Sommerlyst ungdomsskole Totalentreprise

Transkript

1 Sommerlyst ungdomsskole Totalentreprise Del 2: Oppdragsbeskrivelse og kontraktsregler, datert 26/

2 A Skoleanlegget... 3 A.1 INNLEDNING... 3 A.2 MÅLSETTINGER MED OPPDRAGET... 4 A.3 KONKURRANSEOMRÅDET... 5 A.4 PLANMESSIGE FORUTSETNINGER... 6 A.5 EKSISTERENDE SKOLEBYGG... 7 A.6 OMGIVELSENE... 9 A.7 PROBLEMSTILLINGER A.8 OPPDRAGSGIVERS ORGANISASJON B Ytelser og prosess B.1 OVERORDNA KRAV TIL BYGG OG UTEROM B.2 KRAV TIL PROSESS OG ORGANISERING B.3 FORHOLD PÅ BYGGEPLASSEN B.4 FDV-DOKUMENTASJON OG SLUTTFASE C Fremdrift og frister C.1 Generelt C.2 Dagmulktsbelagte frister D Vederlaget (og byggherrens medvirkning) E Alminnelige bestemmelser E.1 Avtaledokument E.2 Alminnelige kontraktsbestemmelser E.3 Endringer og tillegg til NS E.4 SPESIELLE BESTEMMELSER E.5 ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER TRYKTE VEDLEGG Vedlegg 1: Svardokument m tilbudsskjema Vedlegg 2: Kunnskapsskolen Vedlegg 3: Funksjonsbeskrivelse spesialutstyrt hjemmeområde Vedlegg 4: Prosjekterings- og gjennomføringsanvisning skole Vedlegg 5: Funksjonsbeskrivelse uterom med kravspesifikasjon DIGITALE VEDLEGG - Tegningsgrunnlag eksisterende bygningsmasse - Tilstandsanalyser eksisterende bygningsmasse - Kart, tomt og grunnforhold - Maler og skjema 2

3

4 A.2 MÅLSETTINGER MED OPPDRAGET A.2.1 Totaløkonomi Tromsø kommune har stort behov for nye bygg, og et stort etterslep på renovering og vedlikehold på eksisterende bygg. Nye bygg må derfor være av en robust, men nøktern standard, som gir mest mulig skole for midlene. Samtidig vil bruk av robuste og vedlikeholdsvennlige løsninger og materialer samt lavt energiforbruk være vesentlig for å holde livssykluskostnadene (LCC) lave. Det viktigste aspektet er imidlertid å redusere areal som skal rengjøres, vedlikeholdes og varmes opp. A.2.2 Funksjonell skole med gode inneklima- og dagslysforhold Kunnskapsskolen skal være en moderne skole med klare rammer og kunnskap i fokus. Skolen skal være en arena for formidling av kunnskap, og elevers behov for ro, orden og konsentrasjon er kjerneverdier. Samtidig skal skolebygget legge til rette for elevenes utvikling av kreativitet og lærelyst, tilpasset opplæring, bruk av varierte arbeidsmåter og opplæring i ulike gruppestørrelser. Videre skal skolebygget sikre at det fysiske og psykososiale læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. For å imøtekomme disse føringene må skolebygget være tilpasningsdyktig, og alle undervisningsrom må ha gode inneklima- og dagslysforhold. Offentlige bygg skal tilrettelegges for alle, men på Sommerlyst er dette særlig viktig ettersom denne skolen skal tilrettelegges spesielt for en sammensatt gruppe elever med store behov. Elevene skal i størst mulig grad være integrert i skolens miljø, men skal samtidig enkelt kunne trekke seg tilbake i mer skjermede områder. Tromsø kommune er medlem av nettverket Fremtidens byer, og det er forventet at også Sommerlyst skole vil få status som pilotprosjekt innenfor programmet Fremtidens Bygg. Dette innebærer at det stilles krav til bl.a. halvering av CO2 utslipp, lavt energiforbruk, bruk av miljøvennlige materialer, universell utforming og reduksjon av transportbehov. Mange av premissene for å få dette til, må legges på konseptnivå for at det skal være mulig å nå målsettingene. A.2.3 Attraktive utearealer med flerbruksfunksjoner og utbyggingspotensial Uterommet skal for alle elever, herunder også elevene i det spesialtilpassede hjemmeområdet, være en arena for læring, lek, eksperimentering, fysisk aktivitet, og hvile. Gode sol/ - og klimaforhold er forutsetning for attraktive uterom. Uteoppholdsarealene skal inspirere og innby til uteopphold både sommer og vinter, og være en sosial møteplass både i- og utenom skoletid. Dårlig vær, regn, vind og snø, skal ikke være til hinder for uteopphold og overbygde uteoppholdsarealer må vurderes. Bygningsmassen og skolens utearealer skal fungere sammen slik at tomtens potensial utnyttes på beste måte med hensyn til hensiktsmessige romdannelser, og med hensyn til ytterligere arealutnyttelse. Arealdisponeringen må ta hensyn til at det begrensede arealet utnyttes effektivt uten for mye skråninger eller fordyrende støttemurløsninger. Utbygging av infrastruktur ved skolen skal sikre en sikker skoleveg, og uteanlegges skal gi gode føringer til omkringliggende arealer eksempelvis Prestvannet, lysløypene etc. I planleggingen skal det legges til grunn at utbyggingen ikke skal belaste annen teknisk infrastruktur, herunder også 4

5 at eksisterende overvannsanlegg har begrenset kapasitet, og at eventuelt økte vannmengder løses lokalt gjennom alternative overvannsanlegg og fordrøyningsløsninger. A.3 KONKURRANSEOMRÅDET Konkurranseområdet er på den kommunale tomten gnr. 121/bnr.1, og avgrenses av private boligtomter mot nord, øst og vest. Konkurranseområdet er om lag 27 daa. Avgrensning mot veganlegg er avhengig av de trafikale løsningene som foreslås, og avgrensningen på kartet nedenfor er å forstå som kun illustrasjon. I tillegg er det nødvendig å se konkurranseområdet i et større perspektiv for å kunne foreslå løsninger, derfor vil også influensområdet for ulike tema beskrives i det videre. 5

6 A.4 PLANMESSIGE FORUTSETNINGER Området er regulert i plan 0068 Prestvannet II, som er fra Planen har ingen bestemmelser, noe som betyr at de alminnelige bestemmelsene i plan- og bygningsloven (pbl) kommer til anvendelse. Bestemmelsene i pbl 29-4 vil gjelde, dvs at gesims- og mønehøyder over hhv 8 og 9 meter krever dispensasjon. Dersom det blir nødvendig å bygge høyere enn pbl åpner for, og dette går på bekostning av naboer eller andre berørte, er det en risiko for klage og at dette blir tatt til følge av Fylkesmannen. Det vil også være begrensninger på bygningsutforming mot nord; hvor det må legges til grunn at Vervarslingas måleinstrumenter ikke skal påvirkes. 6

