Fagstrategi Styremøtet 7. februar 2011

Transkript

1 UiO:Kjemisk institutt Fagstrategi Styremøtet 7. februar 2011 GENERELT OG OVERORDNET Organisering av forskningen Utfordringer ved instituttets økonomi Forskningspolitiske retningslinjer Teknisk infrastruktur Administrativ støtte HMS ANALYSER OG STRATEGI Organisk kjemi og livsvitenskap Organisk kjemi Radiofarmasøytisk kjemi Proteinkrystallografi Bioanalyse Oppsummering og konklusjoner Gjennomførte tiltak 2010 Uorganisk kjemi, katalyse og materialvitenskap Uorganisk kjemi inklusive nanokjemi Tungionekjemi Katalyse og overflatekjemi Soft materials inklusive nanokjemi Oppsummering og konklusjoner Gjennomførte tiltak 2010 Kjemisk fysikk og miljøvitenskap Teoretisk og beregningskjemi Eksperimentell kjemisk fysikk Miljøkjemi Oppsummering og konklusjoner Gjennomførte tiltak Dette dokumentet er resultatet av en omfattende prosess ved Kjemisk institutt med bred medvirkning i flere faser; kjemievalueringen (inklusive interne prosesser i forkant), allmøter om organisering og dagens forskningsvirkelighet (mars og april 2009), Fagstrategiseminaret på Klækken (mars 2010) med oppsummering, ISP-prosessen, samt møter i strategisk ledergruppe og en åpen høring i sluttfasen.

2 GENERELT OG OVERORDNET Fagstrategien skal tydeliggjøre intensjoner og ambisjoner og med det være retningsgivende for beslutninger, tiltak, prioritering av ressurser og daglig praksis. En premiss for arbeidet er UiOs valg mhp institusjonsprofil (forskningsuniversitet) og ambisjonsnivå (høy internasjonal standard). Fagstrategien skal understøtte instituttets visjon samt de fem hovedmålene i instituttets strategiplan Visjon Kjemisk institutt har et skapende miljø med motiverte medarbeidere som sammen leverer landets beste kjemiundervisning og er toneangivende i Norden innen forskning. Hovedmål: Kjemisk institutt skal fremme grensesprengende forskning og utdanning og være en etterspurt nasjonal og internasjonal samarbeidspartner. Kjemisk institutt skal tilby forskningsbasert utdanning på linje med de fremste internasjonale læresteder og ha landets beste lærerutdanning i kjemi. Kjemisk institutt skal være synlig, engasjert og ansvarlig. Kjemisk institutt skal være løsningsorientert med vilje til å prioritere og evne til å fremskaffe og utnytte muligheter. Kjemisk institutt skal gi studenter og ansatte et godt, utfordrende og trygt miljø med ansvar, innflytelse og reelle utviklingsmuligheter. Dagens forskningsfinansiering krever en større grad av dynamikk i Universitetssystemet, og det er derfor et mål at dette dokumentet skal oppdateres jevnlig i hele strategiperioden. Organisering av forskningen Kjemisk institutt er organisert i syv forskningsområder. Analyse og miljø Funksjonelle uorganiske materialer Katalyse Kjernekjemi Kvantekjemi, struktur og dynamikk Polymer organiske materialer Syntese og molekylstrukturer Dette er en organisasjon som har som mål å gi en solid faglig grunnmur som gir dynamikk og evne til omstilling i takt med endringer i samfunnets prioriteringer styrke samarbeidet internt, med resten av universitetssystemet og med instituttsektor og næringsliv understøtte sterke og dynamiske forskningsgrupper understøtte strategisk ledelse og prioritering

3 gjøre det mulig å inkludere flere i satsningene bidra til å gi alle ansatte reelle utviklingsmuligheter Forskningsområdene slik de framstår i dag er ulike. Noen er mer homogene enn andre og dette har betydning for hvordan de fungerer - og for videre utvikling. Det er uansett et mål å øke samhandlingen både internt innen forskningsområdene og på tvers av disse. Dette krever åpenhet og tillit. Opprettelse av felles faglige og sosiale møteplasser er i så måte viktig, siden kontinuerlige faglige diskusjoner og utarbeidelse av fellessøknader er avgjørende for videre utvikling. Ut av disse prosessene vil det oppstå større fellesprosjekter og tidsbegrensede satsninger og sentere. Dannelsen av slike satsninger er helt avhengig av visjonære forskere og god og inspirerende faglig ledelse. Det er et mål at dette resulterer i et dynamisk institutt med gode temporære satsninger basert på ulike og varierende samarbeidskonstellasjoner. Instituttets økonomi Det er forhold knyttet til instituttets økonomi når denne planen ferdigstilles (desember 2010) som er helt vesentlige i forhold til utarbeidelsen og gjennomføringen av fagstrategien. i - Kjemisk institutt er avhengig av betydelig ekstern inntjening for å dekke lønn til fast ansatte. I budsjettet for 2011 dekker ikke tildelingen fra UiO, fratrukket EU-insentivene, utgiftene til lønn til fast tilsatte. I en situasjon hvor rundt 8 av våre fast tilsatte får dekket sin lønn eksternt (frikjøpt), bruker instituttet mer enn 5 millioner av våre eksterne inntekter for å dekke fastlønn. Våre totale eksterne inntekter er i underkant av 14 millioner. Av dette er noe mer enn 4 millioner insentivmidler som følge av EU-prosjekter, 8.5 millioner er dekningsbidrag, og ca. 1.5 millioner er øvrige inntekter. Det er verdt å merke seg at en liten del av instituttets vitenskapelige stab (20 %) trekker inn en stor andel av inntektene (80 %). ii - Insentivmidlene for EU-prosjekter er svært flyktige. Vi får 1,15 kroner pr krone i tildeling (til vertsinstituttet) fordelt over 3 år 2 år forsinket i forhold til tildeling til forskeren. Vi har i dag relativt store EU inntekter. Trygve Helgakers ERC advanced grant vil på sikt gi oss 16 millioner fordelt over et antall år. De syv EUprosjektene vi får inntekter fra i 2011 er alle fra SMN (total 8.3 mill tildelt forskerne i 2009). Det vil dog være en utfordring å videreføre disse inntektene av flere grunner. Forskerne med mest EU-potensial/interesse har mange prosjekter og det blir tøft å opprettholde en så stor aktivitet. De færreste ved Ki har et aktivt forhold til EU som finansieringsmulighet, og de som i dag har EU-prosjekter er ikke sikre på at de vil søke flere grunnet arbeidet involvert. iii Det store restleddet i økonomimodellen begrenser vår handlefrihet. Restleddet i økonomimodellen som definerer vår totale tildeling fra UiO/KD er relatert den økonomiske situasjonen instituttet var i ved innføring av ny økonomimodell i Dette betyr at vi totalt sett er for mange tilsatte ved Ki i forhold til produksjonen av studiepoeng, kandidater og forskning. Restleddet utgjør derfor en stor andel av vår totale tildeling fra UiO/KD. Forskningspolitiske retningslinjer Kjemisk institutt baserer sine prioriteringer på følgende virkelighetsbeskrivelse: Vi konkurrerer i et globalisert universitetsmarked hvor finansieringen av universitetene er på vei fra en stor grad av basisfinansiering til en økende grad av resultatbasert finansiering.

