Uer Steinbit... - Reker... - I alt l l - I alt pr. 10/ l. l Lever 334 hl.

Transkript

1 FISKETS GANG U/gift av Piskeridirekføren Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tillatt. 46. årg. Bergen, Torsdag 9. januar 960 Nr. 2 Abonnement: kr pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr , ellers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor «Fiskets Gang»s telefon Postgiro nr Telegramadresse: «Fiskenytt». Fiskerioversikt for uken som endte 9. januar 960 Det var noe variabelt med værforholdene i ytre Fisl< bral<t i land i Finnmark i tiden l. januar - 9. januar 960. distrikter og til havs i uken som endte 9. januar. Finmark og Troms hadde svært små fiskekvanta. l Vesterålen foregår en del seifiske med garn og det tas også litt skrei. Levendefiskomsetningen er kommet i gjenge igjen. Garnbåter har tatt til dels gode seifangster utfor Sunnmøre, mens flåten i Sogn og Fjordane har gjort det bra på håfiske. l de sydlige områder var tilgangen på fisk og reker større enn i de foregående uker. l Nord-Norge, spesielt i Finnmark, slo sildefisket godt til. Litt fiske foregikk det også lenger sør. Fisk m.v. utenom sild og brisling. Fin nmark: Det ble brakt lite fisk nn i beretnillgsuken, men det neldes mn godt fiske ned toppfangster på kg torsk for N ordkappbanken mnkring ukeskiftet 0.-. januar. Sa.tntidig ble det tatt oppti l kg på torskenot i Laksefjord. Ukefangsten ble 536 tonn n.ot 667 uken før. Det ble ilandbrakt 423,2 tonn torsk, 86,8 tonn,hyse, 6,6 tonn sei, 6,5 tonn bros,me, 4,4 tonn kveite, 3,8 tonn flyndre, 0,2 tonn steinbit, 4,2 ~tonn uer og 0,2 tonn blåkveite. LeverutbytJtet ble 334 hl og rognutbyttet 28 hl. Det deltok bare 227 båter og 800 nann i fisket. Troms: Det ble i uken ilandbrakt 46 tonn, hvorav 4,2 tonn torsk, l, l tonn sei, 4,6 tonn bros,me, 7 tonn hyse, 3, 7 tonn kveite, 0,8 tonn flyndre, 4,4 tonn uer. Smn uihegg til foregående ukeoppgave Anvendt til Fiskesort Mengde Ising og l. l. l Herme., Fiskemel f. Saltmg Hengmg tikk og rysmg dyrefor tonn tonn ton~ l ton~~ tonn tonn Skrei Loddetorsk Annen torsk Hyse Sei Brosme Kveite Blåkveite Flyndre =i - - Uer Steinbit... - Reker... - = =l =i= ----\--- I alt l 9 09 l - I alt pr. 0/ l l Lever 334 hl. kommer leveransene fra en engelsk tråler, son av særskilte grunner.fikk adgang til å l.osse i Norge. Den hadde 6 tonn, nenlig 2,4 tonn torsk, 4 tonn hyse, 0,8 tonn kveite, 9 tonn flyndre, 2,6 tonn uer og 3,2 tonn sei. OLAF THUESTAD A/S... Haugesund Telegr.adr.: SILD Telefon: Kontor Privat 06,345,205,705 Kommisjon og Meglerforretning - 9

2 Nr. 2, 4. januar 960 Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden. januar - 9. januar 960. Anvendt til Fiskesort Mengde ~Ising l Sall Hen-l Her-IF"komol og_fry- smg ting me og gmg tikk dyrefor tonn tonn l Onn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk l Sei Lyr... l l Lange l Blålange Brosme Hyse Kveite..., l l - - Rødspette... l l Mareflyndre l Ål Uer Steinbit Skate og rokke lo lo Håbrann Pigghå Makrellstørje Annen fisk Hummer... l l Reker Krabbe I alt Herav: Nordmøre Sunnmøre og Romsdal Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag og Håbrandfiskernes Salslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann Saltfisk er omregnet til sløyd hodekapet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72 prosent. 2 Lever 89 hl. Vesterålen: I uken ble det for Bø fisket l 06 tonn sei og 2,5 tonn skrei. Det er bra uts.ikter.for seifisket, usikkert for skreifisket. Det er ingen fart i fisket og ikke full deltakelse. Været var mindre bra. Av skreien ble det saltet 5,3 tonn, iset 7,2 tonn, saltet 5 og iset 4 hl rogn, dampet 4 hl tran. Fiskevekten var 5 kg (sløyd, kappet), leverinnhold 000 og tranprosent 60. Fra Andenes neldes det om ilandbrakt parti i uken på 7,8 tonn, hvorav 2,6 tonn torsk (mest opps.igsfisk) og 95,5 tonn sei. Levendefisk: Fra Levendefisklagets distrikt ble det i uken til.ført Trondheim 30 tonn lev. torsk, Bergen 8 tonn,.mens 8 tonn er underveis til Østlandet/Oslo med.fremkomst 4. januar. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 2 tonn lev. torsk, 2 tonn småsei samt fra Rogaland tonn sanåsei og fra Hordaland 2,5 tonn lev. tm"'sk og 5 tonn lev. snåsei. Fisk brakt i land i Troms i tiden l. januar - 9. januar 960 Fiskesort Skrei Anvendt til Mengde Ising og l Sall H. l Herfrysing ting engmg metikk tonn tonn l tonn tonn tonn l Annen torsk 4 2 l Sei... l l Brosme Hyse Kveite 4 4 Båkveite.. Flyndre... l l Uer Steinbit... Størje... Annen... Reker... -l I alt l 46 l 28 l 7 Inkluderer Tromsø by. lviøre og Rmnsdal: Kristiansund N hadde i uken 23,5 tonn fisk, hvorav 6,6 tonn torsk, 0,5 tonn sei, 4 tonn lyr, 2,4.tonn hyse. Sunnmøre og Rolnsdal melder om ukepati på 353 tonn fisk. Seifisket ned garn kom i gang og ga ujevnt utbytte, men opptil tonn på båten. Det ble innbral<jt 6 tonn torsk, 244 tonn sei, 5,2 t:onn lyr, 0,8 tonn lange, 20 tonn hyse, 0,6 tonn flyndre.og 23 tonn hå. Sogn og Fjordane: Det var heller li.te hå under kysten siste uke, meldes det, men det ble tatt fangster opptil 20 tonn på Tampen. Ukefangsten ble i alt 549 tonn fisk, hvorav 2,6 tonn torsk, 2,9 tonn sei, 8,5 tonn lange, 36,6 tonn brosme,,5 tonn hyse, 476,5 tonn pigghå samt litt kveite og flyndre. Hordaland: Utenom de ovennevnte 7,5 tonn levende.fisk ble det i uken.ilandbrakt 2 tonn sløyd fis k, 2,5 tonn rund pigghå og 0,5 tonn reker- altså ukefangst på 2,5 tonn. Rogaland: Det ble brakt vanlige fiskes.orter. l land 60 tonn av de Skagerakkysten: Det ble.brakt inn 25 tonn fisk. Oslofjorde n (Fjordfisk): Ukefangsten ble 5 tonn fisle Håbrann: Det ble brakt i land 2,3 tonn håbrann - hovedsakelig kysdanget. 20

