RÅDMANN. Vedtatt handlingsprogram

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RÅDMANN. Vedtatt handlingsprogram 2008-2011"

Transkript

1 RÅDMANN Vedtatt handlingsprogram

2 Forord Kristiansand kommunes virksomhet er viktig i byen, og det vi gjør har betydning for utviklingen av hele landsdelen. Derfor vet vi at det er forventninger til økt satsing på alle felt. Elever, pasienter og brukere ønsker og føler behov for et bedre tilbud. Jeg vet derfor at alle ansatte vil at nettopp deres virksomhet skal få økte budsjetter slik at det blir rom for å yte mer, og enda bedre, til hver enkelt neste år. Budsjett betyr imidlertid også prioriteringer. Årets budsjettforslag har prioritert satsing på eldreomsorg, på bygging/oppussing av skoler samt å sikre midler til ishall, konserthus og andre viktige kulturbygg. Kristiansand har hatt full barnehagedekning. I vår var det noen som ikke fikk plass, men også dette skal vi løse i 20. Begrunnelsen for denne prioriteringen er at vi mener det er innenfor omsorgssektoren vi har størst udekkede behov. Det er mange som er avhengige av den hjelpen kommunen yter for å klare hverdagen, og behovene øker. Det blir flere eldre, men også økning i antall personer med rusproblemer og psykiske lidelser. Dette innebærer at behovene øker i hele fireårsperioden fram til Bystyret har fulgt opp dette, og bevilget midler til bostedsløse, økt sosialhjelpssatsene for de over 25 år og lagt inn budsjettøkning på heltidsprosjektet. Vi investerer mye. Det er de siste ti årene brukt 1,2 milliarder kr på bygging av nye og oppgradering av gamle skoler, og vi vil fortsette denne satsingen. Dette er de neste fire årene beregnet å koste 590 mill kr. Oppgraderingen av bygningsmassen vil også gi et betydelig bedre tilbud til elevene, og et bedre arbeidsmiljø for de ansatte som jobber der. Det investeres også om lag 330 mill kr i rehabilitering av sykehjem og etablering av nye plasser (Presteheia sykehjem). Denne satsingen innebærer at alle sykehjemmene i løpet av 2010 har en tilfredstillende standard og at målet om avvikling av dobbeltrom er nådd. Det ligger også i dette handlingsprogrammet ambisiøse målsettinger for Kristiansand som by og for Sørlandet som region. Det er i denne sammenhengen vi må se satsingen på idretts- og kulturbygg. Jeg vil også fremheve at Kristiansand skal bli enda tydeligere som aktør i landsdelen, og ta en klar lederrolle. For å gjøre det må byens tilbud være relevante for innbyggere og næringsliv på hele Sørlandet. Holdningene og handlingene våre må vise at vi går i bresjen for å bygge en landsdel. Knutepunkt Sørlandet har fått ny og mer representativ politisk styringsmodell i Ved at stadig flere oppgaver løses i interkommunalt samarbeid åpnes nye muligheter til økt integrering og bedre løsninger på politikkområder, produksjon av støttetjenester og annen tjenesteproduksjon. Næringslivet i regionen er i en formidabel vekst. Etableringen av Elkem Solar vil sammen med annen industrisatsing (blant andre Aker Maritime, Xstrata) bidra til en større vekst enn landet for øvrig. Et godt kommunalt tjenestetilbud er viktig for at landsdelen fremstår som attraktiv og at arbeidskraftbehovet for næringslivet i regionen kan bli dekket. Endelig fikk Sørlandet universitet. Det har vært en målsetting i flere tiår. Kommunen vil bidra til at universitetsstatusen brukes for å profilere regionen. Det er viktig at institusjonen fortsetter sin utvikling i samarbeid med næringslivet og andre offentlige aktører for å møte regionens behov. Kommunens visjon er at vi tror på muligheter! Vi tror og vet at vi har muligheter, og vi vil gjøre en viktig innsats for innbyggerne, byen og landsdelen fremover! Tor Sommerseth Rådmann 1

3 1. Innledning Det kommunale styringssystem Hovedlinjer i handlingsprogrammet Utfordringer Kommuneplanens satsingsområder Økonomiske rammer Frie inntekter Befolkingsutvikling En kommune i utvikling Kommunens handlefrihet sikres En moderne og fremtidsrettet organisasjon Arbeidsgivervirksomheten Kristiansand kommune har god beredskap HOVEDOVERSIKT OG FORDELING FOR DRIFTSBUDSJETT OG INVESTERINGER Fordeling av disponible inntekter budsjettskjema 1 A Hovedoversikt drifsbudsjett budsjettskjema 1 B Renter og avdrag Investering Investeringer pr. sektor Hovedoversikt investering og finansiering Lånegjeld SEKTORVISE PRIORITERINGER Rådmannens stab Periodemål på sektorens arbeidsgiverpolitikk Kommuneplanens satsingsområde Driftsbudsjett Investeringer Periodemål for sektorens arbeidsgiverpolitikk Kommuneplanens satsingsområde Periodemål Driftsbudsjett Investeringer Helse og sosialsektoren Periodemål for sektorens arbeidsgiverpolitikk Kommuneplanens satsingsområde Periodemål Driftsbudsjett Investeringer Kultursektoren Periodemål for sektorens arbeidsgiverpolitikk Kommuneplanens satsingsområde Periodemål Driftsbudsjett Investeringer Teknisk sektor Periodemål for sektorens arbeidsgiverpolitikk Kommuneplanens satsingsområde Periodemål Driftsmål Driftsbudsjett Investeringer Teknisk sektor Kristiansand Eiendom Periodemål for sektorens arbeidsgiverpolitikk Kommuneplanens satsingsområde Periodemål Driftsmål Driftsbudsjett Investeringer Administrasjonssektoren Periodemål for sektorens arbeidsgiverpolitikk Kommuneplanens satsingsområde Periodemål Driftsmål Driftsbudsjett Investeringer

4 5.8 Undervisningssektoren Skoleetaten Periodemål for sektorens arbeidsgiverpolitikk Kommuneplanens satsingsområde Periodemål Driftsbudsjett Investeringer Samlet plan og utredningsprogram

5 1. INNLEDNING 1.1 Det kommunale styringssystem Behov og muligheter er i stadig endring. Arbeidet med innholdet i kommunens styringsdokumenter er en kontinuerlig prosess. Kommuneplanens langsiktige del rulleres hvert 4. år, mens handlingsprogrammet rulleres hvert år. Resultater fra foregående år og tertialsvise rapporter i budsjettåret er viktig dokumentasjon for å vurdere om vedtatte mål er nådd og prioriteringer fulgt opp. Kommunens årsrapport for 2006 samt de sektorvise årsrapportene har gitt viktig informasjon for arbeidet med handlingsprogrammet. Årsbudsjett for 20 inngår som 1. år av handlingsprogrammet KOMMUNEPLANEN Langsiktig del - for utviklingen - Retningslinjer for gjennomføringen - Arealdelen Handlingsprogram - Forutsetninger - Sektorprogram - Langtidsbudsjett ÅRSBUDSJETT Årskontrakter Tertialrapporter Månedsrapporter Årsregnskap Årsmelding ULIKE UTREDNINGER OG ANALYSER Figuren illustrerer de viktigste styringsdokumenter i kommunens plan- og økonomistyring og sammenhengen mellom disse. Handlingsprogrammet for er tredelt: Del 1: Hoveddokument som blir oppdatert med bystyrets endringer til Vedtatt handlingsprogram Del 2: Sektorkapitler Del 3: Fakta og analyser Del 1 er selve handlingsprogrammet. Det inneholder alle momenter på kommune og sektornivå som skal vedtas av bystyret. Bystyrets endringer blir innarbeidet og dokumentet blir Vedtatt handligsprogram Kommunen har da et fullstendig vedtatt budsjettdokument. 4

