Redd Barna. Gir skole til millioner av barn. magasinet 04/08 ABC REDDER BARNA. Bli fadder på telefon eller reddbarna.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Redd Barna. Gir skole til millioner av barn. magasinet 04/08 ABC REDDER BARNA. Bli fadder på telefon 22 99 09 00 eller reddbarna."

Transkript

1 Redd Barna magasinet 04/08 STATSBUDSJETTET Blir det endelig én prosent til bistand? SINNA MANN Sterkt teater om vold i hjemmet MAGISK KLASSEROM Skal ut til norske skoler ABC REDDER BARNA Gir skole til millioner av barn Bli fadder på telefon eller reddbarna.no

2 Leder Redd Barna mener Uten skole: Redd Barna frykter at minst 30 millioner barn kommer til å være uten skolegang i Det til tross for at utdanning beskytter, gir fremtidshåp og kan forandre deres liv. (Foto: Karin Beate Nøsterud) Vi må videre! I august begynte nye barn på skolen i Norge. Den første skoledagen vil mange av oss huske resten av livet. Spenningen, forventningen og litt redselen for hva som ventet oss. Som foreldre tar vi det for gitt at barna begynner på skolen og at de får et trygt miljø for læring. Samtidig er det 72 millioner barn i verden som ikke fikk begynne på skole i år. En viktig grunn er at det mangler penger. Lekkasjene rundt neste års statsbudsjett har startet, og i følge Dagsavisen vil regjeringen foreslå at én prosent av BNI skal gå til bistand. Er dette riktig er det svært gledelig. En kamp som vi, sammen med mange har kjempet over mange, mange år ser endelig ut til å gi resultater. Men vi jubler ikke ennå. Regjeringens forslag til statsbudsjett kommer ikke før i oktober og lekkasjer skal en trå varsomt med. Den rød-grønne regjeringen har i tillegg ikke prioritert utdanning i utviklingspolitikken, stikk i strid med føringer fra Stortinget. Utdanning er blitt usynliggjort av regjeringen og har ikke fått ta del i veksten i bistandsbudsjettet. Redd Barna frykter også at regjeringens miljøsatsing tas fra bistandsbudsjettet, da det kan svekke innsatsen for å møte andre humanitære utfordringer. Regjeringen bør derfor følge opp FNs klimakonvensjon som sier at finansieringen av miljørettede tiltak bør komme i tillegg til annen bistand. Utdanning må komme høyere på agendaene til utviklingsministeren og regjeringen. Vi forventer at regjeringen i budsjettet for 2009 trår til med en reell økning i støtten til utdanning, og at minst halvparten av denne satsningen går til konfliktrammede land. Halvparten av alle barn som ikke får gå på skolen, bor i land med krig og konflikt. Likevel får disse mest sårbare barna bare en fjerdedel av all bistanden som går til grunnutdanning. Redd Barna frykter at minst 30 millioner barn kommer til å være uten skolegang i Det til tross for at utdanning beskytter, gir fremtidshåp og kan forandre deres liv. Samtidig med lekkasjene for neste års statsbudsjett har det pågått en debatt i sommer som bekymrer. Fremskrittspartiet har lenge varslet kutt i bistanden dersom de kommer til makten. Høyre har i sommer varslet at bistand er et av områdene hvor de kan komme Frp i møte i en eventuell forhandling om budsjett. Arbeiderpartiet har i sitt programarbeid stilt spørsmålstegn med nødvendigheten av én-prosentmålet. Redd Barna vil ta del i denne debatten og vårt budskap er at når én-prosentmålet nås, må vi videre! Én-prosent må ikke bli en sovepute. Skal Norge har troverdighet i kampen mot fattigdom må vi vise vei. Statsministeren sa i nyttårstalen at han vil skape verdens beste skole i Norge. Redd Barna vil også at alle barn hele verden skal kunne gå på skole. Vi vet at det mangler femti milliarder kroner for at alle barn skal få gå på grunnskole. Da kan ikke verdens rikeste land bruke mer enn 99 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt på seg selv. Gro Brækken generalsekretær redd barna «Utdanning er blitt usynliggjort av regjeringen og har ikke fått ta del i veksten i bistandsbudsjettet.» Fakta Til oss: Til dem: Norge gir fremdeles under én prosent av brutto nasjonalprodukt til dem som rammes av naturkatastrofer, krig og fattigdom. Resten beholder vi selv. 2 redd barna magasinet redd barna magasinet 3

3 Burma Bare Zin ble tilbake 16 år gamle Zin Mar overlevde syklonen som feide inn over Burma på grunn av morens kjærlige omtenksomhet. Men moren og resten av familien ble borte i vannmassene. TEKST og foto: BENTE SANDAL-AASEN Det er den 2. mai og familien til Zin Mar forbereder bestemorens begravelse. Zin Mar er 16 år og bor i en liten landsby, Ywa Thit, to timer med båt sør for Bogale i det vestlige deltaet. Det bodde litt mer enn 350 mennesker der, i et lokalsamfunn der alle kjente hverandre. Faren til Zin Mar døde da hun var liten, så hun, moren hennes og en fetter bodde sammen med onkelen og hans familie i et stort hus bygd av bambus. Det var på to etasjer, bare munkeklosteret var større. Landsbyen ligger på en halvøy, og huset Zin Mar bodde i lå litt i utkanten. De hadde flott utsikt mot det vestlige deltaet. Familien samlet 32 slektninger er samlet for første gang på mange år. Tanten og kusinene til Zin Mar er kommet helt fra Yangon, andre slektninger har kommet fra Bogale. Alle er travelt opptatt med å lage i stand mat til hele landsbyen. Dette er en buddhistisk tradisjon når et familiemedlem går bort. Da skal man dele det man har med de fattige, eller, som i en liten landsby som Ywa Thit, servere alle et måltid på vegne av og i respekt for den døde Været og spesielt vinden er uvanlig denne dagen. Alle snakker om vinden, som sjelden kommer fra vest når det samtidig er sol og klart vær. Så ser de at svære, svarte skyer er på vei inn mot landsbyen i et voldsomt tempo fra vest. Kvinnene ber alle barna om å komme inn og søke tilflukt ovenpå. Det varer ikke lenge før regnet plasker ned, og vinden blir sterkere og sterkere. Flyter rundt i mørket Uværet blir bare verre og verre. Storfamilien sitter tett sammen i husets andre etasje. Det er umulig å snakke sammen, siden plaskregnet og den voldsomme vinden lager et forferdelig bråk. Zin Mar sitter sammen med sin mor. Alle ber, og foreldrene holder godt fast i de minste ungene. En plastbeholder som de bruker under fisket står i et hjørne. Moren til Zin Mar henter den, og binder beholderen fast til datteren. Moren sier at siden Zin Mar ikke kan svømme, kan denne beholderen hjelpe til med å holde henne flytende om forholdene blir enda verre. I neste øyeblikk blir taket revet av huset og den ene veggen raser delvis sammen. Alle hyler og skriker i panikk, så sprer stormen dem for alle vinder. Dette er det siste Zin Mar husker. Når hun våkner opp lenge etterpå er alt mørkt rundt henne, og hun holder seg flytende ved hjelp av plastikkbeholderen som mora hadde bundet fast til magen hennes. Minne etter moren Når det gryr av dag aner ikke Zin Mar hvor hun er, men hun skjønner at tyfonen kan ha ført henne langt av gårde. Zin og noen andre overlevende vandrer gjennom et kaos av ødelagte hus og døde dyr og mennesker. Zin Mar får omsider vite hvor hun er: i Pyapon, et sted som ligger hele 30 kilometer hjemmefra! Zin Mar bestemmer seg for å gå tilbake til landsbyen og finne ut hva som har hendt med familien hennes. Det tar flere dager å gå tilbake, og Zin finner en knust og ødelagt landsby. Skolen er borte, hjemmet hennes og alle de andre husene likeså, alt er ødelagt. Det verste er at så mange er døde. Av de omlag 350 innbyggerne i landsbyen døde 92, mer enn 50 av dem var barn. Bare de som hadde søkt tilflukt i munkeklosteret hadde overlevd, deriblant onkelen til Zin Mar. 16-åringen får vite at hun aldri vil få møte sin kjære mor Daw Than Tin igjen. Mens hun deltar i opprydningsarbeidet i landsbyen i dagene som følger, klarer hun å finne et innrammet bilde av moren. Det er et eneste minnet hun har etter moren, som reddet livet hennes ved å binde henne til vannkannen. Zin Mar er svært trist, men hun gråter ikke. Hun har ikke flere tårer igjen. Det tar flere dager å gå tilbake, og Zin finner en knust og ødelagt landsby. Skolen er borte, hjemmet hennes og alle de andre husene likeså, alt er ødelagt. Støtt Redd Barnas arbeid i Burma! Redd Barnas 1100 ansatte i Burma jobber fremdeles på spreng for å hjelpe ofrene etter syklonen. Eksempler på hva en gave kan brukes til: 10 kr: spesialsalt for å forhindre uttørking hos barn 20 kr: et kilo grøtmel Konto 50 ( hvis du bruker nettbank) Givertelefonen Gaven belastes din telefonregning. 175,- Minne: Det eneste minnet Zin Mar har etter mamma, er dette bildet hun fant i ruinene. Jenta fløt 30 kilometer bort fra landsbyen under syklonen. 4 redd barna magasinet redd barna magasinet 5