4 Vi vil se en utvikling som fører til at forskning i økende grad finansieres via EUsystemet og andre internasjonale utlysninger (bilaterale avtaler). I NFR systemet er det ikke sannsynlig at nye, friske midler går til fri forskning. I stedet går disse midlene til tematiske satsninger. Øremerking er basert på politiske retningslinjer. Klima for forskning signaliserer økt fokus på relevanskriterier o å fokusere på samfunnsutfordringene o å integrere realfaglig, samfunnsmessig og humanistisk forskning o å møte målene (ikke forskning om energi men om energiløsninger). Forskningsrådet ønsker å fokusere på samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK-prinsippet). Dette gjelder innen universitetssektoren men også i forhold til instituttsektor. En sentral utfordringer blir å utnytte de totale ressursene bedre enn i dag. De største gevinstene er å hente internt ved universitetet og instituttet. I tillegg må dekningsbidrag fra eksterne prosjekter og andre insentivordninger brukes målrettet for å utvikle instituttet videre og her er stipendiatstillingene det sterkeste virkemidlet vi har. For å nå instituttets overordnede mål og for å møte utfordringene vi står overfor ønsker vi: i).. i størst mulig grad være en sterk faglig drivkraft i våre eksterne prosjekter Alle søknader som sendes EU, NFR etc skal være forankret faglig og økonomisk ved instituttet Samarbeid med instituttsektoren skal være tuftet på klar arbeidsdeling og felles mål Alle stipendiatstillinger skal være forankret finansielt og faglig ved Ki gjennom reelt veilederskap og forskningsinteresser. Tilsvarende gjelder for postdoc stillinger. Alle II-er stillinger skal være forankret ved Ki. Aktiviteten som utføres i egenskap av II-er stillinger er Ki virksomhet. ii).. at dekningsbidrag og andre insentivordninger benyttes strategisk Dekningsbidrag er en vesentlig inntektskilde for Kjemisk institutt. DB skal i prinsippet dekke alle (indirekte) utgifter instituttet har i forbindelse med et gitt prosjekt (som involverer personale). DB satsene som benyttes i dag dekker ikke alle indirekte utgifter fullt ut - og eksterne prosjekter fremstår dermed som underfinansiert. Likevel er det klart at DB (og prosjektene som genererer dette) er sterkt ønskelig og en helt nødvendig inntektskilde for instituttet. Dette betyr at slike DB midler må benyttes bevisst for å stimulere til å opprettholde og gjerne øke den eksterne virksomheten. DB skal brukes til: delfinansiering av instrumentering som ikke dekkes via andre finansieringsordninger (se under) insentiver til den som tar inn prosjekter tiltak som gir flere vitenskapere med betydelig eksternt finansiert virksomhet (det hjelper Ki lite at de store blir enda større) faglig virksomhet av svært høy kvalitet som ikke lett henter inn eksterne midler, men får svært gode evalueringer på søknader og holder høy profil (publisering, siteringer, invitasjoner til plenarforedrag på store internasjonale kongresser etc) insentiver til omstilling (for eksempel forskningstermin) der dette er ønskelig i et større perspektiv (styrking av prioritert aktivitet) tiltak for å hente inn nye prosjekter iii).. å jobbe aktivt for å skape, se og utnytte muligheter i det komplekse finansieringssystemet være i dialog med beslutningstakere

5 intensivere arbeidet mot EU, herunder utvikle støtte og insentivmekanismer som fremmer EU-søknader utvikle en EU-strategi Teknisk infrastruktur Det er et faktum at dagens finansieringsordninger ikke understøtter eksperimentell forskning. Det er ingen parameter i universitetets økonomimodell som understøtter tunge eksperimentelle fag, og rundsummene som følger en NFR-stipendiat eller postdoc er den samme for teologer som for eksperimentelle kjemikere. En vesentlig utfordring for instituttet er dermed finansieringen av ny avansert instrumentering og kostnadene forbundet med driften av denne. Det er imidlertid økt forståelse for behovet for å inkludere betydelige driftsmidler i søknader til NFR. Finansieringsmekanismene for avansert instrumentering kan deles i tre i) Forskningsrådet fokuserer på utstyrspakker av nasjonal karakter som skal forvaltes på vegne av store brukergrupper regionalt eller nasjonalt. Det betyr at vertsinstitusjonen må kunne tilby fullgode løsninger mhp drift og tilgang. Det er en forutsetning at det ikke skal være en økonomisk belastning å drive slik instrumentering. I klartekst betyr det at utgifter forbundet med slik instrumentering må betales av brukerne. ii) Basisutstyr som det er naturlig at flere forskningsinstitusjoner har og forskningsinfrastruktur med en kostnad på mindre enn 2 mill. kr., omfattes ikke av forskningsrådets finansieringsordninger. Det finnes en liten pott som deles ut årlig (internt ved UiO), men dette dekker ikke det store behovet. Denne finansieringspolitikken gir oss derfor betydelige utfordringer. Vi blir i større grad en tidligere er avhengig av egne avsetninger for innkjøp av kostbart basisutstyr, arbeidshester. Avskrivningsordningen som introduseres av forskningsrådet i disse dager vil avhjelpe situasjonen på sikt, men er kun gjeldende for enheter som ikke er finansiert av NFR. iii) Stor internasjonal infrastruktur som ESRF og ESS. Her dekkes kontingenter sentralt, og ofte er det gode finansieringsordninger som sikrer at disse anleggene benyttes. Status og retningslinjer for videre utvikling ved KI Det er betydelig instrumentering ved Kjemisk institutt. Noe er fellesinstrumentering for hele instituttet, noe er instrumentering for egen forskningsgruppe, og noe er personlig utstyr. Fellesinstrumentering for hele instituttet er sentral instrumentering for strukturbestemmelse: i) væskefase NMR (fellesinstrumentene) ii) massespektrometri for organisk kjemi (fellesinstrumentene) iii) røntgendiffraksjon (fellesinstrumentene) iv) SEM (fellesinstrument) Dette er instrumentering som bør gis prioritet; ved innkjøp men også til dels personalmessig. I tillegg finnes det spesialavtaler knyttet til drift av Raman (sameie IMBV og samarbeid SINTEF), XPS (sameie SINTEF), fast-stoff NMR (samarbeid SINTEF) og A-labb (PET).

