Vann- og avløpsverkets ÅRSPLAN Vann- og avløpsverkets

Transkript

1 Vann- og avløpsverkets ÅRSPLAN 2018 Vann- og avløpsverkets ÅRSPLAN 2014

2 Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Prioriterte oppgaver... 3 Målstyring... 5 Investeringer... 5 Budsjett... 5 Kommentarer til budsjettpostene... 6 Bestilling til Plan og anlegg... 8 Drift og vedlikehold Budsjett Drift vann Drift avløp Administrative oppgaver Overordnet og strategisk planlegging Overvann og klimatilpasning Lekkasjereduksjon Service og kundekontakt Oppfølging av private installasjoner Fagsystemer Vannmiljø Kvalitetssystem og HMS Oppfølging av reguleringsprosesser og bygging Faglige nettverk Vedlegg

3 Innledning Vann- og avløp tilhører tjenesteområdet Bymiljø og utbygging. Fagavdelingen har hovedansvaret for utbygging, forvaltning, drift og vedlikehold av Stavanger kommunes vann- og avløpsanlegg. Avdelingen har også myndighetsoppgaver, hjemlet i Plan- og bygningsloven, Forurensingsloven og Forurensningsforskriften. Forholdet mellom kommunen som ledningseier og abonnentene er hjemlet i kommunens sanitærreglement. Vann- og avløp ivaretar forvaltning, planlegging, beredskap, drift og vedlikehold i egenregi. Avdelingen er organisert etter bestiller utfører (BU) modellen - hvor Plan og anleggsavdelingen utfører de fleste investeringsprosjektene. Ved full bemanning har Vann og avløp 53 ansatte fordelt på tre seksjoner. Kommunens drift og investeringer innenfor vann- og avløpstjenestene er finansiert 100 % gjennom gebyrene for vann og avløp. Endringer i investeringer, driftsrammer og tjenestetilbud vil medføre justeringer i gebyrnivået. I budsjettet for 2018 blir gebyrene avløp uendret, mens vanngebyret øker med 5%. Dekningsgraden for vannverket er 94% - og for avløpsverket 90,9%. Investeringsbudsjettet for vann og avløp i 2018 er 139 MNOK (uten Vålandsbassengene). Samlet driftsbudsjett for 2018 er på 332 MNOK, hvorav 146 MNOK er overføringer til IVAR IKS. Seksjon for myndighet Seksjonen fører tilsyn med private vann- og avløpsanlegg og er ansvarlig for kundebehandling og myndighetsutøvelse etter overordnede lover, forskrifter og lokale bestemmelser. Seksjonen håndhever i tillegg bestemmelsene i Sanitærreglementet, som eier av offentlige ledningsanlegg. Innunder seksjonens ansvarsområde ligger også vann- og avløpsvurderinger i forbindelse med byggesaker, seksjoneringer, montering og utskiftning av private vannmålere, slamtømming og innkreving av vannog avløpsgebyrene med mer. Seksjon for drift og vedlikehold Seksjonen er utførende del av virksomheten og er ansvarlig for drift, vedlikehold og reparasjonsoppgaver knyttet til vann- og avløpsanleggene. Dette omfatter både akutte og planlagte oppdrag, som installering av vannmålere, ombygging og rehabilitering av pumpestasjoner og overløp, utbedring av ledningsbrudd, spyling og rengjøring av vann- og avløpsnettet, vannprøvetaking mm. Seksjonen har også ansvar for driftskontrollanlegget og den døgnkontinuerlige beredskapsvakten for vann og avløp. Seksjon for forvaltning Seksjonens hovedoppgave er å ivareta eierskapet til kommunens vann- og avløpsanlegg gjennom overordnet planlegging og bestilling, på en måte som tilfredsstiller lover, forskrifter og politiske vedtak. Seksjonen skal utarbeide mål og strategier for virksomheten, og skal utarbeide og oppdatere fagsystemer og beslutningsstøtteverktøy. Saksbehandling og tiltak knyttet til kommunens eierskap til stikkledninger i offentlig vei samt oppfølging av vannmiljø og undersøkelser i resipientene er også tillagt seksjonen. Prioriterte oppgaver Klimautfordringen Vann og avløp sin hovedforpliktelse, som er å levere vann og motta avløpsvann på en forsvarlig måte, blir påvirket av klimaendringene. For å være best mulig sikret mot uønskede klimakonsekvenser vil 3

4 Rådmannen prioritere arbeidet med å sikre at arealplanleggingen i kommunen tar hensyn til flomveier og metoder for å fordrøye og forsinke vannet. Mer nedbør og høyere vanntemperatur i ferskvannkilden påvirker kvaliteten på vannet ut til abonnentene. Hyppigere forekomster av store nedbørsmengder på kort tid gjør at avløpsnettets kapasitet oftere blir overskredet, noe som fører til flere oversvømmelser. Mer nedbør med høyere intensitet og stigende havnivå fører også til at overløpene oftere trer i funksjon, og sjønære anlegg får mer drifts- og vedlikeholdsproblemer. Når overløpene er i drift vil fortynnet avløpsvann bli avlastet til sjøen. Klimautfordringene gjør at Stavanger kommune må styrke kompetansen på disse områdene, og bygge anlegg som er robuste nok til å håndtere større vannmengder på kort tid UNaLab Stavanger er fra 2017 følgeby i det EU-finansierte UNaLab-prosjektet. Vann og avløp leder og koordinerer kommunens arbeid i dette prosjektet. UNaLab skal vise og dokumentere innovative, lokaltilpassede, naturbaserte løsninger som reduserer byers sårbarhet for klimaendringene særlig knyttet til ekstremvær og økt nedbør. Prosjektet tilfører kompetanse og bidrar til at Stavanger kommune blir en klimarobust og attraktiv by. Det bygger også opp under Stavanger sin satsning som smartby. Drift og vedlikehold av avløpsnettet En god klimaberedskap innebærer også drift og vedlikehold av vann- og avløpsnettet holder et forsvarlig nivå. Vann og avløp følger opp avløpsforskriften, som er tilpasset kravene i EUs avløpsdirektiv. Den har innvirkning på alle aktivitetene til avløpsverket. Særlig gjelder dette kravene til: kapasitet på avløpsnettet og reduksjon av fremmedvann (fremmedvann er overvann som utilsiktet havner i ledningsnettet) reduksjon av overløpsdrift og forurensende utslipp oppgradering av avløpspumpestasjonene fornying av i gjennomsnitt 1 % av avløpsledningene årlig God og sikker vannforsyning For å opprettholde eller forbedre kvaliteten og sikkerheten i vannforsyningen, vil Vann og avløp arbeide for å: redusere vannlekkasjer og brudd på vannledningsnettet intensivere arbeidet med rengjøring og sikring av ledninger og kummer fornye i gjennomsnitt en prosent av vannledningene årlig kontinuerlig vurdere og overvåke sikkerheten og kvaliteten i vannforsyningen Redusere miljøkonsekvenser Vann og avløp bidrar til å redusere utslipp av forurensende stoffer til vannmiljøet. Derfor må fagavdelingen også arbeide for å redusere andre miljøskadelige utslipp som følge av egne aktiviteter. Viktige tiltak i perioden for å oppnå dette vil være å: redusere energiforbruket redusere transportbehovet vurdere valg av materiell og miljøbelastningen ved produksjon, montering, bruk og gjenbruk (livsløpsvurderinger) 4