7 A.5 EKSISTERENDE SKOLEBYGG Skolen ble bygd i tre trinn på begynnelsen av 1960tallet og består av fløyer med hhv elevfløy, lærerfløy og spesial/adm-fløy og gymsal. Skoleanlegget er lite kompakt, og legger beslag på en relativt stor andel av den regulerte tomta (gnr 121/ bn 1). Det er gjennomført tilstandsanalyser på de tekniske anlegg og bæresystem, brannteknisk analyse samt teknisk/økonomisk vurdering av byggene. Generelt gjelder at alle deler av anlegget er bygd for snølast 1,5kN/m2 (mot dagens krav som er 6,0kN/m2), er dårlig tilrettelagt mht universell utforming og at alle tekniske anlegg er utdaterte. Dersom det skal foretas utbedringer, må minimum TEK 10 legges til grunn. Elevfløyene (blokk 1-4) har dårlig betongkvalitet bl.a. fordi det har vært benyttet sjøsand, og tilstandsanalysen tilsier at disse bør rives. Disse byggene er dessuten svært dårlig tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne, på grunn av lange avstander og flere nivåforskjeller. En tidligere analyse tilsier at tilrettelegging for universell utforming vil være svært arealkrevende. Lærerfløya (blokk 5) ble ferdigstilt i 2005 for en totalkostnad på om lag 30 mill, og har ikke behov for rehabilitering. Bygget er tilpasset administrative funksjoner (kontor og kontorfasiliteter), og kan med fordel gjenbrukes til generelt kontorformål. Bygget kan også brukes i forbindelse med nytt skoleanlegg, men krever i så fall en del tilpasning for å være i tråd med Kunnskapsskolen. Spesialfløya (blokk 6-7) huser i dag administrasjon, spesialutstyrt undervisningsareal og «Toppen» - en avdeling for sterkt funksjonshemmede barn. Bygget har en tilfredsstillende betongkvalitet, et relativt åpent bæresystem og kan sannsynligvis tilrettelegges mht universell utforming. Det vil imidlertid være en utfordring å oppfylle forutsetningene i Kunnskapsskolen på en hensiktsmessig måte, og sikre gode dagslysforhold og en akseptabel brutto-nettofaktor Gymsalen har tilfredsstillende betongkvalitet og kan med noe oppgradering tilfredsstille branntekniske krav, men ble i den teknisk/økonomiske analysen anbefalt revet på grunn av store begrensninger i bæresystem og lavt utviklingspotensial. Se for øvrig digitale vedlegg «Eksisterende bygg» og «Tilstandsanalyser». Eksisterende tomt og utearealer Utearealene preges av store åpne flater som i perioder er værutsatt. Overflatene er slitte og det må påregnes at store deler av utearealene må bearbeides på nytt. En del lek- og ballinnretninger kan gjenbrukes. Det er ikke gjort grunnundersøkelser på tomta, men i forbindelse med bygging av blokk 5, ble det avdekket setningsproblemer pga grunnvann (se vedlegg i «kart, tomt og grunnforhold»). 7

8 8

9 A.6 OMGIVELSENE Bymyra Skolen ligger inntil Bymyra, et kommunalt/statlig område på om lag 35 dekar. Arealet vurderes som en del av den overordna grønnstrukturen, men har også et utbyggingspotensial ihht. kommuneplanens arealdel. Allerede er det etablert en barnehage, og et midlertidig skolebygg som skal brukes i forbindelse med rehabilitering av bl.a. Sommerlyst skole. Området kan utvikles til å bli et møtested for bydelen og et utgangspunkt for turer i marka, og med riktig plassering av skolen og skolens uterom, er det gode muligheter for sambruk av de ulike områdene. Vervarslinga Statsbygg sitt anlegg; Meteorologisk institutt/vervarslinga består av tre bygg. Kirkegårdsveien 60 hvor Vervarslinga Nord-Norge holder til, Geofysen (1919) og Magnethuset (1923) hvorav de to siste er fredede bygg. Vervarslinga har sine måleinstrument på sørsiden av Kirkegårdsveien 60. Det er viktig at måleinstrumentene ikke blir forstyrret av endring i vegetasjon, terreng eller bygningsmasse fordi dette vil kunne påvirke vind, temperatur- og nedbørsmålinger. Avstand til målepunkt skal minimum være to ganger høyden av ny bebyggelse; men større avstand er ønskelig. Bymyra barnehage Barnehagen er en kommunal barnehage som ble ferdigstilt i Den består av seks baser med plass til ca. 110 barn. Barnehagens uteområde skal kunne brukes av andre utenom barnehagens åpningstid og er således en ressurs i området. Bymyra - Elverhøy midlertidige barnehage I forbindelse med riving av eksisterende Tromstun Ungdomsskole i Tromsdalen, ble det besluttet å etablere et midlertidig skolebygg sentralt på Tromsøya. Sommerlyst skole er neste ungdomsskole på prioriteringslista. Boliger Boligene i konkurranseområdet er primært private eneboliger. Disse må tas hensyn til som normalt i reguleringsplanarbeid, og etablering av ny bebyggelse må skje uten for store negative konsekvenser for beboernes adkomstforhold og bokvalitet. Boligene ved krysset til Kirkegårdsveien er kommunale flermannsboliger for psykisk syke. 9

10 A.6.1 Topografi og klima Skoleanlegget ligger i skrånende terreng fra c85 i sør til c96 i nord. Lokaliseringen på toppen av øya gir gode solforhold uten skjermende topografi. Tromsø har midnattssol fra og mørketid fra til I sommermånedene er det normalt 593 soltimer. Solvinkelen i Tromsø overstiger aldri 45, noe som må hensyntas mht plassering av bygninger og uterom. Gjennomsnittstemperaturen for Tromsø er på sommeren 11,8 C, og -4,4 C på vinteren. Den lavest målte vintertemperaturen er 18,4 C og den høyeste er 30,2 C. Det er relativt lite vind i området. Sommerstid er fremherskende vindretning fra nordøst (kald vind, 15 %) og sørvest (varm vind, 15 %). Høst og vår er hovedvindretning sørvest (31 %). Det er relativt mye nedbør i Tromsø, normal årsnedbør er 1031mm. Det kommer mest nedbør fra midten av oktober til midten av november, og den tørreste perioden er fra midten av mai til midten av juni. Den første snøen kommer ofte i oktober, men de største nedbørsmengdene kommer i mars og april. Snørekorden ble satt 30.april 1997, da det ble målt 2400mm ved Vervarslinga. A.6.2 Trafikal infrastruktur Kirkegårdsvegen og Langnesvegen er viktige ledd i den overordna trafikkstrukturen på øya, og knytter sammen østsida og vestsida. Videre kobles trafikk fra sør til området gjennom den smale Bekkevollveien. Alfheim stadion og Coop Elverhøy er to nærliggende funksjoner som generer mye biltrafikk. Det går to bussruter gjennom området; nr. 26 (med frekvens på 2-3 i timen) og nr. 35(kun en pr time på formiddag). Lysløypa fungerer dels som gang- og sykkelvei, og vann- og avløpstraseen blir brukt som trasé på tørt føre både sommer og vinter. Utover dette er det lite tilrettelagt for fremkommelighet for gående, syklende og skigåere. Krysningspunktene mellom de ulike trafikantgruppene er uoversiktlig og dårlig definerte. Det mangler fortau på en deler av strekningene langs hovedadkomstveger. 10