6 Del 2 gir en bred beskrivelse av sektorenes aktiviteter og utfordringer. Forslag til mål og ressursbruk er sammenfallende med det som presenteres i del 1, i tillegg gjøres det rede for utvalgte mål og tiltak utenfor rammen. Denne delen blir ikke oppdatert med bystyrets endringer. Del 3 inneholder fakta og analyser som er grunnlag for beslutningene. Det omhandler kommunen som organisasjon (herunder personalmessige forhold), KOSTRA-tall, økonomiske analyser og utviklingstrekk i samfunnet. Kommunens ulike roller som tjenesteprodusent, forvalter/myndighetsutøver og samfunnsaktør påvirker handlingsprogrammets utforming. Handlingsprogrammet er strukturert i forhold til de fire satsingsområdene i kommuneplanen. Oppfølgingen innenfor satsingsområdene utrykkes gjennom: Periodemål som beskriver prioriterte områder for kommunen som samfunnsaktør, tilrettelegger og myndighetsutøver, samt en del kollektive tjenester/goder. Periodemål med indikator som utrykker mål innenfor ny satsing eller endring (mengde, økonomi eller kvalitet) i tjenesteproduksjonen der status pr 2006 er kjent. Driftsmålene utrykker en standard knyttet til den tjenesten som kommunen yter overfor brukere og i interne tjenester. Dette er mål som ikke utrykkes bare i forhold til satsingsområdene i kommuneplanen, men som omfatter hele virksomhetens tjenesteyting. Plan og utredningsprogram viser en samlet prioritering av kommunens plan- og utredningsoppgaver både i forhold til vedtatte satsingsområder, generell organisasjons- og tjenesteutvikling og en forvaltingsmessig oppfølging av kommuneplanens arealdel. Gjennomgående strategiske grep for å sikre kommunens økonomisk handlefrihet og nødvendig omstilling og organisasjonsutvikling, herunder arbeidsgiverpolitikk er samlet under tittelen En kommune i utvikling. Sektorovergripende kapittel i del 1 viser utfordringer og periodemål på kommunenivå. Disse følges opp i det enkelte sektorkapittel i del 2 med periodemål tilpasset utfordringer på sektornivå innenfor de ulike tema. 5

7 2. HOVEDLINJER I HANDLINGSPROGRAMMET Hovedlinjene i vedtatt handlingsprogram følges i stor grad opp. Høyt investeringsnivå og satsing innen omsorg er muliggjort ved årlig økning av eiendomsskatten omprioritering og effektivisering av driften realvekst i frie inntekter, tilskuddsordninger fra Staten høyere avkastning på kommunefondet, økt utbytte fra aksjeselskap (hovedsakelig Agder Energi A/S og KNAS) gradvis å tilpasse avdragstiden til gjenværende levetid på anleggsmidlene. Det er likevel i perioden en underbalanse på om lag 140 mill kr, som må finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Det forventes at det sentrale disposisjonsfondet vil være på omlag 152 mill kr ved utgangen av Satsingen innen omsorg er fulgt opp. Det etableres 44 nye sykehjemsplasser i perioden, 46 nye omsorgsboliger med heldøgns pleie samt 15 nye dagplasser på Presteheia sykehjem. Bystyret vedtok økt bevilgning til de bostedsløse, økte sosialhjelpssatser for de over 25 år og oppjustering av heltidsprosjektet med 5 mill kr årlig. Det er videre en betydelig satsing på opprustning av eksisterende skoler og nye skolebygg. Dette er de neste fire årene beregnet å koste 590 mill kr. Selv om kommunen har satset på rehabilitering av bygningsmassen er det fortsatt et betydelig etterslep på vedlikehold. Det anbefales derfor at et eventuelt ekstraordinært utbytte på 40 mill kr fra KNAS disponeres til vedlikehold. Det er avsatt 50 mill kr til erstatning til barnehjemsbarn. Det er fortsatt uklart hvor stor erstatningen blir, men beløpets størrelse er avsatt på bakgrunn av erfaringer fra andre kommuner. Netto renter, utbytte og avdragsutgifter i løpende priser, stiger med 140 mill kr fra 2007 til Som landsdelsenter har Kristiansand et særlig ansvar for å tilrettelegge for utvikling av de regionale kulturinstitusjonene slik at det etableres viktige arenaer for hele Sørlandet. Kommunens andel av finansieringen av nytt teater- og konserthus er innarbeidet. Det er i tillegg vedtatt en gradvis økning i driftstilskuddene til brukerinstitusjonene. Ishall på Idda ferdigstilles i 2009 og er første trinn i utviklingen av dette området. Det arbeides fortsatt med å få realisert et aktivitetssenter ved Bystranda og museumspark på Odderøya. I vedtatt handlingsprogram er det følgende korrigert netto driftsresultat: Tekst Korrigert netto driftsresultat* -22,4 30,1-43,2-45,5 Avsetning til kommunefondet (prisjustering) -15,0-14,9-14,9-14,8 Bruk/avsetning disposisjonsfond -37,4 15,2-58,1-60,3 *Korrigert for bruk/avsetning bundne fond 6

8 3. UTFORDRINGER 3.1 Kommuneplanens satsingsområder Kommunen har visjonen Vi tror på muligheter. Satsingsområdene Landsdelsenter og regional utvikling, Vekst og verdiskaping, Levekår og livskvalitet og Bærekraftig utvikling bygger opp om visjonen. I dette kapitlet omtales de viktigste utfordringene for perioden Landsdelsenter og regional utvikling Ny regionreform er forutsatt å være på plass fra 1. januar Storbyene må få en tydelig rolle som regional utviklingsaktør etter at reformen er gjennomført, og vi må styrke samarbeidet mellom storbyen og regionen om den regionale utviklingen. Kristiansand har sammen med Arendal kommune takket ja til invitasjonen om å delta som likeverdig part i arbeidet med felles regionplan for Vest- Agder og Aust- Agder fylkeskommune. Regionplanarbeidet vil være et av flere områder som kan være med å tydeliggjøre Kristiansands rolle og bidra til utvikling av landsdelen. Revisjon av kommuneplanen vil være en viktig oppgave de nærmeste to årene. Byens areal- og miljømessige utfordringer tilsier at kommunen denne gangen bør ha et tydeligere fokus på arealdelen. Arbeidet må samkjøres godt med det pågående Arealprosjektet for kommunene i Knutepunkt Sørlandet og Regionplan for Agder Revisjon av kommuneplanen vil være hovedarena for vår premisslevering til de to regionale planene. Som landsdelsenter har Kristiansand et særlig ansvar for å tilrettelegge for utvikling av de regionale kulturinstitusjonene og for at Kvadraturen skal bli et attraktivt og pulserende bysenter for hele Sørlandet. Det er en utfordring å bidra til at byen får større betydning som mangfoldig kultur- og opplevelsesby for sitt omland, og at den bli mer synlig nasjonalt og internasjonalt. Særlig på investeringssiden er det behov for store løft for at Kristiansand skal fylle rollen som landsdelsenter. Det er en utfordring å få bedre arenaer for produksjon og formidling av kultur, men Kilden teater- og konserthus vil bli en slik arena. Sør Arena er tatt i bruk og er viktig for hele landsdelen. HiA er blitt UIA. Kommunen vil bidra til at universitetsstatusen brukes for å profilere regionen. Institusjonen må fortsette sin utvikling i samarbeid med næringslivet og andre offentlige aktører for å møte regionens behov. Det er vesentlig å opprettholde full barnehagedekning for å bli oppfattet som et attraktiv landsdelsenter. Landsdelen har et uutnyttet potensial for utvikling og vekst ved at det er relativt svak kvinnedeltagelse i alle deler av samfunns- og arbeidslivet. Agderfylkene har over flere år ligget i bunnen av SSB s likestillingsindeks. Kristiansand deltar i flere regionale utviklingsprosjekt som skal bidra til sterkere kvinnedeltakelse i landsdelen. Mange viktige infrastrukturprosjekter er i ferd med å bli realisert på Sørlandet, men fortsatt har regionen store utfordringer. Bedre infrastruktur vil binde Sørlandet sammen, gjøre samhandling lettere og gi økt konkurransekraft. Kjevik flyplass vil bli utvidet slik at den tilfredsstiller alle nye sikkerhetsmessige krav, samt krav som stilles for relevante flytyper og aktuelle flyruter. En styrking av regionens luftfartsmiljø vil ha en positiv synergi med regionens øvrige næringsliv. E39 gjennom Kristiansand er avklart i overordnet plan. I perioden vil strekningen bli regulert, men den er ennå ikke finansiert. Det er derfor svært viktig at ny E39 prioriteres i Nasjonal transportplan Planlagte utviklingsprosjekter i Kvadraturen fører til at flere tiltak er nødvendig for å møte trafikkøkningen disse prosjektene gir. 7