6 I dag driftes tung instrumentering ved Ki økonomisk ved ulike mekanismer. Hvilke enheter som dekkes på den ene eller andre måten er et resultat av mange faktorer. Når så kjemisk institutt ikke er i stand til å dekke brorparten av de totale utgiftene, og ikke ønsker å kutte etter ostehøvelprinsippet, må vi prioritere. Det er da viktig å ta i betraktning at ulike forskningsgrupper har ulikt behov. Problemorienterte grupper vil ha behov for en bred instrumentpark hvor det ikke drives metodeutvikling, men hvor man klarer å utnytte den til dels avanserte instrumenteringen optimalt. Metodeorienterte grupper som pr definisjon jobber med metodeutvikling, har i mindre grad behov for en bred instrumentering. Begge typer forskning skal ha sin plass ved Ki også i fremtiden, men tyngdepunktet skal skyves i retning av problemorientert forskning. Dette er ønskelig av flere årsaker. Viktigere enn noe annet er at de vitenskapelige utfordringene vi skal besvare er problemorienterte (noe som likevel selvsagt krever nyutvikling av metoder og evne til å utnytte state-of-the-art nasjonal og internasjonal infrastruktur). Dette er reflektert i vårt bevilgningssystem som fokuserer på og premierer problemorientering. Et slikt fokus gir dessuten instituttet større dynamikk og gir den enkelte vitenskapelig tilsatte større mulighet til å bidra konstruktivt til instituttet gjennom et langt arbeidsliv med ulike livsfaser og varierende rammebetingelser. Det er ikke ønskelig med en detaljert byråkratiserende modell for instituttets direkte støtte til instrumentering, spesielt fordi driften i all hovedsak må dekkes via eksterne prosjekter og samarbeidsavtaler. Instituttets videre arbeid som må sees over flere år vil basere seg på følgende: Instituttets begrensede midler til drift av instrumentering brukes i hovedsak til felles instrumentering. Mer personlig utstyr forventes i stor grad dekket eksternt. DB settes til dels av til delfinansiering av instrumentering som ikke dekkes via andre finansieringsordninger. Instituttet ønsker å være vert for utvalgt stor nasjonal infrastruktur. Et bevisst forhold til internasjonal tung infrastruktur. Gjennomførte tiltak 2010 KI utvikler et system for dokumentasjon av utgifter til drift som tilfredsstiller EU og NFR. Et lite byråkratisk system for inndekking av driftsutgifter fra brukerne utvikles. Modell for avskrivning Verkstedtjenester Bruk av instrumentverksted (inklusive glassblåseren) og elektronikktjenesten er i dag gratis. Disse enhetene gir flere av våre forskningsgrupper et stort konkurransefortrinn og det er et betydelig press på instrumentverkstedet. En større forutsigbarhet mhp tjenestene som gis til forskningsgruppene er ønskelig. Dette betyr at bemanningen må vurderes. Instrumentverkstedet har over de siste årene gradvis blitt bygget ned siden instituttet er i vanskelig økonomisk situasjon. De nye budsjettmodellene med insentivparametere knyttet til produksjon av studiepoeng og vitenskap, vil ikke endre situasjonen. Dette er lite tilfredsstillende og det finnes dessverre ingen enkel løsning. Alternativene er å kostnadsføre bruken av verkstedene (utover en andel av tiden som settes av til vedlikehold av instrumentering), samt å vurdere organisering i et fakultetsperspektiv (MatNat21). Det første alternativet vil om inntektene er store nok (bærekraftige) kunne lede til nytilsetninger.

7 En bærekraftig modell for et godt instrumentverksted utvikles. Teknisk personale Tung eksperimentell virksomhet er avhengig av en god og effektiv teknisk stab. Forskning i verdensklasse er i stor grad dynamisk, og fokuset endrer seg langt raskere enn tidligere både med hensyn på tema og metode. Dette betyr at behovet for en større dynamikk også er tilstede for tekniske støttefunksjoner. For å nå målet om å ha og utvikle forskningsgrupper som er internasjonalt konkurransedyktige må vi derfor videreutvikle samspillet mellom forskningsaktivitet og teknisk støtte. Instituttets samlede ressurser må brukes strategisk og mer dynamisk. Dette vil gi oss støttefunksjonene forskningen må ha, og dette vil gi den enkelte teknisk ansatte et godt, utfordrende og trygt miljø med ansvar, inflytelse, og utviklingsmuligheter. Vurdering av tekniske støttefunksjoner og utarbeidelse av modell som sikrer et godt og dynamisk arbeidsmiljø. Administrativ støtte For å nå målet om å ha og utvikle forskningsgrupper som er internasjonalt konkurransedyktige må vi også videreutvikle samspillet mellom forskningsaktivitet og administrativ støtte. De samlede ressursene må brukes målrettet. For å hevdes oss internasjonalt må vi ha god faglig og økonomisk kontroll på alle prosjekter (dette innebærer spesielt god oppfølging av økonomien i søknadsfasen) følge opp prosjektledere i søknadsfase og i driftsfase utvikle og jobbe for enkle, lite byråkratiske arbeidsformer videreutvikle samspillet mellom forskning, undervisning og administrasjon Det er derfor et mål å videreutvikle en effektiv og profesjonell administrasjon og teknisk stab finne administrative og tekniske samarbeidsformer med andre institutter på fakultetet Gjennomførte tiltak 2010 utarbeide et system for god prosjektstyring utarbeide gode økonomiske prognoser økonomiske rapporter til prosjektledere 3 ganger årlig HMS Kjemisk institutt har følgende hovedmålsetninger for HMS. Studentene skal ha med seg gode holdninger til HMS god forståelse for sikkerhet når de forlater instituttet. Ansatte skal ha gode arbeidsvaner og holdninger. Ansatte og studenter skal arbeide i et trygt arbeidsmiljø uten unødig risiko for å bli syke eller skadet av kjemikalier, herunder radioaktive kjemikalier, eller av biologiske faktorer. Det fysiske arbeidsmiljøet skal tilfredsstille de krav som norsk lovverk setter.