11 A.6.3 Vann, spillvann og overvann Ledningsnettet i området er av varierende alder og kvalitet. Kapasitet for vannforsyning i området er relativt bra i forhold til dagens belastning i området rundt Bymyra. Trykksone for vannledningsnettet rundt Bymyra kan pr i dag levere 50 l/s til slokkevann. Avløpssonen strekker seg fra Prestvannet og ned til Strandvegen. Sonen er stor og hovedtrase fra Bymyra til Strandvegen renseanlegg er fellesledning for både spillvann og overvann, og innebærer at overvann føres til renseanlegget. Ved regnværssituasjoner er avløpsvannet svært fortynnet og deler går urenset i overløp til sjø. Avløpsledningene i området har begrenset kapasitet i forhold til økt belastning. Tiltak i øvre del av sonen, der Sommerlyst inngår, vil ha konsekvenser til renseanlegg ved Strandvegen. Tromsø kommune planlegger å separere avløpsnettet på sikt. Overvannssituasjon må også vurderes for vintersituasjon med frossen mark med omslag til regnværssituasjon der frossen mark fungerer som tette flater. Det kan i dag leveres slokkevann på 50 l/s i området. Dette forutsettes opprettholdt dersom forbruk i området ikke økes vesentlig. En kartlegging av totalt vannbehov både forbruksvann og slokkevann er derfor nødvendig. I kartleggingen skal det tas hensyn til forventede klimaendringer og Tromsø kommune, Vann og avløps klimajustert IVF-kurve benyttes. 11

12 A.7 PROBLEMSTILLINGER A.7.1 Kunnskapsskolen, det spesialtilpassede hjemmeområdet og Sommerlyst Kunnskapsskoledokumentet er et overordna og generelt dokument, som skal gjelde for alle nye og rehabiliterte skolebygg i Tromsø, se vedlegg A.1.1. Det konkrete byggeprosjektet må imidlertid tilpasses den lokale situasjonen i hvert område, både med hensyn til tomteforhold og omgivelser, og med hensyn til den konkrete skolens profil og aktuelle bydelsaktiviteter. På Sommerlyst er følgende forhold spesielt viktig: Spesialtilpasset hjemmeområde det 7.de hjemmeområde. Det spesialtilpassede hjemmeområdet og elevene er en del av Sommerlyst Ungdomsskole, og hjemmeområdet skal være integrert som en likeverdig del av skoleanlegget. Samtidig vil flere av elevene ha behov for å kunne være skjermet i sin skolehverdag, bl.a. også når de ankommer skolen og i pauser. Utfordringen er å gi elevene valgfrihet til å delta i skolehverdagen som de andre elevene - komme gjennom hovedinngangen, delta i undervisning og uteaktiviteter - men samtidig kunne velge en skjermet inngang og uterom når behovet er der. Det vises for øvrig til beskrivelsen i vedlegg A.1.2. Polarshow Sommerlyst skole har en stolt revytradisjon, med byens eldste skolerevy Polarshow, og denne tradisjonen skal bestå. Tradisjonelt har revyene vært avholdt i den gamle gymsalen, som er tilrettelagt med foaje og garderober for besøkende. I den nye skolen kan det være mer hensiktsmessig å ta i bruk vestibyle og/eller musikkrom og/eller miniauditorier men det ligger som en føring at aktiviteten skal løses innenfor Kunnskapsskolens arealramme og ikke gå på bekostning av skolens behov i revyperioden. Ungdomsklubb Også ungdomsklubben på Sommerlyst skole har en lang historie, og har vært en viktig arena for utvikling av byens musikkmiljø. Ungdomsklubben hadde tidligere tilhold i underetasjen på en av elevfløyene, mens det i nytt skoleanlegg vil forutsettes sambruk og det vil være hensiktsmessig å tilrettelegge for bruk av bl.a. vestibyle og enkelte musikkøvingsrom. Også her ligger det som en føring at aktiviteten skal løses innenfor Kunnskapsskolens arealramme og ikke gå på bekostning av skolens behov. Flerbruk møteplass for bydelen Kunnskapsskoledokumentet legger til grunn at skolen skal ha en egen nærmiljøsone som kan låses av fra resten av skolens areal for å gjøre det mulig å bruke deler av skolen til aktiviteter på ettermiddagstid, helger og overnattinger. I området er det spesielt idrett som vil ha behov for å kunne bruke gymsal. På sikt skal det etableres et større bo- og velferdssenter i området, og det vil være positivt om skoleanlegget kan bidra til å skape generasjonsuavhengige møteplasser både inne og ute allerede før dette bygges. 12

13 A.7.2 Gjenbruk av eksisterende bygningsmasse Eksisterende bygningsmasse har, som beskrevet i kap A.4.1, varierende alder og kvalitet. Elevfløyene er i spesielt dårlig tilstand, og det vurderes som lite sannsynlig at det er økonomisk lønnsomt å gjenbruke. Blokk 5, «Lærerfløya» er til gjengjeld relativt ny, er i god teknisk stand og har åpenbart en gjenbruksverdi men ikke nødvendigvis til skoleformål. Blokk 6 og 7, og gymsalen krever betydelig oppgradering, men det ikke er like entydig om det vil være lønnsomt eller ikke. Hva som er hensiktsmessig å gjenbruke, er helt avhengig av hvilket helhetlig konsept som velges, og dette ønskes belyst gjennom konkurransen. Uavhengig av helhetlig konsept, er det en forutsetning at løsninger som innebærer gjenbruk av bygg i skoleanlegget tilfredsstiller forutsetninger og krav som stilles i de ulike grunnlagsdokumentene. A.7.3 Drift av Sommerlyst skole i byggeperioden En utfordring for kommunen er hvor elever og ansatte skal være i byggetiden. Det er etablert et midlertidig skolebygg på Bymyra, som kan romme inntil 200 elever, og kommunen jobber med ulike alternative løsninger for øvrige elever og ønsker å bruke denne konkurransen til å belyse flere muligheter. I utgangspunktet ønsker kommunen en løsning hvor elever og kollegiet er mest mulig samlet, med så kort avstand fra området som mulig. En løsning kan være å bruke andre, eksisterende skolebygg (med påfølgende skysskostnader og spredning av elever og lærere), men dette gjelder i så fall kun ett klassetrinn (opp til 180 elever). Kommunen må uansett finne løsninger for det siste trinnet (opp til 180 elever), enten med ny brakkerigg et annet sted eller leie i andre lokaler. Tilbyderne oppfordres derfor til å komme med løsninger på om og hvordan midlertidige løsninger (brakkerigg eller bruk av eksisterende bygg) kan løse plassbehovet for ett eller to klassetrinn innenfor konkurranseområdet. Det forutsettes imidlertid at tilbyderne kan dokumentere en trygg skolehverdag og godt læringsmiljø i hele byggeperioden: - Trygg adkomst, trygt uteområde og trygge bygg - Gode arbeids- og læringsforhold med minst mulig støv og støy - Forutsigbarhet, og minst mulig flytting av elever og lærere i perioden I tillegg må helheten i skoleanlegget ivaretas, og målsettingene som oppgitt i kap. A.2 oppnås. 13

