MULTICONSULT. Innholdsfortegnelse. Levanger stasjon. Riving av godshus. Miljøsanering og føringer for riving.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MULTICONSULT. Innholdsfortegnelse. Levanger stasjon. Riving av godshus. Miljøsanering og føringer for riving."

Transkript

1

2 Levanger stasjon. Riving av godshus. Miljøsanering og føringer for riving. Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn Lov- og regelverk Helse- og miljøskadelige stoffer Miljøkartlegging metodikk Begrensning og forutsetninger Utførte undersøkelser Undersøkt eiendom Befaring Eksisterende informasjon Eiendoms- / bygningsbeskrivelse Lagerrom Kontordel Miljøsanering og avfallshåndtering Fibre Asbest Mineralull Kjemikalier Polyklorerte bifenyler (PCB) Tungmetaller Bly (Pb) Brom (Br) Krom Kobber Arsen (CCA) Kobber Kvikksølv Andre forbindelser Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Ftalater Elektrisk og elektronisk avfall Sammendrag Overordnede føringer for riving Styrende lover, forskrifter og regelverk. Retningslinjer Rivemetodikk Miljøsanering generelle krav Selektiv riving Bearbeiding, transport og sluttdisponering /sms 30. november 2009 Side 2 av 18 z:\4139xx\ gsv levanger stasjon\miljø\413935r_miljøkartlegging_ferdig.docx

3 Levanger stasjon. Riving av godshus. Miljøsanering og føringer for riving. 4.6 Dokumentasjon Tegninger : Oversiktskart Vedlegg A: Helse- og miljøfarlige stoffer B: Plantegning over undersøkt område C: Fotodokumentasjon D: Resultater fra prøvetaking og analyse /sms 30. november 2009 Side 3 av 18 z:\4139xx\ gsv levanger stasjon\miljø\413935r_miljøkartlegging_ferdig.docx

4 Levanger stasjon. Riving av godshus. Miljøsanering og føringer for riving. 1. Innledning I forbindelse med anlegg av gang- og sykkelsti langs jernbanelinjen i Levanger, skal et gammelt godshus rives. Multiconsult er engasjert av Jernbaneverket for å utføre nødvendig kartlegging av helse- og miljøskadelige komponenter i bygningsmassen som skal rives. Foreliggende rapport inneholder en beskrivelse av bygningsmassen, gjennomført kartlegging og prøvetaking, samt resultater og vurderinger iht. helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmassen. Overordnede føringer knyttet til riveprosessen vil til slutt bli presentrert i et eget kapittel. 1.1 Bakgrunn En miljøsaneringsbeskrivelse er en innsamling og gjennomgang av informasjon om en eiendom, med vekt på forhold som kan indikere mulig forekomst eller sikker påvisning av helse- eller miljøfarlige stoffer på eiendommen. Formålet med miljøkartleggingen har vært å avdekke og rapportere sikre påvisninger av, eller mistanke om, forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmassen. Dette er viktig både for å gi byggeier en oversikt over slike stoffer samt som en del av planlegging for evt. riving eller rehabilitering og som et grunnlag til miljøsanering. Byggherre er ansvarlig for korrekt håndtering av avfall, bl.a. utsortering, og i praksis betyr dette at bygningseieren er forpliktet til å opplyse hva som finnes av farlig avfall i bygningen. Kartleggingen er derfor en viktig komponent. Denne rapporten er utarbeidet med sikte på å være nødvendig underlag for søknad om igangsettingstillatelse av rivearbeider. Ved riving må avfallet sorteres og leveres til godkjent mottak for farlig avfall eller elektrisk og elektronisk avfall. Miljøsanering må foretas i henhold til gjeldende regelverk og utføres av godkjent firma. Håndtering (også ombruk og gjenvinning) skal dokumenteres iht. Avfallsforskriftens kapittel Lov- og regelverk Krav til miljøkartlegging og sanering er fastlagt i Avfallsforskriften kapittel 15 om byggeavfall. De meste sentrale lover og forskrifter mht miljøkartlegging er: Forurensningsloven Produktkontrolloven Arbeidsmiljøloven Kommunehelsetjenesteloven Avfallsforskriften Forurensningsforskriften SFT 99:01 Risikovurdering av forurenset grunn Forskrift om asbest Produktforskriften Stortingsmelding nr. 58 Byggherreforskriften Prioritetslisten /sms 30. november 2009 Side 4 av 18 z:\4139xx\ gsv levanger stasjon\miljø\413935r_miljøkartlegging_ferdig.docx

5 Levanger stasjon. Riving av godshus. Miljøsanering og føringer for riving. Obs-listen 1.3 Helse- og miljøskadelige stoffer Helse- og miljøfarlige stoffer finnes i en rekke bygningsmaterialer og tekniske installasjoner. Det største forbruket av kjente miljø- og helsefarlige stoffer, var i perioden fra 1950-tallet til 1980-tallet. Regelverk fra 1970 og -80-tallet har forsøkt å avvikle stoffer som for eksempel asbest og PCB. En mer utførlig oversikt over av helse- og miljøfarlige stoffer er gitt i vedlegg A. 1.4 Miljøkartlegging metodikk Det er utført en kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmaterialet i det aktuelle godshuset i Levanger. Kartleggingen er basert på en visuell registrering av helse- og miljøskadelige stoffer, stikkprøvekontroller og mindre destruktive inngrep med kniv, hammer og meisel eller lignende. Miljøkartleggingen forutsetter at stikkprøver fra tilsvarende bygningsmaterialer i samme bygning (for eksempel gulvbelegg og maling som er lagt i samme tidsom) er representativ for slik masse. Det tas forbehold for at innhold i liknende masse kan variere. Det er utført fotodokumentasjon på prøvetakingssteder og for øvrig i bygningen. Kjemiske analyser er utført av Molab som er akkreditert for utførte analyser. Det er utført en generell oversiktskartlegging. Registreringene er her angitt med lokalisering per rom i den grad dette har vært hensiktsmessig. Se vedlegg B for plantegning av bygningen. Inventar og løsøre som befinner seg i bygningen forutsettes fjernet av leietakere ved utflytting. Miljøkartleggingen ble utført av kvalifiserte rådgivere iht. regelverk, samt veiledning utarbeidet av RIF. 1.5 Begrensning og forutsetninger Multiconsult AS har gjennom befaring og tilgjengelig informasjon, forsøkt å avdekke muligheten for helse- og miljøfarlig stoffer i bygningsmasse. Det har ikke vært tilgjengelig bakgrunnsmateriale, og undersøkelsen bygger derfor utelukkende på observasjoner og prøvetaking under befaring. Vi tar derfor forbehold om mulige forhold som ikke skulle være fremkommet ved denne kartleggingen. Rapporten er basert på stikkprøver og inneholder ikke en uttømmende oversikt over samtlige forekomster i bygget. Miljøkartleggingen er basert på befaring og undersøkelse av tilgjengelige områder. Med tilgjengelige områder menes der det er fysisk mulig å komme til med prøvetakingsutstyr uten å forringe bygningens innhold nevneverdig. Det tas forbehold om at det kan foreligge helse- og miljøfarlig stoffer i bygningsmasse som ble ikke avdekket under denne miljøkartleggingen. Enhver som river eller rehabiliterer et bygg må fortløpende vurdere muligheten for at helse- og miljøfarlig stoffer er tilstede, og stanse arbeidet, eller ta forholdsregler ved sanering, dersom man blir klar over at det er mulighet for at det finnes miljøgifter i bygningsmassene som håndteres. Multiconsult AS er ikke ansvarlig for økonomisk- eller ansvarstap som følge av forurensning som oppstår under rivingen /sms 30. november 2009 Side 5 av 18 z:\4139xx\ gsv levanger stasjon\miljø\413935r_miljøkartlegging_ferdig.docx

6 Levanger stasjon. Riving av godshus. Miljøsanering og føringer for riving. 2. Utførte undersøkelser 2.1 Undersøkt eiendom Undersøkt eiendom Gnr 315 Bnr 2 Kommune Levanger Fylke Nord-Trøndelag Byggeier / Oppdragsgiver Firma Kontaktperson Jernbaneverket Gunn Kristin Moen Enge Miljøkartlegger Firma Postadresse Kontaktperson Multiconsult AS Sluppenvegen 23, 7486 Trondheim Tlf Silje M. Skogvold 2.2 Befaring Befaring ble utført 25. november av Silje M. Skogvold fra Multiconsult AS. Siri Greiff fra Multiconsult AS var også til stede under deler av befaringen. Bygget ble gjennomgått for å få oversikt over konstruksjonene, samt potensielle helse- og miljøskadelige materialer og komponenter. 2.3 Eksisterende informasjon Det foreligger ikke relevant tilgjenglig informasjon om helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmaterialet. 2.4 Eiendoms- / bygningsbeskrivelse Det skal rives / rehabiliteres bygninger på eiendommen nevnt ovenfor. Miljøkartleggingen omfatter arealer/områder som beskrevet nedenfor. Bygningen / bygningsdel Godshus med lager og kontorbygning Beskrivelse av tiltak Rives i sin helhet Informasjon over foreslåtte tiltak er oppgitt av oppdragsgiver. Godshuset ligger ved jernbanen, og har tidligere vært stasjonshus. Det siste året har bygningen blitt brukt som lager for en agenturforretning (Kvam agentur AS), som ligger ved siden av /sms 30. november 2009 Side 6 av 18 z:\4139xx\ gsv levanger stasjon\miljø\413935r_miljøkartlegging_ferdig.docx

7 Levanger stasjon. Riving av godshus. Miljøsanering og føringer for riving. Figur 1 viser beliggenheten og utformingen til bygningen. Av Figur 1 og 2 kan man se at bygningen består av to deler, en kontordel og en lagerdel, samt betongrampe som strekker seg mot sør. Dette kan også sees i fotobillaget i vedlegg C. Deler av betongrampen er asfaltert. Bygget består av én etasje, og har grunnmur/fundament av betong. Byggeår er ukjent, men det antas at bygget ble oppført før Kontordelen har krypkjeller, mens lagerdelen mest sannsynlig er bygget på hel betongsåle. Plantegning over bygget og bilder fra befaringen er gitt hhv. i vedlegg B og C. Godshus Figur 1. Flyfoto som viser beliggenhet og utforming av godshuset. Figur 2. Godshuset med kontordel fremst i bildet. Lagerdel bak. Hele bygget har tak av bølgeblikk, og trekledning på alle vegger. Som foto 1, vedlegg C, viser har kontordelen liggende panel, mens lagerdelen har stående panel. Takrenner er av stål, med kobling til soilrør (5 på hver langside). Noen steder er kledningen forsterket med stålplater (jernplater) som vist i foto 3, vedlegg C. På kortveggen mot nord er det sikringskap /sms 30. november 2009 Side 7 av 18 z:\4139xx\ gsv levanger stasjon\miljø\413935r_miljøkartlegging_ferdig.docx

