ipraksis #3 10/2013 Prosjekt for mer effektiv håndverkstransport OHIF på bygningsverndagene

Transkript

1 ipraksis ET MAGASIN AV Oslo Håndverks- og Industriforening Prosjekt for mer effektiv håndverkstransport (s 6) OHIF på bygningsverndagene (s 8) Vi møter "gullungene" på Elvebakken VGS (s 11) Frokostmøte med Arbeiderpartiet (s 15) #3 10/2013 Vi lader opp til jubileumsfest med et festlig tilbakeblikk (s 22)

2 LEDER INNHOLD # Ny regjering nye muligheter! Innhold VG3 elever ved gullsmedlinja på Elvebakken, les mer på side 11 Øivind Utne, Adm dir OHIF Et viktig og riktig grep vil være å innføre studie poeng for fagskolene, slik at den såkalte Y-veien kan få økt status og verdi. Øivind Utne, Administrerende direktør # Utgis av Oslo Håndverks- og Industriforening Rosenkrantz' gate Oslo Ansvarlig redaktør: Øivind Utne Redaksjon: SSD og Kristin Brandt Design: SSD Forsidefoto: Bernt Roald Nilsen For abonnement, kontakt OHIF Tlf: firmapost@ohif.no I skrivende stund er ikke regjeringskabalen ferdig lagt men vi har i alle fall fått vite, kanskje ikke helt uventet, at fire har blitt til to og at det er Høyre og Fremskrittspartiet som skal styre landet de neste fire årene. Det mangler ikke på utfordringer for den nye regjeringen og mange har nok høye forventninger til hva de to partiene skal klare å utrette i regjering. For OHIF er det spesielt gledelig at ROT-fradraget ble nevnt spesielt i samarbeidsavtalen mellom de fire borgerlige partiene, og nå skal utredes. Samferdselssektoren og da i særdeles het organiseringen og gjennomføringen av veiutbyggingen her i landet, bør også være gjenstand for både kritiske blikk og nytenkning. OPS-prosjekter (Offentlig Privat Samarbeid) har tidligere vist seg å være gunstige samarbeidsmodeller, ikke bare for veibygging, men også skolebygg og andre institusjonsbygg med private utbyggere og offent lige brukere. Som vi vet er store deler av bygnings massen i norsk skolevesen i en heller sørgelig forfatning, og kanskje det er på tide med litt nytenkning i form av OPS for å få bukt med et landsomfattende og galopperende vedlikeholdsetterslep? Utdanningssektoren er et annet felt hvor det er nok av utfordringer for den som skal ta over stafettpinnen etter Kristin Halvorsen. Noe av det viktigste å ta fatt på her må være å legge ytterligere til rette for at man skal kunne bygge videre på en håndverksfaglig utdanning. Et viktig og riktig grep i denne sammenheng ville være å innføre studie poeng for fagskolene, slik at den såkalte Y-veien kan få økt status og verdi. Avslutningsvis vil jeg benytte sjansen til å rette en takk til alle de inspirerende og dyktige fagpersoner og tillits valgte som jeg har blitt kjent med gjennom mitt arbeid som leder av administrasjonen i OHIF. Jeg ønsker foreningens admini strasjon og ledelse lykke til videre med sitt næringspolitiske arbeid. Takk for meg. Ny regjering nye muligheter!...2 Veteran i kobber og blikk...4 Håndverk og transport...6 En bauta i bransjen...7 Engasjert jubilant...8 Verd sin vekt i gull...11 Valgkampstart i svarthvitt...14 Frokostmøtet med arbeiderpartiet...15 Gull i strupen...16 Seriøst opptatt av faget...18 Anders' hjørne...19 Lærling hos pappa...20 Festligheter før og nå år gamle John Ragnar Haug har et helt arbeidsliv bak seg som blikkenslager. Les portrettintervjuet på side 4. Finn Berg er lærling og fjerde generasjon i møbeltapetsermesterfirmaet Per Berg. Les om hvordan det er å være lærling hos pappa på side 20. Neste utgivelse: Feb/mars 2014 Opplag: 1500 stk Produksjon: SSD Trykk: X-idé media ISSN X På side 8 kan du lese om årets bygningsverndag på Vøienvolden gård, der jubilanten OHIF i år var medarrangør. Vi lader opp til jubileumsfesten med et festlig tilbakeblikk på side 22.