14 A.8 OPPDRAGSGIVERS ORGANISASJON A.8.1 Kontraktspart Oppdragsgivers representant er prosjektleder Solfrid Rognmo. A.8.2 Organisering av byggeprosjektet Kort om brukermedvirkning, og totalentreprenørens forhold til oppdragsgivers organisasjon A.8.3 Organisasjonsplan Styringsgruppa Prosjektledelse PL og PU Referansegruppe Byut/VA/bydrift Eksterne interessenter Brukergruppa BL, UK, rådgivere. TOTAL ENTREPRENØR Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe PRO UE Styringsgruppe: Byråd for finans Line Fusdahl, leder Byråd for utdanning Anna Amdahl Fyhn Kommunaldirektør for utdanning Kari Henriksen Eiendomssjef Beate Németh Prosjektleder: Solfrid Rognmo, Rambøll AS Prosjektutviklere: Anne Cathrine Arnesen og Karin Rendahl, Eiendom Leder av brukergruppen: Anne Stine Rørnes, Byrådsavdeling for undervisning 14

15 B Ytelser og prosess B.1 OVERORDNA KRAV TIL BYGG OG UTEROM Skoleanlegg og uterom skal leveres komplett, herunder også fastmontert utstyr (eksempelvis kjøkken, minikjøkken, stellerom og spesialinnredning for skoleanlegg). I tillegg kommer riving av aktuelle eksisterende bygnings- og anleggsdeler. Løst inventar inkluderes ikke, men det skal være forberedt for og tekniske tilkoblinger skal være inkludert. B.1.1 Energi og miljø Tromsø kommune legger til grunn at Sommerlyst ungdomsskole skal være et forbildebygg innenfor Framtidens Byer. Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i. Framtidens bygg er en satsning under Framtiden Byer, som koordinerer konkrete pilotprosjekt for å heve kompetansen når det gjelder planlegging og bygging. Som pilotprosjekt skal Sommerlyst skole utvikles i tråd med et sett av kvalitetskriterier: - Samlet klimagassutslipp forutsettes å utgjøre maksimalt halvparten av det som er dagens praksis (TEK10). Utslippsreduksjonene fordeles på de tre områdene transport, materialbruk og energibruk i drift. - Ved utforming av bygninger, anlegg og uteområder skal det legges vekt på løsninger som tar hensyn til dagens og fremtidens klima. - Pilotprosjekter skal alene og i samspill med omgivelsene være et positivt bidrag til det fysiske bymiljøet ved god arkitektonisk utforming, gode miljøkvaliteter, universell utforming og ivaretakelse av viktige kulturhistoriske verdier. Mer konkret skal Sommerlyst skole prosjekteres i henhold til passivhusstandard NS 3701 eller evt. min. lavenergistandard dersom passivhusstandard ikke er hensiktsmessig (ved gjenbruk av bygg). Dokumentasjon på dette skal være en del av det leverte prosjektmaterialet. - Livsløpskostnadene LCC skal være retningsgivende for valg av løsninger - Oppvarmingssystemet skal baseres på energi fra egen energisentral. Bruk av varmepumpe (bergvarme/vann) og el eller gass som spisslast, eller eventuelt biobrensel som hovedvarmekilde skal inngå i totalvurderingen. - Ved design av løsninger og beregning av energibehov, skal simuleringsverktøyet SIMIEN eller tilsvarende brukes aktivt. B.1.2 Krav til toleranser - Det skal tas utgangspunkt i NBI blad tabell 51, anbefalt normal toleranseklasse. - Det er aktuelt med strengere krav, dette er beskrevet i prosjekteringsanvisningene. B.2 KRAV TIL PROSESS OG ORGANISERING Byggherre skal godkjenne skisseprosjekt og forprosjekt. Nedenfor er en beskrivelse av hva som skal leveres som grunnlag for godkjenning. I fremdriftsplan skal det settes av 2 uker for byggherrens gjennomgang etter komplett levert materiale, og entreprenøren må forvente å innarbeide endringer/utvikling/bearbeiding av prosjektet før endelig skisse- og forprosjekt godkjennes. Byggherren vil delta i prosjekteringsmøter og skal kontinuerlig holdes oppdatert om prosjektet. I samarbeid med byggherren skal det utarbeides en beslutningsplan for avklaringer som byggherren har ansvar for (forhold knyttet til løst inventar/interiør, som byggherren skal levere) og forhold 15

16 byggherren ønsker innflytelse på og som ikke er avklart i forprosjekt. Det må i beslutningsplanen angis når brukerutstyr som skal ha tilpasninger og tekniske tilkoblinger må være avklart. B.2.1 Brukermedvirkning Etter inngåelse av kontrakt, skal det gjennomføres brukermedvirkning, for å forankre og for å få innspill til videre bearbeiding og detaljering. Det vil settes sammen en overordnet brukergruppe bestående av fagpersonell fra hele kommunen samt verneombud og tillitsvalgt, samt tematiske brukergrupper for ulike fagområder. Generelt må det påregnes større grad av medvirkning i spesialtilpasset hjemmeområde. I fasen fra inngått kontrakt fram til godkjent skisseprosjekt vil hovedtyngden av brukermedvirkningen foregå, innenfor det valgte konsept og innenfor de areal- og kostnadsrammene som er bestemt. Det må imidlertid påregnes at endringer på innbyrdes plassering av funksjoner, og justeringer på situasjonsplan. I fasen mellom skisseprosjekt og forprosjekt vil det også gjennomføres brukermedvirkning, men i noe mer begrenset grad. Fokus vil da være på innspill til konkrete løsninger og koordinering mot brukerutstyr. I gjennomføringsfasen vil det ikke legges opp til brukermedvirkning, men brukerne vil kunne konsulteres ved behov og i forbindelse med konkret tilpasninger til brukerutstyr. B.2.2 Krav til prosjektmateriale Skisseprosjekt Skisseforslag leveres digitalt, utskrivbart i A3-format og skal bestå av: - Tegninger og snitt for skoleanlegget (minimum som levert i konkurransen), i hensiktsmessig målestokk som er nødvendig for at oppdragsgiver skal kunne ta stilling til prosjektet. - Arealtabell for skolebygg ihht Kunnskapsskolen og 7.de hjemmeområdet, og oversikt over aktivitets og oppholdsareal i uterom. - Driftstekniske forhold knyttet til bygning. - Energiberegning - Alternative LCC-beregninger for aktuelle alternative løsninger. - Fremdriftsplan for prosjektering og utførelse. - Beslutningsplan for byggherre. Det utarbeides konseptuelle løsninger for: - Tilgjengelighet/ universell utforming hele skoleanlegget - Bæresystem - Prinsipptegning for brannseksjonering og rømningsveier. - Lydhåndtering i ulike funksjoner - IT - Avfallshåndtering og økonomiadkomst. Forprosjekt Forprosjekt skal leveres i hensiktsmessig format - Alle tegninger som over, men med mer detaljert informasjon (som etasje- og cotehøyder) målsatt i h.h.t. Norsk Standard og romnummer i hht. NS del 2. - Kort redegjørelse samt planer og snitt for fundamentering, bærende konstruksjoner samt utvendige støttemurer etc. og tilpasning til terreng. 16