8 Levanger stasjon. Riving av godshus. Miljøsanering og føringer for riving Lagerrom Lagerrommet har gulv av betong, og vegger og himling er av treverk. Reisverket er også utelukkende treverk. Det ble registrert tjærefiberduk mellom betonggulv og vegg, samt i betongskøyt i gulvet. Det er registrert 28 små enkle vinduer på langsiden mot nord, og fire doble dører i tre på yttervegger med vinduer. De doble dørene er ikke i bruk, og er derfor dekket med plast. En enkel ytterdør samt en automatisk garasjeport vil bli fjernet av leietaker før riving. På langsiden mot nord er det én liten bu (se foto 7, vedlegg C) i tre, som inneholder sikringer og panelovn. Bua har tre vinduer. Leietaker har oppført et rom for vasking av utstyr, se foto 9, vedlegg C. Veggene i dette består av 14 isolerglassruter og plastplater, samt tak av bølgeblikk. Det er her sluk i gulvet, samt et kumlokk. Vannledningen strekker seg (sammen med varmekabel) fra spylerommet til en varmtvannsbereder i kontordelen, og er isolert med isopor. Varmekabelen blir muligens fjernet at leietaker før riving. Leietaker har også satt opp et isolert rom mot veggen mellom lager og kontordel. Denne bua består av isolerte (mineralull) vegger (to) av treverk, samt isolert tak av mineralull og papp. Det ble her registrert lysarmaturer og en varmeovn. Veggen mellom lager og kontordel (inkl. dører) er kledd med eternittplater, se foto 8, vedlegg C. Det er registrert noe EE avfall i lagerdelen; bl.a. panelovn, ledninger, stikkontakter, sikringer, lysarmatur. Lysarmatur (lysstoffrør) i selve lagerrommet vil leietaker fjerne før rivingen. Se vedlegg B for plassering av spylerom, isolert rom og bu Kontordel Kontordelen er delt opp i 8 rom, inkludert bad/do. Alle rommene har tregulv dekket med ulike typer gulvbelegg. I rom 1, se plantegning vedlegg B, er det nyere gulvbelegg over det gamle. Rommene er delt opp med lettvegger av treverk med papp-plater med tapet eller maling. I rom 1 er det lagt sporadiske kryssfinerplater utenpå. Himling er av treverk dekket med papp-plate. I rom 1 er deler av himling byttet ut med nyere takplater. Det har tidligere vært vedfyring i bygget, og deler av vegg mellom rom 1 og rom 4, samt en utstikker i rom 4, er derfor av betong/tegl. I rom 3 (gang, foto 11, vedlegg C) ble det registrert sikringskap, strømmåler og sotluke fra pipe. Det ble totalt registrert tre vasker (med kobling til soilrør) og to do (med soilrør). Totalt 4 koblinger til soilrør. I tillegg ble det i rom 5 registrert en varmtvannsbereder. Fra denne går det kobberrør ut til spylerom i andre enden av bygget. Kontordelen har totalt 10 koblede vinduer. I noen av vinduene er det montert persienner (mellom glassene). Det ble registrert en rekke elektrisk avfall i kontordelen, blant annet sikringsskap, strømmåler, panelovner, lysarmatur, varmtvansbereder, stikkontakter, ledninger etc. I tillegg ble det registrert noe elektrisk avfall fra tidligere jernbanedrift. En kortfattet beskrivelse av bygget som er planlagt revet er gitt i tabellen nedenfor. Benevning av rom refererer til vedlagte plantegning (vedlegg B). Tabellen viser også anslått grunnflate (målt på kartdate fra Levanger kommune) /sms 30. november 2009 Side 8 av 18 z:\4139xx\ gsv levanger stasjon\miljø\413935r_miljøkartlegging_ferdig.docx

9 Levanger stasjon. Riving av godshus. Miljøsanering og føringer for riving. Tabell 1. Beskrivelse av bygning. Rom Foto nr. (vedl. C) Lager 2, 3, 4, 6, 7, 8, 9 Beskrivelse Lagerrom med betonggulv og reisverk av tre. Inneholder liten bu, et rom med isolerte vegger og tak, og et spylerom. Kontordel 1, 10, 11 8 rom, inkl. do/bad/gang/kjøkkenrom. Gulv, tak og vegger består hovedsakelig av treverk. Grunnmur av betong. Ca. grunnflate (m 2 ) 430 Betongrampe 4, 5 Utvendig betongrampe Miljøsanering og avfallshåndtering Dette kapittelet gir en oversikt over helse- og miljøfarlig stoffer som ble funnet ved miljøkartleggingen. En detaljert beskrivelse av aktuelle stoffer ved miljøsanering og hvor de kan opptre, samt risiko og krav til avfallshåndtering er gitt i vedlegg A. Helse- og miljøfarlige stoffer er presentert under kategoriene vist i tabell 2. Tabell 2. Aktuelle helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsavfall. Fibre Kjemikalier Tungmetaller Andre forbindelser EE-avfall Kap. 3.1 Kap. 3.2 Kap. 3.3 Kap. 3.4 Kap. 3.5 Asbest Mineralull PCB Bly Brom Kobber-Krom- Arsen (CCA) Kobber Kvikksølv Ftalater PAH Elektrisk og elektronisk avfall En oversikt over materialer som er prøvetatt, samt lokalitet og resultat av kjemisk analyse er gitt i vedlegg D. 3.1 Fibre Asbest Asbest er en gruppe fibrøse mineraler som gjennom innånding kan øke risikoen for kreft. Asbest ble brukt i en rekke bygningsmaterialer, og hadde sin største utbredelse mellom 1940 og Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Himlingsplater Det ble registrert himlingsplater i alle rommene i kontordelen. Det ble tatt stikkprøve av himlingsplate i rom 1 (PR 10). Det ble ikke påvist asbest. Veggplater Det ble registrert eternittplater på vegg mellom lager og kontorbygning (inkl. dører), på lagersiden /sms 30. november 2009 Side 9 av 18 z:\4139xx\ gsv levanger stasjon\miljø\413935r_miljøkartlegging_ferdig.docx

10 Levanger stasjon. Riving av godshus. Miljøsanering og føringer for riving. Gulvbelegg Det ble registrert gulvbelegg på alle gulv i kontordelen. Det ble tatt stikkprøver av de ulike typene gulvbelegg som ble observert. (PR 5, PR 6 og PR 9). Det ble ikke påvist asbest. Gulvbelegg kan derimot inneholde andre miljøgifter, se kap Det tas forbehold om at det kan foreligge asbest i bygningsmassen, utover det som er avdekket i denne miljøkartleggingen. Avfallshåndtering - asbest Alt asbestholdig materiale som fjernes eller berøres, må saneres av godkjent firma for asbestsanering og i henhold til de gjeldende asbest- og avfallsforskriftene. Asbestavfall leveres som egen fraksjon til mottak for farlig avfall Mineralull Mineralull kan være irriterende på hud, luftveier og øyne. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Isolasjonsmateriale Det ble registrert mineralull som isolasjonsmateriale i innvendige vegger og himling i et rom i lageret. Leiertaker har satt opp to vegger mot veggen med eternittplater, disse er isolert med mineralull. Det er også lagt innvendig tak som er isolert. Det ble observert isolasjonsmaterialer bak eternittplater på innvendig vegg, men av sikkerhetsmessige årsaker ble ikke dette videre undersøkt. Eventuelt isolasjonmateriale i yttervegger i kontordel har ikke blitt verifisert. Det ble ikke tatt prøver av isolasjonmaterialer. Avfallshåndtering- mineralull Helt ren mineralull kan gjenvinnes, mens mineralull som ikke er rent legges i restavfallsbeholder. Oppsop fra gulvet legges derfor i plastsekker, som senere kastes i restavfallsbeholder. Bruk støvsuger for å unngå tørrfeiing av gulv med mineralullfibre på. Mineralull kan gjerne brukes om igjen, dersom den ikke er/har vært fuktig. Fuktig mineralull kan føre til utvikling av muggsopp. Det anbefales bruk av hansker og evt. støvmaske og briller dersom det er dårlig ventilasjonsmuligheter. 3.2 Kjemikalier Polyklorerte bifenyler (PCB) Polyklorerte bifenyler (PCB) er en gruppe kjemiske stoffer med store helse- og miljøskadelige effekter. De ble forbudt i Norge i 1979 men finnes likevel i en rekke ulike eldre produkter og bygningsdeler som ennå er i bruk. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: /sms 30. november 2009 Side 10 av 18 z:\4139xx\ gsv levanger stasjon\miljø\413935r_miljøkartlegging_ferdig.docx

11 Levanger stasjon. Riving av godshus. Miljøsanering og føringer for riving. Fugemasser Det ble ikke registrert fugemasser i bygget. Isolerglassruter Det ble registrert 14 isolerglassruter i en vegg i innsatt spylerom i lager. Isolerglassvinduene er merket HÖRMANN 94/95. Pga. leverandør og produksjonsår inneholder vinduene sannsynligvis ikke PCB. Murpuss Det ble registrert murpuss rundt pipe i kontordel. Det ble tatt stikkprøver av murpuss i rom 3 (gang, PR 7). Det ble ikke påvist PCB. Betong Det ble registrert betong i grunnmur, samt fundament under lager og i tidligere stasjonsplattform. Det ble tatt stikkprøve av innvendig betonggulv (PR 1), samt utvendig betong (PR 11). Det ble ikke påvist PCB. Avfallshåndtering PCB Ingen forekomster registrert. 3.3 Tungmetaller Bly (Pb) Bly er et giftig tungmetall med både akutte og kroniske helse- og miljøskadelig effekter. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Blyskjøter Det ble registrert støpejernsrør med blyskjøter (soilrør) utvendig i avrenningsrør fra takrenne (totalt 10 stk.), samt innvendig i kontorbygning (rør fra vask og do, total 4 stk. ). Det ble ikke tatt stikkprøver. Avfallshåndtering bly Ved sanering av støpejernsrør med blyskjøter må blyskjøtene sorteres ut og fortrinnsvis leveres til gjenvinning, evt. til godkjent mottak som metallavfall. Evt. batterier leveres til godkjent mottak som egen fraksjon /sms 30. november 2009 Side 11 av 18 z:\4139xx\ gsv levanger stasjon\miljø\413935r_miljøkartlegging_ferdig.docx

12 Levanger stasjon. Riving av godshus. Miljøsanering og føringer for riving Brom (Br) Bromerte flammehemmere er en gruppe kjemikalier som tilsettes ulike produkter for å gjøre dem mindre brennbare. Flere av stoffene har vist seg å ha alvorlige skadevirkninger for helse og miljø. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Tekstiler Det ble registrert gardiner i alle vinduer i kontordel, og disse kan inneholde bromerte flammehemmere. Det ble ikke tatt stikkprøver, men gardinene bør håndteres som beskrevet under. Avfallshåndtering brom Materiale som inneholder bromerte flammehemmere skilles ut under miljøsanering som egen fraksjon og leveres til mottak for farlig avfall Krom Kobber Arsen (CCA) CCA har blitt brukt i trykkimpregnering av trevirke for å beskytte mot forråtnelse og soppdannelse. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Trykkimpregnerte materialer Det ble registrert treverk i spylerommet som kan være trykkimpregnert. Det ble ikke tatt stikkprøver, men materialene bør håndteres som CCA-impregnert materiale. Avfallshåndtering CCA Trykkimpregnerte materialer med Krom-Kobber-Arsen (CCA) skal ikke brennes på bygg- eller anleggsplass. Ved miljøsanering skal det samles i egen kontainer. Dersom det er usikkerhet om trevirke inneholder CCA skal det leveres som CCA - holdig trevirke. Materialene skal leveres til godkjent avfallsanlegg i egen fraksjon Kobber Kobber finnes i både vannledninger samt elektriske produkter og installasjoner. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Elektriske utstyr og produkter Se EE-avfall, kap 3.5. Kobberrør Det ble registrert kobberrør i bygget, blant annet mellom spylerom (lager) og varmtvannsbereder i rom 5 i kontordel. Det ble ikke tatt prøver av kobberrør. Avfallshåndtering kobber Ved sanering bør metallisk kobber sorteres ut som egen fraksjon og leveres fortrinnsvis til gjenvinning eller godkjent mottak. Kobber forekommer også i EE-avfall og VVS-avfall /sms 30. november 2009 Side 12 av 18 z:\4139xx\ gsv levanger stasjon\miljø\413935r_miljøkartlegging_ferdig.docx

