Kommuneplanens arealdel

Transkript

1 . Kommuneplanens arealdel Planbestemmelser Forslag til behandling 4. september 2003 Side 1 av 10

2 Arealdelen består av plankart med tilhørende planbestemmelser, og overordnede målsettinger for miljø- og arealpolitikk, bosettingsmønster og by- og tettstedsutvikling. Målsettingene og strategiene er ikke rettslig bindende, men veiledende for tolkningen av plankartet med bestemmelser. 1. PLANBESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER TIL PLANKARTET FOR KONGSVINGER KOMMUNE 1.1 BESTEMMELSER Kommuneplanens arealdel omfatter rettslige bindende bestemmelser gitt i medhold av plan- og bygningslovens (PBL) Tiltak etter loven må, om ikke annet er bestemt, ikke være i strid med arealbruk eller bestemmelser som gitt i denne plan. Det samme gjelder tiltak som kan være til vesentlig ulempe for gjennomføring av planen. De rettslige bindende bestemmelser gitt i medhold av PBL er vist i ramme. Øvrig tekst er av veiledende, retningsgivende eller opplysende karakter. Det er gitt egne bestemmelser for området Sentrum nord, herunder Svenskehaugen og øvre del av Glommengata. Kommunedelplan for Sentrum nord er vedtatt og er tatt inn som en del av denne kommuneplan. Planens bestemmelser vises i sin helhet i kommunedelplan Sentrum Nord, datert RETTSVIRKNING Forholdet til eksisterende planer (jfr PBL 20-6, siste ledd). Tidligere vedtatte reguleringsplaner opprettholdes med unntak av: - Brandval (1956) og Roverud sentrum (1951). 1.3 FELLESBESTEMMELSER FOR HELE PLANOMRÅDET Plankrav og krav til rekkefølge (PBL 20-4, annet ledd, bokstav a og b) I områder avsatt til utbyggingsformål, områder for råstoffutvinning og for områder langs vassdrag inntil 100 m fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig vannstand kan arbeid og tiltak som nevnt i PBL 81, 86 a), 86 b) og 93, samt fradeling til slike formål, ikke finne sted før området inngår i vedtatt reguleringsplan. Med vassdrag menes alle sjøer, vann og tjern, og ved hovedløpene i følgende vassdrag: Agnåa, Auråa, Austgardåa, Bogerbekken, Brandvalnoret, Brødbølåa, Femoåa, Fennsjøåa, Geitåa, Glomma, Holeråa, Karterudåa, Larbekken, Leira, Mengåa, Mortåa, Rotna, Roverudåa, Sagåa, Sikåa, Skasåa, Skinnarbølåa, Skjeråa, Skyrudbekken, Tullreisåa, Vikeråa, Vingersnoret og Vrangselva. Unntak: Det gjelder ikke krav til reguleringsplan i F-sonene. Det må likevel dokumenteres en utbyggingsplan som viser tomtestørrelser, byggehøyder og utnyttelsesgrad innenfor den aktuelle sone før bygging kan skje. Utbygging i sone F3 (Brandval sør) må skje i den rekkefølge at det bygges fra syd mot nord. Side 2 av 10

