Saldert budsjett Rekneskap 2008

Transkript

1 1 Statsbudsjettet 2010 Oversikt over landbruksrelaterte saker. Landbruksdepartementets budsjett Kap. Nemning Rekneskap 2008 Saldert budsjett 2009 Forslag 2010 (i kr) Pst. endr. 09/10 Landbruks- og matforvaltning m.m.: 1100 Landbruks- og matdepartementet: ,9 Sum kategori ,9 Matpolitikk 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet: , Mattilsynet: ,0 Sum kategori ,7 Forsking og innovasjon 1137 Forsking og innovasjon: ,7 Sum kategori ,7 Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak 1138 Støtte til organisasjonar m.m.: , Genressursar, miljø- og ressursregistreringar: , Kunnskapsutvikling m.m. innan miljøog næringstiltak i landbruket: , Statens landbruksforvaltning: , Regionale og lokale tiltak i landbruket: , Reindriftsforvaltninga: , Naturskade - erstatningar og sikring: , Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket: , Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.: , Til gjennomføring av reindriftsavtalen: , Statskog SF - forvaltningsdrift: ,2 Sum kategori ,1 Sum utgifter ,8

2 2 Kap Matpolitikk Regjeringen legger vekt på å fremme verdiskaping og mangfold på matområdet og legger vekt på forbrukerne sine ønsker og behov. Et mangfoldig matmarked og god info er en forutsetning for at forbrukerne kan utøve makt i matmarkedet Kunnskapsutvikling og beredskap Kap Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet tilsier en økning post 51 på 4,2 mill. Av dette går 2,3 mill til utviklingsprogram for fjellregionen med hovedvekt på å utvikle småfenæringa in regionen. (Side 45) 1115 Mattilsynet 7 mill. kroner i økning for å møte utfordringer på dyrehelseområdet mellom anna knytt til klimaendringer. Dette gjeld særlig oppfølging av dyresjukdommen blåtunge som blei påvist for første gong i Noreg i millioner i økt budsjett til veterinærinstituttet. Det er foreslått sett av 15 mill. kroner til omstillingstiltak i Mattilsynet. Sluttføring av utviklinga av det nye tilsynssystemet MATS er utsett til 2010, mellom anna fordi det er lagt inn ein del nye funksjonar i systemet. Det blir òg nødvendig med omstillingar i Mattilsynet knytt til endringar i slakteristrukturen i Trøndelag. Omstillingsmidlane skal dekkje delar av desse kostnadene. Det blir ikke lagt opp til endringer i avgiftssatsene i Beklager at det ikke er funnet rom for å kutte avgiftene hos mattilsynet. Vi ser at næringa fortsatt må være med å finansiere generelle tiltak folkhelsen som er et bredt samfunnshensyn og ikke skulle vært tatt direkte hos næringsmiddelaktør. Kap Forskning og innovasjon Økes fra 382 til 407 mill kroner. Forskning på miljø og klima styrkes som oppfølging av klimaforliket og landbruket en del av løsningen LMD har prioritert forskning knyttet til en vår tids store utfordringer klimaendringene. Vi verdsettet økt satsing på fornybar energi og binding av karbondioksyd annen klimaforskning i jordbruket. Samtidig er det viktig at regjeringen fortsetter sitt arbeid med å stryke skogbrukspolitikken i Norge, ved ytterligere satsing på anvendelse av tre, bioenergi og treforedling knyttet til nytt klima. Vi savner likevel et tydeligere fokus på produksjonsutfordringer i jordbruket knyttet til nytt klima, slik som sykdom, nye sorter og arter, høstingstratgier og innfasing av fornybar energi i produksjonen. Men det er postivit at LMD erkjenner at et framtidsrettet jordbruk er krevende og vil kreve betydelige ressurser til forskning og utvikling i årene som kommer.

3 3 Det fremheves at regjeringen har som mål å øke innovasjonsgraden og omfanget av grønt reiseliv i Norge. I 2010 skal det særlig forskes på hvordan offentlige rammevilkår påvirker mulighetene for næringsvirksomhet i vernede områder og randsoner prioriteres. Det er grunn til å stille spørsmål om ikke dette gjennom en rekke rapporter allerede er belyst. Det må presiseres at forskningen må gi operative resultater som bidrar til et målrettet utviklingsarbeid. For å fremme innovasjon og entreprenørskap innen reiseliv i verneområder er det først og fremst markedsforståelse og produktutvikling som er flaskehalsene. Kap Næringsutvikling m.m Støtte til organisasjoner Stabilt på 20,5 mill. kroner (Tabell 2.9 s. 93) Redusert tilskudd: Norsk villsaulag Food first Information and Action Network Norsk sopp og nyttevekstforbund Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk Økt tilskudd/ny organisasjon Norsk seterkultur Av 21 organisasjoner som får støtte, opprettholder 16 støttenivået. 4 får redusert nivået og 1 ny organisasjon får støtte. Prioriteringskriterier: Landsdekkende Barn og unge Departementets kjernevirksomhet Internasjonalt skogpolitisk samarbeid Får økt sitt budsjett med 7,9 mill. kroner. dette skal i hovedsak gå til arbeidet med ministerkonferansen for trygging av skogene i Europa. (s. 94) 1139 Genressurser, Tilskudd til miljø- og ressurstiltak: økte bevilgninger (s. 96) økt fra 15,2 mill. kr til 15,7 mill. kroner

