VANN- OG AVLØPSVERKETS ÅRSPLAN 2016

Transkript

1 VANN- OG AVLØPSVERKETS ÅRSPLAN

2 Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Prioriterte oppgaver... 3 Målstyring... 4 Investeringer... 5 Budsjett... 5 Kommentarer til budsjettpostene... 5 Bestilling til Plan og anlegg... 6 Drift og vedlikehold... 9 Budsjett... 9 Drift vann... 9 Drift avløp Andre oppgaver Overordnet og strategisk planlegging Lekkasjereduksjon Kundebehandling Utøve eierskap til stikkledninger i offentlig vei Innkjøp og rammeavtaler Ledningskartverk Modellering Driftskontrollanlegg Forurensing resipienter Kvalitetssystem og HMS Regulering og bygging Faglige nettverk Vedlegg

3 Innledning Vann- og avløpsverket er underlagt kommunalavdeling for Bymiljø og utbygging. Fagavdelingen har hovedansvaret for Stavanger kommunes vann- og avløpsanlegg, og utbygging, forvaltning, drift og vedlikehold av disse. Avdelingen har også en rekke tilsynsoppgaver på vegne av statlige myndigheter, hjemlet i Forurensingsloven. I tillegg har Vann- og avløpsverket tilsynsoppgaver som regulerer forholdet mellom abonnenter, rørleggere og de offentlige vann- og avløpsanleggene. Dette er hjemlet i kommunens sanitærreglement. Visjonen til Vann- og avløpsverket er at alle våre brukere skal oppleve våre tjenester som gode, trygge og effektive. Virksomhetsideen er å levere godt og nok vann og sørge for forsvarlig avløpshåndtering. Vann og avløpsverket ivaretar forvaltning, planlegging, beredskap, drift og vedlikehold av infrastrukturen i egenregi. Avdelingen er organisert etter bestiller utfører (BU) modellen - hvor Plan og anleggsavdelingen utfører de fleste av investeringsprosjektene. Ved full bemanning har avdelingen 53 ansatte fordelt på tre seksjoner. Virksomheten har i 2016 et investeringsbudsjett på 104,5 millioner kroner (inkl Vålandsbassengene). Driftsbudsjettet for 2016 er på 301 mill. kr hvorav 137,5 mill. kr er overføringer til IVAR IKS. Seksjon for myndighet Seksjonen fører tilsyn med private vann- og avløpsanlegg og er ansvarlig for kundebehandling i henhold til overordnede lover, forskrifter og lokale bestemmelser. I tillegg utføres vann- og avløpsvurderinger i forbindelse med byggesaker, seksjoneringer osv. Seksjonen har også ansvar for private vannmålere, slamtømming og innhenting av vann- og avløpsgebyrene. Seksjon for produksjon Seksjonen er utførende del av virksomheten og er ansvarlig for drift, vedlikehold og reparasjonsoppgaver knyttet til VA-infrastrukturen. Dette omfatter både blålyspregede oppdrag og planleggbare oppdrag som ombygging og rehabilitering av avløpspumpestasjoner og trykkøkningsstasjoner for vannforsyningen mv. I tillegg har seksjonen ansvar og oppfølging i forhold til vedlikehold og utbedringer for driftskontrollanlegget samt implementering av nye driftselementer. Seksjonen er også ansvarlig for å ivareta vannprøvetaking og VA-verkets beredskapsvakttjenester. Seksjon for forvaltning Seksjonens hovedoppgave er å ivareta eierskapet til kommunens VA-anlegg gjennom overordnet planlegging og bestilling på en måte som tilfredsstiller lover, forskrifter og politiske vedtak, og dessuten utarbeide mål og strategier for avdelingen. Forvaltningsseksjonen skal også utarbeide og oppdatere ulike fagsystemer som ledningskartverk og hydrauliske beregningsmodeller. Prioriterte oppgaver Klimautfordringen Vann- og avløpsverkets hovedforpliktelse, som er å levere vann og motta avløpsvann på en forsvarlig måte, blir påvirket av klimaendringene. Mer nedbør og høyere vanntemperatur i vannkilden påvirker kvaliteten på råvannet. Avløpsnettets kapasitet blir oftere overskredet, og dette fører til flere oversvømmelser. Mer nedbør med høyere intensitet og stigende havnivå fører til at overløpene oftere trer i funksjon, sjø-nære anlegg får mer drifts- og vedlikeholdsproblemer og sjøen blir mer forurenset. Drift og vedlikehold av avløpsnettet Vann- og avløpsverket følger opp avløpsforskriften som tilfredsstiller kravene i EUs avløpsdirektiv. Den har innvirkning på alle aktivitetene til avløpsverket. Særlig gjelder dette kravene til: kapasitet på avløpsnettet reduksjon av forurensende utslipp oppfølging av overløpene og reduksjon av overløpsdrift 3