3 Nr. 2, 4. januar 960 Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden. januar 3. desember 959. Fiskesorter l I alt i l tonn Torsk Sei... l 079 Lange.... ' l 22 Brosme Hyse l 34 Kveite Rødspette.. 6 Mareflyndre - Pigghå Makrellstørje... - Hummer.. - Reker... - Krabbe... - Annen fisk 7 l ising og frysing tonn I Av dette til lt' l heng-~hcrmel oppsa mg ing tikk maling l tonn tonn l tonn tonn l =l Il 94 l 393 _ l - Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag 2 Revidert. Skalldyr: Av reker hadde OsLofjorden 3 tonn kokte og 2,5 tonn rå, Skagerakkysten 6.tonn kokte og lo ~tonn rå, Rogaland 4 tonn kokte og 3 tonn produksjonsreker, Hordaland 0,5 tonn. Av huj- mer hadde SunntnØre og Romsdal O, 7 tonn, Rogaland 0,5 tonn. Sild og brisling. Feit- og sjnåsildfisket: Nord-Norge og især Finnmark hadde betydelig s måsåjdfiske i uken. Det ble.ilandbrakt hl. Finnmark hadde hl, hvorav på Varangerfjord 400, Laksefjord 6850, Porsanger 5300, RepparÆjord , Alta 7 580, Bergsfjord 300' hl. Troms hadde hl, hvorav på Kvenangen 20, Nordreisa 3400, Rotsund 3400, Lyngen 2000, Ulsfjord 2550, Ersfj.ord, Hillesøy 2200, Ka:tfjo~d 3400 og Malangen 80 hl. Nordland hadde hl, hvorav på Eidsfjord, Vesterålen 9500, HeLgeland Både fra Eidsfjord og Helgeland har det vævt levert mussa til hermetikk. SØT for Stad: Det ble fisket 290 hl.mussa og 200 hl sild 3 j 9 på strekningen Stad-Bergen samt 748 hl mussa sør fior Bergen. Fjordsild: Fjot~dfisk (Oslofjorden) melder å ha hatt 20 tonn fjordsild i uken. BTisling: Østpå ble det tatt 300 skj. briseng med not. Den ble levevt til ansjos. Summary. The weather conditions d uring the week ending ]anuary 9th were varying. The landings of groundfish in Finnmark and Trmns were small and mnounted to 536 tons and 46 tons resjjectively. Cod and haddock were the leading item,s. Off Vesterålen saithe fishing with nets is taking jjlace. The catches also contain a small jjercentage of sjhrwning cod. This week 8 tons and 9 tons) mainly saithe) were lancled at Andenes and at Bø. Saithe was also taken off Sunnnøre by net boats. The clistrict's landings were 353 tons of fish including 244 tons of saithe) 6 tons of cod) 20 tons of haddock and 23 tons -of clogfish. The Sogn og Fjordane fleet landed 549 tons of fish) of which dogfish counted for 476 tons. In southern districts the landings of white fish and jjrawrns were larger than last week's. The small-herring fishery in N orthetn Norway) especially in FinnmaTk) gave good catches. The week' s landings were?'ejjorted to be hectolitres. Between Buholmsråsa and Stad and south of Stad hectolitres were lande el rnainly small herring. \Tord-TrØndelag: Det ble i uken oppfisket 544 hl, hvorav levert til salting 62, frysing 758, hermetikk 624 hl. Buholmsråsa-Stad: Det ble fi,sket 57 hl feitsild, hvorav saltet 3 og levert fabrikk 54 hl, og fisket 272 hl småsild, hvorav til hermetikk 834 og fabrikk 438 hl. EKTE BORNEO CATECHUE impregnerer ypperlig og setter den rette farge på nøter og garn VESTLANDSKE DESTILLATIONSVERK A/S BERGEN 2

4 Nr. 2, 4. januar 960 Fetsild- og småsildfisket. januar - JL desember 959 Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa- Stad Stad -Rogaland Samlet fangst Fetsild l Småsild Fetsild hl hl hl eksport Saltet Hermetikk Fabrikksild Agn innenlands I alt I alt pr. 3/2 958 l o5 98 l Lodde til fabrikk hl. 2 Av dette 55 hl til dyrefor. l Småsild Fetsild l Småsild Fetsild l Småsild hl hl hl hl hl l l l Verdi av utførsel av fisk og fiskeprodukter, hvalfangstprodukter og produkter av selfangst. Fisk og fiskeprodukter 959 Nov. Jan.-Nov., frossen, tørket, saltet eller 000 kr. 000 kr. røykt fisk, krepsdyr og bløtdyr Rå sildolje Tran Raffmert og annerledes bearbeidd sjødyrolje Hermetikk og halvkonserver av fisk, krepsdyr og bløtdyr Sildemel Annet mel av fisk, krf'psdyr og bløtdyr l Tangmel Andre fiskeprodukter Hvalfangstprodukter Hval- og kobbekjøtt.... Rå hvalolje.... Rå sperm- og bottlenoseolje.... Degras.... Herdet fett.... Andre hvalfangstprodukter.... Seffangstprodukter I alt l Il Rå selolje Rå og tilberedte pelsskinn av sel, kobbe, klappmyss, isbjørn Andre selfangstprodukter ~- Etablert 909 _5 ~ I alt Haugesund BERGEN Til tjeneste Kjøper Tørrf'iisk.. Saltf'isk.. Sild.. Rogn Ialt----~8~0~3=2~---=8=72~4~6=9- Utlandet. Det britiske fiske i januar - oktober 959. Ifølge offisielle oppgaver ble det i januar-oktober 959 brakt i land i England og 'ivales av britiske fiskere i alt tonn fisk utenom. skalldyr. Av dette var tonn tat:t i Barentshavet, tonn ved Bjørnøya og Spitsbergen og tonn ved norskekysten. Til samme tid i fjor var det tatt tonn i Barenthavet, tonn ved Bjørnøya og Spitsbergen og tonn ved notskekysten. Av fangsten på de nevnte felt i 959 besto tonn av torsk mot tonn til samme tid i 958. Fisheries Council of Canada behandler spørsmålet om subsidier er svaret på fiskeriproblemene. Følgende gjengis fra «Canadian Fisherman>>S desemberutgave; Representanter for Fisheries Council of Canada møttes nylig i Ottawa med fiskeriminister J. Angus MacLean for å betone den stigende bekymring over næringens udyktighet til å møte den Økende konkurranse fra sterkt subsidiete utenlandske fiskeflåter, spesielt utfor Canadas Østkyst. C. J. Morrow, Halifax, la frem næringens syn og pekte på situasjonem bakgrunn og de faktorer som virket til skade for den kanadiske fiskerinæring. Mr. Morrow samlet sitt syn i følgende punkter: l. Næringen står overfor en alvorlig situasjon som skyldes økte kapitalutlegg til fiskefartøyer på grunn av kravene om mer moderne utrustning samt høyere priser på arbeid og materialer. 2. Fra et omsetningssyn~punkt er industrien avh.engig av en kontinuerlig strøm av råprodukter året rundt, som det ikke er mulig å oppnå fra kystfisket. 3. Næringen står spesielt på Østkysten overfor økende utenlandsk konkurranse på fiskebankene fra et stadig utvidet utenlandsk fiske drevet av støl're og bedre utrustede fartøyer enn den kanadiske flåtes.