4 LYTTER: Bente Sandal-Aasen lytter til befolkningen sine fortellinger om uværet. Skole til flomofrene Bente Sandal-Aasen i Redd Barna var en av få norske hjelpearbeidere som kom seg inn i Burma etter katastrofen. Tekst: Ragnhild Sofie Rygg For drøyt fire måneder siden traff syklonen «Nargis» Burma, også kalt Myanmar. Burmesiske barn og deres familier trenger fremdeles internasjonal nødhjelp for å bygge opp igjen livene sine mennesker mistet livet og 2,5-3 millioner mennesker er i krise. Sandal-Aasen har vært på et seks ukers oppdrag i Burma, og forteller om en tøff opplevelse. Vanskelig å fatte En nødhjelpssituasjon er brutal og grusom, men dette er den vanskeligste operasjonen jeg har vært med på. Det er ikke lett å fatte alt man har sett og opplevd når man er tilbake på kontoret. Jeg tenker ofte på våre hjelpearbeidere og lokalbefolkningen i Burma som ikke kan reise fra elendigheten. Under sitt opphold i Burma var Sandal- Aasen utlånt fra Redd Barna til OCHA FNs koordineringsenhet for humanitær innsats. Hun hadde ansvaret for å koordinere nødhjelpsarbeidet innenfor utdanning, også for Redd Barna. Ikke lett å samarbeide Det har aldri vært enkelt å samarbeide med juntaen i Burma, og det blir ekstra utfordrende å samarbeide med et lukket styresett. Under hele operasjonen ble vi overvåket av juntaen som var forkledd i sivile klær, sier Sandal Aasen. Under hele oppholdet arbeidet hun mellom 10 til 16 timer i døgnet, og hadde kun en eneste fridag. Hun kjenner fortsatt lukten av død og fordervelse, men er glad for at hun fikk gjøre en innsats i en så viktig nødhjelpsoperasjon. Regjeringen har gitt 17 millioner kroner til ofrene via norske nødhjelpsorganisasjoner. I tillegg utgjør Norges andel av FNs nødhjelpsfond omtrent like mye. De største nødhjelpsorganisasjonene hadde en felles innsamlingsaksjon. Redd Barna alene samlet inn rundt 4 millioner kroner. Fokuserer på skole I Burma er hjem ødelagt, mens 75 prosent av helsesystemet og over 4000 skoler ble skadet eller ødelagt i områder som ble rammet av syklonen. Nå er nødhjelpsarbeidet i ferd med å gå over i sin andre, mer langsiktige fase. Redd Barna fokuserer på å hjelpe barna tilbake på skolen. Skolene må gjenoppbygges, få skolemateriell på plass og lærere må få opplæring i å takle barnas psykososiale behov. Redd Barna har laget en strategi for å hjelpe Burma et helt år fremover. På syv områder, blant annet helse og utdanning, skal organisasjonen hjelpe dem som mistet alt. Burma Gjenoppbygging av dagliglivet Den internasjonale Redd Barna-alliansen er den største humanitære organisasjonen i Burma med 1100 medarbeidere som jobber på spreng for å hjelpe syklonofrene. Så langt har Redd Barna delt ut nødhjelp til over en halv million mennesker, hvorav barn. Mer enn barn kommet i gang med livsviktig utdanning takket være dette prosjektet. Hvor ble det av «barnets beste»? Redd Barna er opprørt over regjeringens tiltak til innstramminger i asylpolitikken, og mener flere av de nye tiltakene strider mot prinsippet om at barnets beste skal legges til grunn, også i asylsaker. Tekst: KRISTIN SOMMERSETH Regjeringen Stoltenberg har lagt frem 13 punkter som skal stramme inn norsk asylpolitikk. Det er flere punkter som vil berøre barn. Et punkt sier at barn som får opphold fra de er 16 til 18 år gamle, kan bli sendt ut av landet etter at de fyller 18 år. Dette betyr i praksis at barn som får opphold i Norge fordi de ikke har noen omsorgspersoner, kan sendes tilbake etter at de har fylt 18. Dette er en inhuman politikk, og kan føre til at barn fra krigs- og konfliktfylte områder som får opphold i Norge, går på skole, lærer seg språket og etablerer seg her, blir sendt tilbake til for eksempel Irak eller Afghanistan hvor de ikke har noen kjente, sier Gro Brækken, generalsekretær i Redd Barna. Urimelig Et annet punkt som går ut over barna, er et forslag om at personer som har opphold på humanitært grunnlag, må ha fire års utdanning eller arbeidserfaring i Norge for å få innvilget familiegjenforening. Dette vil gå urimelig ut over barna. Dette betyr at barn som er alene igjen i hjemlandet, med mor eller far som har oppholdstillatelse i Norge, må vente i mange år før de kan få se foreldrene sine igjen, sier Brækken. Et tredje punkt som skaper bekymring er at regjeringen åpner opp for å på tvers av UNHCR s anbefalinger i asylpolitikken. Dette er et stort tilbakeskritt for Norge. «Barnets beste» Redd Barna reagerer sterkt på at regjeringen kommer med innstramminger nå, siden de i vår la frem forslag til ny utlendingslov, hvor de nettopp løftet frem hensynet til barnets beste. Denne loven skulle i større grad ivareta barna. Nå ser vi at flyktningpolitiske og økonomiske hensyn går på bekostning av barn og barnets beste, og at regjeringen går imot sin egen lov, sier Gro Brækken. Regjeringens tiltaksplan kommer som et svar på den høye flyktningstrømmen til Norge. Også antallet på enslige mindreårige asylsøkere har økt kraftig. Redd Barna mener likevel at de 13 punktene er helt feil vei å gå. Vi kan ikke bruke asylsøkende barn i det politiske spillet i innvandringspolitikken. Norge har vært et foregangsland i behandlingen av barn. Det er synd og skam at regjeringen går til et så drastisk skritt, sier Gro Brækken. Bekostning: - Et forslag som går på bekostning av barnas rettigheter, sier Redd Barna om regjeringens innstrammingsforslag. (Illustrasjonsfoto: Øyvind Toft) Barnas verden i tall mennesker ble hjulpet av Redd Barna i Darfur i fjor, rundt halvparten av dem barn. Redd Barnas nødhjelpsprogram er det største i den sudanske provinsen som lenge har vært rammet av krig og konflikt. Redd Barna delte i fjor ut blant annet ut 5000 tonn med mat til befolkningen i Darfur barn har fått tilgang til trygge områder å leke på i Libanon. Barna deltar i ulike sportsaktiviteter, og kultur aktiviteter som billedkunst, drama og musikk. Gjennom aktivitetene får de hjelp til å bearbeide negative følelser rundt konfliktene i det krigsherjede landet. 10 millioner barn dør fremdeles årlig før de fyller fem år, inkludert fire millioner som dør innen en måned etter fødselen. FN s Tusenårsmål nummer fire betyr to tredjedels reduksjon i dødeligheten for barn under fem år fra 1990 til Mens det har vært framgang i noen land, er det helhetlige bildet at forbedringene kommer sakte. Med dagens tempo når vi ikke tusenårsmål fire før i barn ble i 2007 vaksinert mot polio i Indonesia i regi av Redd Barna. 300 skoleklasser i små, afghanske landsbyer er opprettet i samarbeid mellom lokale religiøse ledere og Redd Barna. Lokalsamfunnene bygger selv klasserommene og beskyttelsesvegger rundt skolene. Redd Barna betaler lærerlønningene og skaffer lærerbøker og skrivemateriell. Da Taliban ble drevet fra makten i 2001, gikk knapt en eneste afghansk jente på skolen; da fikk kun i underkant av én million gutter utdanning. De siste fem årene har mer enn seks millioner barn begynt på grunnskolen i Afghanistan. En tredel av dem er jenter Folketallet i verden var så stort den klokka Følg utviklingen på 6 redd barna magasinet redd barna magasinet 7