17 - Uteromsplan i 1:200 som viser arealdisponering med trafikale løsninger og arealer for fysisk aktivitet og opphold, herunder areal med gatevarme, materialkvalitet på overflater, kanter, murer, beplantning, lekestativer, sikkerhetssoner, idrettselementer, konstruksjoner, møblering, stativer, lys m.m. Uteromsplanen skal også vise ramper og trapper med høydeangivelser. I tillegg skal det lages egne planer for: o Teknisk plan oppvarmete soner, brøytesoner, snødepoter, drenssystem med ledninger, renner, sluker, overvann/fordrøyningssystemer. Angivelse av høyder, fallforhold. o Oversikt over type belysning, møbler, utstyr, gjerder, poster o Belysningsplan for utearealer o Beplantningsplan i 1:200 - Beskrivelse av de enkelte fagområder med tegninger som viser hovedprinsipp, plassbehov, føringsveier, etc.for el- og VVS-tekniske anlegg. - Beskrive vedlikehold av uteanlegg - Branntekniske løsninger - Lysberegninger - Lydberegninger - Revidert arealtabell med spesifisert sammenstilling av nettoareal, bruttoareal og volum etter NS Der det er signifikant avvik mellom nettoareal og oppvarmet areal, skal oppvarmet areal spesifiseres. - All fast innredning skal være beskrevet og vist på egne skjemategninger og målsatt. - Det skal utarbeides rombehandlingsskjema som viser materialvalg og type overflatebehandling. - Revidert fremdriftsplan - Energiberegning - Evt. avvik fra prosjekteringsanvisningene skal angis spesielt. Det utarbeides løsninger for: - Kuldebroer - Tetthet og fuktkontroll - Akustikk - Ventilasjon - Varme - Automasjon - Låsesystem/adgangskontroll - Solavskjerming - Detaljert prinsippløsning for takkonstruksjon og tekking. B.2.3 Lover, forskrifter og lokale krav Totalentreprenøren skal ha eller sørge for alle roller i en byggesak, og skal sørge for at nødvendige tillatelser gis. Eventuelle dispensasjonssøknader i forhold til plan-og bygningsloven, og forskrifter for øvrig, skal på forhånd forelegges PL for godkjenning. Generelt skal bestemmelser i EU Standard, Norsk Standard, Arbeidsmiljøloven og relevant lovverk for øvrig samt NBI-veiledninger, Statens vegvesens håndbok 017 og 018, kommunale normer og/eller andre myndighetskrav og forskrifter følges. Totalentreprenøren skal foreta avklaringer med lokale leverandører når det gjelder forhold som er viktig for prosjektet. Det gjelder f.eks. elektrisk tilknytning (også i byggeperioden), avløp, overflatevann, vanntilførsel og renovasjon. 17

18 Totalentreprenøren skal sørge for at bygg og uterom blir prosjektert i hht Forskrift for miljørettet helsevern i skoler og barnehager ( Tromsø kommunes forebyggende helsetjeneste skal også godkjenne bygget før overtakelse. Totalentreprenøren skal også avklare alle forhold der Arbeidstilsynet er godkjenningsmyndighet likeså alle forhold som gjelder regulerings-/bebyggelsesplan og trafikk. Alt materiell og utstyr skal være godkjent av prøveinstans og evt. merket I alle prosjekt der det er mulig, skal søknad om støtte fra Enova inngå i prosjektet. Dette gjelder både rådgivingsstøtte og investeringsstøtte. Svar fra Enova må foreligge før byggestart. B.2.4 Dokumentasjonsutveksling Det skal benyttes WEB-hotell under prosjektering og i byggefasen. Byggherren har avtale på bruk av prosjekthotelløsningen ITBASE, men etter kontraktsinngåelse kan partene bli enige om valg av system. Web-hotellet skal benyttes aktivt av alt nøkkelpersonell i prosjektet og det settes krav til at disse nøkkelpersonene gjennomfører kurs i bruken av prosjekthotelløsningen. B.2.5 Kvalitetsplan for prosjektering og utførelse Totalentreprenøren skal innen 4 uker etter at avtalen er undertegnet av begge parter, og før aktuelle arbeider settes i gang, levere byggherren en kvalitetsplan for egne arbeider. Kvalitetsplanen skal løpende oppdateres. Kvalitetsplanen skal fastlegge de viktigste kvalitetsaspektene, samt hvilke prosedyrer, kontroller og dokumentasjon som skal gjelde for kontraktsarbeidet. Det kreves nært samarbeid og koordinering mellom alle kontraktsparter i prosjektet. Aktuelle fagområder skal i byggeperioden ha ansvarlig person for kvalitetssikring. NS 3935 ITB vil bli tatt i bruk, og hvert fagområde skal utpeke en ansvarlig for ITB, og det skal være en hovedansvarlig for ITB i prosjektet (jfr prekvalifisering). I tillegg skal aktuell entreprenør sende varsel til oppdragsgiver før komponenter og utstyr bygges inn og blir utilgjengelig for kontroll. Dette må også angis i evt. detaljbeskrivelse. For kontroll av tekniske anlegg og deres kapasitet og funksjon, skal det finnes tilstrekkelig muligheter for inspeksjon og måling. Entreprenør skal innhente, og på forespørsel kunne fremlegge, miljødokumentasjon /miljødeklarasjoner for alle byggematerialer som er valgt av entreprenøren. Se også B.2.6 SHA-plan Hovedbedrift etter arbeidsmiljølovens 2-2 skal være totalentreprenøren. Tromsø Kommune har utarbeidet mal for SHA-plan som skal følges (se vedlegg «maler og skjema») 18

19 Totalentreprenøren skal være koordinator for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i prosjekteringsfasen, jfr. særlig forskriftens kap. 3. Totalentreprenøren skal sørge for at alle rådgivere i prosjekteringsgruppen beskriver sitt arbeid med tanke på sikkerhet, helse og arbeidsmiljø og sørge for at dette samordnes i SHA-planen for prosjekteringen, som videreføres i gjennomføringsfasen. SHA-plan skal foreligge senest 4 uker etter godkjent skisseprosjekt. Denne fristen er dagmulktsbelagt, jf C2 Dagmulktsbelagte frister. B.3 FORHOLD PÅ BYGGEPLASSEN B.3.1 Ansvar og myndighet TE utarbeider organisasjonskart med stillingsbetegnelser over navngitte personer som har ansvar og myndighet for utøvelse av denne kontrakt. Kartet skal oppdateres ved endringer. B.3.2 Adgangskontroll Totalentreprenøren har ansvar for å sikre byggeplassen slik at uvedkommende ikke har adgang. Adgangskontrollen skal være i samsvar med Arbeidstilsynets krav i Byggherreforskriftens 10, 14 og 16. Autorisert personell fra alle entreprenører og byggherrens representanter, skal utstyres med adgangskort. I tillegg må det finnes adgangskort som kan tildeles besøkende. B.3.3 Byggherrekontrollør Byggherren vil engasjere byggherrekontrollør for oppfølging og kvalitetskontroll med alle arbeider. Denne vil føre kontroll med utførelse/ kvalitet, framdrift, SHA og for øvrig overvåke at arbeidet utføres i overensstemmelse med kontrakt. Byggherrekontrollør skal videre kontrollere og attestere faktura, føre regnskap og sette opp periodiske rapporter til byggherren. Entreprenøren pålegges i denne forbindelse å bistå byggherrekontrollør og fremskaffe de opplysninger og data som er nødvendig innenfor den tid som avtales. Byggherrekontrollør gjennomgår alle kvalitetsrapporteringer, og gir skriftlig tilbakemelding/ kommentarer til entreprenør der kvalitetssikringen er mangelfull. Byggherrekontrollør vil overvåke om planlagte egenkontroller iht. kontrollplanen blir utført samt foreta stikkprøvekontroller og etterkontroller. Byggherrekontrollør gjennomgår alle kvalitetsrapporteringer, og gir skriftlig tilbakemelding/ kommentarer til entreprenør der kvalitetssikringen er mangelfull. Byggherrekontrollør vil overvåke om planlagte egenkontroller iht. kontrollplanen blir utført samt foreta stikkprøvekontroller og etterkontroller. B.3.4 Forhold vedr. trafikkavvikling/sikring av byggeplass Entreprenøren er, der det er nødvendig, selv ansvarlig for trafikkavvikling og sikring ved byggeplassen i byggetiden. Dette gjelder spesielt dersom det skal være skoledrift innenfor området. Entreprenøren bærer alle kostnader med trafikkavvikling og sikring og er ansvarlige for at alle krav 19

