Klart for klimatoppmøte. Hett Arktis - dramatisk for kloden. Klimaendringer rammer laks og villrein. Ansikt til ansikt med jaguaren

Transkript

1 Utgis av WWF-Norge Nr 4/ Årgang Hett Arktis - dramatisk for kloden rammer laks og villrein Russisk klimarevolusjon i Hokksund Ansikt til ansikt med jaguaren Klart for klimatoppmøte

2 Hett Arktis dramatisk for kloden side rammer laks og villrein side i tredje verden side Indiske Avipsa: Vi trenger miljøteknologi side Russisk klimarevolusjon i Hokksund side Ansikt til ansikt med jaguaren side Håpefull teknologi... Jeg har fått ny hodelykt. Den får plass i en fyrstikkeske, veier ikkeno, varer hele vinteren og lyser fenomenalt. Den var ikke engang dyr. En revolusjon i forhold til kladeisene som lyste tre meter gul skiløype og sluknet etter et kapittel i teltet. Med den nye lykta har jeg oppdaget at inni ospekjerret ovenfor Saghytta, på venstre side av veien, står det fire - fem par lysende øyne hver kveld. Der har vel rådyra stått om høsten siden første gang jeg syklet forbi for tjuefem år siden. Men nå er jeg blitt klar over dem, takket være lys-teknologi som er 13 ganger mer effektiv en vanlige pærer er det store klimaåret skal bli naturmangfoldåret. Da skal Soria Moria-erklæringens løfte om stans i norsk naturtap oppfylles. Det blir det ikke. Den samlede virkningen av politikk for veier, byer, energi, landbruk, fiskeri og olje er at vi stadig spiser mer norsk natur. På toppen kommer klimaendringer som ikke bare er fine kurver i rapporter fra FNs klimapanel, men virkelige forandringer i norsk natur. Var- ISSN x Ansvarlig utgiver: WWF-Norge Postboks 6784, St. Olavs plass, 0130 Oslo E-post: info@wwf.no Hjemmeside: Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A Bankgiro: Ansvarlig redaktør: Tom Schandy Layout: Fernando del Valle Annonser: Eivind Sørlie Tlf.: Administrasjon/fundraising: Generalsekretær: Rasmus Hansson Ass. genr.sekr.: Dag T. Seierstad Adm.sjef: Anette Holen Markedssjef: Eivind Sørlie Kommunikasjonssjef: Kathrine Kjelland Fagprogrammene: Utenlandssjef: Andrew Fitzgibbon Leder naturvernavd.: Maren Esmark Kontaktinfo til alle medarbeidere: Leder klima- og energiprogr.: Arild Skedsmo mere vann, torsk på flyttefot, kjempelange granskudd. Klimaendring handler ikke bare om at det blir varmere. Og slett ikke bare om CO 2 - kvoter, karbonfangstteknologi og energieffektivitet. Det handler egentlig om hvor mye naturen forandrer seg når det bli varmere, og om hvor mye naturforandring menneskene tåler. Derfor passer det godt at klimaåret blir etterfulgt av et år som handler om naturmangfold. Om osp og rådyr og levende ting vi ikke alltid ser, men som til sammen er forutsetningen for at mennesker kan ha et godt liv, uansett høyteknologi. For WWF er hovedjobben å sørge for at naturen er hovedmålet. Hvis vi prøver å løse klimaproblemet, men glemmer naturen, så løser vi ingenting. Men teknologi er også en del av løsningen. Derfor er det fint for en syklist med dårlig kondis å se rådyr-øyne bak mørke ospestammer. Mest fordi det er fint å se rådyr. Men litt fordi det skyldes ny teknologi. Hvis vi greier å kombinere omsorg for natur med smart teknologi, kan vi faktisk løse problemet. n Rasmus Hansson - generalsekretær Gi din stemme for klimaet! Se side 15 Æresmedlemer: H.M. Kong Harald V. Jens P. Raanaas Medlemskap: Støttemedlem kr 395 per år ungdomsmedlem kr 225 per år Pandamedlem kr 160 per år Spørsmål om medlemskap og gaver: medlem@wwf.no Trykk: EcoPrint, Latvia Papir: Cyclus Print 115 gr (FSC-godkjent) Forsidefoto: Austfonna, Svalbard. Foto Tom Schandy. Kim Carstensen leder WWFs arbeid med de internasjonale klimaforhandlingene. Foto: WWF-Canon / Elma Okic. Ikke torskeoppdrett der torsken gyter Naturvern er tålmodighetsarbeid! For sju år siden sendte WWF et brev til daværende fiskeriminister Svein Ludvigsen og ba om opprettelse av «torskefjorder» det vil si områder der oppdrett av torsk måtte bli forbudt for å bevare viktige gyteområder for kysttorsk og Barentstorsk. Nå har Regjeringen endelig bestemt at torskeoppdrett skal forbys i fjordområder hvor det er viktige gyteområder for villtorsk. Dette er for å unngå smitte av sykdommer og for å hindre at rømt oppdrettstorsk påvirker «villtorsken» genetisk. WWF sitter i regelverksutvalget, som har utredet og foreslått fjordene. Vi er svært glade for å se at vårt naturvernarbeid får resultater, sier Maren Esmark, som leder WWFs naturvernavdeling. n Norsk oppdrettstorsk. Foto: Rudolf Svensen / WWF-Canon. Norge skjerpet klimamålet Norge fikk langvarig applaus under klimaforhandlingene i Bangkok da det ble kjent at regjeringen er villig til å kutte utslippene med 40 prosent innen WWF og andre miljøorganisasjoner har lenge etterlyst 40 prosents reduksjon av klimautslippene, både i Norge og andre industrialiserte land. Det nye norske klimamålet som riktignok ble gitt med forbehold om at utslippskuttet måtte være del av en større, internasjonal forpliktelse fikk varm støtte av danske Kim Carstensen, som leder WWFs globale klimaarbeid. Dette er første gangen at et industrialisert land legger fram en forpliktelse som lever opp til det miljøorganisasjoner og utviklingsland krever. WWF vil samtidig oppfordre Norge til å øke fokuset på utslippsreduksjoner innenlands, og bli det eksempelet verden trenger på hvordan et land med petroleumsbasert økonomi kan legge om til en bærekraftig utvikling med lave klimautslipp, sier Kim Carstensen. n Panteordning for sparepærer WWF-Norge og IKEA går sammen om en panteordning for sparepærer. Det skal gi lavere energiforbruk, mindre kvikksølvutslipp og penger til en god sak. Ved å levere inn brukte sparepærer til IKEA skal du fra nå av få to nye sparepærer i retur, samtidig som du støtter WWF med 10 kroner og sikrer forsvarlig håndtering av sparepærene. Sparepærer reduserer strømregningen og er et bidrag til lavere utslipp av klimagasser. Men pærene innholder kvikksølv og skal leveres til forhandler etter bruk. Likevel kaster hver tredje nordmann sparepærene i søppelet, ifølge en undersøkelse fra Statens Forurensningstilsyn. Målet med den nye panteordningen er å spare strøm og unngå spredning av en av våre farligste miljøgifter, sier WWFs generalsekretær, Rasmus Hansson. n Foto: IKEA 3

3 Tekst & foto: Tom Schandy e-post: Mens politikerne sitter i København og diskuterer klimaendringer, skjer det dramatiske endringer i Arktis. Den ferske WWF-rapporten «Arctic Climate Feedbacks: Global Implications» burde få politikerne til straks å heve ambisjonsnivået. Oppvarmingen på nordkalotten har nemlig store ringvirkninger for resten av verden. Polhavets mastodonter, hvalrossene, hviler på isflak, men snart må de svømme lange veier for å finne hvileplass på land. Hett Arktis - dramatisk for kloden A rktis. Villmark av ypperste klasse. Dramatisk natur og spektakulære innvånere. Se for deg tykk havis og vandrende isbjørn. Eller tunge mastodonter av hvalrosser med ishakker i kjeften liggende på isflaket etter dager med muslingfiske. Eller millioner av fjærkledde vesener i skytteltrafikk mellom havets delikatesser og sultne unger i kolonien oppe i fuglefjellet. Hele tiden med jordas mest fantastiske kulisser rundt seg mektige fjell, voldsomme brefall og et vær som virkelig kan skremme. Dette er desidert et av jordas villeste steder. Likevel er det nettopp Arktis som ofte står øverst på agendaen når menneskets oppvarming av atmosfæren diskuteres - som nå på FNs klimatoppmøte i København. Det er nesten paradoksalt, men disse kalde, øde områdene blir fortere varmet opp enn resten av verden. Økningen i lufttemperaturen i nord har vært dobbelt så stor som den globale gjennomsnittsøkningen de siste tiårene, men effektene begrenser seg ikke til isbjørn og alkekonge. Ringvirkningene er større enn som så, og i den ferske WWF-rapporten får man et skremmende bilde av hva som er i ferd med å skje. Trenden kan bidra til en betydelig akselerasjon av den globale oppvarmingen, og i Arktis risikerer vi å nå et vippepunkt, det vil si at temperaturen blir så høy at det straks startes prosesser som mangedobler klimaeffekten. Minkende sjøis Allerede i flere år har vi hørt om den minkende sjøisen i Arktis. Nesten 40 prosent av havisen som fantes i 1970, var borte i Sommeren 2008 var faktisk både Nordøstpassasjen og Nordvestpassasjen seilbare for også andre fartøyer enn store isbrytere. Bare mellom 2004 og 2008 har flerårsisen i Arktis (den som ikke smelter om sommeren) blitt redusert med 42 prosent eller 1,5 millioner kvadratkilometer. I løpet av et tiår eller to kan faktisk hele Polhavet være isfritt om sommeren. Mindre is betyr at havet absorberer mer varme fra solen enn tidligere. Dermed reduseres polarisens rolle som nedkjøler av både hav og luft, noe som kan bety endringer i globale geofysiske prosesser som havstrømmer og værmønstre. Den globale oppvarmingen fortsetter med Arktis som en slags motor. Den enorme innlandsisen på Grønland, verdens største isdekke etter Antarktis, minsker også. Nedsmeltingen foregår raskere enn hva forskerne tidligere har regnet ut med sine modeller. Det viser seg at isen flyter raskere mot havet enn tidligere, og målinger viser at smeltingen på overflaten av denne enorme iskappen var 60 prosent større i 2007 enn i Dammer med smeltevann oppe på breen fører til at hele prosessen akselerer. I 2008 var tapet av is fra Grønlandsisen hele 280 gigatonn, det vil si ufattelige 280 milliarder tonn. Et gigatonn er den mengden vann som årlig forbrukes av byen Los Angeles og dens åtte mil- 4 5