4 fornying av i gjennomsnitt en prosent av avløpsledningene årlig Sikre god vannforsyning For å opprettholde eller forbedre kvaliteten og sikkerheten i vannforsyningen arbeider Vann- og avløpsverket for å: redusere vannlekkasjer og bruddhendelser intensivere arbeidet med rengjøring av vannledningene fornye i gjennomsnitt en prosent av vannledningene årlig kontinuerlig vurdere og overvåke sikkerheten og kvaliteten i vannforsyningen Redusere miljøkonsekvenser Vann- og avløpsverket sin virksomhet bidrar til å redusere utslipp av forurensende stoffer til vannmiljøet. Fagavdelingen skal også arbeide for å redusere andre miljøskadelige utslipp som følge av egne aktiviteter. Viktige tiltak for å oppnå dette vil være å: redusere energiforbruket redusere transportbehovet vurdere valg av materiell og miljøbelastningen ved produksjon, montering, bruk og gjenbruk (livsløpsvurderinger) Målstyring Perspektiv Mål Strategi Indikator Ansatt Bruker Arbeidsprosess vann Arbeidsprosess avløp Beholde/ rekruttere ansatte Sikre og trygge arbeidsplasser Tilfredse brukere Redusere lekkasjer. Sikker vannforsyning. Godt vann Redusere forurensing og fremmedvann. Sikre funksjon Medarbeidertilfredshet Jobbengasjement og arbeidsglede Siste måling Målkrav Godt arbeidsmiljø, tilrettelegging Sykefravær 8,1 % < 4,5 % Nyansettelser Årsverk (pr ) Redusere antallet Andel avsluttede skader, nestenulykker synergisaker 100 % 90 % Tilfredshet med Sikre anlegg. Korrekt avløpstjenesten (1-6) 5,1 4,7 brukerbehandling Tilfredshet med vannforsyningstjenesten (1-6) 5,2 4,7 Lekkasjesøk/ utbedring Vannkjøp fra IVAR (mill. m 3 ) 18,0 < 18,2 Utskifting stikkledninger i off. vei Prøvetagningsprogram Fornye ledningsnettet Prøvetagningsprogram Antall reparasjoner 55 Avvik vannkvalitet -, bakteriologisk (e-coli) Fornyelsestakt vannledninger Avvik vannkvalitet, - fysisk/kjemisk (ph/farge) 0 0 6, Rengjøring av ledningsnettet Spyling vannledning (m) Rengjøring av ledningsnettet Spyling avløpsledning (m) Fornye ledningsnettet Fornyelsestakt avløpsledninger 7,7 10 Rørinspeksjon Kontrollert ledning (m) Utskifting stikkledninger i off. vei Antall reparasjoner 54 Separering, kontroll Spillvannsutslipp via overløpsdrift overløp 5 % < 5% 4

5 Investeringer Budsjett Vannverket Vannmålere Ringledning og forsterkninger Fornyelse og renovering Utbyggingsområder (vannledninger) Byomforming Vålandsbassengene Ryfast, omlegging og oppgradering av vann-nettet Strakstiltak Kjøretøy Sum vannverket Avløpsverket Kloakkrammeplanen Separering Fornyelse og renovering Nedbørmålere 300 Vålandsbassengene Ryfast, omlegging og oppgradering av avløpsnettet og ekstraordinære pumpestasjoner Byomforming Strakstiltak Kjøretøy Sum avløpsverket Kommentarer til budsjettpostene Vannmålere: For å få bedre oversikt over vannforbruket i kommunen, og som et ledd i lekkasjereduksjonsarbeidet, skal det monteres permanente vannmålere på det offentlige vannledningsnettet. Arbeidet utføres av VA-verket. I 2016 skal det settes ut 5 nye vannmålere i sone 2 (Vestre platå, Hillevåg). Ringledninger og forsterkninger, vann: For å øke forsyningssikkerheten i den kommunale vannforsyningen er det satt av midler til å etablere ringledninger og andre forsterkninger av nettet. Overføringsledninger til områder som bør få sikrere forsyning og etablering av ringforbindelse på endeledninger er typiske tiltak. Prosjektene inngår i den årlige bestillingen og utføres av Plan og anlegg. Fornyelse og renovering, vann og avløp: Hovedplanen legger opp til en fornyelsestakt på 1 prosent, det vil si at det skal byttes ut om lag 6 km vannledning og 10 km avløpsledning årlig. Noe av dette finansieres over andre budsjettposter (som separering og kloakkrammeplan), men storparten tas gjennom fornyelse og renovering. Det jobbes systematisk for at de ledningene med dårligst kvalitet eller funksjonalitet byttes ut fortløpende. I all hovedsak er det snakk om full oppgraving og utskifting, men på spesielt egnede steder blir også grøftefrie fornyelsesmetoder vurdert. Fornyelsesprosjektene for vann og avløp inngår i den årlige bestillingen og utføres av Plan og anlegg. Utbyggingsområder, vann: Bystyret har vedtatt at vannledningsmateriell i utbyggingsområder skal bekostes av kommunen. Denne posten er til dette formålet og ivaretas av Plan og anlegg. 5

6 Byomforming, vann og avløp: Det er stor aktivitet i Stavanger, og byomforming står sentralt i kommunens utvikling. I flere områder er det behov for oppgradering av VA-nettet som følge av byomforming og byutvikling, gjerne også oppstrøms og nedstrøms. Prosjektene er avhengige av utbyggingen og drives delvis av Vann- og avløpsverket og delvis av Plan og anlegg. Vålandsbassengene, vann og avløp: Vålandstårnet og -bassengene har en historisk knytning til vann- og avløpsvirksomheten i Stavanger. Med bakgrunn i dette, og som en del av markeringen av Byingeniørens 150 årsjubileum, skal Vannog avløpsverket bidra i den planlagte opprustningen. Ryfast, omlegging og oppgradering av vann-nettet: I forbindelsen med utbygging av Ryfast og Eiganestunellen blir det lagt om og oppgradert vannledninger og kummer. Noe av dette skal dekkes av Stavanger kommune, men endelig kostnadsfordeling er ikke endelig avklart. Strakstiltak, vann og avløp: Reparasjoner og mindre utbedringer som må gjøres i forbindelse med akutte hendelser på nettet er en del av våre driftsoppgaver. I enkelte situasjoner behøves imidlertid større fornyelsestiltak og investeringer for å løse problemet. For at organisasjonen skal være rustet for å håndtere slike situasjoner er det satt av midler til strakstiltak som disponeres av Vann- og avløpsverket. Kjøretøy, vann og avløp: Vann- og avløpsverkets bilpark må fortløpende oppgraderes. I 2016 skal vannverket kjøpe inn 2 nye servicebiler. Kloakkrammeplanen, avløp: I henhold til Stavanger kommunes utslippstillatelse av 1999 skal alle direkte avløpsutslipp fjernes og avløpet føres til godkjent renseanlegg. Det er nå få utslipp igjen, og det vesentligste av dette fjernes i løpet av kommende år. Enkelte utslipp er planlagt fjernet i forbindelse med at området skal transformeres fra næringsvirksomhet til bolig (for eksempel ved Kalhammaren/Dusavikveien). Separering, avløp: Det er vedtatt at spillvann og overvann skal skilles i enkelte soner i byen slik at kun spillvannet går til renseanlegget og overvannet går til resipient. Nedbørmålere, avløp: For å få bedre kontroll og dokumentasjon på nedbør i kommunen skal tettheten av nedbørmålere økes. I 2016 tas det sikte på å etablere 3 nye nedbørmålere. Vann- og avløpsverket står for dette arbeidet. Ryfast, omlegging og oppgradering av avløpsnettet og ekstraordinære pumpestasjoner: I forbindelsen med utbygging av Ryfast og Eiganestunellen blir det lagt om og oppgradert avløpsledninger og kummer. Noe av dette skal dekkes av Stavanger kommune, men endelig kostnadsfordeling er ikke endelig avklart. Denne posten inkluderer også kostnader i forbindelse med utbygging i områdene ved Lervig og Jåttåvågen, del 2 hvor det må etableres nye, store pumpestasjoner med svingekammer. Framdriften avhenger av annen utbygging i området, og det forventes ikke store avløpstiltak her i Bestilling til Plan og anlegg Plan og anlegg er kommunens utføreravdeling for kommunaltekniske investeringsprosjekter, og står for prosjektering og anleggsvirksomheten i forbindelse med de fleste av Vann- og avløpsverkets investeringer. 6