5 Ny bok Rød knapp mot overgrep Kripos skal lansere en rød knapp på Internett slik at barn lettere kan tipse politiet om krenkelser og overgrep på nettet. Dette er en oppfølging av Faremo-utvalgets tiltak for å forebygge nettrelaterte overgrep mot barn, som Redd Barna satt i. Samtidig er det viktig at politiet får kapasitet til å etterforske tips fra barn. Redd Barna er også opptatt av at de andre tiltakene som ble anbefalt av Faremo-utvalget også følges opp, slik at barn som utsettes for krenkende atferd og overgrep møtes av voksne og et hjelpeapparat som tar overgrep på internett på alvor. Vil inspirere voksne for barns rettigheter Barns rettigheter er blitt viktigere i Norge de siste 10 årene. Derfor må vi vite hva Barnekonvensjonen betyr og står for, sier leder for Redd Barnas Norgesprogram, Marianne Borgen. Tekst: RAGNHILD RYGG OG ELIN TOFT I slutten av august ble boken Barnekonvensjonen barns rettigheter i Norge lansert. Målet med utgivelsen er å gi alle som jobber med barns rettigheter et godt arbeidsredskap, og heve den generelle kunnskapen om Barnekonvensjonen. Redd Barna utgir boken i samarbeid med Norsk senter for menneskerettigheter og Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Vi trenger mer kunnskap om hva Barnekonvensjonen betyr for barn, og hvilke forpliktelser den gir voksne, sier Marianne Borgen. Boken er ment for et bredt publikum jurister, saksbehandlere, helse- og sosialarbeidere, organisasjoner og andre som jobber med og for barn. Gjennombrudd Boken berører de mest sentrale områdene i Barnekonvensjonen, som hensynet til barnets beste, flyktningsbarns rettigheter, retten til beskyttelse mot vold, overgrep og utnyttelse, utdanning og til å bli hørt. Hvorfor er Barnekonvensjonen så viktig? Da den kom i 1989, var den et gjennombrudd for en grunnleggende forståelse for barn som selvstendige individer med selvstendige rettigheter, ikke bare familiens eller foreldrenes eiendom. Barnekonvensjonen kom også som en reaksjon på at Menneskerettserklæringen ikke tar nok hensyn til barn. Barnekonvensjonen er et verktøy for å sikre at barn får for eksempel den omsorgen, beskyttelsen og udannelsen de trenger, sier Marianne Borgen. Barnekonvensjonen sier at barn skal respekteres og beskyttes på lik linje med voksne. Altså har barn og voksne like rettigheter. Det betyr at alle internasjonale FN-konvensjoner og regional og nasjonal lovgivning skal beskytte barn på lik linje med voksne. Barnekonvensjonen er den konvensjonen som er ratifisert av flest stater i verden. Dette har gitt konvensjonen en unik posisjon som et felles grunnlag for arbeidet for barns rettigheter. Håndplukkede bidragsytere Boken berører de mest sentrale områdene i Barnekonvensjonen, som hensynet til barnets beste, flyktningsbarns rettigheter, retten til beskyttelse mot vold, overgrep og utnyttelse, utdanning og til å bli hørt, forteller hun. Bokas redaktører er Njål Høstmælingen, forsker ved Senter for menneskerettigheter, Elin Saga Kjørholt, tidligere rådgiver i Redd Barna og nå rådgiver ved Senter for menneskerettigheter og Kirsten Sandberg, professor og instituttbestyrer ved Institutt for offentlig rett. Bidragsyterne er alle håndplukket fra sentrale fagmiljøer med bred innsikt og spesiell kompetanse på sine respektive fagfelt. Få bedre liv Boken gir en oppdatert fremstilling av barns rettigheter i Norge i dag. Det er den første boken om barns rettigheter som utgis etter at Barnekonvensjonen ble inkorporert i norsk rett gjennom Menneskerettsloven i I årene etter har det vært en markant økning i interessen for og etterspørselen etter kompetanse på barns rettigheter, sier Marianne Borgen, og legger til: Vi håper og tror boken kan gi inspirasjon, kunnskap og trygghet til å gjøre viktig arbeid for barn enda viktigere og bidra til å oppfylle barns rettigheter. Målet er at flere barn skal få et bedre liv og få ivaretatt sine grunnleggende rettigheter, sier Borgen. Vanlige, men uvanlige barn «Se meg nå» er et samarbeidsprosjekt der tolv ulike organisasjoner sammen har laget et hefte som tar for seg en rekke utsatte grupper barn i Norge, blant annet barn som utsettes for seksuelle overgrep, omskjæring eller som med spiseproblemer, og barn som lever i familier som er knyttet til et isolert trossamfunn eller har mor eller far i fengsel. Målsettingen er å synliggjøre usynlige grupper barn, og heftet er nyttig for alle som møter barn og unge i sitt yrke (innenfor for eksempel helsestasjonen, skole, barnehage, barnevern og sosialtjenesten), i tillegg til politikere og administrasjon lokalt i kommune-norge. Heftet kan fås ved henvendelse til Redd Barna. Oppvekst i utlandet Redd Barna vil, sammen med Normisjon, arrangere et seminar i begynnelsen av november som vil omhandle barn og unge som har tilbrakt deler eller hele barndommen i utlandet. Seminaret er basert på prosjektet Krenkelser og omsorgssvikt der Normisjon kartla omfanget av og innholdet i seksuelle krenkelser og omsorgssvikt ved Normisjon sine internatskoler i utlandet fra 1945 til Undersøkelsen viste at om lag en fjerdedel av barna som har gått på Normisjon sine internatskoler kan fortelle om mangel på omsorg eller krenkende opplevelser. Barnas spørretime 20. november Stortinget har vedtatt å bevilge kr til gjennomføring av Barnas Spørretime, som i høst går av stabelen 20. november. Redd Barna har fått i oppdrag av Barnerettsgruppa på Stortinget å legge til rette for medvirkning fra barn og unge. Årets tema vil være vold og overgrep. Barnas spørretime ble for første gang gjennomført i 2007, da 40 ungdommer mellom år stilte spørsmål til statsminister Jens Stoltenberg og seks av hans ministre. Redd Barna håper at dette blir et fast arrangement. 8 redd barna magasinet redd barna magasinet 9 Fakta VERKTØY: Barnekonven sjonen er et verktøy for å sikre at barn får for eksempel den omsorgen, beskyttelsen og udannelsen de trenger. Illustrasjonsfoto: Øyvind Toft FNs konvensjon om barnets retter klargjør barnets stilling som eget rettssubjekt og nedfeller egne rettigheter for barn på områder der det er nødvendig. Konvensjonen har vokst seg betydningsfull etter at den ble lansert i Gjennom inkorporeringen i Menneskerettsloven går Barnekonvensjonen foran annen norsk lovgivning. I dag har 193 stater har signert konvensjonen. Kun Somalia, Øst-Timor og USA gjenstår. Norge ratifiserte barnekonvensjonen i I 2004 ble barnekonvensjonen inkorporert i norsk lov.