13 Levanger stasjon. Riving av godshus. Miljøsanering og føringer for riving Kvikksølv Kvikksølv kan gi nyreskader og motoriske og mentale forstyrrelser som følge av skade på sentralnervesystemet. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Lysrør og sparepærer Det ble registrert lysrør i tak i både lager og kontordel. Lysrør i lager vil mest sannsynlig bli fjernet av leietaker. Se også EE-avfall, kap Avfallshåndtering kvikksølv Lysrør og sparepærer sorteres ut som egen fraksjon under miljøsanering og samles i egen container / kasse slik det er beskyttet mot knusing. Leveres til godkjent mottak som egen fraksjon: lysrør og sparepærer. 3.4 Andre forbindelser Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Stoffgruppen PAH består av mange forskjellige forbindelser, noen av disse er giftige, arvestoffskadelige og kreftfremkallende. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Tjærepapp Det ble registrert tjærepapp mellom vegger og gulv, samt i skøyt i betonggulv i lagerdel. Det ble ikke tatt stikkprøver. Det antas innhold av PAH i tjærepappen. Sotrester Det ble registrert sotrester i sotluke til pipe. Det ble ikke tatt stikkprøver, men ved riving må det tas hensyn til at det innerste materiallaget i pipa kan inneholde PAH-forbindelser fra sot/tjære. Asfalt Det ble registert asfalt på deler av betongrampen på kortsiden til lagerdelen. Avfallshåndtering PAH PAH-fraksjoner er å betrakte som miljøfarlig avfall. Kravet ved riving er at belegget skal sorteres ut og leveres som separat fraksjon til godkjent mottaksanlegg. I praksis vil dette innebære at mur fra pipa i sin helhet må leveres til slikt mottak. Asfalt leveres som egen fraksjon til godkjent mottak /sms 30. november 2009 Side 13 av 18 z:\4139xx\ gsv levanger stasjon\miljø\413935r_miljøkartlegging_ferdig.docx

14 Levanger stasjon. Riving av godshus. Miljøsanering og føringer for riving Ftalater Stoffgruppen ftalater består av mange forskjellige stoffer. Noen kan være reproduksjonsskadelige og noen miljøskadelige. Ftalater brukes i hovedsak som mykgjørere i plast. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Gulvbelegg Det ble registrert gulvbelegg på alle gulv i kontordelen. Det ble tatt stikkprøver av de ulike typene gulvbelegg som ble observert (PR 5, PR 6 og PR 9). Prøvene ble analysert med hensyn på asbest, uten at dette ble påvist. Tilbakemelding fra analyselaboratoriet tyder derimot på at gulvbeleggene (med unntak av PR 9) kan inneholde ftalater. Prøvene er ikke analysert for ftalater, men tidligere analyser har vist at denne typen gulvbelegg (myke, bøyelige) ofte inneholder dette, se analyserapport i vedlegg D. Hvis det utføres analyse av beleggene med hensyn på ftalater, vil disse bestemme videre håndtering. Hvis ikke skal gulvbeleggene i kontordelen (med unntak av belegg i rom 5, 6, 7 og 8) håndteres som ftalat-holdig avfall. Avfallshåndtering ftalater Gulvbelegget leveres til mottak med konsesjon for denne typen avfall. 3.5 Elektrisk og elektronisk avfall Det ble registrert en rekke elektrisk og elektronisk avfall under miljøkartlegging. Det presenteres ikke en utfyllende liste her, men noen generelle føringer for håndtering gis. EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall) omfatter i følge Avfallsforskriftens (FOR nr 930) 1-3a... produkter som er avhengige av elektriske strømmer eller elektromagnetiske felt for korrekt funksjon, samt utrustning for generering, overføring, fordeling og måling av disse strømmer og felt.... Dette betyr at el-tavler / sikringsskap, ventilasjonsaggregater, sirkulasjonspumper, lysbrytere, lysarmaturer, lysstoffrør, stikkontakter, elektriske ledningsanlegg, brannvarslingsanlegg, etc. er EE-avfall, og skal håndteres i henhold til dette. En liste over vanlige gruppering av EE-avfall er gitt i vedlegg A. EE-avfall skal demonteres og samles opp som en del av miljøsaneringen, og leveres inn gjennom RENAS-systemet. Videre demontering og utsortering av potensielt miljøskadelige komponenter og materialer fra EE-avfallet utføres ved mottaksanleggene i RENAS-systemet, som innehar kompetanse på dette. Dette gjelder blant annet eventuelle PCB-holdige kondensatorer i lysarmaturer og i annet elektrisk utstyr. En forsvarlig håndtering av EE-avfallet er en viktig forutsetning for en vellykket miljøsanering. EE-avfallet må sorteres i ulike delfraksjoner (f.eks. må lysstoffrør, lysarmaturer og ledninger legges i separate beholdere), og håndteres på en slik måte at ikke unødig brekkasje oppstår. Lysstoffrør, som inneholder kvikksølv, må åpenbart håndteres særdeles skånsomt, og emballeres godt, for at disse skal kunne leveres uskadde til avfallsmottaket. EE-avfall finnes spredt utover i hele bygningsmassen, spesielt i form av det ordinære elektriske anlegget (armaturer, bryter, stikkontakter, ledninger). Avfallshåndtering EE-avfall: All elektrisk og elektronisk avfall skal sorteres ut ved miljøsanering og samles som en egen fraksjon. EE-avfall skal leveres til godkjent mottak som EE-avfall. Avhengig av mengde og plass på byggeplass skal EE-avfall sorteres i ulike fraksjoner: lysrør og sparepærer, kabler og ledninger, små enheter, stor enheter og hvit- og brunvarer /sms 30. november 2009 Side 14 av 18 z:\4139xx\ gsv levanger stasjon\miljø\413935r_miljøkartlegging_ferdig.docx

15 Levanger stasjon. Riving av godshus. Miljøsanering og føringer for riving. 3.6 Sammendrag Gjennom miljøkartlegging av godshuset, har forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmaterialet blitt vurdert. Tabell 3 oppsummerer de undersøkte områdene der det ble gjort funn av slike stoffer, ved kjemisk analyse av prøvene eller ut fra visuelle registreringer under befaringen, samt områder hvor det antas forekomster av slike stoffer. Det gjøres oppmerksom på at denne oversikten ikke er uttømmende. Tabell 3. Oppsummering av forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmassen. Lokalitet Stoff Materiale Lager Asbest Veggplater Kontordel Ftalater Gulvbelegg Utvendig Bly Kobling til soilrør Kontordel Bly Kobling til soilrør Pipe PAH Sot/tjære innvendig murpipe Kontordel Bromerte flammehemmere Gardiner Spylerom CCA-impregnering Trematerialer Lager, isolert rom Mineralull Isolasjon i vegger og himling Hele bygget Elektrisk utstyr EE-avfall /sms 30. november 2009 Side 15 av 18 z:\4139xx\ gsv levanger stasjon\miljø\413935r_miljøkartlegging_ferdig.docx

16 Levanger stasjon. Riving av godshus. Miljøsanering og føringer for riving. 4. Overordnede føringer for riving I dette kapittelet gis generelle føringer knyttet til riveprosessen. I utgangspunktet er valg av utstyr og metoder et av elementene i anbudskonkurransen, og det er dermed ikke ønskelig å detaljregulere dette på forhånd. Noen føringer må allikevel gis, bl.a. for å sikre at arbeidene blir utført i henhold til gjeldende lover, forskrifter og regler, og at arbeidene utføres med fokus på miljøforhold (avfallshåndtering, støv, støy), samt at arbeidene blir til minst mulig sjenanse og ulempe for omgivelsene (bl.a. arbeidstid, støv, støy). I det påfølgende gis en kort orientering om hvordan de ulike hensyn skal ivaretas. 4.1 Styrende lover, forskrifter og regelverk. Retningslinjer. De mest sentrale lover og forskrifter som skal legges til grunn ved planlegging og gjennomføring av rivningsarbeider er følgende: Lover Plan og bygningsloven Arbeidsmiljøloven Forurensningsloven Forskrifter Asbestforskriften Avfallsforskriften Forurensningsforskriften Produktforskriften Internkontrollforskriften Byggherreforskriften Planlegging og utførelse vil også baseres på blant annet følgende retningslinjer: Miljøriktig riving et ledd i byggets kretsløp (Norsas AS 1999) SFT-rapport 97:20, Kildesortering i byområder og spredt bebyggelse PCB-veileder, BNL Miljøsaneringsveileder (Økobygg/Norges Miljøvernforbund 1999) Utdrag fra byggforsk-serien: - Reduksjon og håndtering av byggeavfall. Anvisning nr. A Miljøsanering ved riving og rehabilitering, Anvisning nr Riving av bygninger. Planlegging. Anvisning nr Asbestsanering. Anvisning nr SFT-veiledning 1875/2002, Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving. Veileder for tiltakshaver. Det presiseres at denne oversikten ikke er uttømmende, alle relevante lover og forskrifter vil gjelde ved gjennomføringen /sms 30. november 2009 Side 16 av 18 z:\4139xx\ gsv levanger stasjon\miljø\413935r_miljøkartlegging_ferdig.docx

17 Levanger stasjon. Riving av godshus. Miljøsanering og føringer for riving. 4.2 Rivemetodikk Før igangsetting må rivningsområdene gjerdes inn, for å hindre allmenn ferdsel og farlige situasjoner som kan oppstå som følge av dette. Det ligger parkeringsplasser ved siden av bygget, og det er ønskelig at deler av disse skal være tilgjengelig under rivearbeidene. Det må også tas hensyn til at det er togtrafikk nær bygget. Rivearbeidene skal utføres som selektiv riving, etter miljøvennlige prinsipper. Dette medfører at riveprosessen deles inn i tre trinn: 1. Miljøsanering: Demontering / riving av potensielt miljøskadelige elementer/materialer. 2. Manuell demontering / riving: Uttak og sortering av ulike elementer og materialer ved hjelp av lett maskinelt utstyr/manuell arbeidskraft (bl.a. for gjenbruk). 3. Maskinell riving: Riving av gjenstående, tyngre bygningsdeler (bl.a. betong), ved hjelp av gravemaskiner/hydraulisk utstyr. 4.3 Miljøsanering generelle krav En miljøsanering omfatter en systematisk demontering / riving og forsvarlig håndtering og sluttdisponering av materialer og komponenter som inneholder helse- og miljøskadelige stoffer. Resultatene fra utført miljøkartlegging, beskrevet i kapittel 3, skal legges til grunn for riving og videre håndtering av bygningsmassen. Dette fritar dog ikke entreprenøren fra en selvstendig, løpende vurdering med hensyn på helseog miljøskadelige elementer (f.eks tildekte materialer/elementer, som ikke var mulig å avdekke før rivestart). Miljøkartleggingen har ikke omfattet utarbeidelse av en detaljert og uttømmende liste over alle potensielt helse- eller miljøskadelige komponenter. F.eks er det ikke utarbeidet noen mengdeoversikt når det gjelder lysarmaturer og annet EE-avfall. Her vil det være opp til entreprenøren å anslå omfanget av dette for prising, basert på forelagte bilder og erfaringstall fra tilsvarende bygninger (mhp. konstruksjon). Sanering av de helse- og miljøskadelige elementene skal utføres som første trinn i riveprosessen for hvert enkelt bygg. I likhet med det øvrige avfallet, skal entreprenøren dokumentere korrekt sluttdisponering av disse avfallfraksjonene, til godkjent mottak for farlig avfall, eller til de spesielle innsamlingsordningene som eksisterer for visse avfallstyper (f.eks lysstoffrør, EEavfall, m.m.). Asbestsanering skal utføres av personell med godkjenning for dette, og i tråd med egen forskrift for slike arbeider. 4.4 Selektiv riving Selektiv riving innebærer at ulike materialer og gjenstander sorteres direkte i sine respektive fraksjoner i forbindelse med demontering / riving (dvs. kildesortering). Første fase (etter miljøsanering) utføres da manuelt eller vha. lett maskinelt utstyr. På denne måten sikres riktig disponering av materialer som kan gjenbrukes eller materialgjenvinnes. Dette ville vært mye vanskeligere hvis bygget ble revet direkte med tyngre, maskinelt utstyr, for så å skulle sortere avfallsfraksjonene i etterkant. Hovedmålsetning er å minimalisere andelen som går til deponering, og få en størst mulig gjenbruks- og gjenvinningsandel. 4.5 Bearbeiding, transport og sluttdisponering Ved sluttdisponering av avfall skal følgende prioriteringer legges til grunn: /sms 30. november 2009 Side 17 av 18 z:\4139xx\ gsv levanger stasjon\miljø\413935r_miljøkartlegging_ferdig.docx