7 Det endelige omfanget av hvert enkelt prosjekt avklares i forbindelse med prosjektering og tilhørende undersøkelser (som TV-inspeksjon, innmåling med mer). Detaljene rundt prosjektene vil derfor framgå av Plan- og anleggs arbeidsprogram for 2016 som vil bli lagt fram for kommunalstyret til våren. I det videre vil prosjektene kun bli raskt presentert, med type tiltak og geografisk plassering (se kart på neste side). Prosjektnavn Type prosjekt Kartref. Separering Stokka etappe 3 Fornyelse vann og separering 18 Separering Vistegata Fornyelse vann og separering 14 Kannik etappe 3 Fornyelse vann og avløp 12 Saudagata. Lysefjordgata m.fl. Fornyelse vann og avløp 10 FV44 inkl. sidegater Fornyelse vann og avløp 27 Overløp Boganesveien Fornyelse avløp 31 Ekrehaugen Fornyelse vann og avløp 23 Musègata Fornyelse vann og avløp 13 Ordfører Tveteraas gate Separering 33 Strandflåtveien Fornyelse vann og avløp 26 Sotes gate Fornyelse vann og separering 21 Ormøy Øst etappe 2 Kloakkrammeplan 3 Måkeberget Fornyelse avløp 24 Gamleveien Fornyelse vann og avløp 30 Madlamarkveien Klovsteinveien Fornyelse vann og avløp og separering 22 Separering Stokka etappe 5 Separering 17 Hjaltlandsgate etappe 4 Separering 20 PA135 Skøyteveien, utslippsledning Fornyelse avløp 2 Pumpeledning PA212 Jorenholmen Fornyelse avløp 7 Lassakroken Fornyelse vann og avløp 19 Auglendsveien Fornyelse avløp 25 Vågedalen Fornyelse vann og avløp 32 Hetlandsgata/Langgata Fornyelse vann og avløp 9 Erfjordgata Fornyelse vann og avløp 11 Jåttåveien Ringledning/forsterkning vann 34 Vannledning Sølyst Engøy Fornyelse vann 6 I tillegg til prosjektene i tabellen over, bestilles det prosjekter som ikke skal bygges i løpet av 2016, men der forundersøkelser og planlegging skal starte. Disse prosjektene er så aktuelle når årsplanen for senere år skal utarbeides. Prosjekter som er bestilt planlagt i 2016 (altså uten oppstart og noen form for anleggsvirksomhet) framgår av tabellen under. Prosjektnavn Type prosjekt Kartref. Ormøy vest Kloakkrammeplan 4 Normannsgata, Kaisegata Fornyelse vann og avløp 8 Solliveien Fornyelse vann og avløp 29 Separering Øvre Vågen Fornyelse vann og separering 1 Porsveien Fornyelse vann og avløp 16 Fregattveien Fornyelse vann og avløp 5 Losoldermann Natvigs vei Fornyelse vann og avløp 15 Telemarksvingen Fornyelse avløp 28 7

8 KART 1: Investeringsprosjekter. Kartet viser den geografiske plasseringen til investeringsprosjektene bestilt hos Plan og anlegg