5 Nr. 2,-_ 4. januar De utenlandske fartøyer blir subsidierte i varierende målestokk av sine respektive land, hvorved de oppnår en tilleggsfordel konkurransemessig. 5. Den Økte fangstintensitet innebærer et betydelig pluss til kostnadene på grunn av et stadig nedadgående fangstvolum pr. båt. 6. Den kanadiske fiskerinæring står også overfor hård utenlandsk konkurranse fra produsenter av fisk fanget utfor vår kyst. Dette gjelder især vårt viktigste marked USA. 7. Kanadiske fiskefartøyer bidrar i stor utstrekning til landets økonomi (en stor tråler for eks. innbefatter uttellinger til mannskap, arbeidere ved tilvirkningsanleggene etc. av omkring $ pr. år). 8. Hvert fiskefartøy er en faktor i opprettholding av skipsverftenes velgående ved tilføring av beskjeftigelse gjennom reparasjoner, utbedringer etc., som i løpet av et skips levetid beløper seg til et beløp i dollars son motsvarer dets opprinnelige kos tnad. 9. Den kanadiske fiskeflåtes fartøyer er en virkningsfull faktor i tilfelle nasjonal unntakelsestilstand, som krig, samt i ettersøknings- og redningstjeneste. Næringens konkluderende forslag,til fi&keriministeren ble spesielt.rettet mot statsstøtte i en eller annen form som kan sette næringen i stand til å bygge opp fiskeflåten således at denne effektivt kan konkurrere med utenlandske flåter. Dertil ble det gitt uttrykk for misnøye med den form for støtte som gis nå, som er basert på kostnadene for 0 år siden og som bare er anvendelig for små typer av farkoster. Næringen foreslo at denne politikk skulle tas opp til ny behandling, utstrakt til nye områder og utstrakt også til å gjelde fartøyer over 65 fots lengde. fiskere fra fire Stillehavsnasjoner møtes British Columbia. FØlgende gjengis fra «Pacific Fishennan»s desemberutgave: Delegasjoner fra Japan og Sovjetsamveldet konferer.te med representanter for kanadiske og amerikanske fagforbund i Vancouver, B. C. tidlig i november og diskuterte forskjellige problemer med hensyn til de fire nasjoners fiskerier. Russerne fortalte om deres lands langtidsprogram for fiskeriutbyggingen og japanske talsmenn understreket virkningen av ovefylling av.og ne,d~atte utbytter på de.felter hvor de opererte. Hajime Abe fra All-Japan Fishennen's Council erklærte at japanske Æiskere blir trykket ut av områdene i nærheten av Korea og Kamtchatka, og at denne sammenskrumpning av fiskeområdet sannenkoblet med et økende antall fiskere og mer effektivt redskap skapte en alvorlig stuasjon. :Møtet foregikk under regi av United Fishermen and Allied \'Vorkers Union, hvis: sekretær Homer Stev,ens uttalte, at et noenlunde liknende problem også hadde oppstått for British Columbias fiskere, idet antallet av utstedte lisenser hadde Økt fra i 953 til i 958. Sekretær Alexander Ivkin fra Food \Vorkers Union of Russia rapporterte at Sovjetsamveldet akter å øke fiskefangsten fra 958- nivået på tonn til tonn eller med 60 pst. i løpet av inneværende sju-årsplans periode, som løper ut i 965. Ekspansjon i fiiske~iene i fjerne farvann i Atlanterhavet, Stillehavet og Antarktis sammen med en.radikal modernisering av fartøyer og redskaper ventes å ville tilveiebringe større fangs<tbytter, sa Mr. Ivking. I ide senere år var antallet russiske fiskefartøyer blitt,firedoblet, sa ha.n, og en nettoøkning på 8 pst. er forutsa-tt i sjuårsplanen etter opphugging av eldre typer. Videre forutsettes 75 pst. økning i maskinkraft. Fiske etter saury, sar- diner, tunge (sole), torsk og sei (lyr) er de viktigste fiskerier som er beregnet for vekst..mr. Ivkin opplyste at typen av nye fartøyer Russland introduserte var et fartøy med fryseri,som gir adgang til tilvirking av fileter, hermetisering samt mel- og oljeproduksjon i mekaniserte anlegg ombord. Som svar på et spørsmål fra Chris Christiensen, som representerte Fishermen's Union of Petersburg, Alaska, uttalte :Mr. Ivkin at sovjettrålere som opererte i Beringssjøen ~kke fisket kveite og at kveitefiske ikke var blitt tatt i betraktning av russerne. Heller ikke forelå det planer om en Økning av fangsten av Stillehavslaks. :Mindre enn 20 pst. av den russiske lanksefangst blir hermetisert, tilla han. Perus fiskeeksport. Av en n,otis i «AFZ" (29. desmnber) fremgår det at Peru i forløpne år har utvidet sin fiskeeksport sterkt. I første halvår 959 ble det eksporten fiskepr:odukter til en verdi av 20 mill. US-dollar, mens eksportverdien for hele året 958 beløp seg til 2 mill. US-dollar. I særdeleshet Økte eksporten av fiskem.el, idet verdien i halvåret utgjorde 4 mill. dollar sammenliknet med 2 mill. for hele 958. Angolas fiskemeleksport faller. Herom melder «AFZ» den 29. desember, at en del av de fiskemel- og oljepr:oduserende fabrikker i portugisisk Angola var blitt stående uvirksomme på grunn av dårlig fiske. I henhold til opplysninger fra Deutsche Uberseeische Bank gikk fiskemeleksporten i de første sju måneder av 959 tilbake til tonn mot tonn i samme periode av 958. UtfØrselen av tørket fisk falt fra 8000 til 6000 tonn. «Nordsee» bestilte 8 trålere. «AFZ» opplyser 29. desember, at «Nordsee» Deutsche Hochseefischerei har kontrahert 7 motortålere, hvorav 4 hekkfangere. Rickmers vil bygge to av disse hekktrålere hver på 67 meters lengde og meters bredde. De skal forsynes både med fryseanlegg og melfabrikk. Begge de to andre hekktrålere skal bygges av Seebeckwerfit i Bremerhaven. De er av ny konstruksjon og avviker på vesentlig måte fra de hittil i drift værende fartøyer av denne art. De øvrige tre trålere, som også Seebeck skal bygge, er normale sildetangere av typen «Augsburg», hvorav verftet skulle levere en den 29. desember. De her omtalte nye trålere skal komme i drift i 960j6. Tysklands største havfiskerederis flåte, som hittil ikke har innbefattet noen hekkfangere, skal for øvrig ikke forøkes, men kun moderniseres ved å ta et nwtsvarende antall eldre fi\'>kedampere ut av tjeneste. Uforandrete minimumspriser på britisk «distant water» fisk. «The Fishing News» opplyser l. januar at British TTawlers Federation har truffet bestemmelse om minimumspriser for fisk gjeldende fra l. februar. Prislisten viser ingen endringer i forhold til i fjor og prisen på torsk blir således minst 56 sh. pr. lo stone kit fm de syv månedene innenfor tidsrommet februar-august 960 og ikke mindre enn 66 sh. for de fem månedene fra september inntil februar 96. Minimumsprisen på hyse skal forbli på linje med torsk, og likedan skal prisen på «Chat haddocb - en kategori som ble introdusert første gang i fjor - forbli ufo andret 50 sh. pr. lo stone kit. Utlandet forts. side