20 fra vegmyndigheter og øvrige offentlige organ blir oppfylt. Entreprenøren skal, dersom det er nødvendig, utarbeide og få godkjent nødvendige skilt- og sikringsplaner fra offentlige myndigheter og godkjenning forelegges byggherren før arbeidene starter. Skilting og sikring skal fortløpende oppdateres og holdes à jour etter som arbeidene skrider fram. Entreprenør sørger også for inngjerding og vedlikehold av byggeplassgjerde med porter. Dersom det er nødvendig med omkjøringsveger eller provisorier for trafikkavviklingen, bekostes dette av entreprenøren. Entreprenøren er også ansvarlig for nødvendige offentlige og private tillatelser for slike provisorier. Entreprenøren skal forestå og bekoste all nødvendig offentlig og privat varsling i forbindelse med gjennomføring av arbeidene. B.3.5 Riggområde/depot Entreprenøren er ansvarlig for å utarbeide en riggplan som forelegges byggherre for godkjenning. Plassering av depoter, arbeidsstasjoner og brakkerigg skjer i samarbeid med byggherrekontrollør. Entreprenøren plikter å stille med kontorplass til byggherrekontrollør. B.3.6 Skilting av byggeplass Sentralt ved byggeplassen skal entreprenøren montere skilt som viser hvem som er byggherre, planleggere og entreprenører. Ingen egne skilt eller firmalogoer får benyttes noe annet sted på byggeplassen. B.3.7 Rent tørt bygg RENT TØRT BYGG-metoden skal danne grunnlaget for gjennomføringen av en tørr og ren byggeprosess. Beskrivelsen må ta hensyn til dette. Det tas spesielt hensyn til innemiljø og renhold ved valg av form, materialer og overflater. Bygninger skal planlegges og bygges på en slik måte at fuktighet ikke bygges inn i konstruksjonen, og dette skal dokumenteres. Dersom det er grunnlag for mistanke om innebygd fukt, vil kostnadene ved åpning av konstruksjoner, målinger etc. bli belastet aktuell-/ansvarlig kontraktspartner. Entreprenør bør derfor vurdere bygging under midlertidig tak eller telt. B.3.8 Avfallshåndtering Minst 70 % av avfallet fra hver entreprenør skal sortes på byggeplass (kildesortering), og avfallsmengdene skal dokumenteres. Mulighet for materialretur til leverandør skal benyttes for å redusere total avfallsmengde. B.4 FDV-DOKUMENTASJON OG SLUTTFASE B.4.1 Generelle krav Totalentreprenør har ansvar for at alle tegninger og FDV-dokumentasjon for øvrig blir utarbeidet og overlevert ihht kravene i dette dokumentet. All FDV-dokumentasjon skal: - leveres på norsk, - skal bygges opp etter NS3451, Bygningsdelstabellen 20

21 - tilfredsstille kravene i gjeldende RIF-norm Minimum: o alle tegninger «som bygget» o testdokumentasjon og innreguleringsprotokoller o funksjons- og systembeskrivelser o beregninger o driftsinstrukser for alle tekniske anlegg, automasjon og adgangskontroll. - Leveres digitalt for innlegging i FDV-systemet Facilit. - Leveres som ett sett dokumentasjon i papirformat, brettet i hht NS og med hullforsterkning og satt inn i permer med forsterket rygg. Det godtas ikke hullsetting gjennom tegninger. Innledningsvis for hvert hovedkapittel, skal det være en generell del med beskrivelse av bygning, uterom og de tekniske anleggene. Dokumentasjonen skal kun beskrive funksjonalitet som er nødvendig for den daglige drift og vedlikehold og inneholde produktopplysninger og parametre for installerte produkter og hvem som er leverandør. Det skal fremgå av beskrivelse, skjema eller tegninger hvor i anlegget produktene er anvendt. Generell informasjon og brosjyrer som ikke er nødvendig skal ikke legges ved dokumentasjonen. Utkastet skal omfatte 100 % av materiell/utstyr som er levert på byggeplassen ved dette tidspunkt. Materiell/utstyr som bestilles etter dette tidspunkt legges inn i FDV-dokumentasjonen fortløpende. Det samme gjelder testdokumentasjon og innreguleringsprotokoller som blir ferdige etter dette tidspunktet. Ved oppstart av prøvedriftsperiode skal all ovennevnte dokumentasjon være overlevert. Branndokumentasjon skal leveres ihht Tromsø Kommunes gjeldende mal (under utarbeidelse, ettersendes). Utkast til FDV-dokumentasjon på skal være levert Byggherren til godkjenning 4 uker før frist for overtakelse. Denne fristen er dagmulktsbelagt, jf C2 Dagmulktsbelagte frister. FDV-dokumentasjonen skal gjennomgås/benyttes i opplæring av driftspersonalet/bruker. Oppdragsgiver forbeholder seg retten til bruk, endring og oppdatering av elektroniske dokumenter i prosjektet. Retten gjelder også materiale som er gjenstand for opphavsrett. Feil og mangler i dokumentasjonen skal rettes opp fortløpende i prøvedriftsperioden B.4.2 Krav til dataformat Filformat Alle tegningsfiler skal leveres i DWG eller DXF format. FDV dokumentasjon fra leverandør skal i tillegg til papirformat, overleveres i dataformatene Excel, Word og/eller pdf. Lagstruktur Alle elektroniske tegningsfiler levert til oppdragsgiver skal følge NS 8351og NS Lagdelingen skal være utført etter min. 3-sifret nivå. Alle tegningsobjekt skal være plassert på riktig lag i henhold til denne standard. As Built standard De endelige elektroniske tegninger som mottas ved overtagelse, skal være komplette og ajourført for alle fag som er med i prosjektet. Såkalt «As built»-standard. 21

