Byrådssak 142/16. Statusmelding for samhandling med spesialisthelsetjenesten 2015 ESARK

Transkript

1 Byrådssak 142/16 Statusmelding for samhandling med spesialisthelsetjenesten 2015 EIVE ESARK Hva saken gjelder: I denne saken presenteres status for samhandling med spesialisthelsetjenesten Meldingen gir en kort beskrivelse av hvordan Bergen kommune samhandler med spesialisthelsetjenesten, og oppsummerer deretter den mest sentrale samhandlingsaktiviteten i Videre beskrives samhandlingsreformens virkning på både pasientflyten mellom nivåene, og kvaliteten i overgangene. Avslutningsvis identifiseres noen av Bergen kommunes prioriterte satsningsområder for Samhandlingen foregår på flere nivåer. Både overordnet og strategisk, gjennom faglige samarbeid om pasientforløp, og fortløpende i enkeltsaker. Bergen kommune samhandler i hovedsak med Haraldsplass Diakonale Sykehus, Hospitalet Betanien DPS og Helse Bergen. Samhandlingen har i all hovedsak vært preget av et godt samarbeid. I 2015 har Bergen kommune vært en pådriver for å etablere en forsterket struktur for faglig samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Resultatet er en ny underutvalgsstruktur som blant annet vil legge til rette for et tettere faglig samarbeid rundt brukere med sammensatte og store utfordringer. Underutvalgene skal ellers sikre gode pasientforløp på tvers av nivåene, og bidra til at pasienter og brukere mottar helhetlig og koordinerte helse- og omsorgstjenester. Statusmeldingen viser at etableringen av mottaksavdelingen ved Storetveit sykehjem har redusert antall betalingsdøgn for utskrivningsklare pasienter fra 2569 i 2014 til 510 i Med en reinnleggelsesrate på 10 % fra korttidsavdelingene, er Bergen kommune likevel bekymret for at den høye utskrivningstakten har gitt noen negative konsekvenser. Tilbakemeldingene fra tjenestene er både at pasienter skrives ut for tidlig fra sykehus, og at informasjonsflyten mellom nivåene ikke er god nok. Dette understøttes også av nasjonale funn fra Riksrevisjonens og Helsetilsynets undersøkelser fra I 2016 vil Bergen kommune fortsette sin satsing på gode samhandlingsprosjekter som virkemiddel for å nå målsetningen om helhetlig og koordinerte helse- og omsorgstjenester. Byrådet ser også behovet for at samhandlingsreformens effekter studeres nærmere, og vil fortløpende følge med på resultatene fra den forskningsbaserte evalueringen av Samhandlingsreformen (EVASAM). Dette er sentral kunnskap for å vurdere hvordan kommunen skal respondere på helse- og omsorgssektorens faglige og økonomiske utfordringer. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Meldingen legges frem for Bystyret med hjemmel i Byrådets fullmakter 2.7 pkt. a og c: Byrådet skal jevnlig informere og rapportere til bystyrets organer om: a) sitt arbeid innenfor de områder hvor byrådet er delegert beslutningsmyndighet, c) oppnådde resultater og avvik på mål, strategier og tjenesteproduksjon. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar statusmelding for samhandling med spesialisthelsetjenesten 2015 til orientering. 1

2 Dato: 12. april 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Rebekka Ljosland byråd for helse og omsorg Vedlegg: Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen Rapport fra Helsetilsynet 1/2016 Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2015 med samhandling om utskriving av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen Råd for vegen videre Sluttrapport fra Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen Samhandlingsreformens konsekvenser i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Sykepleieres erfaringer 2

