På egne ben. Utviklingsprosjekt vedrørende overgangsproblematikk fra barnevernstiltak og over til et selvstendig liv

Transkript

1 2012/07 På egne ben Utviklingsprosjekt vedrørende overgangsproblematikk fra barnevernstiltak og over til et selvstendig liv Rapport fra prosjektgruppa Solvor Johanne Lilleøen Prosjektleder Berit Ronglan Marita Karlsen Prosjektleder Rolf Kaasen Fredrik Langfjæran Olga Irene Silseth Kjell Joar Stavrum ISBN nr:

2 INNHOLD 1 PROSJEKTGRUPPAS ANBEFALINGER BAKGRUNN, MANDAT OG MÅLSETTING Bakgrunnen for prosjektet Målsetting: Hovedmålet for prosjektet var: Delmål: Mandat: ORGANISERING PROSESSEN Prosjektgruppa: Arbeidet i gruppa: Involvering av samarbeidspartnere og kartlegging VURDERING AV LØSNINGER Drøfting av ulike mulige bo løsninger: Konklusjon av drøftingene BESKRIVELSE AV LØSNINGSFORSLAG Opprettelse av en egen ettervernstjeneste Opprettelse av en treningsbolig til formålet Kontor i boligen Finansiering VEDLEGG - INNSAMLING AV DATA Nasjonale føringer: Ettervern - lønnsomt og nødvendig: Ettervern er lovpålagt og et satsningsområde sentralt: Ettervern er også et satsningsområde hos Husbanken Forskning: Hva sier forskning om ettervern: Hva sier ungdommene selv om behovet for ettervern: Hvilke økonomiske konsekvenser kan man forvente, dersom en ungdom ikke får hjelp, med det resultat at vedkommende faller utenfor? Maslows behovspyramide: Erfaringer lokalt: Beskrivelse av målgruppe, utfordringer og hjelpebehov: Antall ungdommer: Hva gjøres ifht målgruppen i dag i de ulike tjenestene i kommunen: Samarbeid omkring målgruppen i dag: Tiltak som finnes i kommunen: Økonomisk bistand ifht målgruppen: under tiltak eller hva som gjøres? Boligsituasjonen i kommunen: Erfaringer fra andre kommuner og evt. andre prosjekter: Erfaring fra bruk av forskningsbaserte metoder:

3 1 PROSJEKTGRUPPAS ANBEFALINGER 1. Prosjektgruppa anbefaler opprettelse av en egen ettervernstjeneste som skal arbeide for at ungdom som har vært plassert i barnevernsinstitusjoner eller andre tyngre barnevernstiltak, får den oppfølging og bistand hver enkelt har behov for etter fylte 18 år. Ettervernstjenesten skal arbeide spesielt ifht de sårbare overgangene man ser målgruppen står overfor; flyttinger, valg av utdanning og bytte av skole, starte en arbeidskarriere osv. Etterverntjenesten skal videre arbeide for å sikre kontinuitet og kvalitet i arbeidet med målgruppa, samt arbeide for å tette de hullene som finnes i dag ifht dette arbeidet. Mobilisering av det private og det offentlige nettverket, og tett samarbeid, vil være viktig i så måte. Samarbeid med de andre offentlige tjenestene blir også spesielt viktig med tanke på at etterverntjenesten skal arbeide for utnyttelse av de allerede eksisterende tiltakene/tilbudene i kommunen, samt at koordineringsansvaret etter hvert naturlig vil bli overført andre tjenester dersom ungdommen fortsatt har behov for koordinerte tjenester når vedkommende fyller 23 år, og skal skrives ut av etterverntjenesten. Ettervernstjenesten skal videre arbeide for faglig kompetanseheving innad etterverntjenesten. Prosjektgruppa anbefaler på sikt at ettervernstjenesten implementeres i kommunes drift. Ettervernstjenesten bør da overføres til en annen tjeneste enn barneverntjenesten, eller evt. bli frittstående, slik at tjenesten også kan bistå andre ungdommer i kommunen, med særlig behov for oppfølging etter fylte 18 år. Hvordan dette gjøres ligger ikke i prosjektgruppas mandat å avgjøre. 2. Prosjektgruppa anbefaler videre å opprette en treningsbolig hvor ungdom som trenger dette, i en overgangsfase får tilbud om tettere oppfølging etter tilbakeflytting enn ved enkelte andre boløsninger. Men prosjektgruppa ser også viktigheten av å ha alternative løsninger ifht de ungdommene som motsetter seg, eller man antar ikke vil nyttegjøre seg å bo i en treningsbolig, med tett oppfølging. Tiltak ifht alle ungdommene som skal motta oppfølging fra ettervernstjenesten, skal skreddersys ut fra ungdommens behov. Dette gjelder også bolig/ bositusjon, og brukermedvirkning vil være svært viktig. Dette gjelder både de ungdommene som skal innom treningsboligen, og de ungdommene som ikke skal dette. 3. Prosjektgruppa anbefaler at ettervernstjenesten skal ha kontor i samme bolig som treningsleiligheten, og dermed vil være tilgjengelig for ungdommene. Forhåpentligvis kommer de ansatte lettere i posisjon til å oppnå et godt tillitsforhold til ungdommene, spesielt i de tilfeller hvor ungdommen kan motsette seg kontakt. Helt sikkert er det at ettervernstjenesten vil få bedre innsikt i, og kontroll over hva som skjer i boligen. 3

4 Tilstedeværelsen kan videre virke dempende på ungdommene, og man vil kunne gripe raskere inn i uønsket aktivitet. Lengden på botiden i treningsboligen vurderes ut fra hver enkelt ungdoms behov og personlige utvikling. Arbeidet i treningsboligen vil ha mye fokus på selvstendiggjøring samt tilværelsen etter botiden i boligen. Ettervernstjenesten vil arbeide tett sammen med ungdommen, o.a. ifht neste skritt, som kan være utflytting fra treningsboligen og over i en mer selvstendig og varig bo løsning, eller over i enn annen mer egnet boløsning for de som ikke nyttegjør seg oppholdet i treningsboligen. Oppfølgingen av ungdommen vil fortsette også etter utflytting inntil fylte 23 år, dersom ungdommen ønsker og fortsatt har behov for dette, med gradvis nedtrapping, eller overføring annen tjeneste. 4