5 Målstyring Investeringer Budsjett 5

6 Kommentarer til budsjettpostene I det følgende blir prosjektpostene i budsjettet kort presentert. For konkrete prosjekter som skal gjennomføres i 2018 vises det først og fremst til kapittelet «Bestilling til Plan og anlegg». Investeringer som håndteres av Vann- og avløps sin driftsavdeling er også beskrevet i kapittelet «Drift og vedlikehold». Vannmålere: For å få bedre oversikt over vannforbruket i kommunen, og som et ledd i lekkasjereduksjonsarbeidet, skal det monteres permanente vannmålere på det offentlige vannledningsnettet. Prosjektene håndteres av Driftsavdelingen. Ringledninger og forsterkninger, vann: For å øke forsyningssikkerheten er det satt av midler til å etablere ringledninger og andre forsterkninger av nettet. Prosjektene inngår i den årlige bestillingen og utføres av Plan og anlegg ofte som en utvidelse av andre vann- og avløpsprosjekter. Fornyelse og renovering, vann og avløp: Hovedplanen legger opp til en årlig fornyelse av ledningsnettet på 1 %. Det skal byttes ut om lag 6,5 km vannledning og spillvannsførende avløpsledninger. Størstedelen av dette finansieres gjennom fornyelse og renovering, men noe finansieres over andre budsjettposter - som separering og byomforming. Prosjektene inngår i den årlige bestillingen til Plan og anlegg. Vannledninger i utbyggingsområder: Bystyret har vedtatt at vannledningsmateriell i utbyggingsområder skal bekostes av kommunen. Denne posten er til dette formålet og ivaretas av Plan og anlegg. Byomforming, vann og avløp: I flere områder er det behov for oppgradering av vann- og avløpsnettet som følge av byomforming og byutvikling. Prosjektene er avhengige av kommunens og private aktørers utbyggingsprosjekter og - planer. Fra og med 2018 håndteres disse prosjektene i sin helhet av Plan og anlegg. Vålandsbassengene, vann og avløp: Vålandstårnet og -bassengene har en historisk knytning til vann- og avløpsvirksomheten i Stavanger. Med bakgrunn i dette, og som en del av markeringen av Byingeniørens 150 årsjubileum, ble det avsatt midler for å tilrettelegge Vålandsbassengene til opplevelsessenter og museum for vann. *Prosjektet avhenger av ekstern finansiering, og det er ikke avsatt midler til prosjektet i Ryfast, bussvei, fjernvarmetrase - omlegging og oppgradering av vann- og avløpsnettet: I forbindelsen med utbygging av Ryfast og Eiganestunellen blir det lagt om og oppgradert ledninger og kummer. Tilsvarende vil være aktuelt i forbindelse med bygging av nye bussveitraseer og fjernvarmetrase. Totalt dekker Stavanger kommune ca. 25 mill. kr over vann- og avløpsbudsjettene for å ivareta dette. På avløpsbudsjettet omfatter posten også kostnader i forbindelse med utbygging i områdene ved Lervig og Jåttåvågen, del 2 hvor det må etableres nye, store pumpestasjoner. Prosjektene inngår i den årlige bestillingen og utføres av Plan og anlegg. Strakstiltak, vann og avløp: Reparasjoner og mindre utbedringer som må gjøres i forbindelse med akutte hendelser på nettet er en del av driftsoppgavene. I enkelte situasjoner behøves imidlertid større fornyelsestiltak og investeringer for å løse problemet. For at organisasjonen skal være rustet for å håndtere slike situasjoner er det satt av midler til strakstiltak både på vann og avløpsnettet. Oppfølging av disse prosjektene inngår fra 2018 i den årlige bestillingen og utføres av Plan og anlegg. 6

7 Kjøretøy, vann og avløp: Vann- og avløpsverkets bilpark må fortløpende oppgraderes. Kjøp av kjøretøy håndteres av Driftsavdelingen. Separering, avløp: Det er vedtatt at spillvann og overvann skal skilles i enkelte soner i byen slik at kun spillvannet går til renseanlegget og overvannet går til resipient. Separeringen medfører at mindre overvann føres til renseanlegg, det blir mindre utslipp av næringsstoffer til sjøresipienten via overløp, og det blir færre kapasitetsproblemer på ledningsnettet som kan føre til oversvømmelser. Prosjektene inngår i den årlige bestillingen og utføres av Plan og anlegg. 7