6 Nr. 2, 4. januar 960 Melding fra Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsøkononiske undersøkelser. Stortrålernes lønnsomhet 958 Ved førstesekretær A. Holm. I «Fiskets Gang» nr. 48, 959, ble det g,it:t en melding on stm~trålernes fiske i 958. I denne tnelding skal en behandle stortrålernes lønnsomhet i sam,me år. Det.statistiske grunnlaget.for undersøkelsen er de årsregnskaper som rederne sender inn til Fisker~direktorate.t. Total fangstmengde og fangstverdi I løpet av årrekken ble den totale fangsttnengden til stortrålerne nesten tredoblet, - fra tonn til tonn regnet i ferskvekt. Vedien gikk i sanne periode opp fra 6, n~jl. kr. til 24, l mill. kr., altså nesten til det firedoble. linens Økte tallet på stortrålere fra 2 til 23 (se tæb. l). I 957 økte tallet på trålere til 26, nen en fikk likevel en nedgang i,fangstmengden på godt og vel 20 prosent, og en nedgang i verdien på noe under 20 prosent i forhold til året før. I 958 ble fangstresultatene for stortrålerne ytterligere Eorverret. Niens tallet på trålere da var kommet opp i 27, var den totale fangstmengde gått ned til tonn, og verdien til 8,6 mill. kr. I forhold til toppåret 956 var dette en reduksjon på on lag 26 prosent i tnengde, og om lag 23 prosent i verdi. Betralzter en sam mensetningen av fangstmengden, ser en Cl.lt salteiskzvanttnnet hadde en ja~mn, men relativt svak øking fra 949 fram til 956. Både i 957 og i 958 gikk salufiskkvantumet sterkt tilbake, sl.ik at det i siste året ikke var stort større enn i 949 (se.fig. l). fisl<jkvantutnet hadde en tneget sterk stigning fra 949 til 956, ble noe redusert.i 957, men kom i 958 nesten opp på 956-nivået igjen. Det var altså først 0g fretnst saltfisktrålingen som sviktet i 958. Av de 26 trålerne som var i drift i 957, gikk 6 på salteturer, 6 på ferskfiskturer og 4 på konlbinert saltfisk- og ferskfiskturer. Tilsvarende tall.for 958 var henholdsvis 8, 7 og 2. Som en ser, gikk tallet på trålere tned saltfisktilv.irkning sterkt ned fra 957 til 958. Av de uttalelser sotn ble innhentet i samband med regnskapsoppgavene, gik.k det fratn Cl.lt fangstæorholdene generelt sett var dårlige i 958. Forholdene var noe bedre i første halvår enn i annet halvår, og fisket på kysten var noe bedre enn i fjerne farvann. Det kan i denne forbindelse nevnes at fangsttnengden :Eor Bjørnøyas vedkommende ble redusert tned on lag 50 pr.osent fra 956 til 957, og med on lag 40 prosent fra 957 til 958. Fiske på Finnlnalllzskysten ga deri.mot mn lag dobbelt så stort kvantum i 958 som året før. Avsetningsforholdene var gunstige i 958. Saltfisken hadde rett nok noe treger.e avsetning utover s.omtneren, - et forhold sotn for øvrig også gj'orde seg gjeldende året før. Det ble oppnådd gjennmngående noe lavere pris for saltfisken og biproduktene, og noe høyere pris på ferskfisken i 958 enn året før. Dette ga en satnlet gjennmnsnittspris på 72 øre pr. kg (omregnet fersk, inklus:i:v biprodukter), d. v. s. en nedgang på 3 øre pr. kg fra året før. Tab. l. Fangstnengde og -vet~di Alle stortrålere. År l 949 l 950 l 95 l 952 l 953 l 954 l 955 l 956 l 957 J 958 Antall farkoster Fangstmengde, fersk tonn Fangstmengde, salt tonn Fangstmengde, omregnet. 000 tonn Fangstverdi, ekskl. biprod. mill. kr Fangstverdi, inkl. biprod. mill. kr Omregnet til ferskfiskvekt, - saltfiskvekt økt med 94 prosent for fangst fra Vest-Grønland, og med 72 prosent for de øvrige felter. Tallene omfatter biprodukter. 2 Hertil kommer en tråler som utelukkende ble nyttet til fiske etter sild og tobis. I alt hadde 30 farkoster på over 300 hr. tonn tillatelse til å drive trålfiske i 957 og 32 farkoster i

7 Gjennomsnittsfangstene i Figur 2 gir en grafisk.franstilling av de gjenlmnsnittlige.fangstmeng~der pr. tråler i perioden Gjennomsnittstallene er regnet ut ved at den ilandbrakte fangs tmengde,,mnregnet i ferskvekt, er di,vidert med det antall tråjlere som har vært i drift i hvert av årene. Disse gjennomsnittsfangster vil være påvirket bl. a. av i hvilken gr.ad trålerne har hatt full virksomhet i året. Dessuten kan en vel regne med at de helt nye favkostene i nange tilfeller ikke vil oppnå toppresultater det første året, nen at det vil ta noen.tid å innvinne nødvendig ei,faring og dyktighet. Likevel vil figmr 2 i store trekk gi et bilde av virkningene av hovedfaktorene i fisket: naturgrunnlaget - i første rekke fi&keeorekomster og værforhold - trålerflåtens fangsteffektivi.tet, samt priser og av:setningsfonljold for fisken. H.ovedinntrykket av figur 2 er.stigende gjennolnsnittsfangster pr. tråler inntil årene 954/55. Deretter følger en betydelig nedgang i fangsttallene både for 956, 957 og 958. I siste året var gjennomsni.tts.fangsten kommet ned på et nivå son lå lavere enn i begynnelsen av peilioden Bevegelsen i tallene er, som en ser, stort sett den sanme både for gjennmnsnittet for smntlige trålere (hele streker) og nor gjenn0nsnihet tor de helårsdrevne trålerne (butte streker). Av dette kan en slutte at nedgangen i gjennomsnittsfangstene til Nr. 2, 4. januar 960 Tab. 2. Fangstmengde i gjennomsnitt pr. farkost Fangstmengde tonn Helårsdrevne trålere. Farkoster i størrelsen 300/399400/ /699 br. tonn br. tonn br. tonn.582 l l Alle samtlige stortrålere ikke kan skyldes nidre.intensiv drift, el. v. s. at det er blih relativt flere trålere son har vært i drift bare en del av året. Av tabell 2 går det fra ln at de største, helårsdrevne trålerne både i 955 og 956 ha:dde større fangstmengde enn de minste og mellomstore. Nien i 957 og 958 var forholdet det notsatte: Da var det de ninste trålerne som hadde de største fangst Ineng;dene. Dessuten viser tabell 2 klart at fangstmengden har vært fallende i perioden for alle tre farkostgruppers vedkommende. Sterkest var nedgangen for de største trålerne, minst var nedgangen nor de minste trålerne. Når en i tillegg til det som er pekt på ovenfor Jtar med i betraktningen at avsetningsfoiiholdene har vært gode i de senere årene, nå hovedårsaken til den betyddige nedgangen i gjennomsnittsfang- Millioner t 4 2 Mengde omregnet fersk, ~~i lo. Mengde saltfisk kilo. Mengde ferskfisk l kilo. verdi, kroner. Fangstmengden i IlO lo ---Alle trålere ---- Heldrsdrevne trålere '8 Flg. l. Alle stortrdlet"e. Fangstmengde og -verdi. Flg. 2. Gjennomsnittlig fangstmengde pr. tråler. 25