6 ABC redder barna I skyggen av krigen Keshari har fått sår på kropp og sjel under borgerkrigen i Nepal. På de neste sidene kan du lese om hvordan hun levde med påkjenningene i årene med uro og vold, og hvordan ABC redder barna-kampanjen endrer livene til det bedre for krigsutsatte barn over hele verden. I nepal: LUCA KLEVE-RUUD (tekst og foto) 10 redd barna magasinet redd barna magasinet 11

7 PLIKTER HJEMME: De tre søsknene Keshari (13), Khum (10) og Til (5) henter vann, bærer møkk til markene, fôrer oksene og hugger ved. FAMILIEN: Her er Kesharis familie med mamma, bestemor, brødre og lillesøster. LIKER Å LEKE: Så snart det er en pause i arbeidet, hiver barna seg ut i leken. NEPAL: Klokken har så vidt passert fire og morgendisen ligger silkemykt over de bratte fjellene som omkranser den lille landsbyen Sathipaila, vest i Nepal. I en av leirehyttene har Keshari (13) blitt vekket av sin mor. Hun tar på seg de samme klærne som ellers denne uken. En rød og sliten t-skjorte, en hullete svart joggebukse og et par gule strandslippers, der mønsteret i sålen for lengst har blitt slitt ned. I Nepal er den tretten år gamle borgerkrigen endelig over etter at maoistenes vant valget tidligere i år. Maoistene hevdet å kjempe på vegne av alle Nepals fattige mot den urbane eliten, mens regjeringen og mange andre så dem som terrorister. I dag har de nye makthaverne bred støtte i folket, men det er mange som fortsatt lider på grunn av den årelange krigføringen fra begge parters side. Brødrene Khum på ti år og Til på fem er ingen morgenfugler og ligger fortsatt på leiregolvet, dekket av et tynt og møkkete ullteppe. I det samme rommet ligger lillesøster ABC redder barna på fire godt innpakket. Den gamle tredøren, med bilde av pappa og storebror, står på vidt gap og den kalde stormluften fra Himalayafjellene siver inn. Skinnende og blank Det er ganske nøyaktig to år siden Keshari var sammen med sin ett år eldre bror, Aaitu. De hadde gjort alle gjøremål den dagen, hentet vann, båret møkk til markene, tatt med gress til bøflene, hogget ved og vært på skolen. Sammen med bestevennen Nil gikk de på en støvete grusvei med siste last av ved. Solen stod midt på himmelen, og en skinnende blank tallerkenformet gjenstand i messing fanget Aaitus oppmerksomhet. Han lirket den opp fra bakken med sigden sin, og holdt den opp med begge hender. Kesharis øyne blir blanke når hun forteller om den dagen. Det var ingenting igjen av broren min. Hun er ikke typen som liker å vise at hun er svak, raskt snur hun seg bort ett øyeblikk og fester blikket i bakken. Jeg hater maoistene på grunn av det som skjedde med broren min. Misunnelse Keshari blødde kraftig fra hodet og benet og ble fraktet i all hast på en humpet grusvei til et sykehus, to og en halv time unna. Kesharis far var en høyt respektert person i lokalsamfunnet som alle henvendte seg til, en «mokia» som forhandler og fatter endelige beslutninger, ble oppmerksomheten rundt familien og landminen stor. Men misunnelsen bredte seg raskt. Naboene trodde familien fikk masse hjelp. Og det ble ikke særlig bedre da maoistene begynte å strømme til huset for å gjøre Aaitu til maoistmartyr, og donerte familien 2000 rupies (om lag 200 kroner). Nå ble de beskyldt for å være tilhengere av maoistene. Ett år etter ulykken stod plutselig huset til Kesharis familie i flammer. Ingen visste hvordan brannen startet, men en ting var sikkert; de hadde for lite penger til å bygge et nytt hus. Derfor måtte pappa Gopi flytte til India for å finne seg jobb. Keshari ser lengselsfullt ut i luften, og vet at det ikke er mange timene til hun får snakke med han på telefonen. Han har ikke vært hjemme siden han dro for ni måneder siden og vi vet ikke når han kommer tilbake. I dag jobber Gopi som kokk på en skole i Dehli, og hver måned sender han penger hjem til familen sin. Elsker skolen Keshari tar på seg sitt peneste skoletøy. Det er eksamensdag i dag, som på ulykkesdagen for to år siden. På grunn av ulykken måtte Keshari stå over eksamen og gå tredje klasse på nytt, mens alle vennene hennes gikk videre. Det vil hun ikke skal skje igjen. Om noen uker får hun resultatene. Det er veldig leit å se vennene mine som går i 4. klasse, hvor jeg skulle ha gått. Jeg vet jeg er minst like intelligent som dem, men at jeg nok kommer til å gå lengre enn dem på skolen. Jeg elsker å gå på skolen, sier Keshari Keshari står utenfor klasserommet sammen med vennene. De hopper paradis, synger og ler. En sterk kontrast til hvordan det var tidligere under maoistopprøret, der Kesharis skolegang ofte ble forstyrret. Lærerne sendte alle barna hjem etter å ha tatt oppmøte, det var ikke trygt med undervisning. Det ble sagt at barn som gikk i tredje klasse og oppover ville bli bortført. Jeg var veldig redd. Maoistene kom og krevde penger av læreren. Noen ganger opplevde Keshari også at maoistene arrangerte aktiviteter på skolen. De krevde at alle skulle være tilstede. Vi fikk ikke lov til å gå hjem. De ropte opp alle navnene for å sjekke om vi var der, men jeg svarte ikke når de ropte opp navnet mitt. Nå gleder Keshari seg til skolen hver dag. Da har hun tid til å leke med venner og får gjøre det hun liker aller best å lære matte. Besvimer ofte Rundt klokken fem har Keshari og brødrene bare en oppgave igjen hjemme. Bære mer møkk ned til åkrene og ta med blader fra trær opp til dyrene. Det er ikke lett arbeid i det bratte landskapet som barna bor i. Kurvene med møkk, som kan veie over tjue kilo, bæres med pannen. Og i det kuperte landskapet gir det et uutholdelig trykk i pannen og nakken. Etter ulykken har jeg besvimt mye. Jeg blir svimmel og ser jeg en gul blomst. Så husker jeg ingenting. Keshari er bare midtveis i bakken når hun må sette seg i noen minutter. Hun har tydelig store smerter i pannen i det hun tar bort båndet som holder kurven oppe. Hun tar litt vann fra bekken, som renner rett bortenfor, og kjøler ned arret fra ulykken. Selv om det er smertefullt tar hun seg tid til å leke litt med brødrene sine når de omsider er framme på åkeren. De lekesloss og klatrer i de høye kryddertrærne. Jeg var veldig redd for å gå til jordstykkene. Og jeg var redd for å gå i skogen. Det gikk rykter om at maoistene ville komme og ta oss. Jeg var veldig redd. Keshari sitter høyt oppe i treet, dingler med bena og ser ut mot fjellene i horisonten. Jeg er redd for at maoistene skal komme og plage oss. De lokale maoistene vet hvem 12 redd barna magasinet redd barna magasinet 13