8 Bestilling til Plan og anlegg Plan og anlegg er kommunens utføreravdeling og er ansvarlig for prosjektering og bygging av kommunaltekniske investeringsprosjekter. Det endelige omfanget av hvert enkelt prosjekt avklares i forbindelse med prosjektering og tilhørende undersøkelser (som TV-inspeksjon, innmåling med mer). Detaljene rundt prosjektene vil derfor framgå av Plan- og anleggs arbeidsprogram for 2018 som vil bli lagt fram for kommunalstyret senere i år. Den etterfølgende oversikten viser type tiltak og geografisk plassering (se kart på neste side). Prosjektnavn Type prosjekt Kartref. FV44 Mariero inkl. sidegater Fornyelse vann og avløp 26 Strandflåtveien, Mariero Fornyelse vann og avløp 24 Gamleveien, Hinna Fornyelse vann og avløp 27 Normannsgata, Kaisegata Fornyelse vann og avløp 7 Madlamarkveien/Klovsteinveien, Madla Fornyelse vann og avløp og separering 18 Porsveien, Byhaugen Fornyelse vann og avløp 11 Sjøveien/Granlibakken Fornyelse vann og avløp 5 Lassakroken Fornyelse vann og avløp 16 Avaldsnesgata Fornyelse vann og avløp 9 Separering Stokka etappe 5 Separering 13 Hjaltlandsgate etappe 4, Mosvannparken Separering 17 Eikegreina, galvledning + avløp Fornyelse vann og avløp 22 Ormøy vest, sanering avløp Kloakkrammeplan 3 Vannledning Sølyst - Engøy Fornyelse vann 6 Solliveien og Hinnali Fornyelse vann og avløp 28 Bruvikveien, separering Separering og fornyelse vann 30 Skytterlagsveien, OV utslipp Fornyelse avløp 29 Prestveien ved Tasta sykehjem Separering og fornyelse vann 8 Lyse FV, Jåttåvågen til Urban sjøfront Ryfast, bussvei og fjernvarmetrase - Bussvei SVV, Hillevåg-sentrum-Sunde Ryfast, bussvei og fjernvarmetrase - I tillegg til prosjektene i tabellen over, bestilles det prosjekter som ikke skal bygges i løpet av 2018, men der forundersøkelser og planlegging skal starte. Prosjekter som er bestilt planlagt i 2018 (uten oppstart og noen form for anleggsvirksomhet) framgår av tabellen under. Prosjektnavn Type prosjekt Kartref. Kannik (Kannikgt, Munkehagen m. fl. Fornyelse vann og avløp 15 Fregattveien Fornyelse vann og avløp 4 Marieroalleen Separering 23 Mor Åses vei, PV507 ny stasjon Fornyelse vann 20 Sørmarkveien/Sørmarkbakken Fornyelse vann og avløp 21 Granlunden, PA565 sanering Fornyelse vann og avløp 25 Madlavollveien Fornyelse vann og avløp 19 Øvre Vågen, separering Fornyelse vann og separering 1 Valberget Fornyelse vann og avløp 10 Gauselvågen Separering og fornyelse avløp 31 Øygardsveien, forprosjekt sanering avløp Fornyelse vann og avløp 12 Roaldsøy etappe 7, sanering Fornyelse vann og avløp 2 Vålandsgata Fornyelse vann og avløp 14 8

9 KART 1: Investeringsprosjekter. Kartet viser den geografiske plasseringen til investeringsprosjektene bestilt hos Plan og anlegg

10 Drift og vedlikehold Budsjett Overføringer til IVAR utgjør en vesentlig del av Vann og avløp sine driftskostnader. Vår evne til å redusere vannlekkasjer og å fjerne overvann og fremmedvann fra avløpsnettet har derfor stor betydning for regnskapet. Totalt driftsbudsjett for vannverket er på MNOK 111,5, hvorav MNOK 46,3 er overføringer til IVAR, MNOK 27,9 er kalkulatoriske kapitalkostnader og MNOK 37,1 er ordinær drift og vedlikehold inkludert lønn. Totalt driftsbudsjett for avløpsverket er MNOK 192,4, hvorav MNOK 93,6 er overføringer til IVAR, MNOK 54,9 er kapitalkostnader og MNOK 43,9 er ordinær drift og vedlikehold inkludert lønn. Budsjettet er basert på enhetsprisene i IVAR sitt langtidsbudsjett. Endringer i enhetsprisene og nedbør (ift avløp) vil påvirke vårt regnskap. Drift vann Kommunens vannledningsnett består av om lag 660 km vannledning, ca 7500 vannkummer, 10 trykkøkningsstasjoner, 2 høydebasseng og 60 permanente vannmålere. Optimal drift og vedlikehold av denne infrastrukturen er helt avgjørende for å kunne tilby god og sikker vannforsyning. Hovedplanen for vannforsyning, vannmiljø og avløp legger opp til økt innsats på vannledningsdriften i planperioden. For 2018 økes derfor omfanget av rengjøring av vannledningsnettet til totalt 26 km. For kontroll/vedlikehold/rengjøring og dokumentasjon av vannkummer gjenstår det 553 kummer i delsone 2-1 (Storhaug) og 328 kummer i delsone 2-3 (Stokka). Totalt vil dette for 2018 utgjøre 881 kummer. I sonene skal vannkummer rengjøres og ventiler skal kontrolleres og funksjonstestes. I tillegg skal brannventilsikring/innsugstopper monteres, brannkummer skal merkes og det skal foretas lekkasjesøk. Vannledningsnettet skal spyles og etablering av ringledninger skal vurderes. Ved rengjøring/spyling fokuseres det på ledninger med lavbrekk, endeledninger og ledninger med lav vannføring. I tillegg skal det utføres lekkasjereparasjoner, trykkprøving, desinfisering, vannprøvetaking, stenginger på ledningsnettet for entreprenører og andre drift- og vedlikeholdsoppgaver. Vann- og avløpsverkets driftsavdeling har ansvar for trykktesting, desinfisering og prøvetakning i forbindelse med kontroll/sluttdokumentasjon av nye vann- og avløpsanlegg som skal overleveres til kommunalt drift- og vedlikehold. Akutte og uforutsette driftshendelser på vannledningsnettet håndteres av avdelingen. Kommunale vannledninger i sjø skal inspiseres jevnlig. I 2018 skal det inspiseres 5 sjøledninger. Alle stasjoner på vann- og avløpsnettet må driftes, vedlikeholdes og oppgraderes ved behov. Dette utføres av Stasjonsdrift. På vannledningsnettet gjelder dette trykkøkningsstasjoner, høydebasseng og vannmålere. Arbeidene består i internkontroll, inspeksjon, rengjøring og hovedservice. Som det framkommer av investeringsprosjektene så monteres det vannmålere på ledningsnettet. Det skal utplasseres 4 nye mengdemålere i av målerne skal monteres mellom delsonene 5-1 og 5-2, jmf kart 2. Den fjerde måleren skal monteres i skillet mellom Stavanger kommune og IVARs vannledning ved krysset Krossbergveien/Øygardsveien. Stasjonsdrift skal i 2018 utføre oppgradering og/eller ombygging på følgende trykkøkningsstasjoner og høydebasseng. Akutte hendelser kan medføre at prioriteringene endres: 10