9 Kristiansand havns første byggetrinn på Kongsgård/Vige med tilknytning til E18 er gjennomført. Havnevirksomheten på Silokaia flyttes dit i løpet av Ca. år 2020 skal dagens containerhavn flyttes til Kolsdalsbukta / KMV- området. Ny E39 gir også den nye containerhavna direkte adkomst til stamvegnettet. Det er derfor en forutsetning for den nye containerhavna at E39 blir gjennomført. Ny politisk styringsmodell for Knutepunkt Sørlandet er vedtatt. Det er knyttet administrative og politiske utfordringar til implementeringen som skjer fra 1. januar 20. Satsingsområder for samarbeidet er utvidet. Dette åpner for flere muligheter til økt integrering og bedre løsninger på politikkområdet, produksjon av støttetjenester og annen tjenesteproduksjon. Det vil bli utfordrende å finne fram til gode organiseringsmodeller og rutiner for samarbeid som kan bidra til at saker håndteres på en god måte. Det gjelder særlig utviklingsoppgaver og hvordan de skal forankres, organiseres og finansieres. Vekst og verdiskaping Kommuneplanens ambisiøse mål for vekst og verdiskaping er utgangspunkt for arbeidet med utvikling av innovasjonssystemet. Kristiansand har sammen med nabokommunene, næringslivet, akademia og andre offentlige aktører etablert prosjektet Storby innovasjon 2010 for å utvikle et konkurransekraftig innovasjonssystem på Sørlandet. Kommunen vil ha fokus på samhandling med fylkeskommunen og andre offentlige aktører for at vi skal fremstå som et oversiktlig og enhetlig offentlig apparat. Regionen, byen og våre sterke kompetansecluster er for dårlig kjent både lokalt og nasjonalt. Kommunen må sammen med næringslivet kartlegge hvilke cluster som finnes i regionen, synliggjøre deres virksomhet og legge til rette for utvikling. I forbindelse med en nylig foretatt undersøkelse i ATP-prosjektet er det utarbeidet en oversikt over næringsrarealer og behovsvurdering i Kristiansandsregionen. Kulturbasert næring og turisme vurderes å ha et stort vekstpotensial. Kommunen må medvirke til at det legges til rette for utvikling av disse næringene på Sørlandet. Gjennom Kunnskapsparken og sammen med andre har kommunen en viktig rolle i å koble kunst og næringsvirksomhet, skape innovasjonsarenaer og utvikle et godt inkubatortilbud. For turistnæringen er det viktig at kommunen medvirker til å samordne innsatsen fra de offentlige aktørene som skal bistå næringen, samt utvikle regionens egne turistattraksjoner. Vår region scorer lavt på FoU rating. Det er store muligheter innen relevante EU-støttende satsingsområder. I den nylig gjennomførte omdømmemålingen blir Kristiansand anerkjent som en god utdanningsby. Kommunen har en viktig rolle å ivareta som vertskapsby for Universitetet i Agder, og som tilrettelegger for videre utvikling som attraktiv kunnskapsby og studentby. Mangel på arbeidskraft preger store deler av næringslivet. Omdømmemålingens svar på hvordan omverden ser på påstanden Sørlandet har mange og interessante jobber for folk med høyere utdanning viser at vi har et stort forbedringspotensial. Det er en utfordring i perioden å arbeide med synliggjøring og profilering av byen og regionen og hva landsdelen kan by på av arbeidsmuligheter. I tillegg er arbeidet med likestilling viktig fremover. Utfordringen må løses i nært samarbeid med akademia og næringsliv. Det er vedtatt ny strategisk næringsplan for Knutepunkt Sørlandet-kommunene. Implementering av denne blir viktig fremover. I den forbindelse vil kommunene også vurdere hvordan næringsarbeidet blir organisert. Å sikre tilstrekkelige og attraktive arealer til næringsvirksomhet er en utfordring. En ny kartleggingen konkluderer med at det er tilfredsstillende arealreserver for industri og kontorvirksomhet i inneværende kommuneplanperiode. For arealer til forretning er situasjonen mer prekær. Gitt at den etterspørselen kommunen nå opplever vedvarer, vil vi ha en stor utfordring med å sikre en forsvarlig arealreserve til annen næringsvirksomhet. 8