18 Levanger stasjon. Riving av godshus. Miljøsanering og føringer for riving. 1. Ombruk / gjenbruk 2. Materialgjenvinning 3. Energigjenvinning (forbrenning) 4. Deponering Betong fra bygningsmassen skal knuses ned til D maks =200 mm, og armering skal sorteres ut og disponeres som egen avfallsfraksjon (skrapjern). Nedknusing og sortering kan enten utføres på anleggsplassen, eller på en annen godkjent lokalitet. Ved nedknusing lokalt må det tas hensyn til naboer (støy, støv, rystelser), og om nødvendig iverkesettes tiltak. Entreprenøren er ansvarlig for sluttdisponering av betong. Øvrig avfall, inklusive farlig avfall og øvrig avfall som er belagt med spesielle restriksjoner, skal leveres til godkjente mottaksanlegg for sluttbehandling/deponering. 4.6 Dokumentasjon Det skal utarbeides sluttdokumentasjon med oversikt over/beskrivelse av blant annet følgende forhold: Gjennomføring Materialhåndtering Materialflyt Mengdeoversikter Entreprenøren vil ha ansvaret for å framskaffe nødvendig grunnlag for produksjon av sluttdokumentasjon /sms 30. november 2009 Side 18 av 18 z:\4139xx\ gsv levanger stasjon\miljø\413935r_miljøkartlegging_ferdig.docx

19

20

21 Miljøkartlegging Vedlegg A Vedlegg A Helse- og miljøfarlig stoffer Helse- og miljøfarlige stoffer finnes i en rekke bygningsmaterialer og tekniske installasjoner og har blitt brukt i lenge tid. Det største forbruket av slike stoffer ble i perioden fra 1950-tallet til 1970-tallet. Regelverk fra 1980-tallet har forsøkt å avvikle stoffene som f.eks asbest og PCB. Dette vedlegget gir en oversikt over de ulike stoffene som vurderes som en del av miljøkartlegging under de følgende kategoriene: Fibre Kjemikalier Tungmetaller Andre forbindelser EE-avfall Grenser for farlig avfall Fibre Asbest Arbeidstilsynet definerer asbest som en fellesbetegnelse på en gruppe krystallinske silikatmineraler med fiberstruktur som bl.a. kan øke risikoen for kreft. Risikoen oppstår først når løse asbestfibre opptrer i form av støv som kan pustes inn. Normalt vil ikke asbestholdige plater innebære noen risiko med mindre de skades, bearbeides eller utsettes for påkjenninger. Risikoen er større med halvharde enn med harde plater Asbest ble tatt i bruk som isolasjon og brannhemmende materiale allerede i det forrige århundre, og nådde sin største utbredelse mellom 1940 og Asbest er benyttet som isolasjon i røravslutninger og -bend, likeså rundt fyrkjeler og ekspansjonskar. Asbest er også brukt som armering i vinylfliser, og lydog brannhemmer i bygningsplater til vegger og himlinger inne og ute. Eldre typer gulvfliser og lim samt gulvbelegg kan inneholde asbest. Det er gjerne i harde typer gulvfliser og sort lim at man finner asbest. Andre eksempler av områder der asbest kan finnes er: Varmeisolering av varmtvannsrør (særlig bend, t-stykker osv). Eternitkanaler til ventilasjon, til innvendige vegger og utvendig på tak og vegger. Vegger inn i sikringsskap. Innvendig vindusbrett (ifm radiatorer) Akustikkplater i tak / himlinger. Vinyl fliser og lim til vinylbelegg (samt flislim). Avrettingsmasser under vinylbelegg Bremsebånd på heismotor. Asbest kan ligge skjult i lukkede konstruksjoner som man ved en kartlegging i en tidlig fase ikke kan avdekke. Sprøyteasbest er påført tak- og stålkonstruksjoner som isolasjon og korrosjonsbeskyttelse. Andre anvendelser for asbest er i eternittkanaler i ventilasjonsanlegg og som isolasjon i varmegjenvinnere. Fra begynnelsen av 1980-årene fikk man et generelt import- og bruksforbud i Norge. Sanering av asbest skal utføres av godkjent firma og asbestholdig avfall skal leveres til godkjent mottak. Asbestholdig avfall omfattes av forskrift om farlig avfall og selve saneringsarbeidet omfattes av asbestforskriften.

22 Miljøkartlegging Vedlegg A Arbeid med asbest er regulert i en egen forskrift om asbest, FOR nr 362: Forskrift om asbest. Alle virksomheter som skal utføre rivings-, reparasjons- eller vedlikeholdsarbeid av asbestholdig materiale skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Bruk og annen håndtering av asbest og asbestholdig materiale er forbudt. Dette er med unntak av bl.a. riving, reparasjon og rehabilitering samt prøvetaking. I tillegg er bruk av asbestholdig produkter som var montert eller tatt i bruk før 26.april 2005 i samsvar med tidligere regler unntak av forbudt, dette inntil de avhendes og når slutten av sin levetid og under forutsetning av at asbestfibrene er bundet i produktet og ikke kan bli frigjort til omgivelsene. Grenseverdi for farlig avfall: Asbest er alltid farlig avfall Mineralull De to vanligste mineralulltypene de siste årene er steinull (Rockwool) og glassull (Glava). I 2001 har WHO besluttet at mineralull skal klassifiseres i gruppe 3 (stoffer som ikke er klassifiserbare som kreftrisiko for mennesker). Arbeid med glassull og steinull kan likevel gi hudirritasjon, derfor anbefales bruk av hansker for å unngå hudirritasjoner. Der det er vanskelig å få til god utlufting under arbeidet, anbefales støvavvisende, langermet og løstsittende arbeidstøy og eventuelt P-2-støvmaske, beskyttelsesbriller og lue med skygge. Bruk støvsuger til å fjerne leire og løs isolasjon. Helt ren mineralull kan gjenvinnes, mens mineralull som ikke er rent legges i restavfallsbeholder. Oppsop fra gulvet legges derfor i plastsekker, som senere kastes i restavfallsbeholder. Bruk støvsuger og unngå tørrfeiing av gulv med mineralullfibre på. Mineralull kan gjerne brukes om igjen, dersom den ikke er/har vært fuktig. Fuktig mineralull fører til utvikling av muggsopp. Kjemikalier Klor Klor og klorforbindelser har mange anvendelser. De viktigste anvendelsene er generelt som industrikjemikalie i produksjonen av PVC, i vannrensing, løsemidler og blekemidler. Klor benyttes dessuten i store kvanta ved bleking av papirmasse og også ved gjenvinning av papir. For nesten alle farmasøytika benyttes klorholdige kjemikalier under produksjonen. Hydroklorfluorkarboner (HKFK/KFK) Produktforskriften angir at det er forbudt å omsette/ etterfylle med ny (ikke brukt/gjenvunnet) HKFK fra og med 1.januar Utfasing må dermed gjennomføres i løpet av Det er derimot tillatt å etterfylle med brukt eller gjenvunnet HKFK frem til 31.desember Fra 1.januar 2010 skal reduksjonen på importert HKFK være 100 % vil være det siste året SFT vil tildele HKFK importkvoter for, og alle berørte parter må passe på at anskaffet HKFK brukes innen den tid. Det er etablert et gebyr- og pantesystem som en ordning i kulde- og varmepumpebransjen for kuldemedium av typen KFK og HKFK. I dag belastes det et miljøgebyr på solgt mengde HKFK22 til brukere i det norske markedet. Gebyrinntektene forvaltes av Stiftelsen ReturGass (SRG) og skal dekke kostnader til drift og administrasjon av selskapet, samt til utbetaling av pant. Selv om miljøgebyret vil avskaffes fra år 2010 da det innføres importforbud på HKFK-holdige kuldemedier, vil utbetaling av pant opprettholdes i lang tid fremover. Både selve kjølemediet og isolasjonen rundt kjøleskap og frysere inneholder KFK, isolasjonen inneholder opptil fem ganger så mye som kjølekretsen. Alle gamle kjøleskap og frysere (med unntak av de riktig gamle, lydløse ammoniakkskapene) inneholder KFK. På fastmonterte anlegg skal det stå et skilt som forklarer hvilken type KFK-gass som er brukt. De aller fleste kjølemidlene i gamle anlegg er leveringspliktige. Det er leveringsplikt for KFK og haloner etter paragraf 12 i KFK-forskriften.