4 4 Informasjonstiltak mv. knytt til jordbruk og kulturlandskap Informasjonstiltak knytt til ressurs- og miljøforvaltning i skogbruket 2009 (i 1000 kr) 2010 (i 1000 kr) Endring (i 1000 kr) Tilskott til genressursforvaltning økte bevilgninger (s. 96) økt fra 19,2 til 19,9 mill. kroner 2009 (i 1000 kr) 2010 (i 1000 kr) Endring (i 1000 kr) Genressurstiltak * Svalbard globale frøhvelv Norsk genresurssenter med samarbeidspartnere Genbanken for fjørfe Tilskott til lag for arbeid med verneverdige raser Arbeid i internasjonale fora 1141 Kunnskapsutvikling Økt frå 110,6 mill. kr. Til 118,1 mill. kroner. Post 50 som er NILF er på 23,1 mill. kr, en økning på kroner. Post 52 har økt frå 87,7 til 95 mill. kroner. Posten blir tildelt skog og landskap SLF Får økt sine bevilgninger med 6,6 mill. kroner som følge av oppgradering av datasystem og nye oppgaver. Veterinærdekning økes med 4,655 mill. kroner, for å dekke inn økte kostnader i kommunen til administrasjon, stimuleringstiltak i kommuner som vanskelig får stabil arbeidskraft, og kostnader knyttet til vaktgodtgjøring utenom ordinær arbeidstid. 1148: Naturskade, erstatninger og sikring. Ingen kommentarer

5 5 1149: Verdiskapnings- og utviklingstiltak i landbruket Som en oppfølging av klimameldingen er tilskudd til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket styrket med 20 mill. kroner, hvorav 15 mill. kroner på denne posten (5 mill. kr overført andre poster). Knytter seg til trebasert innovasjonsprogram. Midlene skal gå til: Skogkulturtiltak, herunder skogplanting Skogstreforedling for å få fram tresorter best mulig tilpasset et endret klima Styrke arbeidet for å finne innovative metoder for økt bruk av tre Stimulere til økt produksjon av skogsråstoff til bioenergi. 1150:Til gjennomføring av jordbruksavtalen. I jordbruksoppgjøret ble 1150 styrket med 570 mill. kroner I budsjettproposisjonen er økningen 512 mill. kroner. Forskjellen på -58 mill. kroner skyldes følgende: Volumreduksjoner på pristilskuddene på post mill. kroner (særlig kjøtt) Overføringer til LUF på 7 mill. kroner (5 mill. kroner frå fylkeskommunene 1144/49) og 2 mill. kroner til fagpiloter e-sporing bevilget etter jordbruksoppgjøret) Tekniske flyttinger på post 77 på netto - 1 mill. kroner (+2,5 mill. kroner frå FAD til Norsk landbruksrådgiving som følgje av overtatt teknisk rådgiving, -3,5 mill. kroner frå Handlingsplan plantevernmidler til Bioforsk knyttet til drift av VIPS) Toll Vi beklager at regjeringen ikke har styrket den svekkede tollbeskyttelsen på en del melkeprodukter ved å endre en del tollinjer fra krone til prosenttoll. Det er viktig at det understrekes at forhandlingene knyttet til artikkel 19 skal skje innenfor gradvis gjensidig liberalisering innenfor rammen av partenes respektive nasjonale landbrukspolitikk. Landbruk og klima Landbruksdepartementet Samlet foreslår regjeringen å bruke 48 millioner kroner som følger opp forslagene og intensjonene i landbrukets klimamelding. Regjeringen styrker den klimarelaterte forskningen med 23 millioner kroner. o 3 millioner går inn i forskningsprogrammet NORKLIMA. o Fornybar energi i landbruket: 15 millioner kroner o Opptak av CO2 og lagring av karbon innenfor landbruket: 5 millioner kroner Regjeringen øker satsingen på skog-, klima- og energitiltak ved å bevilge 20 millioner kroner mer over statsbudsjettet. Midlene skal gå til: Skogkulturtiltak, herunder skogplanting Skogstreforedling for å få fram tresorter best mulig tilpasset et endret klima Styrke arbeidet for å finne innovative metoder for økt bruk av tre Stimulere til økt produksjon av skogsråstoff til bioenergi.