22 Unødvendig informasjon som f.eks "skyer" beregnet på byggefasen eller informasjon på hjelpelag fjernes før overlevering. Som bygget tegningene skal være målsatt i hht. NS og merket med revisjon Z. Ved ombygging/påbygg skal det leveres plan-, snitt- og fasadetegninger for hele bygningen(e). Brannplaner skal oppdateres og sammenføyes. Teksting av rom Teksting av rom med nummer i hht. NS del 2 og areal i hht. NS 3940 Tegningsinformasjon avhengig av spesialfunksjoner Leverandør har ansvaret for at all tegningsinformasjon lar seg overføre via DXF/DWG (Eks. X-refs i AutoCAD lar seg ikke overføre via DXF/DWG). I slike tilfeller har leverandør ansvaret for at tegningsfilene er lesbare og funksjonelle også etter at de er overført til DXF. Nødvendig informasjon fra andre fagområder, som er nødvendig for at fila er illustrativ nok, kopieres inn på eget lag. Merking av bygg, romnummer og tekniske komponenter Merking av komponenter utføres i hht. Statsbygg sitt tverrfaglige merkesystem TFM. Alle tegninger skal merkes med byggnummer oppgitt av byggherren. Det laveste plan i bygningen skal normalt angis som plan 01. Krav til medium, systematikk og merking Elektroniske dokumenter overleveres på nummerert digitalt lagringsmedium merket med firma, prosjektnavn, byggnr, dokumentlister m/filnavn og fag. Oppdeling All informasjon på et plan skal samles i ei fil. Oppdeling skal eventuelt skje ved plotting. Koordinater Alle fagområder skal benytte samme x, y og z koordinat i den digitale modellen. Det skal fortrinnsvis benyttes x og y koordinat som er i samsvar med data i GAB-registeret. Etter spesiell avtale med Eiendom kan det imidlertid benyttes koordinat 0,00 for hhv. x, y og z koordinat. B.4.3 Opplæring Entreprenøren skal utarbeide opplæringsplan og gjennomføre opplæring av driftspersonell og brukere. Entreprenøren skal gi brukere forsvarlig instruks og opplæring i drift og vedlikehold av tekniske anlegg/ installasjoner, bygningsdeler og utendørsanlegg. Opplæring skal skje i henhold til nærmere fastlagte opplæringsplan som skal godkjennes av byggherren.opplæringen skal også omfatte bruk av FDV-dokumentasjon (herunder instrukser, bruk av internkontroll for el-anlegg, tegninger, osv). Brukerne skal ha tilsvarende opplæring for anlegg som er brukerutstyr. I tillegg kreves opplæring i betjening av for eksempel laboratorieskap og lignende. Ovennevnte opplæring skal foretas både forut for oppstart, og i løpet av prøvedriftsperioden. Dersom det ikke er avtalt prøvedrift skal ovennevnte opplæring foretas før overtakelse. 22

23 B.4.4 Sluttfase Faser i overtakelsen Overtakelse av prosjektet og testing skal foregå i følgende faser: A. Totalentreprenøren skal minst en uke før oppstart, varsle om tidspunkt for innregulering, testing og kontroll av sin leveranse. B. Når testing og kontroll viser at anleggene fungerer tilfredsstillende, skal entreprenøren dokumentere dette ved testrapporter, protokoller, kontrollrapporter etc. Feil om mangler skal være utbedret før evt. innkalling til forhåndsbefaring. C. Det innkalles til overtakelsesforretning med 3 ukers varsel. Fullstendig FDV-dokumentasjon samt dokumentasjon i hht. pkt. B skal da være overlevert til byggherren. Dersom ikke annet er avtalt, skal nødvendig opplæring være påbegynt før overtakelsen. Mottakskontroll, egenkontroll, prøvedrift, overlevering og reklamasjonstid organiseres og avtales. Dersom leveransen er i hht. kontrakt og dokumentasjon og prøver viser at anleggene fungerer tilfredsstillende, overtar byggherren anlegget med de begrensninger som framkommer i dette dokumentet hva gjelder prøvedrift og endelig sluttoppgjør. Ytelser etter overtakelsen Ferdigmelding For den interne ferdigmeldingen i kommunen lager prosjekteringsgruppen forslag til tekst med enkel beskrivelse av hvert enkelt fagfelt. Hver anleggsdel/konstruksjonsdel beskrives kort og på overordnet nivå mhp. funksjon, kvalitet og kvantitet. Byggherren sammenstiller dette med bilder til et internt dokument. B.4.5 Prøvedrift Totalentreprenøren skal ha ansvar for oppfølging, service og vedlikehold i prøvedriftsperioden. Prising av dette skal inngå i tilbudet. All innregulering, prøving, måling, protokollføring etc., utføres i overensstemmelse med NBIanvisning f.o.m Prøvedriftens lengde inntas i kontrakt og skal normalt vare minst 6 måneder inkludert en av månedene desember eller januar. For uterom skal prøvedriften vare i minimum ett år. Dersom driften viser at bygning og de tekniske anleggene ikke er utført i hht. kravspesifikasjonene og/eller ikke fungerer tilfredsstillende, kan prøvedriften forlenges. Prøvedriftsperioden for den enkelte entreprenør starter opp når bygningen overleveres for bruk. Byggherrens driftsansvarlige på bygget, skal i denne perioden kunne ha direkte kontakt med utførende entreprenør når det gjelder forhold relatert til driften. Når det gjelder responstid ved oppståtte feil, er aktuell entreprenør ansvarlig for at oppfølgingen er slik at bruken av bygget ikke hindres eller følgeskader oppstår. Det kan f.eks. være forskjell på responstid for ulike hendelser, men maksimal responstid bør uansett ikke overstige 72 timer. Det er en forutsetning at driftspersonell får kontinuerlig opplæring og deltar ved kontroller og målinger i hele perioden. De prosjekterende i samarbeid med entreprenør, foreslår opplæring og gjennomfører og sikrer at nødvendige målinger i prøvedriftsperioden blir gjennomført. Skjema for prøvedriftsrapport skal utarbeides av prosjekterende. 23

24 Ved slutten av prøvedriftsperioden skal det foretas en befaring av anleggene. Entreprenør melder fra til prosjektleder/bl når det er klart for befaring. Prosjekteringsgruppen skal delta på befaringen og skrive rapport for hvert fag. Eventuelle feil og mangler følges aktivt opp av gruppen. Tilleggsytelser Service og vedlikehold av tekniske anlegg og uterom for ett år fra overtakelse, gis som opsjonspris. Byggherre skal ha videre opsjon på å forlenge denne i 3 år. Kostnader spesifiseres i tilbudet. Ytelser og responstider skal være spesifisert i tilbudet/kontrakt. Ytelser i reklamasjonsperioden I løpet av reklamasjonstida på 3 år, har totalentreprenøren ansvar for at kontraktsmedhjelperne følger opp sine respektive fagfelt/ entrepriser. Byggherren innkaller til garantibefaringene i god tid. Byggeleder skriver referat fra befaringene der status, evt. mangler og foreslåtte endringer skal framgå. 24

25 C Fremdrift og frister C.1 Generelt Teknisk ferdigstillelse og endelig overtakelse skal skje innen 30/ Utomhus veier, parkering og beplantning 10/ I pkt C.2 nedenfor redegjøres for kontraktens system for frister. Fullt sluttoppgjør med entreprenør skal ikke gjennomføres før perioden med prøvedrift er gjennomført. Dersom prøvedriftsperioden viser at det fortsatt er mangler ved prosjektet, kan byggherren forlenge prøvedriftsperioden fram til feil og mangler er utbedret og prøveresultatene er i samsvar med kontrakt. For totalentreprenør holdes tilbake avtalt beløp i prøvedriftsperioden og/eller inntil all dokumentasjon er overlevert og godkjent. Entreprenørens forsikring av kontraktsarbeider opphører ved dato for overtakelsesforretningen og prøvedriftsperioden begynner. Garantiperioden på 3 år, begynner å løpe fra tidspunkt for endelig sluttoppgjør, dvs. ved utbetaling av tilbakeholdt beløp. C.2 Dagmulktsbelagte frister - SHA-plan - FVD-dokumentasjon - Delovertaktakelse ved oppstart - Overtakelse ved avslutning prøvedrift C.2.1 SHA-plan Levering av SHA-plan, riggplan og beredskapsplan for SHA, jf B 3.5 SHA-plan : Dagmulkt på 0,1 promille av kontraktssummen pr hverdag, likevel minst kr uker etter inngått kontrakt. C.2.2 FDV-dokumentasjon Ved forsinket levering av utkast til FDV dokumentasjon, jf B 3.10 Krav til FDV-dokumentasjon : 4 uker før delovertakelse ved start prøvedriftsperiode. Dagmulkt på 0,1 promille av kontraktssummen pr hverdag, likevel minst kr C.2.3 Delovertakelse ved start prøvedriftsperiode Frist for start prøvedriftsperiode er: 30/ Dagmulktsbeløp 5% av kontraktssum, min. kr eller maks. 5,0 mill.kr. C.2.4 Overtakelse av utomhusanlegg Uteanlegget kan først bli overtatt når totalentreprenør har overtatt og godkjent ferdig uteanlegg fra underentreprenør. Ved overtakelsen skal alle områder være ferdig opparbeidet. Gressarealer skal være dekkende, klippet to ganger og i god vekst. Trær og busker skal ha fått faglig beskjæring i forbindelse med plantingen. Aktivitetsområder skal være godkjent av sertifisert lekeplasskontrollør. 25