10 Levekår og livskvalitet Fordelingen av inntekt mellom ulike grupper i samfunnet er blitt skjevere de siste årene. Helse- og uhelse har sammenheng med sosioøkonomisk status. Kommunen må arbeide med utjevning av levekår både mellom grupper og geografiske områder. Kristiansand har fortsatt dårlig skår på samleindeks for levekår Blant de utvalgte bykommuner vi sammenligner oss med er det bare Skien som har større innslag av levekårsproblemer enn Kristiansand (Drammen har like svak skår). Kristiansand har lavere skår i 2007 enn i Kristiansand ligger høyest når det gjelder sosialhjelpstilfeller pr. 100 innbyggere, men ledigheten blant unge har gått markert ned siden Nedgangen er noe større enn i sammenlignbare kommuner. Kommunen har fortsatt utfordringer med å forebygge og ivareta ungdom som faller ut av skole og arbeidsliv (drop out). Dette krever tverrsektoriell og samordnet oppfølging. Satsingen forutsetter godt samarbeid både på system og individnivå, særlig med de videregående skolene. Det er fortsatt en utfordring å forebygge økende opphoping av dårlige levekår i noen bomiljøer. Det er iverksatt og planlagt og tiltak på Slettheia, Justvik og Ytre Vågsbygd. Kristiansand har, som andre storbyer, utfordringer knyttet til å forebygge vold. SSBs statistikk over voldsaker de ti siste år viser at Kristiansand ligger på et relativt stabilt og høyt nivå. Det er også store utfordringer knyttet til vold i nære relasjoner, familievold. Samtidig er det en positiv utvikling i antall saker og antall ungdom som begår straffbare forhold. Det er antagelig resultat av sterkt fokus på tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i forhold til ungdom under 18 år. Kristiansand ligger bedre an på likestillingsindeksen enn i fjor (fra plass nr 154 til 116). Kristiansand skiller seg ut i forhold til andre storbyer ved kvinners lave tilknytning til arbeidslivet. For å bedre kjønnsbalansen i yrkeslivet er det viktig å jobbe målrettet, systematisk og langsiktig med å få ungdom til å ta fremtidsvalg utfra egne talenter og ønsker, mer enn tradisjonell og kjønnsbestemt tenking. Over lang tid har det vært økende tendens til fysisk inaktivitet både blant barn, unge og voksne. Nedgangen er størst i omfanget av fysisk aktivitet forbundet med dagliglivets gjøremål. Deltagelse i idrett er økende, men kan ikke veie opp for dette. Manglede aktivitet er en trussel for helsen og kan medføre vektøkning, dårlig motorikk og ulike livsstilsykdommer. Det er innarbeidet økt timetall til kroppsøving fom 2007, samt frukt og grønt til alle elevene som et bidrag til bedring av helsen for denne aldersgruppen. Kristiansand kommune er oppnevnt som ressurskommune for universell utforming. Det er en tverrsektoriell utfordring å legge til rette for løsninger og tiltak som forenkler livet. Det gjelder å sikre at tjenestetilbud, produkter, kommunikasjonsmidler osv, blir slik at alle har samme mulighet til å delta på ulike samfunnsarenaer. Kommunen har en klar målsetting om å se utbygging av anlegg i nærmiljøene i sammenheng. Flerbruksløsninger gir god synergieffekt og er totalt sett økonomisk gunstig både når det gjelder investeringer og drift. Selv om kommunen over flere år har satset betydelige ressurser for å sikre gode nærmiljøanlegg, er det fortsatt områder som ikke har et godt tilbud. Innen flere fagområder er det økende etterspørsel etter kommunens tjenester. Kommunen vil ha en sterk økning av antall eldre over 90 år fram til % av denne brukergruppen har stort behov for omsorgstjenester. Viktig er også økningen i gruppen år. Disse har lavere brukerfrekvens av omsorgstjenester, men gruppen er til gjengjeld større i antall. Behovet for hjemmebaserte tjenester og institusjonsbasert omsorg vil øke med rundt 18% frem til Omsorgstjenesten er derfor et prioritert område i handlingsprogramperioden. Kristiansand er en flerkulturell by med innbyggere fra mer enn 130 ulike nasjoner. Språk og arbeid er viktige faktorer for å få til en god integrering. Her er skolen og barnehagen en viktig arena. Det er en sentral utfordring å oppnå bedre rekruttering av minoritetsspåklige barn i barnehagene. Etterspørselen etter oppfølgingstjeneste til mennesker i en vanskelig livssituasjon med sammensatte problemstillinger (rus/sosial/psykiatri) er økende. Det er problematisk å erverve boliger/tomtearealer til 9

11 denne brukergruppen. Konsekvensen av dette er at det pr. september 2007 er ca.120 personer som ikke har tilfredstillende boforhold og nødvendig oppfølgingstjeneste i Kristiansand. Bærekraftig utvikling Bystyret ratifiserte Aalborgforpliktelsene. For å følge opp disse og konkretisere satsingsområdet Bærekraftig utvikling vedtok bystyret høsten 2006 Klima- og energiplan for Kristiansand, og i juni 2006 Strategiplan for bærekraftig utvikling. Klima- og energiplanens visjon Kristiansand benytter bare fornybar energi, og utslippet av klimagasser ligger på et bærekraftig nivå innebærer store utfordringer for Kristiansand, både som samfunn og organisasjon. Klimagassutslippene i Kristiansand er blant de høyeste i landet bl.a. pga. store industriutslipp. settingen i klima- og energiplanen er at klimautslippet i kommunen i 2010 ikke skal være høyere enn i Strategiplanen for bærekraftig utvikling inneholder periodemål både på kommunenivå og sektornivå. ene på kommunenivå gjelder miljøsertifisering av alle enheter, miljøkrav til alle innkjøp det er relevant for, samt 10% reduksjon i energiforbruk for kommunale bygg. ATP prosjektet har stimulert bærekraftig transport, med bl.a. over 20% økning av trafikken på bussmetroen i løpet av 3,5 år. Men biltrafikken øker likevel sterkt som følge av fortsatt befolknings- og velstandsøkning, kombinert med store utbygginger både i Kvadraturen og i Sørlandsparken. Biltrafikken i Kristiansand har de siste årene økt med ca 3% pr. år. Med en slik vekst vil biltrafikken øke med 50% på år. For å unngå trafikkaos i Kvadraturen og hindre at E39 og senere også E18 sprenges, må en betydelig del av transporten overføres fra bil til miljøvennlig transport. Det er da nødvendig å ta i bruk trafikkdempende virkemidler direkte rettet mot biltrafikken (rushtidsavgift og en bærekraftig parkeringspolitikk), kombinert med forbedring av tilbudet til fotgjengere, syklister og busspassasjerer. Kommuneplanen gir også utfordringer når det gjelder å ta vare på og videreutvikle lokalmiljøer, grønnstruktur og kulturminner. Lokalmiljøer bør skjermes mer for støy og forurensing, og opprustningstiltak som på Tinnheia og i Suldalen/Dalane bør videreføres i andre områder som har behov for det. Et viktig moment i å få til en bærekraftig utvikling er at vi lykkes med at innbyggerne deltar aktivt i lokalmiljøet. Det er en løpende utfordring å finne medvirkningsmetoder i ulike plan- og utviklingsprosesser som oppfattes som reell medvirkning av deltakerne, samt å utvikle arenaer som stimulerer til økt deltagelse- og kontakt mellom innbyggere og politikere. En særlig utfordring ligger i å utvikle gode dialogarenaer for underrepresenterte grupper. Frivillige organisasjoner er sentrale aktører i utvikling av samfunnet. Det blir viktig å finne fram til samarbeidsarenaer og virkemidler som stimulerer til dialog og økt frivillig innsats. 10