23 Miljøkartlegging Vedlegg A Ved sanering må kjølemedie fjernes av kuldeentreprenør og leveres til spesialmottak. Løse enheter (kjøleskap og frysere) fraktes til kommunalt mottak for avtapping. Unngå tøff behandling som kan føre til lekkasje på kjølekretsen. Fastmonterte anlegg må tappes av en kuldeentreprenør. Kjøleanlegg uten KFK er EE-avfall (se eget avsnitt). Metallrør (som er fri for EE-avfall) leveres som metall til gjenvinning. Neoprencellegummi leveres i egen fraksjon som farlig avfall (se eget avsnitt). Skumplast (kjølerom, foldeporter etc) Veggelementer i kjøle- og fryserom samt leddporter kan inneholde isolasjonsskum som er fylt med klorfluorkarboner (KFK). Dette gjelder bl.a. portene til Crawford, men sannsynligvis alle porter produsert før Alle typer skumplast-materialer skal sorteres fra annet avfall og leveres separat til mottak som farlig avfall. Isolasjonsmaterialer Kjøleanlegg Polyklorerte Bifenyler (PCB) PCB er en gruppe kjemiske stoffer med store helse- og miljøskadelige effekter. PCB ble i 1979 forbudt ved lov i Norge, men finnes likevel i en rekke ulike eldre produkter og bygningsdeler som ennå er i bruk. I bygninger fra tidsperioden , eller i bygg som har blitt rehabilitert eller ombygget i denne perioden, kan det finnes PCB i bl.a. kondensatorer i lysrørarmaturer, isolèrglassruter, fugemasser, murpuss/avrettingsmasse og maling. Ettersom PCB er særdeles helse- og miljøskadelig, er det viktig at det håndteres riktig og sikkert ved rehabilitering, ombygging eller riving. Sanering av PCB skal utføres av godkjent firma og PCB-holdig avfall skal leveres til godkjent mottak. PCB-holdig avfall omfattes av Forskrift om farlig avfall og Forurensningsloven. Styret for Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall har utarbeidet en PCB-veileder i samarbeid med SFT (4.utgave revidert mai 2009) og dette dokumentet gir viktig opplysninger over PCB i bygningsmasse og tilknyttet regelverk. Fugemasser Figuren nedenfor viser inndeling av fugemassene fordelt etter bindemiddel. Type fugemasse Miljøskadelig stoff i produktet Oljebasert Akrylat Ftalater Polysulfid PCB, blydioksid, dibutylftalat, klorparaffiner Polyuretan Isocyanater, PAH Butyl Klorparaffiner Silikon Osky-bis-fenoksy-arsen PCB ble brukt som mykner i fuger som skulle holde seg elastiske. Slike fuger kan forekomme både inne og ute. PCB kan "vandre" fra fugen til omkringliggende bygningsdeler. Etter utskifting av PCB-holdig fugemasse kan PCB trenge inn i ny fugemasse fra betongen som omga den gamle, derfor kan nyere fugemasse også inneholde PCB i slike mengder at det er spesialavfall. Fjerning av PCB-holdig fugemasse skjer ved utfresing. Dette arbeidet setter strenge krav til sikkerhetstiltak for å verne mannskap, 3.person og miljø. Mange forskjellige stoffer har vært i bruk som mykgjørere (i gulvbelegg, fuger o.a.). Tidligere ble PCB brukt som mykgjører. Senere ble klor benyttet (se eget avsnitt). I dag er det hovedsakelig de såkalte ftalatene som brukes som mykgjørere (se eget avsnitt). Isolèrglassruter

24 Miljøkartlegging Vedlegg A PCB kan finnes i norske isolèrglassruter produsert fra 1966 til og med 1975 eller utenlandske isolèrglassruter produsert frem til PCB-holdige isolèrglassruter skal håndteres forskriftsmessig og leveres godkjent mottak. Trerammer og karmer som omslutter PCB-holdige isolerglass er som regel "smittet" fordi PCB "vandrer" til omkringliggende materialer. Treverk fra isolèrglassruter er klassifisert som PCBforurenset avfall, og forbrennes i anlegg som er godkjent for forbrenning av klororganiske forbindelser. Treverk forurenset med PCB må ikke leveres til biobrenselanlegg. Kondensatorer Generelt gjelder at kondensatorer i lysarmaturer fra perioden inneholder PCB. Det samme gjelder for damplampearmaturer fra perioden Det er vedtatt i forskrift at alle lysarmaturer med PCB-holdige kondensatorer skal være skiftet ut innen 1. januar 2005 evt. med utsettelse til januar 2008, og at siden 2008 er det forbudt å ha i bruk PCB-holdige kondensator i lysarmatur. Det kan ikke utelukkes at kondensatorer fra nevnte tidsrom benyttet i elektriske motorer eller i andre sammenhenger inneholder PCB. Ved fjerning av PCB-holdige armaturer skal kondensatorene fjernes uten lekkasje og leveres til mottak for farlig avfall, eller armaturene leveres hele til mottak for elektrisk og elektronisk avfall. Maling og lakk I bygninger fra perioden eller som har blitt rehabilitert eller ombygget i denne perioden kan det finnes PCB i maling. Det understrekes at PCB fra maling kan vandre til utenpåliggende maling, inn i vegg av murpuss/betong og til underliggende gulv. Det kan ha blitt brukt mange ulike typer maling på en vegg, deler av eller i hele rommet. Det er derfor ikke mulig å fastslå om et positivt analyseresultat indikerer PCB i malingen, undeliggende puss, eldre underliggende malinglag, betongtilsetninger eller annet. Videre er det sjelden samme konsentrasjon av PCB flere steder på en vegg selv om samme type maling er benyttet. Det betyr at analyseresultatene ikke fastslår en absoluttverdi for hele rommet, men en veiledende verdi. Murpuss På 1960 og -70 tallet ble til tilsatt PCB i mørteltilsetning og brukt bl.a. i avretting på betong- og tre gulv, puss på fasaden til plasstøpte betongbygg, sårutbedring og reparasjoner i murpuss, under skiferheller på betongtrapper, flissetting og fuging, pussende betongtrapper og bassenger og fontener. Gummilister Grenseverdier: Vurderingskriterier mht til karakterisering og disponering av PCB-forurenset avfall baseres på følgende grenseverdier/normverdier fastsatt av SFT Farlig avfall (spesialavfall) Sum PCB-7 > 50 mg/kg + Lavforurenset (over grensen for mest følsom arealbruk) Sum PCB-7 = 0,01 50 mg/kg + Rene masser (under grensen for mest følsom arealbruk) Sum PCB-7 < 0,01 mg/kg + + mg/kg oppgis også ofte som ppm (parts per million). Lavforurenset material kan ikke disponeres fritt Pentaklorfenol (PCP) Pentaklorfenol er en gruppe meget giftige stoffer som er spesielt farlig for alt liv i vann. Inntak av forgiftet fisk kan føre til kreft hos mennesker. Stoffet brytes langsomt ned og opphopes i organismer. Pentaklorfenol utvikler nye farlige stoffer ved forbrenning (f.eks. dioksiner), og mottas ikke ved forbrenningsanlegg av avfall.

25 Miljøkartlegging Vedlegg A Avfall inneholdende pentaklorfenol leveres som egen fraksjon til godkjent mottak. Impregnering av trevirke Pentaklorfenol ble i en viss utstrekning bruk til impregnering av trevirke fram til ca. 1980, bl.a. på bord til terrasser og utvendig kledning, stolper, brygger, laftet tømmer. Pentaklorfenol kunne også benyttes til bestrykning av soppbefengt trevirke. Pentaklorfenolen ble løst i fyringsolje, noe som gir en brun overflate på trevirket. Et produkt som het Bernakré ble brukt til rundt 1995 til impregnering av brygger, kaipåler, laftet tømmer og utvendig kledning. Dette ga en stålgrå-brun farge. Levetiden på klorfenolimpregnert trevirke er anslått til 25 år. Alt slikt trevirke legges for seg selv og leveres om én fraksjon på fylling, evt sammen med annet impregnert eller malt trevirke. Treverket skal ikke brennes. Baderomspanel Visse typer baderomspanel er produsert med tilsetning av pentaklorfenol. Produksjonen av disse panelene pågikk fra 1967 til Slike plater har ofte, men ikke alltid, marmor-imiterte overflater. Platene demonteres og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak. Grenseverdi for farlig avfall: 1000 mg/kg (ppm) for pentaklorfenol Vurderingskriterier mht til karakterisering og disponering av baseres på følgende grenseverdier/normverdier fastsatt av SFT Polivinylklorid (PVC) PVC benyttes i rør, slanger, folier, kabler, gulvbelegg, gulvlister, trappeneser mm. og kan inneholde stabilisatorer som kadmium, bly, krom, flammehemmere og mykgjørere. Materialer bestående av PVC utvikler saltsyre ved forbrenning. PVC leveres som egen fraksjon til gjenvinning eller til godkjent deponi. Gulvbelegg leveres til mottak med konsesjon for denne type avfall, alternativt disponeres etter spesiell tillatelse fra SFT. Tungmetaller Arsen (Ar) Arsenforbindelser har vært benyttet som pigmenter/fargestoffer i maling, bl.a. gul og grønn. Fargestoffer av arsen har også vært brukt i tapeter. Disse fargestoffene er ikke bestandige, og ved fukt dannes det fort mugg som reagerer med kobberarsenatene. Resultatet er flyktige forbindelser som metylarsin som kan gi opphav til kronisk arsenforgiftning ved lang eksponering. Arsenforbindelser kan være dødelige. Videre ble arsen brukt sammen med kobber og krom til trykkimpregnering av treverk (se kobber krom arsen under). Fugemasse Figuren nedenfor viser inndeling av fugemassene etter bindemiddelet de er basert på. Type fugemasse Miljøskadelig stoff i produktet Oljebasert Akrylat Ftalater Polysulfid PCB, blydioksid, dibutylftalat, klorparaffiner Polyuretan Isocyanater, PAH Butyl Klorparaffiner Silikon Osky-bis-fenoksy-arsen

26 Miljøkartlegging Vedlegg A Silikonfugemasser for våtrom inneholder ofte oksy-bis-fenoksy-arsen, et giftstoff som skal forhindre alger å gro på silikonen. Slike fugemasser bør, om mulig, plukkes ut og leveres som farlig avfall. Takbelegg Plastbaserte takbelegg har til nå vært laget av PVC, som kan inneholde bla. oksybis-fenoksy-arsen. Takbelegget sorteres ut og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak. Grenseverdi for farlig avfall: mg/kg (ppm) Grenseverdi for arsen baseres på SFT sin nye veileder for undersøkelse av forurenset grunn, risikovurderinger og tilstandsklasser for jord. Bly (Pb) Bly er et giftig tungmetall med både akutte og kroniske helse- og miljøeffekter. Anvendelsen av bly er derfor sterkt redusert i de siste årene. Norske miljøvernmyndigheter har vedtatt en målsetning om at utslippene skal reduseres vesentlig, senest innen 2010, og bly er oppført på myndighetenes prioritetsliste. En av de tidligste kjente bruksområdene av bly er som fargepigment. Flere blymineraler og blysalter har vært benyttet gjennom tidene i blant annet maling, til farging av tekstiler og i kosmetikk. Forskjellige blysalter kan benyttes for å få hvit, svart, gul, rød og oransje farge. De fleste blyfargene har stor dekkevne, men er som alle blysalter giftige. For eksempel er blyhvitt, et basisk blykarbonat, mye anvendt som fargestoff i maling. I dag benyttes bly hovedsakelig til bilbatterier og til skjermig av røntgen og radioaktiv stråling. Produksjon og bruk av blyholdig maling er nå regulert i forskrifter i Norge. Blyskjøter Blyskjøter var vanlig i bruk før Ved sanering av evt. støpejernsrør med blyskjøter må blyskjøtene sorteres ut og fortrinnsvis leveres til gjenvinning, evt. til godkjent mottak for farlig avfall. Rør/kabler PVC (polyvinylklorid) benyttes i rør, slanger, folier, kabler, gulvbelegg mm. og kan inneholde stabilisatorer som bl.a bly. PVC leveres som egen fraksjon til gjenvinning eller til godkjent deponi. Batteri Grenseverdi for farlig avfall: mg/kg Grenseverdi baseres på SFT sin nye veileder for undersøkelse av forurenset grunn, risikovurderinger og tilstandsklasser for jord. Brom (Br) Di-brom-etan, C 2 H 4 Br 2, tilsettes blyholdig bensin. Denne forbindelsen sørger for å fjerne blyet som dannes i motoren ved forbrenning. Behovet for denne forbindelsen avtar imidlertid gradvis fordi flere og fler land forbyr bensin med bly. Andre organobromforbindelser benyttes som pesticider, i brannslukningsapparater og som brannhemmende stoffer i tekstiler og plast. Halogenpærer inneholder dibrommetan.