8 Nr. 2, 4. januar 960 sten til stlortrålerne søkes i svikt i selve naturgrunnlaget. l\!ied dette llienes at små fiskeforekonster og dårlige værforhold må ha vært hovedåtsaken til de dårlige fangstresultater i de senere år. Driftsresultatene i 958. I det etterfølgende skal en se nærmere på hvorledes dri:etsresultatene ble for trålerne under de fangst-av:setnings- og kostnadsfohold SOlli rådet i 958. En viser til tabell 3, der en for samllienlikningens skyld har tatt med regnskapstall.for hvert av årene fra og med 953. Beløpene i tabellen er avrundet til næmeste hundr.e kroner. Regnskapstallene for 958 bygger på oppgaver fra 5 farkoster som lliå sies å ha hatt full virkson- het i året. Driftsinnte!Uer. l\!iens gjennon.snittsfangsten for de helå~sdrevne trålerne gikk ned fra.87 tonn i 957 til.46 tonn i 958, d. v. s. med 3,5 prosent, gikk de gjennomsnittlige driftsinntekter ned.fra kr til kr , d. v. s. med 7 prosent. Solli nevnt foran falt gjennomsnittsprisen pr. kg Tåtisk fra 75 øre til 72 ØTe fra 957 til 958, og dette forklarer at en fikk en Telativt større nedgang i fangstvedien enn i fangstmengden. Driftsinntektene onfatter vedien av saltfisk, fetskfisk og biprodukter. Avgift til Ollisetningslag er trukket fra. Spredningen 0likring den gjennolli.snittlige driftsinntekt på kr så slik.ut: 3 farkoster hadde kr , 8 farkoster hadde kr og 4 farkoster hadde kr i dri,ftsinntekt. Det var med andre ord ikke en av de helårschevne trålerne som hadde over,2 mill. kroner i dri ftsinntekt i 958, lliens dette var tilfelle med 8 prosent av dem i 957, og 53 prosent i 956. Det ble pekt på ovenfor at skilnaden,nellom den gjennonsnittlige driftsinntekten til de 7 helårsdrevne trålerne i 957 og de 5 helårsclrevne trålerne,i 958 utgjorde 7 prosent. Betrakter en de 4 helårsdrevne trålerne som var med i begge år finner en omtrent samllie prosentnedgang. Det kan i denne sanmenheng nevnes at av de ovennevnte 4 trålere var det 4 som utelukkende leverte fisken fersk i begge år. Disse 4 trålere hadde om lag 7 prosent lavere kvanttuli i 958 enn året før, men om lag 4 ptosent høyere veldi. De øvrige lo trålere hadde om lag sa,mme k\~antum som i 957, men nesten 2 prosent lavere rverdi. \;fannskajjels inntekter. Av driftsinntektene 'tilfalt elet mannskapet i alt kr pr. farkost i 958. Dette beløp omfatter alt vederlag til arbeidet i,fomli av lott-'inntekter, faste hyrer, ekstralotter og ptoviant til den delen av Jnannskapet son hadde.fri kost. Mannskapsstyrken varierte fra 22 til 30 nann på de ulike farkostet og virks.olliheter, gjennmlisnittlig bmnanning var 26 lliann. Fe~skfisktrålerne hadde gjenn0ligåencle lavere bellianning enn de 95vrige, nellilig lliann pr. farkost. Fiskerlotten) el. v. s. den lott SOlli ble utbetalt til den vanlige fisker for samtlige turer i løpet av åtet, var i 958 kr i gjennmlisnitt pr. farkost. Året før lå Eskerlotten på k:r , og i son var toppåret- beløp den seg til kr Spredningen Ollikring den gjennmlisnittlige fiskerlotten i 958, kt , så slik ut: l farkost ga lo u på kr )) )) )) )) )) )) )) )) )) )) )) )) )) )) )) l )) )) )) )) )) Til salnllienlikning kan det nevnes at i 956, soj.li for nannska;pet måtte betraktes SOlli et lliiddels år, ga hele 4 7 prosent av trålerne lotter på llier enn kr T,ils,varende tall for 958 var 7 prosent. I tabell 3 er i tillegg i fiskerlotten gitt opp et annet inntektsgrep, nenlig årlig inntekt jjr. ma nn (punkt 8). Dette svarer til de totale 'lliannsk.apsinntekter (punkt 2) dividert,med antall mann i alt (punkt l 0). Denne størrelsen inkluderer således de faste hyrer og ekstralottene. Mannskapets inntekter utregnet pr. ukeverk ble i 958 kr. 360 i gjenn:omsnitt. lviannskapets totale antall uk~everk er da regnet slik: For de faste mannskaper er regnet,med full sysselsetting på farkostene hele året. For de ØvTige av lliannskapet har en regnet llie.d den tid disse ikke har kunnet ta annet lønnet arbeid, el. v. s. den tid farkosten har vært i sjøen pluss konere opphold ved land og lossing og utrus,tning til ny tur. Proviantutgiftene kan anslås til om lag 8 kroner pr. lliann pr. dag. Disse utgifter komllier til fradrag i fiskernes lott. De øvrige av lliannskapet har fri p~oviant. Rederiets :nntehter og kost nacler. RedeTiets andel av dr]ftsinntektene utgjorde i 958 kr i gjenn0nsnitt pr. farkost. Rederiets driftskostnader beløp seg til kr pr. farkost når en ikke tar,med avskrivning på far- 26

9 Nr januar 960 Tab. 3. Driftsresultater for helårsdrevne stortrålere Gjennornsnitt pr. farkost l. Driftsinntekter i alt... kr. Herav til: 2. l\annskapet Rederiet Rederiets kostnader Herav utgjorde: a. Drivstoff og maskinrekvisita b. Is, salt og emballasje c. Leid arbeidshjelp d. Assuranse av farkosten e. Vedlikehold og avskrivning på trålutstyret - f. Vedlikehold av farkosten g. Administrasjon h. Sosiale utgifter Diverse uspesifisert Renteutgifter Punkt 3 -;-- punkt Mannskapets inntekter pr. ukeverk Dette gir en årlig inntekt pr. mann på Til dette svarer en full årslott for en fisker Antall mann pr. farkost..... Antall døgn i sjøen Antall døgn under fiske Fangstmengde saltfisk, tonn Fangstmengde ferskfisk, tonn Fangstmengde i alt, omregnet til ferskfiskvekt, tonn 6. Farkoststørrelse, br.