ekstern styreleder for å ivareta den fusjonerte enhetens spesielle behov og oppdrag. Samtidig ønskes innpassing i lokal budsjettmodell/fordeling og styringsdokumentstruktur(årshjul) beskrevet. 4. Indre organisering og bemanningsplan, basert på IH 07-09, FS og notat om forskningsgrupper (e-phorte 09/3474-3). 5. Arbeidsgruppens bidrag bes levert innen 10. september Universitetsdirektøren vil ifølge brevet av 28. mai 2010 ta initiativ til å inngå en avtale med både Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) om finansiering og drift av det nye instituttet. Arbeidsgruppen har på grunnlag av dette bare omtalt, men ikke gått detaljert inn på finansieringen av den nye enheten. Universitetsstyret vil i oktober 2010 ta stilling til fusjonen mellom RBUP og BUS. Det helsevitenskapelige fakultet planlegger i tråd med universitetsdirektørens føringer at den fusjonerte enheten vil være operativ fra 1. januar Bakgrunn for fusjonen Prosessen med sammenslåing av Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge (BUS- N) og Regionsenter for barn og unges psykiske helse i Nord-Norge (RBUP-Nord) begynner med brev av fra Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD): Pilotprosjekt om økt samarbeid og større organisatorisk nærhet RBUP Nord og BUS i Nord-Norge. I brevet heter det at departementene ønsker at RBUP Nord og BUS-N skal etablere et vesentlig tettere samarbeid enn hva som er 2

3 situasjonen i dag. Videre står det at ut fra departementenes syn vil det være hensiktmessig å etablere ett felles senter ved Universitetet i Tromsø med én leder. Departementene er også opptatt av at sammensmeltingen dokumenteres slik at arbeidet i Nord-Norge kan legges til grunn for et videre utviklingsarbeid ved de andre sentrene i landet. Brevet av ble etterfulgt at et møte mellom HOD, BLD, Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUF-dir), Universitetsledelsen, Institutt for klinisk medisin (IKM), BUS og RBUP den 15. januar 2009 der departementene kom med innspill om samordning og forventninger til fusjonsarbeidet. Bakgrunnen for fusjonen er et behov over lengre tid for en tilnærming mellom psykisk helse og barnevern fordi disse fagfeltene er relativt små fagfelt og har til dels overlappende målgrupper. Det ble understreket behovet for kompetanseutvikling i begge fagfeltene. Følgende konklusjoner ble trukket av møtet: 1) Utvikling av en modell for sammenslåing av de to sentrene skal organiseres lokalt ved Universitetet i Tromsø og at brukerrepresentanter/samarbeidspartnere trekkes inn i arbeidet, 2) HOD og BLD skal holdes orientert om arbeidet og konklusjon, 3) HOD overlater til universitetsstyret å treffe endelig avgjørelse om valg av modell, 4) siden BUS er et faglig selvstendig organ, kun underlagt UiT administrativt forutsetter BLD å godkjenne valg av modell før den vedtas og 5) sammenslåingen skal gjennomføres pr. 1. august 2009 samtidig med etableringen av det nye Helsevitenskapelig fakultet ved UiT. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe ved UiT bestående av ledelsen ved BUS-N og RBUP-Nord, ansattes representant ved RBUP-Nord, leder i Regionalt råd for RBUP Nord og Forskerforbundet. Arbeidsgruppen ble ledet av dekan for Institutt for omsorgsfag, tidligere Høgskolen i Tromsø Arnfinn Andersen. Arbeidsgruppen fremla sin innstilling i november Det ble avholdt møter den 17. februar 2010 og 19. mai 2010 mellom departementene, direktoratene og Universitetet i Tromsø som ledet til et brev av fra BLD, men også på vegne av HOD, der sammenslåingen av de to sentrenes ble endelig bekreftet og at prosessen videre forutsettes snarlig fulgt opp av universitetet. Her heter det at målet med pilotprosjektet er å etablere felles forskningskompetanse og et utviklingssenter som kan ivareta problemstillinger knyttet til barn og unges utvikling og deres tjenestebehov. Det