12 3.2 Økonomiske rammer Frie inntekter Frie inntekter basert på KRD s beregninger Forslag til statsbudsjett for 20 slår isolert sett bedre ut for Kristiansand enn for landsgjennomsnittet. I beregningen fra departementet anslås sum frie inntekter (skatt og rammetilskudd) å øke med 4,0 % for Kristiansand kommune, mens landsgjennomsnittet for primærkommunene øker med 3,5 %. Med en forventet lønns- og prisvekst på 4,2 % gir dette en realnedgang på 0,2 % for Kristiansand mot nedgang på om lag 0,7 % for landsgjennomsnittet. Det skyldes høyere befolkningsvekst enn for landet og vekst i selskapsskatten. Skjønnsmidlene fra fylkesmannen er redusert fra 7,3 mill kr til 6,8 mill kr. Fylkesmannen har holdt igjen en pott på 4,5 mill kr til fordeling til prosjekter i fylket. I tabellen nedenfor fremgår veksten i "frie inntekter" basert på regjeringens forslag: Tekst 2007* 20 Differanse Prosent Fast del ,1 % Skjønn ,8 % Selskapsskatt ,9 % Inntektsutjevning ,5 % Sum rammetilskuddet ,3 % Skatt på formue og inntekt ,3 % Sum frie inntekter ,0 % *Korrigert for oppgaveendringer. Frie inntekter basert på rådmannens vurderinger Rådmannen har i beregningen av skatt og rammetilskudd lagt til grunn befolkningsprognosen for utgangen av 2007, samt lagt til grunn et høyere skatteanslag for 2007 enn departementet. Disse forutsetningene er innarbeidet i modellen nedenfor og vedtatt i bystyret: Tekst 2007* 20 Differanse Prosent Fast del ,1 % Skjønn ,8 % Selskapsskatt ,9 % Inntektsutjevning ,5 % Sum rammetilskuddet ,8 % Skatt på formue og inntekt ,9 % Sum frie inntekter ,7 % *Korrigert for oppgaveendringer. Det er lagt til grunn en skattevekst for Kristiansand på 4,9% fra 2006 til For landet legges det til grunn KRD s anslag på 2,3%. I rådmannens beregning er befolkningsprognosen for lagt til grunn mens det i departementets beregning er lagt til grunn folketall per

13 Samlet sett betyr dette at rådmannen legger til grunn et nivå i frie inntekter som er 11,4 mill kr høyere enn departementets beregninger. De frie inntektene ble i 20 nedjustert med 9,9 mill kr i rådmannens tilleggsinnstilling i 20 som ble vedtatt i bystyret Dette på bakgrunn av nye reduserte anslag for 2007 sent i året. Regjeringen har de siste årene lagt klarere føringer for bruk av veksten i frie inntekter og begrenser dermed kommunenes handlefrihet til å foreta egne prioriteringer. For 2007 gjelder dette utgifter til NAV og utgifter til råd for funksjonshemmede. Tekst (i mill kr.) Hele landet KRS Nav oppstartskostnader i ,5 Råd for funksjonshemmede 50 0,7 Sum 150 2,2 Dersom Kristiansand andel anslås til 1,5% utgjør dette en merinntekt på 2,2 mill kr og som i utgangspunktet medfører at om lag 2,2 mill kr av de frie inntektene er bundet opp til økte utgifter i Kristiansand kommune. Kristiansand har i 20 på bakgrunn av regjeringens bindinger og føringer disponert veksten i de frie inntektene i hovedsak til styrking av omsorgssektoren og til økt renter og avdrag. I tillegg foreslås det å avsette midler til erstatningskrav vedrørende granskingen av barnehjemssakene i Kristiansand. Integreringstilskudd Satsene er økt med kr i år 2, kr i år 3 og kr i år 4. Samlet sett er satsene økt med 4,2% dvs lik deflatoren. Refusjoner og øremerkede tilskudd Det forutsettes i nasjonalbudsjettet en vekst i øremerkede tilskudd på 24,2 % nominelt. Veksten i øremerkede overføringer gjelder hovedsaklig økt satsing innen barnehage og psykiatri. For viktige institusjoner/organisasjoner i Kristiansand innebærer forslaget til statsbudsjett følgende endringer i forhold til Tiltak Vedtak 2007 Forslag 20 Endring % Agder naturmuseum og botaniske hage ,3 % Agder Teater A/S ,2 % Arkivet, Stiftelsen ,4 % Fullriggeren Sørlandet ,3 % Kristiansand Symfoniorkester ,7 % Nettsted for unge kunstnere, Trafo.no ,6 % Opera Sør, Kristiansand ,6 % Sørlandets Kunstmuseum ,5 % Vest-Agder-museet ,6 % Sum ,2 % Eiendomsavgifter I tillegg til eiendomsskatten er det flere særskilte kommunale eiendomsavgifter: 1. Kloakkavgift 2. Vannavgift 3. Renovasjonsavgift 4. Feieravgift Disse avgiftene beregnes ut fra prinsippet om 100% inndekning av drifts- og kapitalkostnader. 12

14 Vedtaket for 20 gir følgende endring i forhold til 2007: Tjeneste Diff. kr Diff. % Vann ,10 % Avløp ,02 % Renovasjon ,33 % Feieravgift ,65 % Samlet ,52 % Avfallsmengdene som leveres til gjenvinningsstasjonene er økt med ca 17% i 2007 og fører til merutgifter i 2007 på 5,2 mill kr til gjenvinningsstasjoner og deponering av avfall. I budsjettet for 20 er det lagt til grunn en moderat økning i avfallsmengdene fra Det forutsettes også at det skal være mulig å redusere driftskostnaden med ca 1 mill kr ved ulike tiltak. Årsgebyrene for vann er beholdt tilnærmet uendret fra 2007 til 20. Fondsavsetninger benyttes i 20, 2009 og for avløp disponeres samtilge fondsmidler i 20. Dette gjør det mulig å begrense gebyrøkningen fra 2007 til ca 1% i Befolkingsutvikling Prognosen for befolkningsutviklingen som gir en årlig vekst i totalbefolkningen på om lag 1% hvert år i perioden Antall barn i barneskolealder ventes å gå ned med vel 300 barn de neste fire årene, for deretter å stabilisere seg, for så å øke noe mot slutten av perioden til noe flere enn i dag. Ungdomskolegruppen (13-15 år) har i de siste år hatt en økning, men ser nå ut til å flate ut. Prognosen viser ellers variasjoner fra ca til 250 i forhold til i dag. Gruppen år forventes å øke jevnt hele perioden. Det er den forventede økte netto innflytting som først og fremst bidrar til denne økning. Gruppen yngre eldre (67-79 år) ventes å være på dagens nivå frem til 2009, for deretter å øke markert hvert år. Dette skyldes de store barnekull etter første verdenskrig. Gruppen år forventes å gå svakt ned, for å øke svakt i slutten av perioden. Men det er viktig å skille mellom år og år. Den første gruppe ha en svakt synkende tendens, mens den eldste vil være rimelig stabil. Dette skyldes at ganske store barnekull like etter første verdenskrig nå beveger seg igjennom denne aldersgruppen. Det er disse kullene som utgjør den lille eldrebølgen som vi nå er i ferd med å stabilisere seg. Den store eldrebølgen får vi når års-gruppen kommer i omsorgstrengende alder, ca. fra år I mellomtiden får vi hjelp av mindre barnekull på 1930-tallet, samt eldreflytting til utlandet som for øvrig gjør eldre-prognosene våre noe usikre; en del kan forventes å returnere til hjemlandet etter opphold i varmere strøk. Antall 90-åringer øker markant i perioden. For å få en oversikt og et sammenlignende perspektiv på utviklingen i noen utvalgte aldersgrupper, har vi prosentuert hvert prognoseår frem til 2021 mot basisåret