3 Sone nr Stedsnavn i området (sonenavn) F1 Granli 4 F2 Gjermshus 6 F3 Brandval sør 8 F4 Hokkåsen 5 F5 Magnhildhaugen 2 F6 Rafjellvegen 4 Sum 29 Tillatt oppført nye boliger 100 m-sonen har et flersidig verneaspekt: Vern av biologisk mangfold i og omkring vassdrag Vern av landskapstyper og naturtyper Flomvern Sikring av tilgjengelighet for allmennheten og opplevelsen av et uberørt landskap I områder avsatt til byggeformål, områder for råstoffutvinning, og for områder langs vassdrag inntil 100 m fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig vannstand, innebærer bestemmelsen dermed forbud mot alle byggearbeider. Det kan i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan eller bebyggelsesplan vurderes å åpne for bebyggelse nærmere enn 100 m fra vann og vassdrag når forholdene ligger til rette for det. Plankartet viser eksisterende massetak i næringsvirksomhet. Plankravet inntrer når massetaket utvides utover tidligere kommunal godkjenning. I praksis er det ikke mulig eller ønskelig å hindre ethvert massetak utover de områdene som er avsatt til råstoffutvinning. Det kan derfor gis tillatelse til å utvinne urørte forekomster av grus, sand, fjell og torv i LNF-områder. Det kreves reguleringsplan for planlagte uttak over 5 dekar. Massetak til eget behov i stedbunden næring berøres ikke av arealdelens bestemmelser, men må meldes og godkjennes av bygnings-, landbruks- og kulturminnemyndighetene. Meldeplikten gjelder dessuten alle vesentlige terrenginngrep under reguleringsgrensen, og enhver utvidelse av areal, volum eller tidsbegrensning som følges av tidligere godkjente uttak. Reguleringsarbeidet på de større massetakene og enkeltsaksbehandlingen på de mindre skal sørge for en fornuftig avslutning av uttaket, og kommunen kan sette krav til bl.a. tidsfrister, etapper, terrengtilpasning og jorddekking. 1.4 BYGGEOMRÅDER Tekniske anlegg og tjenester, rekkefølge av utbygging (PBL 20-4, annet ledd, bokstav b) I områder avsatt til utbyggingsformål kan utbygging ikke finne sted: før vann-, avløps- og elektrisitetsforsyning, vegnett, herunder tilgjengelighet og trafikksikre forhold for funksjonshemmede, gående og syklende er tilfredsstillende etablert før skolene har tilstrekkelig kapasitet for nye boligområder utenfor sentrumsområdene, må utbygger dekke utgifter til nødvendig infrastruktur, dersom dette ikke er en del av den offentlige prioriteringen Nye byggverk bør tilpasses landskap og bebyggelse på en måte som gir sammenheng og historisk tilknytning. Gjerder bør utformes i en stil tilpasset byggverk og omgivelser. For bestående bygning som i seg selv eller som del av et bygningsmiljø i det ytre har historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som bør bevares, skal det tas hensyn til disse verdier ved endring av bestående bygning eller oppussing av fasade. Med sikte på bevaring og / eller gjenoppretting av husets karakter skal husets takform, fasader, vinduer og dører, materialbruk og farger opprettholdes eller tilbakeføres. Side 3 av 10

4 Det kan gå lang tid fra et område blir avsatt som byggeområde i arealdelen til utbygging skjer. For å hindre vanskjøtsel av produktive arealer gjelder jord- og skogbruksloven i byggeområdene inntil reguleringsplan er vedtatt Oppholds- og lekearealer (PBL 20-4, annet ledd, bokstav d) Hvor ikke annet er vist i reguleringsplan og bebyggelsesplan gjelder følgende: I nye byggeområder skal leke og oppholdsarealer være sikret for opparbeidelse før byggetillatelse gis for nye boliger. Krav om samtidig ferdigstilling av boliger og leke- og oppholdsarealer skal vurderes i bebyggelsesplan eller reguleringsplan. Minste private uteoppholdsareal per bolig er 400 m 2 for frittliggende småhus. For sammenbygde småhus er minste private uteoppholdsareal 150 m 2. Norm for lekeplass/grendeplass i nye byggeområder: Leke- og oppholdsarealer skal ha en skjermet og solrik plassering, og ikke være nærmere høyspent / kraftledning enn beregnet sikkerhetsavstand til nærmeste bygningsdel for den aktuelle kraftledning. Det skal opparbeides en lokal lekeplass, maksimalt 100 m fra boligene for områder med 5-30 boliger. For områder over 20 boliger skal det opparbeides grendeplass, maksimalt 400 m fra boligene. Deler av grendeplassen skal være egnet for ballspill og vinteraktiviteter. Kravene i dette punktet kan fravikes dersom det allerede finnes opparbeidede fellesarealer innen 400 m fra byggeområdet Næringsområdet på Langeland: Begrensning i areal (PBL 20-4, annet ledd, bokstav b) Det må ikke iverksettes bygging av kjøpesenter med et bruksareal på mer enn m2 (kfr. Rikspolitisk bestemmelse etter PBL 17-1 annet ledd om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre). 1.5 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (LNF-OMRÅDER) PBL 20-4, annet ledd, bokstav c I LNF-områder tillates ikke annen bygge- eller anleggsvirksomhet enn den som har tilknytning til stedbunden næring, natur- eller friluftstiltak for allmennheten. Denne bestemmelsen gjelder de ordinære LNF-områder hvor det ikke er åpnet for spredt bebyggelse. Med stedbunden næring menes primærnæring som er bundet til stedet, og som fremstår som reell og inntektsgivende næringsvirksomhet av noe omfang (jordbruk, skogbruk samt reindrift). Etter pbl 7 kan bl.a. planbestemmelser i det konkrete tilfellet fravikes ved dispensasjon. Det kan dispenseres når særlige grunner foreligger. Vurderingen beror på et konkret og saklig skjønn. Generelt kan det dispenseres nå de angitte særlige grunner har større tyngde enn de faglige interesser og hensyn som ligger til grunn for planbestemmelsen. Tiltakshaver kan påberope seg alle relevante og saklige forhold som har betydning for spørsmålet om dispensasjon. I de tilfeller hvor det er aktuelt å dispensere så skal fylkesmannen og statlige fagmyndigheter som berøres faglig gis anledning til å uttale seg før vedtak fattes, jfr PBL 7, 3. ledd. Kommunen vil fremheve at det er positivt med nytenkning og utvikling av nye næringer i landbruket. Det forventes derfor søknad om dispensasjon for tiltak som tilleggsnæring i landbruket og som ikke innebærer fradeling: - istandsetting og utnytting av bebygde torp og oppføring av nye hytter som erverv i nær tilknytning til disse - oppføring av nye bygninger, konstruksjoner og lignende tiltak i tilknytning til utmarksrelatert rekreasjon, fritidsbruk og reiseliv - oppføring av nye bygninger for erverv relatert til foredling, bearbeidning og omsetning av naturressurser - oppføringer av enkle jakthytter og koier til eget bruk eller utleie Side 4 av 10

5 - bruksendring av eksisterende driftsbygninger og annen bebyggelse som ikke lenger er nødvendig av hensyn til driften av gårdsbruket Kommunen vil i nevnte tilfeller vurdere muligheten for dispensasjon. Det kan være rom for dispensasjon forutsatt at forholdene etter en konkret og helhetlig bedømmelse ligger til rette for det, og hvor berørte fagmyndigheter ikke går i mot. Det er kommunens intensjon - at ervervsvirksomhet som tradisjonell service, handel og industri bør lokaliseres til byen og tettstedene - at det ved planlegging og gjennomføring av byggetiltak i LNF-områdene skal tas rimelig hensyn til jordbruk og skogbruk, viltomtråder, turområder, herunder merkede stier og løyper. Det nå også tas hensyn til kulturlandskap, kulturminner, biologisk mangfold og prioriterte naturtyper - å være mer liberal for virksomhet i eksisterende enn nye bygninger, og mer positive til nybygg i bebygde enn i ubebygde områder (å unngå punktering av uberørt landskap) A1 områder er LNF- områder som er særs viktige for jord, skog, biologisk mangfold, vilt og/eller friluftsliv. Kommunens målsetting er at disse i størst mulig grad må bevares (unngå nedbygging). LNF- restriksjonen skal på denne bakgrunn generelt håndheves strengt. En vurdering av dispensasjon i A1 må bl.a vurderes opp mot disse interessene. A2 områder er relativt uberørte og sammenhengende skog- og utmarksarealer. Disse områdene vil bli en ressurs for framtida, og det anbefales at de ikke punkteres med spredt bebyggelse. En vurdering av dispensasjon må vurderes med tanke på dette. I den sammenheng vil det også være relevant å vurdere hvorvidt tiltaket ellers oppfyller de begrensende kriterier som fremgår i de LNF-soner hvor spredt boligbebyggelse er tillatt (LNF-B og C) Mindre byggetiltak i alle LNF-soner (PBL 20-4, annet ledd, bokstav c)) Til eksisterende boligbebyggelse, ervervsbebyggelse og fritidsbebyggelse tillates mindre byggearbeider, innenfor de begrensninger som gjelder for meldingsaker (jfr PBL 86a), og tiltak som verken krever søknad eller melding. Dette gjelder såfremt tiltaket ikke strider mot plan- og bygningslovgivningen for øvrig LNF - områder med ny spredt bolig- og ervervsbebyggelse, og bruksendring av landbruksbygg (PBL 20-4, annet ledd, bokstav c), og kfr. jordlovens 9 og 12) og skogloven 50)) I kommuneplanens arealdel er det avmerket B-soner hvor ny spredt bolig- og ervervsbebyggelse, samt bruksendring av driftsbygninger og annen bebyggelse i landbruket er tillatt. Nyoppføring og bruksendring kan skje med følgende begrensninger: Sone nr Stedsnavn i området Tillatt oppført Tillatt oppført ny Tillatt antall bruksendringer B1 (sonenavn) nye boliger ervervsbebyggelse Nor og på østsiden av Nugguren B2 Fosseid B3 Breiroa B4 Snertingdal Tangen B5 Åsum B6 Granli Sum Følgende vilkår må oppfylles før byggetiltak / bruksendring kan godkjennes: boliger: - boligen må være småhusbebyggelse: enebolig, tomannsbolig eller generasjonsbolig - boligen må ikke ha større avstand enn 250 m fra annen bolig - det stilles krav til bebyggelsesplan jfr PBL 28-2 for det tilfelle oppføring av bolig medfører at 4 Side 5 av 10

6 eller flere boliger blir liggende i gruppe ervervsbebyggelse: - det tillates ervervsbebyggelse med foredling, bearbeiding eller omsetning av naturressurser - ervervsbebyggelse med grunnflate inntil 300 m2 tillates uten bebyggelsesplan større ervervesbebyggelse krever bebyggelsesplan - ervervsbebyggelsen må ha en minste avstand fra fritids- og boligbebyggelse på 50 m, likevel slik at den ikke har større avstand enn 250 m fra annen bebyggelse bruksendring av driftsbygninger o.l: - bygningen må ikke lenger være nødvendig av hensyn til driften av gårdsbruket - bruksendringen må innebære tilleggsnæring til gårdsdriften - fradeling tillates ikke - tiltaket må ikke sjenere omgivelsene Søknader om fradeling eller bygging i sone B må behandles som enkeltsaker i henhold til lover og bestemmelser om landbruk, naturvern, kulturvern, veg, vann og avløp. Et avslag på en søknad i et slikt område må være konkret begrunnet i en ulempe knyttet til disse forholdene. Dersom sektormyndighetene ikke har merknader, skal det normalt gis byggetillatelse LNF - områder med ny spredt bolig-, fritids- og ervervsbebyggelse, og bruksendring av landbruksbygg (PBL 20-4, annet ledd, bokstav c), og kfr. jordlovens 9 og 12) og skogloven 50)) I kommuneplanens arealdel er det avmerket C-soner hvor oppføring av ny spredt bolig-, fritids- og ervervsbebyggelse og bruksendring av driftsbygninger og annen bebyggelse i landbruket, er tillatt. Nyoppføring og bruksendring kan skje med følgende begrensninger: Sone nr Stedsnavn i området (sonenavn) Tillatt oppført nye boliger Tillatt oppført nye fritidsboliger Tillatt oppført ny ervervsbebyggelse C1 Bergkrysset Åsavegen - Bleigen C2 Østover fra Lundersæter C3 Høiby C4 Grasberget C5 Mellom Gressberget og Lundersæter C6 Fra Kjærret og nordover til Austmarka C7 Varaldhøgda C8 Nordre Billingen C9 Jammerdal C10 Øyermoen C11 Varaldskogen C12 Viker Sum Side 6 av 10 Tillatt antall bruksendr. Følgende vilkår må oppfylles før byggetiltak / bruksendring kan godkjennes: fritidsboliger: - bebyggelsen må ikke ha større avstand enn 150 m fra annen bolig- eller fritidsbebyggelse - maksimalt bebygd areal på 120 m² - det stilles krav til bebyggelsesplan jfr PBL 28-2 for det tilfelle at ny fritidsbolig medfører at 4 eller flere boliger blir liggende i gruppe

7 boliger: - boligen må være småhusbebyggelse: enebolig, tomannsbolig eller generasjonsbolig - boligen må ikke ha større avstand enn 250 m fra annen bolig - det stilles krav til bebyggelsesplan jfr PBL 28-2 for det tilfelle oppføring at ny bolig medfører at 4 eller flere boliger blir liggende i gruppe ervervsbebyggelse: - det tillates ervervsbebyggelse med foredling, bearbeiding eller omsetning av naturressurser - ervervsbebyggelse med grunnflate inntil 300 m2 tillates uten bebyggelsesplan større ervervsbebyggelse krever bebyggelsesplan - ervervsbebyggelsen må ha en minste avstand fra fritids- eller boligbebyggelse på 50 m, likevel slik at den ikke har større avstand enn 250 m fra annen bebyggelse bruksendring av driftsbygninger o.l: - bygningen må ikke lenger være nødvendig av hensyn til driften av gårdsbruket - bruksendringen må innebære tilleggsnæring til gårdsdriften - fradeling tillates ikke - tiltaket må ikke sjenere omgivelsene På samme måte som i sone B vil søknad om fradeling eller bygging i C-sonen måtte behandles som enkeltsaker. Se retningslinjer under bestemmelse LNF - områder med ny spredt fritidsbebyggelse, og bruksendring av landbruksbygg (PBL 20-4, annet ledd, bokstav c), og kfr. jordlovens 9 og 12) og skogloven 50)) I kommuneplanens arealdel er det avmerket D-soner hvor ny spredt fritidsbebyggelse, samt bruksendring av driftsbygninger og andre bygninger i landbruket, er tillatt. Nyoppføring og bruksendring kan skje med følgende begrensninger: Sone nr Stedsnavn i området (sonenavn) Tillatt oppført nye Tillatt antall fritidsboliger bruksendr. D1 Sør for Homsjøen Mengkroken 8 4 ned mot Rv 200 D2 Sør for Bureien, Steinreien og 4 2 Tullreien D3 Slettkjølberget 3 3 D4 Tangen (Møkeren) 3 2 Sum Følgende vilkår må oppfylles før byggetiltak / bruksendring kan godkjennes: fritidsboliger: - fritidsboligen må ikke ha større avstand enn 150 m fra annen bolig- eller fritidsbebyggelse - maksimalt bebygd areal på 120 m² bruksendring av driftsbygninger o.l: - bygningen må ikke lenger være nødvendig av hensyn til driften av gårdsbruket - bruksendringen må innebære tilleggsnæring til gårdsdriften - fradeling tillates ikke - tiltaket må ikke sjenere omgivelsene På samme måte som i sone B vil søknad om fradeling eller bygging i D-soner måtte behandles som enkeltsaker. Se retningslinjer under bestemmelse Side 7 av 10

8 1.5.6 Fritidsbebyggelse i felt og bruksendring av landbruksbygg (PBL 20-4, annet ledd, bokstav c) I kommuneplanens arealdel er det avmerket E-soner hvor det i planperioden kan etableres fritidsbebyggelse i felt. Det må foreligge vedtatt bebyggelsesplan jfr PBL 28-2 for det enkelte felt før byggetiltak kan godkjennes. Bebyggelsen må plasseres slik at hensyn til jordbruk, skogbruk, vilt, flora, kulturlandskap og friluftsliv ivaretas. Det tillates bruksendring av driftsbygninger og annen bebyggelse i landbruket. Nyoppføring og bruksendring kan skje med følgende begrensninger: Sone nr Stedsnavn i området Tillatt oppført nye Tillatt antall (sonenavn) fritidsboliger bruksendringer E1 Øst for søndre Hærsjøen 15 0 E2 Nord for søndre Hærsjøen 5 0 E3 Nordvest for nordre Hærsjøen 5 2 E4 Nord og vest for Møkeren 20 0 E5 Øst for Lauvtjennet 5 0 E6 Øst for Øyersjøen sør for Rv ned til nordre Mosevatn og Bråtetjenn E7 Området ved Kjørketjenna 10 0 E8 Nordenden av Steinsvatn 10 0 E9 Sørvest for Skasen 5 0 E10 Sjøenden 12 0 E11 Deler av Odden mellom 15 0 Steinreien og Bureien E12 Øst og sørøst for Lysen 40 2 E13 Kvitsandtangen 5 0 E14 Lepengneset- Bureien 5 0 E15 Vest for Møkeråsen 5 1 Sum: Følgende vilkår må oppfylles før bruksendring kan godkjennes: - bygningen må ikke lenger være nødvendig av hensyn til driften av gårdsbruket - bruksendringen må innebære tilleggsnæring til gårdsdriften - fradeling tillates ikke - tiltaket må ikke sjenere omgivelsene Utgangspunktet med feltsonene er at de skal gi et større spillerom med tanke på plassering av fritidsboligene, og at de skal gi rom for samarbeid grunneierne i mellom. Det kan i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan eller bebyggelsesplan vurderes å åpne for bebyggelse nærmere enn 100 m fra vann og vassdrag når forholdene ligger til rette for det. Side 8 av 10

9 1.6 RAMMEPLAN FOR AVKJØRSLER jfr PBL 20-4, annet ledd, bokstav b I byggeområder og LNF-områder skal nye bygg plasseres slik at avkjørsel fra riks- og fylkesveg er i samsvar med rammeplan for avkjørsler. 1.7 BÅNDLEGGING AV OMRÅDER Områder som er båndlagt (PBL 20-4, første ledd, nr 4) 1. Kongsvinger festning, fredet med hjemmel i kulturminneloven 2. Øvrebyen, regulert til spesialområde bevaring, med hjemmel i plan- og bygningsloven 3. Tråstad skanse, regulert til spesialområde bevaring 4. Hyttebakksdammen, regulert til spesialområde bevaring 5. Mølla, Austmarka, regulert til spesialområde bevaring 6. Smedstua, Austmarka, regulert til spesialområde bevaring 7. Rotna, fredet med hjemmel i vannressursloven 8. Særgilamp, fredet med hjemmel i naturvernloven 9. Roverud stasjon, fredet med hjemmel i kulturminneloven Båndleggingen av Rotna gjelder selve hovedelva og vassdragsbeltet (inntil 100 meter fra hovedelver, sideelver og større bekker, sjøer og tjern) Områder som skal båndlegges (PBL 20-4, første ledd, nr 4) Omr. nr Område Kommentar 10 Vingerske Kongevei pluss Lier skanse Båndlegges for utredning av eventuelt framtidig vern etter kulturminneloven 11 Gullbekkåsen (Vardåsen ) Båndlegges for utredning av eventuelt framtidig vern etter kulturminneloven 12 Nor Skanse Båndlegges for utredning av eventuelt framtidig vern etter kulturminneloven 13 Trafoen ved Roverud 14 Teglverksovnen på Langeland 15 Tyskerbrakkene Vingersjøveien Båndlegges for utredning av eventuelt framtidig vern etter kulturminneloven Foreslått regulert til spesialområde bevaring Foreslått regulert til spesialområde bevaring Båndleggingen medfører at det ikke kan tillates tiltak som er i strid med arealformålet eller som kan være til vesentlig ulempe for gjennomføringen av den. Rettsvirkningen av båndleggingen er begrenset til 4 år fra kommuneplanen er vedtatt med tanke på videre arealplanlegging. Fylkesmannen kan beslutte å forlenge båndleggingsperioden med inntil 2 år etter forutgående søknad om dette innen båndleggingsperiodens utløp. Kulturminneloven har bestemmelser om forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner ( 3 og 4), og om den enkeltes aktsomhetsplikt og straffeansvar ( 27). Etter lovens 8 så har tiltakshaver en plikt til å melde ifra til vernemyndigheten om det viser seg at tiltaket kan komme i konflikt med fredete kulturminner. Tiltakshaver har et selvstendig ansvar å forhindre at gjennomføring av fysiske tiltak ikke kommer i konflikt med kulturminnelovgivningen. Kommunen har utarbeidet et temakart som gir opplysninger om beliggenhet og historikk knyttet til kulturminner, samt retningslinjer for forvaltning. Side 9 av 10

10 Plankartet viser kun faste fornminner fredet etter kulturminneloven. Når det gjelder de lokale fredete kulturminnene vises det til eget temakart om kulturminner. Side 10 av 10