8 SNAKKER MED PAPPA: En gang i blant får Keshari snakke med faren sin i telefonen. Han jobber i India, og hun har ikke sett ham på ni måneder. vi er og kan gjøre hva de vil mot oss. Jeg ønsker bare at søsteren og brødrene mine skal være trygge. Pappa i telefonen Men hun vil ikke være trist i dag. Hun har snakket med pappa i telefonen og senere i kveld er det tid for «Music-TV». Keshari humrer for seg selv. Det finnes en TV i den lille landsbyen. Alt de kan vise er kopierte DVD-er med nepalske musikkvideoer. Og mamma har gitt dem lov til å se en gang i uken, ikke mer. Det er ikke bra for øynene å se mye på TV, har mamma sagt. Hvis jeg gjør det, får jeg dårlig syn og blir kanskje blind. Og når jeg blir eldre må jeg gå rundt med stokk! Senere den kvelden, etter å ha sett Music- TV og danset i mørket, finner Keshari sin soveplass på balkongen. Hun tar på seg en liten lue, løfter opp den håndsydde ulldynen og kryper tett inntil bestemor som for lengst har lagt seg. Så sovner den vesle jenta bort fra bekymringer, gleder, smerter og hardt arbeid. Senere: Noen uker senere skjer det som Keshari og hennes familie fryktet. Maoistene har vunnet valget overlegent, til stor forundring for deler av befolkningen. De fleste feirer, men ABC redder barna fortsatt kan mange ikke kan glemme maoistenes terrorvirksomhet i deres nærområder rundt om i Nepal. Og noen uker senere samlet hundretusener seg på nytt for å feire i Kathmandus gater da monarkiet ble avskaffet. Flagget som hadde vaiet på palassets hovedtårn i 239 år, ble byttet ut med det nasjonale flagget. Kong Gyanendra Shah ble bedt om å forlate palasset innen femten dager. Palasset er nå forvandlet til et museum Keshari sliter i dag med store hodesmerter og har fått hyppigere besvimelser. Smertene er sterkere enn de var tidligere. Nylig ble hun fraktet til et sykehus for observasjon. Hun er i dag med i et Redd Barna-prosjekt og hjulpet videre. STORBOK Redd Barna har gitt ut en bildebok om Keshari i Nepal. Boka er laget for barnehager og skoler. Fakta Nepal Innbyggere: 29,5 mill. Barn under 14 år: 39% Forventet levealder: 60 år Analfabeter: 53% Redd Barnas arbeid i Nepal Redd Barna har arbeidet i Nepal siden Redd Barna arbeider sammen med myndighetene for å gi flere barn tilgang til skole og heve kvaliteten i undervisningen. Vi bygger nye skoler og restaurerer ødelagte bygninger. Redd Barna bidrar også med skolebøker og utstyr. Vi gir lærere kurs i barnevennlig metodikk, slik at barna føler seg trygge og lærer mer. Og vi støtter kampanjer som oppfordrer foreldre til å skrive inn barna på skolen. Tusenvis av barn har vært involvert i konflikten som bærere, vakter, kokker og soldater for maoistene eller regjeringshæren. Redd Barna hjelper dem med å ta igjen tapt skolegang og med psykososial støtte, slik at de får bearbeidet vanskelige opplevelser. Mange barn i Nepal arbeider mye og har lite tid til fritidsaktiviteter. Redd Barna støtter over 4000 barneklubber som aktiviserer over barn. I barneklubbene lærer barna om barnerettighetene og arbeider for at barn i området skal få innfridd rettighetene sine. Barna overtaler foreldre til å la barna få begynne på skolen. Klubbene tilbyr ofte leksehjelp til yngre barn, og de informerer lokalsamfunn om skadelige tradisjoner som rammer barn. I tillegg arrangerer barna i klubbene også fritidsaktiviteter for andre barn, som sangkonkurranser og quiz. TV-KVELD: Barna flokker seg om landsbyens ene TV, der det i kveld er «Music-TV». De får bare se TV én kveld i uka for ikke å skade øynene. 14 redd barna magasinet redd barna magasinet 15

9 Samarbeider i krig og fred Skolebarna er blitt hardt rammet i løpet av den tretten år lange konflikten i Nepal. - Vårt aktive partnerskap med Redd Barna under borgerkrigen har vært viktig både lokalt og nasjonalt, og har gitt oss mange gode grunner til å utvide samarbeidet nå i fredstid, sier en talsmann for Nepals regjering. Tekst: Suvani Singh, Redd Barna i Nepal Selv etter at fredsavtalen ble inngått tidligere i vår, er skoler blitt stengt. Og med begrenset adgang til de konfliktrammede områdene, har regjeringen i Nepal valgt å samarbeide med Redd Barna om å få til et skoletilbud til barn i disse områdene. Bhola Dahal, programdirektør i Nepal for Redd Barna forteller: Samarbeidet mellom Redd Barna og myndighetene har gitt positive resultater. Denne samarbeidsmodellen blir nå benyttet av myndighetene og flere andre organisasjoner, og dekker 43 distrikter. Viktig samarbeid Dr. Lawa Dev Awasthi i Utdanningsdepartementet i Nepal roser Redd Barna: Vi har et langvarig og utstrakt partnerskap med Redd Barna. I de årene da vi var ute av stand til å gi et fullverdig utdanningstilbud fordi geriljaen kontrollerte deler av landet, trådte Redd Barna til med støtte til lærerutdanning og styrking av kapasitet lokalt. Vårt aktive partnerskap med Redd Barna var viktig både lokalt og nasjonalt, og har gitt oss mange gode grunner til å utvide samarbeidet nå i fredstid. Dette omfatter blant annet utdanning av flere lærere, øking av kvaliteten i skolen, flere barn har fått tilgang til skole, og vi er bedre i stand til å gi umiddelbar respons ABC redder barna ved katastrofer. At Redd Barna samarbeider med andre organisasjoner og kan mobilisere dem, har styrket vårt partnerskap. Fysisk straff I 2007 valgte Redd Barna å øke sitt fokus på sårbare barn, blant annet gjennom førskoleprosjekter. Beskyttelse av barn og deres oppvekst- og læremiljø er stadig en prioritering. Redd Barna har, sammen med andre organisasjoner, også arbeidet for å definere minimumsstandarder for utdanning ved kriser og katastrofer. For Redd Barna er spørsmålet om fysisk avstraffing et prioritert område innen påvirkningsarbeidet. Utdanningsdepartementet har begynt prosessen med lovendring for å forby fysisk straff mot barn, etter påtrykk fra blant annet Redd Barna. Aktive barneklubber På lokalt nivå engasjerer skoler og barneklubber seg i arbeidet med å utvikle og følge opp retningslinjer og reglementer for skolene. 258 skoler har utviklet egne skolereglementer på bakgrunn av dette arbeidet. De fleste av skolene har inkludert både lærernes plikt til ikke-voldelig undervisning så vel som regler for god oppførsel hos elevene i skolereglementene. Reglene blir gjerne håndhevet av barn gjennom barneklubbene. Lokale initiativer som dette har stor betydning i kampen for å sikre beskyttelse av barn og et godt skolemiljø. Videre har det blitt nedsatt komiteer med spesielt ansvar for å beskytte barn i 23 av distriktene Redd Barna jobber i. Disse komiteene jobber aktivt med å avdekke brudd på barns rettigheter, og gir også støtte til håndteringen av saker der barn er utsatt for rettighetsbrudd. Til sist er det også utdannet 297 rådgivere innen psykososialt arbeid med barn og unge, som nå er plassert i ulike lokalsamfunn. Ustabilt land I overgangen fra å være et monarki til å bli en republikk, er Nepal et ustabilt land med tanke på den politiske situasjonen. Etniske konflikter er en fryktelig del av virkeligheten i den sørlige regionen. I sentrumsregionen ser vi langsomme, men positive utviklinger som styrker offentlig styring. Likefullt er det viktig for Redd Barna å fortsette å styrke båndene til myndighetene. På den måten kan vi bidra til å styrke utdanningsfokuset i nødhjelpsrespons, og slik overholde våre forpliktelser ovenfor barn som er rammet av konflikter. ELSKER SKOLEN: Keshari elsker skolen, og gleder seg til hver eneste dag på skolebenken. Heldigvis trenger ikke skolebarna i området å være redd for bevæpnede inntrengere lenger. «Samarbeidet mellom Redd Barna og myndighetene har gitt positive resultater. Denne samarbeidsmodellen blir nå benyttet av myndighetene og flere andre organisasjoner, og dekker 43 distrikter.» 16 redd barna magasinet redd barna magasinet 17