4 lioner innbyggere. Det betyr at det årlige istapet på Grønland tilsvarer vannmengden som kreves for å forsyne 280 byer som Los Angeles med vann. Dette er enorme mengder, men utgjør likevel bare en liten andel av de totale ismengdene på Grønland. Nedsmeltingen av innlandsisen er anslått å være en irreversibel prosess og den viktigste bidragsyter til havstigning langt inn i fremtiden! Havnivået vil kunne stige mer enn én meter innen 2100, og for lavtliggende kystområder rundt omkring i verden er dette en katastrofe. Store kystområder vil legges under vann eller bli borte på grunn av erosjon. Saltvann vil trenge inn i jordbruksareal og ferskvann og dermed ødelegge tilgangen på mat og vann for kystbefolkning, spesielt i fattige land. Mer enn en fjerdedel av jordas befolkning vil kunne bli berørt. Det er for øvrig ikke bare på Isen i Arktis smelter med ringvirkninger for resten av kloden. Dette er Bråsvellbreen på Svalbard. Grønland at isbreene trekker seg tilbake. Det samme er observert på Svalbard, i Skandinavia og i Alaska samt på sørlige breddegrader i Andesfjellene i Sør-Amerika, i Afrika og i Asia. Dette får store konsekvenser. Over én milliard mennesker er avhengig av breene i Himalaya, fordi disse forsyner elvene med vann som brukes til drikkevann og til jordbruksvanning. Permafrosten tiner De arktiske landområdene har såkalt permafrost, det vil si at det er permanent frost helt ned til 25 meters dyp. Det er bare de to øverste meterne som smelter hver sommer, men dette er også i ferd med å endre Overst: Enn så lenge vandrer isbjørnen i iskanten, men hvor lenge? Under: Nordlyset danser over den kanadiske tundraen og en opplyst seg. De arktiske områdene har jordas største lagre av organisk karbon, det er faktisk dobbelt så mye karbon her som i atmosfæren. Den globale oppvarmingen fører imidlertid til at permafrosten er i ferd med å tine, og dermed slippes karbon ut av sitt mange tusenårige fangenskap nede i bakken og tilføres atmosfæren i form av karbondioksid og metan. Dermed akselerer oppvarmingen ytterligere. Det er stor frykt knyttet til klimagassen metan, for det er en 25 ganger sterkere klimagass enn CO 2. I tillegg til at metan frigjøres fra tundraområdene, er forskerne vitne til at metan bobler ut fra havbunnen i grunne arktiske havområder. Enorme mengder metan er nemlig lagret under iglo. Permafrosten i disse områdene er i ferd med å tine, noe som virkelig vil sette fart i den globale oppvarmingen. havbunnen i Arktis i såkalte metanhydrater. Et hydrat er en forbindelse av vann og lette gassmolekyler av samme type som finnes i naturgass og oljeforekomster. Hydratene ser ut som snø- eller iskrystaller, og det spesielle er at krystallene har et hulrom hvor det er plass til store mengder gassmolekyler, i dette tilfellet klimagassen metan. Hydrater dannes ved lav temperatur og høyt trykk, betingelser som forekommer i områder med permafrost og i sedimenter på havbunnen. Ved temperaturstigning frigjøres metanet i hydratene og bidrar til global oppvarming. Det er store mengder metan som kan utløses på denne måten, og spesiell bekymring knyttes til den østsibirske kontinentalsokkelen. Her regner man med at det er lagret 750 gigatonn metan, det vil si 750 milliarder tonn! Det antas at to tredeler av metanet i disse hydratene er fri gass som øker totalmengden med 500 gigatonn. I tillegg antar man at det er lagret 500 gigatonn med metan under permafrosten på land, slik at man totalt snakker om 1750 gigatonn metan i Øst-Sibir. Det er ufattelige mengder. Man vet imidlertid ikke hvor mye og hvor fort dette kan utløses, men det sier seg selv at hvis disse mengdene kommer ut i atmosfæren, vil temperaturøkningen skje raskere enn forventet med dramatiske ringvirkninger. Til sammenligning er de totale norske klimagassutslippene på 55 millioner tonn CO 2 - ekvivalenter per år. Den økende mengden CO 2 i lufta fører til at økte mengder med CO 2 blir absorbert i havet, og resultatet er en sterk forsuring av havene som hemmer kalkdannelsen. Dette kan få ødeleggende konsekvenser for viktige organismer i havet slik som korall, plankton og krepsdyr, noe som igjen vil ramme fiskebestander og skape store endringer i økosystemene. Polhavet får dessuten mer tilskudd av ferskvann enn tidligere på grunn av issmeltingen fra breene. Endringer i temperatur og saltholdighet har potensiale til å endre styrken på den globale havsirkulasjonen. Hvis strømmene i Nord-Atlanteren endres, vil dette påvirke fiskeriene og andre marine ressurser. Oppvarmingen i Arktis fører også til at værmønstrene endres. Dette påvirker nedbør- og temperaturmønstrene både i Europa og Nord-Amerika, noe som igjen innvirker på jordbruk, skogbruk og vannforsyning. Havsirkulasjon påvirkes også, for Polhavet står i direkte forbindelse med de øvrige verdenshavene, både Stillehavet og Atlanterhavet. Arktis er nøkkelen Effekten av issmeltingen i Arktis er foreløpig ikke tatt med i beregningen fra FNs klimapanel fordi kunnskapen og forskningen først er kommet de siste par årene. Men alle forskningsresultater tyder på at noe irreversibelt og alvorlig skjer når isen tiner i nord. Det er derfor ikke uten grunn at forskernes øyne er rettet mot Arktis når det gjelder å spå hvordan oppvarmingen vil påvirke kloden. Om vi lar Arktis bli stort varmere, er det svært usikkert om farlige klimaendringe lenger kan unngås. Dette er det alvorlige bakteppet for FNs klimatoppmøte i København. n Storkobba hviler på isen innerst i Kongsfjorden på Svalbard. Mindre is betyr problemer for både sel og isbjørn. Vakker praktærfugl fotografert i Alaska. 6 7