5 2 BAKGRUNN, MANDAT OG MÅLSETTING 2.1 Bakgrunnen for prosjektet Jf. Lov om barneverntjenester 1-1, skal barneverntjeneste sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. 1.3, tiltak som omhandlet i denne lov kan treffes overfor barn under 18 år. 1.3, 2 ledd, når barnet samtykker, kan tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak som er omhandlet i denne lov inntil barnet har fylt 23 år. Opphør av tiltak ved fylte 18 år og avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år skal regnes som enkeltvedtak og skal begrunnes ut fra hensynet til barnets beste, jf Barneverntjenesten i Levanger arbeider også i dag mye med ettervern ifht ungdom som har vært under barnevernets omsorg, men dette arbeidet oppleves utfordrende på mange måter. Barneverntjenesten peker bl.a. på: For dårlig kartlegging av ungdommens behov ifht utflytting fra institusjon/ fosterhjem. Dette arbeidet må startes i god tid, før den aktuelle utflyttingen finner sted. Allerede ved innflytting i institusjonen, bør man ha fokus på hva som kommer etterpå. Mangelfullt forarbeid, og for lite tid til motiveringsarbeid og til å skreddersy tiltak ut fra den enkeltes behov. Bl.a. er det viktig i god tid før utflytting å få på plass hvor ungdommen skal bo, hvilke tiltak som skal iverksettes og ansvarsfordeling. Manglende oversikt over hva som finnes av tilbud i kommunen, samt mangel på gode tiltak som er så attraktive for ungdommene at de samtykker til bistand. Det vanskeliggjør også motiveringsarbeidet, at man ikke vet hva man har å tilby, og hva man skal arbeide imot. Brukermedvirkning er særlig viktig ifht ungdom. Behov for avklarte kontaktpersoner hos samarbeidspartnere. Dette for og raskere å komme i gang med planleggingsarbeidet, og for å motvirke at saksbehandlerne bruker mye tid på å lete i systemet etter riktige samarbeidspartnere. I dag tar saksbehandlerne gjerne kontakt med den eller de man kjenner. Dette trenger nødvendigvis ikke være riktig person. Vansker ifht boligsituasjonen grunnet få egnede boliger til målgruppen. Mangelfullt samarbeid ifht enkelte tjenester, spesielt der hvor man ikke har skriftlige samarbeidsavtaler. Manglende kapasitet ved barneverntjenesten til målrettet og tett nok oppfølging etter tilbakeflytting bl.a. fordi man mangler tiltak som fungerer, samt grunnet stort arbeidspress ved barneverntjenesten, og prioriteringer ifht barn kontra ungdom over 18 år. Etter kontakt fra Husbanken høsten 2010, med informasjon om muligheten for å søke på prosjektmidler til videreutvikling av arbeidet med ettervern, søkte kommunen om prosjektmidler, og fikk innvilget midler til engasjement av en prosjektleder/ systemkoordinator. Prosjektleder startet sitt arbeid Målsetting Hovedmålet for prosjektet var: Sikre en best mulig overgang for ungdom som skal flytte for seg selv etter å ha vært plassert i barnevernsinstitusjon eller lignende tiltak, slik at ungdommen står best mulig rustet til å klare seg selv, og bli selvstendig etter hvert. 5

6 2.2.2 Delmål: 1. Sikre at ungdommen får en tilfredsstillende bolig. 2. Sikre at ungdommen klarer å gjennomføre videregående skole eller alternativ kvalifisering/utdanning, evt. kommer ut i annet meningsfylt og utviklende arbeid eller tiltak. 3. Sikre at ungdommen får den bistand, oppfølging og støtte ungdommen har behov for. 2.3 Mandat Utarbeide prosjektplan. Informasjonsinnsamling og kartlegging. Drøfte og utarbeide løsningsforslag, vurdere aktuelle tiltak. Konkludere med hvilke løsningsforslag forprosjektet prioriterer for utprøvelse i hovedprosjektet. Utarbeide prosjektrapport. 3 ORGANISERING Oppdragsgiver Rådmannens ledergruppe (RLG) Prosjektansvarlig Barnevernleder Prosjektleder Solvor Lilleøen og Marita Karlsen Prosjektgruppe Berit Ronglan, Rolf Kaasen, Fredrik Langfjæran, Olga Silseth, Kjell Joar Stavrum, Styringsgruppe Enhetsleder Barn & familie, Marit Elisabeth Aksnes, Kommunalsjef helse, Jon Ketil Vongraven NAV v/ leder Jan Arve Strand, Bufetat v/ Kjell Dahl, Fellesorganisasjonen v/ Ann Karin Sliper Referansegruppe/ ressurspersoner Husbanken sentralt v/ Rune Flessen, Kristin Myraune Hals og Ingrid Lindebø Knutsen, NAV v/ Karstein Rye, Pleie og omsorg v/rolf Inge Elvebakken, Psykisk helse og oppfølgingstjenesten v/ Heidi Hammer, Barnevern v/ Eli B. Weiseth, Boligforetaket v/ Asbjørn Eriksen, Flyktningetjenesten v/gunvor Galaaen, Levanger videregående skole v/ Stein Kåre Nervik og Bo - oppfølgingstjenesten i Verdal kommune v/janne Stenbakk Grande. I tillegg ble BUF etat og barneverntjenesten i Verdal kommune forespurt om å delta uten at vi fikk navngitt noen representant derfra. Veileder Øystein Lunnan Drøftingsgruppe Ungdomsteamet barneverntjenesten i Levanger 6

7 4 PROSESSEN 4.1 Prosjektgruppa Ledergruppen ved barneverntjenesten oppnevnte Solvor Lilleøen ved barneverntjenesten, som prosjektleder for prosjektet. Deretter satte prosjektleder, sammen med barnevernleder og nestleder, sammen prosjektgruppa ut fra hvilke tjenester som allerede i dag har et ansvar ifht ungdom i målgruppa, og som derfor ville dra nytte av, og se nødvendigheten av dette prosjektet. Prosjektgruppa besto av; Berit Ronglan/barneverntjenesten, Kjell Joar Stavrum/NAV, Olga Silseth/psykisk helse og oppfølgingstjeneste, Fredrik Langfjæran/flyktningetjenesten og Rolf Kaasen/bufetat, familiebaserte tjenester. I perioden ble prosjektlederstillingen delt mellom to; Solvor Lilleøen og Marita Karlsen. Sistnevnte var også hentet fra barneverntjenesten. I ettertid så vi at vi med fordel også kunne hatt med en deltaker fra pleie og omsorg i prosjektgruppa. Dette fordi pleie og omsorg er en tjeneste som allerede arbeider mye bo oppfølging ifht ungdom i målgruppen, og som er den eneste kommunale tjenesten, bortsett fra barnevern, som er inne med tiltak utover ordinær kontortid. Pleie og omsorg ble likevel innlemmet i en del av arbeidet ved at prosjektleder flere ganger var i samtale med avdelingslederen for en av de to hjemmetjenestene, for informasjon, drøfting og innspill, samt at samme person ble invitert inn på et prosjektgruppemøte. 4.2 Arbeidet i gruppa Prosjektleder var den eneste i gruppa som hadde avsatt tid, 100 %, til prosjektarbeidet. Mye av kartleggings- og skrivearbeidet falt derfor naturlig på prosjektleder. Prosjektgruppa har i regelen hatt møter hver 14 dag 1 ½- 2 ½ time. Utover dette har en del av samarbeidet innad gruppa foregått via mail. De enkelte deltakerne i prosjektgruppa har hver for seg drøftet prosjektgruppas arbeid innad den tjenesten de tilhører til daglig, og fått innspill og kommentarer på det arbeidet som har blitt gjort i prosjektet, og de anbefalingene vi etter hvert kom fram til. Det ble avholdt 3 møter med styringsgruppa i perioden. Det ble ikke avholdt noen møter med referansegruppa, men prosjektleder har vært i kontakt med flere av de forespurte deltakerne i referansegruppa for drøftinger og innspill. Prosjektperioden var satt til et år; , men som følge av sykemelding fikk prosjektgruppa utsettelse med 6 mnd., ut juni Et viktig og spennende, men også utfordrende arbeid: Det å arbeide med et produktrettet prosjekt i en tiltaksrettet avdeling som en barneverntjeneste er, har vært utfordrende. Barneverntjenesten hadde fra før lite erfaring med prosjektarbeid, og det var således lite hjelp å hente på fra tjenesten ifht den praktiske delen ved det å drive et prosjekt. Prosjektleder opplevde også at barneverntjenesten hadde vansker med å være tilgjengelig for prosjektet, og til å avsette tid til drøftinger. Saksbehandlernes arbeidshverdag var ofte hektisk og preget av akuttsaker og et stort arbeidspress. 7