3 Saksutredning: 1. Hvordan Bergen kommune samhandler med spesialisthelsetjenesten Samarbeidsutvalget i Bergen er ett av fire samarbeidsutvalg i Helse Bergens opptaksområde. Det ledes av Bergen kommune, og er videre sammensatt av representanter fra Hospitalet Betanien DPS, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Helse Bergen. Samhandlingen lokalt reguleres av samarbeidsavtaler inngåtte mellom Bergen kommune og helseforetakene. Den overordnede intensjonen med avtalene er å gi bedre kvalitet på helse- og omsorgstjenestene gjennom tydeligere ansvar- og oppgavefordeling og forutsigbare pasientforløp. I 2015 har Bergen kommune vært representert med kommunaldirektørene fra Byrådsavdeling for helse og omsorg (BHO) (leder) og Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering (BSBI), samt medisinsk fagsjef (overtok for kommuneoverlegen fra høsten 2015), legevaktsjefen og etatsjefene for Etat for psykisk helse og rustjenester og Etat for forvaltning. Bergen kommune har i tillegg vært representert med en rådgiver fra BHO i Samarbeidssekretariatet, og med representanter i hhv. Medisinsk faglig underutvalg og IKT samhandlingsutvalg. Forsterket struktur for faglig samarbeid med spesialisthelsetjenesten Samhandlingsstrukturen lokalt har manglet godt forankrede arenaer for faglige og driftsnære samarbeid. Dette har resultert i en for stor avstand mellom det strategiske og operative nivået i samhandlingen, og gitt utfordringer knyttet til blant annet håndteringen av faglig krevende problemstillinger, og iverksettelse av beslutningsvedtak. På initiativ fra Bergen kommune, vedtok derfor Samarbeidsutvalget i Bergen høsten 2015 å etablere en ny struktur for faglige samarbeid. Vedtaket impliserte både opprettelse av nye faglige samarbeidsorgan, samt formalisering av eksisterende samarbeidsfora. Den nye underutvalgsstrukturen trådte i kraft fra 2016, og innbefatter nå: Underutvalg for akuttmedisin, legevakt og beredskap (utvidet med legevakttjenesten) Underutvalg for psykisk helse Underutvalg for rustjenester Underutvalg for svangerskap, fødsel og barsel (nytt) Underutvalg for somatikk (nytt) Underutvalg for barn og unges psykiske helse (nytt) Underutvalg for personer med utviklingshemming og psykiske lidelser (nytt) Samhandlingsreformens målsetning om å utvikle helhetlige og koordinerte helse- og omsorgstjenester er avhengig av et tett arbeidsforhold mellom nivåene i samhandlingen. Den nye underutvalgsstrukturen skal bidra til helhetstenking i tråd med reformens intensjoner, gjennom å realisere følgende 3 konkrete delmål: 1. Lage gode og formelle arenaer for faglig og praksisnært samarbeid på tvers av nivå. Dette vil skape god samhandlingspraksis og være avgjørende for å kunne utvikle helhetlige og koordinerte forløp på tvers av nivåene 2. Sikre at prinsipielle spørsmål og problemstillinger fra de ulike tjenesteområdene spilles inn til Samarbeidsutvalget i Bergen, og bidra til iverksettelse av tiltak og etterlevelse av avtaler ute i tjenestene 3. Gi Samarbeidsutvalget et helthetlig bilde av samhandlingsflatene, og sikre samarbeid på tvers av fag- og ansvarsområder 3

4 I underutvalgene representeres Bergen kommune av etatsledere, samt rådgivere fra etat/byrådsavdeling og leger fra Etat for helsetjenester. Underutvalg for barn og unges psykiske helse har i tillegg representasjon fra Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett ved seksjonsleder for Fagavdeling barnehage og skole, og Bufetat. I tråd med likeverdsprinsippet representeres spesialisthelsetjenesten av representanter med tilsvarende myndighet/kompetanse. Underutvalgenes tverrfaglige sammensetning vil bidra til bedre samhandling og mer helhetstenkning. Samhandling mellom kommunale tjenester Ansvaret for helse- og omsorgstjenestene i Bergen kommune er underlagt Byrådsavdeling for helse og omsorg (BHO) og Byrådsavdeling for bolig, sosial og inkludering (BSBI). Mens tjenesteområdet psykisk helse og rus er lagt til BSBI, sorterer de øvrige kommunale helse- og omsorgstjenestene, inkludert barn og unges psykiske helse, under BHO. I praksis betyr det at byrådsavdelingene har et delt ansvar for å gi tjenester til flere brukergrupper, og hvor det kan være uklart hvorvidt hovedproblemet er av somatisk eller psykisk karakter. Det skaper igjen utfordrende grenseoppganger mellom de to forvaltningsenhetene som tildeler tjenester. Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet (Meld. St. 26) peker på organisatorisk fragmentering som en hindring for utviklingen av helhetlige helse- og omsorgstjenester. Organisatorisk fragmentering beskrives som særlig problematisk for brukere med sammensatte og store utfordringer, og som ofte har behov for langvarige og koordinerte tjenester. Dette kan være multisyke eldre, eller brukere med psykiske plager, rus- og avhengighetsproblemer, utviklingshemmede, og som i en eller annen grad utfordrer både tjenestenes organisering og innretning. Bergen kommune har inntatt en proaktiv rolle for å imøtekomme stortingsmeldingens påpekning. I 2015 ble det tatt initiativ til et tettere tverrfaglig samarbeid mellom BHO og BSBI med sikte på blant annet å sikre at felles brukere får den hjelpen de har behov for. Etableringen av den faglige samarbeidsstrukturen med spesialisthelsetjenesten vil også være fasiliterende for et tettere samarbeid på tvers av fagmiljøene i kommunen og spesialisthelsetjenesten. 2. Samhandlingsaktivitet i 2015 I dette kapittelet beskrives den mest sentrale samhandlingsaktiviteten i Tjenesteområdet psykisk helse og rus redegjøres for i et eget underavsnitt. Som en del av samhandlingsreformen fikk kommunene ansvar for å etablere øyeblikkelig-hjelp døgntilbud fra Bergen kommune inngikk i 2015 en samarbeidsavtale med Haraldsplass Diakonale Sykehus og Helse Bergen om kommunens øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Avtalen skal sikre riktig og forsvarlig bruk av de nye sengene, gjennom å definere et sett med eksklusjons- og inklusjonskriteier for inntak. Tilbudet åpnet mars 2016, og tar i mot pasienter som ikke trenger sykehusinnleggelse, men er så dårlige at de ikke kan sendes hjem fra fastlege eller legevakt, eller som hjemmesykepleien ikke kan gi et tilbud til i eget hjem. Tilbudet skal bidra til en reduksjon i antall sykehusinnleggelser. Det er etablert et femårig kompetanseløft mellom Bergen kommune, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Helse Bergen som skal sikre at sykehjemspasientene får riktig og trygg utredning, behandling, pleie og omsorg uavhengig av hvem som gir tjenestene. I tillegg skal det utvikles faglige metoder for evaluering av kvaliteten i overgangen mellom kommunen og sykehusene. Bergen kommune forventer at prosjektet vil gi en mer helhetlig behandlingskjede, og bidra til å unngå unødvendige innleggelser/reinnleggelser i fremtiden. 4

5 De siste årene er det dokumentet en økning i antall akuttplasseringer og varighet i akuttplasseringene for barn og unge (Rapport om akuttarbeid i kommunalt barnevern 2014). I 2015 inngikk derfor Helsevern for barn og unge (Helse Bergen), Bufetat region vest, og Barneverntjenestene og Barnevernvakten i Bergen kommune et samarbeidsprosjekt for å utvikle en samordnet, koordinert og behovstilpasset tjeneste til barn og unge og deres familier i akuttsituasjoner. Prosjektet skal blant annet sikre et kvalitativt godt, effektivt og standardisert akuttarbeid. Våren 2015 nedsatte Samarbeidsutvalget i Bergen en prosjektgruppe som skal forbedre samarbeidet på tvers av behandlingsnivå om brukere og pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Prosjektet er i startfasen, og