Skagerak Energi AS. Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger

Skagerak Energi AS. Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger Skagerak Energi AS Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger rao4n 2008-01-23 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 616201 21.04.2013 Kunde: Skagerak Energi AS Miljøsaneringsplan for Skagerak Energi,

Detaljer

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Træffhuset / Istadhallen Prosjektnummer: 3-00116 Oppdragsgiver: Molde Eiendom KF Rev: 00 Dato: 2016-01-17 Utarbeidet av: Tone M. Rangnes Verifisert av: Helge Rønning XPRO AS /

Detaljer

AVFALLSHÅNDTERING DEL 2: HVILKE ENDRINGER I BYGGTEKNISK FORSKRIFT ER MEST RELEVANT FOR DEG SOM HÅNDVERKER?

AVFALLSHÅNDTERING DEL 2: HVILKE ENDRINGER I BYGGTEKNISK FORSKRIFT ER MEST RELEVANT FOR DEG SOM HÅNDVERKER? AVFALLSHÅNDTERING DEL 2: HVILKE ENDRINGER I BYGGTEKNISK FORSKRIFT ER MEST RELEVANT FOR DEG SOM HÅNDVERKER? på mindre byggeplasser Lover og forskrifter byggavfall Forurensningsloven 7 Avfallsforskriften

Detaljer

Avfall Norge Norske deponi fortsatt drift, 11-12 okt. 2006

Avfall Norge Norske deponi fortsatt drift, 11-12 okt. 2006 Avfall Norge Norske deponi fortsatt drift, 11-12 okt. 2006 Tema: Farlig avfall i bygg- og rivingsavfall Siv. ing. Geir Sandberg Miljørådgiver Avfall Norge - Farlig avfall i bygg- og rivingsavfall Temaer:

Detaljer

1 Innledning...2 2 Om bygget...2 3 Varme- og ventilasjon...2 4 Prøvetaking og resultater...3 5 Oppsummering...4

1 Innledning...2 2 Om bygget...2 3 Varme- og ventilasjon...2 4 Prøvetaking og resultater...3 5 Oppsummering...4 NOTAT Oppdragsgiver: Hordaland Fylkeskommune Oppdrag: 522880 Miljøkartlegging skolebygg - Rammeavtale HFK-09-093 Del: Bergen Maritime videregående skole Dato: 2010-02-22 - Revisjon 02 Skrevet av: Kristian

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

Farlig avfall. Avfall kan være kategorisert som farlig av ulike grunner, her er de vanligste typer avfall:

Farlig avfall. Avfall kan være kategorisert som farlig av ulike grunner, her er de vanligste typer avfall: Farlig avfall Ved riving av bygg skal det utføres en miljøsaneringsbeskrivelse av bygg m.m. som skal rives. GLØR IKS kan utføre denne jobben. Da skal bygget kartlegges for miljøgifter og farlig avfall.

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING 2 OM BYGGET. 2.1 Løbergsboligen MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

NOTAT 1 INNLEDNING 2 OM BYGGET. 2.1 Løbergsboligen MILJØSANERINGSBESKRIVELSE NOTAT Oppdragsgiver: Bergen kommune, Lønns- og regnskapssenteret Oppdrag: 523767 Ombygging Hålandsdalen leirskole Del: Miljøsaneringsbeskrivelse Løbergsboligen og garasje/skistall Dato: 2010-04-22 Skrevet

Detaljer

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Mengdeberegner for avfallsmengder (Utarbeidet av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune) Veiledende tall for nybygg (Tall i kg pr kvadratmeter bruttoareal (BTA))

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

RFA205 - Bygningsavfall som er farlig avfall

RFA205 - Bygningsavfall som er farlig avfall RFA205 - Bygningsavfall som er farlig avfall Utarbeidet av: RfD Godkjent av: Even Midtun Dato: 01.12.2014 1. HENSIKT 1.1 Formål Flere fraksjoner innen bygg- og anleggsavfall skal håndteres som farlig avfall.

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Oppdragsparter... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Eiendomsbeskrivelse... 4 1.4 Bygningsbeskrivelse... 5 1.5 Prosjektutforming... 7 1.6 Forutsetninger... 7 2. Metode for

Detaljer

multiconsult.no Håndtering av betong Silje Skogvold Miljøringen 3. november 2016

multiconsult.no Håndtering av betong Silje Skogvold Miljøringen 3. november 2016 Håndtering av betong Silje Skogvold Miljøringen 3. november 2016 Miljøkartlegging av bygg multiconsult.no Forberedelse før kartlegging - Samle info om bygget - Flyfoto - Byarkiv gamle tegninger - Info

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Svandalsflonatunnelen Avfallsplan for oppgradering av tunnelen M U L T I C O N S U L T 1. Innledning Det ble den 3. november 212 utført befaring og prøvetaking i Svandalsflonatunnelen på E134 i forbindelse

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

AVFALLSHÅNDTERING PÅ SMÅ BYGGEPLASSER

AVFALLSHÅNDTERING PÅ SMÅ BYGGEPLASSER AVFALLSHÅNDTERING PÅ SMÅ BYGGEPLASSER Lover og forskrifter byggavfall Forurensningsloven 7 Avfallsforskriften 11 Byggteknisk forskrift (TEK17) kapittel 9 Byggesaksforskriften 12-4d 2 Hvorfor skal du sortere

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Oppdragsparter... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Eiendomsbeskrivelse... 4 1.4 Konstruksjonsbeskrivelse... 5 1.4.1 1967-bygget... 5 1.4.2 Brakkene... 6 1.4.3 1976-Bygget...

Detaljer

MILJØSANERINGSBESKRIVESLE

MILJØSANERINGSBESKRIVESLE MILJØSANERINGSBESKRIVESLE Prosjekt Byggherre Dovre u-skole Dovre kommune I forbindelse med at Dovre u-skole på Dombås skal renoveres/ombygges er det gjennomført en miljøkartlegging av bygget med hensyn

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

Kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i vanlige bygningsdeler

Kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i vanlige bygningsdeler Kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i vanlige bygningsdeler g Siv.ing. Kristian M. Ulla September 2010 Dagens tema Helse- og miljøskadelige li stoffers skadevirkninger k i Stoffene i en rive-

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

Miljøsaneringsbeskrivelse for boliger og fritidsbebyggelse Kan benyttes for alle rehabiliterings-, rive- og vesentlige endringsarbeider i/på/av

Miljøsaneringsbeskrivelse for boliger og fritidsbebyggelse Kan benyttes for alle rehabiliterings-, rive- og vesentlige endringsarbeider i/på/av Miljøsaneringsbeskrivelse for boliger og fritidsbebyggelse Vedlegg nr. Kan benyttes for alle rehabiliterings-, rive- og vesentlige endringsarbeider i/på/av M- Gnr. Bnr. Festnr. Seksjonsnr. Kommunens saksnr.

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Avfallsplan og sluttrapport Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.kliff.no Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av konstruksjoner

Detaljer

4.6 Bergmannsveien Bergmannsveien 226 Forlegningsbygning Oppsummering og konklusjon... 6

4.6 Bergmannsveien Bergmannsveien 226 Forlegningsbygning Oppsummering og konklusjon... 6 NOTAT OPPDRAG E134 Damåsen Saggrenda DOKUMENTKODE 813851 RIM NOT 001 EMNE Vurdering. Brenning vs riving TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region sør OPPDRAGSLEDER Linda Nordstrøm KONTAKTPERSON

Detaljer

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: Fax: Oppdragsnr.

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Undervisningsbygg v/ Roy Themte Fra: Norconsult AS v/ Kristian Ulla Dato: 2013-02-25 Funn av asbest i Sogn VGS som krever sikringstiltak 1 BAKGRUNN Norconsult har de siste ukene gjennomført miljøkartlegging

Detaljer

Utsendt notat BKW SK TSN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Utsendt notat BKW SK TSN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Nye St. Svithun vgs DOKUMENTKODE 217715 RIM NOT 01 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Rogaland fylkeskommune OPPDRAGSLEDER Brynhild Kvalvik Watne KONTAKTPERSON Edeltraud Munding SAKSBEHANDLER

Detaljer

Kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i vanlige bygningsdeler. Siv.ing. Kristian M. Ulla Vedlikeholdsplanlegging Teknisk Vinteruke Mars 2011

Kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i vanlige bygningsdeler. Siv.ing. Kristian M. Ulla Vedlikeholdsplanlegging Teknisk Vinteruke Mars 2011 Kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i vanlige bygningsdeler Siv.ing. Kristian M. Ulla Vedlikeholdsplanlegging Teknisk Vinteruke Mars 2011 Om meg Kristian Mejlgaard Ulla Sivilingeniør Jobber med

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lisbeth Eggen lisbeth.eggen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2006/8172 - /M60 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

De fleste forekomster av helse- og miljøskadelige stoffer skal saneres før riving av konstruksjonene starter.

De fleste forekomster av helse- og miljøskadelige stoffer skal saneres før riving av konstruksjonene starter. NOTAT Oppdrag Sikringstiltak Hegramo Kunde Stjørdal kommune Notat nr. 001 Miljø Dato 2016/10/03 Til Stjørdal kommune og riveentreprenør Fra Rambøll ved Maria Helene Steinnes Jensen Kopi 1. Rekkefølge sanering

Detaljer

Vedlegg 1 Fotobillag. Side 1 av 14

Vedlegg 1 Fotobillag. Side 1 av 14 Vedlegg 1 Fotobillag Side 1 av 14 Foto 1: Prøve 1 og 2. PCB og tungmetaller i sprøytebetong. Betongen er ikke forurenset med PCB eller tungmetaller. Foto 2: Prøve 3. Bromerte flammehemmere i PEskum. Skummet

Detaljer

Miljøkartlegging kloakkanlegg Botngård

Miljøkartlegging kloakkanlegg Botngård Miljøkartlegging kloakkanlegg Botngård Kartleggingen er utført av Idar Rønne AS ved Morten Jenssen Kartleggingen ble gjennomført den 19. april 2011 Kartleggingsobjektet er kloakkrenseanlegg Botngård. Det

Detaljer

KRAV TIL GRAVEARBEIDE

KRAV TIL GRAVEARBEIDE KRAV TIL GRAVEARBEIDE 1. Generelt Før det settes i gang arbeider etc. innenfor et flyplassområde, skal arbeidet meldes til lufthavnsjefen, eller prosjektleder/byggeleder som har fått ansvaret for å koordinere

Detaljer

... Østfoldbadet AS. Miljøkartleggingsrapport og miljøsaneringsbeskrivelse

... Østfoldbadet AS. Miljøkartleggingsrapport og miljøsaneringsbeskrivelse 5... Østfoldbadet AS Miljøkartleggingsrapport og miljøsaneringsbeskrivelse Miljøkartleggingsrapport ØBAD Side 2 av 9 Utgave: 1 Dato: 2012-08-03 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Østfoldbadet AS Rapportnavn:

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.klif.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor og hvordan? 3. Miljøkartlegging 4. Miljøsanering 5. Kildesortering og organisering på byggeplass 6. Hvordan

Detaljer

MULTICONSULT. Innholdsfortegnelse. Dalgård ishall, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse-

MULTICONSULT. Innholdsfortegnelse. Dalgård ishall, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse- Dalgård ishall, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse- Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Helse- og miljøskadelige stoffer... 4 1.3 Metodikk... 4 1.4 Begrensning og forutsetninger...