10 ABC redder barna To nye skoler hver dag ABC redder barna-kampanjen er en stor suksess barn i krigs- og konfliktområder har fått begynne på skolen siden kampanjen startet for tre år siden det tilsvarer to nye skoler hver eneste dag i tre år. TEKST: elin toft Våre lokalt ansatte og samarbeidspartnere skal ha størsteparten av æren for det strålende resultatet, sier David Skinner. Han er direktør for kampanjen, som styres fra Den internasjonale Redd Barna-alliansens hovedkontor i London. Men vi hadde ikke David Skinner klart det uten støtte fra hele den store Redd Barna-familien, fra alle dem som bidrar økonomisk og faglig, og fra andre støttespillere. Å gi så mange barn skole under så vanskelige forhold, er et stort løft. Krevende oppgave David Skinner hviler imidlertid ikke på laurbærene. Han er langt fra fornøyd hvordan kan han være det når 37 millioner barn verden over fremdeles ikke har tilgang til en så grunnleggende rettighet som å gå på skole, spør han. Vi skulle gjerne ha nådd enda flere barn. Selve oppgaven å gi barn tilgang til skole i områder med krig, uro og katastrofer - er svært vanskelig. Redd Barna ønsker å være i akkurat disse områdene, der ingen andre vil arbeide fordi det er for krevende. Alle barn har rett til utdanning, heter det i Barnekonvensjonen, og dette er ikke bare ord. Også de som bor i håpløse konfliktområder, har rett til skole. Derfor skal vi være akkurat der. David Skinner bruker Angola som eksempel på hvor vanskelig arbeidet med å få på bena et skolesystem kan være. Etter 40 år med borgerkrig er skolene bombet sønder og sammen, utdanningsnivået i befolkningen er svært lavt og et lærerkurs varer i 2-3 uker. Å bygge opp en god skole i et land som er så langt nede krever tålmodighet. Men Redd Barna har vist at det er mulig, og håper at andre organisasjoner også vil ta fatt på oppgaven. Det er nok utfordringer for alle. Skape et bedre liv Det er mange årsaker til at Redd Barna er engasjert i skole framfor alle andre presserende oppgaver, understreker Skinner. Har du ikke tilgang til skole, er du frarøvet muligheten til å skape deg et bedre liv. Det er virkelig fascinerende å bli møtt av en flokk barn og foreldre i et kriseområde, og så er det skole de ønsker seg aller mest. Både barn og voksne vet at å kunne lese og regne gir evne til å takle det daglige livet. Du kan lese teksten på en eske med medisiner. Du kan få med deg informasjonen på flyvebladet som er sluppet ned fra fly. Du kan regne sammen priser slik at du ikke blir snytt på markedet. Du kan skrive brev til et offentlig kontor. I katastrofer er det også viktig å få på plass igjen skole raskt av andre grunner. Skolen gir barna et pusterom, og hjelper dem til å bearbeide traumer og negative opplevelser. Barna får være sammen med venner. For foreldre er det godt at barna er på et trygt sted, slik at de voksne får begynne arbeidet med å bygge opp tilværelsen igjen. Kan bli realitet Arbeidet for å gi alle verdens barn tilgang til skole går senest i de landene som er hardest rammet av krig og konflikter. Vi har en lang vei å gå før alle barn har skole. Men jeg tror det kan skje i vår levetid. Vi må forsette presset på myndigheter, og forbedre arbeidet vårt ute i felt. Og så må vi ikke miste tiltroen til at det kan skje. Midtveis i kampanjen er mye allerede gjort. Men jobben er på langt nær ferdig. Og selv om verden faktisk er et fredeligere sted enn for bare en generasjon siden, er det nå andre trusler mot barns liv: Klimaendringer som skaper stadig nye katastrofer. Matvarepriser som øker og forårsaker sult. Mangel på drivstoff og økende fattigdom. Alt henger sammen, og vil påvirke barns liv sterkt i lang tid framover. Redd Barna er allerede i de vanskeligste områdene i verden, og kommer til å være der i årene framover. Verden går gjennom store endringer, og det er en spennende tid å arbeide i, sier Skinner. Verd alt strevet David Skinners drøm er at det i framtiden vil være selvsagt at barn respekteres der det finnes konflikter. At barns perspektiv er til stede når en konflikt blusser opp, når den slutter og når fredsavtaler blir skrevet. Jeg var nord i Elfenbenskysten i et område som var styrt av geriljaen og vanskelig å komme inn i. Her møtte jeg en skoleklasse med elever i års alder. Mange av jentene hadde en baby på gulvet foran seg flere var resultat av overgrep og voldtekter. Nå var jentene klare for å lære, og vi ga dem muligheten ved at de kunne ta småbarna med seg inn i klasserommet. Da jeg så denne klassen med disse flotte, lærevillige jentene og barna deres, slo det meg at vi har kommet langt. Og at arbeidet vårt er verd alt strevet. Fakta Næringslivspartnere som støtter ABC redder barna Aschehoug, Odfjell Stiftelsen, Hydro, De norske Bokklubbene, Handelshøyskolen BI, Din Baker, Idun Industri ASA, SAS, CSC Solutions EKSAMEN: Det er eksamen, og Keshari gjør sitt beste for å ta igjen klassekameratene etter at hun ble skadet i hodet av eksplosiver. 18 redd barna magasinet redd barna magasinet 19