3 Veteran i kobber og blikk Veteran i kobber og blikk 4 5 Veteran i kobber og blikk Det var lettere å ta inn lærlinger før, og det er viktig for faget. Folk vet ikke lenger hva en blikkenslager er! Han er ekte Oslogutt, jobbet med kobber og blikk et halvt århundre før han ga seg, og Håndverkeren er hans andre hjem. John Ragnar Haug er 85 år og still going strong. John Ragnar Haug, Pensjonert blikkenslager Tekst og foto: Bernt Roald Nilsen Eventyret begynte hos faren, Sigurd Haug, etter krigen. Da hadde han allerede gjort unna Kunstog håndverkskolen og opplæring på verksted i kobber og blikk. Etter hvert ble det til at han tok over firmaet, og på det meste hadde han 30 ansatte, mot normalt mellom 5 og 10, og alltid minst en lærling. Lærlinger alfa omega Det var lettere å ta inn lærlinger før, og det er viktig for faget. Folk vet ikke lenger hva en blikkenslager er! Derfor må vi ha sånne tiltak som var i Spikersuppa. Vi må være stolte av å vise frem faget vårt, sier Haug. Vi sitter på en kafé på Bislet, der han bor nå, men han har tidligere bodd på Torshov og Kampen. Altså en real Oslogutt på flere måter. Hans andre hjem Laugsvesenet er hjertebarnet. Han har vært oldermann i fire år, og hver måned går han på det faste møtet i lauget i Håndverkergården. Han kaller gården sitt andre hjem, har også vært formann i OHIF på 70-tallet, og er fast gjest når det innkalles til arrangementer av ulike slag. Men altså, lauget. Laugsfolk er noe helt for seg sjøl, ifølge Haug. Det kan gå ei kule varmt under møtene, men de er alltid gode kamerater etterpå. datt ned fra femte Det hendte det gikk ei kule varmt på jobben også. Det var helt andre tider, vi hadde jo ikke stillas, men beveget oss på taket med tau rundt magen. Men jeg kan ikke huske én eneste ulykke, jeg husker bare en gang da vi jobbet på taket på en Frognergård, og en av gutta datt ned fra femte og ned i ei stor snøfonn. Fem minutter etterpå kom han opp med loddebolten i hånda, sier Haug med et glimt i øyet. Fra hånd til maskin Han er opptatt av at det har skjedd mye i faget, likevel er mange gamle teknikker ivaretatt. Før gikk mye for hånd, nå har maskiner tatt over, men fortsatt er hammer, saks og knipetang en del av utstyret. Det håndverket som faren hans drev med når det gjaldt antikviteter av kobber er i ferd med å forsvinne. Selv har han først og fremst konsentrert seg om tak. Laug, jazz og damer Jeg ser den dag i dag med glede på det vi har utført. Av store prosjekter er det kanskje takene på Ekeberghallen og Gimlehallen som er verdt å nevne. Jeg har vært på mange tak her i Oslo, og etter beste evne prøvd å sørge for at de har holdt tett, smiler Haug, og når han ikke er på laugsmøtene, er han på Glajazz på Gjestgiveriet på Stortorvet. Til slutt historien om den gang de slapp inn de første jentene i laugssalen uten å ha lov. Ingen tvil om at John Ragnar Haug is still going strong.

4 Håndverk og transport En bauta i bransjen 6 åndverk og ransport 7 EN bauta i bransjen Framkommelighet, parkering og bomringer er alltid aktuelt for mange av våre medlemmer. OHIF er nå med i et forskningsprosjekt om håndverkertransport. Rolf Holm AS er en bedrift som siden 1945 har satt spor etter seg. Kjennetegnet er fag, tradisjon og kvalitet. Tekst og foto: Bernt Roald Nilsen Tekst: Jon Martin Denstadli (TØI) Prosjektet skal: Vurdere anvendbarheten av nye teknologier for håndverkerbedrift er, barrierer for å ta den i bruk og hvilke utslippsreduserende effekter teknologiene kan ha. Øke bevisstheten om transporteffektiviserende teknologier blant håndverksbedrifter. Identifisere infrastrukturtiltak som kan redusere forsinkelser, leveringsproblemer og kostnader for håndverksbedrifter. Kanskje kan ny teknologi løse noen av utfordringene våre medlemmer opplever daglig? Noen av medlemmene har allerede tatt i bruk el-biler og ruteplanleggingssystemer. Transportøkonomisk insitutt (TØI) leder prosjektet. De har som mål at resultatet skal legge til rette for lavere kostnader for næringslivet, og mer effektive og miljøvennlige transporter. Løsninger undersøkes Grunnlaget for prosjektet innebefatter trafikktellinger, analyse av eksisterende data, en serie case-studier og spørreundersøkelser mot næringsaktører. Mot slutten av året eller tidlig neste år vil spørreundersøkelsen bli gjennomført, og OHIFs medlemsbedrifter kan bli kontaktet for å delta. Temaet for undersøkelsen vil blant annet være trafikale utfordringer for håndverksbedrifter og hvordan dette kan bedres, og synspunkter på hvordan ny teknologi kan bidra til mer effektive og miljøvennlige håndverkertransporter. En bedre fremtid Prosjektets hovedmål er å stimulere til økt bruk av ny teknologi for mer effektive og miljøvennlige transportløsninger for håndverkere. Teknologiene som testes ut i prosjektet er el-varebiler og en mobil programvare med ruteplanleggingssystem. Et annet viktig mål er å få gode estimater på volum og struktur i håndverkertransporten inn og ut av de største byene. Anslagsvis 10 % av arbeidsstyrken jobber innenfor håndverksyrker (snekkere, elektrikere, installatører, rørleggere m. fl.), og disse står etter alt å dømme for en økende andel av biltrafikken i byene. Generelt er det liten kunnskap om håndverkeres persontransporter og hvordan disse kan effektiviseres og gjøres mer miljøvennlig. Deltakerne i prosjektet er, i tillegg til Oslo Håndverks- og Industriforening, University of Oxford, Statistisk sentralbyrå, Statens vegvesen Vegdirektoratet, NTNU, epocket Solutions, RBI Norge AS, Oslo kommune, Bymiljøetaten og NHO Oslo og Akershus. Da Rolf Holm startet med å mure opp Lillestrøm Brannstasjon i 1945, var han opptatt av å skape en murerbedrift som skulle skille seg ut. Folk skulle være trygge på at de alltid fikk arbeidet utført på ypperste vis, noe som sikret dem det beste resultat. Mye har endret seg siden krigen, men Rolf Holms spor står fjellstøtt mange steder i byen. Spor med kvalitet Ta et Rikshospital. Et Oslo Spektrum. Et Ibsenkvartal. Et Eger Senter på Karl Johan. En Frogner hovedgård. You name it. Sporene etter Rolf Holm er mange og kvalitetspreget. Og kjennetegnet er det samme nå som i 1945, ifølge daglig leder og murmester Morten Gulbrandsen. Ansetter flinke folk Vi er fortsatt en av Norges største murerbedrifter med cirka 40 ansatte. Vår struktur er å ansatte flinke folk, slik at vi har kontroll på hva de kan og kan levere kvalitet. Blant våre ansatte har vi 25 fag- og svennebrev og 5 mesterbrev. Vi skal fortsette å kombinere tradisjoner med kundefokus og moderne drift, sier Gulbrandsen. 