holder nå på med å kartlegge aktuelle brukergrupper. Det overordnede målet er å utvikle pasientforløp som sikrer kontinuitet i behandlingen og oppfølgingen av barn, unge, voksne og eldre med komplekse og sammensatte behov. Bergen kommune deltar med representanter fra BHO og BSBI i styrings- og prosjektgruppen. Samarbeidsutvalget vedtok høsten 2015 å videreføre satsingen på lærings- og mestringsnettverket (LMS). Prosjektet har mellom annet bidratt til å utvikle verktøy som helsepersonell kan bruke i undervisning av pasienter og brukere som har behov for endring av levevaner og mestring av hverdagsutfordringer. Målet i den videre prosessen er å utarbeide en samarbeidsavtale som forplikter partene til et gjensidig samarbeid om opplæring av pasienter, brukere og pårørende. Flyktningsituasjonen har vært et gjentakende tema på samarbeidsutvalgets møter i Erfaringen så langt indikerer at samhandlingen om flyktningene har vært god. Det er likevel uttrykt et ønske om å opprettholde dialogen rundt tematikken, og forløpende vurdere behovet for ytterligere samhandlingstiltak. Bergen kommune og Helse Bergen reviderte i 2015 samarbeidsavtalen om svangerskaps-, barsel- og fødselsoppfølgingen. Avtalen innebærer en tydeligere ansvarsfordeling av oppgaver. Som vedlegg til avtalen følger en faglig rutine likelydende for alle kommuner i Helse Bergens opptaksområde, og en særavtale for Bergen kommune som avtalefester Helse Bergens tilbud om jordmor på hjemmebesøk de første fem dagene etter fødsel. Den reviderte samarbeidsavtalen ble vedtatt av Byrådet januar I forbindelse med flytting av Bergen legevakt til Bergen helsehus har Bergen kommune og Helse Bergen valgt å foreta en felles gjennomgang av modellen for drift av de samlokaliserte funksjonene ved Bergen legevakt. Målet er å revidere gjeldende samarbeidsavtale, inkludert utgiftsdelingen mellom partene. Dette har vært en krevende prosess, og det gjenstår noe arbeid før partene er enige om en samarbeidsløsning. Våren 2015 nedsatte Samarbeidsutvalget en arbeidsgruppe med mandat om å utarbeide en ny retningslinje for tildeling og rekvirering av hjelpemiddel. Utkastet til ny retningslinje svarte etter Bergen kommunes oppfatning ikke på de utfordringene retningslinjen var ment til å løse. Begrunnelsen er at tidsfristene ikke er romslige nok til at kommunen kan få på plass hjelpemidler til pasientene er utskrevet. Dette skyldes både at gjeldende samarbeidsavtale (Tjenesteavtale 3-5 for samarbeid om innleggelse i og utskrivning fra spesialisthelsetjenesten innen somatisk sektor) ikke åpner opp for en utvidelse av tidsrommet mellom oppdatert tidligvarsel og utskrivingsvarsel, og at kommunen har behov for å forbedre og effektivisere interne rutiner knyttet til hjelpemiddelformidling. Det forventes at partene kommer frem til en løsning i løpet av Psykisk helse og rus På tjenesteområdene psykisk helse og rus trenger mange brukere bistand fra begge nivåer samtidig og over lang tid. Samarbeidet er preget av at tjenestene er tett innvevd i hverandre, og at verktøy som Individuell Plan og Ansvarsgrupper er nødvendige for å holde oversikt over aktører og oppgavefordeling. 5

6 Mens behandlingen ofte styres fra spesialisthelsetjenesten, yter kommunen botjenester, aktivitets- og arbeidstilbud og oppfølging hjemme. I 2014 ble det inngått viktige avtaler mellom kommunen og spesialisthelsetjenestene på dette feltet, som Psykoseforløpsavtalen, Tjenesteavtale 3 og 5 om inn- og utskriving og ROP-forløpet (Rus og Psykisk helse) har vært brukt til implementeringen av disse avtalene. Avtalen vil få enda større betydning hvis det innføres betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter for disse brukergruppene i Bergen kommune har ved nyttår 2016 nitten personer