11 Ny pumpestasjon PV 507 Mor Åses vei, sanering av den gamle (plan og anlegg \ Stasjonsdrift). Full rehabilitering HV 507 Høydebasseng og ventilkammer Gausel. Delvis rehabilitering PV301 Storebakken (rør + elektro + innvendig bygg) Delvis rehabilitering PV505 Kviebakken (Elektro) Delvis rehabilitering PV210 Gustav Vigelands vei (Elektro) Drift avløp Avløpsnettet i Stavanger består av separate avløpsledninger (58%) og fellesavløpsledninger (42%) der overvann og spillvann ledes i samme ledning. Separatsystemet består av i størrelsesorden 344 km spillvannsledninger og 351 km overvannsledninger og fellessystemet består av om lag 252 km fellesledninger. I tillegg består avløpsnettet av om lag avløpskummer (spillvann, overvann og felles avløpskummer), 110 avløpspumpestasjoner og 31 overløpstasjoner. I henhold til hovedplanen skal de gode driftsrutinene for avløpsnettet videreføres. Dette betyr at minst 30 km avløpsledning skal spyles og TV-inspiseres årlig. I tillegg utbedres anleggene når feil og/eller mangler oppdages. Driftsavdelingen for avløpsledningsdrift disponerer tre spyle- og sugebiler, en vaktbil og en rørinspeksjonsbil. Fagområdet vil i 2018 konsentrere sitt arbeid i sonene , dvs. Dusavik, Vardeneset og Ytre Tasta, jfr. kart 2. Fagområdet utfører også tømming av steinfangkummer, tilsyn og vedlikehold av renseparker, utskifting av kummer og/eller kumlokk i forbindelse med reasfaltering, utbedring av feil og/eller mangler på avløpsledningsnettet. Kloakkstopper og andre akutte og uforutsette driftshendelser håndteres også av avdelingen. I 2018 videreføres avdelingens kontroll- og rørinspeksjonsoppgaver i forbindelse med overtakelse av kommunale vann- og avløpsanlegg i private feltutbygginger. Arbeidets resultater inngår som en del av sluttdokumentasjonen i anleggsovertakelser. For kommunale sjøledninger (pumpeledninger, overløpsutslipp og nødoverløpsutslipp fra pumpestasjoner) legges det opp til jevnlig inspeksjon. Gjentaksintervallet for denne typen ledninger er satt til 10 år. For 2018 skal det gjennomføres 11 slike kontroller med innmåling og dokumentasjon (video og rapport). Dokumentasjonen skal fortløpende legges inn i ledningskartverket. Alle stasjoner på avløpsnettet må driftes, vedlikeholdes og oppgraderes ved behov. Dette utføres av Stasjonsdrift. På avløpsnettet gjelder dette avløpspumpestasjoner, overløp, målepunkt og nedbørmålere Arbeidene består i internkontroll, inspeksjon, rengjøring og hovedservice. Avdelingen har eget verksted for å utføre større rehabiliteringsarbeider i egenregi, og i 2018 er det planlagt omfattende rehabiliteringsarbeid på følgende stasjoner. Akutte hendelser kan medføre at prioriteringene må endres: Full Rehabilitering PA457 Friheim (overbygg, elektro og maskin). Delvis rehabilitering PA167 Lundsvågen (nytt overbygg). Delvis rehabilitering PA432 Karistø (rør og maskin) Full Rehabilitering PA520 Askildsbeen (overbygg og maskin). Dette er en oppgradering for å kunne motta avløpsvann fra Nortura som skal tilknyttes kommunalt avløpsnett. Driftshendelser og akutt vedlikeholdsbehov kan føre til at andre stasjoner blir prioritert før disse. 11

12 12

13 Administrative oppgaver I tillegg til å drifte ledningsanlegget og følge opp investeringene knyttet til infrastrukturen, er det også andre oppgaver, gjerne av administrativ karakter, som Vann- og avløpsverket har ansvar for. I dette kapitlet beskrives de mest sentrale oppgavene og prosjektene i Overordnet og strategisk planlegging For å ivareta den viktige rollen vann- og avløpssystemene har i samfunnet, og for at alle lover og forskrifter som styrer virksomheten blir ivaretatt, må det jobbes aktivt og systematisk med den overordnede og strategiske planleggingen. Arbeidet med revisjon av Hovedplan for vannforsyning, vannmiljø og avløp skal sluttføres i Dette innebærer ferdigstillelse av selve planen, behandling av planen i KMU, offentlig høring, vedtak i bystyret og til slutt en evaluering av planprosessen. Fornyelse av ledningsnettet er en stor og utfordrende oppgave. Selve prosjektene gjennomføres av Plan og anlegg, men Vann- og avløpsverket legger ned mye arbeid i prioritering av prosjekter og oppfølging av fornyelsesprosessene. Nytt for 2018 er at den årlige bestillingen fra Vann- og avløpsverket til Plan og anlegg skal utvides til å være en saneringsplan med fire års varighet. Dette innebærer ikke omfattende endringer sammenlignet med dagens bestilling, men den vil blir utvidet med en tabell eller en oversikt over aktuelle prosjekter for gjennomføring i årene etter den ordinære bestillingen. Ved forrige revisjon av kommuneplanen ble det innført bestemmelser som knytter seg til vann og avløp. Kommuneplanen er nå under revisjon, og i løpet av januar 2018 skal eventuelle behov for justeringer av disse bestemmelsene meldes inn. Nye Stavanger slås kommunene Finnøy, Rennesøy og Stavanger sammen og danner Nye Stavanger. En slik sammenslåing krever betydelig administrativ innsats, også innen vårt fagområde. Prosessene for å sikre en best mulig sammenslåing startet i 2017 og vil bli fulgt opp i Blant annet er det opprettet tre arbeidsgrupper innen vann- og avløpstjenestene (drift, myndighet og forvaltning) der representanter fra kommunene og IVAR (som driver vann- og avløpsvirksomheten i Rennesøy og Finnøy) sammen søker å finne de beste løsningene for den nye kommunen. I 2018 er det planer om å inngå en felles rammeavtale med Rennesøy om slamtømming. Det er avtale med Rennesøy om å ansette en medarbeider som skal arbeide 50% i Vann og avløp og 50 % i Rennesøy - for å ivareta kontinuitet ved naturlig avgang. Arbeidet med å knytte driftskontrollsystemene til kommunene sammen er startet opp og fortsetter i Overvann og klimatilpasning Klimautviklingen, med mer intens nedbør, kombinert med etablering av stadig mer tette flater gjør at overvannshåndtering og urbane flommer er sentralt for kommunen. Vann- og avløpsverket har en sentral rolle i arbeidet med klimatilpasning og overvannshåndtering, men de fleste forhold knyttet til dette tema er sektorovergripende og må løses av flere fagavdelinger i fellesskap. Et viktig tiltak er å skaffe oversikt over hvor overvannet renner dersom primærsystemet blir overbelastet, noe som gjerne omtales som flomveikartlegging. I kommuneplanen framkommer det at dette skal gjennomføres før neste revisjon. Dette arbeidet utføres av Geodata på bestilling fra Kommuneplanavdelingen og Vann- og avløp deltar i prosjektet med vannfaglig kompetanse. Arbeidet vil sluttføres i Krav om god og framtidsrettet overvannshåndtering er forankret i ulike planer og regelverk. Både kommuneplanen, Vann og avløps hovedplan, VA-normen og Sanitærreglementet inneholder føringer på dette området. For at forholdene knyttet til overvannshåndtering skal være lett tilgjengelig og 13