-tonn..., Motor, Hl(.... Antall farkoster med i undersøkelsen... Eksklusiv biprodukter l , l ; ; ,2 29,4 27,4 27,2 25, ~ ~------~------~ l j l 4 l 9 l 7 l 5 kosten. I fmhold.til 957 var dette en reduksjon på 4 prosent. Nå var inidlertid sanjlnensetningen av farkostutvalgene noe forskjellig i de t O årene. lvien dette spilte likevel liten rolle. For de 4 trålerne son var ned i begge årene, var således.de gjennmnsnittlige driftskostnadene kr i 958, not kr i 957, kostnadsreduksjonen var ln. a. o. 3 prosent. Av tabell 3 går det fran at det var på kostnadsposten 4 a, drivstoff og naskinrekvisita, en fikk den alt overveiende delen av veduksj.onen,fra 957 til 958. Dette henger sainmen ned pishevegelsen på drivsto:her. Smn følge av Suez-krisen steg prisene på drivstoffer kr(l!ftig både i 956 og 957, nen falt senere igjen sik at en i løpet av 958 nesten kmn ned på det nivå s.mn gjaldt før den sterke prisstigningen satte inn. Det kan nevnes at de 4 trålerne smn var ned i undersøkelsen.i begge år hadde gjennmnsnittlige drivstofifkostnader på kr i 957 og kr i 958, d. v. s. mn lag 7 prosent lavere drirvstoffkostnacler i siste året. Av øvrige driftskostnader som lå lavere i 958 enn året før, kan nevnes posten «ls, salt og emballasje», og vedlikehold av fark.osten. På den annen side lå redskapskostnaclene høyere i 958 enn året før. For igjen å betrakte de 4 trålerne SOlli var ned i begge år, - finner en at sænlet gikk de andre kostnadene enn drivstohene ned ned Olli lag kr fra 957 til 958. Den størrelsen son er gjengitt i punkt 6 i tabell 3 viser det beløp SOlli ble igjen til avskrivning på far.knsten sant forrentning av den investerte kapital i farkost og redskaper. I årene varierte denne støm-else nehmn kr og kr For de 7 helårsdrevne trålerne som var ned i 957 -undersøkelsen var tallet negativt, --;- kr. 27

10 Nr. 2, 4. januar I 958 var «underskottet» ikke fullt så stort, nemlig gjennmnsnittlig kr for de 5 helårsdrevne farkostene som var ned dehe året. Dette til tross for at inntektene var lavere i 958. Inidlertid var, som.før nevnt, også dr~f.tskostnadene betydelig lavere i 958 enn året før. Spredningen omkring denne nettostørrelse på -7- kr så slik ut: 3 trålere hadde kr , og 4 trålere hadde kr (Alv disse 7 trålere drev 2 saltfisktilv.ik.ing, 2 ferskfiisktilvirking og 3 kombinert salt- og fersk.fisktilvirking). De øvrige 8 trålere hadde mindre enn O til avskrivning og forrentning. ( 4 fers,fisktrålere, l saltfisk tråler og 3 kombinerte). Til sammenlikning kan nevnes at i 956 var det bare 3 av 9 trålere son hadde minde enn O, mens hele Il hcijdde over kr. l til avskrivning og forrentning. I 955 var det ingen av 4 trålere son hadde mindre enn O, nens 2 ha:dde over kr. l , og av disse igjen hadde 3 mer enn kr Skal en k.om me fram til en riktig, tallmessig uttrykk for driftsunderskottet i 958,.må en beregne arvskri vn.inger på.farkostene. Dette byr på atskjillige vansker, - særlig er det vanskelig å få et brukbart uttrykk for hva :filåten ville kostet ny i dag. Det er dette verdigrunnlag som nyttes ved avskrivningsberegningene i undersøkelsen. \.fen også flåtens økonomiske levetid er vanskelig å fastslå. På oppgaveskjemaene ble det stilt spørsmål on farkostens bokførte verdi, on antatt gjenanska.efingsverdi i dag, og.om avskrivningene. Ikke alle svarte på disse spørsmål. Den bokførte verdi av 3 av de 5 trålerne beløp seg til gjennonsnittlig kr pr. farkost. Gjenanskalffingsverdien.for disse 3 trålerne blre anslått til om lag kr pr. farkost, - altså til over det doble av den bokførte ver.di. Gjennomsnittsaldel~en var 5,3 år fra opprinnelig byggeår. 7 av trålerne har ~midlertid vært ombygd i de senere år. Regner en med at trålerne har en økonomisk levetid som svarer til en avskr,ivningsats på 4-5 prosent pr. år, vil en få et avskrivningsbeløp på kr En nytter da det foran nevnte verdigrunnlcijg på 2,4 nill. kvoner pr. farkost. Det er mulig at vedigrunnlaget i denne relasjon er noe overvurdert. Når en antyder en gjenanskaffingspris på en tråler, blir det vel neppe nå-<prisen på en farkost av nøycijktig saunme slaget smn den farkosten en har, men heller på en forbedret type av høyere standard og sannsynligwis også av høyere verdi. På den annen side kan elet være et spørsmål om ikke en levetid på år (avskrivningsprosent på 4-5 pst. pr. år) er i høyeste laget. J,midlertid skulle det 28 før nevnte avskrivningsheløp på kr pr. farkost kunne nyttes som en brukbar tilnænning. Driftsunderskottet kommer clemed ropp i mn lag kr pr. tråler i 958. Faktisk ga ingen av de 5 stort rålerne i 958 drifts:overskott til rederiet dersom en regner med slike avskrivninger som er nevnt ovenfor. Til sammenlikning kan nevnes at i 956 hadde om lag halvparten av de helårsdrevne stortrålerne større eller.mindre driftsunderslzjott, en fjerdepart hadde drif.tsoverskott på under kr ,,mens om lag en fjerdepart hadde driftsoverskott på kr Driftsresultater for ulike størrelsesgrujjjjer. I tabell 4 er materialet for de 5,helårsdrevne stortrålerne bearbeidet i tre grupper: trålere i størrelsen br.tonn, hr. tonn og br.tonn. Dessuten er det tatt med.i sanme tabell regnskapstall for ytterligere 5 stortrålere s:on i tillegg til trålfiske drev vintersildfiske i 958. BedØ,Int etter fangstmengden (omregnet i fersk vekt) lå de ninste trålerene gunstigst an i 958, - et forhold som for øvrig også gjorde seg gjeldende året før. Inidlertid lå driftsinntektene - på grunn av relativt stor andel ferskfisk- om lag kr lavere enn på de s tørste trålerne. Trålerne i nlellomgruppen hadde både lavest fangstmengde og fangstv erdi. Til gjengjeld lå også driftsknstnadene noe lavere for :den sistnevnte gruppes vedkom Inende. Det var ikke særlig stor skilnad i driftskostnadene (eksklusiv avskrivning på farlzjosten) fra de minste til de største trålerne, - i alt bare om lag kr i gjennomsnitt pr..farkost. Drivstoffkostnadene på de mellmnstore og stønste farkostene lå f. eks. bare om lag 5 prosent høyere enn på de ~minste farkostene. Dette kommer devis av ulike samnensetning av dampfarkoster og m:ot0farkoster i de tre gruppene. Det kan nevnes at 4 dampfarlz,oster i gruppen br. tonn hadde gjennomsniutlig on lag kr mer i drivstoffkostnader enn 6 dmnpfarkoster i gnlppen br.tonn De to.motortrålerne i gruppen br.tonn hadde gjennomsnittlig om lag kr høyere drivstof.fkostnader enn de to motortrålerne i gruppen br.tonn. En annen grunn til at de totale driftskostnader lå relativt høyt på de ninste trålerne, var de store vedlikeholds- og redskapskostnadene son disse farknster hadde. Det går fran av tabellen at de største trålerne så vidt gr,eide å dekke drhtskostnadene (herunder ikke nedregnet avskrivning på farkosten), nens de mel-