9 Drift og vedlikehold Budsjett Vann- og avløpsverket er gebyrfinansiert etter selvkostprinsippet. Endringer i investeringer, driftsrammer og tjenestetilbud vil medføre justeringer i gebyrnivået. Prisnivået på vann- og avløpstjenestene var uendret i perioden , blant annet som følge av bruk av bundne fond. I budsjettet for 2016 er det lagt til grunn en gebyr økning tilsvarende 5,0 prosent på vann, mens gebyret for avløp forblir uendret. Totalt driftsbudsjett for vannverket er på 109 mill kr, hvorav 45 mill kr er overføringer til IVAR, 29 mill kr er kalkulatoriske kapitalkostnader og 36 mill kr er ordinær drift og vedlikehold inkludert lønn. Totalt driftsbudsjett for avløpsverket er på 192 mill kr, hvorav 93 mill kr er overføringer til IVAR, 56 mill kr er kapitalkostnader og 42 mill kr er ordinær drift og vedlikehold inkludert lønn. IVAR sine priser kan bli høyere enn det nivået som antydes i deres langtidsbudsjett, og som er grunnlaget for våre beregninger. Drift vann Kommunens vannledningsnett består av om lag 657 km vannledning, ca 7300 vannkummer, 10 trykkøkningsstasjoner, 2 høydebasseng og 53 permanente vannmålere. Optimal drift og vedlikehold av denne infrastrukturen er helt avgjørende for å kunne tilby god og sikker vannforsyning. Hovedplanen for vannforsyning, vannmiljø og avløp legger opp til økt innsats på vannledningsdriften sammenlignet med forrige hovedplan. For 2016 økes derfor rengjøringen av vannledningsnettet fra 15 til 23 km. Antall kontroll/vedlikehold/rengjøring og dokumentasjon av vannkummer økes tilsvarende fra 800 til 900 kummer. I tillegg skal det utføres lekkasjereparasjoner, trykkprøving, desinfisering, vannprøvetaking, stenginger på ledningsnettet for entreprenører og andre drift- og vedlikeholdsoppgaver. Vann- og avløpsverket har fra 2015 overtatt ansvar for trykktesting, desinfisering og prøvetakning i forbindelse med kontroll/sluttdokumentasjon av nye va-anlegg som skal overleveres til kommunalt drift- og vedlikehold i privat utbyggingsområder. På sikt skal VAverket overta ansvaret for sluttkontroll for all utbygginger av kommunalt VA-anlegg. I temaplanen for lekkasjereduksjon legges det opp til en sonevis innsats for å nå målene om mindre vannforbruk. I 2016 er det søkelys på sone 2 (2-4 Hillevåg og 2-5 Vaulen). I disse sonene skal vannkummer rengjøres og ventiler skal kontrolleres og funksjonstestes. I tillegg skal brannventilsikring/innsugstopper monteres, brannkummer skal merkes og det skal foretas lekkasjesøk. Vannledningsnettet skal spyles og etablering av ringledninger skal vurderes. Ved rengjøring/spyling fokuseres det på ledninger som anses som mest relevante, det vil si ledninger på lavbrekk, endeledninger og ledninger med lav vannføring. Alle stasjoner på vann- og avløpsnettet må driftes og vedlikeholdes. Dette utføres av Produksjonstasjonsdrift. For vannledningsnettet gjelder dette trykkøkningsstasjoner, høydebasseng og vannmålere. Arbeidene består i internkontroll, inspeksjon og rengjøring, hoved service, slamsuging og pluggkjøring i henhold til egne planer. Som det framkommer av investeringsprosjektene så monteres det vannmålere på ledningsnettet. I tillegg til at eksisterende målere knyttes til driftskontrollanlegget skal det utplasseres 5 nye målere i 2016, samt at IVAR sine målere på grensen til nabokommuner skal konfigureres til hele soner med mulighet for overvåkning. Dette arbeidet vil gi oss realtimeverdier på vannforbruket. Når det gjelder sjøledningene legges opp til at alle kommunale vannledninger skal inspiseres jevnlig med dykkerundersøkelse. Gjentaksintervallet for denne typen ledninger er satt til 5 år. For 2016 skal derfor 5 slike kontroller gjennomføres med innmåling og dokumentasjon (video og rapport). Dokumentasjonen skal fortløpende legges inn i ledningskartverket. 9

10 Drift avløp Avløpsnettet i Stavanger består delvis av separate avløpsledninger og delvis fellesavløpsledninger der overvann og spillvann ledes i samme ledning. Separatsystemet består av i størrelsesorden 341 km spillvannsledninger og 344 km overvannsledninger og fellessystemet består av om lag 250 km fellesledninger. I tillegg består avløpsnettet av om lag avløpskummer (spillvann, overvann og felles avløpskummer), 103 avløpspumpestasjoner og 30 overløp. I henhold til hovedplanen skal de gode driftsrutinene for avløpsnettet videreføres. Dette betyr at 30 km avløpsledning skal spyles og TV-inspiseres årlig. I tillegg utføres diverse drifts- og vedlikeholdsoppgaver når feil og eller mangler oppdages. Driftsavdelingen for avløpsledningsdrift disponerer tre spyle- og sugebiler og en rørinspeksjonsbil. Fagområdet vil i 2016 fullføre arbeidet som er igangsatt på Byøyene. Arbeidet som gjenstår her er på Grasholmen, Buøy og Engøy. I tillegg skal det startes arbeider i områdene rundt Badedammen og Støperigata på Storhaug. Totalt skal det spyles og rørinspiseres meter avløpsledninger (spillvann, overvann og fellesavløp). Fagområdet fører også tilsyn med og tømming av steinfangkummer, tilsyn og vedlikehold av renseparker, utskifting av kummer og/eller kumlokk i forbindelse med reasfaltering. Utbedring av feil og/eller mangler på avløpsledningsnettet, og blålysoppdrag, håndteres også av avdelingen. Også på avløpssiden ser man behov for å ha et sterkere fokus på dokumentasjon og kontroll. I 2016 skal kontroll- og rørinspeksjonsoppgavene, i forbindelse med overtakelse av nyanlegg, håndteres av driftsavdelingen. Arbeidets resultater inngår som en del av sluttdokumentasjonen i anleggsovertakelser. Som stasjonene på vannledningsnettet må også stasjonene knyttet til avløpsnettet driftes og vedlikeholdes. Pumpestasjoner, overløp, målepunkt og nedbørmålere rengjøres og inspiseres i tillegg til at internkontroll og servicer gjennomføres. Avdelingen har bygget opp eget verksted for å utføre større rehabiliteringsarbeider i egenregi. I 2016 skal det utføres omfattende rehabiliteringsarbeid på følgende avløpspumpestasjoner: 1. PA108 Roaldsøyveien. Rehabilitering tørroppstilte pumper 2. PA518 Tarjodd Bondesvei. Rehabilitering tørroppstilte pumper 3. PA457 Friheim 33C. Rehabilitering tørroppstilte pumper 4. PA520 Askildsbeen. Sjekkes ut nytt overbygg dyp sump 5. PA212 Jorenholmen. Ombygging røropplegg 6. PA167 Lundsvågen 20. Reparasjon overbygg etter påkjørsel For kommunale sjøledningene (pumpeledninger, overløpsutslipp og nødoverløpsutslipp fra pumpestasjoner) legges opp til jevnlig inspeksjon ved dykkerundersøkelse. Gjentaksintervallet for denne typen ledninger er satt til 10 år. For 2016 skal derfor 11 slike kontroller gjennomføres med innmåling og dokumentasjon (video og rapport). Dokumentasjonen skal fortløpende legges inn i ledningskartverket. 10