8 Ansatte og studenter skal arbeide i et trygt og godt psykososialt arbeidsmiljø hvor den enkelte inspireres og motiveres til å yte sitt beste. Gjennomførte tiltak 2010 HMS håndboken ferdigstilles og tas i bruk Arbeidsmiljøundersøkelse Tilfredstillende rutiner for risikovurdering Etablert miljøskaperpris Tilfredstillende rutiner for strålevern inklusive ikke ioniserende stråling Tilfredstillende rutiner for stoffkartotek ANALYSER OG STRATEGI Kjemievalueringen karakteriserer instituttet som the premier academic research institute in chemistry in Norway. Likevel er det kun to av våre syv forskningsområder som i snitt får karakteren very good (funksjonelle uorganiske materialer og kvantekjemi, struktur og dynamikk). Fire forskningsområder får good (analyse og miljø, katalyse, polymer og organiske materialer samt syntese og molekylstrukturer) mens et område får fair (kjernekjemi). At det innen flere forskningsområder er enkeltprofessorer som får høyeste karakter (excellent) er hyggelig, men gjennomsnittskarakterene er lavere enn vi kunne ønske. Hovedkonklusjonen til fagplanutvalget er som følger: Ni fagområder i kjemi ved Universitetet i Oslo er evaluert. UiO har en rekke meget gode miljøer, mens andre må omstilles og forbedres, og noen videreføres som del av samarbeidskonstellasjoner internt eller eksternt. Generelt bør instituttet prioritere områder der miljøene holder høy kvalitet, men mangler kapasitet; og områder der UiO har komplementær rolle i et nasjonalt samspill, men mangler tyngde og/eller kapasitet. Aktiv bruk av de foreslåtte effektive utdanningsarenaene anbefales. De klassiske underdisiplinene av kjemi har blitt uakseptabelt mye svekket ved instituttet. UiO oppfordres til å avklare hvorvidt instituttets rammebetingelser har blitt urimelig svekket gjennom reformer. Uorganisk kjemi står sterkt, men er underbemannet i forhold til den rolle gruppen kan spille Status, perspektiver, utfordringer, tiltak og virkemidler med hensyn på å styrke grenseflater mot katalyse, beregningskjemi og nanokjemi, samt bruk av storskala infrastruktur (MiNa renrom, synkrotron og nøytronstråling). Teoretisk kjemi står sterkt med hovedfokus på metodeutvikling, men bør ta opp beregningskjemi for faste stoffer. Sterk aktivitet inn homogen og heterogen katalyse konsolideres gjennom internt samarbeid mot uorganisk og teoretisk kjemi, herunder in situ-studier av katalysatorer. ingap bør berede grunnen for internasjonale bånd som setter varige spor. Aktiviteter med relevans for life science bør organiseres tettere og synliggjøres bedre, herunder samarbeid lokalt og regionalt. Sårbar aktivitet i makromolekylær krystallografi bør knyttes sterkere opp biomolekylære miljøer ved UiO. I samarbeid med farmasi og medisin bør fokus settes på syntese av legemiddelkandidater og bioaktive naturstoffer. Syntetisk organisk kjemi bør videreutvikle sin nasjonale rolle innen totalsyntese, og bidra med nye molekyler til satsingen innen positron-emisjons-tomografi, PET. Sterk aktivitet innen polymerer og geler for anvendelser i legemiddelkjemi opprettholdes. Solid aktivitet innen analytisk organisk kjemi bør inngå som et viktig bidrag til UiOs life science-forskning. Aktivitet innen polymerkjemi bør omstilles i en retning som vil trekke veksler på sterke miljøer ved UiO med godt nettverk med hensyn på samarbeid og finansiering. Solid aktivitet innen kjemisk fysikk bør videreføres, men det anbefales en innretning som underbygger øvrige faglige prioriteringer ved instituttet slik at miljøene samlet sett blir faglig styrket og mer robuste; miljøkjemi, material/nanovitenskap, legemiddelkjemi. Fokus bør også settes på metoder av stor generell viktighet for kjemifagets utvikling (for

9 eksempel synkrotronstråling). Personalsituasjonen innen miljøkjemi anbefales styrket gjennom tett faglig samarbeid, internt og eksternt. Analytisk uorganisk kjemi bør ta i bruk innovative nye metoder i samarbeid med sterke miljøer ved UiO med krevende problemstillinger. Brede aktiviteter innen kjernekjemi bør fokuseres på supertunge elementer og for medisinske anvendelser. Syklotronen må sikres fortsatt drift. UiOs satsing innen kjemididaktikk bør videreføres i samme omfang. Med dette som utgangspunkt følger analyser av dagens forskning med forslag til strategi. Instituttet er her delt inn i tre hovedområder som både dekker fagets grunnpilarer og tre tverrfaglige forskningsområder av stor viktighet for dagens samfunn Organisk kjemi og livsvitenskap Uorganisk kjemi, katalyse og materialvitenskap Kjemisk fysikk og miljøvitenskap. Denne inndelingen representerer ingen reorganisering av instituttet men er et forsøk på å samle tråder på tvers av instituttet instituttet må sees som en helhet. Klækken seminaret (mars 2010) identifiserte noen temaer som er viktige for instituttet initialt i strategiperioden, og oppsummeringene av diskusjonene er grunnlaget for deler av dette dokumentet. I tillegg behandles temaer som ikke ble tatt opp på Klækken. Organisk kjemi og livsvitenskap Livsvitenskap er et satsningsområde ved UiO og ved fakultetet. En stor andel av livsvitenskap forskningen i Norge foregår i Oslo regionen og Universitetet er en dominerende aktør. Det er et mål for Kjemisk institutt å komme i bedre inngrep med livsvitenskap-forskningen ved fakultetet/universitetet, og Ki deltar i flere pågående prosesser som er konstruktive. Ved inngangen til en ny strategiperiode er instituttet involvert i følgende livsvitenskaprelaterte satsninger Utviklingsmiljøet Syntese og molekylstrukturer (LLG, MA, FR, TH, TB, UK, CHG) Utviklingsmiljøet bioanalyse ved UiO (EL, TG, ny) Utviklingsmiljøet GLYCONOR (UK) Utviklingsmiljøet PROTSTRUC (UK) Nyetableringen SITEDEL (BN) Nyetableringen SAFE (GH, PH) SFI en CAST (TG, EL) I tillegg er en forskningsaktivitet innen PET under opparbeidelse. Organisk kjemi Kjemisk institutts virksomhet innen organisk syntetisk kjemi er rangert som det beste nasjonalt. I tillegg til syv personer i SMS-gruppa, er det ved fakultetet tre legemiddel og fire naturstoffkjemikere ved Farmasi. Matnat-miljøene har dermed alle muligheter til å fremstå som det sterkeste miljøet også ved neste evaluering. Dette fordrer dog en økt samhandling mellom de store miljøene ved Kjemisk og Farmasøytisk institutt, samt en klar strategi. Fagplanutvalget sier: Forskningsgruppene innen organisk kjemi bør arbeide for å i større grad inkludere sin forskning i større og mer helhetlige prosjekter innenfor eksempel life science-kjemi, materialkjemi, og/eller katalyse for å øke tilgangen på eksterne forskningsmidler utover mulighetene i rene