fremkommer at det nye senteret skal organiseres som en ekstern finansiert virksomhet ved UiT med et felles årlig oppdragsbrev fra de to direktoratene. Senteret skal fremstå som en tydelig og synelig enhet og universitetet skal sørge for at senteret får myndighet til å forvalte de ressurser og løse de samfunnsoppgaver som gis i de årlige oppdragsbrevene. Videre fremkommer det at senterets undervisningsoppgaver skal være knyttet til videre- og etterutdanning samt spesialisering, master- og phdutdanning. Dette er nødvendig for å kunne hente ut de nødvendige faglige synergier i utførelsen av fakultetets samfunnsoppdrag med å videreutvikle landsdelens helse- og barnevernfaglige kompetanse i full bredde og i nært samarbeid med praksisfeltet. Det meddeles også i nevnte brev at grunnbevilgningen til BUS Nord blir hevet til kr 4 mill. årlig fra Organisering av arbeidet i arbeidsgruppen Den samlede arbeidsgruppen oppnevnte på grunnlag av gruppens mandat 2 fokusgrupper som utgikk fra den sentrale arbeidsgruppen. Fokusgruppene har trukket inn nødvendige ressurspersoner i de tilfellene det har vært behov for dette. Samlet arbeidsgruppe har gjennomført 4 møter. Fokusgruppe 1 - Formelle strukturer og ytre rammer for en fusjonert RBUP og BUS enhet Fokusgruppe 1 har tatt for seg de formelle strukturene og de ytre rammene som ligger til grunn for et fusjonert RBUP-BUS og opprettelsen av en instituttlignende struktur ved Det helsevitenskapelige fakultet. Fokusgruppe 1 har bestått av følgende personer: - Stig Ørsje (leder av fokusgruppe 1) - Berit Salvesen - Willy-Tore Mørch - Merete Saus 3

4 - Egil Børge Mikalsen - Ann-Sofie Rydningen - Kristine Stangeland Olsen (sekretær) Det ble avholdt to møter i fokusgruppe 1. Fokusgruppe 2 - Faglig virksomhet og indre organisering Fokusgruppe 2 har sett nærmere på den faglige virksomheten som skal drives i den fusjonerte enheten samt hvordan enhetens indre organisering bør være. I dette arbeidet har opprettelse av forskningsgrupper og utarbeiding av bemanningsplan vært en sentral del. Fokusgruppe 2 har bestått av følgende personer: - Willy-Tore Mørch (leder av fokusgruppe 2) - Arnfinn Sundsfjord - Berit Salvesen - Merete Saus - Astrid Strandbu (BUS) - Kristine Stangeland Olsen (sekretær) Det ble avholdt to møter i fokusgruppe 2. Resultater fra arbeidsgruppens arbeid RBUP-BUS som en instituttlignende struktur Arbeidsgruppens utgangspunkt er at den nye enheten skal være et institutt på lik linje med fakultetets øvrige 7 institutter. Gruppen ser ikke noen grunn til å avvike fra den gjeldende instituttstrukturen. Når det likevel brukes begrepet instituttlignende struktur skyldes dette at det i særlig godt begrunnede tilfeller vil kunne åpnes for en avvikende struktur for RBUP-BUS. Det naturlige vil likevel være at RBUP-BUS får en forskningsgruppe- / fagenhetsstruktur slik at ikke for mange ulike modeller blir tatt i bruk. Det nye instituttet vil ha til dels andre behov enn de nåværende instituttene på grunn av sin særegenhet. IH Organisasjons- og bemanningsplan for Det helsevitenskapelige fakultet trekker opp de gjeldende strukturene for et institutt, eller i dette tilfellet, en instituttlignende struktur ved Helsefak. Universitetsstyret har vedtatt at UiT skal være en 3-nivåorganisasjon hvor instituttene kan arbeidsorganisere og delegere myndighet til forskningsgrupper og fagenheter til et dynamisk 4. nivå. Instituttstyre Det er opp til instituttene å bestemme om de vil ha instituttstyre eller ikke. Universitets- og høgskoleloven stiller bare krav til sammensetning av universitetsstyret, jf. 9-3, men i 4-4 sies det følgende om studentrepresentasjon: 4-4. Studentenes representasjon i institusjonens organer (1) Studentene skal ha minst 20 prosent av medlemmene i alle kollegiale organ som tildeles beslutningsmyndighet. Der dette ikke utgjør mer enn ett medlem, skal studentene ha rett til å møte med ytterligere en student med tale- og forslagsrett. (2) Bestemmelsen i første ledd kan fravikes dersom det delegerende organ enstemmig bestemmer noe annet. Universitetsledelsen har vedtatt instruks for instituttstyrer, men ut over de prinsippene som ligger i universitets- og høgskoleloven har ledelsen ikke stilt krav til styrenes sammensetning. 4