11 Tab. 4. Driftsresultater for trålere i ulike grupper 958. Gjennomsnitt pr. favkost. l l Trålfiske med helårsdrevne trålere i størrelsen ; ~ l i brutto tonn brutto tonn brutto tonn Nr. 2, 4. januar 960 Trålfiske og vintersildfiske med farkoster i størrelsen brutto tonn 'l l. Driftsinntekter i alt kr l l Herav til: 2. Mannskapet l Rederiet Rederiets kostnader Herav utgjorde: a. Drivstoff og maskinrekvisita b. Is, salt og emballasje c. Leid arbeidshjelp d. Assuranse av farkosten e. Vedlikehold og avskrivning på trålutstyret f. Vedlikehold av farkosten g. Administrasjon h. Sosiale utgifter i. Diverse uspesifisert Renteutgifter Punkt 3-7- punkt : : Mannskapets inntekter pr. ukeverk Dette gir en årlig inntekt pr. mann på Til dette svarer en full årslott for en fisker ~------~ ~ Antall mann pr. farkost ,2 24,9. Antall døgn i sjøen Antalldøgnunderfiske Fangstmengde saltfisk, tonn Fangstmengde ferskfisk, tonn l Fangstmengde i alt, omregnet til ferskfiskvekt, tonn l ~ ~ Farkoststørrelse, br.-tonn Motor, HK Antall farkoster med i undersøkelsen Eksklusiv biprodukter. 2 Herav kr fra vintersildfisket. 3 Hertil kommer 95 tonn sild. 4 En av trålerne var ute av drift et par måneder i slutten av året p.g.a. verkstedsopphold. lom-store og ninste tlrålerne nanglet henholdsvis mn lag kr og kr for å dekke disse kostnader. Ovenfor ble avsk,ivningene for alle 5 trålerne anslått til kr pr. farkost, d. v. s. kr pr. br.tonn. Dersmn en forutsetter like stor avsln;ivning pr. br.tonn i de ulike farkostgrupper i tabell 4, får en følgende gjennomsnittlige avskrivninger pr. farkost: kr i gruppen br.tonn, kr i gruppen br.tonn og kr i gruppen br.tonn. Etter :dike avskrivninger på farkosten, skulle clriftsunder.skottet bh otn lag kr på de ninste trålerne, on lag kr på de tlnellomstore og,kr på de største trålerne. Ser en på avlønningen tilnannskapet (punkt 7, 8 og 9 i tabell 4, finner en at det var de minste trålerne som lå best an. Fiskerlotten lå f eks. et par t:usen kroner høyere på de minste trålerne enn på de største, til tnoss for at fangstinntekten var on lag kr. l høyere på de sistnevnte. lvlen her kom,mer bemanningen inn i bildet. Det var gjennomgående 5 nann ner på de største trålerne enn på de minste. 'Til slutt skal en peke på at de 5 trålerne son drev kombinert virksomhet - vinter>sildfiske og tråling- hadde vesentlig lavere fangstinntekter enn like store farkoster son drev bare tråling. Av de 29

12 Nr. 2, 4. januar 960 gjennmnsnittlige fangstinntekter på kr pr. fark;ost var det bare mn lag kr smn skrev seg fra vintersildfisket. Til sammenlikning kan nevnes at 3 trålere som drev kmnbinert virksomhet i 957, hadde fangstinntekter på kr pr. farkost elet året, hvorav hele kr skrev seg,fra vintersildfisket. Både på trålfiske og vinters,iklfisket lå ned andre ord inntektene betydelig lavere i 958. Til tross for at de 5 trålerne som drev kmntbinert vintersildfiske og tråling hadde relativt lavere dpiftskostnader,,fikk de et betydelig dri,ftsunderskott i 958. Beregner en avskrivninger på samne måte smn for de øvrige trålerne, fl'ankonner et dr,i~tsunderskott på et par hundre tusen i gjennomsnitt for de kmn binerte trålerne. En ser også at fiskerlotten lå atskillig laver~e på de kombinerte trålerne enn på de øvrige. KD'nklusjon. Driftsåret 958 var son f)olge av svikt i naturgrunnlaget fangstmessig sett et dårlig år for stortrålerne. Både det totale fangstkvantum for alle trålere og gjennonsnittsfangstene pr. tråler lå betydelig lavere enn i de fire foregående år. Avsetningsforholdene var stort sett gode i 958, men i gjennomsnitt for både fersk,fisk og saltfisk lå prisene litt lavere enn året fyjr. De helårsdrevne stortrålerne hadde noe lavere gjennmnsnittsinntekt i 958 enn i året før. hnidlertid hadde de også lavere driftskostnader, slik at driftsunderskottet ikke ble fullt så stort son i 957, det året som ga det dårligste driftsresultatet,i årrekken Niannskapets inntekter lå noe lavere i 958 enn i 957, og vesentlig lavere enn i årrekken Utlandet forts. fra side 23. Strammere priser på California-sardiner. I desemberutgaven av «Pacific FLsherman» opplyses elet at markedet for California-sardiner var stigende i november. Det sto nemlig kla,rt. at pakningskvantumet ikke ville bli stort. Denne høyere pris utelukket mulighetene for salg av nevneverdige mengder California-sardiner til elet britiske marked - prisen er ikke på linje konkurransemessig. Det ble rapportert at Fillipinene tok et begrenset kvantum. Innenlandsmarkedet ble meldt å være «Only fair>>. Ovale i tomatsaus ble solgt fra $ 7,25-$ 7,50, høye $ 4,75- $ 5,25 og 5-unsers $ 6-$ 6,25. Toll-lettelse for frossen laks i United Kingdom betyr meget for British Columbia. I desemberutgaven av «Padfic Fisherman>> opplyses det at ytterligere lettelser i restriksjonene i UK, som ble bekjentgjort i begynnelsen av november, vil ha en potentiell verdi for British Columbia på l mill. dollars i fonn av Økt salg av fersk og frossen laks. Gradvis bedring av Storbitannias Einansielle stilling har åpnet adgang for import av en rekke produkter, som ha;r stått på restriksjonslisten siden siste krig, og et av dem er fros~sen laks. Storbritannia har vært omhyggelig med kun å lempe på restriksjoner for varer som ikke står i konkurranseforhold til landets egne nædnger. Kveite for eks. er ikke inkludert blant annet fordi import av sådan vil bety konkurranse med lysing, hvorav neget produseres av de statsstøttecle britiske fiskere. Tysk stortråler drev vellykket forsøksfiske med pelagisk trål. <<Dansk Fiskeriticlende>> (l. jan. 960) opplyser at den vesttyske motortråler <<Renclsburg>> på en forsøkstur har gjennon- prøvet en pelagisk trål. Resultatet ble