8 Men på den andre side opplevde prosjektleder at barneverntjenesten var opptatt av, og så viktigheten av, det å skulle videreutvikle ettervernsarbeidet i kommunen, og barneverntjenesten var derfor positivt forventningsfulle til prosjektet. Dette var viktig for prosjektleder ifht motivasjon til arbeidet med tanke på hvor ensomt det ofte kan være å arbeide prosjekt. I utgangspunktet søkte barneverntjenesten på noe annet enn det Husbanken til sist ga midler til. Barneverntjenesten søkte først om midler til å engasjere en ettervernskoordinator som skulle arbeide spesielt opp mot ettervern i ungdomsteamet ved barneverntjenesten. Husbanken tilkjennega at de kun ville gi midler til kommunen om arbeidet ble løftet opp på et høyere nivå, med det mål å utarbeide og iverksette endringer på systemnivå som skulle bidra til å sikre en bedre overgang for ungdommene. Prosjektet skulle kartlegge hvilke boløsninger som ville fungerte best mulig for den enkelte ungdommen, og ut fra dette iverksette nødvendige endringstiltak innad kommunen. Prosjektet skulle videre synliggjøre målgruppens potensiale for bruk av Husbankens økonomiske virkemidler. Prosjektgruppa mente det var viktig å arbeide mot mer langsiktige løsninger. Man anså det derfor som riktig at man prioriterte å bruke tid på kartleggingsarbeidet og ha fokus på både boligspørsmålet og det systemiske arbeidet, selv om dette førte til at man i forprosjektet ikke ville begynne å jobbe direkte opp mot enkeltungdommer, slik barneverntjenesten ønsket. Prosjektgruppa opplevde det videre utfordrende å skulle utarbeide nye løsninger i en kommune i økonomisk krise hvor alle tjenester var pålagt å spare mange millioner de nærmeste årene. Prosjektgruppa hadde tro på at dette prosjektet, med de løsningene som ble foreslått, på sikt ville bidra til å redusere kommunens kostnader i sin helhet, men det krevde mye arbeid ifht det å skulle dokumentere dette ovenfor kommunens ledelse. Kommunen står i tillegg midt oppe i en omorganiseringsprosess, noe som opptok spesielt lederne i kommunen. 4.3 Involvering av samarbeidspartnere og kartlegging Mye av arbeidet det første halve året gikk som sagt med til informasjonsinnhenting og kartlegging. I denne prosessen var prosjektleder rundt og pratet med ledere og ansatte ved de fleste aktuelle tjenestene i Levanger og også mange i Verdal kommune, samt ulike prosjekter i de to kommunene: Samtale med to av lederne ved pleie og omsorg/hjemmebaserte tjenester i Levanger, Rolf Inge Elvebakken og Elin Thuseth, og besøk på de to bokollektivene Eplehagen og Åsveien 7. Samtale med leder for Reinsholm og Kvisla bofellesskap + miljøteam i Verdal kommune, Torill Thun. Samtale med leder for psykisk helse & oppfølgingstjenesten i Levanger, Torhild Grevskott, samt prosjektansvarlig Heidi Hammer, og prosjektarbeidere i tre prosjekt med fokus på ungdom og /- eller bo oppfølgingsarbeid: «Miljøarbeider rus/psykiatri», v/ Espen Aasenhuus Johansen, «Kunsten å bo» v/olga Irene Silseth og «Miljøarbeider videregående skole» v/mariann Hyndøy. Samtale med ruskoordinator ved rustjenesten i Verdal, Vibeke Veie-Rosvoll. Flere samtaler med leder for bo oppfølgingstjenesten i Verdal, Janne Stenbakk Grande. Samtale med prosjektleder i prosjektet «Stå på» i Verdal, Sissel Bjørgvik. Dette er et prosjekt i samarbeid mellom fylkeskommunen og Nav, som skulle hindre drop out fra videregående skole. Samtale med Nav Levanger v/ Karstein Rye. Samtale med Levanger lensmannskontor v/ lensmann Anne Ulvin og Toril Susegg. 8

9 Samtale med leder for Solhaug Forebygging, Jon Arne Jensen. Solhaug er et dagtilbud for bl.a. risikoutsatt barn og unge som faller utenfor de tradisjonelle systemene i arbeidsliv og skole, og som trenger en meningsfull hverdag. Samtale med Solfrid Olberg Donjem v/ «Kontakten» Levanger. Dette er et sosialt og kulturelt treffsted for voksne som sliter i hverdagen. Samtale med prosjektleder for prosjektet «Ny giv», Lise Eriksen. Dette er et treårig prosjekt som har som mål å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Samtale med SLT koordinator i Levanger kommune, Anette Bartnes Dalheim. Samtale bl.a. ifht søknad om prosjektmidler for hovedprosjektet. SLT er en samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet. Samtale med leder for ungdomskontakten i Verdal, June Vatne. Samtale med leder for «Arken arbeid og aktivisering» i Verdal, Mona Stene. Et arbeid og aktiviseringstilbud for folk med nedsatt arbeidsevne. Flere samtaler med Bygg og eiendom i Levanger, v/ Asbjørn Eriksen og Håvard Heistad. Bygg og eiendom har ansvar for både tildeling og kjøp/ivaretakelse av kommunale boliger. Prosjektleder har deltatt på følgende konferanser/samlinger: Konferanse: «Boligsosial planlegging, barnefattigdom og rus». Nettverkssamling: «Ungdom, rus og psykisk helse». Prosjektleder har videre deltatt på møter med Orkdal og Molde kommune ifht formidling av prosjektet, samt deltatt, sammen med barnevernleder og nestleder, på et samarbeidsmøte med bufetat, Husbanken og Molde kommune. Videre har prosjektleder deltatt på flere dialog/drøftingsmøter, samt deltatt i ulike fora i kommunen, for å informere om prosjektet, bl.a.: Møte med rådmannens ledergruppe. Dialogmøte med videregående skole hvor en rekke andre tjenester med fokus på utsatt ungdom også deltok. Dialogmøte med prosjektgruppen for det boligsosiale arbeidet i kommune og Husbanken. Møte med driftskomiteen i kommunen. Mye tid har gått med til å finne relevant fagstoff på internett. Blant annet forskning på fagområdet, og erfaringer fra andre kommuner og /- eller prosjekter vedrørende temaet ettervern. I tillegg var prosjektleder på besøk på Gartnerhaugen; en barnevernsinstitusjon i Trondheim kommune som også arbeider mye med ettervern. Gartnerhaugen har utarbeidet gode rutiner og et godt metodisk arbeid ifht ettervernsarbeid. De benytter bl.a. metoden Wrap Around som prosjektgruppen mener er en svært relevant metode Levanger kommune og spesielt «På egne ben» bør tilegne seg bruken av. Gartnerhaugen ble også invitert til Levanger for å informere hele prosjektgruppa om hvordan de arbeider med ettervern, samt informere om prinsippene med Wrap Around metoden. Prosjektleder besøkte også Stavne gård i Trondheim. Stavne er et kommunalt foretak som driver arbeidsmarkedstiltak for NAV, sosial- og rusfaglige tiltak for Trondheim kommune og prosjektretta tiltak for Helsedirektoratet, hvor målgruppe er arbeidssøkere som ønsker å jobbe aktivt med barrierer som hindrer dem i få eller å stå i arbeid. 9