11 ABC redder barna SØRØST-EUROPA: Barn har, i regi av Redd Barna, levert brev til 65 offisielle myndighetspersoner i Bosnia og Herzegovina, Serbia, Kosovo og Montenegro og krevd at Tusenårsmål nummer 2 om utdanning for alle skal oppfylles i regionen. AFGHANISTAN: Redd Barna har utviklet nytt læremateriell tilpasset landets spesielle situasjon med mange års krig. Materiellet skal brukes i førskole- og grunnskole. Myndighetene har også bedt Redd Barna om å utvikle en nasjonal strategi for førskoler. GUATEMALA: 1632 lærere har blitt trent i å skape en skolehverdag som er relevant for barn fra ulike kulturer i et flerkulturelt klasserom. COLOMBIA: 850 lærere har fått opplæring i å bringe respekt mellom ulike folkegrupper og fredelig sameksistens inn i klasserommet. ABC redder barna så langt Mål innen 2010: gi skole til 3 millioner barn som lever i krig og konflikt. gi en bedre skole til 8 millioner barn i konfliktområder. sørge for at barn på skoler er beskyttet, og at utdanning fremmer fred. sørge for økte bevilgninger til utdanning i konfliktrammede land. Så langt er vi kommet: barn har fått tilgang til skole for første gang. Det tilsvarer to nye skoler hver dag med til sammen 800 nye elever. 5,7 millioner barn har fått bedre skole. Flere land har økt bevilgningene til utdanning for barn i krig og konflikt betydelig, blant annet USA, HAITI: 2000 barn som ikke hadde råd til å gå på skolen, har fått skolestipend. LIBERIA: skolebøker er delt ut til barn. Lærere har fått pedagogisk materiale for å kunne gi bedre undervisning. Redd Barna har arbeidet for å få avskaffet skolepenger i landet med suksess! Nå er all grunnskole gratis. ELFENBENSKYSTEN: skolepakker er delt ut til barn, og 270 lærerveiledninger til lærere. ANGOLA: 560 lærere har fått opplæring i å takle flyktningproblemet fra nabolandet Kongo. Lokale komiteer for beskyttelse av barn er opprettet i alle provinser. IRAK: Skolepakker med ryggsekk, skoleuniform, treningstøy, sokker, notatbøker og skrivesaker er delt ut til irakiske barn slik at de kan ta del i undervisningen. UGANDA: Skolemateriell er delt ut til elever, slik at de ikke blir holdt borte fra skolen av foreldrene på grunn av manglende utstyr. 600 lærere og rektorer har fått trening i å undervise barn med spesielle behov. Utdanningslovene i Uganda skal reformeres, og Redd Barna har gitt viktige innspill til myndighetenes nasjonale utdanningspolitikk. SUDAN: 167 klasserom er gjenoppbygget etter krigen elever har fått læremidler, uniformer og skolesekker. SRI LANKA: Redd Barna har bistått myndighetene med å forbedre pensum for barn. KAMBODSJA: Førskoleprosjekt er startet i fattige områder. Dette har ført til at 90 prosent av barna blir skrevet inn i første klasse, mot 65 prosent i områder uten førskoletilbud. 81 barneråd er i sving på initiativ av Redd Barna her får barna være med og si sin mening og delta i avgjørelser som angår barn. NEPAL: Redd Barna har arbeidet med å få drop-outs tilbake til skolen gjennom en stor, nasjonal kampanje. 258 skoler har brukt Redd Barnas program for skoleledelse. Redd Barnas zones of peace (på norsk fredssoner ) er blitt allment akseptert av både myndigheter og andre. 250 skoler er nå erklært som fredssoner lærere har fått opplæring i hvordan skolen kan gjøres mer trygg og barnevennlig. INDONESIA: 64 trygge lekeplasser er satt opp for rundt barn. 20 redd barna magasinet redd barna magasinet 21

12 Digitalt: Ferdinand Gjessing-Haldorsen (8), Zacharias Norris (9) og Matias Fjeldstad (9) studerer nøye Redd Barnas nye digitale skolemateriell sammen med Redd Barnas Bjørn-Richard Monsen. (Foto: Jon Wang) Det magiske klasserommet Se nepalske og ugandiske barn fortelle sine historier, lær å telle til ti på ugandisk, syng Nepals nasjonalsang: mulighetene er mange når Redd Barna inviterer lærere og elever til å ta i bruk det magiske klasserommet. TEKST: KRISTIN SOMMERSETH Et magisk klasserom, hva betyr det da, spør Ferdinand Gjessing-Haldorsen (8). Er det en magisk lærer der kanskje, lurer Matias Fjeldstad (9). Sammen med Zacharias Norris (9) er de tre guttene invitert til å være med på en visning av Redd Barnas nye digitale skolemateriell for 4. til 7. klasse. I disse dager blir materiellet brukt på over 500 skoler i Norge. Bjørn- Richard Monsen, regionleder for østlandet skal lose guttene gjennom klasserommet. Reise ut i verden Vi har laget en tavle som barn er vant til fra skolen, sier Bjørn-Richard Monsen. Opp på tavlen kommer et kart over hele verden, hvor mange land er merket med rødt. De røde landene er land som er i krig og konflikt. Telleren nede på siden teller hvor mange barn som ikke får gå på skole i disse landene. Telleren stopper på over 37 millioner barn. Oj, er det så mange, sier Matias. To av landene er grønne. Det er Uganda og Nepal, og det er de landene elevene kan velge å besøke. Har dere lyst til å reise til Nepal, spør Monsen. Ja, svarer guttene i kor. Ved å klikke på et fly nederst på tavlen, ABC redder barna starter reisen. Først sveiper skjermen over et klasserom, hvor man kan se ut av vinduet på nepalske fjell. På veggen bak i klasserommet er det en mengde ting og symboler som barna kan klikke på. Lærer om Uganda Har dere hørt om Mount Everest, spør Monsen. Ja, det er verdens høyeste fjell, svarer Ferdinand. Det ligger i Nepal. I tillegg til høye fjell, har Nepal også jungel. Hovedstaden heter Katmandu, forklarer Bjørn-Richard. Så er det tid for at guttene selv skal få prøve seg frem i det magiske klasserommet. Ferdinand fortsetter ferden i Nepal, mens Matias og Zakarias reiser til Uganda. Først ser de en presentasjon av Uganda, med blant annet bilder fra en skole. De har en skikkelig annerledes skole enn oss, sier Matias. Det har vært borgerkrig i Uganda i over 20 år, leser han fra tekstene om Uganda. Guttene blar videre. Se der, på den tegningen legger de ned våpnene, sier Zacharias. Teksten sier at det nå kanskje blir fred i Uganda. Men det er usikkert, siden både opprørerne og regjeringen har brutt fredsavtaler før. Men barna i Uganda håper i alle fall på fred. Hører på historier Guttene blar seg gjennom både en lysbildefremviser og barnetegninger på veggen bak i det magiske klasserommet. Spesielt tegningene synes de er fine. På den tegningen er det krig, sier Matias. Ja, men på den andre tegningen spiller de fotball, sier Zacharias. Så ser de en film fra en skolegård, hvor barna heiser flagg, synger nasjonalsangen og koster skolegården. Stakkars dem, så mye må ikke vi gjøre, sier Zacharias. Og de er mange flere enn oss i klasserommet. Vi er bare tjuefem, sier Matias. Etterpå ser de en film hvor de kan herme etter et barn fra Uganda, og hvor de blant annet lærer å telle til ti og si vanlige uttrykk på acholi, språket de snakker i Nord-Uganda. Morsomt puslespill Ferdinand har nå foretatt sin rundreise i Nepal. Det magiske klasserommet er laget slik at alle tingene og symbolene er merket med en puslespillbit. Når man har vært gjennom alle bitene, får man bli med på en quiz om landet man har besøkt. For hvert riktige svar, får man en puslespillbit som skal legges sammen til et postkort. Ferdinand klarer quizen med glans. Det var gøy! Puslespillet var noe av det morsomste, sier han. Nå kan jeg mye mer om Nepal enn jeg kunne før. Ferdinand synes absolutt det hadde vært gøy å ha det magiske klasserommet på skolen. På spørsmål om hva han likte best med det, sier han puslespillet og filmene. Matias og Zacharias har nå også kommet til quizen og puslespillet. Det klarer de fint. Når puslespillet er ferdiglagt, får de sjansen til å sende det til Redd Barna med kommentarer om det magiske klasserommet. På spørsmålet om hva de likte best, sier de også puslespillet. Og det å lære å telle til ti, sier Zacharias. Jeg likte også å lære litt om hvordan de har det i Uganda, sier Matias. På spørsmål om hva de vil si til Redd Barna, svarer de begge to: Fortsett med å støtte barna! Redd Barna i skolene Redd Barna har hatt kontakt med norske skoler siden 1980-tallet, og har utviklet undervisningsmateriell for skolen siden 1990-tallet. I dag er det over 500 skoler som bestiller skolemateriell fra Redd Barna. Materiellet er delt inn i to, ett fra klasse, og et fra klasse. Det er første gang i år at vi har laget et digitalt materiell for den øverste aldersgruppen. Vi er spent på mottagelsen av det magiske klasserommet, sier Ina Bøe, som er prosjektleder for skolesatsingen. Sammen med Christine Hope, som er pedagogisk rådgiver på skolesatsingen, og fotograf Inge Lie, har hun ledet arbeidet med det magiske klasserommet. De er stolte av resultatet. Dette blir noe helt nytt for elever og lærere. Vi får satt tematikken inn i en ny og spennende ramme, sier Christine Hope. Hva ønsker Redd Barna å formidle til barna? Å informere om barns rettigheter og brudd på dem. Vi vil også skape et likeverdig møte mellom barn fra Nepal, Uganda og Norge. Vi ønsker å vise utfordringene ved å leve i krig og konflikt, men også hva barn gjør selv for å skape et bedre samfunn for seg selv og andre. Det nytter å gjøre noe, og barn og ungdom har utrolig viktige bidrag å komme med, både her og i andre land. 22 redd barna magasinet redd barna magasinet 23