15 %-vis utvikling av aldersgrupper ,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % -5,0 % -10,0 % år 6-12år 13-15år 18-66år 67-79år 80-89år 90+ Utviklingen av antall eldre utfordrer samfunnet med hensyn til å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft. Det er derfor interessant å se utviklingen av gruppen år sammen med eldregruppene. %-vis utvikling av aldersgrupper - "hjelper og hjulpet" ,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % -5,0 % -10,0 % år 67-79år 80-89år 90+ Gruppen 90 år og over vil være ca. 34% større i slutten av perioden i forhold til antallet som er 446. Dette innebærer økt behov for omsorgstjenester til disse, ettersom nærpå alle 90- åringer trenger omsorgstjenester i større eller mindre grad. Men viktig er også økningen i gruppen år. Disse har lavere brukerfrekvens av omsorgstjenester, men gruppen er til gjengjeld langt større i antall (8822 i 2021). Ved å se på aldersgruppenes ulike brukerfrekvens av omsorgstjenester, har vi beregnet at behovet for både hjemmebaserte tjenester og institusjonsbasert omsorg vil øke med rundt 18% frem til Det blir således en utfordring å skaffe arbeidskraft for å dekke dette, ettersom omsorgstjenester må konkurrere med andre sektorer om den økning på 16% vi forventer innen den yrkesaktive gruppen. 14

16 3.3 En kommune i utvikling Kommunens handlefrihet sikres I kommuneplanen fremgår det at ressursene skal disponeres slik at morgendagens innbyggere får minst like stor handlefrihet og gode velferdstilbud som i dag. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene brukes som indikatorer på økonomisk handlingsrom (netto resultatgrad). Teknisk beregningsutvalg (KRD) anbefaler at dette bør ligge på minimum 3%. Kristiansand kommunes økonomiske situasjon har vært anstrengt i mange år. I 2005 og 2006 hadde Kristiansand kommune rimelig gode år med et netto driftsresultat på hhv 115,3 mill kr. og 59,3 mill kr (netto resultatgrad på hhv om lag 3% og 1,6%). I 2004 hadde kommunen et negativt driftsresultat på 22,5 mill. kr. (netto resultatgrad på -0,7%). Netto lånegjeld har økt dramatisk de siste årene og medfører økte rente- og avdragsutgifter. Kommunen må derfor foreta tilpasninger for å unngå underskudd de nærmeste årene. Forventet resultat 2007 er et netto driftsresultat om lag rundt null og dermed langt fra målsettingen i kommuneplanen. Forslag til budsjett for 20 viser et negativt netto driftsresultat på 35,4 mill kr som i hovedsak skyldes engangsutgift (50 mill kr til erstatning barnehjemsbarn). I 2009 er det et positivt resultat på 30,1 mill kr mens det fra 2010 igjen forventes negativt resultat på i overkant av 43 mill kr. Det er en underbalanse i perioden på om lag 140 mill kr som må finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Det forventes at det sentrale disposisjonsfondet vil være på om lag 152 mill kr ved utgangen av Følgende forutsetninger legges til grunn i handlingsprogrammet: driftsutgiftene reduseres i perioden innenfor flere tjenester investeringsnivået fra og med 2010 reduseres det realiseres tomter og eiendommer Dette er imidlertid ikke nok til å følge opp strategien i kommuneplanen (minimum netto driftsresultat på 2% av inntektene). Følgende aktuelle tiltak vurderes ved rullering av handlingsprogrammet: ytterligere effektivisering redusert tjenestetilbud redusert investeringsnivå. omtaksering av eiendomsskattegrunnlaget med sikte på å øke inntektene. Samlet sett vil dette kunne bidra til en bedre oppfølging av strategiene i kommuneplanen En moderne og fremtidsrettet organisasjon Kommunekompasset (Bertelmannstest) Kommunekompasset (Bertelmannsundersøkelsen) ble gjennomført i Av 800 mulige poeng fikk Kristiansand i poeng, noe som betraktes som et meget godt resultat. Det er imidlertid fortsatt forbedringsområder. Kommunens tradisjonelle gode score trekkes ned av "Tilgjenglighet og brukerorientering", "Personalforvatning" og "Fornyelsespolitikk", som tabellen viser. Områdene er i fokus i alt planarbeid, men det kan tyde på at borgernes forventninger er i hurtig utvikling, noe kommunen bare delvis klarer å henge med på. Personalpolitikk er i utvikling, og det er tiltak på blant annet digital kommunikasjon og saksbehandling. Dette skal realiseres høsten 2007, og videre inn i 20. Det er stilt forventninger til at brukerne vil ta dette godt i mot - og at det i den planlagte undersøkelsen for 20 vil slå positivt ut for "Fornyelsespolitikk". 15

17 Periodemål forvaltningspraksis for på kommunenivå: Nr Periodemål for hele perioden Skala alle poeng 06 Periodemål Kvaliteten i forvaltningspraksisen på kriteriet Offentlighet og demokratisk kontroll 82 opprettholdes 2 Kvaliteten i forvaltningspraksisen på kriteriet Tilgjengelighet og brukerorientering 63 bedres 3 Kvaliteten i forvaltningspraksisen på kriteriet Klarhet i samspillet mellom politikk og administrasjon 92 opprettholdes 4 Kvaliteten i forvaltningspraksisen på kriteriet Ledelsesrom, desentralisering og delegering 82 opprettholdes 5 Kvaliteten i forvaltningspraksisen på kriteriet Kontroll og rapportering 83 opprettholdes 6 Kvaliteten i forvaltningspraksisen på kriteriet Personalforvaltning 70 bedres 7 Kvaliteten i forvaltningspraksisen på kriteriet Fornyelsespolitikk 73 bedres 8 Kvaliteten i forvaltningspraksisen på kriteriet Samfunnsbygging 95 opprettholdes Samlet poengsum 640 bedres Modernisering i Kristiansand kommune Det er fortsatt fokus på bruk av IT i forbedring og effektivisering i Kristiansand kommune. Det er satt av midler i Administrasjonssektoren til videreføring av satsingen gjennom å utvide systemintegrasjon. Knutepunkt Sørlandet har gjennom sin IT-strategi satt i gang et arbeid for standardisering av systemplattformen i knutepunkt kommunene. For Kristiansand kan dette medføre skifte av systemer. Inntil dette er avklart, i begynnelsen av 20, vil utvikling av integrasjonsløsninger holdes tilbake. For rapportering i Corporater vil arbeidet fortsette og flere perspektiver og fokusområder vil etableres i løpet av kommende år Arbeidsgivervirksomheten Med den organiseringen og den omfattende delegering som Kristiansand kommune har valgt (sektororganisering), er det naturlig at mye av utvikling innen feltet skjer i sektorene. Likevel er det behov for å ha noen sammenbindende strukturer og felles utvikling som ivaretar helhetsaspektet knyttet til det å være ansatt i en kommune. For gjeldende handlingsprorgramperiode vil følgende være viktige utfordringer å følge opp: Arbeidskraftbehovet Dagens situasjon er slik at kommunen har rekrutteringsproblemer innen noen yrkesgrupper, Spesielt gjelder dette innen omsorgstjenesten og teknisk sektor, men også innen andre sektorer er det begynnende rekrutteringsproblemer. Kartlegging av kommunens fremtidige arbeidskraftbehov viser at dette vil forsterke seg. Den demografiske utvikling sammenholdt med tilgangen av arbeidskraft tilsier at dette er kommunens største utfordring innen arbeidsgivervirksomheten i årene fremover. Det settes i gang et rekrutteringsprosjekt på kommunenivå i 20. Prosjektet skal evt. gjennomføres i samarbeid med Knutepunkt Sørlandet-kommunene og Vest Agder fylkeskommune. Prosjektet skal utarbeide mer spesifikke analyser av arbeidskraftbehov, strategisk lønnspolitikk, strategier for å beholde arbeidstakere og rekrutteringsmetoder. Kommunen er også med i storbyprosjekt som skal øke kunnskapen om omdømmebygging som arbeidsgiver og kunnskapsoverføring internt i organisasjonen. Dette sluttføres i