som er utskrivningsklare og venter på kommunalt botilbud. Bergen kommune har sammen med Helse Bergen HF og Hordaland politidistrikt etablert et samarbeid om Handlingsplan mot åpne russcener. Organisatorisk er det etablert en koordineringsgruppe bestående av ledelsen i de samarbeidende instansene, og en operativ gruppe bestående av gatenære tjenester. Operativ gruppe møtes hver 14 dag for å utveksle informasjon og observasjoner for å kontinuerlig analysere situasjonen, og iverksette tiltak for å møte utfordringene. For å yte tjenester til de med de aller mest komplekse lidelsene, har kommunale stillinger gått inn i et ambulant team ved Kronstad DPS for bydelene Bergenhus, Årstad og Ytrebygda, slik at disse brukerne mottar alle tjenester fra ett team (FACT). Dette har gitt redusert bruk av tvang, færre akuttinnleggelser og mer stabile boforhold for brukerne. Det er under etablering et tilsvarende team ved Bjørgvin DPS, som dekker Åsane og Arna. Ved nyttår 2015 ble Bergen bosenter ved Knappentunet overført til kommunal drift, med nedtrappende medfinansiering over 3 år fra Helse Bergen. Flere andre botilbud er under etablering for å realisere avtalen om de utskrivningsklare fra psykisk helsevern. I 2014 ble medikamentutdelingen i LAR overført fra kommunen til Helse Bergen og omformet til LARpoliklinikker. Helseforetaket har ansvar for utdeling og administrasjon av medisinen, og skal samhandle med kommunale tjenester om oppfølging av brukergruppen. Overføring av dette ansvaret fra kommune til spesialisthelsetjeneste har medført nye samarbeidsutfordringer. Det vil fremover være et behov for å etablere bedre samhandlingsrutiner for pasientforløp i LAR. De fleste andre rehabiliteringstjenestene til målgruppen er fortsatt kommunale. Derfor er samhandling på dette feltet helt avgjørende for å lykkes. Det er videre behov for å styrke samhandlingen mellom kommune og spesialisthelsetjenester i Mottaks- og oppfølgingssentrene (MO). En har i 2015 prøvd ut ukentlig tilstedeværelse av spesialisthelsetjeneste på MO Strax-huset, og dette skal videreføres i Helse- og sosialfaglig akutteam (HSA) ved akuttposten på legevakten har gjennom 2015 vært bemannet av personale fra kommune og spesialisthelsetjeneste. Det er meldt at helseforetaket trekker sine stillinger tilbake fra Programmet Medarbeidere med brukererfaring ble etablert i Dette er et samarbeid mellom Bergen kommune, Helse Bergen HF og NAV arbeid. Programmet har gitt et utdanningstilbud til personer med egenerfaring fra psykisk helse. Bergen kommune har nå ansatt ca. 20 personer fra dette programmet i sine tjenester. Det er nå også etablert flere stillinger ved de Distriktpsykiatriske sentrene (DPS). Stillingene blir betegnet som erfaringskonsulenter. Utdanningsprogrammet er nå også åpent for pasienter med rusbehandlingserfaring. 3. Pasientflyt mellom nivåene Fra 1/ ble det iverksatt en rekke nasjonale virkemidler (juridiske, økonomiske, faglige og organisatoriske) som skal sikre bærekraftige, helthetlige og koordinerte helsetjenester av god kvalitet. Særlig sentrale for kommunene er de økonomiske virkemidlene kommunal medfinansiering av 6

7 spesialisthelsetjenester (som bortfalt 01/01-15) og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Betalingsordningen er foreløpig kun innført for somatiske pasienter. Det er to effekter man har ønsket å se. Det ene er at færre pasienter skal legges inn på sykehus gjennom å dreie kursen i retning av flere virkningsfulle forebyggende tiltak og etablering av kommunale alternativer til sykehus. Det andre er at pasienter som allerede er innlagte i sykehus skal skrives ut så raskt som mulig etter at de er definerte som utskrivningsklare. Samlet sett har kommunene overtatt ansvaret for en større del