10 Kartleggingen har vært svært nyttig for å få bred informasjon om hva som finnes av tjenester og tilbud innad kommunen og nabokommunen Verdal, samt hva samarbeidspartnerne mener mangler av tilbud for målgruppen. Videre har det vært svært nyttig å se hva andre kommuner og lignende prosjekter har erfart, samt hva forskning sier. Disse opplysningene og erfaringene har det vært naturlig å ta hensyn til, når prosjektgruppa skulle vurdere aktuelle løsninger. 5 VURDERING AV LØSNINGER Prosjektgruppa skulle vurdere, og utarbeide flere ulike løsningsforslag/forslag til tiltak som man antok ville føre til bedre måloppnåelse. Ut fra dette skulle gruppa foreta valg av hvilke løsninger og tiltak som kunne være gjennomførbare, og som man dermed hadde tro på ville føre til bedre måloppnåelse. Utvikle og beskrive løsningene/tiltakene videre. Gruppa skulle videre vurdere hvordan løsningene kunne påvirke systematikk for en mer forpliktende samhandling mellom de ulike aktørene/tjenestene innen Levanger kommune, Innherred samkommune og stat. Til sist skulle gruppa beskrive hva løsningsforslagene/tiltakene ville kreve ifht bolig/boligutbygging, bemanning, økonomi, samarbeidsrutiner, videreutvikling/sammenslåing av tjenester osv. Samt vurdere hva som skulle til for at løsningene på sikt kan legges inn i kommunens ordinære drift. 5.1 Drøfting av ulike mulige bo løsninger I løpet at av prosjektperioden vurderte prosjektgruppa 10 ulike mulige bo løsninger og drøftet fordeler og ulemper med hver enkelt. Flere av disse ulike forslagene er nokså like hverandre, og de samme fordelene/ulempene kan være felles for flere av forslagene. Prosjektgruppa velger likevel å nevne de ulike forslagene hver for seg, for å få fram de ulike nyansene. Følgende 10 forslag ble drøftet: 1. Flytte hjem til biologisk foreldre, evt. andre i biologisk familie. Enten tilbake på «ungdomsrommet» sitt, eller i for eksempel en sokkelleilighet i familiens hus. Fordeler: Kan være en løsning både ungdommen og familien ønsker, noe som er et godt utgangspunkt å arbeide ut fra. Den følelsesmessige tilknytningen vil naturlig være tilstede. Ulemper: Oftest har det vær forhold i heimen som har ført til institusjonsplasseringen. Usikkerhet om familien er bedre i stand til å ivareta ungdommen nå. Spesielt med tanke på at dette er ungdommer som er krevende, og i tillegg er løsrivelsesfasen. 10

11 De fleste ungdommene vil uansett årsak til institusjonsplasseringen ha en identitet knyttet til familien og tar/har kontakt med familien hvis de flytter tilbake til hjemkommunen. Alltid voksne til stede som setter grenser, veileder og hjelper til. Dette forutsetter at foreldrene evner dette. Ungdommen vil ikke få følelsen av at noen hjelper han/henne fordi det er en jobb. Lettere å samarbeide og planlegge underveis i institusjonsoppholdet når ungdommen er kjent med det han/hun flytter tilbake til. Dette vil være en rimelig løsning. Ungdommen så vel som familien kan ha ulike forventninger til å skulle bo sammen. Viktig at forventninger fra begge sider avklares. Økt økonomisk belastning på familien kan føre til utfordringer. Evt. krav om at ungdommen skal betale husleie, kan innvirke negativt på forholdet mellom foreldre og ungdommen. Ingen garanti for at tilbakeflyttingen til familien vil fungere, og nye brudd kan bli resultatet. Dette igjen kan påvirke forholdet mellom ungdommen og foreldrene negativt. 2. Egen hybel/ hybel leilighet. Kommunal bolig, eller leie privat. Dette kan også være en fase 2 løsning. Fordeler: Det er ofte den løsningen ungdommen ønsker selv. Lettere å få til samarbeidsrelasjoner med ungdommen både før og etter institusjonsplasseringa hvis dette er noe ungdommen virkelig ønsker (og oppnår). Mye positiv læring i det å greie å bo alene for ungdom som klarer det. Ungdommen tvinges til selvstendighet, og får mulighet til å vise at han/hun klarer seg. Dette er noe ungdommen vil vokse på, forutsatt at det går bra. Ungdommen slipper å ha andre folk så tett innpå seg. Ikke stigmatiserende da det er dette som ansees som naturlig boform for en ungdom som flytter hjemmefra. Kan være lettere å aktivere foreldre/nettverk i en rolle som er mer i samsvar med hvor ungdommen er i sitt liv. Lettere å gjenopprette/støtte opp om positive relasjoner. Ulemper: Stor mangel på passende boliger. Mange ungdommer takler ikke dette med å bo alene. Noen vil føle ensomhet. Spesielt der de mangler foreldre/nettverk som stiller opp. Løsningen vil kunne føre til mindre oppfølging, bl.a. ifht vekking, som igjen kan føre til fravær fra dagaktivitet. Mindre mulighet for veiledning og hjelp ifht hverdagslige gjøremål, som renhold, matlaging, økonomi osv. Ungdommen får f.eks. det økonomiske ansvaret selv, noe mange ungdommer har vansker med. Manglende betaling av husleie, kan f.eks. føre til konflikter med utleier, og fare for husleierestanser og utkastelse. Hybelen kan bli et samlingssted for ungdom, noe som ikke alltid er positivt. Dersom ungdommen ikke klarer å tilpasse seg forventningene i boligområdet, kan det oppstå nabokonflikter. Mangel på sikkerhetsnett. Hva gjør man om det går helt galt for ungdommen? Ungdommen vil heller ikke ha noe å strekkes seg etter, et nivå over. 11