11 11

12 Andre oppgaver Utover det å drifte ledningsanlegget og å følge opp investeringene knyttet til infrastrukturen, er det en rekke oppgaver som er knyttet til Vann- og avløpsverket. Disse oppgavene er både knyttet til oppfølging av abonnenter og aktører, overordnet og strategisk planlegging, etablering og forvaltning av ulike typer beslutningsstøtteverktøy med mer. I dette avsnittet vil disse oppgavene bli presentert. Det er her ikke snakk om en uttømmende beskrivelse av alle oppgaver som utføres av Vann- og avløpsverket, men en presentasjon av sentrale oppgaver og prosjekter i Overordnet og strategisk planlegging For å ivareta den viktige rollen vann- og avløpssystemene har i samfunnet, og for at alle lover og forskrifter som styrer virksomheten blir ivaretatt, må det jobbes aktivt og systematisk med den overordnede og strategiske planleggingen. Hovedplan for vannforsyning, vannmiljø og avløp er fagavdelingens overordnede og styrende dokument. Gjeldende hovedplan ble vedtatt av bystyret i Stavanger og har en varighet for tolvårsperioden fra 2011 til Som det framkom av Vann- og avløpsverkets årsplan for 2015 skal denne hovedplanen revideres midtveis i planperioden, altså i I 2016 vil følgelig arbeidet med ny hovedplan stå sentralt. Den nye hovedplan skal hovedsakelig være en videreføring av gjeldende plan. Alle mål og strategier skal likevel gjennomgås, mål og økonomiplan må oppdateres for ny planperiode og planen må tilpasses nye rammebetingelser og eventuelt nye vurderinger. I tillegg skal planen heves særskilt på enkelte områder. Det er valgt ut tre tema som skal vurderes nærmere gjennom egne utredninger og bakgrunnsnotater: 1) Fornyelse av ledningsnettet 2) Overvann og klima 3) Vannmiljø. I 2015 startet arbeidet med en egen temaplan for fremmedvannsreduksjon og separering. Denne planen skal ferdigstilles og legges frem for KMU våren Vann- og avløpsverket har også en bestillerfunksjon, både med hensyn på investeringsprosjekter og drift/vedlikeholdsoppgaver. Hvert år utarbeides det en bestilling til Plan og anlegg, og hvert av prosjektene følges opp gjennom plan- og anleggsfasen. Det utarbeides også drift/vedlikeholdsplaner for virksomhetens produksjonsseksjon. Lekkasjereduksjon I 2014 ble temaplan for lekkasjereduksjon utarbeidet og behandlet av kommunalstyre for miljø og utbygging (KMU). Planen periodiserer målene fra hovedplanen og viser strategier og tiltak for å nå målene. For 2016 er hovedmålet knyttet til lekkasjereduksjon at vannkjøpet fra IVAR IKS ikke skal overstige 18.2 millioner kubikkmeter. Tabellen på neste side viser målsetningen måned for måned i I tillegg til det lekkasjereduksjonsarbeidet som framkommer av kapittelet Drift vann trekker temaplanen fram en rekke konkrete tiltak som skal gjennomføres for at målene skal kunne nås. I 2016 skal det rettes en ekstra oppmerksomhet rundt såkalte sommerledninger. Basert på en kartlegging av disse som ble gjort i 2015 skal man i 2016 lage tiltaksplaner for utbedring og håndtering av disse, og eventuelt innarbeide nødvendige tiltak i bestillingen til Plan og anlegg. 12

13 Kundebehandling Det er et overordnet mål for Vann- og avløpsverket å yte byens innbyggere effektiv service med høy kvalitet. For å vurdere brukernes tilfredshet med virksomhetens tjenester gjennomføres det annet hvert år en brukerundersøkelse. Denne ble gjennomført i 2015 og neste undersøkelse vil være i For å nå ut til flest mulig, og for å yte best mulig service, vil Vann- og avløpsverkets egne nettsider bli fortløpende oppdatert med henblikk på hendelser på kommunens vannforsyning og avløpshåndtering som har innvirkning på våre tjenester. Også sosiale medier benyttes for aktivt å nå ut med aktuelle nyheter og hendelser til publikum. Bedrifter med påslipp til kommunalt nett skal følges opp for å oppnå bedre kontroll med bedriftenes egne renseinnretninger for å unngå at kommunens avløpsnett blir tilført uønskede stoffer. Dette vil bidra til at forurensningsforskriftens bestemmelser om avløpsvannets sammensetning overholdes. Videre skal feil og mangler ved private stikkledninger følges opp gjennom kontroll og pålegg. Arbeidet med utkobling av private slamavskillere fortsetter i Vi skal kontrollere arbeider på ledninger for vann og avløp som er tilknyttet kommunale ledninger. Sammen med Byggesak skal vi føre tilsyn i henhold til bestemmelsene i Plan- og Bygningsloven. Virksomheten er gebyrfinansiert, og det arbeides kontinuerlig med å forbedre våre systemer for fakturering. I 2016 skal også systemet for tilknytningsgebyr vurderes nærmere (oppfølging av hovedplanen). De administrative bestemmelsene til sanitærreglementet skal revideres i Utøve eierskap til stikkledninger i offentlig vei 1. juli 2012 overtok Vann- og avløpsverket eieransvaret for alle stikkledninger i offentlig gate/vei. En slik overtagelse, som Stavanger er første kommune i landet til å gjøre, medfører et betydelig behov for oppfølging. Nå er det utarbeidet rutiner for de fleste oppgaver innen dette området, og når ny rammeavtale kommer på plass håndteres dette som en del av den daglige driften. Innkjøp og rammeavtaler I 2015 ble det laget og lagt ut en tilbudsforespørsel på utbedring av stikkledninger i offentlig gate/vei. Dette arbeidet skal avsluttes og det skal inngås avtale med entreprenører første kvartal