av pasientforløpene. Samhandlingsreformen ble beskrevet som en retningsreform der man løpende skal vurdere virkemidlene opp mot målsettingene. I 2015 la regjeringen derfor frem flere komplementerende stortingsmeldinger som folkehelsemeldingen og primærhelsemeldingen. Når samhandlingsreformens målsetninger skal realiseres, må virkemiddelapparatet fra disse meldingene også tas i bruk. Utskrivningsklare pasienter Etter etableringen av mottaksavdelingen ved Storetveit Sykehjem har Bergen kommune hatt en betydelig reduksjon i antall betalingsdøgn for utskrivningsklare pasienter fra 2569 i 2014 til 510 i 2015 (se figur 1). I 2015 betalte Bergen kommune til sammen kr for pasienter som sykehusene har meldt utskrivningsklare. Dette utgjør et negativt budsjettavvik på kr (tilsvarende 135 døgn), men det ligger likevel godt under nivået for For 2016 er Etat for forvaltnings budsjett for betalingsdøgn på 1.8 millioner, eller 400 betalingsdøgn. Figur 1: Antall betalingsdøgn for utskrivningsklare pasienter Kilde: Helse Bergen og Haraldsplass Diakonale Sykehus Gode overganger mellom sykehus og kommune Resultatene fra Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen viser at 95 prosent av kommunene opplever at pasientene typisk er sykere og har behov for mer omfattende oppfølging og behandling når de overføres til kommunen 7

8 sammenlignet med før reformen. Videre mener over 80 prosent av fastlegene at pasientene ofte blir skrevet ut for tidlig til kommunen. En like stor andel mener at reinnleggelser er en belastning for mange pasienter. I tillegg opplever kommunene at pasienter ofte skrives ut så tidlig at det er vanskelig for kommunen å tilby et godt tjenestetilbud. Dette samsvarer godt med Bergen kommunes erfaringer. I 2015 hadde korttidsavdelingene ved Bergen kommunes sykehjem en reinnleggelsesrate på ca. 10 %. Reinnleggelsesrater er potensielle kvalitetsindikatorer for behandlingsforløp, selv om alle reinnleggelser ikke nødvendigvis er utrykk for dårlig kvalitet i pasientforløpene mellom sykehus og kommune. Noen reinnleggelser skyldes at enkelte sykdomstilstander krever tett oppfølging fra spesialisthelsetjenesten og kommunen. Bergen kommune er likevel bekymret for at andelen reinnleggelser er så høy, til dels høyere enn i andre større kommuner, og vil kartlegge hvorvidt en del av dette skyldes at pasienter skrives ut for tidlig fra sykehus. Etter gjeldende forskrift (Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter) og avtaler er en pasient utskrivningsklar når sykehuslege mener pasienten er utskrivningsklar. Det er krav om at det skal være laget en plan for videre oppfølging, men det er ingen grenser for hvor omfattende eller avansert videre behandlingsbehov/oppfølgingsbehov pasienten kan ha. Oppfølgingsplanen kan derfor inneholde behandling/overvåkning/monitorering av pasientens sykdommer som egentlig krever sykehusressurser, uten at det er i strid med forskrift eller avtale. Det er avgjørende at kommunen har mottatt all relevant informasjon, og hatt anledning til å melde tilbake om når og hvor pasienten er klar til å tas imot. Med god informasjon menes en helhetlig vurdering av pasientens totale funksjonsnivå. Dette er viktig for gode overganger mellom kommune og sykehus, for å sikre at kommunen gir god oppfølging videre, og for å unngå reinnleggelser. Riksrevisjonens undersøkelser bekrefter at flere kommuner rapporterer om at sykehusene ikke gir god nok informasjon om pasientenes samlede funksjonsnivå, og om pasientens forventede utvikling og behov for videre oppfølging. Dette funnet understøttes også av Helsetilsynets landsomfattende tilsyn i 2015 med samhandling om utskriving av pasienter fra sykehus til kommunene, som blant annet konkluderer med at informasjonen