33 år i bedriften På det meste var det hele 180 ansatte i bedriften, han har selv opplevd det. Gulbrandsen begynte i læra hos Rolf Holm i 1980, 33 år senere har han ansvar for store prosjekter og en omsetning på 60 millioner kroner i året, og hele fem lærlinger! Å ha lærlinger er en selvfølge. Opplæring uvurderlig Vi er en opplæringsbedrift. Det har alltid vært viktig å drive opplæring, og det er ikke minst viktig nå med den sterke konkurransen fra arbeidsinnvandringen. Når store jobber skal gjøres, burde det være et krav at den bedriften som får entreprisen har lærlinger. Vi mener rekruttering bør være et fokusområde i håndverksfagene, sier Gulbrandsen. En helhetsleverandør Men noen strukturer endrer seg med tiden. Rolf Holm AS er nå eid av Ellingard Gruppen som foruten Rolf Holm AS består av Ellingard Naturstein, Ellingard Collection, Ellingard Monument og Terrazzofirmaet Respo AS. Samlet er de en helhetsleverandør på alt innen stein, mur og flis. Og kvaliteten på faget består, det er grunnen til at bedriften har utført flere antikvariske oppdrag. Blant annet Stortinget, Bygdø Kongsgård og Eidsvoldsbygningen. Murverksprisen 2013 Vi ser spennende muligheter fremover, og skal gripe dem. Utfordringen er å ta vare på kvalitet i konkurranse med utenlandske aktører som presser prisene. For oss er det viktig at kunden blir fornøyd, samtidig som vi tar vare på håndverkstradisjoner og yter kundene våre topp service. Murverksprisen 2013 ble tildelt DNBs hovedkontor i Bjørvika, et av de største oppdragene Rolf Holm AS har levert, og et prosjekt vi er stolte av. Det er et godt bevis på at vi har en komplett håndverksstab, som vil sørge for at vi skal sette nye spor i fremtiden, sier Guldbrandsen.

5 overskrift topplinje Engasjert jubilant 8 9 Engasjert jubilant Byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Ola Elvestuen (V), åpner Bygningsverndagen Myldrende folkeliv i hagen på Vøienvolden gård, der håndverkerne viste frem sine fag. Litt regn og uforutsigbart septembervær hindret ikke nysgjerrige tilskuere og håndverksentusiaster i å legge søndagsturen innom Vøienvolden gård på årets Bygningsverndag. Hilde Nødtvedt, mester i filigran. Spikking var en av aktivitetene barna kunne prøve seg på. Møbelverkstedet viste restaurering av gamle møbler. Tekst: Ida Lindvall Foto: Ida Lindvall / Kristin Brandt Årets arrangement ble gjort i samarbeid med 175-års jubilanten Oslo Håndverks- og Industriforening, noe som sørget for at enda flere utstillere enn vanlig var på plass for å representere sine unike fag. I år er det mer enn 30 utstillere. Jeg blir like begeistret hver gang jeg går gjennom Vøienvoldens porter, erklærer Ola Elvestuen, Venstres nye stortingsrepresentant, idet han erklærer arrangementet for åpnet. Å bevare de gamle bygningsmiljøene er viktigere enn noen gang i en tid da så mye nytt bygges. Vi har en stor oppgave i å ta vare på historien vår, legger han til. Godt samarbeid Til behagelige toner av jazztrioen Moonglow kunne de besøkende fordype seg i alt fra bevaring av gamle vinduer og treverk, få råd om vedlikehold av møbler og se på håndverkerne i aksjon, til og nyte varme sveler og skikkelige pølser fra grillen. I år kunne dessuten Oslo Håndverks- og Industriforening (OHIF) skilte med enda flere medlemmer enn tidligere på stand, mye grunnet foreningens 175-års jubileum. I år samarbeider vi med OHIF som representerer mange av de gamle håndverksyrkene. Flere av dem er spesielt synlige her i dag fordi vi ønsker å trekke dem frem i lyset. Dette forteller Juliane Derry, bygningsvernkonsulent i Fortidsminneforeningen. Vi får mange henvendelser om hvilke håndverkere vi anbefaler som kan vedlikeholde ovg reparere gamle objekter, mange av dem viser seg frem her på dette arrangementet. Støtter medlemmene Det er en glad gjeng kvinner og menn som står på den lett synlige standen til selveste jubilanten OHIF. Kristin Brandt er kommunikasjons sjef og budskap hennes er klart. Vi ønsker å markedsføre håndverksfagene og dermed støtte medlemmene som er her. Mange av disse gamle yrkene står i fare for å bli nedlagt og det ønsker vi å forhindre ved å skape mer oppmerksomhet rundt dem. Brandt mener det er for stort fokus på arkitekten, og for lite anerkjennelse til håndverkeren i dag. Vi tenker for mye akademisk, det er stor mangel på kompetanse i norsk byggeskikk og norsk klima. Hun oppfordrer dessuten det offentlige til å anerkjenne lærebedrifter. De er ikke flinke nok til å bruke lærlinger eller å la lærlinger få tilgang på byggeplassene. Anders Larmerud som er styre leder i OHIF, legger til at spesielt det private markedet er vanskelig for lærebedrifter å få innpass på. Svart arbeidskraft får dessverre en stor del av oppdragene, på bekostning av lærlingene, sier han. Line Larsen er styremedlem i OHIF, og har gått over fire år i skole for å bli kjole- og draktsyerske, ett av yrkene som stadig færre velger. Jeg holder på å ta mesterbrevet nå, og er her for å støtte medlemmene våre, forteller hun.