14 I tillegg skal behovet for rammeavtale innen grøftefri fornyelse av ledningsnettet (NoDig) vurderes. Hvor stort volumet på slike tjenester blir i framtiden avhenger av utfallet av hovedplansporsessen. I 2016 vil organisasjonen bygge opp erfaring og kunnskap på området med tanke på eventuelt større volum og å inngå rammeavtale i Ledningskartverk Vann- og avløpsverket i Stavanger benytter Gemini VA som fagsystem for det digitale ledningskartverket. Kartverket oppdateres kontinuerlig etter hvert som nye anlegg kommer til og gamle ledninger blir renovert. I tillegg registreres alle driftshendelser og utførte rørinspeksjoner her. Kartverket kan sees som virksomhetens viktigste verktøy, og kvaliteten på dette er ofte avgjørende for den daglige jobben som gjøres. Vann- og avløpsverket ivaretar videre systemansvaret for Gemini Melding/VOF for hele kommunalavdelingen. Dette er et fagsystem der det registreres og behandles innmeldte meldinger om feil for fagområdene vann, avløp, vei, park, idrett, renovasjon og kommunale bygg/eiendom. For begge fagsystemene inngår også Gemini Varsling, en kartbasert telefon/sms-varslingstjeneste mot abonnenter, næringsliv og innbyggere. I tillegg til å jobbe med våre egne systemer, skal Vann- og avløpsverket i 2016 delta i et prosjekt kalt Powel Water. Dette er et utviklingsprosjekt der målsetningen er å utvikle neste generasjons GIS system for vannbransjen. Modellering Vann- og avløpsverket har utarbeidet en simuleringsmodell for vannforsyningen i kommunen ved hjelp av modelleringsverktøyet Mike Urban WD. Modellen er laget med utgangspunkt i eksisterende ledningskartverk og forbruksdata fra driftskontrollanlegget. Slik den framstår nå er modellen god og simuleringer benyttes ved dimensjonering, brannvannsanalyse og sprinklerkontroll. Utover bruken av modellen og generell oppdatering med tanke på nye anlegg som kommer til, er det ikke planlagt spesielle tiltak knyttet til vannmodellen i Det er også utarbeidet simuleringsmodeller for det aller vesentligste av avløpsnettet i Stavanger. Med dette har vi et svært nyttig verktøy som skal benyttes aktivt i 2016 til blant annet til tiltaksplanlegging, kapasitetsanalyser, overløpsberegninger og dimensjonering av avløpsnettet. I 2015 ble prosjektet «Vannplan Forus» avsluttet. Dette er et prosjekt initiert av Forus Næringspark, utført av Cowi AS med støtte fra de tre kommunene i Forus-området. I dette prosjektet ble det etablert en hydraulisk avløpsmodell som blant annet omfatter et område i Stavanger der kommunen ikke har en ferdig etablert modell. I 2016 skal denne modellen, som er etablert i et annet system enn det som benyttes i Stavanger, konverteres og legges inn i Mike Urban. Driftskontrollanlegg Vann- og avløpsverkets driftskontrollanlegg benyttes for å overvåke vann- og avløpsinfrastrukturen og data fra systemet benyttes aktivt ved lekkasje- og fremmedvannreduserende tiltak samt analyser av nettet og driftsplanlegging. Nye stasjoner blir fortløpende knyttet opp mot anlegget etter hvert som de bygges. For å ha full kontroll med vannforsyningen er det helt sentralt at alle målere som måler vann inn og ut av kommunen er tilknyttet driftskontrollanlegget med korttidsoppløsning. Dette gjelder også IVAR sine målere. I årsplanen for 2015 står det at det gjenstår en IVAR-måler for å ha komplett online oversikt over vannforbruket. Av ulike årsaker kunne ikke denne knyttes opp til anlegget i fjor, derfor skal dette gjøres i

15 Forurensing resipienter Hålandsvatnet blir årlig overvåket gjennom vår deltakelse i Vannområde Jæren. Mosvatnet blir overvåket annethvert år, neste undersøkelse skjer i Som følge av oppfølging av Vannforskriften vil det i den kommende 6-års perioden foregå flere resipientundersøkelser i regi av Vannområde Jæren. Resipientundesøkelsen i sjø ble gjennomført i 2011/2012, og det skal gjennomføres ny undersøkelse i 2017/18. Vannforskriften setter krav til at før eventuelle tiltak i resipienten iverksettes, skal vannkvalitet være kjent. Litle Stokkavannet, Breiavannet og Vannassen er ikke tidligere undersøkt, og skal inngå i den nye undersøkelsen. Hvilke resipienter som skal undersøkes i Stavanger i 2016, utover Hålandsvatnet, er foreløpig ikke bestemt. Dette diskuteres nærmere på en overvåkingsworkshop som arrangeres i slutten av februar. Som oppfølging av hovedplanen har Vann- og avløpsverket utviklet en metodikk for risikokartlegging av overløpsutslipp i kommunen. Med ferdig etablerte simuleringsmodeller over avløpsnettet i kommunen benyttes nå denne i full skala for året Disse vurderingene blir grunnlag for tiltaksvurderinger og som innspill til temaplanen som skal utarbeides i I desember 2016 starter så prosessen med ny vurdering av overløpene i året som har gått. Kvalitetssystem og HMS For å tilfredsstille HMS-lovverkets krav til systematisk HMS-arbeid, og å dokumentere at systemet er hensiktsmessig, er dette gjenstand for månedlig evaluering gjennom oppfølging av månedens HMStema for BMU. Fagavdelingen har generelt stort fokus på HMS, og i løpet av 2016 skal dette løftes ytterligere. I dette ligger en oppdatering og gjennomgang av hele HMS-systemet. I tillegg skal alle ledere i avdelingen som ikke har dokumentert HMS-kurs gjennomføre dette. Vann- og avløpsverkets beredskapsplaner, ROS-analyser, internkontrollsystemer og HMS-systemet utgjør en vesentlig del av Vann- og avløpsverkets kvalitetssystem. Disse er gjenstand for årlig gjennomgang/revisjon for å klarlegge hvilke områder som krever oppfølging/forbedringer. I 2016 vil det bli brukt ekstra ressurser for å oppdatere ROS-analysen for avløpsvirksomheten. I 2016 vil det bli gjennomført en beredskapsøvelse for vannforsyningen i samarbeid med IVAR og Stavanger kommunes beredskapsavdeling. Regulering og bygging Det er flere forhold som er av interesse i forbindelse med utbygginger. Brannvannsdekning vurderes, tilknytninger skal godkjennes og forhold som påvirker virksomheten skal ivaretas. I tillegg skal det sikres at avstanden mellom bygninger og VA-ledninger er tilfredsstillende. Oppfølging, krav om sikring og eventuell flytting av ledningene blir viktig framover når fortetting av Stavanger blir stadig mer aktuelt. Med bystyrets vedtak av ny kommuneplan for Stavanger fikk vi bestemmelser knyttet til vann, avløp og overvann. Disse bestemmelsene skal sikre at nødvendige vurderinger knyttet til vann blir gjort på riktig stadium i en reguleringsprosess. Det skal blant annet utarbeides en egen rammeplan for vann og avløp som skal sikre dette. I 2015 ble det utarbeidet en veileder for utarbeidelse av VA-rammeplaner. For 2016 blir det viktig å sørge for at disse planene blir etablert i henhold til kravet og at føringene i disse rammeplanene blir fulgt opp. Det må påregnes mer arbeid knyttet til oppfølging av reguleringsprosesser, særlig i en innkjøringsfase. 15