5 Fokusgruppe 1 har diskutert en mulig sammensetning av et instituttstyre. På bakgrunn av de gjeldende strukturene har fokusgruppe 1 kommet frem til at det i tråd med dekanens føringer er ønskelig at den nye enheten skal ha et styre med ekstern styreleder. Et styre vil ivareta den fusjonerte enhetens autonomi samt sikre enhetens spesielle behov og oppdrag. Gruppen ønsker en ekstern styreleder med legitimitet, og som kan jobbe både strategisk og politisk. Det bør videre også etableres et samarbeidsorgan som RBUP-BUS har ansvar for. Det virker rimelig at RBUPs regionale råd i stor grad videreføres og kan være utgangspunkt for samarbeidsorganet. Prinsippet i lovverket har vært at alle grupper skal være representert i instituttstyret: fast tilsatte vitenskapelige, midlertidig tilsatte vitenskapelige, teknisk/administrativt ansatte og studentene. Det er senere også åpnet for ekstern representasjon. I samråd med seniorrådgiver Eilif Nilssen har fokusgruppe 1 kommet frem at et styre med fem representanter vil være passelig for RBUP-BUS. Fra fakultetets side er det på generelt grunnlag ønskelig med studentrepresentasjon. Gruppen har likevel konkludert med at det fusjonerte RBUP-BUS ikke skal ha studentrepresentant i sitt styre. Dette kan hjemles i universitets- og høgskolelovens 4-4 nr 2 som nevnt ovenfor. Konklusjonen skyldes at RBUP og BUS ikke har studenter i egne studieprogram og at det derfor ikke er like aktuelt som for de andre instituttene ved Helsefak som har eget styre. De emner som RBUP-BUS gir vil tilhøre studieprogram hvor studentdemokratiet er ivaretatt. I tillegg til fokusgruppe 1 sitt forslag til instituttstyre har en samlet arbeidsgruppe kommet frem til at det også bør åpnes for en representant fra praksisfeltet (kommuner med mer) i styret. Styret får da 6 representanter og representanten fra praksisfeltet går inn som nestleder. Med utgangspunkt i hvordan styrene ved Helsefak ellers er satt sammen, jf. FS Helsefak 31/09, kan det være aktuelt med en styresammensetning som følger: - Ekstern styreleder - 1 representant fra praksisfeltet (nestleder) - 2 representanter fra gruppen fast vitenskapelig ansatte - 1 representant fra gruppen teknisk/administrativt ansatte - 1 representant fra gruppen midlertidige vitenskapelig ansatte Instituttleder er sekretær for styret (i praksis utøves funksjonen i samarbeid med kontorsjefen). For å sikre at både RBUP og BUS blir representert i styret vil det være aktuelt å spesifisere valgreglene for fakultetene for å sikre styrerepresentasjon. Med den foreslåtte styresammensetningen vil det naturlige være at de to representantene fra gruppen fast vitenskapelig ansatte er én representant fra hver av de fusjonerte enhetene. Instituttleder, kontorsjef og instituttadministrasjon Instituttlederstillingen ved RBUP-BUS vil være en enhetlig leder på lik linje med andre instituttledere ved fakultetet. I den fusjonerte enheten vil dette være en ny stilling som må lyses ut eksternt før tilsetting. Det må konstitueres instituttleder inntil nytilsatt instituttleder kan tiltre. I tillegg til instituttleder konkluderer arbeidsgruppen med at den nye enheten må ha en kontorsjef og en instituttadministrasjon. RBUP har videre kommet med innspill vedrørende kontorsjefrollen ved den nye enheten, jf. vedlagte notat om senterleder og kontorsjefrollen. Arbeidsgruppen anbefaler etter diskusjon rundt RBUPs innspill ikke bruk av annen stillingskode