6 Engasjert jubilant Verdt sin vekt i gull Verd sin vekt i gull Cleo Johnsdatter, Line Larsen og Hilde Tofastrud fra Oslo Kjole- og Draktsyerlaug. Malerikonservator NKF-N, Anne Milnes. Gullsmedelevene fra Elvebakken VGS, Ulrikke Johansen, Silje Bjørnstad og Lise Andersen. Fra 100% stryk til 100% bestått ved gullsmedlinja på Elvebakken VGS. Vi møter tre engasjerte lærere og fornøyde elever på VG3. Nestoldermann Karna Sundsby og oldermann Kjersti Leikvold i Norges Gyllenlærlaug. Lærling i storurmakerfaget, Eirik Magnus Mørk og læremester Ove Thoresen fra OTHO. Tekst og foto: Kristin Brandt Du sitter jo mye for deg selv og jobber, men til gjengjeld blir du høyt etterspurt og får mange oppdrag. Godt betalt er det og. Men jeg savner flere læremestere i faget, i tillegg til lærlinger, Ove Thoresen, Storurmaker og læremester Intrikat arbeid En av dem som har latt seg lokke til et heller uvanlig yrke i dag er 29 år gamle Erik Magnus Mørk. Han er under utdanning til å bli stor urmaker og er den eneste lærlingen innenfor faget i landet i år. Erik Magnus og læremester Ove Thoresen fra OTHO reparasjoner sitter i hovedhuset for å reparere et gammelt ur som ikke har fungert på flere tiår. Det er mye konsentrasjon og fingernemhet som kreves for denne type arbeid. Jeg har drevet med litt smedarbeid tidligere, og jeg synes det er gøy og jobbe med ting som dette. Jeg får høre at det virker som et sært yrke noe det for så vidt er, sier han mens han drar på smilebåndet. Læremester Thoresen sier seg enig. Du sitter jo mye for deg selv og jobber, men til gjengjeld blir du høyt etterspurt og får mange oppdrag. Godt betalt er det og. Men jeg savner flere læremestere i faget, i tillegg til lærlinger, legger han til. Ute i hagen møter vi gullsmedlærlingene Lise Andersen, Ulrikke Johansen og Silje Bjørnstad fra Elvebakken skole. Også de har valgt et yrke som er uvanlig i dag. Det er det estetiske som tiltrekker oss til gullsmedyrket. Hvor bra du gjør det kommer an på hvilke teknikker du bruker, hvor fort du jobber og hvor kjent du er, forteller de. På standen sin har de en rekke flotte smykker som de selv har laget, til salgs. Dette er bare et par av de yrkesgruppene som er representert på Vøienvolden gård denne dagen. I tillegg til de allerede nevnte kunne besøkende snakke med represen tanter for gyllenlærmakeryrket, fili gran og mange flere. Og for riktig å feire 175 års-jubileet sitt hadde OHIF også invitert det prestisjefylte og høyt verdsatte Oslo Håndverker Sangforening for å underholde gjestene med en skikkelig bravur som er en jubilant verdig. Lærerne ved gullsmedlinja på Elvebakken VGS. F.v. Marianne Reimers, Fred Andersson og Hilde Bergh. Lærer Gunhild Evju, var ikke tilstede da bildet og intervjuet ble foretatt. Vi har jobbet med arbeids moralen, og for å skape entusiasme for faget. Hilde Bergh, Kontaktlærer VG2 Få år tilbake strøk samtlige elever på eksamen ved gullsmedlinja på Elvebakken VGS. De to siste årene har alle stått, noen sågar med meget godt. De engasjerte faglærerne Fred, Marianne og Hilde har tatt flere viktige grep for å forbedre resultatet. Det største grepet er at VG3 har blitt toårig og vi håper Utdanningsetaten lar oss fortsette med et fireårig løp i skole. Det er helt avgjørende for suksessen i faget, ellers er vi snart tilbake til stor strykprosent, mener hoved lærer for VG3, Fred Andersson. Han er brennende opptatt av faget, og i tillegg til å lære bort sin kunnskap til elevene på Elvebakken, har han tillitsvervet som oldermann i Oslo Gullsmedlaug. EN DOSE MOTIVASJON Lærerne er enige om at å holde motivasjoenen oppe blant elevene er en annen viktig faktor for å sikre de gode resultatene. Vi har jobbet mye med arbeidsmoralen og med å skape entusiasme for faget, sier Hilde Bergh. Hun er kontaktlærer for VG2, og har yrkeserfaring fra blant annet Mestergull, David Andersen og Donnas Smykkegalleri. God motivasjon er hovedårsaken til at elever fullfører løpet og trener seg gode, fortsetter Hilde. Motivasjonen øker også når elevene ser hva andre medelever får til. Det er lærerikt å se hva de andre gjør, og å se spekteret av smykker og gjenstander som produseres, sier Kristin som er elev ved gullsmedlinja. På en av Kulturringens håndverks dager fikk Kristin prøve seg i gullsmedfaget. Da kom lysten og motivasjonen til å bli gullsmed, og hun har ikke angret. Jeg synes det er spennende og utfordrene, vi lærer mye og ikke det samme hele tiden, sier Kristin og smiler fornøyd. viktig tilstedeværelse Lærerne syns det har vært viktig å gjøre et poeng av at selvom man i Norge har krav på videregående utdanning, har ikke elevene krav på å stå på eksamen. Det må man gjøre