Detaljer

Nærbø Meieri RAPPORT. Stangeland Maskin AS. Miljøkartleggingsrapport 217633-RIM-RAP-01 OPPDRAGSGIVER EMNE

Nærbø Meieri RAPPORT. Stangeland Maskin AS. Miljøkartleggingsrapport 217633-RIM-RAP-01 OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Nærbø Meieri OPPDRAGSGIVER Stangeland Maskin AS EMNE srapport DATO / REVISJON: 21. mai 2015 / 01 DOKUMENTKODE: 217633-RIM-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller

Detaljer

1 Innledning og bakgrunn 2

1 Innledning og bakgrunn 2 INNHERRED SYKEHUS NOTAT ETTER MILJØKARTLEGGING AV PIPE ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning og bakgrunn 2 2 Observasjoner/funn

Detaljer

MULTICONSULT. Innholdsfortegnelse. St. Jørgens Hus, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse-

MULTICONSULT. Innholdsfortegnelse. St. Jørgens Hus, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse- St. Jørgens Hus, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse- Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Helse- og miljøskadelige stoffer... 4 1.3 Metodikk... 4 1.4 Begrensninger og forutsetninger...

Detaljer

Ekstrakt: Byggavfall fra problem til ressurs

Ekstrakt: Byggavfall fra problem til ressurs Ekstrakt: Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs Avfallsplaner hvorfor og hvordan? Miljøkartlegging Miljøsanering Kildesortering og organisering på byggeplass Hvordan gjenvinningsbransjen

Detaljer

Miljøsaneringsbeskrivelse Kvernabygget, Heggedal

Miljøsaneringsbeskrivelse Kvernabygget, Heggedal Miljøsaneringsbeskrivelse Kvernabygget, Heggedal Miljøsaneringsbeskrivelse Kvernabygget - Heggedal Utgave: Endelig Dato: 2015-10-30 Miljøsaneringsbeskrivelse Kvernabygget - Heggedal 1 DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

813009A/ lin August 2011

813009A/ lin August 2011 MILJØKARTLEGGING NES TUNNEL Miljøkartlegging for rehabilitering 813009A/ lin August 2011 AS Drammen Lesenøkkel: Denne rapporten har lesere med vidt forskjellige utgangspunkt. Det er derfor sortert ut

Detaljer

MILJØKARTLEGGINGSRAPPORT Paviljong Sakshaug skole, INDERØY

MILJØKARTLEGGINGSRAPPORT Paviljong Sakshaug skole, INDERØY MILJØKARTLEGGINGSRAPPORT Paviljong Sakshaug skole, INDERØY Kommune: Inderøy Tiltakshaver: Inderøy kommune Prosjekterende: Trønderplan AS Dato: 4.4.16 Miljøkartleggingsrapport paviljong, Sakshaug skole

Detaljer

Riving av bolig i Dalavegen 2, Strand kommune. Miljøsaneringsrapport

Riving av bolig i Dalavegen 2, Strand kommune. Miljøsaneringsrapport Riving av bolig i Dalavegen 2, Strand kommune Miljøsaneringsrapport Oppdragsgiver: Statens vegvesen Kartlegging: Dimensjon Rådgivning AS 07.04.2016 Utarbeidet av: Mari Skogerbø Godkjent av: Finn Olav Estensen

Detaljer

Mottak og behandling av isolerglass. Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter

Mottak og behandling av isolerglass. Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter Mottak og behandling av isolerglass Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter 1 Isolérglassruter med PCB, klorparafiner eller ftalater er farlig avfall

Detaljer

Prestemarka - Løe. Miljøsaneringsbeskrivelse. side 0. Pnr Prestemarka, Løe. Miljøsaneringsbeskrivelse

Prestemarka - Løe. Miljøsaneringsbeskrivelse. side 0. Pnr Prestemarka, Løe. Miljøsaneringsbeskrivelse 2014 Prestemarka - Løe Miljøsaneringsbeskrivelse Pnr 3-00112 Prestemarka, Løe Miljøsaneringsbeskrivelse 6. Oktober 2014 side 0 00 2014-10-06 Miljøsaneringsbeskrivelse TMR IS REV. DATO: BESKRIVELSE: UTARBEIDET:

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Rendalen kommune. Dalehustomta. Miljøsaneringsrapport Oppdragsnr.:

Rendalen kommune. Dalehustomta. Miljøsaneringsrapport Oppdragsnr.: Rendalen kommune Dalehustomta Miljøsaneringsrapport 2016-01-26 Oppdragsnr.: 5157008 Oppdragsnr.: 5157008 26.01-16 Utsending EV SM/BF Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet

Detaljer

Regelverk og Fylkesmannens erfaringer

Regelverk og Fylkesmannens erfaringer Regelverk og Fylkesmannens erfaringer Anne Sundet Tangen Miljøvernavdelingen Fylkesmannens verdigrunnlag Kvalitet Dristighet Nytenkning Respekt Åpenhet Fylkesmannsembetet Fylkesmannens hjemmeside Våre

Detaljer

Planlagt utbygning på Nedre Malmø, Mandal

Planlagt utbygning på Nedre Malmø, Mandal Rapport Oppdrag: Planlagt utbygning på Nedre Malmø, Mandal Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Miljøkartlegging sbeskrivelse Halse Eiendom AS Dato: 11. november 2008 Oppdrag / Rapportnr. 311727-3 Tilgjengelighet

Detaljer

ID AktivitetsmAktivitetsnavn Varighet Start Slutt

ID AktivitetsmAktivitetsnavn Varighet Start Slutt ID AktivitetsmAktivitetsnavn Varighet Start Slutt 1 Planprogram 10 dager ma 05.12.11 sø 18.12.11 2 Kartlegging av behov 11 dager ma 05.12.11 sø 18.12.11 3 Forenket forprosjekt 186 dager ma 19.12.11 ma

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Thore Egeland Arkiv nr.: 2009/6082 Inspeksjonsrapport Informasjon om kontrollert avfallsprodusent: Navn og besøksadresse: Mjåvannsveien 66 Navn

Detaljer

Prosjektansvarlig signatur:

Prosjektansvarlig signatur: Erichsen & Horgen A/S, rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi RAPPORT P-M-001 \\ios0d1e001\dokument\jkb\10220 norges bank - kjølesentral\05- rapporter\p-m-001 kartlegging av miljø- og helsefarlig

Detaljer

Det er gitt 2 anmerkninger

Det er gitt 2 anmerkninger Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelinga Inspeksjonsrapport Informasjon om kontrollert virksomhet Navn og adresse kontrollert virksomhet: GLØR IKS, miljøstasjonen i Øyer Navn og adresse byggeier: GLØR

Detaljer

Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver

Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver Kartlegging av farlig avfall Hvorfor og hvordan? Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver 1 Kartlegging av farlig avfall Hvorfor og hvordan? Hvorfor Ukontrollert spredning (Ytre miljø) Arbeidsmiljø

Detaljer

Stokke kommune Laholmåsen bofellesskap Miljøsaneringsbeskrivelse

Stokke kommune Laholmåsen bofellesskap Miljøsaneringsbeskrivelse Fasade sør ÅF Infrastruktur AS Adresse: Arnstein Arnebergs vei 28, 1366 Lysaker Tlf.: +47 24 10 10 10 www.afconsult.com/no Foretaksregisteret: NO 955 021 037 MVA Oppdragsnummer hos ÅF: 14717 Utgivelsesdato:

Detaljer

KLIF DSB. Fylkesmannen. Strålevernet. NFFAs medlemmer

KLIF DSB. Fylkesmannen. Strålevernet. NFFAs medlemmer NFFA . KLIF Fylkesmannen MD NFFAs medlemmer DSB Strålevernet Foto Weee Recycling Ftalater (gulv- og takbelegg, membraner, vinyltapet, PVC-isolerte kabler, fugemasser m.m.) Treimpregneringsmidler (overflatebehandlet

Detaljer

Vedlegg 4 Faktaark om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg

Vedlegg 4 Faktaark om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Vedlegg 4 Faktaark om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Innhold 4.1 Deklarering...1 4.2 Asbest...2 4.3 PCB...3 4.4 Bromerte flammehemmere...4 4.5 Impregnert trevirke...5 4.6 Kvikksølv...5 4.7 Bly...6

Detaljer

MILJØKARTLEGGINGSRAPPORT. UNN Åsgård Bygg 7

MILJØKARTLEGGINGSRAPPORT. UNN Åsgård Bygg 7 MILJØKARTLEGGINGSRAPPORT UNN Åsgård Bygg 7 1. Bakgrunn Bygg 7 ved UNN Åsgård skal totalrenoveres. Prosjektet skal gjennomføres i 2 entrepriser, hvorav den første entreprisen gjelder riving- og saneringsarbeider.

Detaljer

Valdres lokalmedisinske senter Eiendom IKS

Valdres lokalmedisinske senter Eiendom IKS Valdres lokalmedisinske senter Eiendom IKS Totalentreprise Riving av gamle Fagernes skole, Fagernes tannklinikk og "Paviljongen" Vedlegg B Arbeidsomfang Side 2 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1 Beskrivelse

Detaljer

Bilag G12 Miljøsaneringsbeskrivelse - veikulvert

Bilag G12 Miljøsaneringsbeskrivelse - veikulvert Tittel: Bilag G12 Miljøsaneringsbeskrivelse - veikulvert 01 For tilbudsforespørsel 08.04.14 MJB ØYS JAE Rev. Beskrivelse Rev. Dato Utarbeidet Kontroll Godkjent Konsulentens logo: Bygg nr: Etasje nr.: Systemgr.:

Detaljer

Aurskog Høland Kommune. Miljøsaneringsrapport. Utgave: 1 Dato: 2013-09-26

Aurskog Høland Kommune. Miljøsaneringsrapport. Utgave: 1 Dato: 2013-09-26 Miljøsaneringsrapport Utgave: 1 Dato: 2013-09-26 Miljøsaneringsrapport 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Miljøsaneringsrapport Utgave/dato: 1 / 2013-09-26 Arkivreferanse: - Lagringsnavn

Detaljer

Ytelsesbeskrivelse. Riving Sløydsal Melbu. Ytelsesbeskrivelse Riving sløydsal Melbu skole Side 1 av 7

Ytelsesbeskrivelse. Riving Sløydsal Melbu. Ytelsesbeskrivelse Riving sløydsal Melbu skole Side 1 av 7 Ytelsesbeskrivelse Riving Sløydsal Melbu Ytelsesbeskrivelse Riving sløydsal Melbu skole Side 1 av 7 Sløydsal Melbu skole Ytelsesbeskrivelse for utførelse av rivings arbeider. 1 GENERELT Omfang av rivearbeidene

Detaljer

Oppdragsgiver. Arendal Eiendom KF. Rapporttype. Miljøsaneringsbeskrivelse. Dato 2015-06-23 ARENDAL BRANNSTASJON MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

Oppdragsgiver. Arendal Eiendom KF. Rapporttype. Miljøsaneringsbeskrivelse. Dato 2015-06-23 ARENDAL BRANNSTASJON MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Oppdragsgiver Arendal Eiendom KF Rapporttype Miljøsaneringsbeskrivelse Dato 2015-06-23 ARENDAL BRANNSTASJON MILJØSANERINGSBESKRIVELSE SAMMENDRAG Parkveien 8 er en tidligere brannstasjon i Arendal kommune.