12 3. Flere ungdommer i samme målgruppe som bor i hver sin hybel /hybel leilighet, men i nærheten av hverandre. Flere kommunale hybelleiligheter sammen/nær hverandre. Kanskje med fellesareal for felles aktiviteter, og evt. også med miljøpersonale i nærheten. Ungdommene får eget hushold, men slipper å dele bolig med andre. Ikke personale i boligen, slik at det får et institusjonspreg, men i nærheten. Fordeler: Mangler ungdommen venner i kommunen når vedkommende flytter tilbake, får ungdommen muligheten til å opprette nye relasjoner. Ungdommen vil kanskje føle seg bedre forstått og akseptert av andre ungdommer med lignende erfaringer, og vil ha noen å prate med om opplevelser og erfaringer som er annerledes enn for ungdom flest. Ungdommen vil alltid ha noen å være sammen med, samtidig som ungdommen selv kan velge om/når han/hun vil ha omgang med de andre ungdommene i nærheten. Lettere å organisere samvær med andre beboere, når de bor nær hverandre, og kanskje også har fellesareal. Der en lykkes med å få en beboergruppe som fungerer godt sammen, kan det få en positiv synergieffekt for ungdommene. Ungdommen vil ha miljøpersonale tilgjengelig ved behov. Miljøpersonalet kan også bidra ifht kontroll, som igjen kan forhindre uro. Ulemper: Fare for at boligen kan bli et samlingssted med uro. Fare for stigmatisering når flere ungdommer med vansker samles. Kan få uheldige konsekvenser for identitetsutviklingen for ungdom i en vanskelig fase. Det kan være vanskelig å stå imot det som utvikler seg av (negativ) kultur. Smitteeffekten kan være stor. Spesielt dersom ungdom med store vansker, spesielt rus, bosettes sammen med andre sårbare ungdommer. Organisert samvær med andre beboere kan være utfordrende. Ikke alle går like godt sammen, og enkelte vil kunne føle det ubehagelig å ha andre så tett innpå seg. Med felles miljøpersonale følger det ofte at en må (i visse situasjoner) forholde seg til sine naboer. Det å ha et miljøpersonale som fører en viss form for kontroll, kan oppleves negativt. I snitt en dyrere løsning for ungdommene enn enkeltstående hybler/leiligheter. 4. Hybel med egen inngang og eget hushold, hos private som engasjeres som hybelvert. Ungdommen bor på hybel hos privatpersoner, som får ansvar for å se til, følge opp, være tilgjengelig og lignende for ungdommen. Avtale på hva slags oppfølging som skal gis, avtales med hybelvert. Hybelvertene vil få kompensasjon, og veiledning ifht den jobben de skal utføre. Fordeler: Ungdommen får mye frihet, samtidig som det er voksne til stede som har ansvar for oppfølging og kontroll Alltid noen å spørre til råds, være sammen med, osv. Dette kan forhindre ensomhet. Ungdommen vil føle seg ivaretatt og inkludert. Ulemper: Kan være vanskelig å finne balansen mellom det å bli passet på, rett omsorgsnivå og ungdommens ønske/behov for frihet og løsrivelse. Uklare grenser i kontakten kan gi følelsen av at en part invaderer den andre, eller motsatt at en part unndrar seg kontakt. 12

13 Bolig hos private, kan bidra til å hindre oppsamling av ungdommer. Ungdommen kan føle seg påpasset. Ingen garanti for god kjemi mellom ungdommen og hybelvert. 5. Sokkelleilighet, anneks i hagen el. l. hos private som engasjeres som hybelvert. Løsningen er ganske lik løsningen over, men her gjøres en mer forpliktende og langsiktig avtale med privatpersoner om å ha bolig tilgjengelig for ungdom på ettervern. Løsningen vil antakeligvis kreve startkapital i form av byggeutgifter. Spesielt om det er snakk om å bygge anneks på eiendommen. Dette kan åpne får langsiktige avtaler om kommunen bidrar økonomisk. Etter opplysninger fra barneverntjenesten finnes det aktuelle familier som ønsker å ta på seg slike oppdrag. Fordeler: Ungdommen får mye frihet, samtidig som det er voksne til stede som har ansvar for oppfølging og kontroll. Alltid noen å spørre til råds, være sammen med, osv. Dette kan forhindre ensomhet. Ungdommen vil føle seg ivaretatt og inkludert. Bolig hos private, kan bidra til å hindre oppsamling av ungdommer. Når boløsningen er etablert, vil den være forutsigbar, noe som kan gjøre planleggingsarbeidet og samarbeidet med ungdommen/familien lettere underveis i institusjonsoppholdet. Hybelverten vil være mer mottagelig for veiledning enn andre utleiere. Hybelverten vil, med veiledning, få mer innsikt i ungdommens utfordringer. Dette vil igjen kunne føre til at ungdommen blir møtt ifht sitt behov, som igjen kan gi progresjon. Ulemper: Dette kan være en svært kostbar løsning. Usikkerhet omkring lovhjemmel til å forplikte utleier til langsiktig avtale med kommunen. Dersom husverten ønsker å si opp avtalen, hva da med gjenbruk av leiligheten? Uklare grenser i kontakten kan gi følelsen av at en part invaderer den andre, eller motsatt at en part unndrar seg kontakt. Ungdommen kan føle seg påpasset. Kan være vanskelig å finne balansen mellom det å bli passet på, rett omsorgsnivå og ungdommens ønske/behov for løsrivelse. 6. Fosterhjem. Ordinære fosterhjem som har ansvar for bistand, grensesetting, aktivisering osv. Fordeler: Kan benyttes overfor ungdom under 18 år, hvor barneverntjenesten fortsatt har omsorgen. Samt frivillig plassering etter fylte 18 år. Ulemper: Kan være vanskelig å finne balansen mellom det å bli passet på, rett omsorgsnivå og ungdommens ønske/behov for løsrivelse. 13

14 Kan forhindrer ensomhet og isolasjon. Kan gi støtte og trygghet i tiden frem til voksenlivet (juridisk 18 år), og også etter fylte 18 år dersom plasseringen opprettholdes. Forskning viser at denne løsningen fører til bedre fungering på mange områder i voksenlivet, enn for mange ungdommer som i stede kommer fra f.eks. institusjon. Ungdommen kan føle det bli for tett. Kan bli en mindre arena for trening på selvstendighet. 7. Fosterhjem «light» /vertsfamilie. Ungdommen bor i samme bolig som fosterheimen, og deler hushold med dem. Ungdommen har ved en slik løsning større frihet, og kan i større grad styre seg selv. Komme og gå mer som han/ hun vil. Bor mer som på hybel hos en familie, men har noen å være sammen med, spørre om råd/hjelp fra ved behov. Fordeler: Kan benyttes overfor ungdom under 18 år, der hvor barneverntjenesten fortsatt har omsorgen. Samt frivillig plassering etter fylte 18 år. Alltid noen å spørre til råds, være sammen med, osv. Dette kan forhindre ensomhet. Ungdommen vil føle seg ivaretatt og inkludert. Fleksibelt. Man kan tilpasses omsorgsnivået i forhold til ungdommens (stadig endrende) behov. Ungdommen får og kjenner større frihet enn i ordinært fosterhjem. Ungdommen kan i større grad ta egne avgjørelser. Ulemper: Ungdommen kan føle at det bli for tett. Vanskelig å finne balansen mellom det å bli passet på, rett omsorgsnivå og ungdommens ønske/behov for løsrivelse. Ansvar, regler og tilbud kan fort skli ut, og grensene kan bli utydelige på hvorvidt ungdommen betraktes som en del av familien eller som en gjest i huset. Det kan føre til at ungdommen fraskriver seg ansvar for å hjelpe til i huset, følge husregler osv. 8. Bo fellesskap uten bemanning. Flere ungdommer som bor sammen, uten at det er personalet i boligen. Fordeler: Ungdommer som går godt sammen kan bo sammen, og dra nytte av hverandre på mange positive måter. Ungdommene tvinges til å bli selvstendige, samarbeide og løse utfordringer sammen. Alltid noen å være sammen med kan forhindre ensomhet og isolasjon Stor frihetsfølelse. Ungdommen får mulighet til å styre sitt eget liv. Ulemper: Fare for at leiligheten kan bli en samlingsplass for andre ungdommer. Store utfordringer knyttet til nærmiljø for øvrig hvis det utvikler seg en uheldig kultur. Fare for stigmatisering. Ungdommene trenger ikke nødvendigvis gå like godt sammen, noe som kan føre til ulike utfordringer. 14