18 Mangfold I hht en rekke politiske vedtak og føringer, skal det arbeides for en likestilt organisasjon. Dette innebærer bl.a at det skal tilstrebes balansert kjønnsfordeling blant de ansatte og ledere. På kommunenivå skal det igangsettes rekruttering av ledertalenter, likestillingstemaer skal innarbeides i lederutviklingsprogrammet og det skal arbeides med å utjevne lønnsforskjeller. Handlingsplan for rekruttering av innvandrere revideres i 20. Det er fra 2007 etablert to plasser for ikke-vestlige innvandrere i Trainee Sør som videreføres i planperioden. Kompetanseutvikling Opplæringsplanlegging og faglig oppdatering skal foretas i den enkelte enhet/sektor, mens personaltjenesten tilbyr opplæring i økonomi, personal, administrasjon, IT m.v E-læringsprogrammet for mellomledere videreføres, og det er utarbeidet nytt lederutviklingsprogram for rådmann, direktører, enhetsledere og hovedtillitsvalgte. Knutepunkt Sørlandet-kommunene og begge fylkeskommunene vurderer også deltakelse. Programmet settes i gang 20. Arbeidsmiljøet Det er i 2007 gjennomført en medarbeidsrtilfredshetsundersøkelse (MTU) som forutsettes gjentatt hvert annet år. Kommunens score var litt bedre enn andre kommuner som har gjennomført undersøkelsen i settingen er en forbedring i MTU en viser at 88,5% av de som har svart trives på jobb. Utfordringen for ledere og ansatte er å følge opp og forbedre de forhold som påvirker trivselen og arbeidsmiljøet. Sykefraværet har falt i kommunen siden 2003 hvor sykefraværet var 10,3% til 7,4% i Utfordringen fremover blir å forsette å holde fokuset på å redusere sykefraværet og at ledere systematisk følger opp de som er syke. Rådmannen vil også presisere at medarbeidersamtaler skal gjennomføres for alle, og at dette skal målsettes og rapporteres i sektorene. 17

19 En kommune i utvikling Nr Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator 1 Arbeidskraftbehovet. Rekruttere og beholde god arbeidskraft Antall ansatte med uønsket deltid er redusert Mangfold. Mangfoldet blant ansatte prioriteres. Andel kvinnelige medarbeidere (%) 76,4% 73% 70-65% Andel kvinnelige ledere (%) 57,4% 60% 62-65% Andel årsverk med etnisk minoritetsbakgrunn. (Andel innbyggere med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn per er 8,7%, kilde SSB). (%) 5,8% 6,5% 7-9% 3 Kompetanseutvikling Ansatte opplever større mulighet til faglig og personlig utvikling i jobben. Mulighet for å skaffe seg ny kompetanse som er relevant til jobben. (, MTU score april 2007.) Antall ansatte som deltar på regionalt lederutviklingsprogram. 4 *1) 4, Antall ledere som deltar på lederutviklingsprogram Arbeidsmiljø Redusert sykefravært og økt trivsel. Sykefravær i % av årsverk. ( fra Corporater) 7,7% 7,0% 6,5% Andel ansatte som har hatt sykefraværssamtale med sin leder (; Sluttrapport Egenmeld.prosjektet, figur 5.1). (%) MTU, medarbeidertrivsel, total score. ( MTU april 2007) 61,1% 70% 80% 4,4 *1) 4,5-4,6 MTU svarprosent. ( MTU april 2007) 79% *1) 81% Andel ansatte som har medarbeidersamtale. I %. 89% 95% 100% (*1: MTU/Medarbeidertilfredshetsundersøkelse gjennomføres annet hvert år. 2007, 2009 osv.) 18

20 3.3.4 Kristiansand kommune har god beredskap Beredskapsarbeidet i kommunen har for 2007 vært preget av ekstremvær hvor tjenestenivået ble påvirket over en ukes tid. Behovet for informasjon til publikum og media var overveldende, og viser at vi tidligere år har fokusert på de riktige tingene. Fokus på ekstremvær og informasjon er imidlertid felter det må jobbes videre med. Tidlig i sommer hadde kommunen også et par uhell med overvann og utslipp av kloakk i byfjorden. Hendelsene påminner kommunen om hvor viktig det er å kartlegge eventuelle svakheter i vann og kloakknettet for å forebygge utslipp og smitte i drikkevann. I etterkant av erfaringene med snøværet ble det utarbeidet en evalueringsrapport, og bystyret har vedtatt føringer for hva som skal fokuseres videre: revisjon av overordnet beredskapsplan med synliggjøring av nivåer, myndighet, ansvar og grenseflater som beskrevet i rapporten gjennomføre en øvelse før desember 2007 utarbeide eller oppdatere ROS-analyser utvikle tiltakskort på bakgrunn av ROS-analyser utvikle tiltakskort for presse- og informasjonstjenester, sentralbordtjenester og evakuerings- og pårørendesenter finne midlertidige løsninger for å etablere beredskapsrom, samband og intra/internett-tilgang det frivillige arbeidet gis en tydelig plassering i kriseberedskapen Risiko og sårbarhetsanalyser er grunnleggende for alt beredskapsarbeid. Kommunen har ikke gjennomført helhetlig ROS-analyse siden 1995, og bør gjennomføre et slikt arbeid i forbindelse med rullering av kommuneplanen. Kommunen plikter å stille lagerkapasitet til disposisjon for sivilforsvarets ressurser i regionen. Modernisering og endringer i sivilforsvarets struktur og oppgaver stiller nye krav til tilgjengelighet og mulighet for utrykning av sammensatte utstyr- og personellgrupper. 19

21 4. HOVEDOVERSIKT OG FORDELING FOR DRIFTSBUDSJETT OG INVESTERINGER 4.1 Fordeling av disponible inntekter budsjettskjema 1 A Budsjettskjema 1A - drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett I 1000 kr i faste priser Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom (brutto i 20) Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk Netto driftsresultat