10 grunnforskningsprogrammer. Det understrekes dog at fagplanutvalget anerkjenner at uten en kontinuerlig satsning på grunnforskning i et basisfag som organisk kjemi, vil grunnlaget for de store satsninger smuldre opp på sikt. I nasjonal arbeidsdeling bør gruppen satse tungt på syntetisk organisk kjemi rettet mot naturproduktsyntese, fremstilling av legemiddelkandidater og biologisk aktive molekyler. Samlet sett har miljøene ved Kjemisk institutt og Farmasøytisk institutt har klart størst aktivitet på disse områdene i dag. Gruppen må utvikle en klarere strategisk plan der den life sciences/organisk kjemiske-profilen videreutvikles og hvor samarbeid internt og eller eksternt vurderes. Planen bør sikte helt frem mot et kjemi-life science nybygg. Der det ikke bryter med de spesifikke anbefalingene gitt til de enkelte institusjonene, anbefales miljøene å styrke samarbeid med tiltak innen marin bioprospektering. Det vil være naturlig at SMS-gruppen innleder samarbeid knyttet til satsingen innenfor positron-emisjons-tomografi (PET) i Oslo. Aktiviteten innenfor syntese av legemiddelkandidater bør kobles sterkere til både PET-satsingen og biomedisinske miljøer slik at forskningen kan gjøres mer helhetlig og inkludere funksjonelle studier av synteseproduktene i felles prosjekter med andre miljøer. Strategien bør utvikles til dels via en søknad om et institutt-strategisk program i etterkant av fagevalueringen (høsten 2010) og til dels via en SFF-søknad i Radiofarmasøytisk kjemi Det er investert i størrelsesorden 200 millioner på PET i Oslo-regionen, men mye med klinisk vinkling. Større fokus på forskning er ønskelig fra UiO, men krever betydelig politisk/strategisk innsats. Ved enighet om et slikt forskningsfokus vil utviklingen av PETforbindelser være et sentralt tema men ikke som en uavhengig virksomhet. Det er vanskelig å tenke seg PET-forskning i frontlinjen, også klinisk, uten at den radiofarmasøytiske kjemien utgjør en viktig del av strategien. Denne avhengigheten går også den andre veien. Det er vanskelig å tenke seg dette som rent kjemiske prosjekter. De kjemiske prosjektene må ha en begrunnelse i et klinisk behov. For å oppfylle kravene til en vellykket aktivitet må en slik aktivitet bestå av fire personer på vitenskap/forsker/post.doc.-nivå (ikke alle ved Ki/kjernekjemi). I tillegg kommer et behov for teknisk assistanse, samt et betydelig drifts og investeringsbudsjett. Hovedfokus må være sentrert rundt utvikling av PET-aktive molekyler men også separasjonsprosesser er viktige. En av de viktige strategiske fordelene ved UiO, er tilgangen til syklotronen (OCL) og dermed alternative radionuklider. Det er helt klart at det må være muligheter på syklotronen for produksjon av 18 F og forbindelser merket med denne, men syklotronen har også stort potensial til å danne grunnlaget for forbindelser som pr. i dag ikke har fått den plass de kanskje bør, og som er basert på radionuklider som 60,61 Cu, 62 Zn, 64 Cu, 86,87 Y, 94 Tc, 124 I osv. Aktiviteten må ha en samlende, drivende leder som evner å samarbeide med komplementære miljøer. Et slikt samarbeid er sannsynligvis helt nødvendig for at miljøene skal tiltrekke seg den eksterne finansiering som er påkrevd for en kostnadsintensiv virksomhet som dette. Det er utenkelig at denne virksomheten i stor grad kan baseres på interne midler fra Ki. Internt er det spesielt viktig å skape et godt samarbeid med organisk syntese. Instituttet bør (eventuelt i samarbeid med fakultetet) vurdere, når det blir relevant, å tilsette en internt finansiert post.doc. med fokus på grenseområdet kjernekjemi/organisk kjemi. Eksternt er hovedfokus medisinske miljøer samt NMS. Mer enn noe annet krever utviklingen av dette fagfeltet et godt samarbeidsklima. For Kjemisk institutt er det helt nødvendig med klare samarbeidsavtaler som sikrer at instituttet ikke blir sett som en infrastrukturleverandør eller service-enhet. For at det skal være et poeng med en

11 slik kjemiaktivitet må det finnes interesserte medisinske miljøer med langsiktig strategi i denne retningen. Instituttets virksomhet må dessuten være integrert godt i kjemisk institutt for at fagmiljøet skal få den robustheten som er påkrevd. På sikt bør fokuset heves fra PET til radiofarmasøytisk kjemi mer generelt. Instituttets/ kjernekjemis suksess med alfa-emittere som har gitt opphav til Algeta viser et stort potensial. Fagplanutvalget sier: Styrk PET forskningen mot medisinske anvendelse. Dette kan innebære økt samarbeid internt på UiO innen organisk og uorganisk molekylær syntese eller eksternt. UiO bør se PET forskningen som en del av sin life science-satsing. Proteinkrystallografi UiO har foreløpig ikke samme prioritet/synlighet som Universitetet i Tromsø på dette fagområdet. Det til tross for at det etter hvert er fire forskningsgrupper i Oslo-området som jobber med proteinkrystallografi og et samlet volum som er sammenlignbart med UiT. Ute Krengel ved Ki, Kristoffer Andersson ved IMBV og i tillegg en gruppe ved Rikshospitalet og Preben Mordt ved NCMM. Aktiviteten i Oslo-området må styrkes ved økt vekselvirkning mellom de fire grupperingene. En mulighet er samlokalisering på noe sikt. Fagplanutvalget sier: Forskningsgruppen i makromolekylær krystallografi er svært sårbar og har få relasjoner internt ved Kjemisk institutt. Gruppen bør knyttes organisatorisk sterkere opp mot Institutt for molekylær biovitenskap eller andre relevante grupper ved UiO. Bioanalyse: Bionalyse@UiO er et samarbeid mellom kjemisk institutt og farmasøytisk institutt som fokuserer på analytisk kjemi rettet mot moderne biologiske problemstillinger. Bioanalyse er vitenskapelig sett en god aktivitet som dog som all annen metodefokusert forskning sliter under dagens bevilgningspolitikk som har fokus på tematiske problemstillinger. Dette vil være en utfordring framover også og satsningen er helt avhengig av et godt samarbeid med den tilsvarende gruppen ved farmasøytisk institutt, og med mer anvendelsesnære miljøer ved IMBV, med.fak. og biotek/ncmm-sentrene. En sentral problemstilling blir i hvilken grad instituttet må prioritere dyr instrumentering for at virksomheten skal blomstre. Fagplanutvalget sier: Analytisk organisk kjemi bør videreføre samarbeidet med Farmasøytisk institutt, og bidra til utvikling av organisk analytisk life science-forskning. Oppsummering og konklusjoner Kjemisk institutt skal i samarbeid med andre miljøer ved UiO være det ledende organisk kjemi-livsvitenskapmiljøet i Norge. Instituttet profil skal være basert på en sterk syntetisk organisk kjemiaktivitet som omfavner radiofarmasøytisk kjemi en robust proteinkrystallografiaktivitet gjennom samarbeid med andre grupper i Osloområdet en sterk bioanalyseaktivitet i samarbeid med farmasi