14 forståelig for alle aktuelle aktører, skal det utarbeides et overvannsnotat som oppsummerer Stavanger kommunes krav og føringer på dette området. Arbeidet startet i 2017 og skal ferdigstilles i Stavanger kommune er med som følgeby i EU-prosjektet UNaLab, som skal utvikle et Europeisk rammeverk for klimatilpasning ved bruk av Naturbaserte løsninger. For Stavangers del er det primært fokus på løsninger som kan håndtere ekstremnedbør og avlaste avløpssystemet, samtidig som de bidrar til grøntstruktur og biologisk mangfold. Prosjektet er tverrfaglig, med involvering av en rekke fagområder i kommunen. Vann og avløp stiller med prosjektleder og en deltaker i prosjektgruppen. Vann- og avløp har tatt initiativ til en felles overvannsgruppe i kommunen, der representanter fra relevante avdelinger i KBU og BMU møtes. Formålet er å øke kompetansen generelt og å diskutere konkrete sektorovergripende problemstillinger i fellesskap. Dette arbeidet videreføres i 2018, og gruppen vurderes som sentral i oppfølgingen av UNaLab-prosjektet. Lekkasjereduksjon I 2014 ble temaplan for lekkasjereduksjon utarbeidet og behandlet av kommunalstyre for miljø og utbygging (KMU). Planen periodiserer målene fra hovedplanen og viser strategier og tiltak for å nå målene. For 2018 er hovedmålet knyttet til lekkasjereduksjon at vannkjøpet fra IVAR IKS ikke skal overstige 17,5 millioner kubikkmeter. Tabellen nedenfor viser målsetningen måned for måned i I tillegg til det lekkasjereduksjonsarbeidet som framkommer av kapittelet Drift vann trekker temaplanen fram en rekke konkrete tiltak som skal gjennomføres for at målene skal kunne nås. I 2018 er evaluering av planen satt opp som tiltak. Dette vil bli gjennomført i forbindelse med revisjon av hovedplanen, og eventuelt behov for revisjon av temaplanen vil framkomme av ny hovedplan. Fremmedvannsreduksjon ble temaplan for fremmedvannsreduksjon og separering framlagt for KMU. Temaplanen trekker opp mål og strategier knyttet til arbeidet med å redusere andelen «rent» vann på avløpssystemet. 14

15 For 2018 er det overordnede målet at levert avløpsvann til SNJ skal være mindre enn 28,4 millioner m3. Dette er å anse som et mål for et gjennomsnittsår. Flere forhold, spesielt nedbørsmengde, intensitet og fordeling, kan medføre store variasjoner år for år. Målene i temaplanen skal først og fremst nås gjennom det systematiske arbeidet og de systemvalgene som planen presenterer. I tillegg trekker temaplanen fram konkrete tiltak som skal gjennomføres. I 2018 skal det utarbeides et prosjekteringsnotat, som beskriver mer detaljert hvordan lettseparering i Stavanger skal gjennomføres. Videre skal det gjennomføres et forprosjekt for avrenningen fra Mosvannet som eventuelt ender opp med en bestilling til Plan og anlegg for Det skal også utarbeides et kart for bedre illustrasjon av avløpssonene og systemet for avløpstransport i 2018, og planleggingen av nye rutiner og nye målepunkt på avløpsnettet skal startes opp. Service og kundekontakt Det er et overordnet mål for Vann og avløp å yte byens innbyggere effektiv service med høy kvalitet. For å vurdere brukernes tilfredshet med virksomhetens tjenester gjennomføres det annet hvert år en brukerundersøkelse. Denne ble sist gjennomført i 2017 og skal gjennomføres neste gang i For å gi våre abonnenter tilstrekkelig informasjon, vil våre nettsider bli fortløpende oppdatert med hendelser som har innvirkning på våre tjenester. Også sosiale medier skal benyttes for aktivt å nå ut med aktuelle nyheter og hendelser til publikum. All informasjon om vann- og avløpstjenestene på nettsidene skal kvalitetssikres og oppdateres en gang i året. Det er viktig at brev og annen informasjon som går ut til våre innbyggere og abonnenter er skrevet på et klart og tydelig språk. I tillegg er det viktig at den juridiske delen av f.eks pålegg er ivaretatt på en måte som sikrer korrekt saksbehandling og ivaretar rettssikkerheten til den enkelte abonnent. I løpet av 2018 skal våre brev- og avtalemaler revideres. Kommunens sanitærreglement er gjennomgått og sett opp mot nye sentrale forskrifter. Konklusjonen er at Stavanger kommune i løpet av 2018 bør innføre Standard abonnementsvilkår, administrative bestemmelser, med lokale tillegg i stedet for å ha et eget sanitærreglement. De fleste andre kommuner i regionen, deriblant Rennesøy og Finnøy, har vedtatt Standard abonnementsvilkår. Gevinsten vil være at kommunene i regionen har et felles regelverk, noe som også vil være en tilrettelegging for Nye Stavanger. Før måleravlesningen høsten 2018 skal vi ha etablert muligheten for avlesning av vannmålere pr sms. Dette vil være et smidig system for abonnentene, og kommunen vil spare ressurser i forhold til arbeidet med manuelle måleravlesningskort. Alle rutiner knyttet til vannmålere, både montering/utskiftning og fakturering skal gjennomgås og endres der det er behov for dette. I 2018 vil arbeidet med å komme frem til gode løsninger for Nye Stavanger innenfor vårt fagområde fortsette. Det er lyst ut et felles anbud for slamtømming for Stavanger og Rennesøy, mens Finnøy har en kontrakt som strekker seg lenger ut i tid og ligger derfor inne som opsjon i nytt anbud. Det er flere viktige avklaringer for den nye kommunen som må gjøres før 2020, for eksempel tvungen eller frivillig vannmåling, valg av gebyrsystem/abonnementsregister, beregningsgrunnlag for gebyrer, valg av system for registrering og oppfølging av private renseinnretninger. Oppfølging av private installasjoner Det finnes et stort antall private installasjoner koblet opp mot offentlig avløpsnett. Med private installasjoner menes slamavskillere, fett- og oljeutskillere, private avløpspumpestasjoner mm. De fleste av disse er eid av bedrifter, men det er også mange slamavskillere og pumpestasjoner i privat eie. 15