Detaljer

Tilsyn av mottak for farlig avfall - oversendelse av kontrollrapport - Perpetuum Spesialavfall AS

Tilsyn av mottak for farlig avfall - oversendelse av kontrollrapport - Perpetuum Spesialavfall AS FYLKESMANNEN I TROMS ROMSSA FYLKKÁMANNI Miljøvernavdelingen Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Ark. 09.05.2006 2006/2142-1 Saksbehandler Telefon Deres dato Deres ref. Per Kristian Krogstad 77 64

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.klif.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving

Detaljer

Domus Medica Omtekking av tak

Domus Medica Omtekking av tak Universitetet i Oslo Domus Medica Omtekking av tak Sognsvannsveien 9, Oslo kommune Kartlegging av farlig avfall i forbindelse med omtekking av tak 3 18.12.8 Oppdatert med analyseresultater Geir Sandberg

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Holstneset DOKUMENTKODE 712244-RIGm-NOT-002 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kristian Holst AS OPPDRAGSLEDER Erlend Berg Kristiansen KONTAKTPERSON Kristian Holst SAKSBEH Anne-Britt

Detaljer

Avfallsplaner og kildesortering på byggeplass - hvorfor og hvordan?

Avfallsplaner og kildesortering på byggeplass - hvorfor og hvordan? Byggavfall fra problem til ressurs Avfallsplaner og kildesortering på byggeplass - hvorfor og hvordan? Guro Kristine Milli og Mirja Emilia Ottesen 1 Avfallsplaner og kildesortering hvorfor? God planlegging

Detaljer

Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg

Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Samarbeid med mellom byggenæringen og Klif om substitusjon av miljøgifter Inger Grethe England, Sjefingeniør i Klif Visjon: Forurensningsfri framtid Norske miljømål

Detaljer

Entreprenørforretning

Entreprenørforretning 45 Entreprenørforretning Virksomheten skal også oppfylle krav til alle bransjer. Krav merket med er pålagt i henhold til lov/forskrift. Se veileder for utfyllende informasjon. Skrevet ut: Systemkrav 284

Detaljer

Klorparafiner og annet svineri. Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS

Klorparafiner og annet svineri. Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS Klorparafiner og annet svineri Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS Vi ser på: Avfallsforskriftens kapittel 14 og Ruteretur AS bransjens eget retursystem PCB og nedstrømsløsninger Klorparafiner

Detaljer

Resultater fra kontrollen Fylkesmannen avdekket totalt 3 funn, bestående av 2 avvik* og 1 anmerkning*. Funnene er beskrevet denne rapporten.

Resultater fra kontrollen Fylkesmannen avdekket totalt 3 funn, bestående av 2 avvik* og 1 anmerkning*. Funnene er beskrevet denne rapporten. Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelinga Inspeksjonsrapport Saksnummer: 06/3195 Kontrolldato: 11.05.06 Informasjon om virksomheten Navn: Oppland Metall AS Organisasjonsnr.: 915 024 270 Adresse: Pb. 46,

Detaljer

Miljøkartlegging og miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøkartlegging og miljøsaneringsbeskrivelse PROSJEKT NR: 15001 Idrettsbygget Rena leir UTFØRT AV : Tor Kristensen STED / DATO: Oslo 2016-02-19 SIDER INKL. VEDLEGG: 8 OPPDRAGSGIVERS NAVN: Forsvarsbygg OPPDRAGSGIVERS ADRESSE : OPPDRAGSGIVERS REFERANSE:

Detaljer

Tilsyn med avfallshåndtering

Tilsyn med avfallshåndtering Tilsyn med avfallshåndtering Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Seksjon tilsyn Hans Christian Helland Seksjon Tilsyn Tilsynets arbeidsoppgaver 1. Kommunen har etter pbl. 25-1 plikt til

Detaljer

Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013

Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013 Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013 Av Eirik Wærner Miljørådgiver Hjellnes Consult as eiw@hjellnesconsult.no 9586 5272 Asbestpapp! Asbestpapp innerst mot rør der det er jutevev som

Detaljer

Foto: Marion Haslien KILDESORTERING PÅ BYGGEPLASS

Foto: Marion Haslien KILDESORTERING PÅ BYGGEPLASS Foto: Marion Haslien KILDESORTERING PÅ BYGGEPLASS 1 Lukket container (lift). 8-10m 3 Åpen container (lift) sertifisert for kranløft. 8m 3 Åpen container (lift). 10m 3 Avfallsbeholder 140L Avfallsbeholder

Detaljer

Substitusjonsplikten. - miljømyndighetenes prioriteringer. Inger Grethe England, Klif

Substitusjonsplikten. - miljømyndighetenes prioriteringer. Inger Grethe England, Klif Substitusjonsplikten - miljømyndighetenes prioriteringer Inger Grethe England, Klif Hva skal jeg snakke om? Om substitusjonsplikten generelt hva innebærer den? hvem gjelder den for? hvilke produkter er

Detaljer

Nesøya skole Vedlegg til miljøsaneringsrapport. Vedlegg 1 Fotobillag. Side 1 av 21

Nesøya skole Vedlegg til miljøsaneringsrapport. Vedlegg 1 Fotobillag. Side 1 av 21 Vedlegg 1 Fotobillag Side 1 av 21 Foto 1: Prøve 1 og 2. 1965-bygget. Hvit maling på vegg i fyrrom er lavt forurenset med PCB og tungmetaller. Ca 2 cm av veggen (inntil rene masser), leveres godkjent mottak

Detaljer

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Rodeneset [Sømsveien 2 og 4]

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Rodeneset [Sømsveien 2 og 4] [Sømsveien 2 og 4] [november 2014l] Ægirsvei 10 B, 4632 Kristiansand Telefon: 47248517, www.sweco.no Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 11993001 04.11.2014 Kunde: [Amtedal & Hansen Arkitektkontor AS] Sammendrag:

Detaljer

RAPPORT Plan for miljøsanering og avfallsdisponering, Flatøyvegen 25

RAPPORT Plan for miljøsanering og avfallsdisponering, Flatøyvegen 25 RAPPORT Plan for miljøsanering og avfallsdisponering, Flatøyvegen 25 OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen region vest EMNE Miljø, avfallsdisponering DATO / REVISJON: 30.april 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 614812-RIA-RAP-001_rev00

Detaljer

Hvor finner vi klorparafinene? Steinar Amlo, Norconsult

Hvor finner vi klorparafinene? Steinar Amlo, Norconsult Hvor finner vi klorparafinene? Steinar Amlo, Norconsult Norconsult - rapport for Klif mars 2010 "Kartlegging av nyere fraksjoner av farlig avfall i bygg" Det er funnet feil i rapporten angående 6 stk.

Detaljer

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff Tore Methlie Hagen, Norsas Shredder En effektiv løsning for gjenvinning 8 shreddere for blandet metallholdig avfall, 2 for EEavfall og lignende,

Detaljer

Miljøsaneringsbeskrivelse for Åsveien skole i Trondheim

Miljøsaneringsbeskrivelse for Åsveien skole i Trondheim COWI AS Otto Nielsens vei 12 PB 2564 Sentrum N-7414 Trondheim Et selskap Tlf.: 02694 www.cowi.no Foretaksregisteret: NO 979 364 857 MVA Trondheim kommune, Utbyggingsenheten Miljøsaneringsbeskrivelse for

Detaljer

MINIMUM 60% Husk: Legg sorteringshåndboka. på arbeidsjakken. Hilsen Retura. Slik sorterer du avfallet ditt ET MILJØ I BALANSE.

MINIMUM 60% Husk: Legg sorteringshåndboka. på arbeidsjakken. Hilsen Retura. Slik sorterer du avfallet ditt ET MILJØ I BALANSE. Skriv ditt sorteringsmål her: MINIMUM 60% Husk: Legg sorteringshåndboka i lomma på arbeidsjakken Hilsen Retura Slik sorterer du avfallet ditt Utgave 2016 ET MILJØ I BALANSE 2 INNHOLD Bygg- og anleggsavfall...

Detaljer

Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013

Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013 Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013 Av Eirik Wærner Miljørådgiver Hjellnes Consult as eiw@hjellnesconsult.no 9586 5272 Asbestpapp! Asbestpapp innerst mot rør der det er jutevev som

Detaljer

1/13. Adresse: Postnr.: Poststed: Mobil: Bergen kommunale bygg Navn: Adresse:

1/13. Adresse: Postnr.: Poststed: Mobil: Bergen kommunale bygg Navn: Adresse: 1/13 RAPPORTER Miljøkartlegging Oppdragsnr.: 122690 Dok.nr.: Bergen/ Rapport pr.: 25.4.2012 Oppdragsnavn: Skansedammen Parkeringsanlegg Utført av: Jarle Svanæs og Helge Haugland Distribusjon: Oppdragsgiver

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Farlig avfall i ordinære forbrenningsanlegg. Øyvind U. Holm Siv.ing, miljørådgiver BIR Avfallsenergi AS

Farlig avfall i ordinære forbrenningsanlegg. Øyvind U. Holm Siv.ing, miljørådgiver BIR Avfallsenergi AS Farlig avfall i ordinære forbrenningsanlegg Øyvind U. Holm Siv.ing, miljørådgiver BIR Avfallsenergi AS Tema Hvilke typer farlig avfall kan være aktuelle? Hvilke undersøkelser er gjort per i dag? Hvilke

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Innhold. Kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i vanlige bygningsdeler

Innhold. Kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i vanlige bygningsdeler Kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i vanlige bygningsdeler Steinar Amlo, Norconsult Innhold Bakgrunn for ny forskrift Helse- og miljøfarlige stoffers skadevirkninger Stoffene i en rehab/rive-prosess

Detaljer

Risikovurdering for gjenbruk av lettere forurenset betong

Risikovurdering for gjenbruk av lettere forurenset betong Risikovurdering for gjenbruk av lettere forurenset betong Foto: Conpot Ida Kristine Buraas, Golder Associates AS Bakgrunn Dersom innholdet av helse- og miljøskadelige stoffer i eller på tyngre bygningsmaterialer

Detaljer

/ um 04. juli 2011 M U L T I C O N S U L T AS. Oslo

/ um 04. juli 2011 M U L T I C O N S U L T AS. Oslo RIVING AV STØYSKJERM VED E-18 Miljøkartlegging 121740 / um 04. juli 2011 M U L T I C O N S U L T AS Oslo M U L T I C O N S U L T R a p p o r t Oppdrag: Riving av støyskjerm ved E-18 Emne: Rapport: Oppdragsgiver:

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Avfall og metallgjenvinning AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 975 159 647 0219.0153.03 2012.114.I.FMOA 2012/19752 10/10-2012 Opplysninger

Detaljer

Endringer i avfallsregelverket for deponikunder

Endringer i avfallsregelverket for deponikunder Endringer i avfallsregelverket for deponikunder Publisert 12.06.07 Fra 1. juli 2007 har Statens forurensingstilsyn (SFT) endret avfallsregelverket. Alle som leverer avfall til deponering må fra denne datoen

Detaljer

for Veggene innvendig er kledd med en kombinasjon av malt strie på trepanel, malt strie på gips og malt mur.

for Veggene innvendig er kledd med en kombinasjon av malt strie på trepanel, malt strie på gips og malt mur. MILJØSANERINGSRAPPORT for Grønmovn.15 Oppdragsgiver : Oslo kommune Eiendoms- og byfornyelsesetaten Byggherre : Oslo kommune Rapport utført av : AR Miljøsikring As v/ Arild Strømsborg. Dato : 14.10.2010

Detaljer

Mottakskrav til jord- og gravemasser og rivingsmasser, Franzefoss Pukk

Mottakskrav til jord- og gravemasser og rivingsmasser, Franzefoss Pukk Mottakskrav til jord- og gravemasser og, Franzefoss Pukk FORMÅL Franzefoss Pukk har gjennom sine tillatelser normalt kun lov å ta imot rene jord- og gravemasser og rent rivingsavfall (i forurensningsmessig

Detaljer