12 I tillegg vil aktivitet i kjemisk fysikk kunne støtte opp under organisk kjemi og livsvitenskap (teori og modellering samt spektroskopi). Tiltak 2010 Utarbeide en ISP søknad med utgangspunkt i SMS-miljøet. Avklaring rundt bemanningen innen kjernekjemi/pet. Utarbeide SFF søknader med utgangspunkt i SMS-miljøet og med utgangspunkt i bioanalyse-miljøet. Utarbeide forpliktende PET-avtale mellom med.fak, mat.nat./ki og NMS som tydeliggjør rollefordelingen og som gir en klar styringsstruktur. En slik avtale må sikre satsningen et økonomisk utgangspunkt, og som en del av dette bidra til drift av OCL. Avklaring rundt bemanningen innen kjernekjemi/pet. Øke vekselvirkning mellom ulike proteinkrystallografi-grupperinger i Oslo-regionen Fronte behovet for en ab-initio computational life science aktivitet Arrangere en PET-workshop ved Ki Uorganisk kjemi, katalyse og materialvitenskap Materialvitenskap er et satsningsområde ved fakultetet. En stor andel av den materialvitenskapelige forskningen i Norge foregår i Oslo regionen og Universitetet er en dominerende faktor. Ved inngangen til en ny strategiperiode er instituttet involvert i følgende materialvitenskaprelaterte satsninger SMN (TN, ON, RH, SS, HF, UO, KPL, AO, SM) SFI en ingap (UO, KPL, HF, ON, AO) FME en SOL (HF, ON) FME en BIGCCS (TN, RH) SFF en CTCC (MT) Toppforskningsmiljøet FERMiO (TN, RH, SS, HF) Toppforskningsmiljøet NAFUMA (HF, ON, AO, SM) MiNa-laboratoriet (HF, ON, AO) Nyetableringen SAFE (JPO) Uorganisk kjemi inklusive nanokjemi Uorganisk kjemi ved Ki har utviklet seg raskt over de senere tiår. Tidligere var forskningen sentrert rundt syntese av nye forbindelser samt studier av sammenhengen mellom struktur, stabilitet og egenskaper. Denne typen klassisk faststoffkjemi er svekket ved Ki til fordel for mer applikasjonsmotiverte problemstillinger, som blant annet har ført til etableringen av tre start-up bedrifter. Suksessen innen enkelte forskningsmiljøer, typisk knyttet til fornybar energi har dessuten vært begrensende på en forsøkt satsning innen syntese av nanopartikler og nanokjemi mer generelt. Dette har medført at kjemiaktiviteten i MiNa-laboratoriet pr i dag er mindre enn ønsket. En betydelig modelleringsaktivitet (faste stoffer) er bygget opp og integrert i forskningsaktiviteten. Fagplanutvalget skriver: Forskningsgruppen anbefales å følge nåværende kurs og planer. Om mulig bør gruppen nedskalere mindre viktige områder for å frigjøre ressurser til nye satsingsområder.

13 Gruppen bør tilføres ressurser for å styrke og utnytte samarbeidskonstellasjoner knyttet til satsinger og teknologiområder (energi-, nano-, mikroteknologi) samt bruk av storskala infrastruktur (MiNa-lab ved UiO; synkrotronanlegg ESRF/SNBL, JEEP II, ESS, ). Den faglige grenseflaten mot katalyse og beregningskjemi bør styrkes. Instituttet bes vurdere hvorvidt gruppen bør utvides med en soft-matter komponent. Uorganisk kjemi og materialkjemi dimensjoneres i henhold til (i) behov for å opprettholde høy grunnleggende kompetanse i feltet; (ii) for å understøtte nasjonale prioriteringer, herunder fornybar energiteknologi; (iii) for å utvikle kjemiaspekter knyttet til mikro- og nanoteknologi, jfr. renromssatsinger ved NTNU og UiO; (iv) for å stryke grenseflater mot andre fagfelt (katalyse, soft materials, organiske materialer, beregningskjemi) slik foreslått i Hey-Hawkins rapporten. UiO og NTNU bes å utarbeide plan for arbeidsdeling med basis i eksisterende kompetanse, styrker, foreliggende strategiske planer og samarbeidskonstellasjoner. Planen for arbeidsdeling bør angi hvorledes fagmiljøene inngår i samarbeid mot de norske katalysemiljøene og overfor beregningskjemi knyttet til faste stoffer, overflater og funksjonelle materialer. Planen må være omforent mellom institusjoner og fagmiljøer. UiO og NTNU bør etablere tett samarbeid rundt nanomaterialer for optimal utnyttelse av tung infrastruktur (herunder renrom). Tungionekjemi Instituttet har nasjonens eneste virksomhet innen kjernekjemi. Imidlertid er denne virksomheten pr i dag lite robust og tiltak for å sikre en bærekraftig fremtid er påkrevd. En del av kjernekjemi bør vinkles mot medisinske anvendelser som beskrevet over. Dette er et utgangspunkt for den følgende analysen - sammen med følgende konklusjoner fra fagplanutvalget: Nasjonal arbeidsdeling tilsier at UiO tar ansvar for kjernekjemi inklusivt medisinske anvendelser. Lag en strategiplan for forskningen innen realistiske rammer og prioriter ulike aktiviteter i lys av sannsynlige finansieringsscenarioer. Dette inkluderer en plan for personell, rekruttering og infrastruktur. Fokusering er påkrevd for å redusere sårbarheten ved SAFE. Styrk forskningen mot nukleære områder hvor gruppen har faglig tyngde (supertunge elementer). Det bør utvikles et forsknings- og undervisningssamarbeid med UMB. Med fokuset på radiofarmasøytisk kjemi, så er det en utfordring for kjernekjemigruppen å ikke spre seg for bredt. Det er lite tenkelig at tre tilsatte som er et rimelig antall kan dekke radiofarmasi, kjernekraft, ISOLDE og kjemien til de tyngste grunnstoffene. Her er samvirket med fysikkdelen av SAFE en parameter. Det er lite sannsynlig at vi kan klare oss med en person innen radiofarmasøytisk kjemi dersom det fagfeltet tar av. Kjernekjemi/JPO har vært drivkraften for SAFE siden Det er på tide at stafettpinnen overleveres til Fysisk institutt. Tungionekjemien vil med det få et oppsving som er nødvendig for å utvikle kjernekjemi videre. En forskningsmessig retningsjustering mot miljøvennlig kjernekraft er en mulighet som kan trekke nødvendig ekstern finansiering til virksomheten/instituttet. Katalyse og overflatekjemi Katalysegruppen er vert for SFI en ingap og deltar i SFF en CTCC. Vekselvirkningene med både uorganisk kjemi og teori og modellering er dermed utstrakt. Denne vekselvirkningen bør understøttes videre. Overflater er sentralt. Fagplanutvalget sider: Instituttet bør stimulere det sterke faglige miljøet innen katalyse, uorganisk kjemi/materialkjemi og beregningskjemi til å løfte katalyseforskningen til et ytterligere høyere internasjonalt nivå. Det er påkrevd å vurdere omfang og form for ressurstilførsel slik at målsettingen skal kunne nås. For å ta et neste steg fremstår øremerkede ressurser som en nødvendighet.