16 Det har lenge vært en utfordring å følge opp private installasjoner, både i forhold til om de faktisk installeres hos de bedriftene som har krav om dette, men også i forhold til oppfølging av inngåtte tømme- og serviceavtaler for drift av anleggene. På bakgrunn av dette er det etablert er samarbeid mellom Sola, Sandnes og Stavanger for å få til et felles system for registrering og oppfølging av disse. Det finnes i dag et stort antall private slamavskillere som er koblet mot offentlig avløpsnett. I noen områder er det nødvendig å beholde disse på grunn av forhold på det offentlige ledningsnettet, men svært mange av dem kan kobles ut. Det er kostbart for kommunen å tømme disse årlig så i løpet av 2017 er det gjennomført en kartlegging hvilke slamavskillere dette gjelder. Prosessen med å få disse fjernet startes i Vann og avløp ønsker også å gjøre en vurdering av om selvkostprinsippet er tilstrekkelig ivaretatt i forbindelse med slamhåndteringen. På grunn av den nye avtalen om slamtømming som iverksettes i 2018 er dette arbeidet utsatt fra 2017 til 2018 Fagsystemer Vann- og avløp benytter Gemini VA som digitalt ledningskartverket. Kartverket oppdateres kontinuerlig etter hvert som nye anlegg kommer til og gamle ledninger blir renovert. I tillegg registreres alle driftshendelser og utførte rørinspeksjoner. Ledningskartverket kan sees som virksomhetens viktigste verktøy, og et godt og effektivt kartsystem vil være avgjørende for kvaliteten på vårt arbeid. Vann- og avløpsverket har videre en sentral rolle knyttet til Gemini Melding/VOF for hele kommunalavdelingen. Dette er et fagsystem der det registreres og behandles innmeldte meldinger om feil for fagområdene vann, avløp, vei, park, idrett, renovasjon og kommunale bygg/eiendom. For begge fagsystemene inngår også Gemini Varsling, en kartbasert telefon/sms-varslingstjeneste mot abonnenter, næringsliv og innbyggere. Utover kartverket og de andre Gemini-produktene er det utarbeidet hydrauliske og hydrologiske beregningsverktøy for vannforsyningen og avløpstransporten i Stavanger. Dette er gjort i programmet Mike Urban som er et modelleringsverktøy på ArcGIS plattform. Disse modellene oppdateres fortløpende med endringer som skjer på nettet og de benyttes til dimensjonering, analyser og beregning av utslipp fra overløp. Vann- og avløps driftskontrollanlegg benyttes for å overvåke vann- og avløpsinfrastrukturen og data fra systemet benyttes aktivt ved lekkasje- og fremmedvannreduserende tiltak samt analyser av nettet og driftsplanlegging. Nye stasjoner blir knyttet opp mot anlegget etter hvert som de bygges. I tillegg til å jobbe med våre egne systemer, skal Vann- og avløpsverket også i 2018 delta i et prosjekt kalt Powel Water. Dette er et utviklingsprosjekt der målsetningen er å utvikle neste generasjons GIS system for vannbransjen. Innenfor dette prosjektet har man jobbet med en modul kalt Water Alert, hvor målet er å gi bedre tilgang på driftsdata, og å kunne oppdage og lokalisere lekkasjer raskt. Stavanger har vært samarbeidspartner i dette arbeidet som sluttføres i Vann og avløp har også etablert et digitalt rørleggerarkiv (BRA-arkiv) og har ansvar for oppfølging og oppdatering av dette. Beregninger og registrering av gebyrgrunnlag blir håndtert ved hjelp av fagsystemet ISY-proaktiv. Vannmiljø På grunn av dårlig tilstand er Hålandsvatnet prioritert i forhold til overvåking og tiltak. For å finne de mest effektive tiltakene for å bedre vannkvaliteten blir det foretatt resipient 16

17 undersøkelser i samarbeid med Jæren vannområde, og bekketilførsler blir overvåket i samarbeid med Randaberg kommune. Det arbeides også på andre fronter for å finne ut om noe kan gjøres med selve vannforekomsten for å bedre vannkvaliteten. I Stavanger gjenstår 25 boliger med privat avløpsløsning rundt Hålandsvatnet. For 15 av disse vil det i 2018 bli gjennomført et forprosjekt for å finne riktig løsning for fremtidig avløpshåndtering. De 10 gjenstående boligene vil få pålegg om tilknytning til eksisterende offentlig avløp. Mosvannet blir overvåket annethvert år, neste undersøkelse skjer i Lille Stokkavann skal overvåkes hvert 6. år, neste gang i Resipientundersøkelse i sjø gjennomføres hvert 6. år i samarbeid med Sandnes kommune, den siste blir gjennomført 2017/2018. VA-verket er ansvarlig for oppfølging av 9 kommunale renseparker. Vi har i samarbeid med UiS, IRIS og NIBIO deltatt i et treårig forskningsprosjekt hvor vi har sett på drift av landbrukspåvirkede renseparker. Prosjektet, som har hatt fokus på vår Leikvollbekken rensepark, ferdigstilles i Konklusjonene i prosjektet vil mest sannsynlig medføre endringer av oppbyggingen av renseparken i Det arbeides også med andre prosjekter for å sikre optimal utforming og drift av rensedammene. Kvalitetssystem og HMS For å tilfredsstille Internkontrollforskriftens krav til systematisk HMS-arbeid, og å dokumentere at systemet er hensiktsmessig, er dette gjenstand for månedlig evaluering gjennom oppfølging av månedens HMS-tema for BMU. Vann- og avløpsverkets beredskapsplaner, ROS-analyser, internkontrollsystemer og HMS-systemet utgjør en vesentlig del av Vann- og avløpsverkets kvalitetssystem. Disse er gjenstand for årlig gjennomgang/revisjon for å klarlegge hvilke områder som krever oppfølging/forbedringer. Det er et mål å avholde Beredskapsøvelser for vannforsyning hvert år. Beredskapsøvelsen i 2018 vil være en praktisk øvelse der bruk av nødstrøm, nødvannsutstyr og organisering av distribusjon av nødvann i en krisesituasjon er tema. Oppfølging av reguleringsprosesser og bygging Det er flere forhold som er av interesse i forbindelse med utbygginger. Brannvanndekning vurderes, tilknytninger skal godkjennes og forhold som påvirker virksomheten skal ivaretas. I tillegg skal det sikres at avstanden mellom bygninger og VA-ledninger er tilfredsstillende. Oppfølging, krav om sikring og eventuell flytting av ledningene blir viktig framover når fortetting av Stavanger blir stadig mer aktuelt. I kommuneplanen for Stavanger er det bestemmelser knyttet til vann, avløp og overvann. Disse bestemmelsene skal sikre at nødvendige vurderinger blir gjort på riktig stadium i en reguleringsprosess. Det skal blant annet utarbeides en egen rammeplan for vann og avløp. Tiltakshaver står ansvarlig for utarbeidelsen av rammeplanen, men det kreves også en betydelig innsats fra Vann og avløp gjennom forhåndskonferanser, vurdering av planer og høringsuttalelser til planforslagene. I 2017 startet en prøveordning der Vann- og avløpsverket skulle stå for utarbeidelsen av VArammeplaner for områdereguleringene på Dusavik og Mariero. Arbeidet med disse planene pågår fortsatt og skal ferdigstilles i Faglige nettverk Både for å heve kompetansenivå i organisasjonen og for å være med å påvirke utviklingen innen faget, ønsker Vann- og avløp å delta i lokale, nasjonale og internasjonale faglige nettverk. Vi ønsker å være 17