enn 1054 kontorsjef. På generelt grunnlag er arbeidsdelingen mellom instituttleder og kontorsjef noe som kan avtales direkte mellom disse, og trenger derfor ikke være fullt og helt avklart før den fusjonerte enheten er operativ. Dette gjelder også fordelingen av oppgaver mellom instituttleder og forskningsgruppeledere med mer. Den endelige avklaringen av instituttorganiseringen vil skje etter at den nye instituttlederen er på plass. Instituttleder har frihet til å rigge til og organisere den fusjonerte enhetens lederteam slik at teamet og arbeidsfordelingen blir mest mulig optimalt i forhold til behov og særegenhet. I forhold til RBUPs innspill knyttet til kontorsjefrollen, har arbeidsgruppen kommet frem til at fakultetsdirektør Stig Ørsje i samarbeid med forsknings- og utviklingsleder Willy-Tore Mørch utarbeider en stillingsbeskrivelse for kontorsjefstillingen. Det er ved Helsefak ikke vanlig å ha instruks for kontorsjefene, men gruppen ønsker å komme frem til noen overordnede formuleringer som gir retning for kontorsjefens arbeidsoppgaver samtidig som det skal være rom for fleksibilitet, jf. vedlagte stillingsbeskrivelse. 5

6 Arbeidsgruppen ser det som viktig at det blir en langsiktig og varig løsning. Utkastet til stillingsbeskrivelse vil ligge til grunn for rettskravvurderingen på kontorsjefstillingen. Det finnes en rekke formelle og uformelle møtearenaer ved Det helsevitenskapelige fakultet. Det forventes at RBUP-BUS deltar på disse arenaene etter fusjonen, herunder blant annet: - Ledermøter - Ledermøter med kontorsjefene - Administrativt lederforum - Personalforum, økonomiforum etc. Høsten 2010 forventes det videre samhandling mellom RBUP og BUS i prefasen før fusjonen. Begge parter må ivaretas i den pågående prosessen. Styringshjul Ved Det helsevitenskapelige fakultet ligger følgende struktur til grunn for styring og rapportering: - Utdanningsmeldingen - Forskningsmeldingen - Budsjettfordeling - Årsplan RBUP-BUS må følge fakultetets styringshjul og delta i de aktuelle prosessene. Det nåværende styringshjulet til RBUP og BUS må tilpasses Kunnskapsdepartementet (KD) sitt styringshjul. Universitetsdirektøren må ta initiativ til at andre departements retningslinjer/krav om rapportering må tilpasses det som gjelder for KD. Universitetsledelsen må videre også avklare hvordan det skal rapporteres til direktoratene. All formell dialog med departementene/direktoratene skal følge linjen. Det legges ellers opp til at uformell dialog mellom RBUP/BUS og departementene/direktoratene kan tas direkte mellom de involverte partene. Annuum midler til forskning og utviklingsarbeid Det helsevitenskapelige fakultet har gått bort ifra bruken av personlig annuum til enkeltforskere. Tildeling av midler skal nå være resultatorientert og tildels forskningsgruppene. Det er derfor nødvendig å finne en annen måte å organisere tildeling av driftsmidlene. Tidspunktet for avvikling av annuum må tas stilling til senere. Navn på enheten Den fusjonerte enheten skal være et institutt ved Det helsevitenskapelige fakultet. Imidlertid er det viktig at navnet kommuniserer godt i samfunnet og ut mot praksisfeltet, og et mulig forslag til navn kan være Regionsenter/Kunnskapssenter for barn og unges utvikling - Nord. Det er ønskelig med videre diskusjon rundt enhetens navn. Utover dette avventer gruppen navn på enheten fra departementet. Organisering av forskningsgrupper Prodekan forskning John-Bjarne Hansen har i møte gitt fokusgruppe 2 informasjon om organisering av forskningsgrupper samt de strukturene og rammene som danner grunnlaget for forskningsgrupper, jf. vedlagte notat om rammer for forskningsgrupper og forskningsgruppeledere. Forskningsgruppene utgjør et uformelt 4. nivå, men kan få delegert myndighet. Instituttleder utpeker forskningsgruppeleder. Det er viktig at gruppene er robuste (bør ha minst 3 medlemmer), dynamiske og tematiske. Styringsretten i linjen er styrende for gruppene. Midler til forskning gis ikke til enkeltforskere, men til forskningsgruppen som helhet. Tekniske og administrative ressurser disponeres av instituttleder og stilles til rådighet for forskningsgruppene. Hansen presiserte på møtet at notatet ikke skal tolkes for firkantet. Det finnes rom for fleksibilitet og å kunne gjøre tilpasninger for å få gruppene mest mulig optimale. Det viktigste er at man har en felles forståelse av grunntanken bak forskningsgrupper. Forholdene vil bli lagt til rette for kulturforskjeller mellom instituttene. Hansen vil videre være behjelpelig med organiseringen av forskningsgrupper i den nye enheten. For RBUP-BUS vil oppdragsbrevene fra direktoratene være tematiske og derfor til dels styrende for hvilke forskningsgrupper som opprettes. Spesifikke prosjekter kan komme inn i oppdragsbrevene etter dialog med direktoratet. Det vil i utgangspunktet bli opprettet to forskningsgrupper i den fusjonerte enheten; 1) 6

7 Forebyggingsenheten (Mulig forskningsgruppenavn: Forskningsgruppe for forebyggende og helsefremmende virksomhet i barnevern og psykisk helsearbeid med barn og unge). 2) Enhet for tiltak og behandling. (Mulig forskningsgruppenavn: Forskningsgruppe for tiltak og behandling i barnevern og psykisk helse hos barn og unge). Nåværende BUS-ansatte vil være tilknyttet den ene av disse gruppene. Etter hvert kan det vurderes om det skal opprettes flere forskningsgrupper. Den nye enheten må på sikt finne ut hva som fungerer best. RBUP har foreslått av senterets vitenskapelige råd videreføres, men at man bør se på sammensetningen. Det vil være naturlig at forskningsgruppelederne også blir medlemmer av rådet etter fusjonen. Det vitenskapelige rådet er et rådgivende organ som vurderer nye prosjekter i forhold til forskningsstrategien samt diskuterer og gir råd om overordnede forskningspolitiske forhold ved RBUP. BUS mener på dette punktet at kontakten vil kunne opprettholdes mellom instituttleder og forskningsgruppelederne. Dekanen på sin side mener at styret ved den nye enheten må bestemme eventuell videreføring av vitenskapelig råd og dets mandat. Vitenskapelig råd benyttes av andre institutter i prosesser med å skape faglig legitimitet for instituttleder og forskningsgruppeledernes faglige strategiske avgjørelser. Det er enighet i arbeidsgruppen om at dersom en person fra BUS ikke blir forskningsgruppeleder, så skal en fra BUS være medlem av det vitenskapelige rådet. I fusjonsprosessen er det viktig at begge enhetene blir representert i sentrale organer for å sikre enhetenes interesser. RBUP og BUS ivaretar i tillegg annen type virksomhet på oppdrag fra departementene/direktoratene som ikke nødvendigvis passer inn under forskningsgruppeorganiseringen. Dette er forhold som det må tas særskilt hensyn til ved organiseringen av den fusjonerte enheten. Forskningsstrategi Fokusgruppe 2 har gått gjennom begge enhetenes nåværende overordnede forskningsstrategier. Forskningsstrategi for RBUP: Valg av nye forskningsprosjekter vurderes innenfor rammen av større prosjekter som har som mål å styrke evidensen for tiltak i fagfeltet. Alle prosjekter ved RBUP Nord skal kunne ha tilgang til hele senterets vitenskapelige kompetanse. Det må være sammenheng mellom fagutvikling og forskning og forskning og undervisning. Forskningsstrategi for BUS: Forskningsgruppen skal bidra til utvikling av et kunnskapsbasert barnevern innenfor rammene av Bufdir forskningsprofil Gjennom anvendt forskning utvikles teorigrunnlag for tiltak, arbeidsmåter og beslutninger i barnevernet. I samhandling med praksisfeltet utvikles nye tiltak og metoder for utprøvning og implementering gjennom empirisk forskning. I forskning og undervisning relaterer vi oss til regionale utfordringer, men