6 6 Den økte bevilgningen gir også, sammen med virkemidler over jordbruksavtalen, rom for større innsats rettet mot økt produksjon av biogass. Norsk institutt for skog og landskap får økt sin bevilgning med om lag 5 millioner kroner for å kunne utvikle sin funksjon som klimasenter knyttet til skogbruk, jordbruk og arealbruk. Olje og Energidepartementet Regjeringen vil styrke satsingen på miljøvennlig energi og foreslår å sette av ytterligere 5 milliarder kroner til Fornybarfondet (Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering.) Fondet ble opprettet i 2007 av den rødgrønne regjeringen, og blir nå på 25 milliarder kroner. Enovas virksomhet tilføres om lag 1,8 milliarder kroner i Regjeringa foreslår 300 millionar kroner meir til forsking og utvikling innan fornybare energikjelder og karbonfangst og lagring i For perioden 2008 til 2010 samla sett, har løyvingane til forsking og utvikling på desse områda auka med over 600 millionar kroner, frå eit nivå på om lag 230 millionar kroner. Midlane vert i all hovudsak kanalisert til Noregs forskingsråd. Olje- og energidepartementet si del av auken i 2010 er på 162 millionar kroner. Reiseliv NHD En økning på 13 mill til reiselivstiltak er status quo. En samlet reiselivsnæring fryktet finanskrisen og ba i mars 2009 om 100 mill til markedsføring av norsk reiseliv. Til tross for at finanskrisen ikke rammet så hardt som forventet burde regjeringen etterkomme behovet for økt pott til en mer offensiv markedsføring av Norge som reisemål. Jordvern Samferdseldepartementet Det er positivt at Regjeringen vil bruke eksterne kvalitetssikrings (KS1) for å kartelegge eventuelle jordvernkonflikter på et tidlig stadium i planprosessen. Det er også positivt at det er lagt opp til i de nye veinormalene å kunne bruke lavere utbyggingsgrad der det er store jordvernkonflikter. Regjeringen må øke midler til Statens vegvesen (kapitel 1320, post 30, planlegging og grunnerverv) for å utarbeide mer presise konsekvensanalyser. Statsbudsjettet tar høyde for en nedbygging av 1200 dekar dyrka mark. Det er uten tvil for lavt. Norges Bondelag har ved flere nye veiprosjekter slått fast at Statens vegvesen sine konsekvensanalyser viser et arealbeslag som ligger under 2-3 ganger det som reelt går med. En økning av midler for planlegging vil dette også gi rom for å plalegge med flere veialternativ med fokus på indirekte konsekvenser for nedbygging av dyrka mark. Miljøverndepartementet Det er kritikkverdig at Miljøverndepartementet ikke tillegger jordvern som et kriterium for måloppnåing for prosjekter som finansieres under programkategori Fellesoppgaver, regional planlegging, forskning, internasjonalt arbeid med mer. For at Regjeringen skal lykkes

7 7 med sin målsetting om halvering av dyrka mark innen 2010 må jordvern prioriteres i regionalog lokal realplanlegging. Miljøverndepartementet må bruke midler for å øke plankompetansen hos fylker og i kommuner og være pådriver for at nye fylkesplaner skal utarbeides med mål om å minimere tap av dyrka mark. Naturmangfoldloven Prioriterte artet og utvalgte naturtyper Det er knyttet store forventninger til Miljøverndepartementets egen tilskuddsordning for prioriterte arter og utvalgte naturtyper som er foreslått til 20 millioner kroner. Regjeringen kan ikke pålegge grunneiere og lokalsamfunn restriksjoner på bruk av naturresurser som medfører tap utover det som bevilges under kapitel 1427, post 82 Tilskot til priorterte arter og og utvalde naturtypar. Norges Bondelag mener at gjennomføringen av en slik tilskuddsordning (kapitel 1427, post 21) må være effektiv slik at midler som settes av på budsjettet kommer de berørte grunneiere og lokalsamfunn til gode og ikke finansierer et tungt byråkrati. Bruk av privatrettslig avtaler (Frivillig avtale om forvaltning av natur) skal prioriteres i vedtak etter naturmangfoldloven og skal finansieres innenfor rammen av kapitel 1427, post 21 Rovdyr 231 mill. kroner til erstatningar, førebyggjande og konfliktdempande tiltak og til skadefellingar i Posten til forebyggende og konfliktdempende tiltak reduseres med 5 mill til 75 mill. Dette omtrent på samme nivå som i 2009 og får ingen store konsekvenser ut fra Bondelagets ståsted. Bistand Det er positivt at det vektlegges at økt matsikkerhet er et av utviklingspolitikkens aller viktigste mål. Vi er derimot ikke overbevist om at det dermed kan sies at den brede utviklingspolitikken kan sees som innsats for økt matsikkerhet. Norges Bondelag mener at en økt satsing på jordbruket er nødvendig og at 15 % av bistandsmidlene bør brukes til jordbruk, i tråd med Bie-utvalgets konklusjon. Det er likevel positivt at det settes fokus på klima og jordbruk gjennom bevilgning til Den Afrikanske Union, IFAD og klimatilpasset jordbruk i Afrika.