7 verdt sin vekt i gull verdt sin vekt i gull Over: Kristin lodder et smykke. Venstre: Kristina filer i dyp konsentrasjon. konkurrerte Elever fra VG3; Foran liggende Silje, sittende bak fra venstre; Kristin, Solveig, Kristina, Ingrid, Anna og Ida, stående bak fra venstre; Lise, Lena, Cecilie, Maria og Ulrikke. Her kommer det bildetekst seg fortjent til, og for å stå på svenneprøven kreves hardt arbeid, og man må møte opp på skolen og være motivert for å lære. Lærerne forteller stolt om at det er eksepsjonelt lite fravær på VG3 gullsmed linja sammenlignet med andre VG3 løp i Design og Håndverk. I følge Fred, skyldes det lave fraværet at elevene ser resultater av det de gjør og det skaper selvtillit. gull verdt Fred, Hilde og Marianne, er opptatt av å heve statusen på gullsmedfaget. Både slik at elevene tar med seg motivasjonen og integriteten de lærer på skolen inn i arbeidslivet, og ikke minst slik at rådgivere på ungdomskoler, snak ker entuasiastisk om faget til potensi elle nye elever. Lærerne er enige om at mye kan gjøres i rett veiledning på ungdomsskolen. Håndverksfagene er generelt nedvurdert og rådgiverne har ikke forståelse for hvor forskjellige og krevende fagene er, forklarer den «nye» læreren på gullsmedlinja, Marianne Reimers. Ofte er det tilfeldig at elevene kommer på tanken om å bli gullsmed. Det var tillfellet for Lene, som ved et lykketreff kom på ideen helt av seg selv. Jeg fikk en åpenbaring da jeg var 29 år og skjønner ikke hvorfor jeg ikke har tenkt på det før, forklarer hun. Nå føles valget helt riktig for Lene, som tidligere jobbet på H&M. En annen elev, Ingrid, fikk oppfordringen om å bli gullsmed fra familiært hold. Jeg er perfeksjonist og har alltid holdt på med små ting, forteller Ingrid. Det var onkelen som oppfordret henne til å prøve seg i faget. Ingrid var heldig og fikk utplassering hos en sølvsmed på Fetsund Lenser. Det ga mersmak. gullsmed på prøve Gullsmedlinjen har hver onsdag en ordning der design- og håndverkselevene på VG1 i Oslo har anledning til å fordype seg i gullsmedfaget. Det er et viktig tiltak som lar elever som vurderer gullsmedfaget få prøve det ut i praksis før de tar valget. Dette tilbudet gjorde utslag for Anna, som alltid har vært interessert i det kreative. Jeg hadde en venninne som gikk her og ville utforske kreativiteten min. På VG 1 fikk jeg være her en dag i uken og ble hektet, forteller hun. veien videre Verdien og varigheten av å kunne noe praktisk er viktig og karrierestigen slutter ikke ved svenneprøven. Det er mange veier å gå, sier Hilde. Prøvenemnda har flere ganger besøkt gullsmedlinja for å rettlede elevene og skape forståelse for hva arbeidslivet krever. Noen av elevene har klarere planer for fremtiden enn andre. En av dem er Maria Celin, som kommer fra en håndverkerfamilie. Drømmen er å lage en kolleksjon med herresmykker. Men jeg er også interessert i buntmakerfaget, og vurdeer å gå løs på det faget etterpå. viser seg frem I januar hvert år får elevene være med på en utstilling på Norsk Design og Arkitektursenter, DogA, som ligger i nærområdet til skolen. Temaet i år var "frø". I 2014 blir det "matematikk og papir". Alle design og håndverksfagene kan delta på utsstillingen. På dagen for utstillingen inviterer design og håndverksfagene ungdomskoleelever til Elvebakken VGS Det er en fin aledning for nye spirer til å snakke med elevene og høre deres erfaringer. Etterpå går turen til DogA-utstillingen for å se på blant annet gullsmed elevenes bidrag. Syv jenter med syv blomster Syv jenter fra VG3 på Elvebakken konkurrerte med faglærte erfarne utøvere på det internasjonale Hammerclub treffet i Trondheim, 21. og 22. juni. Temaet for årets konkurranse var «Midtsommernatt» og materialet som vanlig sølv. Gullungene fra Elvebakken kom på en respektabel 4. plass blant 30 deltakere. Det var stort å være med på, men vi var litt redde for å skille oss ut. Redde for ikke å være flinke nok, forteller Kristin. Hun innrømmer på spørsmål at det var stas å komme hjem til gratulasjoner fra hele familien som var informert. For jentene var utfordringen at de var syv deltakere med syv forskjellige meninger. Etter en lang diskusjon som varte en hel dag, ble de enige om å lage en villblomst hver til en krans. Flertallet fikk bestemme hvordan blomstene skulle settes sammen. At blomstene fikk ulike størrelser var også viktig og det ble litt prøving og feiling. Midtsommernattskransen er skolens eiendom, siden skolen har holdt sølvet som gikk med i produksjonen. Jentene synes dette er en grei ordning.

8 valgkampstart i svarthvitt frokostmøte med arbeiderpartiet Engasjerte deltakere Hans Andreas Limi, fra Frp i Akers hus var tydelig når det gjaldt ROT. Frp har fremmet forslag om å innføre ROT flere ganger på Stortinget, men vært alene. De gir seg ikke, og kommer til å fremme nye forslag etter valget, ifølge Limi. Når erfaringene er så positive i Sverige, er det ingen grunn til å vente med å innføre. Det haster med tiltak som tar vare på bransjen. Ola Elvestuen, nestleder i Venstre, sa at Venstre går inn for skattefradrag på tiltak som er miljøinvesteringer. Miljømålsettingen er viktigst for Venstre, det at håndverksbransjen kan reddes ved å innføre ROT er en positiv tilleggseffekt. Han mente det var enighet når det gjaldt retningen her, så vil det antagelig være mulig å flytte på noen stener etter hvert. Malermester Jens Erik Solberg, mente politikerne var feige og gikk rundt grøten. De må ikke glemme at det også er en inntektspost mht ROT, ikke bare utgifter. Han syntes det var skuffende at