15 Krever samarbeid og enighet mellom ungdommene, ifht arbeidsoppgaver, bruk av leiligheten, husregler osv. Dette kan være komplisert og vanskelig for ungdom i denne målgruppen. Krever at ungdommen er selvstendig og klare å stå opp for å dra på dagtilbud selv. Ikke alle ungdommer, spesielt i denne målgruppen, klarer det. Kan få uheldige konsekvenser for identitetsutviklingen for ungdom i en vanskelig fase. Det kan være vanskelig å stå imot det som utvikler seg av (negativ) kultur. Smitteeffekten kan være stor. 9. Opprettelse av et bokollektiv tilknyttet en eksisterende statlig institusjon. Dette har vært drøftet som et av løsningsforslagene, men ble tidlig lagt bort da løsningen ble vurdert som lite realistisk å få gjennomført. Det ville vært en for arbeidskrevende prosess for å få avklart prinsipielle, juridiske og faglige forhold knyttet til grensegangene mellom kommunalt og statlig ansvar for denne målgruppa. Fordelene med et slikt bokollektiv sammenlignet med andre ville spesielt være knyttet til faglig kompetanse og kontinuitet. Ulempene ville vært både på system- og individnivå. 10. «Miks» bo fellesskap. En eller flere av ungdommene i målgruppen sammen med mer ressurssterke ungdommer/studenter som får noe oppfølgingsansvar. En eller flere av ungdommene i målgruppen bor i bo fellesskap sammen med en eller flere ressurssterke ungdommer. F.eks. studenter, som får et slags oppfølgings-/bistands ansvar for ungdommene våre, mot å bo svært rimelig, evt. gratis. Fordeler: Ungdom som går godt sammen kan bo sammen, og dra nytte av hverandre på positive måter. Ungdommene tvinges til å bli selvstendige, samarbeide og løse utfordringer sammen. Alltid noen tilstede, noen å være sammen med, osv. Dette kan forhindre ensomhet og isolasjon. Kan føles som et mer naturlig bofellesskap som for ungdommene kan være lettere å godta enn et bofellesskap med bemanning av lønnede miljøarbeidere. Ungdom som rollemodeller for ungdom kan være positivt. Ulemper: Oppdraget vil kreve modenhet og integritet hos studenten. For mange studenter vil dette bli for omfattende og utfordrende. Dersom ungdommen vår i tillegg har rusproblematikk, utagerende atferd o.l., kan det bli et for stort ansvar å pålegge en student. Studenter flytter ut når studieåret er over, eller kan velge å flytte ut før. Dette kan føre til stadig bytte av «samboere». Uforutsigbart. 15

16 Ungdommen kan integreres i andre og nye (positive) miljøer. Stor følelse av frihet. Å bo sammen med ressurssterke ungdommer som lykkes, kan få ungdom i målgruppen til å føle seg mindreverdig og mislykket i forhold. Utfordrende å avklare hvilken rolle studentene skal ha (juridisk, faglig, menneskelig) evt. om vedkommende skal ha noen rolle overfor våre ungdommer. 5.2 Konklusjon av drøftingene Uavhengig av type boløsning er alle i prosjektgruppa helt enige i, og får støtte fra styringsgruppa, vedrørende opprettelse av en egen ettervernstjeneste i kommunen. Ettervernstjenesten skal arbeide spesifikt med risikoutsatt ungdom, og da i første rekke ungdom som har vært plassert i barnevernsinstitusjon eller tilsvarende tunge barnevernstiltak. Prosjektgruppa foreslår videre at etterverntjenesten på sikt, dersom tjenesten anser at tiltaket har effekt, innlemmes i kommunens drift. Etterverntjenesten bør da samtidig vurdere muligheten for at også andre utsatte ungdommer i kommunen kan motta bistand fra tjenesten. Også dette forslaget støttes av styringsgruppa. Tjenesten må i så tilfelle overføres til en annen tjeneste enn barneverntjenesten, eller forbli en selvstendig enhet. Dette grunnet, som nevnt i punkt 2.1; lov om barneverntjenester 1-3 gir mulighet for at tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, kan opprettholdes eller erstattes av andre tiltak som er omhandlet i denne lov inntil barnet har fylt 23 år. Altså kan ungdom som ikke har fått bistand fra barneverntjenesten før fylt 18 år, heller ikke motta bistand fra barneverntjenesten etter fylte 18 år. En stor fordel med å opprette en egen etterverntjeneste, er at tjenesten vil arbeide spesifikt ifht kun marginalisert ungdom, og dermed vil få spisset kompetanse ifht det arbeidet. Dette antar man vil heve kvaliteten på det arbeidet som skal utføres og den hjelpen som skal gis. Det forventes at etterverntjenesten også vil bli bedre på å håndtere de utfordringene man klart vil møte når man arbeider med ungdom som har store og sammensatte vansker og behov. Videre antas det at etterverntjenesten vil bli godt kjent i kommunen og med alle aktuelle samarbeidspartnere, noe som vil bidra til kortere vei til kontakt, og bedre samarbeid på tvers av tjenester. Dette samarbeidet kan også føre til at problemer som oppdages blir tatt tak i tidligere, som for eksempel «drop out» fra skole og arbeidsrettede tiltak. Videregående skole og NAV vil med et slikt tilbud ha konkrete kontaktpersoner som kan kontaktes umiddelbart når problemer oppstår eller oppdages, og vanskene kan da tas tak i raskt. I dag uttaler flere at dette er utfordrende. Spesielt det å nå ungdommene privat når de trekkes seg unna kontakt kan være vanskelig. Dette igjen fører til at enkelte ungdommer over lengre tid får anledning til å holde seg borte fra skole eller tiltak, uten at noe gjøres for å stanse utviklingen. Forskning viser at jo lengre en person er borte fra dagtilbud, jo vanskeligere er det å komme tilbake. Det samme samarbeidet vil også være viktig i forhold til politiet. Blant annet for å forsøke å stanse problematferd, rusproblematikk og kriminelle handlinger m.m. på et tidlig stadium. 16