14 Instituttet bør vurdere hvorledes forskningsprofilen bør utvides som ledd i UiOs satsning innen miljø og fornybar energi/energieffektivisering. UiOs katalyseforskning er avhengig av avansert instrumentering innen overflatevitenskap, nano- /materialvitenskap og in situ-metodikk. Dette kan ikke løftes av miljøet alene, ei heller av KI/UiO alene. Det anbefales tett internt samarbeid ved UiO og mot NTNU. Et mål må være tilgang til optimalt drevne laboratorier, samt tilstrekkelig med ressurser (egne og hos metodepartnere) til å utnytte laboratoriene for avansert katalyseforskning. Den gode aktiviteten innen homogen katalyse videreføres på minst samme nivå som i dag. Instituttet bør legge til rette for at det beskjedne miljøet i omfang blir overkritisk gjennom samarbeid mot beregningskjemi CTCC) og mot homogen katalyseforskning på SINTEF. Soft materials inklusive nanokjemi Kjemisk institutt er det eneste miljøet i Norge som tilbyr en fullstendig utdannelse innen polymerkjemi til og med PhD-nivå. Polymerkjemi har etter hvert utviklet seg fra fokus på fremstilling og anvendelser av tradisjonelle plastmaterialer og bindemidler til mer avanserte polymerer. Behovet for kompetanse innen dette feltet anses for å være økende både knyttet til medisinske anvendelser og til avanserte hybridmaterialer og kompositter. Bionanoteknologien er under sterk utvikling for eksempel på områder som implantater, vevsregenerasjon, sårheling, drug delivery og andre skreddersydde molekylærbiologiske behandlingsmetoder. Organiske materialer er dessuten i økende grad et fokus med hensyn på sensorer, fornybar energi, elektronikk, optiske devices etc. I tillegg vil polymerer og surfaktanter komme til å spille en større rolle innen økt oljeutvinning. Hva så med oss? Til tross for at vi har mange dyktige vitenskapere som til sammen gir oss et godt grunnlag, viste diskusjonen på Klækken at vi sliter med å vite hva vi vil innen dette området. Vi har en meget sterk aktivitet innen polymerkjemi med anvendelser som drug delivery som bør understøttes. I tillegg er det bra aktivitet innen ulike problemstillinger knyttet til polymerer og overflater/nanokjemi. Videre utvikling er imidlertid ennå noe uklar. Vi trenger en dedikert person blant instituttets tilsatte pr i dag for å lede den videre utvikling ved Ki. Da ser vi om dette fagfeltet blomstrer i grenselandet mot uorganiske materialer, eller i grenselandet mot syntese og molekylstrukturer. Fagplanutvalget sier: Det utarbeides en forskningsstrategi innen polymerforskningen med utgangspunkt i gruppens komplementære nasjonale rolle. Denne bør således sikte mot andre anvendelsesområder enn offshore og olje/gass utvinning. Aktiviteten bør underbygg og vekselvirke med andre områder ved UiO, herunder materialkjemi og nanoteknologi, legemiddelkjemi og farmasi. Oppsummering og konklusjoner Kjemisk institutt gjør det til dels meget bra innen feltet og manglende prosjektlederkapasitet er et tema innen gruppen for funksjonelle uorganiske materialer og innen katalysegruppen. Disse gruppene drar inn langt mer enn egne lønnskostnader i dekningsbidrag og andre insentivpenger. Instituttet er dermed til dels avhengig av at disse gruppene fortsatt lykkes. Aldersprofilen tilsier at dette er en utfordring i relativ nær fremtid. Samtidig kan ytterligere midler tilføres Ki ved tilsetning av flere personer innen fagfeltene. Tilsetning på forventet inntekt? Grenseflatene mellom de ulike eksisterende gruppene bør styrkes videre. Overflater kan være et felles tema som gir mening for de fleste grupperingene. I tillegg bør det vurderes om økt vekselvirkning mellom gruppen som jobber med faststoff brenselceller og polymervirksomheten er mulig.

15 Kjemisk institutt skal i samarbeid med andre miljøer ved UiO være et profilert uorganisk kjemi-materialvitenskapsmiljøet i Europa. Instituttet profil skal være basert på en sterk syntetisk uorganisk kjemiaktivitet som omfavner nanokjemi og kjemien til de tyngste grunnstoffene en sterk fysikalsk kjemi aktivitet på fornybar energi og avanserte materialer en sterk katalyse aktivitet som omfatter overflater en soft materials aktivitet i nær vekselvirkning også med organiske kjemi og life science I tillegg vil aktivitet i kjemisk fysikk kunne støtte opp under uorganisk kjemi og materialvitenskap (teori og modellering samt spektroskopi). Tiltak 2010 ISP søknad innen fysikalsk kjemi/overflater Post.doc. tilføres tungionekjemi i 2012 for å revitalisere denne virksomheten Utarbeide en til to SFF søknader med utgangspunkt i SMN-miljøene Arrangere en bionano-workshop i samarbeid med andre aktører ved fakultetet Arbeide for faste forskerstillinger som kan bedre prosjektlederkapasiteten Forskningspolitisk samarbeid med IFE i Birkeland-senteret Forskningspolitisk involvering i Senter for fornybar energi (med NTNU, SINTEF og IFE) samt i EPUE (European Platform of Universities engaged in energy research) Definere realistiske og finansierbare forskningsområder i kjernekjemi, samt identifisere gode og relevante samarbeidspartnere for å styrke fagfeltet Kjemisk fysikk og miljøkjemi Dagens aktivitet innen kjemisk fysikk 2 er til dels meget sterk. Likevel er den eksperimentelle delen bygget ned 3, med unntak av NMR-spektroskopi (tre fast vitenskaplig tilsatte med hovedfokus NMR). En del av den eksperimentelle virksomheten dekker atmosfærekjemi og bør i større grad sees i sammenheng med jord og vannkjemi som en helhetlig miljøkjemiaktivitet. Ved inngangen til en ny strategiperiode er instituttet involvert i følgende forskningssatsninger SFF en CTCC (TH, KF, EU, CJN, HM, SS, MT) CIENS-tilknytninger Teoretisk og beregningskjemi Kjemien har i løpet av de siste år gjennomgått en revolusjon, som har medført at mange kjemiske systemer og prosesser kan simuleres med stor grad av pålitelighet ved hjelp 2 Kjemisk fysikk benyttes her siden fysikalsk kjemi er et stort felt med mye aktivitet på tvers av instituttet. Kjemisk fysikk dekker (ifølge J. Chem. Phys.) tradisjonelt spektroskopi, kinetikk, statistisk mekanikk og kvantemekanikk. I tillegg kommer synkrontronbaserte metoder. 3 Fysikalsk kjemi er ikke bygget ned i samme grad, men i stedet integrert i andre forskningsgrupper. En stor andel av aktiviteten innen polymerer og organiske materialer, funksjonelle uorganiske materialer og katalyse er fysikalsk kjemisk og dermed bør det være få utfordringer mhp undervisning av dette viktige temaet.