16 Faglige nettverk Både for å heve eget kompetansenivå og for å være med å påvirke utviklingen innen faget, har Vannog avløpsverket ambisjoner om å delta i lokale, nasjonale og internasjonale faglige nettverk. Vi ønsker å være synlige innen fagmiljøet og å bidra med innlegg på seminarer og konferanser, artikler i faglige tidsskrifter og å bidra i arbeidsgrupper og felles prosjekter når det er aktuelt. I 2016 vil ulike ansatte i avdelingens være med i flere utvalg og faggrupper. Norsk Vann er vannbransjens interesse- og kompetanseorganisasjon, og er en viktig og naturlig arena å være representert i. Stavanger har representanter både i Prosjektutvalget og Vannkomiteen til Norsk Vann, i tillegg til at vi sitter i styringsgrupper for konkrete prosjekter (Betongrør og kummer og Risikoledninger). EurEau er den europeiske bransjeorganisasjonen som jobber for å sikre gode rammebetingelser for vannbransjen, først og fremst rettet mot den europeiske lovgivningen. Vann- og avløpsverket er representert i dette arbeidet, i kommisjon 1 vannforsyning. Utover dette deltar vi i arbeidsgruppen for Jæren Vannområde (tidligere Aksjon Jærvassdrag), styret til stiftelsen VA/miljøblad og i en rekke lokale grupperinger som Graveklubben (for samordning av ledninger i grunnen) og VA-forum (faglig forum for IVAR kommunene). Vedlegg 1 Organisasjonskart for VA-verket 2 HMS Vernerundeplan 3 Prøvetakningsprogram 16

17 Organisasjonsplan VA- verket Vann- og avløpssjef Jarle Furre Seksjonsleder Bestiller/forvaltning Bjørn Z. Jacobsen Seksjonsleder Utfører/produksjon Per Einar Pettersson Seksjonsleder Myndighet utøver Harald Bergsagel Produksjonsleder Vann Rolf Arne Skare Produksjonsleder Avløp Trond Tørresdal Produksjonsleder Stasjonsdrift elektro Steinar Husebø Produksjonsleder Stasjonsdrift mekanisk Roy N.V. Reilstad Rådgiver Ledn. Kart Stig Tørresdal Rådgiver VA- ledn.nett Julie S.Landrein Rådgiver VA- ledn.nett T. Nordbø Rådgiver VA- ledn.nett J. Berggraf Rådgiver Miljø- og forurensning Kristin Bringedal Rådgiver Senior konsulent Åge J. Vistnes Saksbehandler Vakant Rådgiver I. Hanne Undal Rådgiver Bjørn Arne Sande Rådgiver Rune J. Tingdal Saksbehandler Rolf Lilledal Konsulent Ann Hege Stranden Rengj., des., tr.pr. K. Olsejn og Willy V. Brattelid Rep. Blålysoml. R.Eim og Øyvind Salvesen Rep. Blålysoml. J.A. Henriksen og T. L. Sandnes Rep. Blålysoml. R. A. Mathiassen og Marius G. Jellestad Service / kartverk I.K. Helleberg og K.E. Hansen Lekkasjesøk L. Øverland og Inge Haugen Lekkasjesøk A. Bratteli og T. Gustavsen Lekkasjesøk T. H. Jensen og Jone Kvamsø Rørinspeksjon T. Heradstveit og K. Jårvik Sentral D. Karlson Rep. Blålysoml. arbeidsleder S.O. Hegdal Spyl. TV- kontr. B.T. Hansen og A.Rødberg Div.spyl. + service J.B. Dunseth og G. Johannessen Div.spyl. + service A. Eriksen og J. Lipke Dr./vedl.-stasj. Svein Jone Aadnesen og H. Galde Dr./vedl.-stasj. A. Øglend og N. Thorbjørnsen Dr./vedl.-stasj. B.A. Refsland og P.Å. Eikeland Vannmålere *J. Johannessen Organisasjonskartet viser oppbyggingen av avdelingen med navn, tittel og arbeidsområde pr