22 4.2 Hovedoversikt drifsbudsjett budsjettskjema 1 B Kristiansand kommune netto budsjett alle tjenester fordelt på sektorer: Tall i 1000 kr Sektor Regnskap 2006 Budsjett 2007 I 20-kroner HP 20 HP 2009 HP 2010 HP 2011 Sektor 1 Rådmannens stab Sektor 2 Barnehageetaten Sektor 3 Helse og sosial Sektor 4 Kultur Sektor 5.1 Teknisk Sektor 5.2 Kristiansand Eiend Sektor 6 Administrasjon Sektor 7 Skoleetaten Sektor 9 Utenomsektor.forh Sum ramme (Budsjett 2007 er opprinnelig budsjett pr ) Endringen fra 2007 til 20 i rådmannens stab skyldes i hovedsak økt satsing på framtidig turistkontor, arbeidsgiverpolitikk, årsverk politisk rådgiver og Tall Ship. Regjeringens videre satsing på barnehage følges opp, og medfører oppprettelse av 185 nye plasser i midlertidige/permanente barnehagebygg i 20, selv om netto ramme ikke øker (finansiert med statstilskudd). Dette betyr full barnehagedekning i 20. Helse- og sosialsektoren har en økning fra 2007 til 20 på 48,1 mill kr i tillegg til lønns- og prisstigning på 54,2 mill kr. Økningen skyldes i hovedsak vekst i omsorgstjenesten, blant annet til psykiatri (20 er siste året i opptrappingsplanen) og etablering av Storebølgen. Det er lagt inn en reduksjon av sosialhjelpsbudsjettet på bakgrunn av lavere andel sosialhjelpsmottakere. Disse midlene er overført omsorgstjenesten. Bystyret vedtok økning av sosialhjelpssatsene for de over 25 år, ekstra midler til bodstedsløse og økning av heltidsprosjektet med 5 mill kr årlig. Reduksjon i rammen til kultursektoren skyldes tekniske overføringer fra kultursektoren til utenomsektorielle forhold vedrørende tilskudd til tros- og livssamfunn, samt engangstilskudd i 2007 til Hestmanden på 4 mill kr og Skoleskipet Sørlandet på 4 mill kr. Bystyret vedtok økninger til ulike tiltak i kulturbudsjettet på om lag 2,2 mill kr. Endringer i nettorammen til teknisk sektor skyldes i hovedsak økte inntekter knyttet til de avgiftsfinansierte tjenestene, bystyrets bevilgning på 3 mill kr til reasfaltering i 20 og 2 mill kr til finansiering av ikke økte busspriser. Årsaken til avviket mellom regnskap 2006 og budsjett 2007 på Kristiansand Eiendom skyldes hovedsakelig tekniske forhold vedrørende ansvaret for Småbåthavnene og utskilling av boligforvaltningen i eget kommunalt foretak. Avviket mellom budsjett 2007 og budsjett 20 skyldes i hovedsak at budsjettmidler vedrørende AFP ordningen er overført fra administrasjonssektoren til utenomsektorielle forhold. Administrasjons- 21

Investeringsbudsjettet er økt med 55,7 mill kr i perioden og dette er finansiert ved økt låneopptak.

Investeringsbudsjettet er økt med 55,7 mill kr i perioden og dette er finansiert ved økt låneopptak. Forord Bystyret vedtok handlingsprogrammet i møte 14.12.06, sak 174/06. Protokoll og oversikt over bystyrets endringer i forhold til rådmannens forslag datert 01.11.06 følger vedlagt. Bystyrets største

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462 Page 1 of 7 Vest-Agder Regjeringen foreslår å bevilge 7,9 millioner kroner for å videreføre og trappe opp med nye kull de studieplassene som ble tildelt i 2009 og 2011 ved Universitetet i Agder. Det gir

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

Kommunal planstrategi Hvordan gjør vi det? Hvilke erfaringer har Kristiansand kommune med sitt plansystem?

Kommunal planstrategi Hvordan gjør vi det? Hvilke erfaringer har Kristiansand kommune med sitt plansystem? Kommunal planstrategi Hvordan gjør vi det? Hvilke erfaringer har Kristiansand kommune med sitt plansystem? Grete Sjøholt planrådgiver Kristiansand kommune Tema Vårt plansystem Utviklingsarbeid Hva kan

Detaljer

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet I dette budsjettet legger Høyre, Sp og Frp til rette for en robust og fremtids-rettet styring av Randaberg kommune.

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE Sør Varanger KOMMUNE 30.10.05 RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE KS-K as Jan Alm Knudsen 1. INNLEDNING Praksiskriteriene som er brukt

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Framdrift Handlingsplan 2009 2012 og budsjett 2009 Orientering og drøfting i utvalgene om rådmannens forslag til revidert Handlingsplan/budsjett - siste del av september

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven. 103/08 BUDSJETT 2009 Innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning konsekvensen av statsbudsjettet for 2009 med de følger dette får for økonomien i Berg kommune. 2. Kommunestyret ser det som helt

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 Midtre Gauldal kommune (Behandlet i kontrollutvalget i sak 30/2012 Plan for forvaltningsrevisjon for 2013-2014, på møte den 11. oktober). Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

Overhalla kommune. Saksframlegg. Sentraladministrasjonen. Årsbudsjett 2014

Overhalla kommune. Saksframlegg. Sentraladministrasjonen. Årsbudsjett 2014 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/7148-3 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Årsbudsjett 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 118/13 02.12.2013 Overhalla

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 1 Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 Økonomisk stilling Ved utgangen av 2005 var det 11 kommuner i fylket med akkumulert regnskapsmessig

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 02.03.2009 2007/2145-4145/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Karl Rødland Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Økonomi Plan og utvikling Budsjet Økonomi-drift Anska k f a e f l e se SK-Regnskap Kemner Stein Ivar Rødland

Økonomi Plan og utvikling Budsjet Økonomi-drift Anska k f a e f l e se SK-Regnskap Kemner Stein Ivar Rødland Økonomiavdelingen 1 Dagens tema: Budsjett og økonomistyring 1. Økonomistyring 2. Budsjett 3. Handlings- og økonomiplanprosessen 4. Budsjettrammen til virksomhetsområdene og hver virksomhet 5. Budsjettoppfølgingen

Detaljer

Budsjett og økoplan 2012-2015

Budsjett og økoplan 2012-2015 Budsjett og økoplan 2012-2015 Den politiske prosessen Strategimøte i formannskapet Hensikt: Sikre at formannskapet med utgangspunkt i partiprogram, kommuneplanen, driftserfaringer og kunnskaper om endrede

Detaljer

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 Fellesforslag Høyre og Fremskrittspartiet EIENDOMSSKATT Årsbudsjettet 2012: Endring: 1. Skattesatsen for boliger reduseres fra 4,1 promille til 3,5 promille.

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

DRAMMEN KJØKKEN KF. Økonomiplan 2013-2016

DRAMMEN KJØKKEN KF. Økonomiplan 2013-2016 Sak 26 /12 DRAMMEN KJØKKEN KF Økonomiplan 2013-2016 Styrebehandlet dato: 24. september 2012 ØKONOMI TEKST BUDSJETT 2013-2016 2013 2014 2015 2016 DRIFTSINNTEKTER 49.971.750 51.470.900 53.015.000 54.605.000

Detaljer

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/1504-5 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres Råd 14/10 11.11.2010 Rådet for funksjonshemmede 5/10 11.11.2010 Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Handlingsprogram 2014 2017

Handlingsprogram 2014 2017 Handlingsprogram 2014 2017 Vedtatt i styremøte 6. desember 2013 Barn Kunst, kultur og kreativitet Kristiansand kommune har etablert stiftelsen Cultiva med en kapitalbase på 1 500 MNOK. Cultiva vil bidra

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Økonomiplan 2016-19. Disposisjon: Økonomisk utgangspunkt. Programområde P09

Økonomiplan 2016-19. Disposisjon: Økonomisk utgangspunkt. Programområde P09 Økonomiplan 2016-19 Disposisjon: Økonomisk utgangspunkt Programområde P09 Komite for kultur, idrett og byliv 10.11.2015 1 Økonomisk utgangspunkt Frie inntekter på 93 prosent av landsgjennomsnittet i 2014

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas.

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas. Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2015/4070-5 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 92/15 07.12.2015

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Politiske prioriteringer Politiske prioriteringer - DRIFT UTGIFTER INNTEKTER 2014 2015 2016 2017 2014 2015 2016

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Kommunalt plan- og styringssystem

Kommunalt plan- og styringssystem Kommunalt plan- og styringssystem Levanger og Verdal 7. juni 2012 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plan- og styringssystemet... 3 3. Årshjulet... 4 4. Plan- og styringssystemets dokumenter... 5 4.1 Planlegging...

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1 13.10.2009 kl. 18.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet

Detaljer