de tenker kortsiktig og ikke forstår at dette også dreier seg om opplæring av håndverkere. Noen positive signaler vedrørende lærlingtilskudd var likevel et skritt i riktig retning. Valgkampstart i svarthvitt OHIF valgte å bruke Næringslivets valgkampstart til å fronte ROT-fradraget. Det skapte debatt, og flere av de politiske partiene var ganske ulne i svarene sine. Tekst: Bernt Roald Nilsen Totalt 94 deltakere hadde funnet veien da ordfører Fabian Stang ønsket velkommen til Næringslivets valgkampstart i Gamle Logen 13. august. OHIF har i mange år samarbeidet med Oslo Handelstands Forening, Oslo Handelskammer og NHO (Oslo og Akershus) om å innlede valgkampen på denne måten. Knallstart med ROT Innledningen på konferansen kunne ikke vært bedre et rollespill med malermester Jens Erik Solberg og adm. dir. i OHIF, Øivind Utne i hovedrollene som handlet om ROT. Tittelen var Fra svart til hvitt arbeid, og begge gjorde en solid figur for å peke på fordeler ved å bli kvitt svart arbeid og useriøs virksomhet. Etterpå ble det åpnet for spørsmål fra salen, og de politiske partiene ble utfordret på temaet. Svarte konsekvenser Vi fikk vite alt om følger av svart arbeid: Enorme inntektstap for fellesskapet. At de som arbeider svart, utsetter seg for en stor risiko. At inntekten ikke er pensjonsgivende. At du ikke har forsikringer. Sist, men ikke minst, skaper svart arbeid svært vanskelige forhold for seriøse virksomheter. Løsningen til Solberg/Utne var klar: Noe av det viktigste nå er å innføre det som kalles ROT-fradrag. Dette eksisterer i Sverige, Danmark og Finland, og handler om å få et gunstig skattefradrag for en prosentvis andel av arbeidskostnadene når du ansetter en håndverker til oppussing, reparasjon, ombygging eller påbygging. Ulne politiske svar De politiske partiene, bortsett fra Fremskrittspartiet, var ulne i svarene da de ble utfordret på ROT. AP sa tydelig ifra at de var imot, mens Høyre ser saken i en større sammenheng som har med gunstigere boligbeskatning å gjøre. KRF velger å støtte det de kaller ROS, mens Venstre er positive dersom det kan dokumenteres at materialene er miljøvennlige. Fremskrittspartiet var det eneste partiet som sa tydelig og klart ifra at de er for ROT. FROKOSTMØTET MED ARBEIDER- PartiET Malermester Jens-Erik Solberg, fortalte om hvordan det private markedet nesten har blitt borte for malerne. Uforutsigbarheten i forhold til oppdrag gjør at han nå ikke tør ta inn nye lærlinger. Jens Erik har hatt lærlinger kontinuerlig siden Innføring av ROT-fradraget i Sverige har ført til en betydelig større etterspørsel etter hvitt arbeid, og har dermed en positiv effekt på forutsigbarheten i nettopp det private markedet. Lærlinger på byggeplass Flertallet av de store byggeplassene har få eller ingen lærlinger. Lærlingeklausulen må inneholde et krav om at lærlingene skal være med i det utførende leddet. Vardeprosjektet ble omtalt, og OHIF er svært glade for at alle politikere vi er i kontakt med er positive til prosjektet. Arbeiderpartiet mente flere aktuelle offentlige byggeprosjekter bør bli Vardeprosjekter. En prat med rådgiver Matilda von Sydow, fra Arbeiderpartiet på Næringslivets Valgkampstart, førte til at OHIF fikk anleding til å lufte mange av sakene som er viktige for våre medlemmer. Tekst og foto: Kristin Brandt PÅ ANBUD På dagsorden var også frustrasjonen flere av OHIFs medlemmer føler ovenfor anbudsvinnere som tilbyr urea listiske rammeavtaler. Mange har sluttet å levere inn anbud på grunn av fokuset på pris og ikke kvalitet. I tillegg har mange innkjøpere ikke god nok fagkompetanse. Undervisningsbygg ble trukket positivt fram de bruker nå folk med relevant kompetanse. OHIF har i tidligere møter med byråder etterlyst samhand ling mellom innkjøpere og tilbydere, for eksempel ved å arrangere seminarer med nettopp dette for øyet. Nestleder i finans komiteen, Rina Mariann Hansen, er positiv og vil følge opp forslaget. beboerparkering Håndverksbedrifter med kontor og lager i områder med beboerparkering har fortsatt ikke anledning til å få beboerparkeringskort. OHIF har gjentatte ganger tatt opp saken og synes det har gått urimelig lang tid siden vedtaket i bystyret. Abdullah Alsabeehg, fraksjonsleder i samferdsels- og miljøkomiteen, lovet å ta saken opp i samferdsels- og miljøkomiteen. Merking på private byggeplasser Tømrermester Pål Øye, foreslo å innføre påbudt merking på private byggeplasser med mer enn ett døgns varighet. Han viste til Danmark hvor dette allerede er et krav. Merkingen, som gjelder oppdrag med mer enn ett døgns varighet og en entreprisesum på over kr inkl. mva., må være synlig fra veien og bør inneholde både navn og organisasjonsnummer for å synliggjøre hvilke firmaer som jobber på stedet. Sett gjerne opp bannere eller lignende, da blir det også lettere å føre tilsyn og kontroller, foreslår Pål. Til stedet var også Matilda von Sydow, politisk rådgiver, finans i samferdsels- og miljøkomiteen og Anders Kjellevold, politisk rådgiver i kultur og utdanningskomiteen. Fra OHIF stilte også administrerende direktør Øivind Utne, og kommunikasjonssjef Kristin Brandt.