18 VANN- OG AVLØPSVERKET Utarbeidet av: Godkjent av: Gyldig fra til: INTERNKONTROLL/VERNERUNDEPLAN FOR VANN- OG AVLØPSVERKET 2016 MÅNED HMS- TEMA HVA GJØR VI HJEMMEL ANSVAR STATUS Januar Avdelingens visjoner og mål Jf. BMUs forventninger: Februar Avdelingens organisasjon Jf. BMUs forventninger: Mars Beredskap Jf. BMUs forventninger: April Lover og forskrifter, internkontrollforskriften Jf. BMUs forventninger: Mai Avvik/Synergi Jf. BMUs forventninger: VA-verkets HMS-filosofi er sikkerhet for de ansatte med fravær av person- og miljøskader. Vi skal ivareta de krav som lover og forskrifter stiller i samarbeid med de ansatte. Gjennomgang/revisjon av fagavdelings HMS- organisasjon. Klargjøring av ansvar og myndighet. Fokus rettes spesielt mot den enkeltes medvirkningsplikt. IK-forskriften 5-4 IK- forskriften 5-5 VA- sjef Linjeledelse Medarbeidere VA- sjef Linjeledelse VERNERUNDE VA- FORUS AML 2-3 IK- forskriften 4 Produksjonsledere Våre beredskapsplaner er unntatt offentlighet, jf. Lov om rett til VA- sjef innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) 24, tredje ledd: Jfr. også Justis og Politidepartementet sin Rettleiar til offentleglova kap BMUs forventning etterkommes derfor i liten grad. Gjennomgang/revisjon av aktuelle lover og forskrifter som gjelder for fagavdelingens arbeidsområde. Alle ledere med personalansvar skal gjennomføre nødvendig HMS-opplæring HMS er et linjeansvar, men krever aktiv medvirkning fra alle medarbeidere. En av våre utfordringer er manglende rapportering på nesten-uhell. Det er en klar sammenheng mellom antall nesten uhell/tilløp til skade og antall faktiske personskader. IK- forskriften 5-1 AML 3-5 AML veiledning 588 AML 3-1 e) f) VA- sjef/ Linjeledelse VA- sjef Linjeledelse Medarbeidere Juni Kartlegging Jf. BMUs forventninger: Fagavdelingen kartlegger hvilke aktiviteter som er forbundet med HMS- risiko. IK- forskriften 5-6 VA- sjef Linjeledelse VERNERUNDE VA- FORUS Produksjonsledere September Risikovurderinger Jf. BMUs forventninger: Risikovurdering utarbeides på bakgrunn av resultater fra kartlegging. IK- forskriften 5-6 VA- sjef Linjeledelse Oktober Handlingsplaner og tiltak Jf. BMUs orventninger: Basert på resultater fra kartlegging og risikovurdering utarbeides HP for å redusere risiko til et akseptabelt nivå. IK- forskriften 5-6 VA- sjef Linjeledelse November Dokumentasjon og registreringer Jf. BMUs forventninger: Det utarbeides internkontroll/vernerundeplan for fagavdelingens HMS- arbeid. REVISJON AV FAGAVDELINGENS HMS- SYSTEM IK- forskriften 5-7 VA- sjef Linjeledelse Systemansvarlig Desember Byggherreforskriften Jf. BMUs forventninger: Gjennomgang av fagavdelingens SHA- planer BHF 7 VA- sjef Linjeledelse VERNERUNDE VA- FORUS Produksjonsledere Generelt: Dokument knyttet til HMS oppfølging legges inn i R:\BMU_Internkontroll\HMS dokumentasjon\2016 hver måned Linjeledere FOR ADMINISTRASJON I OK 19 GJENNOMFØRES VERNERUNDER I HENHOLD TIL HMS/ VERNERUNDEPLAN FOR BYGGET

19 Egenkontroll vannverk STAVANGER KOMMUNE * uke 20 tas prøvene onsdag Tirsdag er fast prøvedag UKE Prøvested Emballasje Analyse Prøve Prøvesteder Prøvesteder nr gruppe pakke gruppe sted Gruppe 1 Gruppe A VV6 2 4 A VV6 11 Lundsvågen 21 Jernalderv. Pumpest. 3 1 A VV6 12 Vannverket Forus 22 Hinna vgs. (Husmorskolen) 4 2 A VV6 13 Kampen skole 23 Våland skole 5 3 A VV6 14 Nylund skole 24 Gjerdev. Pumpest. 6 4 A VV6 15 Haugåstunet Sykehjem, Åsen 25 Kvernavik skole 7 1 B VV2 8 2 B VV2 Prøvesteder Prøvesteder 9 3 B VV2 Gruppe 3 Gruppe B VV A VV6 31 Kristianlyst skole 41 Våland pumpest. 12 PÅSKE 32 Tjensvollbass.ut 42 Høydebasseng Hinna 13 2 A VV6 33 Kvieberget pumpest. 43 Buøy skole 14 3 A VV6 34 Revheim skole 44 Storebakken pumpest A VV6 35 Stokka sykehjem 45 Madlatuå pumpest A VV A VV6 Emballasje pakke 18 3 A VV A VV6 A B 20 * 1 B VV2 Plastfl. m/thiosulf. 500ml Plastfl. m/thiosulf. 500 ml 21 2 B VV2 Plastfl. Kjemisk 500ml Plastfl. Kjemisk 500 ml 22 3 B VV2 Glassflaske m/glasskork 23 4 B VV A VV6 Analyse gruppe 25 2 A VV6 Nettkontroll Enkel rutinekontroll 26 3 A VV6 VV6 VV A VV A VV6 Kimtall 22 C Kimtall 22 C 29 2 A VV6 Koliforme bakterier-colilert Koliforme bakterier-colilert 30 3 A VV6 E.coli-Colilert E.coli-Colilert 31 4 A VV6 Turbiditet Intestinale enterokokker 32 1 B VV2 Fargetall filtrert Clostridium perfringens 33 2 B VV2 Lukt (enkel metode) ph 34 3 B VV2 Jern Turbiditet 35 4 B VV2 Fargetall filtrert 36 1 A VV6 Konduktivitet 37 2 A VV6 Ammonium 38 3 A VV6 Lukt (fortynningsmetoden) 39 4 A VV A VV6 UTGÅR 41 2 A VV6 Analyser for Giardia, Cryptosporidium, gjærsopp og mugg A VV A VV6 501 v/donevika pumpest. 507 Nylund skole 44 1 B VV2 502 Høytrykksonen v / Tasta kirke 508 v/ Britiske Skole 45 2 B VV2 503 Vannverket Forus 509 v/storebakken Pumpest B VV2 504 Lundsvågen 510 Madlatuå Høytrykksonen 47 4 B VV2 505 Hinna basseng 511 Tjensvollbass. Ut 48 1 A VV6 506 Madlatuå pumpest. 512 Stokka Sykehjem 49 2 A VV6 50 JUL 51 3 A VV6 Under ferieavviklingen på skolene kan prøvetakingsprogrammet 52 4 A VV6 bli noe redusert på grunn av stengte lokaler.