forskningsinnsatsen skal ha nasjonal interesse og internasjonal kvalitet innenfor de fokuserte områdene kultur, barns deltakelse og profesjonsutvikling. Forskningsstrategiene går i samme retning med fokus på praksisnær forskning for å styrke kunnskapsgrunnlaget for tiltak i praksisfeltet. Arbeidsgruppen er enig om at RBUP og BUS sine strategier er fokusert og samlende som vil danne et godt grunnlag for en ny felles strategi. Den nye enheten må selv finne frem til en ny forskningsstrategi. RBUP driver i dag, i tillegg til forskning, også mye arbeid direkte mot fagfeltet. Universitetet i Tromsø har klare forventninger til at den nye enheten skal drive etter- og videreutdanning samt bidra til delemner innenfor master- og ph.d-utdanningen innenfor sitt fagfelt. Dette er helt sentralt i Helsefakultetets store samfunnsoppdrag med å dekke og utvikle landsdelens kompetansebehov i hele bredden av helsefeltet i nært samarbeid med spesialist- og primærhelsetjenesten. Forskningstid I utgangspunktet har UiT arbeidsvilkår for førsteamanuenser hvor 50 % av tiden skal brukes til forskning. 50/50-løsningen er imidlertid fleksibel og kan tilpasses enhetens behov og særegenhet. Andre stillingskoder har ulike brøker for tid til forskning. Det vil være opp til instituttleder å legge føringer for arbeidsvilkårene. Alle ansatte må ta høyde for å bidra til helheten. Ved Helsefak settes det fokus på mennesket i organisasjonen, medarbeiderskap og den enkeltes medskapende ansvar, jmf strategiplanen for Helsefak. 7

8 Arbeidsgruppen anser det som viktig at det blir en rettferdig fordeling av arbeidsoppgavene mellom det som tidligere var RBUP- og BUS-ansatte. Bemanningsplan Arbeidsgruppen har utarbeidet bemanningsplan for et fusjonert RBUP-BUS. Bemanningsplanen inneholder stillingskoder, antall stillinger, kvalifikasjonskrav og vurderinger knyttet til vesentlige endringer og berørt/ikke berørt. Det er ønskelig med en enhetlig bruk av stillingskoder i den nye enheten som en universitetsenhet. Det er på generelt grunnlag ønskelig med kvalifisering til professor, og dette er også noe RBUP-BUS ønsker å legge til rette for. Videre har RBUP en rekke fagstillinger i administrative og tekniske stillingskoder. Disse må vurderes endret til vitenskapelige stillingskoder som universitetslektor eller lignende. De BUS-ansatte er i dag ansatt i forskerkode, mens de tilsvarende RBUP-ansatte stort sett er ansatt i førsteamanuensiskoden. Det er ønskelig at de BUS-ansatte skal overføres til universitetslektor- /førsteamanuensiskode for å få lik praksis for alle ved det nye instituttet. Det må herunder vurderes krav til pedagogisk kompetanse ved overgang til nye stillingskoder. Bemanningsplanen for nye RBUP-BUS er utarbeidet etter inspirasjon fra bemanningsplanene ved Det helsevitenskapelige fakultet som ble utarbeidet i forbindelse med fusjonen mellom Universitetet og Høgskolen i Tromsø. I tråd med erfaringene fra dette arbeidet bør det legges opp til at bemanningsplanen gjennomgås i en fase II der det vurderes om bemanningsplanen er et godt og nyttig verktøy for videre utvikling i det nye RBUP-BUS. Den fusjonerte enheten skal organiseres slik at instituttet ikke blir statisk, men en dynamisk enhet ved at ressurser og ansvar fordeles og anvendes horisontalt og vertikalt. Det vil vektlegges at organisasjonen er transparent og gir grunnlag for god dialog både innad og med praksisfeltet. For å skape et institutt/senter som både kan møte krav og forventninger fra Universitetet om forskning og de to aktuelle direktoratene om praksisrelevant fagutvikling og implementering av evidensbaserte tiltak er det tatt utgangspunkt i følgende hovedtrekk: 1. Grensene mellom de to tidligere sentrene oppheves og de vitenskapelige ansatte organiseres i slagkraftige forskningsgrupper med innrettning mot barnevern og psykisk helsearbeid med barn og unge. 2. De tekniske ansatte får formell ledelse fra instituttnivået. 