9 gull i strupen gull i strupen Kjempemoro! Gull i strupen Du trenger litt sangstemme, men må ikke nødvendigvis lese noter. Oslo Håndverker Sangforening er et kor for gutta boys, og har holdt koken siden 1845! Jeg trengte å gjøre noe helt annet enn jobben min som bedriftsleder, og dette er midt i blinken, sier Tom Martinsen, som har vært med siden Han er glad i musikk, og vil gjerne bidra så godt han kan så koret synes i bybildet og drar ut på tur så ofte som mulig! Tekst: Bernt Roald Nilsen Foto: Steigar Myrvold Mannskor er reale greier. Når vi besøker koret en mandags kveld i Håndverkeren, er det bare å gå etter lyden. I kveld øves det på gamle drikkeviser, det er jo snart jubileum i foreningen. Finn Hammer er aktiv i koret, og en ekte ildsjel med gull i strupen og mye på hjertet. Bare å komme Hver mandag fra halv sju til ni er det bare å komme, så tar dirigenten en høreprøve og sjekker om du er kapabel, sier Hammer. Foreningen lever i beste velgående, men er alltid på jakt etter medlemmer. Vi er 35 medlemmer i alle aldre, de fleste pensjonister, som aldri blir gamle. Apropos dirigenten, Hammer kan ikke få fullrost dirigent Espen Erdal og kona Kjerstin på piano. Skatter på loftet Da koret ryddet på loftet i Håndverk ergården for en stund siden, fant de noter og sanger som var flere hundre år gamle, og i slutten av oktober fremføres noen av disse skattene på en konsert på Nasjonalbiblioteket. I materialet på loftet var det blant annet et stykke som hadde potensial til å bli nasjonalsang, men innholdet var for svenskefiendtlig. Repertoaret ellers er typiske mannskorsanger, mye norsk klassisk korsang, lieder og altså drikkeviser. Totalt over 800 sanger! øver med damer Korsang er medisin for sjel og kropp. Folk trives så godt at de blir her, en har vært her siden 1966! Og så er vi jo så heldig å få låne salen her hver mandag, og har en veldig grei forening i ryggen. Jeg har vært med siden 2002, og stortrives. Av og til øver vi sammen med damekoret Cordis Vocalis, og vi har konserter sammen, men det er mannskor som er greia, sier Hammer, heftig og begeistret. Reiseglade gutter Annet hvert år går ferden utenlands. De siste årene har de vært i Roma, Seattle, Lofoten, London, Normandie, og i sommer inntok de Verona med brask og bram. Koret er et realt kollektiv uten typiske solister, og undertegnede kan skrive under på at det låter strøkent! Tettpakka program Du må få med julekonserten i Trefoldighetskirken! Og alle 17. maiarrangementene. Vi er overalt 17. mai, på gravlunden, utenfor Stortinget og på Slottet. Og så lutefiskfesten i februar her i salen, og seminaret på Hadeland i høst, sier han med et mannskorsmil som etterlater ingen tvil om at gutta med gull i strupen virkelig er i støtet! Koret fant for en liten stund siden noter og sanger som var flere hundre år gamle i sine arkiver blant annet et stykke som hadde potensialet til å bli Norges nasjonalsang. I slutten av oktober fremføres noen av disse skattene på Nasjonalbiblioteket. Dirigent Espen Erdal er flinkt til å inspirere og gjøre øvingene morsomme, og stemningen blir ekstra høytidelig når de øver i den storslagne Laugssalen. Dette er livet! Jeg synger i tre kor, de to andre med frimurere og nordlendinger, så dette er livet, sier Ernst Waldemar Andersen. Han har vært med i 16 år, og jobbet som murmester for Olav Thon i 21 år. Nå er det sangen som gjelder, og ingenting er som å opptre i sjakett!

10 seriøst opptatt av faget Anders' hjørne Seriøst opptatt av faget Han er byggmester, har jobbet som tømrer i 35 år og seriøst opptatt av faget sitt. Derfor sitter han også i prøvenemnd for tømrerfaget i Akershus. Tekst og foto: Bernt Roald NIlsen Byggmester Åsmund Østvold i Betobygg er opptatt av økt fokus på rammevilkårene til opplæringsbedrifter fordi han det vil sørge for bedre rekruttering til faget. FRA MITT HJØRNE OHIF deltok aktivt under Næringslivets valgkampstart den 13. august og vi la spesielt vekt på vårt ønske om sterkere kontroll og sanksjoner på alt det «svarte arbeid» som blir utført i byggebransjen. ROT fradraget er i denne sammenheng sentralt. En innføring av skattefradrag for rehabili tering, ombygging og til - bygg vil ikke bare vil ha gunstig effekt for den enkelte tiltakshaver, men vil også kunne sikre små og mellomstore bedrifter konkurransemessige like forhold. Dette vil igjen legge til rette for at våre medlemsbedrifter overlever på sikt, og sikre at utsatte bransjer fortsatt kan tegne lærlingekontrakter. I skrivende stund er det gledelig å kunne konstatere at ROT fradrag er nevnt, i samarbeidsavtalen mellom de fire borgerlige partiene, og skal utredes. Så håper vi at dette resulterer i handling. Jeg oppfordrer OHIF til å ha enda mer fokus på rammevilkårene til opplæringsbedrifter. Blir de bedre, så kommer rekruttering som et resultat av det. Åsmund Østvold, Byggmester og prøvenemndsmedlem Byggmester Åsmund Østvold i Betobygg er en mann med klare meldinger. Han har sittet i prøvenemnda i Akershus i ti år, og ser på kloss hold hva som er i ferd med å skje med faget sitt. Da synes han det er riktig og viktig å si ifra. Fokus på rammevilkår Jeg oppfordrer OHIF til å ha enda mer fokus på rammevilkårene til opplæringsbedrifter. Blir de bedre, så kommer rekruttering som et resultat av det. Og det haster, det er kort tid før kompetansenivået blir så utarmet at det er for sent. Alarmen går, jeg er redd faget står ribbet tilbake når utlendingene drar hjem igjen, sier Østvold. Gode svenneprøver Kvaliteten på de svenneprøvene som bedømmes er god det er ikke der bekymringen hans ligger. De som velger faget er genuint interessert og leverer godt arbeid, men det hjelper lite når markedet er sånn at det er gunstigere for firmaene å leie