26 Tilstanden til alle avløpsledninger skal være dokumentert på film. Dokumentasjonen skal være godkjent før overtakelse. Drifts og vedlikeholdsinstruks og all dokumentasjon leveres komplett for hele uteanlegget i god tid før overtakelsesforretning. Dette omfatter også reviderte som bygget tegninger i papir og dwgformat. Garantivedlikehold i 2 år for grøntanlegget, Vedlikeholdsstandard klasse 2 (NS3420) skal medtas i tilbud som egen priset post. Vedlikehold av uteanlegget i henhold til NS 3420, kapitel Z skal beskrives i forbindelse med godkjenning av forprosjekt. C.2.5 Overtakelse ved utløp av prøvedriftsperiode Overtakelse skjer ved utløpet av prøvedriftsperioden. Frist for overtakelse er ikke dagmulktsbelagt. 26

27 D Vederlaget (og byggherrens medvirkning) D.1.1 Tilbudsskjema Se vedlegg 1. D.1.2 Byggherrens medvirkning Totalentreprenøren utarbeider beslutningsplan for byggherren, se kap. B

28 E Alminnelige bestemmelser E.1 Avtaledokument Det opprettes avtaledokument mellom byggherre og entreprenør i samsvar med Byggblankett 8407 A:2011 Formular for kontrakt om totalentrepriser. Avtaledokumentet utarbeides på grunnlag av konkurransegrunnlag og siste tilbud. E.2 Alminnelige kontraktsbestemmelser Norsk Standard NS 8407 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser av 2011 gjøres gjeldende. E.3 Endringer og tillegg til NS 8407 Følgende endringer/tillegg gjøres i NS Nummerering er i samsvar med NS 8407: Pkt. 4.2 Byggherremøter Tillegg: Byggherremøter skal avholdes minimum hver 14 dag, med mindre annet avtales av partene underveis. Pkt. 4.3 Møter med kontraktsmedhjelpere Endring: BH skal innkalles og kan delta på alle møter i forbindelse med utforming og gjennomføring av prosjektet og skal alltid ha kopi av/ tilgang til, møtereferater, tegninger etc. fra slike møter. Pkt. 5.0 Varsler og krav Endring: Punkt ledd utgår og erstattes med: Varsel og krav skal leveres skriftlig på eget skjema. Det skal avtales prosedyrer for den praktiske utforming av varslenes innhold og frister som forutsettes å gjelde. Tillegg: Entreprenørens varslingsfrist er for ulike forhold satt til «uten ugrunnet opphold». Generelt skal følgende tolkning gjelde: a. Byggherren skal senest neste dag ha varsel om eventuelle strakstiltak for å sikre mot skade eller fare på byggeplassen. b. Byggherren skal varsles med endringsmelding før tiltak igangsettes vedrørende forretningsmessige forhold ved kontraktsarbeidet (framdrift - økonomi). Det forutsettes rutiner med varsling i byggemøter for oppståtte avvik eller endringer i perioden (normalt 14 dagers perioder) i byggetiden. Generelt gjelder at alle endringer i forhold til avtalen, skal være skriftlig godkjent av byggherren. c. Entreprenøren skal i byggemøtene, rapportere med samleliste eller logg for oppståtte forhold. Slik registrering utløser ikke krav til byggherrens svarfrist før konsekvenser er konkret spesifisert og begrunnet, enten som sak i byggemøtene eller i særskilt skriftlig melding. 28

29 Pkt. 8.2 Ansvarsforsikring Tillegg: Konserngaranti godtas ikke som forsikring. Forsikringen skal være min 300G. Pkt. 9 Partenes representanter Tillegg: Prosjektleder er byggherrens representant. PL er byggesakens administrative leder og er den eneste som har fullmakt til å forplikte byggherren, med mindre annet er uttrykkelig angitt. Byggherrekontrollør er byggherrens representant på byggeplassen og har fullmakt til å fatte beslutninger i tilknytning til styring og kontroll av entreprenørens utførelse. Byggherrekontrollør har ikke fullmakt til å bestille tilleggsarbeider, herunder akseptere tilleggskrav fra entreprenøren, med mindre annet uttrykkelig er angitt. Byggherrekontrollør har fullmakt til å avvise krav om tillegg. All kommunikasjon, muntlig og skriftlig, mellom partene skal foregå på norsk, herunder bl.a. kommunikasjon i byggemøter og andre møter, utveksling av varsler, endringsmeldinger mv. Viser for øvrig til punkt 3.5 Byggeledelse i kapittel forhold på byggeplassen. Pkt Byggherres rett til å nekte og godta totalentreprenørens valg av kontraktsmedhjelper. Tillegg: Entreprenøren skal til enhver tid kunne dokumentere at den anvendte arbeidskraft oppfyller kontraktens bestemmelser. Dokumentasjonsplikten omfatter også underentreprenøren og dennes personell. Byggherren kan kreve dagmulkt dersom entreprenøren selv eller noen av hans underentreprenører anvender ulovlig eller ikke kontraktsmessig arbeidskraft og forholdet ikke er blitt rettet innen en frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør. Mulkten skal utgjøre en promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn kr ,- pr. hverdag. Pkt. 28 Generelle betalingsbestemmelser Endring: Punkt ledd utgår og erstattes med: Byggherren plikter å betale innen 45 dager etter at han har mottatt faktura i samsvar med punkt 27. Tillegg: Entreprenøren kan ikke overdra sine fordringsrettigheter eller pantsette disse uten byggherrens skriftlige godkjenning. Dersom slik overdragelse av fordringsrettighet godkjennes, står fortsatt entreprenøren ansvarlig ovenfor byggherren for oppfyllelse av kontrakten. Pkt. 33 Rett til fristforlengelse Tillegg: Det forutsettes at entreprenøren utarbeider sin fremdriftsplan slik at endrings- og tilleggsarbeider som i sum utgjør inntil 15 % av bestillingssum i normaltilfellene, skal kunne utføres uten forlengelse av byggetiden. Ved beregning av fristforlengelse for endrings- og tilleggsarbeider skal det foretas reduksjon for arbeider som ikke har kommet til utførelse (fradragsarbeider). 29