3. De administrative ansatte får formell ledelse fra instituttnivået. 4. Instituttets faglige virksomhet organiseres i fire enheter: Forskningsgruppe 1, forskningsgruppe 2, Team for undervisning og formidling og Team for fagutvikling og implementering. 5. Team for undervisning og formidling og Team for fagutvikling og implementering er oppdragsrelatert. Teamene er sentrale for operasjonalisering av oppdragsbrevene og skal være grunnstrukturen i den utadrettede virksomheten mot feltet. Forskningsgruppene skal bidra til at teamenes arbeid i RBUP-BUS er begrunnet i forskning. 6. Virksomheten i det nye RBUP-BUS skal baseres på en gjensidig kunnskaps- og dialogutveksling mellom de fire gruppene/teamene Navn på gruppene/enhetene Administrasjonen Forskningsgruppe 1: Forebyggingsenheten (Mulig forskningsgruppenavn: Forskningsgruppe for forebyggende og helsefremmende virksomhet i barnevern og psykisk helsearbeid med barn og unge). Forskningsgruppe 2: Enhet for tiltak og behandling. (Mulig forskningsgruppenavn: Forskningsgruppe for tiltak og behandling i barnevern og psykisk helse hos barn og unge). Team for undervisning og formidling Team for fagutvikling og implementering 8

9 Det vises for øvrig til vedlagte bemanningsplan og organisasjonskart for RBUP-BUS. Det vil kunne foretas innplassering av ansatte i løpet av november 2010 med tanke på en operativ enhet fra Instituttlederstillingen må som tidligere nevnt lyses ut. RBUP-BUS er en ny enhet med ny bemanningsplan. Omstillingsavtalen vil sikre at alle får muligheten til å bli med videre. Finansiering og dimensjonering Utgangspunktet for arbeidet med fusjonen er at begge enheter i dag finansieres fullt ut, men med ulik inntektsprofil. RBUP er i utgangspunktet fullfinansiert gjennom sin bevilgning i oppdragsdokumentet, mens BUS har størstedelen av finansieringen (også lønn) fra prosjekttildelinger. Begge enhetene vurderes å ha tilfredsstillende økonomi og finansieringsmodell innenfor det som er vanlige variasjoner i sektoren. Arbeidet med bemanningsplan og indre organisering tar utgangspunkt i innplassering av dagens bemanning. De ansatte skal ivaretas med de rettigheter som følger av statlig regelverk på personalområdet, spesielt nevnes omstillingsavtalen. Målet for fusjonen er ikke nedbemanning, men faglige synergier og vekst i den samlede aktiviteten på sikt. Den nye fusjonerte enheten vil ha et potensial for ytterligere faglig aktivitet som er verdifull for landsdelen. Det forventes at den fusjonerte enheten i dialog med oppdragsgiverne og ved eksterne prosjektmidler øker aktivitetsnivået på sikt. Arbeid med budsjett, årsplan og innspill til oppdragsdokument for 2011 er et konkret arbeid som gjøres av RBUP og BUS i samråd med fakultetsadministrasjonen, men uavhengig av selve fusjonsarbeidet som tar seg av de mer langsiktige og overordnede strukturene. De ulike inntektsprofilene til RBUP og BUS er svært uheldig for den fusjonerte enheten, det vil gi ulike rammevilkår internt i den fusjonerte enheten, ved at noen av de vitenskapelige ansatte må sikre inntekt utover tildelingen i oppdragsdokumentet. BLD sin økning av grunnbevilgning til BUS sin aktivitet er et svært positivt signal og gir full dekning av lønnskomponenten i dagens BUS. Imidlertid krever fagutvikling av barneverntjenesten lokalt i landsdelen driftsutgifter som bør dekkes inn via oppdragsdokumentet og ikke via prosjektmidler. Den nye enheten vil ventelig få et felles oppdrags- og tildelingsbrev fra berørte departement, slik flere andre interdepartementale sentre får. Fakultetsledelsen vil avklare størrelse på dekningsbidraget og innføring av resultatbasert forsknings- og undervisningskomponent etter dialog med universitetsdirektøren. Etter et eventuelt