5 Tekst: Maren Esmark e-post: Bildene fra venstre: Tregrensa er på vei oppover på grunn av varmere klima. Foto: Tom Schandy. Villreinen er norsk ansvarsart. Når skoggrensa kryper oppover på grunn av klimaendringer, får villreinen mindre areal å boltre seg på. Dette kommer i tillegg til alle annen negativ arealdisponering i fjellet med veibygging og hyttebyer. Foto: Tom Schandy. som forventes å ramme jordbruket, og det kan igjen føre til økt bruk av plantevernmidler. Fiskeriene er også en svært sårbar sektor, dagens flåtestruktur og forvaltningsordninger er tilpasset artenes vandringer, men kan raskt måtte endres. Internasjonalt samarbeid om forvaltning av fiskeriressursene vil bli mer konfliktfylt dersom store fiskestammer endrer vandringsmønster og gyteområder. i Norge Laks og villrein rammes Klimaendringene påvirker allerede norsk natur. På drøyt hundre år har gjennomsnittstemperaturen steget med nærmere én grad. Effektene av at det blir varmere, er blant annet at tregrensen går høyere og at fiskere stadig får arter som egentlig hører til i varmere farvann. D et føles nesten absurd å skrive en artikkel om klimaendringenes effekt i Norge, vel vitende om de katastrofale følgene global oppvarming vil få for milliarder av mennesker i sør. Likevel, klimaendringer vil merkes også i Norge, og naturforvaltning og næringer må forberede seg på tilpasningstiltak som vil kreve et større føre-var-hensyn. I Norge er det nå på vei detaljert informasjon om klimatilpasning lokalt. Regjeringen har nedsatt et utvalg som jobber med en offentlig utredning om klimatilpasning i Norge. Før sommeren kom utvalget med rapporten «Klima i Norge 2100». Den viser at temperaturen i Norge forventes å øke mest i nord, i Finnmark med 3 til 5 grader Celsius innen 2100, og i løpet av det 21. århundret forventes havnivået i Nord-Norge å stige med rundt 60 cm. Fisk, maneter og krabber på vandring De siste ti årene har havtemperaturen økt i Nordsjøen med nærmere én grad. Torsken utenfor Storbritannia har vandret mange mil nordover, og nye og varmekjære fiskearter, slik som havabbor, sees jevnlig i norske farvann. I løpet av noen tiår kan torskefisk og uer forsvinne fra Nordsjøen. Lenger nord endres vandringsmønstrene til viktige fiskebestander, og for eksempel går makrellen nordover, og skreien trekker mot Russland. Også plankton i havet endrer utbredelse og trekker nordover. Dermed går det ut over arter som tobis, små fisk som spiser plankton og som igjen er mat for sjøfugl og annen fisk. Mange sjøfuglarter har hatt sterk nedgang de siste tiårene og det er trolig at klimaendringer har gjort effekten av overfiske på blant annet tobis verre. Det har igjen rammet arter som lomvi og lunde. Verre for villaksen representerer en ny trussel mot den atlantiske villaksen - en trussel som kan forsterke farene fra forurensning, kraftutbygging og andre inngrep i vassdragene i tillegg til problemet med rømt oppdrettslaks, lakseparasittene Gyrodactylus salaris og lakselus. Redusert isdekke i vassdragene vinterstid kan ha betydelig negativ innvirkning på laksen, særlig i nord. I tillegg kan økt nedbør Truslene mot den atlantiske villaksen er omfattende, og klimaendringer vil komme på toppen av dette. Foto: Tom Schandy. og varmere vann gi mer gjengroing og avrenning til elvene. Høyere sjøtemperatur kan ha stor innvirkning på oppblomstring av lakselus, og klimaendringer kan bidra til at situasjonen forverres for villaksen på Vestlandet. Det kan føre til at lakselusa i fremtida også vil trives lenger nord. Skogen kryper oppover og fjellreven rammes Beregninger viser at nær halvparten av det nåværende, norske snaufjellet kan være skogkledd om 40 år, dersom antagelsene om et par graders temperaturheving slår til. Høyfjellsarter som fjellrev, snøugle og villrein vil rammes. Både i fjellet og lavlandet ser forskerne nå økende mangfold av varmekjære arter. Også viktige sykluser slik som «lemenår» kan forstyrres av klimaendringer, noe som får store konsekvenser både for rypebestand, hare og andre arter som da blir mer ettertraktet som byttedyr. Jordbruk og fiskeri vil føle klimaendringene mest Varmere klima i Norge kan gi en avlingsøkning de fleste steder. Men samtidig vil jorderosjon og tap av næringsstoffer øke på grunn av mer nedbør og mindre frost. Mer regn og lange, våte perioder har allerede medført utfordringer for landbruket i Norge med problemer med fukt, sopp og råteskader på avlinger. Nye sjukdommer og skadeinsekter er andre effekter Hva når blomsten ikke treffer bien? Befruktning av trær og blomster er helt avhengig av humler, bier og andre insekter. Både blomster og bier vil endre sin utbredelse, og det vil sannsynligvis bli tidligere blomstring om våren. Men hva når biene ikke er tilstede under blomstringen? Naturens samspill er fint tilpasset, og selv små endringer kan få katastrofale konsekvenser. Det kalles «missmatch» når naturens egne prosesser kan komme i ubalanse. Et annet eksempel på en slik fryktet «missmatch» er algeoppblomstringen som skjer ved iskanten i Barentshavet om våren. Algene er mat for viktige fiskebestander slik som polartorsk. Hva om polartorsken ikke finner iskanten fordi den er trukket så langt tilbake? Sel beiter på polartorsk, og ubalanse et sted i næringskjeden vil få effekter videre opp til både sel og isbjørn. Liknende endringer kan også skje med andre arter. Nordlige sommerfugler bruker flere år på sin utvikling. Høyere temperaturer fører til at larvene vokser raskere og sommerfuglene klekkes på feil tidspunkt i forhold til blomstene de er avhengige av. Slik ubalanse i naturen får ringvirkninger også for andre arter, og det er skremmende. Les mer om klimaendringer i Norge: Miljøverndepartementet Klimatilpasningsutvalget Direktoratet for Naturforvaltning n 8 9

6 Tekst & foto: Andrew Kroglund e-post: Kjølig klima, høyt hav og Det forhandles på høygir for å få til en god klimaavtale som skal gjelde fra Utviklingslandene er redde for at de rike landene ikke vil stille nok kapital og teknologi til rådighet. Hvordan skal ellers fattige land klare å tilpasse seg klimaendringene? Det oppfattes som dypt urettferdig at de som historisk har forurenset minst kommer til å lide mest på grunn av rike lands historiske utslipp. På den annen side: Vi vet at afrikanske land som Kenya har korrupte politikere som gjør at store pengeoverføringer havner i gale lommer. Ødeleggelsene av landets store Mau-skog er ikke lovende: Nå må også trollene i Kenya fram i dagslyset. Norge må finansiere teknologi Flere afrikanske land har allerede krevd store pengesummer fra rike, vestlige land som kompensasjon for skader påført av menneskeskapte klimaendringer. Det er snakk om milliarder av kroner, hvert år, i mange år. Det er behov for penger til tilpasning til allerede eksisterende klimaendringer, som for eksempel mer tørkeresistente frøvarianter, bedre vanningssystemer, flomvern, skogplanting osv. Det må også investeres massivt i nye fornybare energikilder, som vind- og bølgekraft, vannkraft osv. En ny og sjelden allianse av WWF, LO, Statkraft og Norfund har nylig lansert et nytt forslag om at Norge bør ta et spesielt ansvar for å finne løsninger på dette investeringsbehovet. Å være en druknende øy Det haster å få en forpliktende avtaletekst på bordet, ikke minst for de små øystatene, som Maldivene, Seychellene og andre tropiske paradis på jord. Slik fremtiden ser ut i dag, vil det bli svært vanskelig å nå målet om at temperaturøkningen i verden ikke skal overstige to grader Celsius. Problemet er at en økning som overstiger 1,5 grader medfører at store deler av disse øystatene vil forsvinne i havet eller bli delvis ubeboelige. I det internasjonale forhandlingsspillet som nå pågår, har Norge en høy stjerne. Vi gir milliarder årlig til å redde verdens regnskoger, både i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Dette for å belønne land som lar regnskogen stå intakt. Avskoging står for ca 20 prosent av de globale utslippene, derfor er en slik investering svært viktig. Da Norges sjefsforhandler Hanne Bjurstrøm fikk ordet under en forhandlingsrunde i Bangkok nylig og hun fortalte om Norges nye mål om 40 prosent reduksjon i klimautslipp innen 2020, fikk hun stor applaus. Med dette målet er Norge det mest ambisiøse land i verden når det gjelder nasjonale mål for å redusere utslipp av klimagasser. Det gjenstår å se hvor mye som skal tas innenlands, og hvor mye som skal gjøres i form av kjøp av kvoter og prosjekter. Vi er alle fra Verdalen De fleste i Norge er født med vinnerlodd når det gjelder velferd. Vi er alle fra Verdalen. Ikke minst er vi i klimasammenheng lottomillionærer. I følge en ny internasjonal rapport er Norge det landet som vil merke minst av klimaendringene. Afrikanske land, derimot, kommer helt på bunn fordi de har liten kapasitet til å bygge forsvarsverk. Det er derfor et moralsk anliggende at vi går foran når det gjelder utslippskutt samt å legge til rette for reduksjoner andre steder, inkludert å øke finansielle og teknologiske overføringer til fattige land slik WWF med flere har foreslått. Men det må også bety å stille krav. Det bor nemlig store troll i de skogene vi skal bidra til å redde, på vegne av vårt felles klima, i form av korrupte politikere. De må fram i dagslyset, slik at de sprekker. troll i skogen i Afrika hva vi ikke vet om framtida n Vil dagens Sahel-belte bli våtere eller forbli tørt? n Vil Nilens totale vannføring øke eller minske? n Hvor mye vil vannføringen i de viktige elvene Zambezi og Limpopo endres? n Hvor stor blir det generelle fallet i jordbruksproduksjon? rammer de fattigste hardest. Kenyanske Fatauma Abdi holder framtida i sine hender. Frøene er hennes livsforsikring hvis de spirer! påvirker jordbruksproduksjonen, men hvor mye? Det vet ingen. Foto: Brent Stirton/WWF/Getty Images. I Kenya er situasjonen allerede alvorlig: En kombinasjon av avskoging og global oppvarming har ført til at isbreene på Mount Kenya har minket drastisk. Som resultat har allerede 26 elver som tidligere bidro med vann til Tana, den lengste elven i landet, tørket ut. Lokalsamfunn vil miste levebrødet sitt når kaffe- og te-marker tørker ut. Dyr lider også, og flodhestene risikerer livet fordi vannstanden er så lav at de ikke lenger klarer å beskytte ryggen mot solsteken. Utviklingslandenes klare ansvar Den langvarige tørkeperioden i de sørøstlige delene av landet har fått den kenyanske regjeringen til å erklære unntakstilstand. Flere millioner mennesker anslås å være i faresonen for sult. Men nærmere analyse viser at miljø- og klimaendringer i Kenya også utløses av interne valg og prioriteringer. En del av disse er basert på en usunn politisk kultur, hvor folk i lederposisjoner gjennom de siste 25 årene deler ut land- og skogsområder til sine nærmeste allierte og venner. Det er derfor en stor pågående debatt i Kenya om hva som må gjøres for å redde den store Mau-skogen, som ligger i den store Riftdalen, i Kenyas sørvestlige høyland. Det er den største gjenværende blokken med opprinnelig skog i Øst-Afrika. Området er et viktig vanntårn for flere kenyanske fylker, samt for nabolandene. Uten skogsdekke tørker landet inn. Politikerklassen har som sagt gjennom en årrekke gitt skogen til venner og allierte, som har hugget, laget store plantasjer osv. Nå ønsker deler av regjeringen i Kenya å vise handlekraft ved å utvise tusenvis av nybyggere fra skogen. Men politikerne møter seg selv i døren, ved at alle med politisk makt i landet i perioder har belønnet egne klansmedlemmer og støttespillere ved å gi dem land. Flere viktige ministre er også avhengige av stemmene til de nye skogsbeboerne, og de stiller seg derfor ikke bak kravet. Men uten store intakte skoger, som Mau, tørker området ut som vanntårn og kilde av større elvesystem. Resultatet blir da at Kenyas jordbruk tørker inn. De store dyretråkkene i Masai Mara- regionen, som er avhengige av elvevannet, trekker også millioner av turister årlig. Eksperter har regnet ut at et uttørket Kenya på kort sikt risikerer årlige skattetap på 1,8 milliarder amerikanske dollar. Kostnadene på lang sikt er vanskelige å beregne. Grenseoverskridende Men problemet strekker seg utover landegrensene. Også Tanzania er avhengig av Mara-elven som går inn i det sagnomsuste Serengeti nasjonalpark. Maraelven ender i Victoriasjøen. Det rike fisket der er en viktig proteinkilde for millioner av mennesker. I tillegg er innsjøen Nilens kilde. Hva som skjer i Mau-skogen har derfor innvirkning på blant annet Uganda, Sudan, Etiopia og Egypt. Derfor er Mauskogen også storpolitikk og sikkerhetspolitikk. I et lengre løp blir derfor den innenrikspolitiske situasjonen i Kenya et internasjonalt anliggende; først og fremst afrikansk, men det kommer til å angå oss også, både som bistandsaktør, som internasjonal klimaforhandler og som mål for klimaflyktninger. Vi må derfor innse at deler av oppfølgingen av en ny klimaavtale vil kunne føre til et kjøligere internasjonalt klima. Dette fordi det vil bli stilt tøffe krav til oss som har bidratt mer enn de fleste til klimaproblemene. Samtidig vil vi måtte bli tøffere med våre bistandspartnere i sør, slik som Kenya. Det politiske vanstyret er uakseptabelt. De politiske trollene må lokkes ut i lyset. n i Afrika hva vi vet om framtida n Det nordlige og sentrale Afrika vil varmes opp ca 4 grader eller mer. Disse to regionene vil få ca 15 % mindre nedbør. n Hvete- og maisproduksjonen i nord og sør vil gå ned. n I deler av Øst-Afrika, inkludert Afrikas Horn, og deler av Sentral- Afrika vil regnmengden kunne øke. n Insektsdrevet smitte, slik som malaria og denguefeber, vil bli spredd til nye områder og bli mer alvorlig. n Havnivået vil kunne stige ca en halv meter de neste femti årene. Dette vil få alvorlige konsekvenser for Nildeltaet og noen lavtliggende områder i Vest-Afrika