16 av kvantemekaniske metoder. Denne utviklingen kan illustreres ved at 40 % av alle artiklene i Journal of American Chemical Society benytter simuleringer (som oftest kvantemekaniske) i tilknytning til eksperimentelt arbeid og ved at hver tredje fastansatte ved Kjemisk institutt har benyttet kvantekjemiske beregninger i sine arbeider. Et viktig trekk ved utviklingen av beregningsmetoder går i dag mot store molekyler, bestående av mer enn 1000 atomer. Ved å benytte massive parallell prosessering vil slike metoder i fremtiden kunne benyttes til studier av en rekke biologiske prosesser, på et fundamentalt kvantemekanisk nivå, til å studere dynamiske prosesser og biologiske strukturer på en måte som vil revolusjonere slike studier på samme måte som kvantemekaniske metoder i dag har revolusjonert kjemien. Den kompetanse og internasjonale berøringsflate som Kjemisk institutt har opparbeidet seg over flere tiår innen kvantekjemiske simuleringer av molekylære systemer vil det kunne gi viktige bidrag til oppbyggingen av et tilsvarende simuleringsmiljø innen biokjemi spesielt og biologi generelt. Det er dessuten behov for å forankre modelleringen av faste stoffer på en måte som gir trygghet mhp metode. En utvidelse av aktiviteten til også å omfatte metoder for, og simulering av, faste stoffer vil kunne bidra til økt samarbeid med andre forskningsgrupper ved instituttet. Fagplanutvalget skriver: Beregningskjemien kan i langt sterkere grad spille en rolle i tverrfaglige satsninger med felles mål, for eksempel innen nanomaterialer, katalyse og life science. Institusjonene bør i sterkere grad være seg bevisst dette potensialet, og aktivt arbeide for å opprette sterke tverrfaglige grupperinger med sammenfallende mål. Instituttet bør vurdere opprettelsen av en stilling rettet mot metoder for, og simulering av, faste stoffer. I en nasjonal arbeidsdeling innen fagfeltet bør dette instituttet ha et betydelig ansvar for grunnleggende metodeutvikling. Videre bør beregningskjemiske anvendelser også rettes mot simulering av faste stoffer og overflater, for derigjennom å utvikle tett samarbeid mot UiOs sterke miljøer innen katalysatorer, material- og nanoteknologi. Eksperimentell kjemisk fysikk Ved Ki er det gode og lange tradisjoner innen dette fagområdet. Mens fagområdet på Blindern tidligere var konsentrert om strukturkjemi og spektroskopi, er det nå en klar tendens i retning av å studere dynamiske forhold, særlig knyttet til kjemiske reaksjoner i gassfase. Dette er i tråd med utviklingen internasjonalt. I dagens situasjon, etter en betydelig reduksjon av staben, er det nødvendig med en konsolidering for å sikre et levedyktig fagmiljø for fremtiden. Atmosfærekjemi og luftkjemi vil danne et viktigs grunnlag for den eksperimentelle virksomheten ved KSD i årene framover både fordi dette samsvarer med den nåværende gruppens interesser og kompetanser og fordi en slik virksomheten vil kunne finansieres gjennom betydelige eksterne bidrag. Det er derfor instituttets intensjon å prioritere en fast vitenskapelig stilling innen optisk spektroskopi og massespektrometri med relevans til atmosfærekjemi som sørger for videreføring av dagens faglig sterke aktivitet. Samvirket mellom aktiviteter innen atmosfære-/luft-kjemien og øvrig miljøkjemi ved instituttet bør avklares. Overflaters kjemi er et felt som tematisk kan sees som eksperimentell kjemisk fysikk. Temaet (med fokus på optisk spektroskopi i første fase) ble høsten 2010 (i forbindelse med ISPsøknadene) utpekt som et felt instituttet ønsker å bygge opp. ISP-søknaden har som langsiktig mål å bygge opp en sterk aktivitet innen overflaters kjemi med fokus både på fundamentale problemstillinger og anvendelser i samspill med annen aktivitet ved instituttet. En innvilgning vil forplikte instituttet til to faste stillinger.

17 Fagplanutvalget sier: Kompetanse og aktivitet innen spektroskopiske metoder for atmosfære og astrokjemi, bør knyttes sterkere opp mot miljøforskning og således styrke denne. Forskning knyttet til fast stoff-nmr og Ramanspektroskopi bør konsolideres i samarbeid med SINTEF. Synkrotronbasert forskning (hard og myk røntgen) bør gis sterkere fokus. Dette bør tuftes på en ambisiøs strategi som bl.a. omfatter strukturkjemi (inkl. makromolekyler og nærorden), in situstudier av reaksjoner og materialer ved arbeidsbetingelser, overflatestudier. Instrumentering og kompetanse innen massespektrometri må opprettholdes og utvidet samarbeid bør etableres mot farmasi og life science. Miljøkjemi Kjemisk institutt har i tillegg til atmosfærekjemien, behandlet over, en separat miljøkjemiaktivitet. Forskningen fokuserer på hydro-biogeokjemiske prosesser som styrer utvaskning og transport av forbindelser fra jord til vann. Aktiviteten er metodisk basert på kjemiske analyser hvor fraksjonering/spesiering er spesielt viktig, og den analytiske delen av virksomheten er derfor betydelig. Grupperingen har et stort nettverk, samarbeider i utstrakt grad med instituttsektroen gjennom CIENS, og er usedvanlig aktive internasjonalt med stor aktivitet mot Kina. Aktiviteten ved Kjemisk institutt er likevel sårbar og en videre utvikling av samarbeidet med CIENS-instituttene og andre institutter ved Mat.Nat. er ønskelig. I en tid med stort og økende behov for å forstå problemstillinger knyttet til miljø bør matnat og Kjemisk institutt ha en kompetanse og langsiktig forskning som bidrar til at UiO kan fungere som et uavhengig kompetansesenter som kan gi myndigheter og næringsliv råd basert på best practice og uangripelig integritet. Ved Kjemisk institutt foregår det flere aktiviteter som er relevant for miljø og klima. Noen fokuserer på å kartlegge utfordringene, andre på å finne teknologiske løsninger som reduserer problemene på sikt. Kjemisk institutt kan synes å ha et uutnyttet potensial knyttet til at vi ikke klarer å synliggjøre den totale aktiviteten. Fagplanutvalget sier: Utarbeid en strategisk plan for analytisk kjemi og miljøkjemi, med vekt på faglig ledelse og strategi, klare mål for virksomheten og fokus på samarbeid internt og eksternt både innenfor forskning og undervisning. Styrk fagligheten og personellsituasjonen i miljøkjemi enten ved nytilsettinger, ved post docs og/eller ved tett faglig samarbeid med andre institutter enten innenfor UiO (Geologisk institutt) eller med eksterne institusjoner. Innenfor analytisk uorganisk kjemi og miljøkjemi bør innovative metoder utvikles. Utvikling av metoder som forskningsmessig er relevant for andre sterke forskningsgrupper ved instituttet, for eksempel knyttet til nanopartikler i samarbeid med grupper innen materialkjemi og katalyse. Innenfor analytisk uorganisk kjemi og miljøkjemi bør det utvikles et forsknings- og undervisningssamarbeid med UMB. Oppsummering og konklusjoner Kjemisk institutt skal være et toneangivende miljø innen teoretisk kjemi i Europa, og i samarbeid med andre miljøer ved UiO ha internasjonalt sterk aktivitet innen kjemisk fysikk/miljøkjemi (vidt definert). Instituttet profil skal være basert på en sterk teori og beregningsgruppe som samtidig med å ha fokus på metode virker som et kompetansesenter mhp øvrig modelleringsvirksomhet ved instituttet kjemisk fysikk aktivitet som knytter sammen eksperimentelle og beregningskjemiske metoder fokusert på atmosfærekjemi og overflaters kjemi