17 Vurdering av alternative boløsninger: Prosjektgruppa har drøftet hvert enkelt boløsningsforslag, og har, som det kom fram under punkt 5.1, vurdert både fordeler og ulemper med hvert enkelt forslag. Gruppa har kommet fram til at flere av løsningene vil eller kan bli benyttet uavhengig av prosjektet, som for eksempel flytting tilbake til biologisk hjem, alene på hybel, inn i eksisterende bokollektiv eller flytting til hybel med tilsyn. Gruppa ser videre at de ulike bo løsningene kan benyttes i faser. Altså at ungdommen starter i én boform, for deretter å flytte til en annen boform med mindre oppfølging når ungdommen er i stand til det. Eller motsatt; over til en boløsning med tettere oppfølging og mer kontroll, dersom det skulle vise seg at ungdommen trenger det. I prosjektperioden velger prosjektgruppa derfor ikke å videreutvikle disse løsningsforslagene. Som det vil komme fram senere i rapporten, tenker man at ettervernstjenesten også vil få i oppgave å sikre oppfølging av de ungdommene som ikke skal bo i treningsboligen, men som skal ha andre botilbud. Løsningsforslag nr 9 tar for seg muligheten for å bygge opp et bokollektiv tilknyttet en eksisterende institusjon i kommunen. Som nevnt har prosjektgruppa valgt ikke å se noe nærmere på dette forslaget, da man ser at dette vil vært umulig å få til innenfor prosjektperioden, samt at det vil kreve en helt annen involvering fra Bufetat. Det betyr nødvendigvis ikke at ikke enkelte institusjoner kan bygge opp egne videreføringsenheter, men det blir utenfor både prosjektgruppas og styringsgruppas mandat å ta stilling til. Det prosjektgruppa ser kan være mulig, er å benytte den kompetansen som faktisk finnes ved institusjonen, til for eksempel veiledning av etterverntjenesten og lignende. Prosjektgruppa har konkludert med at man i prosjektperioden anbefales at det jobbes videre med løsningsforslag nr. 3, treningsbolig for flere ungdommer samlet, med personale i nærheten. Grunnen til valget: Det er en kjensgjerning at det er stor mangel på boliger i Levanger kommune, noe som særlig rammer de ungdommene prosjektet retter seg mot. Mange innbyggere, i tillegg til disse ungdommene, konkurrerer om de samme boligene; andre unge og /- eller enslige i etableringsfasen, studenter, flyktninger; både enslige voksne og enslige mindreårige. Flyktningetjenesten, NAV og barneverntjenesten «kjemper» om de samme boligene for «sine brukere», og i en slik konkurranse taper gjerne barneverntjenestens ungdommer spesielt på det private boligmarkedet. Dette grunnet at det her er snakk om ungdommer med atferdsproblemer, utfordringer ifht rus, økonomiske vansker og problemer med betaling av husleie osv. som gjør at ungdommene er upopulære leietakere. Videre har kommunen få, om noen, kommunale boliger tilpasset ungdom. Det er enten snakk om hybler hvor flere må dele kjøkken og bad, noe som kan være utfordrende for disse ungdommene som ikke har så lett for å tilpasse seg. Eller det er snakk om større leiligheter som vil bli for store og for dyre for disse ungdommene. 17

18 Mange av de kommunale boligene er også geografisk samlet, noe som kan føre til at blant annet rusmisbrukere kan bli boende i samme område. Ungdommene i målgruppen er spesielt sårbare og lettpåvirkelige. De bør derfor ikke bo i boligområder med voksne som har rus og /- eller annen problematferd, da ungdommene lett kan bli trukket inn i dette. Denne vanskelige boligsituasjonen mener prosjektgruppa det er viktig å ta hensyn til ved valg av løsning i prosjektet. Man vet at det vil være svært utfordrende å skulle iverksette riktig hjelp ifht en ungdom, dersom bosituasjonen er uholdbar og /- eller uforutsigbar. Det hjelper lite med lange forberedelser og god planlegging ifht oppfølging og tiltak, dersom ungdommen ikke vet hvor vedkommende skal bo. Det hjelper også lite med gode tilbud på videregående skole og hos NAV, dersom ungdommen ikke vet hvor vedkommende skal sove neste dag, eller bor i en hybel med svært dårlig standard i et problematisk og ruspreget boligområde. Maslows behovspyramide viser dette godt. Se punkt Andre begrunnelse for valg av løsning: Videre har det kommet fram gjennom prosjektperioden at dette er et botilbud som ikke finnes i kommunen pr. i dag. Flere samarbeidspartnere har informert om at det er stort behov for, og mangel på, et botilbud med større mulighet for utøvelse av kontroll, og hvor ungdommene følges opp tettere enn det som gjøres i dag. Blant annet er dette noe politiet bekrefter. De møter daglig målgruppens ungdommer. Det finnes to etablerte bokollektiv i kommunen, underlagt pleie og omsorg, hjemmebaserte tjenester. Disse bokollektivene har noe av de samme rammene som det her er snakk om. Men ikke alle ungdommene prosjektet er rettet mot, passer inn i disse bokollektivene, eller fyller kriteriene for hjelp fra pleie og omsorg. Pleie og omsorg tilkjennegir også at de i disse boligene mangler den barnevernfaglige kompetansen som behøves for å bistå disse krevende ungdommene. Dette fører ofte til at tjenesten kommer til kort, og enkelte ansatte har til tider følt jobben noe uoverkommelig. De nevnte bokollektivene er også tilknyttet to av kommunens helsetun, hvor eldre, psykisk syke og andre hjelpetrengende bor. Å ha utagerende ungdommer i samme bolig eller boligområde som for eksempel personer som kan ha angst og psykiske vansker, kan medføre en del utfordringer. I tillegg er disse bokollektivene også institusjonspreget, noe prosjektgruppa er tydelig på at boligen for målgruppen ikke bør være. Personalgruppen ved de to bokollektivene i kommune, arbeider også i turnus, noe som vil føre til at ungdommene i løpet av en uke vil møte svært mange ulike ansatte. Prosjektgruppa anser dette uheldig for ungdommene, da mange av dem allerede kan være tilknytningsskadd, og har stort behov for trygghet og forutsigbarhet. Prosjektgruppa har brukt mye tid på å drøfte fordeler og ulemper med opprettelse av en egen treningsbolig for målgruppa, og ser både risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer ved forslaget. Fordeler: Å ha en etablert treningsbolig som ungdommene i god tid før tilbakeflytting får informasjon om og evt. mulighet til å se, tror prosjektgruppa vil forenkle forberedelsesarbeidet i stor grad. Det vil sikre forutsigbarhet og trygghet. Den unge vet hva han eller hun går til, noe som kan gjøre motiveringsarbeidet lettere. I dag er det mye usikkerhet og tvil hos ungdommene om det lar seg gjøre å flytte tilbake, og eventuelt når det kan skje. 18