en suksess. Mens andre trålere i samme område bare fikk beskjedne fangster, dro man fra << Rendsburg» bare fulle sekker ombord i de tolv dagene for- søket varte. <<Rendsburg>> prøvde forskjellige nye pelag,iske trålnøter forarbeidet av kunststoffer som var konstruerte i samarbeid med Forskningsanstalten for Fiskeri, Hamburg. Hver trål styres med en såkalt nett-sonde, som består av en ekkograf anbragt på tl'ålens overkant. Den gjir skipperen mulighet til å kontrollere trålens dybde, dens åpningshøyde og til og med de fisk som passerer trålåpningen. Det lyktes skipperen gjennom farts- og lineforanclringer også å fange sildestimer som sto høyt i havet. Enn videre ble det fanget sei, makrell, kollmule, briseng og til og med håbrann. Det hollandske sildefiske. I uken som endte 2. januar 960 ble det i hollandske havner innbrakt tnr. saltsild mot tnr. samme uke forrige år. Totalfangsten for sesongen 959 blir clermer tnr. m<ltjessilcl, tnr. fullshcl, tnr. runclsaltet og tnr. tomsilcl - i alt tnr. mot tnr. i 958. Polsk størjeekspedisjon i afrikansk farvann. I januarulgaven av <<\Vorlcl Fishing>> opplyses det, at den første størjefiskeekspeclisjon som overhode er sendt ut fra Polen nå arbeider :i afrikanske farvann. Ekspedisjonen er kommet i stand etter unclersøkdsesarbeicler som er utført i disse farvann av Det polske Havfiskeinstituts fartøy <<Birkut>> og Den Polske Havfiskeskoles fartøy <<Turlejski>>. Ek~peclisjonen som er utrustet av den polske s{ats fiskeriforetakende ARKA, har kaptein vi. Marcinowski som leder ombord i superkutteren GDY - 20, som er spesialkonstruert for tunafiske. Etter innledende fire måneders operasjoner i Biskayabukten vil den fortsette til farvann utfor Senegal, hvor den vil nyte godt av samarbeid med de franske kooperative selskap Isosakoa, Saint Jean de Luz. N. NTHONISEN & CO. ETABL 868 BERGEN TLF Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn. Borti eler kjølelager for lettsaltet sild. Store fryserom. Dypfrysing. 30

13 Nr. 2, 4. januar 960 Rapport over F IF <<Johan Hjort>>'s tokt til Nordvest-Afrika Av avdelingsleder Finn Devold. I de senere år er det innløpet en hel del rapporter on fiskeforekomstene ut for Vest-Afrika. Japanerne son er i full gan:g ned å utvikle et verdensomfattende fiske, har i de siste år utviklet et storstilet størjefiske ned hovedstasjon i Dakar. Russiske undersøkelser i de to siste år har også brakt på det rene at,noderne <fiske fra fabrikkskip eller fiskefartøyer som a"tbeider med moderskip har et tneget brukbart felt i Guineabukten. På bakgrunn av svikten i de store norske sesongfiskerier falt det naturlig å undersøke om onuådet ut for Vest-Afrika også var brukbart for nor,ske :6iskere. Det ble derfor utarbeidet en plan.for en undersøkelse ned havforsknings,fal'tøyet «Jo han H j<ort». Planen gikk ut på å utruste F jf «Johan Hjort» ne:d vanlige norske.fiskeredskaper og forsøke disse i den utstrekning tiden tillot. Videre å undersølæ landingsmuligheter for fisk i de viktigste havner på stekningen Tanger-Dakar. Deltakelsen i ekspedisjonen burde gjøres så allsidig som nulig med spesialister på.de forskjellige felter, så.man fm uten fiskeforekmnstene også kunne få et begrep om de hydrografiske forhold, produksjonen og planktonforekon'lstene. På grunn av årstiden skulle hoveda"tbeidet legges i området ~mellom Kanariøyene og Dakar. 2. novenlber gikk F jf «Johan Hjort» fra Bergen for å gå direkte til Casablanca, hvor en næmere kunne diskutere toktets planer ned konsul Stornes, som i en mennskealder har artbeiclet på denne kyststrekning, og hvis rapporter om fiskerhorholclene var til stor hjelp under utfomning av de.foreløpige planer for toktet. F jf «Johan Hjort» ble ført av kaptein Petter l\ yrseth og den vitenskapelige stab besto av: Avdelingsleder Finn DeViold, leder. Havforsker dr. phil. K. P. Wiborg, planktonunclersøkelser. Hav,fm~sker Grin Berge, produksjonstnålinger. Havforsker A. Hylen, bunnfiske. Vitenskapelig assistent J. Hamre, størje- og haiundersøkelser. Havforskerassistent P. l\ Iyrland, oseanografi. KonstruktØr Kr. 't\tilhelnrsen, tegner. Teknisk assistent vv. Garlung. Ascliopersonalet besto av: Instrumentsjef G. Vestnes og Operatørene O. Bjerke og '"' Løtvedt. Videre ble elet for toktet hyret en bas som kan fisk~e necl så vel stø rje-, son sildenot, notbas S. Huftha nmer. F jf «Johan Hjort» hadde dessuten den vanlige besetning så hele ekspedisjonen omfattet 42 mann. Etter avgang fra Bergen anløp vi Vindenes for å ta en sildenot ombord.og Torangsvåg :for å hente en størjenot. Vi hadde videre med vanlig torsketrål, som i posen ble forsynt med 32 om.fars notlin for også å kunne fange mindre fisle Ekspedisjonen har hele tiden vært begunstiget av godt vær og har overhodet ikke vært værhindret en eneste dag. F jf «Johan Hjort» anløp følgende havner: Casablanca, Agadir, Port Etienne, Dakar, Las Palmas, Tanger og Gi,braltar. Det ble foretatt en rekke fiskeforsøk under toktet med vrål og håbrannliner. Sardinforekomster hadde vi kontakt ~med utenfor Safi og herfra!sydover til Agadir. De observerte sardinsti,mer var små og uten interesse for eventuelt norsk fiske. Sesongen var imidlertid i ferd ~med å ebbe ut, så tidspunktet var uheldig for sardinunclersøkelsene, selv under den beste sesong er fangster på orver 00 hl sardiner en sjeldenhet. Sardinella, som vi håpet å.få kontakt,med i Dakar-mnråclet, var etter erfarne folks mening lengre syd og øst, og vi hadde ingen kontakt med stimer av denne fisle Vi utv.idet undersøkelsene til ca. 70 kv. lnil syd for Dakar og kom i eggatkanten opp i store stimer av en ;makrellstørje-liknende fisk, såkalt stripet pela.mide (Katsuwomus pelani s). Sti,mene holdt seg i overflaten hele dagen og vi kunne telle tre-fire store stimer samtidig innen synsv.idde i et område som strakte seg fra vest av Dakar t:il vår sydligste posisjon, Hvor langt videre sydover sti mene.forekmn, vet vi ikke. Notbas Huftham.mer gj0~cle to notkast med vår 80 favners lange og 30 favners dype snurpenot. Første kastet ga bare 0 fisk, mens neste kast ga 070 Hsk~ som bare var en liten del av 3