universitetsstyrevedtak anmoder gruppen universitetsdirektøren om å inngå forhandlinger om en avtale med de berørte departement. I den sammenheng bør det avklares om noe av finansieringsansvaret for RBUP sin støttefunksjon bør overføres fra HOD til BLD ettersom den nå blir en felles støttefunksjon, samt om dekningsbidraget bør være inndekket via oppdragsdokumentet. For UiT er det det felles oppdrags- og tildelingsbrevet som vil gi det samlede grunnlaget for finansieringen av den nye enheten. Budsjett - budsjettfordelingsmodell / BOA-reglement Fokusgruppen ser det som ønskelig at det legges incitamenter inn i finansiering av den nye enheten tilsvarende det andre institutt har. Dette ville føre til likhet for de vitenskapelig ansatte og bidra til at publikasjoner registreres i Frida og ekstern forskningsfinansiering vil belønnes (f. eks. EU- og NFR-midler). Likeledes vil doktorgradsproduksjon og studiepoeng gi uttelling. I dag har RBUP og BUS øremerket bevilgning og den nye enheten forventes å ha det i fortsettelsen. Selv om registrering i Frida vil gi UiT økt uttelling må det bemerkes at forskningskomponenten er en pott som er tatt fra universitetenes grunnfinansiering. Den relative størrelsen på incitamenter for den nye enheten må derfor baseres på en helhetlig vurdering av finansiering og dekningsbidrag. For 2011 ser gruppen det som naturlig at den nye enheten får øremerket tildeling etter BOA-reglementet, justert for faktiske kostnadskomponenter den dekker selv. På sikt ønskes en mer avansert modell som gir incitamenter for miljøene i den nye enheten, problemstillinger rundt størrelse på incitamentene og antall års gjennomsnitt for grunnlagsdata som utløser incitamenter må utredes og simuleres.. Det er viktig at registrering starter allerede nå for at historiske data kan benyttes ved innføring av en eventuell incitamentordning fra Videre er det viktig at forskerne er 9

10 oppmerksom på at f. eks. FoU-terminordningen nå krever publisering. Skal den nye enheten få en delvis stykkprisfinansiert finansiering er det viktig at enheten internt viderefører incitamenter i størst mulig grad til miljøene. Økonomiske avklaringer for 2011 bør være på plass innen Avklaringer for 2012 bør være på plass i løpet av våren Det er videre tenkt at en incitamentsordning iverksettes fra Informasjonsløp De ansatte i de involverte enhetene har blitt holdt løpende orientert av sin linjeledelse om fremgangen i fusjonsprosessen. I tillegg er det avholdt felles informasjonsmøte den 10. september 2010 i forbindelse med at arbeidsgruppen avleverte sin rapport til dekanen. Konklusjon Arbeidsgruppen ser svært positivt på det engasjerende og løsningsorienterte arbeidet som er nedlagt i utførelsen av oppdraget. En enstemmig arbeidsgruppe anbefaler etablering av en fusjonert enhet på nivå 3 ved Det helsevitenskapelige fakultet. Dette vil gi gode og nødvendige strukturer for utøvelse av primæroppgaver og faglig utvikling. Det samlede fagmiljøet i et fusjonert RBUP-BUS kompletterer Helsefaks brede kompetanse innen helsefaglig utdanning, forskning og formidling. Den nye enheten vil på denne måten gi de forventede faglige synergier og være et svært viktig bidrag i fakultetets samfunnsoppdrag med å videreutvikle landsdelens helse- og barnevernfaglige kompetanse i full bredde og i nært samarbeid med praksisfeltet i spesialist- og primærhelsetjenesten. Tromsø 16. september 2010 Vedlegg: - IH (2009/358-8) - Rammer for forskningsgrupper og forskningsgruppeledere ved Helsefak (2009/3474-3) - FS Helsefak 31/09 (2009/ ) - Notat om senterleder og kontorsjefrollen (2009/304-17) - Prosessdokument (2009/304-9) - Rapport fokusgruppe 1(2009/304-21) - Møtereferater fokusgruppe 2 (2009/ og 19) - Møtereferater samlet arbeidsgruppe (2009/304-10, 13 og 20) - Bemanningsplan (2009/304-22) - Organisasjonskart (2009/ vedlegg) 10