19 Videre vil etterverntjenesten og saksbehandler i barneverntjenesten få bruke tiden til kartlegging av behov og planlegging av tiltak, i stede for å lete bolig. Ifølge barneverntjenesten har det å lete bolig, vært et svært tidkrevende og utfordrende arbeid. Man antar at man i den foreslåtte ettervernstjenesten, vil utvikle god boligsosial kompetanse. Dette grunnet at mye av jobben konkret vil gå til å forberede ungdommen på det å bo alene, og ikke minst til å finne bolig, sammen med ungdommen, når ungdommen skal flytte ut fra treningsboligen. Videre vil etterverntjenesten kunne arbeide med rekruttering av privatpersoner som er villige til å gå inn i mer langsiktige avtaler ifht å leie ut til målgruppens ungdommer. Både med og uten tilsyn av ungdommen. Etterverntjenesten kan med slike avtaler stiller seg til rådighet ifht veiledning, og bistand om problemer skulle oppstå. Etterverntjenesten vil også på sikt kunne arbeide med å finne enkeltstående treningsboliger for de som ikke vil eller bør bo så nært inn på andre. Disse boligene vil kunne ha de samme rammene og avtalene som treningsboligen. Men som nevnt, er prosjektgruppa klar over at en treningsbolig hvor flere ungdommer med atferdsvansker og lignende problemer bor samlet, vil ha med seg en del utfordringer. Utfordringer: Ungdomsteamet ved barneverntjenesten er svært skeptisk til denne løsningen. Både ifht dette å ha flere vanskeligstilte ungdommer boende i samme bolig, men også ifht dette med bemanningstetthet. De stiller spørsmål ifht hvorvidt det vil være nok personale tilstede, og til riktig tid på døgnet for å forebygge ifht problemer. Ungdomsteamet hadde gjerne sett at det hadde vært heldøgns bemanning ved boligen. Ungdomsteamet er videre opptatt av at ungdommer med rusvansker ikke bør bo sammen med ungdommer uten rusvansker, da smittefaren er stor. Prosjektgruppa ser, og er veldig enig i disse bekymringene. Faglig sett kunne ungdommene muligens med fordel ha bodd i hybel/hybelleiligheter hver for seg. Men med hensyn til den vanskelige boligsituasjonen som er i dag, tror likevel prosjektgruppa at dette er den beste løsningen. Det er helt klart svært vanskelig og tidkrevende å finne bolig til disse ungdommene. De boligene som lyses ut, blir leid ut umiddelbart. Dette gjør det uforutsigbart for ungdommen, og som nevnt tidligere, vil dette påvirke motivasjons- og planleggingsarbeidet. Prosjektgruppa anser at det er avgjørende for at tiltaket skal lykkes, hvordan arbeidet ved etterverntjenesten legges opp, hvilke tiltak som iverksettes, samt hvilke ungdommer som plasseres i boligen. Det er spesielt viktig at etterverntjenesten lykkes i oppstarten av tiltaket, og får tid til å bli godt etablert før ungdommer med de tyngste vanskene tas inn i tilbudet. Utvelgelsen av de første ungdommene som skal inn i tiltaket, blir derfor viktig. Prosjektgruppa mener at det å ha heldøgns bemanning i boligen vil være umulig, fordi boligen da vil bli for institusjonspreget. Få ungdommer som flytter ut fra institusjon, vil flytte over i en ny institusjonslignende bolig når de fyller 18 år. Prosjektgruppa anser det også som viktig at hver ungdom får sin egen hybelleilighet, med eget bad og kjøkken, slik at de ikke bor for nært oppå hverandre, men har muligheten for å trekke seg tilbake om de ønsker det. 19

20 Boligens beliggenhet: Prosjektgruppa drøftet at en bolig for vanskeligstilt ungdom bør ligge sentralt slik at det skal bli attraktivt nok for ungdommene å bo der, samtidig som det bør være overkommelig å skulle komme seg på skole, jobb og tiltak for de som ikke har førerkort og bil. Men boligen bør ikke ligge i selve sentrum av byen, da dette kan gjøre boligen for attraktiv som tilholdssted for andre ungdommer. 6 BESKRIVELSE AV LØSNINGSFORSLAG 6.1 Opprettelse av en egen ettervernstjeneste Som nevnt over anbefaler prosjektgruppen opprettelse av en egen ettervernstjeneste. Etterverntjenesten bør ledes av en egen ettervernskoordinator som får i ansvar å lede, koordinering og drive oppfølgingsarbeidet. Under punkt , «forskning på samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom» vises det til hvor viktig det er med tettere samarbeid og koordinering av tjenester på tvers, for mer effektivitet og bedre utnyttelse av de ressursene som allerede finnes. Prosjektgruppen mener at opprettelse av en egen ettervernstjeneste er helt i trå med det. Dette fordi ettervernstjenesten, vil arbeide for en best mulig oversikt over kommunen og de tiltak/tilbud som finnes for målgruppen, og samarbeide tett med de ulike tjenestene. Slik vil ettervernstjenesten være best mulig i stand til å sikre en bedre tverretatlig og tverrfaglig oppfølging av den enkelte ungdommen, og sikre at det iverksettes tiltak ut fra ungdommens behov. Når dette ansvaret fordeles på flere ulike tjenester som i dag, med et ikke tilfredsstillende samarbeid, vil hjelpen fort kunne bli fragmentert eller smuldre opp. Rapporten viser videre under punkt at ungdommene ikke selv har valgt å havne utenfor samfunnet. Det kan være flere grunner til at dette likevel har skjedd. Rapporten viser til at ungdom i tidlig alder ofte tar valg uten tanke på konsekvensene av de valgene de tar. Dette kan resultere i at de velger feil, og faller utenfor. Videre mener ungdommene i rapporten at den mest betydningsfulle hjelpen for dem, var møte med enkeltpersoner som guidet og veiledet dem ifht hjelpeapparatet. En av de viktigste oppgavene til ettervernstjenesten er nettopp å veilede ungdommene på «riktig» vei, og på den måten søke å forhindre at de faller utenfor. Forslag til ettervernskoordinatorens arbeidsoppgaver: 1. Opprette og sikre godt samarbeid med alle aktuelle samarbeidspartnere; som barneverntjenesten, NAV, videregående skole, opplæringskontor, ulike arbeidsgivere/praksisplasser, helsepersonell som lege, barne- og ungdomspsykiatrien, voksen psykiatrien, ARP (avdeling for rusrelatert psykiatri), psykisk helse & oppfølgingstjenesten, pleie og omsorg. politi, kriminalomsorgen og andre. 2. Sikre at skriftlige samarbeidsavtaler utarbeides og følges. Jevnlig evaluering. 3. Sikre at bistand/veiledning/hjelp til den enkelte ungdommen skreddersys. Sammenhengende tiltakskjede! Behov kartlegges og tiltak utarbeides sammen med ungdommen, barnevern, institusjonen, foreldre og andre aktuelle samarbeidspartnere. Deretter innhentes den bistand som man kommer fram til at behøves, og planer utarbeides. Dette skal sikre og bidra til gode overganger. 20