18 synlige innen fagmiljøet og å bidra med innlegg på seminarer og konferanser, artikler i faglige tidsskrifter og å bidra i arbeidsgrupper og felles prosjekter når det er aktuelt. Vedlegg 1 Organisasjonskart for VA-verket 2 HMS Vernerundeplan 3 Prøvetakningsprogram 18

19 Organisasjonskartet viser oppbyggingen av avdelingen med navn, tittel og arbeidsområde pr Rengj., des., tr.pr. Kåre Olsen og Willy V. Brattelid Rep. Blålysoml. Rune Eim og Øyvind Salvesen Rep. Blålysoml. J.A. Henriksen og T. L. Sandnes Rep. Blålysoml. Rolf Arne Mathiassen og Marius Grønstøl Jellestad Service / kartverk Kjell Ekkje Hansen og vakant Lekkasjesøk Leif Øverland og Inge Haugen Lekkasjesøk Arne Bratteli og Terje Gustavsen Lekkasjesøk Jone Kvamsø og vakant Rørinspeksjon T. Heradstveit og K. Jårvik Sentral Dagfinn Karlson Rep. Blålysoml. arbeidsleder Svein Olav Hegdal Spyl. TV- kontr. B.T. Hansen og A.Rødberg Div.spyl. + service G. Johannessen og D. Buvik Div.spyl. + service A. Eriksen og J. Lipka Drift og vedlikehold stasjoner Svein Jone Aadnesen (lagdere drift) Drift og vedlikehold stasjoner Audun Øglend (lagleder) og Hallbjørn Galde Drift og vedlikehold stasjoner B.A. Refsland og Kristian Børve Rehabilitering stasjoner P. Å. Eikeland (lagleder) og Patrick Fiskå Vannmålere Jarle Johannessen Rådgiver Rådgiver Rådgiver Rådgiver Rådgiver Rådgiver Ledn. Kart VA- ledn.nett VA- ledn.nett VA- ledn.nett Vannmiljø Overvann og Karin Vaksdal Julie S.Landrein T. Nordbø J. Berggraf Kristin Bringedal klima Ingerid Pegg Saksbehandler Vakant Rådgiver Inger Hanne Undal Rådgiver Bjørn Arne Sande Rådgiver Rune J. Tingdal Saksbehandler Rolf Lilledal Konsulent Ann Hege Stranden Driftsleder Vann Rolf Arne Skare Driftsleder Avløp Trond Tørresdal Driftsleder Stasjonsdrift elektro Steinar Husebø Driftsleder Stasjonsdrift mekanisk Roy N.V. Reilstad Seksjonsleder Bestiller/forvaltning Bjørn Z. Jacobsen Seksjonsleder Utfører/produksjon Per Einar Pettersson Seksjonsleder Myndighet utøver Signe Stahl Kvandal Organisasjonsplan VA- verket Vann- og avløpssjef Jarle Furre

20 VANN- OG AVLØPSVERKET Utarbeidet av: Godkjent av: Gyldig fra: ÅRSPLAN FOR HMS/INTERNKONTROLLARBEID VED VANN- OG AVLØPSVERKET 2018 MÅNED HMS- TEMA BMU FORVENTNING TIL FAGAVDELINGEN HVA GJØR VI HJEMMEL ANSVAR STATUS Januar Avdelingens visjoner og mål Februar Avdelingens organisasjon Virksomhetens visjon og mål inkl hms mål er beskrevet på virksomhetens intranettside. I tillegg konkretiseres det hva dette betyr for virksomheten. Virksomhetens organisasjon er vist på intranettsiden. Organisasjonskartet viser HMS- ansvar og myndighet i linjen for den enkelte fagavdeling. Vernetjenestens ansvar og myndig skal også fremgå av organisasjonskartet. Mars Beredskap Det skal være utarbeidet ROS- analyse for hver virksomhet. April Lover og forskrifter, internkontrollforskriften På overordnet nivå skal det være utarbeidet en analyse som definerer samhandling mellom virksomhetene og hvordan disse kan hjelpe hverandre med ressurser. Virksomhetene skal ha en oversikt over hvilke lover og forskrifter som gjelder for deres arbeid. For de mest sentrale reglene skal det utarbeides en oversikt som viser hvordan kravene blir ivaretatt. Mai Avvik Synergi brukes aktivt gjennom hele året. Navneliste med kontaktpersoner Synergi er oppdatert også i Synergi. Det er utarbeidet og gjennomgått en rapport om alle tilløp siste år. Alle medarbeiderne har fått en påminning og informasjon om hvordan rapportere til synergi. Juni Kartlegging På virksomhetens intranettside er det utarbeidet en analyse som beskriver hva som gjøres i virksomheten. Beskrivelsen inkluderer en evaluering av hvilke aktiviteter som er forbundet med HMS risiko. Kartleggingen skal også inneholde en vurdering av rapporterte Synergimeldinger og virksomhetens årsplaner. Fagavdelingene beskriver hvilke kartleggingsmetoder som benyttes for å kartlegge farer og problemer. September Risikovurderinger Det skal være utarbeidet en analyse der de aktivitetene som det er forbundet HMS risiko til risikoevalueres i henhold til BMUs rutine for risikoevaluering. Risikovurdering utarbeides på bakgrunn av resultater fra Oktober Handlingsplaner og tiltak November Dokumentasjon og registreringer kartlegging. Basert på risikoevalueringen (resultater fra kartlegging) definerer virksomhetene gjennomførte tiltak slik at risiko for uønsket hendelse reduseres til akseptabelt nivå. I tillegg evalueres det om det er behov for ytterligere tiltak. Virksomhetene skal ha og vedlikeholde en oversikt over hva lover og forskrifter krever av (skriftlig) dokumentasjon og hvordan virksomheten ivaretar disse kravene. Virksomhetene skal ha en årsplan for hms arbeidet Desember Byggherreforskriften Virksomhetene skal ha maler, standard møtereferat eller sjekklister som sikrer at kravene i Byggherreforskriften ivaretas. Dette dokumenteres ved at det sjekkes at pågående prosjekt har en ferdig SHA plan. Linjeledelsen har ansvar for at avdelingens HMS- filosofi, visjoner og mål er gjort kjent for de ansatte. For å nå våre HMS mål har alle et felles ansvar for at dette etterleves. Samtidig må vi påse at de HMS- krav som lover og forskrifter stiller blir ivaretatt gjennom de ulike arbeidsoperasjoner/prosesser. Revisjon av organisasjonskart HMS, jf. HMS- håndbok systembeskrivelse kap. 3 IK-forskriften 5-2 Linjeledelsen Medarbeidere IK- forskriften 5-5 VA- sjef Linjeledelse VERNERUNDE VA- FORUS AML 3-1 e) f) Produksjonsledere Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) 24, tredje VA- sjef ledd: og Rettleiar til offentleglova kap unntar våre beredskapsplaner for offentlig innsyn. «Samhandlingsanalyse» med relevante fagavdelinger utarbeides Revisjon av beredskapsplan for vannforsyning i Stavanger kommune Revisjonsgruppe IK- forskriften 5-1 Det utarbeides en oversikt over hvilke av Internkontrollforskriftens hjemmelslover som gjelder for våre arbeider. Det er utarbeidet en oversikt som viser hvordan kravene i AML blir i varetatt. For 2018 bør denne oversikten utarbeides for Forurensningsloven Revisjon av internkontrollsystem for vannforsyning i Stavanger kommune Revisjonsgruppe AML 2-3 b) e) En av våre utfordringer er manglende rapportering på nesten-uhell (tilløpsrapportering). Det er en klar sammenheng mellom antall nesten uhell/tilløp til skade og antall faktiske personskader. For å komme opp på et akseptabelt nivå hva angår rapportering krever dette en bevisstgjøring og aktiv deltakelse fra alle medarbeidere VERNERUNDE VA- FORUS AML 3-1 e) f) Jf. HMS- håndbok, systembeskrivelse kap. 4 Jf. Prosedyre for Kartlegging av HMS- risikoforhold (risikofylte aktiviteter) Jf. Skjema for kartlegging av HMS- risikoforhold Fagavdelingen kartlegger hvilke aktiviteter som er forbundet med HMS- risiko. Risikovurdering utarbeides på bakgrunn av resultater fra kartlegging. Risikovurderte aktiviteter innplasseres i en risikomatrise. Handlingsplan utarbeides basert på resultatene fra risikovurderingens innplassering i risikomatrisen. Hensikten er å beskrive tiltak som skal redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Det utarbeides ny risikomatrise basert på Handlingsplanens tiltak. IK- forskriften 5-6 VERNERUNDE VA- FORUS AML 3-1 e) f) Produksjonsledere Linjeledelsen Medarbeidere Verneombud IK- forskriften 5-6 Linjeledelsen Medarbeidere Verneombud IK- forskriften 5-6 Linjeledelsen Medarbeidere Verneombud Produksjonsledere Jf. HMS- håndbok, systembeskrivelse kap. 6:Forventningene anses ivaretatt IK- forskriften 5-1 Det utarbeides en årsplan for fagavdelingens HMS- arbeid Gjennomgang av fagavdelingens SHA- planer BHF 7 Linjeledelsen Generelt: Månedens HMS- tema BMU er fast agenda på de månedlige seksjon/avdelings/va- info møter. Dokumenter fra møtet legges inn i R:\BMU_Internkontroll\HMS dokumentasjon\2018h FOR ADMINISTRASJON I VERITASBYGGET GJENNOMFØRES VERNERUNDER I HENHOLD TIL HMS/ VERNERUNDEPLAN FOR BYGGET