7 E/S OrcELLE represents WWL S AmbiTiOn FOr A ZErO EmiSSiOnS vessel Changing direction is sometimes the difference Zero ambition From low emissions to no emissions Delivering factory to dealer solutions for our customers has an impact on the environment. As a leader in our industry, we are committed to finding ways to reduce emissions to air, sea and land. Our performance is already significantly ahead of government regulations. E/S Orcelle represents our ambition for a zero emissions vessel, harnessing the power of the sun, the wind and the ocean. When it comes to environmental impact, zero is the WWL ambition. between life and death. - Niels Petter Wright, CEO, Elopak This December, the world's governments will gather in Copenhagen to usher in the New Clean Economy. Climate Savers will be there. These companies are shaping the new reality by combining CO 2 reductions and business growth. By 2010 they will have collectively decreased their CO 2 emissions by 50 million tons while creating competitive advantage and increasing shareholder value. They re proving that climate leadership makes sense for business and for the planet. Now is the time for the world s governments to lead us further along this path, into a new era. The future is calling, and the world is waiting. Follow the leaders at: panda.org/cleaneconomy LET THE CLEAN ECONOMY BEGIN To find out more, visit our website at:

8 Tekst: Karin Greve-Isdahl e-post: Foto til venstre: Avipsa i møte med Erik Solheim. Foto: WWF. Foto under: Også LO-sjef Roar Flåthen tok seg tid til å prate med Avipsa. Foto: WWF. Fakta Avipsa Mahapatra: n Navn: Avipsa Mahapatra n Født: 12. oktober 1986 n Jobber for: Development Alternatives, en miljøorganisasjon i New Delhi n Aktuell: Indisk klimaforkjemper på foredragsrunde i Norge Gi din stemme for klimaet: Vote Earth! Indias klimagassutslipp: Indiske Avipsa (23) foran klimatoppmøtet - Vi trenger miljøteknologi Miljøvennlig teknologi som fornybar energi må bli tilgjengelig for alle. Dere som har råd til det, har mulighet til å utvikle denne teknologien, for så å dele den med oss. På den måten kan vi få en økonomisk utvikling uten å forurense så mye som dere har gjort, sier den indiske miljøaktivisten Avipsa Mahapatra. I slutten av oktober fikk WWF-Norge besøk av en ung miljøforkjemper fra India. Avipsa Mahapatra (23) er ikke hvem som helst. I et land med over en halv milliard mennesker (under 25 år) ble hun valgt av den indiske regjeringen til å være ungdomsrepresentant på klimatoppmøtet i Polen i fjor. Avipsa ble ikke valgt bare på grunn av sin sterke akademiske bakgrunn. Hun er også en av initiativtakerne til Indias «Youth Climate Network» - et nettverk for indiske miljøaktivister. Jeg er ikke interessert i å bli en «kontor-miljøaktivist». For meg er det viktig å arbeide med folk og miljøproblemer ute i felt, sier Avipsa som i dag er travelt opptatt med å lære indiske landsbyer hvordan de kan kutte sine CO 2 -utslipp. I løpet av den knappe uken hun var i Norge, holdt Avipsa foredrag for en rekke beslutningstagere. LO-leder Roar Flåthen, miljøminister Erik Solheim, samt en rekke ledere i store norske bedrifter fikk alle høre Avipsas foredrag om Indias miljøutfordringer. Indias energiog miljødilemma Indias problem er at landet trenger økonomisk vekst og tilgang på mer energi, uten å øke utslippene av CO 2. De siste årene har den sørasiatiske gigantnasjonen hatt sterk økonomisk vekst. Selv om det er gode nyheter for Indias mange fattige, fører økt velstand også med seg problemer i form av økt energibehov og økt press på naturresurser. I dag er det over 500 millioner indere (100 ganger Norges befolkning) som ikke har tilgang til noen form for kommersiell energi, enten det er olje eller elektrisitet. Den eneste formen for energi disse fattige menneskene har er ved som de samler selv og bruker til matlaging. Arbeidet med å samle inn ved er svært tidkrevende og fører også med seg andre problemer, som avskoging. Under valgkampen tidligere i år gikk derfor den indiske regjering ut og lovte «elektrisitet til alle» innen Problemet med dette noble valgløftet er at per i dag kommer over halvparten av Indias energi fra kull, som er en av de mest forurensende energikildene vi har. For å tilby «energi til alle» via kullkraft vil India måtte øke sine CO 2 -utslipp betraktelig, noe verken India eller resten av verden ønsker. n India slipper ut 1,2 tonn CO 2 per innbygger n Norske utslipp er på rundt 12 tonn CO 2 per innbygger n En gjennomsnittsnordmann bruker 50 ganger så mye elektrisitet som en gjennomsnitts inder n 600 millioner indere har ikke tilgang på elektrisitet n 53 % av Indias energi kommer per i dag fra kull n 25 % fra vannkraft n 8 % fra andre fornybare kilder. Forhandlinger mot København 2009 Ett av flere stridsspørsmål i klimaforhandlingene er hvilke mål som skal gjelde for utviklingslandenes CO 2 -utslipp. Flere utviklingsland har samlede CO 2 -utslipp som er betydelige, slik som Kina (som nå har verdens høyeste utslipp, foran USA) og India, men også Brasil og Sør- Afrika. Avipsa venter ingen løfter om indiske utslippskutt i denne omgang fordi den indiske regjeringens første prioritet er å gi bedre levestandard til de mange hundre millioner som ikke har tilgang på elektrisitet. Ved å be India kutte egne utslipp ber man India bruke mindre energi. Dette vil ikke en indisk regjering akseptere fordi vi allerede har et av verdens laveste utslipp per person, sier hun. Det er mye bedre om rike industriland som Norge kan hjelpe India med å få en økonomisk vekst som ikke er så forurensende, sier Avipsa Mahapatra. n Nå kan du gå inn på nettet og gi din stemme for klimaet i tidenes globale underskriftskampanje. Var du en av nesten to millioner nordmenn som slukket lyset under Earth Hour tidligere i år? WWFs klimakampanje ble tidenes globale massemønstring. Flere hundre millioner jordboere sendte klar melding om å ta klimaet på alvor. Nå er det bare dager igjen til verdens ledere møtes til klimatoppmøte i København. På tide å minne dem om at verdens befolkning venter at de gjør sitt ytterste. Etter tidenes lyseslukking skal vi nå gjennomføre tidenes globale underskriftskampanjen: Vote Earth!. På WWF-nettsiden kan du gi din stemme for klimaet, legge inn navn og adresse og se din melding dukke opp på et verdenskart fullt av mening. Følg verden og Norge på Google Maps! I land verden rundt gir innbyggere nå sin stemme i Vote Earth!. På Google Maps kan du se hvor mange som er med på kampanjen, fordelt per land og per by. Hvor mange som har gitt sin stemme under Vote Earth!, vil bli avslørt under klimatoppmøtet i København. Stem for klimaet og send budskapet videre!

9 Tekst & foto: Tom Schandy e-post: Etterlyser en fornybar industrirevolusjon En ny rapport fra WWF viser at verden har fem år på seg til å starte en industrirevolusjon for å klare å unngå ukontrollerbare klimaendringer. Klimatrusselen må møtes med ny teknologi. I Hokksund har russiske forskere utviklet en ny motorteknologi som er langt mer effektiv enn dagens forbrenningsmotorer. Russisk klimarevolusjon i Hokksund Den nye rapporten beskriver en tidslinje for hva industrien må gjøre for å begrense klimagassutslipp, slik at man klarer å begrense den globale temperaturøkningen til to grader. Norsk industri må umiddelbart begynne omstillingen til en grønn lavkarbonindustri. Vi må satse på innovasjon og kommersielle løsninger innen en rekke områder. I tillegg til mekanismer som karbonmarkedet, må det skje enda mer utvikling innen solkraft, vindkraft og biodiesel, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF-Norge. Vil ha mer klimateknologi til u-land F or dette entreprenørskapet har den lille bedriften Neo Power Technology blitt utnevnt til en av sju Climate Solver 2009-bedrifter av WWF-Sverige. Administrerende direktør Peter Grubyi er stolt over den anerkjennelsen WWF har gitt ham og hans seks medarbeidere i den lille Hokksundbedriften Neo Power Technology. Et stort diplom fra WWF-Sverige henger på veggen og forteller klart og tydelig at dette er en bedrift med viktige løsninger på store problemer. From Russia with love Grubyi er opprinnelig fra Moldova, men traff ei norsk jente i Moskva på slutten av 80-tallet. Det ble giftermål, og siden 1989 har han bodd i Hokksund i Buskerud. Etter studier i språk, økonomi og statsvitenskap startet han sin lille teknologibedrift for ti år siden. Paradoksalt nok har han ingen teknisk utdannelse, til tross for at han alltid har vært opptatt av tekniske løsninger. Tilfeldighetene ville imidlertid at han skulle treffe den russiske oppfinneren og vitenskapsmannen Magomet Sagov, som i dag er bedriftens tekniske hjerne. Magomet er vokst opp i den kaukasiske delstaten Ingusjetia, men familien ble deportert til Kasakhstan av Stalin da Magomet var bare fire år gammel. Han tok ingeniørutdannelse og arbeidet som forsker i Vitenskapsakademiet i Alma-Ata i Kasakhstan inntil han ble hentet inn som forsker til Moskva for å jobbe med teknologiske løsninger for det russiske militæret. Gjennom sin forskning har Sagov gjort flere vitenskapelige oppdagelser og har over 50 patenterte oppfinnelser. Han har fortsatt bred kontakt med det russiske forskningsmiljøet, men nå arbeider han først og fremst i Hokksund med teknologiske løsninger som kan løse klimaproblemet vel og merke hvis de settes i kommersiell produksjon over hele verden. Og slikt er ikke gjort over natten Ny motorteknologi Vi har fått denne utmerkelsen fra WWF på grunn av en Supersonic Wave Engine, som er ny motorteknologi med opptil 45 prosent høyere energieffektivitet enn dagens forbrenningsmotorer, forteller Grubyi. I den nye motoren er forbrenningen av drivstoff erstattet med detonasjon av naturgass eller hydrogen, mens motorens rotasjon er erstattet av en oscillerende eller en periodisk bevegelse. Dette gir en radikal økning i energieffektiviteten. Den lille Hokksund-bedriften samarbeider med Universitetet i Texas og med Siemens om utvikling av en kommersiell prototype. Klimasjef Stefan Henningsson hos WWF i Sverige sier at Neo Power med denne metoden kan redusere karbondioksidutslippene med 50 millioner tonn, tilsvarende Sveriges årlige utslipp. Han har stor tro på at dette kan bli en eksportsuksess. For å nå klimamålene er det behov for kraftige satsinger på gjennombruddsteknologier, altså teknologi med radikalt forbedringspotensial som står på terskelen til markedet, men som ikke er på markedet pr. dags dato, sier Magnus Emfel, som er ansvarlig for WWFs klimainnovasjonsarbeid i Sverige. Naturen som modell Magomet Sagov forsker både på klassisk fysikk, kvantefysikk og biologi. Han går nøye til verks, og studier helt ned på kvantenivå i atomkjernen har dannet grunnlaget for de nye løsningene. Prinsippene bak vår teknologi er naturens egne prinsipper. Bevegelser av mennesker, fisker og fugler er basert på bølger eller pulser. Se bare på hjertet, det er en pulsgenerator, og denne løsningen bruker også vi i vår teknologi, forteller han. Bedriften hadde lenge et samarbeid med Rolls Royce på Sunnmøre om utvikling av en erstatning for propellen, basert på studier av hvordan fisken beveger seg, og de har utviklet en impulsegenerator for pumping av væske fra brønner. Generatoren øker den maksimale pumpehøyden fra 10 meter til 100 meter og mer, ved hjelp av en spesiell pulserende bevegelse, etter modell av menneskehjertet. Dette betyr store kostnadsbesparelser i forhold til tidligere. Med dagens teknologi må nemlig vannet skyves opp fra bunnen, hvis høyden er mer enn ti meter, og det krever mye energi. Tradisjonell teknologi, i pumper, motorer og turbiner, baseres på statisk trykk og forbrenning av drivstoff som fører til store varmetap, høy friksjon og lav effektivitet. Grubyi nevner et eksempel på hvordan vi sløser med ressursene all gassbrenningen som foregår på oljeinstallasjoner. Verdensbanken har beregnet at det årlige volumet av gass som forbrennes uten å bli benyttet, er på svimlende 110 milliarder kubikkmeter, det vil si nok gass til å dekke hele det årlige gassforbruket i Tyskland og Frankrike til sammen. Slik unyttig gassbrenning i Afrika tilsvarer halvparten av dagens energiforbruk på kontinentet. Magomet Sagov mener at klimaproblemet langt på vei kunne vært løst. Det er ingen grunn til at vi skal bruke olje, gass eller atomkraft. Vi Magomet Sagov (t.v) og Peter Grubyi i Hokksund-bedriften Neo Power Technology med diplomet fra WWF-Sverige som viser at de er en bedrift som har kommet opp med viktige teknologiske løsninger på klimaproblemet. har teknologien. Problemet er bare at vi har løst et alt for stort problem i en alt for liten by. Dessuten er det mentale sperrer for nytenkning både i industrien og blant forskere. Og eksisterende industri vil selvsagt ikke gi opp sine arbeidsområder. Bare politikerne kan endre denne utviklingen, mener Sagov i «klimabedriften» Neo Power Technology i Hokksund. Les mer her: n Norge må ta ledelsen for å sikre best mulig klimateknologi i utviklingslandene. Det mener WWF, LO, Statkraft og Norfund, som vil at Norge skal lansere et nytt initiativ for teknologioverføring i de internasjonale klimaforhandlingene. Forslaget kan utløse investeringer i milliardklassen. Topplederne i de fire virksomhetene overrakte initiativet til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim under en konferanse i Oslo i oktober. Det nye forslaget beskriver en modell som skal sikre at industriland finansierer investeringer, og som tilrettelegger for bruk av nyere og renere klimateknologi i utviklingsland

10 Bokhjørnet Blåfjella-Skjækerfjella og Lierne nasjonalpark Bjåfjella-Skjækerfjella og Lierne nasjonalparker ble opprettet i 2004, og her er boka. Skribenten Tormod Aune og fotografene Steinar Johansen og Kjartan Trana har på oppdrag fra Lierne nasjonalparksenter lagd ei flott bok om disse trønderske nasjonalparkene. Begge nasjonalparkene domineres av lavfjellsområder med slake terrengformer, men det er også høyfjellspartier med topper over tusen meter. I denne boka får du vite det meste om plantelivet, dyrelivet, fuglene, menneskene, historien. Alt fotografert med innlevelse og kjærlighet til sine objekter. «Blåfjella-Skjækerfjella og Lierne nasjonalparker. Blå fjell og gyldne drømmer». Tormod Aune, Steinar Johansen og Kjartan Trana. Lierne nasjonalparksenter. ISBN Kr. 398,- Norges sommerfugler Norsk Entomologisk Forening og Naturhistorisk museum i Oslo har gått sammen om et viktig løft innen «biologisk mangfolds-litteraturen». Entomologene Leif Aarvik, Lars Ove Hansen og Vladimir Kononenko presenterer en murstein av en bok på over 400 sider, en håndbok over alle Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Totalt 958 arter (noen også fra våre naboland) avbildes på 163 fargeplansjer. Det er også generelle kapitler om biologi og økologi til ulike sommerfugl-grupper. Og det beste av alt: Alle artene har norske navn tidligere hadde mange av artene bare latinske navn. «Norges sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere». Leif Aarvik, Lars Ove Hansen og Vladimir Kononeko. Norsk Entomologisk forening og Naturhistorisk museum. ISBN Kr. 398,- Kjør Kjør er en gruppe av øyer, holmer og skjær som ligger i Sola kommune i Rogaland, ytterst i havgapet. Disse øyene ble i 1982 fredet under navnet Kjørholmene, og nå har biolog Gunnar Henriksen og biolog og naturfotograf Roy Mangersnes lagd et flott bokverk om disse øyene. Gunnar Henriksen har for øvrig vært medlem av WWF-Norges faglige råd i mange år. Kjør er en viktig hekkeplass for mange sjøfuglarter, men er kanskje mest kjent for sin bestand av sel. Holmene er det viktigste kaste- og hårfellingsområdet for havert i Norge sør for Trøndelag. Både haverten og det øvrige livet her ute, samt landskapet og plantene, er mesterlig fanget av Mangersnes, som har fått mange priser både nasjonalt og internasjonalt for sine naturbilder. «Kjør. Et fristed for fugl og sel». Gunnar Henriksen og Roy Mangersnes. Kulturhuset Forlag. ISBN Kr. 298,- Fuglelivet i Øvre Eiker Dokumentasjon av det biologiske mangfoldet er viktig, og Naturvernforbundet i Buskerud og Norsk Ornitologisk Forening Øvre Eiker lokallag går foran på en mesterlig måte. De har klart å få med seg Øvre Eiker kommune til å støtte et praktverk om kommunen fugleliv på hele 240 sider med nær 250 fargebilder i stort format. Redaktør Steinar Stueflotten har lagt ned et enormt arbeid og gir en detaljert gjennomgang av de 258 artene som er observert i kommunen med status for hver enkelt art. Dette utdypes også gjennom kapitler om endringer i fuglefaunaen, høydepunkter på observasjonsfronten og omtale av rødlistearter. Det er også kapitler om naturgrunnlaget, fuglelivet i gamle dager, om fugl og fuglekikking og ringmerking. «Fuglelivet i Øvre Eiker». Redaktør Steinar Stueflotten og prosjektleder Per Øystein Klunderud. NOF Øvre Eiker lokallag og Naturvernforbundet i Buskerud i samarbeid med Forlaget Tom & Tom. ISBN Pris kr. 400,- SkogNorge Parhestene Per Roger Lauritzen og Leif Ryvarden har en rekke bøker på samvittigheten. Tidligere har de gitt ut trebindsverk om fjellet og kysten, men nå har de også gitt ut et trebindsverk om skogen. Bind 1 tar for seg fra Østfold til Oppland, bind 2 fra Buskerud til Vest-Agder og bind 3 fra Rogaland til Finnmark. De går systematisk gjennom skog-norge og forteller detaljert om naturen, historien og turopplevelsene, og flotte bilder ledsager selvfølgelig teksten. «SkogNorge». Per Roger Lauritzen og Leif Ryvarden. Gyldendal. ISBN , og Kr. 999,- for hele serien. Kr. 399 pr. bind. Holleia tiurens rike Navnet Holleia får det til å bruse i blodet på ethvert friluftsmenneske. Dette er området som for snart 170 år siden ble udødeliggjort gjennom Peter Chr. Asbjørnsens legendariske historie «En tiurleik i Holleia». Fortsatt slåss tiurene om røyenes gunst i Holleiaskogene, men i dag med tømmerhoggeren, friluftsmannen og naturfotografen Arnt Berget som tilskuer. I denne boka forteller Berget ikke bare livshistorien til Svarten, Sjeiken, Saddam, Blair og de andre tiurene i Holleias dype skoger, men han gir også et høyst personlig portrett av dette skogområdet som ligger «midt» i Buskerud, mellom Tyrifjorden og Krøderen i kommunene Modum, Krødsherad og Ringerike. «Holleia tiurens rike». Arnt Berget. Forlaget Tom & Tom. ISBN Kr. 398,- 18

11 Vi markerer alle produkter som har mindre fett, sukker, salt og mer fiber med dette symbolet: En del av din hverdag I over 50 år har nordmenn funnet Elopak s kartonger på frokostbordet. I 2008 produserte vi over 12 milliarder kartonger verden over. Vi jobber i hele verdikjeden fra skog til gjenvinning for å sikre bærekraftig utvikling og trygge matvarer. Elopak s emballasjesystemer produserer kartonger fra fornybare ressurser. WWF og Elopak samabeider for å sikre bærekraftig skogbruk, klimagassreduksjon og biologisk mangfold. Mindre CO 2 utslipp for mer bærekraft og miljø Nøkkelhullet er utarbeidet av det svenske Livsmedelsverket. Merkingen er til for å hjelpe deg med å finne et litt sunnere alternativ. Vi markerer de sunneste alternativene i ulike kategorier. Nøkkelhullsmerket ost inneholder for eksempel mindre fett enn andre oster. For mer informasjon: eller Fremtiden trenger mindre fossil energi. Derfor utvikler vi saltkraft på Hurum. DDB OSLO KF20 Foto: Petrus Olsson Antarktisk krill inneholder omega-3 fosfolipider og andre sunne ingredienser for helsen. Aker BioMarine og WWF Norge samarbeider for et bærekraftig fi ske av krill i Antarktisk. Aker BioMarine har løst utfordringene knyttet til høsting av krill og fremstilling av kosttilskudd. De europeiske landene har nå satt seg høye mål om å redusere sin avhengighet av fossil energi. Det er gode nyheter for Norge, fordi vi er et av de landene i verden som har lengst erfaring med å produsere fornybar kraft. Statkraft har i over 100 år produsert ren vannkraft, og i dag er saltkraft en ny og spennende mulighet. Saltkraftverk utnytter trykkforskjellen mellom ferskvann og saltvann til å produsere strøm, og vi bygger nå verdens første prototype på Hurum i Buskerud. Prosjektet har allerede skapt stor interesse internasjonalt. Statkraft er i dag Europas største produsent av fornybar kraft, og siden verdens behov for ren energi bare blir større og større, ser vi ingen grunn til å stoppe der. Les mer om hvordan saltkraftverket virker på statkraft.no Det er mulig å se lyst på fremtiden.

12 Tekst & foto: Tom Schandy e-post: Vi kommer rundt en sving og der ligger den: Jaguaren! Sør-Amerikas største kattedyr «den som dreper i et hopp». Jeg har nådd mitt mål om å fotografere en vill jaguar, men dette er bare den første i rekken av fire Ansikt til ansikt med jaguaren 22 Nattemørket er i ferd med å senke seg over jaguarens rike. D et er tidlig morgen på Paraguay River i det enorme s u m p o m r å d e t Pantanal vest i Brasil, en villmark på størrelse med halve Norge. På forhånd var jeg blitt advart mot umenneskelige temperaturer på over 40 plussgrader, men den tåkefulle morgenen starter som en norsk høstdag. Vi tuller oss inn i tepper der vi sitter i vår lille ekspedisjonsbåt på jakt etter den hemmelighetsfulle jaguaren. Noen morgenfriske fiskere er også tidlig ute for å prøve fiskelykken, men det er helt stille om bord på de store to- og treetasjes elvebåtene som ligger fortøyd for natten. Snart forlater vi fiskere og andre båter og begir oss inn det fredede reservatet Taiamã. Her er vi mutters alene på elva, ingen andre enn våre guider får lov til å ta med seg folk inn i dette området for å speide etter jaguarer. Fugle- og dyrelivet er ekstremt rikt. I et tre sitter verdens største stork, jabirustorken, og strekker sine vinger, mens tukaner med sine overdimensjonerte nebb leter etter frukter i tretoppene langs elva. I elva dykker slangehalsfugler etter fisk, mens grupper av flodsvin, verdens største gnager, sitter på elvebredden og titter på oss der vi putrer forbi. Aldri bomtur Fabrico, vår unge guide, er født og oppvokst i Pantanal og sikker på at vi vil få se jaguarer. Vi har ennå ikke hatt noen bomtur, smiler han. Neppe noe annet sted i verden har høyere odds. På det meste har Fabricio funnet opptil åtte jaguar på én dag. Jeg håper bare på én jaguar som et minimum Den første timen går, så den andre. Ingen jaguar i sikte. Var- 23

13 Vill jaguar i søkeren en eksklusiv opplevelse. men kommer sigende, og teppene faller. Den kalde høstmorgenen blir etter hvert til en god og varm sommerdag. Det nærmer seg midt på dagen. Jose, båtføreren, slakker plutselig av på farten. Jaguar, hvisker han. Vi retter oss opp i båten og gjennomsøker elvebredden. Jo, så sannelig. Et jaguarhode viser seg i det grønne gresset. Vi glir i posisjon med båten. Felicio slipper ut ankeret, og snart ligger vi i posisjon, bare meter unna jaguaren. Et magisk øyeblikk nesten for godt til å være sant. Denne sky katten, forfulgt av mennesker gjennom alle tider, ligger bare der helt rolig og avslappet. I en halvtime observerer vi den ville katten. Den gjesper og strekker seg har god tid. Til slutt rusler den inn i krattet og blir borte. Varmen øker snart er det 40 stekende varmegrader. Kaimanene kommer opp av vannet for å solbade på sandbankene langs elva. Hegrer og storker vader rundt i det sterke sollyset. Vi regner ikke med å se flere jaguarer, men tar feil. Sent på ettermiddagen finner vi jaguar nummer to. Den ligger i skyggen under et tre oppe på elvebredden med panoramautsikt over elva og eventuelle byttedyr. Forsiktig ankrer vi opp, og fotograferingen starter. Jaguaren gjesper og bryr seg ikke det minste om båten med klikkende fotografer. Om det første møtet var bra, så er dette enda bedre! Pelsen ble dens skjebne Jaguarens opprinnelige utbredelsesområde er fra det sørvestlige USA gjennom Amazonas til Rio Negro i Argentina. I dag er jaguaren helt borte fra Nord-Amerika, og sannsynlig har den også forsvunnet fra El Salvador, Uruguay og Chile i tillegg til at den har store problemer i Argentina, Costa Rica og Panama. Man antar at jaguaren er borte fra over halvparten av det opprinnelige utbredelsesområdet, men noen områder har fortsatt livskraftige bestander av jaguar. Pantanal er kanskje det aller viktigste området for jaguar, for her lever rundt 3500 dyr i det kvadratkilometer store området. Også i deler av Amazonas er det fortsatt bra med jaguar, samt i nasjonalparker som for eksempel Manu i Peru, Madidi i Bolivia og Cockscomb Basin Wildlife Preserve i Belize. Sistnevnte reservat har rundt 200 jaguarer, og det er kanskje verdens tetteste jaguarbestand. Ikke rart at jaguaren er sky og forsiktig, for den vakre pelsen har fristet mange til å prøve lykken som jaguarjegere. På og 1970-tallet ble rundt jaguarer drept årlig på grunn av den flekkete pelsen. Heldigvis er ikke jaguarkåper på mote lenger, men i mange områder foregår fortsatt illegal jaguarjakt. Likevel er det ikke jakten som er den største trusselen i dag, men avskoging. Det fører til at byttedyrene forsvinner og at bestanden splittes opp i mindre enheter, hvilket er uheldig for artens genetiske helsetilstand. I dag regner man med at det er rundt jaguarer i vill tilstand, og mye av vernearbeidet konsentreres om opprettelse av verneområder og ikke minst skogkorridorer mellom de ulike verneområdene. WWF er en aktiv aktør for å redde jaguaren og dens leveområder. I Pantanal arbeider organisasjonen spesielt for å redusere konflikten med kvegranchene. Flere rancher satser nå på økoturisme som ny næringsvei, og da er levende jaguarer viktigere enn døde jaguarer. Forskning er også viktig, og WWF er involvert i prosjekter med «fotofeller» som tar bilder av jaguarene for individgjenkjenning, samt tradisjonelle radiomerkingsprosjekter, begge med formål å lære mer om jaguarens økologi. Målet for alle prosjektene er selvfølgelig at jaguaren også i framtiden skal være en del av de unike økosystemene i Mellom- og Sør- Amerika. En lang time Jaguaren på elvebredden er tydeligvis ikke redd for pelsen. Den slapper fullstendig av der den ligger på elvebredden. Når den gjesper, ser vi inn i den kraftige tanngarden. Kanskje ser den på båten bare som en litt forvokst kaiman. Først etter en time er det nok. Jaguaren reiser seg opp, markerer liggeplassen med en skvett urin, og så stikker den til skogs. Det er snart natt og jakttid for jaguarer. Vi legger av gårde mot campen i det siste kveldslyset. En stor, rød solkule forsvinner ned under horisonten, og snart står skogen som en svart silhuett mot den raskt mørknende kveldshimmelen. Flokker av nattravner jakter insekter over elva, og da vi ankommer campen et par timer senere er det svarte natta. Det blir en god natts søvn med to jaguarer på netthinnen. Men dagen etter bringer nok en jaguar, og dagen deretter enda en Ingen tvil om at dette er verdens beste jaguarområde! n Et av de vanligste byttedyrene i Pantanal er flodsvinet, verdens største gnager, her med en ani på ryggen. Fuglen forsyner seg av parasitter som måtte befinne seg i flodsvinets pels

14 Fakta Jegeren Jaguaren kan bli to meter lang og veie 160 kg. Dette er verdens tredje største kattedyr, bare slått av tiger og løve. Jaguaren varierer imidlertid i størrelse. De minste veier bare kg og lever i tette skogområder i Mexico, mens de største lever i de åpne sumpområdene i Pantanal. Jaguaren her er nesten som en liten tiger, og flere steder går den da også under navnet el tigre tigeren. Jaguaren er på mange måter Sør-Amerikas svar på tigeren. Den lever i tett regnskog så vel som i åpne sumpområder. Akkurat som tigeren trives jaguaren spesielt godt i nærheten av vann, og den går ikke av veien for å ta seg en svømmetur over de mange elvene og vannene. Menyen er variert mer enn 87 arter er registrert. Den tar fugler, fisker, krypdyr og pattedyr som flodsvin, ville griser og til og med kuer på opptil 450 kg. Jaguarens kjever er ekstremt kraftige, og den har det sterkeste bittet blant alle kattedyrene. Den går foran både tiger og løve, og det er bare Asias treleopard som kan komme opp mot jaguarens bitt. Den tar hull på skilpaddeskall og pulveriserer selv de kraftigste bein. Mens løver, tigre og leoparder gjerne dreper med strupe- eller nakkebitt, så dreper ofte jaguaren sitt bytte med å bite gjennom skallen mellom ørene. Indianernes navn «yaguar» - «den som dreper med et hopp» sier litt om den eksplosive kraften i dette kattedyret. Når den har drept et stort dyr, drar den som regel byttet i skjul under en busk før den starter måltidet. Hvis byttet nedlegges i et åpent område, kan den dra byttet over betydelige avstander. Jaguaren lever alene og kan ha store leveområder, opptil 500 kvadratkilometer. Der hvor det er mye mat lett tilgjengelig, kan leveområdet være på bare 15 kvadratkilometer. I paringstiden møtes hann og hunn i noen uker, men straks etter paringen går de hvert til sitt. Hunnen kan få en til fire unger. De er hjelpeløse ved fødselen, men mora passer godt på dem. Ungene følger mora i et år, mens det går ytterligere ett eller to år før de er kjønnsmodne. Jaguaren ligner leoparden som finnes i Afrika og Asia. Det flekkete mønsteret på kroppen skiller seg imidlertid fra leoparden ved at de svarte ringene omslutter mindre prikker. Svarte jaguarer kalles gjerne for pantere, men er samme art. Slike svarte former finnes hos flere kattedyr. n Tom Schandy til topps i naturfotografenes Oscar Redaktøren for Verdens Natur og forfatteren av denne jaguarartikkelen vant i oktober førsteprisen i kategorien «Gerald Durrell Ward for endangered wildlife» i verdens største naturfotokonkurranse. Den prestisjetunge Wildlife Photographer of the year Award arrangeres hvert år av BBC og Natural History Museum. Tekst: Tor Traasdahl Det var et bilde av en vill jaguar, fotografert under en ekspedisjon til det enorme sumpområdet Pantanal vest i Brasil i august-september i fjor, som brakte Schandy helt til topps. Det er en stor ære å vinne i denne konkurranse, og det var spesielt moro å gå til topps i kategorien for truede arter. Jeg har hatt et livslangt engasjement for truet natur, ikke minst gjennom mitt over 20 år lange engasjement for WWF Norge, sier en fornøyd Tom Schandy. Den engelske naturfotokonkurransen regnes som naturfotografenes Oscarutdeling. Det er 46. gangen at konkurransen arrangeres, og i år var deltakelsen større enn noensinne. Mer enn bilder deltok i den sylskarpe konkurransen, og bidragene kom fra hele 94 land. Bildene fra konkurransen vil bli vist på en utstilling som vil vises i en rekke storbyer rundt omkring i verden. Det er også publisert en bok med alle vinnerbildene. Totalseieren gikk til spanjolen José Luis Rodríguez som vant med et bilde av iberisk ulv som hopper over et gjerde, tatt på natta med fotocelle. Her kan du se alle bildene fra konkurransen: whats-on/temporary-exhibitions/wpy/ A/S Pals, Billingstadsletta 38, 1396 Billingstad Postboks 214, 1377 Billingstad Kundeservice, tlf , fax , kundeservice@pals.no Drivhusgasser forårsaker både flom og tørke. PANDABRØD SMAKER GODT - GJØR GODT TO BRØDTYPER: Panda Grovt Panda Ekstra Grovt Pandabrødet bakes av miljøbevisste bakere og kan kjøpes i bakerier og enkelte dagligvareforretninger over hele landet. - for de profesjonelle Hvordan kan vi oppnå en bedre balanse? Det begynner å bli åpenbart at klimaet på jorden er i forandring alle de 10 varmeste målte årene gjennom historien har forekommet de siste 15 årene. I enkelte deler av verden opplever befolkningen store flomkatastrofer, mens det i andre områder er tørke og vannmangel store deler av året. Mye av årsaken til disse ekstreme forskjellene kan spores tilbake til utslipp av klimagasser. Yara har utviklet teknologi som kan bidra til å redusere verdens klimagassutslipp med 75 millioner tonn årlig. For å lære mer om Yara og vårt arbeid for å redusere klimagasser, besøk oss på Det var dette bilde som brakte Schandy helt til topps. Knowledge grows 26

15 Milliarder til skog og klima Regjeringen trapper opp innsatsen for skog og klima og foreslår å bevilge 2,1 milliarder kroner til dette i Det er en økning på 650 millioner fra inneværende år. Det foreslås også inntil 1,4 milliarder i framtidig støtte gjennom en tilsagnsfullmakt. Pengene bevilges over bistandsbudsjettet. Med WWF MasterCard støtter du WWFs naturvernarbeid hver gang du bruker kortet - uten at det koster deg noe ekstra! Hvis Brasil fortsetter den gode innsatsen for å redusere avskogingen av Amazonasområdet, vil penger som er satt av gjennom tilsagnsfullmakten brukes til å støtte dette arbeidet også i Norge har siden klimatoppmøtet på Bali i desember 2007 markert seg som en sterk pådriver for å inkludere utslipp fra skogsektoren i utviklingsland i en ny klimaavtale fra Vi har stor tro på at vi får et positivt vedtak om dette på klimatoppmøtet i København. Milliardsatsingen har gjort Norge til en verdensleder innen skog og klima og skapt dynamikk i de internasjonale klimaforhandlingene. Satsingen har gitt gode resultater å bygge videre på i 2010, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. I år har flere land og institusjoner arbeidet hardt for å begynne det utfordrende arbeidet med å snu avskogingstakten i skogrike utviklingsland. Norges støtte blant annet til FN, Verdensbanken og Brasils Amazonasfond har vært avgjørende i dette arbeidet. Norge innledet i 2009 et godt samarbeid med Brasil. Støtten til Amazonasfondet avhenger av at Brasil oppnår resultater i form av redusert avskoging. Norge har i år satt av 700 millioner kroner som kompenserer landet for innsatsen mot avskoging i 2008 og Pengene vil overføres for å støtte prosjekter som bidrar til en bærekraftig utvikling i Amazonas - verdens største regnskogområde - som også huser et unikt biologisk mangfold. Norge planlegger å fortsette det gode samarbeidet med Brasil til neste år og flere år framover. I 2010 planlegges det også et klima- og skogsamarbeid med det søramerikanske landet Guyana. Landet har om lag 85 prosent skogdekke og er det nest fattigste i regionen. Norge ønsker å støtte Guyanas planer om å utvikle seg økonomisk uten at dette medfører en økning i utslippene fra avskoging og skogforringelse. Den norske støtten vil bidra til gjennomføring av landets strategi for en lavkarbonutvikling. n Støtt WWF og bestill ditt WWF MasterCard på Nepal verner mer land for å hjelpe tigeren. Foto: Roger Hooper/WWF-Canon. Flomskog i Amazonas. Foto: Tom Schandy. det UENDELIGE arbeidet Nepal verner tiger-land Myndighetene I Nepal har kunngjort at de vil utvide Bardia nasjonalpark med 900 kvadratkilometer. Det er godt nytt for tigeren, som nå får være i fred på større arealer. Statsminister Madhav Kumar i Nepal har også sagt at regjeringen vil etablere en nasjonal tigermyndighet, samt en komité for miljøkriminalitet. Dette er et viktig naturvern-initiativ som vil redusere illegal handel med truede arter og krypskyting i Nepal, sier Anil Manandhar, WWFs representant i Nepal. Vi er sikre på at dette initiativet vil doble antall tigre i regionen. Tidligere i år ble det for første gang presentert et landsomfattende estimat på tigerbestanden i landet, og resultatene fra denne åpenbarte 121 ynglende tigre innenfor fire av landets verneområder. For å hjelpe denne bestanden til å vokse, så har WWF og dens partnere oppfordret myndighetene til å øke anti-krypskytter-aktiviteter, samt bidra til mer vern av potensielle tigerhabitater. n Branner truer amurleoparden Overvåkning har vist at viktige områder for biodiversitet i Russlands fjerne østen, i regionen Primorye på grensen til Kina og Nord-Korea, har blitt hardt rammet av branner det siste året. I dette området ligger Leopardovyi federal wildlife refuge som er et kjerneområde for både truede amurleoparder og sibirigre. Det 169,000 hektar store verneområdet ble opprettet i Amurleoparden er en truet underart av leopard, og bestanden teller bare rundt 40 individer. n Inter IKEA Systems B.V Vi har bestemt oss for å bidra til å skape en bedre verden der vi tar mer hensyn til miljøet, jordens ressurser og hverandre. Vi vet at vi noen ganger kan være en del av problemet. Derfor arbeider vi hardt for å bli en del av løsningen. Vi veier fordeler og ulemper opp mot hverandre, analyserer tingene og gjør endringer der det er nødvendig. Alle disse grepene, innen en lang rekke områder, blir til noe stort og merkbart. Arbeidet har allerede begynt, og det er uendelig. Følg utviklingen vår på skiltene i varehuset, og på FORBEDRING # 4 Biter av bjørk, som ellers kunne blitt avfall, får nytt liv i IKEA PS KARLJOHAN bord i massivt tre. Å bruke materiale som ellers kunne blitt kastet hjelper til med å spare store mengder trær årlig. FORBEDRING # 68 Et trebord med solid utseende som veier mye mindre og derfor krever mindre drivstoff for å fraktes. IKEA PS BRUSE kaffebord, med ekte trefiner over en bokskonstruksjon som holder vekten nede, forhindrer formendring og sparer mange trær. Se hele Den uendelige listen på 28

16 Naturvennlige jule gaver! Gratis handlenett Når du bestiller varer fra nettbutikken vår i november og desember, får du med et gratis handlenett i økologisk bomull. En julegave fra WWF er til glede både for den som gir, den som får og for naturen. Et enkelt og meningsfylt alternativ i juletiden. Symbolske gavekort WWF gavekort er ment som symboler på hvordan WWF-Norge jobber, med fokus på fi re prosjekter: Friskt vann for å redde det fantastiske dyrelivet i Masai Mara og Serengeti, kamp mot klimaendringene i Arktis, bevaring av afrikansk regnskog og kampen for et oljefritt Lofoten. Gavekortene er trykt i resirkulert papir og leveres med fi ne gavekonvolutter. 100,- * pr stk Gavemedlemskap Til: Fra: Tusen takk for støtten til verdens natur! Nr Herlige kosedyr De fl øyelsmyke WWF-bamsene er laget i topp miljøvennlig kvalitet og måler ca 23 cm. Du får ditt kosedyr sammen med et hyggelig gavekort, slik at du kan gi det bort som en ekstra meningsfull gave. WWF-kosedyr med kort 159,- * pr stk Du har fått en isbjørn! Til:... Fra:... Du har fått 100 m 2 regnskog! GAVEKORT Foto: Zig KOCH / WWF PAPEGØYER JUNGELENS SKRAVLE- BØTTER Isbjørnen er avhengig av isen for å jakte. De siste fire årene har arktisk is tilsvarende mer enn fire ganger Norges areal smeltet bort. Vi må bremse klimaendringene før det er for sent for den arktiske kjempen. Isbjørnen er ikke alene over arter er i dag regnet som utrydningstruet. WWF er verdens største naturvernorganisasjon. Vi arbeider for å bevare truede arter og økosystemer, og skape løsninger på planetens største miljøutfordringer. Overskuddet fra din gave går til dette arbeidet. Isbjørn - arktisk bamse med avhengighetsproblem 398,- * Gavekort_Jord.indd Du har fått 100 m 3 solid is! GAVEKORT Gi et medlemskap i julegave! Isbjørnsmykke Arts and Crafts har designet dette elegante isbjørnsmykket til inntekt for WWFs arbeid. Smykket er laget i sølvplatert nikkelfritt materiale og vises her i full størrelse. Lengden på kjedet er 90 cm. Du har fått 100 liter friskt vann! GAVEKORT Gavekort_Drikkevann.indd Du har fått oljefritt lofotfi ske GAVEKORT Et års medlemskap i WWF inkluderer handlenett i velkomstgave og fi re utgaver av magasinet Verdens Natur. For barn under 12 år er Pandaklubben en fl ott julegave som varer hele året. WWF gavemedlemskap kr 365 Pandaklubben gavemedlemskap kr 200 Gavemedlemskap bestiller du på wwf.no/gavemedlem, eller send oss en e-post: medlem@wwf.no WWF-nett Solid handlenett i økologisk bomull. Designet spesielt for WWF-Norge. 79,- * * Porto/eksepedisjonsgebyr kr 49 per ordre, uansett hvor mange produkter du bestiller. Bestill og les mer på wwf.no/pandashop. Du kan også kontakte oss på medlem@wwf.no eller på telefon på

17 B-BLAD Retur WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass, 0130 Oslo Du finner alltid oppdaterte nyheter om natur og miljø på wwf.no Julekort fra Nemi og WWF Nemi-tegner Lise Myhre har gitt oss illustrasjoner til årets julekort, laget spesielt for WWF. Kortene er trykket på miljøvennlig papir. Innvendig står det en kort tekst om WWFs arbeid, og det er god plass til å skrive inn egen hilsen. Det står ikke noe spesielt om jul på kortene, så de kan brukes hele året. 3 pk kort med konvolutter kr 99,- * Ulykkesfugler Sommeren 2009 fikk en brå slutt da skipet «Full City» grunnstøtte utenfor Langesund og over 200 tonn olje rant ut i den idylliske skjærgården. Ulykken tok livet av nærmere sjøfugl. Heldigvis har WWF lært opp flere hundre frivillige oljevernere. De var raskt på plass i Langesund og vasket olje fra både strender og sjøfugl, som dermed fikk en sjanse til å overleve. Mange gode ønsker om en lys fremtid for deg og alle andre på planeten! Til:... Fra:... I naturens fremtid kan vi se vår egen. WWF er verdens største naturvernorganisasjon og jobber for å skape løsninger på planetens største miljøutfordringer fra norske fjorder til afrikanske savanner. Inntektene fra dette kortet går til WWFs arbeid for å ta vare på truede arter, bremse klimaendringene og bringe naturen tilbake i balanse. Nemi Lise Myhre, farger: Karl Bryhn Nemi Lise Myhre, farger: Karl Bryhn Nemi 2.indd Nemi 2.indd Nemi 2.indd Högre upplösning krävs ev. förstorad till 119% april u Mandag Tirsdag Onsdag TOrsdag Fredag Lørdag søndag skjærtorsdag Langfredag påskeaften påskedag påskedag J aguaren er det største og farligste rovdyret i Sør-amerika. den minner om leoparden i afrika og asia, men er mer muskuløs og sterkere. Jaguaren kan nedlegge byttedyr som veier fem ganger mer enn den selv. den jager alle større dyr i jungelen, som tapir, flodsvin og navlesvin. Jaguaren foretrekker å leve i nærheten av vann, og i motsetning til løven, som hater å bli våt, jakter den ofte i vannet. den kan ta både alligatorer, anakondaer og sumpskilpad- der. Man har også sett jaguarer fiske ved å bruke halen som snøre. Med halespissen lokker den fiskene til overflaten og dasker dem så ut av vannet med forpoten, på samme måte som en bjørn. Foto: Staffan Widstrand / WWF WWF-norge postboks 6784 st. olavs plass 0130 oslo wwf.no Nemi 1.indd Nemi 3.indd Kalender 2010 med fantastiske bilder fra tropene Årets WWF-kalender gir deg tropene, fra turkisblått hav til eksotisk dyreliv. Men tropisk natur er også komplekse systemer som er viktige for alt liv på jorden. WWF-kalenderen er trykket på miljøvennlig papir av høy kvalitet. Den er innbundet med spiral og er praktisk utformet med ukenummer og god plass til egne notater. WWF kalender 2010 * Porto/eksepedisjonsgebyr kr 49 per ordre, uansett hvor mange produkter du bestiller. Bla om for flere gaveidéer! WWF kalender kr 175,- * Bestill årets julegaver på wwf.no/pandashop Du kan også sende en bestilling til medlem@wwf.no eller ringe oss på