kommer for sent og ofte er mangelfull om pasientenes helsetilstand, funksjonsvurdering og legemiddelinformasjon. Helse- og omsorgsdepartementet evaluerer nå forskriften for betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter, og grunngir behovet for evalueringen med å korrigere for noen av forskriftens negative bivirkninger. Bergen kommune har også valgt å gå i dialog med spesialisthelsetjenesten lokalt for å drøfte behovet for en nærmere avklaring om når en pasient er utskrivningsklar, både fra et sykehus- og kommuneperspektiv. Det er viktig at dette arbeidet ses i sammenheng med en innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helse og rus i Satsinger i 2016 Samhandlingen i 2015 var i all hovedsak preget av et godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Bergen kommune har gjennom sin posisjon i Samarbeidsutvalget bidratt til å løfte frem viktige problemstillinger for samhandlingen lokalt. I tillegg har man med den forsterkete strukturen for faglig samarbeid etablert en arena som i større grad gjør det mulig å svare på samhandlingsreformens mål, og utfordringbildet slik det blir beskrevet i blant annet primærhelsemeldingen. For Bergen kommune vil derfor arbeidet i de faglige underutvalgene og Samarbeidsutvalget være svært høyt prioritert i En sentral utfordring for Bergen kommune handler om hvordan personer med demens som blir rammet av akutt, alvorlig psykisk sykdom skal håndteres. Enkelte tilstander krever etter kommunens vurdering innleggelse i spesialisthelsetjenesten, ofte med tvang, noe som også understøttes av Fylkesmannen i 8

9 Hordaland. I 2016 ønsker Bergen kommune et tettere samarbeid med spesialisthelsetjenesten om denne brukergruppen. Det blir i tillegg viktig å fortløpende evaluere det nye Øyeblikkelig-hjelp døgntilbudet. Tilbudet skal erstatte sykehusinnleggelser - ikke brukes som en del av kommunes pleie- og omsorgstilbud. Den lave beleggsprosenten på landsbasis forklares i stor grad av usikkerhet blant fastlegene og tidkrevende innleggelsesrutiner. Bergen kommune ønsker derfor å jobbe aktivt for å sikre forsvarlig bruk, og god utnyttelse av tilbudet. Bergen kommune vil også ha fokus på å gjøre samarbeidsavtalene med spesialisthelsetjenesten bedre kjent i organisasjonen. Riksrevisjonens rapport er tydelig på at verken kommune eller sykehus har tilstrekkelig kjennskap til de inngåtte samarbeidsavtalene. God kjennskap til de inngåtte avtalene vil virke positivt på samhandlingen. Det er fremdeles et stort behov for at samhandlingsreformens virkninger på de kommunale helse- og omsorgstjenestene studeres nærmere for å avklare mulig sammenheng mellom reformen og Bergen kommunes økte kostnader til hjemmebaserte tjenester (jf. Statusmelding for hjemmebaserte tjenester 2015) og institusjonsbasert omsorg. Dette er sentralt for å kunne vurdere hvordan kommunen skal respondere på utfordringene med økte kostnader i helse- og omsorgssektoren. Sluttrapporten fra Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen (2015) antyder et negativt avvik mellom oppgaveoverføringen til kommunene og finansieringen av tjenestene. Det er rimelig å anta at kommunens geografiske nærhet til spesialisthelsetjenestene i tillegg gir større økonomiske effekter enn for mindre omkringliggende kommuner. Forskningsrådet har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å gjennomføre en forskningsbasert evaluering av Samhandlingsreformen (EVASAM). 1 Formålet med evalueringen er å innhente kunnskap slik at måloppnåelsen både kan vurderes løpende i gjennomføringsperioden ( ), og samlet ved utgangen av perioden. Det er behov for at samhandlingsreformens effekter studeres nærmere, og Bergen kommune vil derfor fortløpende følge med på resultatene fra evalueringen