21 Egenkontroll vannverk 2018 STAVANGER KOMMUNE Tirsdag er fast prøvedag * Uke 18 tas prøvene onsdag 2. mai. UKE Prøvested Emballasje Analyse Prøvesteder Prøvesteder nr gruppe pakke gruppe Gruppe 1 Gruppe A VV6 2 4 A VV6 11 Lundsvågen 21 Jernalderv. Pumpest. 3 1 B VV2 12 Vannverket Forus 22 Hinna vgs. (Husmorskolen) 4 2 B VV2 13 Kampen skole 23 Våland skole 5 3 B VV2 14 Nylund skole 24 Gjerdev. Pumpest. 6 4 B VV2 15 Haugåstunet Sykehjem, Åsen 25 Kvernavik skole 7 1 A VV6 8 2 A VV6 Prøvesteder Prøvesteder 9 3 A VV6 Gruppe 3 Gruppe A VV A VV6 31 Kristianlyst skole 41 Våland pumpest A VV6 32 Tjensvollbass.ut 42 Høydebasseng Hinna 13 PÅSKE 33 Kvieberget pumpest. 43 Buøy skole 14 3 A VV6 34 Revheim skole 44 Storebakken pumpest A VV6 35 Stokka sykehjem 45 Madlatuå pumpest B VV B VV2 Emballasje pakke * 18 3 B VV B VV2 A B 20 1 A VV6 Plastfl. m/thiosulf. 500ml Plastfl. m/thiosulf. 500 ml 21 2 A VV6 Plastfl. Kjemisk 500ml Plastfl. Kjemisk 500 ml 22 3 A VV6 Glassflaske m/glasskork 23 4 A VV A VV6 Analyse gruppe 25 2 A VV6 Nettkontroll Enkel rutinekontroll 26 3 A VV6 VV6 VV A VV B VV2 Kimtall 22 C Kimtall 22 C 29 2 B VV2 Koliforme bakterier-colilert Koliforme bakterier-colilert 30 3 B VV2 E.coli-Colilert E.coli-Colilert 31 4 B VV2 Turbiditet Intestinale enterokokker 32 1 A VV6 Fargetall filtrert Clostridium perfringens 33 2 A VV6 Lukt (enkel metode) ph 34 3 A VV6 Jern Turbiditet 35 4 A VV6 Fargetall filtrert 36 1 A VV6 Konduktivitet 37 2 A VV6 Ammonium 38 3 A VV6 Lukt (fortynningsmetoden) 39 4 A VV B VV2 UTGÅR 41 2 B VV2 Analyser for Giardia, Cryptosporidium, gjærsopp og mugg B VV B VV2 501 v/donevika pumpest. 507 Nylund skole 44 1 A VV6 502 Høytrykksonen v / Tasta kirke 508 v/ Britiske Skole 45 2 A VV6 503 Vannverket Forus 509 v/storebakken Pumpest A VV6 504 Lundsvågen 510 Madlatuå Høytrykksonen 47 4 A VV6 505 Hinna basseng 511 Tjensvollbass. Ut 48 1 A VV6 506 Madlatuå pumpest. 512 Stokka Sykehjem 49 2 A VV A VV A VV6 Under ferieavviklingen på skolene kan prøvetakingsprogrammet 52 JUL bli noe redusert på grunn av stengte lokaler.

22

23

24