Det magiske klasserommet

Det magiske klasserommet 1 ABC redder barna Det magiske klasserommet Manus til tavlen i Det magiske klasserommet 2 Intro Manuset kan brukes til å presentere elementene på tavlen i det magiske klasserommet for elevene. Elementene

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015 . Barnas stemme Sjumilssteget Rogaland 10. juni 2015. . Barneombudet Retten til å bli hørt Forventninger til dere Lysbilde nr. 2 Snurr film Stortinget Regjeringen Departementet BLD Utnevner barneombudet

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start!

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! 1100 kvinner og barn blir voldtatt hver dag i Kongo Kilde: American Journal of Public Health 2010 Verden må reagere!

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur

Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur 1 2 En gang skal det bli min tur (..å leke ordstafetten!) 3 Hei! Jeg heter Mito. Jeg er 8 år. Her er jeg på skolen min i Aii Song. 4 I dag

Detaljer

Prinsesser på søppeldynga

Prinsesser på søppeldynga Prinsesser på søppeldynga Prinsesser på søppeldynga Denne boka er laget for at barn i skoleklasser og barnehagegrupper skal få en felles opplevelse av tekst og bilder, og for at de skal få et innblikk

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Heltene. Damalie. Agnes

Heltene. Damalie. Agnes Heltene Vilje til endring Det er kvinnene i Afrika som er bærere av endring. De arbeider med jorda, og tar ansvar for sine barn og barnebarn. Og de arbeider for å bedre kvinners livsvilkår. Mange er enker,

Detaljer

Tilleggsinformasjon til bakveggen

Tilleggsinformasjon til bakveggen 1 Tilleggsinformasjon til elementer på bakveggen i Det magiske klasserommet. Her finner du tilleggsinformasjon til enkelte av elementene på veggen bak i klasserommet. Det er meningen at elevene skal utforske

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

det er nemlig bare kjærligheten som har skutt meg Tekster om følelser

det er nemlig bare kjærligheten som har skutt meg Tekster om følelser det er nemlig bare kjærligheten som har skutt meg Tekster om følelser 1 SMED Våren 2010 bakgrunn Dette er tekster skrevet av en klasse med voksne elever som tar helsefagarbeiderutdanning over fire år.

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Nå ønsker han sin sønn velkommen hjem under sitt tak igjen

Nå ønsker han sin sønn velkommen hjem under sitt tak igjen Okhaldhunga Times Februar 2012 Kjære venner! Når dette Okhaldhunga Times kommer til dere, er Erik i Norge for to uker i anledning sin fars begravelse. Okhaldhunga er langt borte når familien trenger hverandre.

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

CRO MBALE. Gatebarna i Uganda. står lavt i kurs. Men noen ser dem. Og gir dem muligheten til å skape et bedre liv. På egen hånd.

CRO MBALE. Gatebarna i Uganda. står lavt i kurs. Men noen ser dem. Og gir dem muligheten til å skape et bedre liv. På egen hånd. CRO MBALE RAPPORT 2012 Gatebarna i Uganda står lavt i kurs. Men noen ser dem. Og gir dem muligheten til å skape et bedre liv. På egen hånd. PROSJEKTNAVN: Child Restoration Outreach Mbale LAND: Uganda SAMARBEIDSPARTNER:

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annerledes enn alle andre dager. En stor bursdag der alle er invitert, tenker Mina,

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Islamsk barneoppdragelse i Norge

Islamsk barneoppdragelse i Norge Islamsk barneoppdragelse i Norge Urtehagen 2013 1 Islamsk barneoppdragelse i Norge Kjære foreldre og foresatte! Takk for at dere vil lese dette lille heftet om islamsk barneoppdragelse i Norge. La oss

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Innledning Denne første delen av planen vil gi dere et tilbakeblikk gjennom tekst og bilder på noen av hendelsene den siste perioden. Den siste delen gir vi

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Smørblomsten. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

Smørblomsten. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 Smørblomsten Refleksjoner og noen tanker videre Oktober 2014 September er vel overstått og vi har hatt en måned der vi har hatt hovedfokus på Forut aksjonen vår og på hvordan barna i Nepal lever og har

Detaljer

Innledning Stortingsseminar om barns deltakelse. Først av alt Gratulerer så mye med dagen alle sammen.

Innledning Stortingsseminar om barns deltakelse. Først av alt Gratulerer så mye med dagen alle sammen. Torsdag 20. november Lagtingssalen Stortinget Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen. Innledning Stortingsseminar om barns deltakelse Først av alt Gratulerer så mye med dagen alle sammen.

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

MARIE KRONQUIST ET#MENNESKE#(#EN#MINDFULNE#SSINSTRUKTØR# OM#Å#MISTE#FOTFESTET# #OG#Å#FINNE#STILLHET#I#KAOSET#

MARIE KRONQUIST ET#MENNESKE#(#EN#MINDFULNE#SSINSTRUKTØR# OM#Å#MISTE#FOTFESTET# #OG#Å#FINNE#STILLHET#I#KAOSET# MARIE KRONQUIST ETMENNESKEENMINDFULNESSINSTRUKTØR OMÅMISTEFOTFESTET OGÅFINNESTILLHETIKAOSET SkrevetavEliJohannessenMinge Foto:AndrèAndersen/copyrightMarieKronquist Iminverdenersorg, smerteogvredeogså mindfulness.kerneni

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Amal Aden. Min drøm om frihet. En selvbiografisk fortelling

Amal Aden. Min drøm om frihet. En selvbiografisk fortelling Amal Aden Min drøm om frihet En selvbiografisk fortelling 2009, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-29246-0

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

2012/2013 SKOLEINFO. side 1

2012/2013 SKOLEINFO. side 1 side 1 Fakta Originaltittel: De andre Regi: Margreth Olin Roller: Hassan Husein Ali, Goli Mohammed Ali, Khalid Faqiri Manus: Margreth Olin Genre: DOKUMENTAR Nasjonalitet: NOR Språk: Norsk Produsent: Margreth

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer