Vedlegg A: Orientering om potensielt helse- og miljøskadelige forbindelser B: Fotodokumentasjon C: Plantegning D: Analyserapport ALS

Transkript

1

2 Koparnes fergekai, Vanylven kommune Miljøkartlegging MULTICONSULT Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn Helse- og miljøskadelige stoffer Metodikk Begrensning og forutsetning Utførte undersøkelser Undersøkt eiendom Befaring Beskrivelse av bygningsmasse og planlagte arbeider Prøvetaking og analyser Miljøsanering og avfallshåndtering Sammendrag... 8 Vedlegg A: Orientering om potensielt helse- og miljøskadelige forbindelser B: Fotodokumentasjon C: Plantegning D: Analyserapport ALS /marm Side 2 av 8 z:\o415\415482\ rigm-rap-001.docx

3 Koparnes fergekai, Vanylven kommune Miljøkartlegging MULTICONSULT 1. Innledning I forbindelse med ombygging av fergekaia ved Koparnes i Vanylven kommune er Multiconsult engasjert av Statens vegvesen Region midt for å utføre kartlegging av potensielt helse- og miljøskadelige komponenter og materialer. Foreliggende rapport inneholder en kort beskrivelse av de bygningsdeler som skal rives under arbeidene og vurderinger av disse med hensyn på helse- og miljøskadelige stoffer. 1.1 Bakgrunn I Plan- og bygningsloven 29-8, med utfyllende beskrivelse i Byggeteknisk forskrift kapittel 9, stilles det krav om miljøkartlegging og utarbeidelse av en avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse ved rehabilitering eller riving av bygninger. Kravet gjelder dersom tiltaket berører del av bygningen som overskrider 100 m 2 bruksareal. Formålet med miljøkartleggingen er å avdekke og rapportere sikre påvisninger av, eller mistanke om, forekomster av helse- og miljøskadelige komponenter og materialer i bygningsmassen. Miljøkartleggingen utføres som et grunnlag for å utføre forsvarlig miljøsanering, som et første trinn i rivearbeidene. Ved riving gjelder generelt sett at potensielt helse- eller miljøskadelige komponenter og materialer skal sorteres i de respektive fraksjonene, og leveres til et godkjent mottak. Byggherre er ansvarlig for korrekt håndtering av avfall, bl.a. utsortering, og i praksis betyr dette at bygningseieren er forpliktet til å opplyse hva som finnes av farlig avfall i bygningen. Miljøsanering må foretas i henhold til gjeldende regelverk, av et firma som har den nødvendige kompetansen for dette. All materialhåndtering, også eventuell ombruk og gjenvinning, skal dokumenteres. 1.2 Helse- og miljøskadelige stoffer Helse- og miljøskadelige stoffer finnes i en rekke bygningsmaterialer og tekniske installasjoner. Det største forbruket av kjente miljø- og helseskadelige stoffer, var i perioden fra 1950-tallet til 1980-tallet. Regelverk fra 1970 og -80-tallet har forsøkt å avvikle stoffer som for eksempel asbest og PCB. En oversikt over kjente helse- og miljøskadelige stoffer er gitt i vedlegg A. 1.3 Metodikk Det er utført en vurdering og kartlegging av potensielt helse- og miljøskadelige stoffer i fergekaia på Koparnes. Kartleggingen er basert på en visuell registrering, samt stikkprøvetaking. Miljøkartleggingen forutsetter at stikkprøver av et gitt materiale er representativt for større deler av konstruksjonen. Det tas imidlertid forbehold om at sammensetningen av visuelt like materialer kan variere. Det er laget fotodokumentasjon som viser konstruksjonene som skal rives, se vedlegg B. Kjemiske analyser er utført av ALS. Plantegning med beskrevne tiltak for kaia er gitt i vedlegg C. Kartleggingen er utført av en kvalifisert rådgiver, iht. regelverk og veiledning utarbeidet av Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) /marm Side 3 av 8 z:\o415\415482\ rigm-rap-001.docx

4 Koparnes fergekai, Vanylven kommune Miljøkartlegging MULTICONSULT 1.4 Begrensning og forutsetning Multiconsult AS har gjennom befaring og på basis av tilgjengelig informasjon, forsøkt å avdekke mulige forekomster av helse- og miljøfskadelige komponenter og materialer i konstruksjonene som skal rives. Miljøkartleggingen er basert på befaring og undersøkelse av tilgjengelige bygningsdeler. Med tilgjengelig menes bygningsdeler som det er fysisk mulig å komme til med prøvetakingsutstyr, uten større destruktive inngrep. Det tas forbehold om at det kan foreligge helse- og miljøskadelige stoffer i bygningsmaterialer som ikke ble avdekket under denne miljøkartleggingen. Enhver som utfører rive- eller rehabiliteringsarbeider må fortløpende vurdere risikoen for at helse- og miljøskadelige komponenter og materialer er tilstede. Dersom potensielt helse- eller miljøskadelige materialer avdekkes, må man enten stanse arbeidet eller ta nødvendige forholdsregler ved videre sanering. Multiconsult AS er ikke ansvarlig for økonomiske eller andre følger av eventuelle forekomster av potensielt miljøskadelige komponenter eller materialer som avdekkes under rivingen, og som ikke er identifisert i denne rapporten. 2. Utførte undersøkelser 2.1 Undersøkt eiendom Informasjon om undersøkte eiendom er vist i Tabell 2-1. Tabell 2-1 Informasjon om eiendom, oppdragsgiver og RIGm. Undersøkte eiendommer Adresse Koparnes Gnr 105 Bnr 6 Kommune Vanylven Fylke Møre og Romsdal Oppdragsgiver Firma Postadresse Kontaktperson Statens Vegvesen Region Midt Fylkeshuset, 6404 Molde Marianne Nærø Miljøkartlegger Firma Multiconsult AS Kontaktperson Marius Moe ( ) Oversiktskart som viser plassering av Koparnes er gitt i Figur 2-1. Flyfoto over kaia er vist i Figur /marm Side 4 av 8 z:\o415\415482\ rigm-rap-001.docx

5 Koparnes fergekai, Vanylven kommune Miljøkartlegging MULTICONSULT Figur 2-1 Beliggenhet av Koparnes fergekai Figur 2-2 Flyfoto som viser Koparnes fergekai /marm Side 5 av 8 z:\o415\415482\ rigm-rap-001.docx

6 Koparnes fergekai, Vanylven kommune Miljøkartlegging MULTICONSULT 2.2 Befaring Miljøkartlegging av Koparnes fergekai ble utført 20. juni 2012 av Marius Moe fra Multiconsult. Kaia ble gjennomgått for å få en oversikt over konstruksjonene, samt potensielt helse- og miljøskadelige materialer og komponenter. 2.3 Beskrivelse av bygningsmasse og planlagte arbeider Fergekaia består av betong som strekker seg ut på hver side av fergelemmen. Bilde av kaien kan ses i Figur 2-3 og i vedlegg B. Det er registrert kreosotimpregnerte pæler og fendring av CCA-impregnert trevirke mellom pælene. Betongen er ubehandlet, og har kantlist av trevirke. Kantlistene er antatt å være CCAimpregnerte og skal håndteres deretter. Figur 2-3 Koparnes fergekai. Betongkai med fergelem i senter av bildet. Beskrivelse av tiltak som kan generere avfall som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer er vist og beskrevet i arbeidstegning i Vedlegg C /marm Side 6 av 8 z:\o415\415482\ rigm-rap-001.docx

7 Koparnes fergekai, Vanylven kommune Miljøkartlegging MULTICONSULT 2.4 Prøvetaking og analyser Det er tatt en prøve av betongplaten fra kaia. Analyseresultatene er sammenstilt i Tabell 1. Resultatene er farget i henhold til grenseverdier hentet fra publikasjon TA-2553/2009 fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. En fullstendig analyserapport er gitt i vedlegg D. Tabell 2-2 Sammenstilling av analyseresultat. Resultater er klassifisert og fargelagt i henhold til Klif publikasjon TA-2553/2009. Prøve nr. Beskrivelse av prøve og plassering Resultat, (mg/kg) PCB PR3 Betong fra kai <0,010 Normverdi 0,01 Tilstandsklasse 1 <0,01 Tilstandsklasse 2 <0,5 Tilstandsklasse 3 <1 Tilstandsklasse 4 <5 Tilstandsklasse 5 <50 "Farlig avfall" >50 Analyseresultatet i tabellen viser at betongen ikke inneholder PCB. 3. Miljøsanering og avfallshåndtering En detaljert beskrivelse av aktuelle stoffer ved miljøsanering og hvor de kan opptre, samt risiko og krav til avfallshåndtering, er gitt i vedlegg A. Rivingsarbeidene skal utføres som selektiv riving, med fortløpende sortering av riveavfall. Miljøsaneringen dvs. demontering og fjerning av potensielt helse- og/eller miljøskadelige komponenter og materialer skal utføres som et første trinn i rivingen. Riveavfallet sorteres som et minimum i følgende fraksjoner, og ellers etter avtale med avfallsmottaker: - EE-avfall: omfatter bl.a. ledninger og lyspærer. EE-avfallet fraksjoneres slik man finner det hensiktsmessig etter avtale med avfallsmottaker. - Alt av metall leveres inn til materialgjenvinning - Kreosotimpregnerte påler leveres inn til godkjente mottak. - CCA-impregnert trevirke leveres til mottak godkjent for denne typen avfall - Gamle bildekk inneholder diverse miljøgifter. Dekkene og gummipolstring leveres inn til godkjent mottak. - Betong håndteres som ren. Vi gjør oppmerksom på at dette ikke er en uttømmende liste over avfallsfraksjoner, og at andre typer avfall kan forekomme / avdekkes /marm Side 7 av 8 z:\o415\415482\ rigm-rap-001.docx

8 Koparnes fergekai, Vanylven kommune Miljøkartlegging MULTICONSULT 4. Sammendrag Gjennom miljøkartleggingen av bygningsdeler ved Årvik fergekai, har forekomster av helseog miljøfarlige stoffer i bygningsmaterialet blitt vurdert. Tabell 4-1 oppsummerer funnene som er gjort. Tabell 4-1 Oppsummering av forekomster av helse- og miljøskadelige stoffer i bygningsmassen Lokalitet Stoff Materiale Hele kaien Elektrisk utstyr EE-avfall Fendring Gummiblanding Bildekk Fendring Kreosot Trevirke/pæler Fendring Krom Kobber Arsen Trevirke / fender Kantlist Krom Kobber Arsen Trevirke / kantlist /marm Side 8 av 8 z:\o415\415482\ rigm-rap-001.docx

9 Koparnes fergekai, Vanylven kommune Miljøkartlegging MULTICONSULT Orientering om potensielt helse- og miljøskadelige forbindelser /marm Side 9 av 12

10 Miljøkartlegging Helse- og miljøfarlig stoffer Helse- og miljøfarlige stoffer finnes i et stort antall bygningsmaterialer og tekniske installasjoner. Det største omfanget finnes i bygninger fra 1950-tallet til 1970-tallet. Fra 1980-tallet har regelverket forhindret ny bruk av slike stoffer, slik som f.eks. asbest og PCB. Dette vedlegget gir en oversikt over de ulike stoffene som vurderes ved en miljøkartlegging, inndelt i følgende kategorier: Fibre Kjemikalier Tungmetaller Andre forbindelser EE-avfall Grenser for farlig avfall Fibre Asbest Arbeidstilsynet definerer asbest som en fellesbetegnelse på en gruppe krystallinske silikatmineraler med fiberstruktur som bl.a. kan øke risikoen for kreft. Risikoen oppstår først når løse asbestfibre opptrer i form av støv som kan pustes inn. Normalt vil ikke asbestholdige plater innebære noen risiko med mindre de skades, bearbeides eller utsettes for påkjenninger. Risikoen er større med halvharde enn med harde plater. Asbest ble tatt i bruk som isolasjon og brannhemmende materiale allerede i det forrige århundre, og nådde sin største utbredelse mellom 1940 og Asbest er benyttet som isolasjon i røravslutninger og -bend, likeså rundt fyrkjeler og ekspansjonskar. Asbest er også brukt som armering i vinylfliser, og lydog brannhemmer i bygningsplater til vegger og himlinger inne og ute. Eldre typer gulvfliser og lim, samt gulvbelegg, kan inneholde asbest. Det er gjerne i harde typer gulvfliser og sort lim at man finner asbest. Andre eksempler av områder der asbest kan finnes er: Varmeisolering av varmtvannsrør (særlig bend, t-stykker osv). Eternitkanaler til ventilasjon, til innvendige vegger og utvendig på tak og vegger. Vegger inn i sikringsskap. Innvendig vindusbrett (ifm radiatorer) Akustikkplater i tak / himlinger. Vinyl fliser og lim til vinylbelegg (samt flislim). Avrettingsmasser under vinylbelegg Bremsebånd på heismotor. Asbest kan ligge skjult i lukkede konstruksjoner som man ved en kartlegging i en tidlig fase ikke kan avdekke. Sprøyteasbest er påført tak- og stålkonstruksjoner som isolasjon og korrosjonsbeskyttelse. Andre anvendelser for asbest er i eternittkanaler i ventilasjonsanlegg og som isolasjon i varmegjenvinnere. Fra begynnelsen av 1980-årene fikk man et generelt import- og bruksforbud for asbest i Norge. Sanering av asbest skal utføres av godkjent firma og asbestholdig avfall skal leveres til godkjent mottak. Arbeid med asbest er regulert i en egen forskrift om asbest, FOR nr 362: Forskrift om asbest. Alle virksomheter som skal utføre rivings-, reparasjons- eller vedlikeholdsarbeid av asbestholdig materiale skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet.

11 Miljøkartlegging Bruk og annen håndtering av asbest og asbestholdig materiale er forbudt. Dette er med unntak av bl.a. riving, reparasjon og rehabilitering samt prøvetaking. I tillegg er bruk av asbestholdig produkter som var montert eller tatt i bruk før 26.april 2005 i samsvar med tidligere regler unntatt fra forbudet, inntil de når slutten av sin levetid. At materialene fortsatt kan være i bruk, forutsetter att asbestfibrene er bundet i produktet og ikke kan bli frigjort til omgivelsene. Grenseverdi for farlig avfall: Asbest er alltid farlig avfall Mineralull De to vanligste mineralulltypene de siste årene er steinull (Rockwool) og glassull (Glava). I 2001 har WHO besluttet at mineralull skal klassifiseres i gruppe 3 (representerer ikke kreftrisiko for mennesker). Arbeid med glassull og steinull kan likevel gi hudirritasjon, derfor anbefales bruk av hansker. Der det er vanskelig å få til god utlufting under arbeidet, anbefales støvavvisende, langermet og løstsittende arbeidstøy og eventuelt P-2-støvmaske, beskyttelsesbriller og lue med skygge. Bruk støvsuger til å fjerne leire og løs isolasjon. Helt ren mineralull kan gjenvinnes, mens mineralull som ikke er ren legges i restavfallsbeholder. Støvsuger brukes, slik at en unngår tørrfeiing av gulv med mineralullfibre på. Mineralull kan gjerne brukes om igjen, dersom den ikke er/har vært fuktig. Fuktig mineralull kan føre til utvikling av muggsopp. Kjemikalier Klor Klor og klorforbindelser har mange anvendelser. De viktigste anvendelsene er til framstilling av PVC, i vannrensing, løsemidler og blekemidler. Klor benyttes dessuten i store kvanta ved bleking av papirmasse og også ved gjenvinning av papir. For nesten alle farmasøytika benyttes klorholdige kjemikalier under produksjonen. Hydroklorfluorkarboner (HKFK/KFK) Produktforskriften angir at det er forbudt å omsette/ etterfylle med ny (ikke brukt/gjenvunnet) HKFK fra og med 1.januar Utfasing må dermed gjennomføres i løpet av Det er imidlertid tillatt å etterfylle med brukt eller gjenvunnet HKFK frem til 31.desember Fra 1.januar 2010 skal reduksjonen på importert HKFK være 100 %. Det er etablert et gebyr- og pantesystem for kjølemedium av typen KFK og HKFK. Både selve kjølemediet og isolasjonen rundt kjøleskap og frysere inneholder KFK, isolasjonen inneholder opptil fem ganger så mye som kjølekretsen. Alle gamle kjøleskap og frysere (med unntak av de riktig gamle, lydløse ammoniakkskapene) inneholder KFK. På fastmonterte anlegg skal det stå et skilt som forklarer hvilken type KFK-gass som er brukt. De aller fleste kjølemidlene i gamle anlegg er leveringspliktige. Det er leveringsplikt for KFK og haloner etter paragraf 12 i KFK-forskriften. Ved sanering må kjølemedie fjernes av kuldeentreprenør og leveres til spesialmottak. Løse enheter (kjøleskap og frysere) fraktes til kommunalt mottak for avtapping. Unngå tøff behandling som kan føre til lekkasje på kjølekretsen. Fastmonterte anlegg må tappes av en kuldeentreprenør. Kjøleanlegg uten KFK er EE-avfall (se eget avsnitt). Metallrør (som er fri for EE-avfall) leveres som metall til gjenvinning. Neoprencellegummi leveres i egen fraksjon som farlig avfall (se eget avsnitt). Skumplast (kjølerom, foldeporter etc) Veggelementer i kjøle- og fryserom samt leddporter kan inneholde isolasjonsskum som er fylt med klorfluorkarboner (KFK). Dette gjelder bl.a. portene til Crawford, men sannsynligvis alle porter produsert før

12 Miljøkartlegging Alle typer skumplast-materialer skal sorteres fra annet avfall og leveres separat til mottak som farlig avfall. Isolasjonsmaterialer Kjøleanlegg Polyklorerte Bifenyler (PCB) PCB er en gruppe kjemiske stoffer med store helse- og miljøskadelige effekter. PCB ble i 1979 forbudt ved lov i Norge, men finnes likevel i en rekke ulike eldre produkter og bygningsdeler som ennå er i bruk. I bygninger fra tidsperioden , eller i bygg som har blitt rehabilitert eller ombygget i denne perioden, kan det finnes PCB i bl.a. kondensatorer i lysrørarmaturer, isolèrglassruter, fugemasser, murpuss/avrettingsmasse og maling. Ettersom PCB er særdeles helse- og miljøskadelig, er det viktig at det håndteres riktig og sikkert ved rehabilitering, ombygging eller riving. Sanering av PCB skal utføres av godkjent firma og PCB-holdig avfall skal leveres til godkjent mottak. PCB-holdig avfall omfattes av Forskrift om farlig avfall og Forurensningsloven. Styret for Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall har utarbeidet en PCB-veileder i samarbeid med Klif (daværende SFT) (4.utgave revidert mai 2009) og dette dokumentet gir viktig opplysninger over PCB i bygningsmasse og tilknyttet regelverk. Fugemasser Figuren nedenfor viser inndeling av fugemassene fordelt etter bindemiddel. Type fugemasse Oljebasert Akrylat Polysulfid Polyuretan Butyl Silikon Miljøskadelig stoff i produktet Ftalater PCB, blydioksid, dibutylftalat, klorparaffiner Isocyanater, PAH Klorparaffiner Osky-bis-fenoksy-arsen PCB ble brukt som mykner i fuger som skulle holde seg elastiske. Slike fuger kan forekomme både inne og ute. PCB kan "vandre" fra fugen til omkringliggende bygningsdeler. Etter utskifting av PCB-holdig fugemasse kan PCB trenge inn i ny fugemasse fra betongen som omga den gamle, derfor kan nyere fugemasse også inneholde PCB. Fjerning av PCB-holdig fugemasse skjer ved utfresing. Dette arbeidet setter strenge krav til sikkerhetstiltak for å verne mannskap, tredjeperson og miljø. Mange forskjellige stoffer har vært i bruk som mykgjørere (i gulvbelegg, fuger o.a.). Tidligere ble PCB brukt som mykgjører. Senere ble klor benyttet (se eget avsnitt). I dag er det hovedsakelig de såkalte ftalatene som brukes som mykgjørere (se eget avsnitt). Isolèrglassruter PCB kan finnes i norske isolèrglassruter produsert fra 1966 til og med 1975 eller utenlandske isolèrglassruter produsert frem til PCB-holdige isolèrglassruter skal håndteres forskriftsmessig og leveres godkjent mottak. Trerammer og karmer som omslutter PCB-holdige isolerglass er som regel "smittet" fordi PCB "vandrer" til omkringliggende materialer. Treverk fra isolèrglassruter er klassifisert som PCBforurenset avfall, og forbrennes i anlegg som er godkjent for forbrenning av klororganiske forbindelser. Treverk forurenset med PCB må ikke leveres til biobrenselanlegg. Kondensatorer Generelt gjelder at kondensatorer i lysarmaturer fra perioden inneholder PCB. Det samme gjelder for damplampearmaturer fra perioden Det er vedtatt i forskrift at alle lysarmaturer med PCB-holdige kondensatorer skal være skiftet ut innen 1. januar 2005 evt. med utsettelse til januar 2008, og at siden 2008 er det forbudt å ha i bruk PCB-holdige kondensator i

13 Miljøkartlegging lysarmatur. Det kan ikke utelukkes at kondensatorer fra nevnte tidsrom benyttet i elektriske motorer eller i andre sammenhenger inneholder PCB. Ved fjerning av PCB-holdige armaturer skal armaturene leveres hele til mottak for elektrisk og elektronisk avfall. Maling og lakk I bygninger fra perioden eller som har blitt rehabilitert eller ombygget i denne perioden kan det finnes PCB i maling. Det understrekes at PCB fra maling kan vandre til utenpåliggende maling, inn i vegg av murpuss/betong og til underliggende gulv. Det kan ha blitt brukt mange ulike typer maling på en vegg, deler av eller i hele rommet. Det er derfor ikke mulig å fastslå om et positivt analyseresultat indikerer PCB i malingen, undeliggende puss, eldre underliggende malinglag, betongtilsetninger eller annet. Videre er det sjelden samme konsentrasjon av PCB flere steder på en vegg selv om samme type maling er benyttet. Det betyr at analyseresultatene ikke fastslår en absoluttverdi for hele rommet, men en veiledende verdi. Murpuss På 1960 og -70 tallet ble til tilsatt PCB i mørteltilsetning og brukt bl.a. i avretting på betong- og tre gulv, puss på fasaden til plasstøpte betongbygg, sårutbedring og reparasjoner i murpuss, under skiferheller på betongtrapper, flissetting og fuging, pussende betongtrapper og bassenger og fontener. Gummilister Grenseverdier: Vurderingskriterier mht til karakterisering og disponering av PCB-forurenset avfall baseres på følgende grenseverdier/normverdier fastsatt av Klif Farlig avfall (spesialavfall) Sum PCB-7 > 50 mg/kg + Lavforurenset (over grensen for mest følsom arealbruk) Sum PCB-7 = 0,01 50 mg/kg + Rene masser (under grensen for mest følsom arealbruk) Sum PCB-7 < 0,01 mg/kg + + mg/kg oppgis også ofte som ppm (parts per million). Lavforurenset material kan ikke disponeres fritt. Ved levering til deponi gjelder følgende: - For deponering av avfallsmaterialer som inert avfall, må nivået ligge mellom 0,01 og 1,0 mg/kg. - For deponering av avfallsmaterialer som ordinært avfall, må nivået ligge mellom 1,0 og 50 mg/kg. Pentaklorfenol (PCP) Pentaklorfenol er en gruppe meget giftige stoffer som er spesielt farlig for alt liv i vann. Inntak av forgiftet fisk kan føre til kreft hos mennesker. Stoffet brytes langsomt ned og opphopes i organismer. Pentaklorfenol utvikler nye farlige stoffer ved forbrenning (f.eks. dioksiner), og mottas ikke ved forbrenningsanlegg av avfall. Avfall inneholdende pentaklorfenol leveres som egen fraksjon til godkjent mottak.

14 Miljøkartlegging Impregnering av trevirke Pentaklorfenol ble i en viss utstrekning bruk til impregnering av trevirke fram til ca. 1980, bl.a. på bord til terrasser og utvendig kledning, stolper, brygger, laftet tømmer. Pentaklorfenol kunne også benyttes til bestrykning av soppbefengt trevirke. Pentaklorfenolen ble løst i fyringsolje, noe som gir en brun overflate på trevirket. Et produkt som het Bernakré ble brukt til rundt 1995 til impregnering av brygger, kaipåler, laftet tømmer og utvendig kledning. Dette ga en stålgrå-brun farge. Levetiden på klorfenolimpregnert trevirke er anslått til 25 år. Alt slikt trevirke legges for seg selv og leveres om én fraksjon på fylling, evt sammen med annet impregnert eller malt trevirke. Treverket skal ikke brennes. Baderomspanel Visse typer baderomspanel er produsert med tilsetning av pentaklorfenol. Produksjonen av disse panelene pågikk fra 1967 til Slike plater har ofte, men ikke alltid, marmor-imiterte overflater. Platene demonteres og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak. Grenseverdi for farlig avfall: 1000 mg/kg (ppm) for pentaklorfenol Vurderingskriterier mht til karakterisering og disponering av baseres på følgende grenseverdier/normverdier fastsatt av Klif. Polivinylklorid (PVC) PVC benyttes i rør, slanger, folier, kabler, gulvbelegg, gulvlister, trappeneser mm. og kan inneholde stabilisatorer som kadmium, bly, krom, flammehemmere og mykgjørere. Materialer bestående av PVC utvikler saltsyre ved forbrenning. PVC leveres som egen fraksjon til gjenvinning eller til godkjent deponi. Gulvbelegg leveres til mottak med konsesjon for denne type avfall, alternativt disponeres etter spesiell tillatelse fra Klif. Tungmetaller Arsen (Ar) Arsenforbindelser har vært benyttet som pigmenter/fargestoffer i maling, bl.a. gul og grønn. Fargestoffer av arsen har også vært brukt i tapeter. Disse fargestoffene er ikke bestandige, og ved fukt dannes det fort mugg som reagerer med kobberarsenatene. Resultatet er flyktige forbindelser som metylarsin som kan gi opphav til kronisk arsenforgiftning ved lang eksponering. Arsenforbindelser kan være dødelige. Videre ble arsen brukt sammen med kobber og krom til trykkimpregnering av treverk (se kobber krom arsen under). Fugemasse Figuren nedenfor viser inndeling av fugemassene etter bindemiddelet de er basert på. Type fugemasse Oljebasert Akrylat Polysulfid Polyuretan Butyl Silikon Miljøskadelig stoff i produktet Ftalater PCB, blydioksid, dibutylftalat, klorparaffiner Isocyanater, PAH Klorparaffiner Osky-bis-fenoksy-arsen Silikonfugemasser for våtrom inneholder ofte oksy-bis-fenoksy-arsen, et giftstoff som skal forhindre alger å gro på silikonen. Slike fugemasser bør, om mulig, plukkes ut og leveres som farlig avfall. Takbelegg

15 Miljøkartlegging Plastbaserte takbelegg har til nå vært laget av PVC, som kan inneholde bla. oksybis-fenoksy-arsen. Takbelegget sorteres ut og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak. Grenseverdi for farlig avfall: mg/kg (ppm) Grenseverdi for arsen baseres på Klif veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA- 2553/2009). Bly (Pb) Bly er et giftig tungmetall med både akutte og kroniske helse- og miljøeffekter. Anvendelsen av bly er derfor sterkt redusert i de siste årene. Norske miljøvernmyndigheter har vedtatt en målsetning om at utslippene skal reduseres vesentlig, senest innen 2010, og bly er oppført på myndighetenes prioritetsliste. En av de tidligste kjente bruksområdene av bly er som fargepigment. Flere blymineraler og blysalter har vært benyttet gjennom tidene i blant annet maling, til farging av tekstiler og i kosmetikk. Forskjellige blysalter kan benyttes for å få hvit, svart, gul, rød og oransje farge. De fleste blyfargene har stor dekkevne, men er som alle blysalter giftige. For eksempel er blyhvitt, et basisk blykarbonat, mye anvendt som fargestoff i maling. I dag benyttes bly hovedsakelig til bilbatterier og til skjermig av røntgen og radioaktiv stråling. Produksjon og bruk av blyholdig maling er nå regulert i forskrifter i Norge. Blyskjøter Blyskjøter var vanlig i bruk før Ved sanering av evt. støpejernsrør med blyskjøter må blyskjøtene sorteres ut og fortrinnsvis leveres til gjenvinning. Rør/kabler PVC (polyvinylklorid) benyttes i rør, slanger, folier, kabler, gulvbelegg mm. og kan inneholde stabilisatorer som bl.a. bly. PVC leveres som egen fraksjon til gjenvinning eller til godkjent deponi. Batteri Maling (fargepigmenter) Grenseverdi for farlig avfall: mg/kg Grenseverdi for arsen baseres på Klif veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA- 2553/2009). Brom (Br) Di-brom-etan, C 2 H 4 Br 2, tilsettes blyholdig bensin. Denne forbindelsen sørger for å fjerne blyet som dannes i motoren ved forbrenning. Behovet for denne forbindelsen avtar imidlertid gradvis fordi flere og fler land forbyr bensin med bly. Andre organobromforbindelser benyttes som pesticider, i brannslukningsapparater og som brannhemmende stoffer i tekstiler og plast. Halogenpærer inneholder dibrommetan. Bromerte flammehemmere Bromerte flammehemmere er en gruppe kjemikalier som tilsettes ulike produkter for å gjøre dem mindre brennbare. De er blant annet brukt i elektronikk, isolasjonsmaterialer og tekstiler. Flere av stoffene har vist seg å ha alvorlige skadevirkninger for miljø og helse. Stoffene er vanskelig å bryte ned, og samler seg opp i både mennesker og natur. Bromerte flammehemmere er oppført på miljøvernmyndighetenes prioritetsliste. Målsettingen er at utslippene skal reduseres vesentlig, senest innen Neoprencellegummi

16 Miljøkartlegging Cellegummi er isolasjon som hovedsakelig benyttes til rørisolasjon i bygninger og rørgater. Cellegummien innholder bromerte flammehemmere med egenskaper som gjør at cellegummien holder fasongen, gjøres mindre brennbar og ikke trekker inn vann eller smuldrer opp. Fra ca år 2004 fantes det imidlertid alternativer av cellegummi uten bromerte flammehemmere. Bromerte flammehemmere er definert som farlig avfall og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak. Rør/kabler PVC (polyvinylklorid) benyttes i rør, slanger, folier, kabler, gulvbelegg mm. og kan inneholde flammehemmere. PVC leveres som egen fraksjon til gjenvinning eller til godkjent deponi. Teppegulv Gulvtepper (heldekkende tepper, laget av syntetiske materialer) kan inneholde flammehemmere. Dette gjelder både skumplasten på undersiden av teppet og oversiden av teppet. Iht. forskrift om farlig avfall skal heldekkende gulvtepper leveres inn som farlig avfall i egen fraksjon, med mindre det kan dokumenteres at de ikke inneholder flammehemmere. Tekstiler Halogenpærer Grenseverdi: >2500 mg/kg (ppm) av en eller flere av de fem bromerte flammehemmere nevnt i vedlegg 3 i forskrift om farlig avfall. Norsas: Veileder om innlevering og deklarering av farlig avfall, utgave 2009 Kadmium (Cd) De fleste kadmiumforbindelser er akutt og kronisk giftige for mennesker og dyr. En av hovedgrunnene er den kjemiske likheten med det essensielle grunnstoffet sink. Svært høye konsentrasjoner kan gi nedsatt reproduksjonsevne og fosterskader. Kadmium mistenkes også for å være kreftfremkallende. Norske miljøvernmyndigheter har vedtatt en målsetning om at utslippene skal reduseres vesentlig, senest innen 2010, og kadmium er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Bortsett fra som fargepigment var anvendelsen av kadmium ganske begrenset fram til midten av tallet, men fra ca 1950-årene fikk metallet og dens forbindelser flere nye anvendelser. Metaller ble mye benyttet som korrosjonsbeskyttende belegg på jern og stål. Kadmiumforbindelser kan også benyttes til å stabilisere plast, samt i fosfor i bilderør i fjernsynsapparater. Legert med sølv danner kadmium et loddemetall som pga lavt smeltepunkt er godt egnet til å sammenføye rør og elektriske komponenter. Kadmiumbaserte loddinger må behandles med forsiktighet for å hindre forgiftning. For eksempel må man unngå å drikke vann fra rør hvor kadmiumholdig loddemetall har vært benyttet, da noe av det giftige metallet vil lekke ut i vannet. Batterier Grenseverdier: Vurderingskriterier mht til karakterisering og disponering av Kadmium-forurenset avfall baseres på følgende grenseverdier/normverdier fastsatt av Klif Farlig avfall (spesialavfall) Cd > 2500 mg/kg + Lavforurenset (over grensen for mest følsom arealbruk) Cd = 1, mg/kg + Rene masser (under grensen for mest følsom arealbruk) Cd < 1,5 mg/kg + + mg/kg oppgis også ofte som ppm (parts per million). Kadmiumsulfid Kadmiumforbindelser ble produsert som fargepigment, hovedsakelig gul kadmiumsulfid.

17 Miljøkartlegging Maling Kadmium i maling forekommer som regel i lave konsentrasjoner (< 3 mg/kg) og er først og fremst et problem ved disponeringen av rivemassene, se avsnitt nedenfor om håndtering av Cd-holdig avfall. Evt. spann/bokser med uherdet maling, lim eller lakk skal før riving leveres til godkjent avfallsmottak. I flg. Klif skal all maling som ikke har herdet, leveres som farlig avfall. For å redusere volumet kan flere halvtomme spann samles opp i ett, men forskjellige typer maling må ikke blandes (f.eks. ikke acrylmaling i oljemaling). Spesielt eldre maling inneholder en rekke tvilsomme stoffer: Bly, Kadmium, Kobber, Krom, Kvikksølv, Nikkel, Tinnorganiske stoffer og Mykgjørere. Nikkel-kadmium (NiCd) NiCd batterier kan finnes i nød-/ledelys, brann- og alarmsentraler. Installasjoner som inneholder NiCd demonteres og leveres separat til mottak for farlig avfall evt. mottak for EE-avfall. Kobber-Krom-Arsen (CCA) Trykkimpregnert trevirke Det har lenge blitt brukt store mengder arsenikk til trykkimpregnering av tre mot forråtnelse og soppdannelse. I dag er denne bruken ikke tillatt; i stedet trykkimpregneres tre med kopperforbindelser som gir opphav til den kjente grønne fargen på slikt trevirke. Selv om undersøkelser viste at arsen ble vasket ut og dermed forhøyet arsenkonsentrasjoner i områder nær tømmer behandlet på denne måten, er hovedproblemet bruk av dette trevirket til oppvarming. Asken inneholder store mengder arsen og fatale ulykker har funnet sted hvor buskap eller mennesker har fått i seg slik aske. Etter 2002 blir treverket impregnert med kobber alene. Trykkimpregnerte materialer med CCA skal ikke brennes på bygg- eller anleggsplass. Materialene skal leveres på godkjent avfallsanlegg i egne fraksjon. Krom I naturen foreligger krom stort sett som tre- og seksverdig. Krom danner lett forbindelser med andre stoffer. Kromforbindelser er tungt nedbrytbare og kan i varierende grad bioakkumuleres i organismer. Enkelte forbindelser kan være meget giftige for vannlevende organismer. Spesielt heksavalent krom (kromvi) er kreftfremkallende og allergifremkallende. Grenseverdi: Krom III mg/kg (ppm) / Krom VI mg/kg (ppm) CCA impregnert trevirke er alltid farlig avfall Grenseverdi for arsen baseres på Klif veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA- 2553/2009).

18 Miljøkartlegging Kvikksølv Kvikksølv kan gi nyreskader og motoriske og mentale forstyrrelser som følge av skader på sentralnervesystemet. Kvikksølv har evne til å oppkonsentreres i næringskjeden og har lang biologisk halveringstid. Norske miljøvernmyndigheter har vedtatt en målsetning om at utslippene skal reduseres vesentlig, senest innen 2010, og kvikksølv er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Kvikksølv og kvikksølvforbindelser har vært benyttet bl.a. i elektriske kontakter og batterier, i utstyr og instrumenter som barometer, termometer, luftpumper, UV-lamper o.a. Lysstoffrør og sparepærer Lysstoffrør og sparepærer inneholder kvikksølv og skal ved demontering leveres til returordning for elektrisk og elektronisk avfall. Det er viktig at lysstoffrør ikke knuses ved demontering. Vippebryter Vannlås/sluk I de arealene hvor det er / har vært lokaler til kjemiundervisning på skoler kan knuste termometer med kvikksølv være skylt ut via vannlås/sluk. Vannlåser og sluk er ikke prøvetatt, men det tas forbehold om at det kan forekomme kvikksølv. Alle vannlåser/sluk (foruten sluk til dusj) som skal rives må tømmes og rengjøres. Firmaet som skal utføre jobben må dokumentere at de har tidligere erfaringer med tømming og rengjøring av vannlåser/sluk mhp. kvikksølv. Tømmingen og rengjøring bør foregå etter SFTs prosedyrer: Tømming av vannlås: a) Plassér en oppsamlingsbeholder under vannlåsen, for eksempel en litersbøtte. b) Åpne låsen forsiktig og bruk gummihansker. Det er ofte uunngåelig å få vann og slam på hendene. c) Tøm ut resterende innhold fra vannlåsen. Bruk gjerne en oppvaskbørste for å ta bort løstsittende slam i vannlåsen og tilsluttede rør. Samle opp alt slam og løst materiale. Hvis det er metallisk kvikksølv i det som tas ut av vannlåsen, vil man sjelden se dette. Innholdet i vannlåsen skal behandles som kvikksølvforurenset avfall. Vask vannlåsen grundig. d) Åpne vannkranen forsiktig for å få med eventuelt slam. e) Montér vannlåsen igjen. Ved behov byttes ødelagte eller dårlige pakninger. f) Tøm innholdet i en uknuselig beholder med tett lokk, for eksempel en plastbeholder. Merk beholderen slik at det tydelig vises at det er kvikksølvholdig avfall. g) Merk vannlåsen slik at det framgår når denne er tømt og av hvem. h) Avfallet fra vannlåsene skal leveres til godkjent mottak eller innsamler. Tømming av gulvsluk: a) Åpne gulvsluket, tøm ut vannet i sluket med en kopp eventuelt en svamp. Bruk gummihansker. En svamp eller børste kan benyttes for å fjerne løstsittende materiale. I blant er bunnen av sluket dekket med en mer eller mindre porøs skorpe. Denne skorpen skal løsnes og samles opp. Vær oppmerksom på at det kan ligge glass på bunnen. b) Ofte er det vanskelig å få med seg siste rest av slam. Hvis det oppdages metallisk kvikksølv, kan det være nødvendig å benytte en sprøyte for å få fjernet dette. c) For å få med siste rest av vann bør det etterfylles med litt vann som samles opp sammen med slammet. d) Merk sluket slik at det framgår når dette er tømt og av hvem. e) Avfallet fra sluket skal leveres til godkjent mottak eller innsamler. Den som utfører arbeidet må bruke nødvendig verneutstyr. Dette omfatter: Beskyttelsesdress Gummihansker Åndedrettsvern der det er fare for aerosoldannelse Saneringsarbeidet innebærer også at man kommer i kontakt med avløpsvann slik at det må tas de nødvendige hensyn i forhold til smittefare.

19 Miljøkartlegging Grenseverdi: mg/kg (ppm) Grenseverdi for arsen baseres på Klif veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA- 2553/2009). Andre forbindelser/forekomster Ftalater I dag er det hovedsakelig de såkalte ftalatene som brukes som mykgjørere. Stoffgruppen ftalater består av mange forskjellige stoffer. Noen ftaltater er klassifisert som reproduksjonsskadelige, noen er også klassifisert som miljøskadelige. Ftalater i myk PVC og andre plastprodukter er ikke kjemisk bundet, dette fører til at stoffene kan lekke ut til omgivelsene fra produkter mens de er i bruk eller etter at de er kastet. Ftalat komponent DEHP står oppført på myndighetenes prioritetsliste. Et generelt forbud mot DEHP i forbrukerprodukter vurderes av Miljøverndepartementet. DEHP og flere andre komponenter er klassifisert som reproduksjonsskadelige og skal merkes med farebetegnelsen giftig. Det skal gis instruks om dette før riving. Gulvbelegg leveres til mottak med konsesjon for denne type avfall, alternativt disponeres etter spesiell tillatelse fra Klif. Grenseverdi for farlig avfall: >5000 mg/kg (ppm) for DEHP og DBP >2500 mg/kg (ppm) for BBP Norsas: Veileder om innlevering og deklarering av farlig avfall, utgave 2009 Polysykliske aromatiske Hydrokarboner (PAH) Stoffgruppen PAH består av mange forskjellige forbindelser. Noen av disse er giftige, arvestoffskadelige og kreftfremkallende. Norske miljøvernmyndigheter har vedtatt en målsetning om at utslippene av PAH skal reduseres vesentlig innen PAH er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Det er viktig at nødvendige forholdsregler tas for personer som skal utføre saneringen ved evt. riving, samt ved disponering av rivemassene. Massene må leveres til kontrollert deponering ved godkjent avfallsmottak. Takpapp All takpapp antas å inneholde PAH-fraksjoner, og er å betrakte som miljøfarlig avfall. Kravet ved riving er at belegget skal sorteres ut som separat fraksjon og leveres til kontrollert deponering ved godkjent avfallsmottak. Rørisolasjon og bygningsplater av sort kork Tidligere ble kork innsatt med tjære og brukt som rørisolasjon. Korken er tydelig sortfarget og det sitter gjerne pappkledning utenpå som beskyttelse. Pappkledning Sort pappkledning ble tidligere brukt rundt rørisolasjon, inne i vegger og på tak. Pipestein Sot på innsiden av piper inneholder PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) som er klassifisert som farlig avfall. Eventuell tegl og betong som har vært i kontakt med pipeløpet og inneholder PAH. Stoffet er klassifisert, og skal behandles som, forurenset masse dersom innholdet av PAH overstiger 2 mg/kg, ref SFT normverdi for mest følsom arealbruk (Klif veileder TA- 2553/2009). Asfalt, sotrester med mer Grenseverdi for farlig avfall: mg/kg (ppm) for sum PAH 16

20 Miljøkartlegging Benso(a)pyren alene er på 100 mg/kg (ppm) Grenseverdi baseres på SFT sin nye veileder for undersøkelse av forurenset grunn, risikovurderinger og tilstandsklasser for jord. - For disponering av avfallsmaterialer som inert avfall må nivået ligge mellom 2,0 20 mg/kg for PAH 16 og mellom 0,1-2,0 mg/kg for Benso(a)pyren. - For disponering av avfallsmaterialer som ordinært avfall må nivået ligge mellom mg/kg for PAH 16 og mellom 2,0-100 mg/kg for Benso(a)pyren. Olje Fugemasse Figuren nedenfor viser inndeling av fugemassene etter bindemiddelet de er basert på. Type fugemasse Oljebasert Akrylat Polysulfid Polyuretan Butyl Silikon Miljøskadelig stoff i produktet Ftalater PCB, blydioksid, dibutylftalat, klorparaffiner Isocyanater, PAH Klorparaffiner Osky-bis-fenoksy-arsen Polyuretanbaserte tjæreholdige fugemasser er olje- og drivstoffbestandige og brukes derfor i betongkonstruksjoner hvor bensin, olje eller dieselsøl forekommer, for eksempel i fuger i bruer, bilverksteder og flyplasser. Samme type fugemasse benyttes rundt oljeutskillere og renseanlegg for oljeprodukter. Fugemassene skal skjæres ut av konstruksjonen, samles opp og innleveres som farlig avfall. Oljesøl Evt. overflater med oljesøl som avdekkes ved riving skal rengjøres før videre riving. Oljesøl gjelder til dels også veggflater, men i mindre grad enn gulv/dekker. Deretter tas det nye prøver for å se hvor dypt oljen har trukket ned i betonggulvet. Erfaringsmessig vil betong i områder hvor det kun har vært tilfeldige oljespill bare være påvirket i noen cm dybde, mens det i betong som stadig er påvirket av olje kan påvirke hele dybden. Maling Grenseverdi: mg/kg (grenseverdien gjelder både for alifater C5-C10, C10-C12 og C12-C35). Grenseverdi for arsen baseres på Klif veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA- 2553/2009). Radioaktive forbindelser Brannvarslere/ røykdetektorer Det er to typer røykdetektorer; ioniske og optiske. I de ioniske røykdetektorene er det radioaktive forbindelser, og disse må håndteres som farlig avfall. I optiske røykdetektorer er det ikke radioaktive forbindelser, men disse regnes likevel som elektronisk avfall og må derfor leveres inn til godkjent mottak evt. som retur til leverandør (det er betalt miljøavgift og leverandøren har plikt til å ta imot kasserte røykdetektorer). Det er mange ulike røykdetektorer, og det kreves inngående kjennskap til de ulike for å kunne se på avstand om de er ioniske eller optiske. Ved åpning av ioniske røykdetektorer sees imidlertid et gult merke med symbolet for radioaktivitet. Riveentreprenøren må være oppmerksom på dette ved riving og sortere ut røykdetektorer og levere disse til godkjent mottak.

21 Miljøkartlegging

22 Miljøkartlegging Elektrisk og elektronisk avfall Elektrisk og elektronisk avfall kan inneholde miljøskadelige stoffer og skal ved riving eller utskifting demonteres separat for innlevering til godkjent mottak for elektrisk og elektronisk avfall, enten det inneholder miljøfarlige stoffer eller ikke. Utstyr som ikke inneholder PCB kan imidlertid vurderes brukt om igjen, men slik bruk skal dokumenteres. Elektronisk avfall kan være kabler, ledninger, brytere, stikkontakter, forgreninger, fordelingsbokser, belysning, elektriske apparater etc. EE-produkter og EE-avfall deles inn i følgende grupper og undergrupper: Produktgruppe Beskrivelse 1 Store husholdningsapparater A Kuldemøbler B Andre store husholdningsapparater Som andre store husholdningsapparater regnes komfyrer, mikrobølgeovner, vaskemaskiner, klimaanlegg og andre apparater av lignende art og størrelse. 2 Små husholdningsapparater Som små husholdningsapparater regnes støvsugere og andre rengjøringsapparater, strykjern, kaffemaskiner, brødristere, barbermaskiner, ur og andre apparater av lignende art og størrelse. 3 Databehandlings-, telekommunikasjons- og kontorutstyr A Datamonitorer B Andre databehandlings-, telekommunikasjons- og kontorutstyr Som andre databehandlings-, telekommunikasjons- og kontorutstyr regnes PCer, skrivere, kopieringsutstyr, kalkulatorer, telefonapparater, mobiltelefoner og andre produkter og utstyr av lignende art. 4 Lyd- og bildeutstyr A Fjernsynsapparater B Andre lyd- og bildeutstyr Som andre lyd- og bildeutstyr regnes radioapparater, videokameraer, forsterkere, musikkinstrumenter og andre produkter og utstyr av lignende art. 5 Belysningsutstyr Som belysningsutstyr regnes lysarmaturer, lamper og annen belysning og utstyr av lignende art. 6 Lyskilder Som lyskilder regnes glødelamper, sparepærer, lysstoffrør og utstyr av lignende art. 7 Elektrisk og elektronisk verktøy Som elektrisk og elektronisk verktøy regnes borremaskiner, slipemaskiner, dreiemaskiner, skrumaskiner, sveiseverktøy, utstyr til sprøyting, gressklippere og andre produkter eller utstyr av lignende art. 8 Leker, fritids- og sportsutstyr Som leker, fritids- og sportsutstyr regnes togbaner, videospill, treningsapparater, spilleautomater og annet utsyr av lignende art. 9 Medisinsk utstyr Som medisinsk utstyr regnes strålebehandlingsutsyr, dialyseutstyr, laboratorieutstyr, fryseutstyr og andre apparater og utstyr av lignende 10 Overvåknings- og kontrollinstrumenter A Røykvarslere B Andre overvåknings- og kontrollinstrumenter Som andre overvåknings- og kontrollinstrumenter regnes, termostater, justeringsapparater og andre apparater og instrumenter av lignende art. 11 Salgsautomater Som salgsautomater regnes salgsautomater for drikkevarer og mat, minibanker og andre typer apparater som automatisk leverer produkter. 12 Kabler og ledninger Som kabler og ledninger regnes isolerte elektriske ledere, optiske fiberkabler eller kabler og ledninger av lignede art. 13 Elektroteknisk utstyr Som elektroteknisk utstyr regnes person- og vareheiser, rulletrapper, vinsjer og annet utstyr av lignende art. 14 Fastmontert utstyr for oppvarming, aircondition og ventilasjon Som fastmontert utstyr for oppvarming, aircondition og ventilasjon regnes varmtvannsberedere, ulike luftkondisjoneringsapparat, varmepumper, termometer og annet fastmontert utstyr av lignende art Alt elektrisk og elektronisk avfall skal ved riving eller utskifting leveres til mottak for elektrisk og elektronisk avfall eventuelt direkte til skraphandler dersom det er rent metall. Ledninger og kabler sorteres ut for levering direkte til skraphandler som sørger for gjenvinning av disse.

23 Miljøkartlegging Grenser for farlig avfall Grenser for farlig avfall er tatt fra Klif sin veileder Helsebaserte tilstandsklasse for forurenset grunn. Stoff Konsentrasjon (mg/kg) Arsen Bly Kadmium Kvikksølv Kobber Sink Krom (III) Krom (VI) Nikkel Cyanid Sum PCB-7 50 Sum PAH Benzo(a)pyren 100 Alifatiske hydrokarboner C5-C Alifatiske hydrokarboner C10-C Alifatiske hydrokarboner C12-C

24 Koparnes fergekai, Vanylven kommune Miljøkartlegging MULTICONSULT Vedlegg B Fotodokumentasjon /marm Side 10 av 12

25 Miljøkartlegging Fotodokumentasjon Vedlegg B Foto 1 Koparnes fergekai Foto 2 fendring langs betongbru. Foto 3 fendring langs betongbru. Mellom hver kreosotstolpe er det to bjelker av cca-impregnert materiale. Foto 4 Kantlist på ende av betongbru. Denne er sannsynligvis cca-impregnert

26 Miljøkartlegging Fotodokumentasjon Vedlegg B Foto 5 Tilleggskai Foto 6 prøve 3 tatt av betong fra tilleggskai. Foto 7 metallplate langs betongbru. Foto 8 kreosotpæler og cca-impregnert rekkverk langs tilleggskai.

27 Koparnes fergekai, Vanylven kommune Miljøkartlegging MULTICONSULT Vedlegg C Plantegning /marm Side 11 av 12

28 2.200 v 1050 flj~~ v Rives 0 i ~i0~ 1050 i ~kniner f~j Fendring i tre og stål rives rrepeler trekke, fl Sekun~~r~, og betongpilarer rives Betongpilorer rives minimum til nivå med sjebunn f~j Topp av eksisterende londkor rives innover mot land til kaordinatpunkt log iht. snitt 4 og 8 ned til katt 1050 m. Ferjekai~r~ heisebielke heisesylindre og sperrebam demonteres skånsomt og transporteres til Vegvesenets lager på Skodje Sikringsbjelke rives fl -1eiset&rn rive,. fl Del 0v eksisterende tilleggskoi mot ferjekoibrubås rives Plater av eksisterende konstruksjon som skal beholdes Lages og prikkmeisles for senere spreytemertling av overdekningssone Betongpilar rives minimum til nivå med sjebunn Lysmast flyttes til ny pla ssering, se tegn <2 12. komplett 099regathus demonteres skånsomt og transporteres til Vegvesenets lager på Skodje e~tt kontlist av betong og trevirke på kaitopp rives aord ina ter ~6~;6~677325~ A r i i i L -i G /H~ målestokk A1 formaj alle koter ref, NN1954 ~AN

29 Koparnes fergekai, Vanylven kommune Miljøkartlegging MULTICONSULT Vedlegg D Analyserapport /marm Side 12 av 12

30 Rapport Side 1 (2) N I49C6 Multiconsult AS, avd. Geo Prosjekt Koparnes ferjekai Marius Moe Bestnr Miljøgeologi Registrert Serviceboks 9, Utstedt N-6025 Ålesund Norge Analyse av material Deres prøvenavn PR3 Bygningsmateriale Labnummer N Analyse Resultater Enhet Metode Utført Sign Knusing* Ja 1 1 RATE PCB 28 <0.010 mg/kg 2 1 RATE PCB 52 <0.010 mg/kg 2 1 RATE PCB 101 <0.010 mg/kg 2 1 RATE PCB 118 <0.010 mg/kg 2 1 RATE PCB 138 <0.010 mg/kg 2 1 RATE PCB 153 <0.010 mg/kg 2 1 RATE PCB 180 <0.010 mg/kg 2 1 RATE Sum PCB-7 n.d. mg/kg 2 1 RATE ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av Monia Ronningen :50:31 Client Service monia.ronningen@alsglobal.com

31 Rapport Side 2 (2) N I49C6 * etter parameternavn indikerer uakkreditert analyse. Metodespesifikasjon 1 Knusing 2 Analyse av polyklorerte bifenyler (PCB) Metode: DIN 38407, del 2, EPA 8082 Deteksjon og kvantifisering: GC-ECD eller GC/MS Kvantifikasjonsgrenser: 0,01 mg/kongener (betong) Note: LOQ kan noen ganger være høyere ved interferenser fra prøvematriksen, eller hvis for lite prøvemateriale er levert inn. Ikke påvist PCB vil i såfall angis som "< forhøyet LOQ verdi". Tolkning av analyse resultatene til ALS Scandinavia: Sum PCB-7 = n.d. (not detected): prøven inneholder ikke PCB Sum PCB-7 mer enn 50 mg/kg (50 ppm): prøven må behandles som farlig avfall, jf Avfallsforskriftens kapittel 11. RATE Godkjenner Randi Telstad Underleverandør 1 1 Ansvarlig laboratorium: ALS Laboratory Group, ALS Czech Republic s.r.o, Na Harfě 9/336, Praha, Tsjekkia Lokalisering av andre ALS laboratorier: Ceska Lipa Pardubice Bendlova 1687/7, Ceska Lipa V Raji 906, Pardubice Akkreditering: Czech Accreditation Institute, labnr Kontakt ALS Laboratory Group Norge, for ytterligere informasjon Måleusikkerheten angis som en utvidet måleusikkerhet (etter definisjon i "Guide to the Expression of Uncertainty in Measurement", ISO, Geneva, Switzerland 1993) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95%. Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere informasjon, kontakt laboratoriet. Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. 1 Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). ALS Laboratory Group Norway AS Web: Dokumentet er godkjent Monia Ronningen PB 643 Skøyen E-post: info.on@alsglobal.com og digitalt signert av :50:31 N-0214 Oslo Norway Tel: Fax: Client Service monia.ronningen@alsglobal.com