inn billig arbeidskraft enn å satse på egne lærlinger, ifølge Østvold. Velsmurt samkjøring Prøvenemnda til Østvold er en av fire på Romerike, og Akershus fylkekommune bidrar til utveksling av erfaringer og samkjøring av svenneprøvene ved å arrangere samlinger for alle nemndene. I tillegg har Opplæringskontoret i Oslo og Akershus samlinger for å få bedømmingen så lik som mulig. Selve prøven er i fire deler: Planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og egenvurdering, og tar normalt en uke. Prøvene rullerer over hele året. En negativ spiral Det er ikke prøvene han bekymrer seg mest for. Han mener selve faget er inne i en spiral som drar nivået ned, undergraver opplæringskulturen og reduserer antall lærlinger. Antall skoleplasser blir færre, søkingen reduseres og det er vanskelig å skaffe læreplasser. I det siste har utviklingen eskalert, det som skjer er at de som er nyutdannet plukkes opp som ledere for utenlandsk arbeidskraft og blir tilbudt bedre betingelser enn om de skulle jobbet som tømrere uten lederansvar. Må stille kompetansekrav Vi må stille kompetansekrav til alle bedrifter i bransjen vår, og offentlig sektor må sette krav om at de bedriftene som har avtaler virkelig har opplæring i bedriften i praksis. Jeg har en mistanke om at noen politikere faktisk ønsker en uredelig konkurranse i bransjen for å holde byggekostnadene nede. Det gagner ingen, aller minst faget, sier Østvold. 175-årsmarkeringen nærmer seg. Jeg ser frem til en hyggelig og verdig fest i Bristol Hall, 8. november. OHIF var et viktig talerør for håndverket i Oslo i 1838 og er fortsatt den toneangivende organisa sjonen for alle oss som arbeider med nærings politikk i byen vår. La oss ta vare på vår egen forening. Til beste for samfunnet og for et variert og seriøst næringsliv. Til slutt; utdanningsetaten sliter også i høst med å skaffe lærlingplasser til alle som ønsker dette. Husk at lærlinger ikke kun er en utgiftspost, men en langsiktig innvestering. Med ønske om en god og rik høst! Anders Larmerud, Styreleder.

11 Lærling hos pappa 20 lærling hos pappa Jeg liker å jobbe med hendene, og siden firmaet gjør mye forskjellig kan det bli en allsidig opplæring. Finn Berg, Lærling i møbeltapetsererfaget lærling hos pappa 21 Finn Berg er lærling og fjerde generasjon i møbeltapetsermesterfirmaet Per Berg, som ble etablert i 1926 på Lysaker. Han har tegnet lærekontrakt med Kulturringen. Tekst og foto: Bernt Roald Nilsen Finn er 20 år og skal bli møbeltapetserer. Det var oldefaren hans som startet eventyret, og de neste tre årene skal Finn få opplæring i håndverket. Han skal lære om restaurering og å trekke om nye og gamle møbler. Allsidig opplæring Selv om det er firmaet til pappa, er det ikke han som er ansvarlig for fagopplæringen av meg. Det er det Siri Anstensen som er, med både svenneog mesterbrev i møbeltapetsererfaget. Og så langt har det vært spennende. Jeg liker å jobbe med hendene, og siden firmaet gjør mye forskjellig kan det bli en allsidig opplæring, sier Finn fornøyd. Internasjonalt Han vil ikke si noe om fremtiden, bare at han akkurat nå satser på dette, så får fremtiden vise hva det blir til. Det er åtte ansatte i firmaet, og han trives i det internasjonale miljøet med dyktige folk fra blant annet Finland, Russland og Polen. Finn får samme oppgaver som de andre, trekker om stoler og andre møbler, og har læremål han må gjennom. Søm har det ikke blitt så mye av, selv om firmaet er spesialister på veggtrekking med tekstil, kanting og legging av møbler og søm av gardiner. Tur til Budapest Lærekontrakten med Kulturringen er han godt fornøyd med. Det er de som lønner han, og han har en flink fagperson å forholde seg til. Kulturringens mål er å verne, videreføre og gjenreise gamle håndverksfag, det gjør de blant annet ved å ansette lærlinger og skaffe læreplasser. I tillegg er Finn med på kurs og turer, som for eksempel en tur til Budapest i sommer, der han besøkte en håndverksmesse. Må dokumentere Jeg har akkurat startet, og bruker lang tid på enkelte ting, men det går fremover. Jeg får god hjelp, og dokumenterer alt jeg gjør i en bok. Det er spennende å være ute i prosjekter der vi både leverer og monterer, og i tillegg til privatkunder samarbeider vi jo også med interiørarkitekter og møbelsnekkere, så det er mye å sette seg inn i, sier Finn. Lar veien bli til Begge storebrødrene til Finn har også vært innom bedriften, men begge har valgt en annen vei videre. Om firmaet, som holder til på Fossum, skal forbli i familien, tenker han ikke så mye på. - Det viktigste er å utdanne seg til noe han kan tenke seg å fortsette med, avslutter Finn.

12 overskrift topplinje overskrift topplinje FESTligheter før og nå! Generalmøtet 1918 Som historieinteressert og med bakgrunn fra Norsk Folkemuseum, var det med stor iver jeg tok fatt på bunkene som ble plassert på pulten min da jeg ble utnevnt til leder for festkomiteen anledning OHIF s 175 års markeringen som finner sted på Hotel Bristol 8. november i år. Nyttårgildet 1935 Tekst: Hanne Ottesen Foto: OHIF's arkiv Bunker med forskjellig dokumentasjon om foreningens tidligere festligheter, som invitasjoner fra 1950-tallet og frem til i dag, bordplasseringer, taler, sanger og restaurantregninger for å nevne noe. Esker med mengder av bilder med forskjellig tema, årgang og kvalitet. Jeg satte i gang med en sortering og det var i denne prosessen jeg forstod hvor mye festivitas foreningen og Rosenkrantz gate 7 har huset gjennom tidene. POMP, PRAKT OG PJOLTER Det ser ut til at det historisk ble avholdt to store fester i året nyt tårsgildet og en markeringsmiddag, rundt stiftelses datoen 8. november. I tillegg har det vært jubi leumsmarkeringer med jevne mellomrom. Jeg fant også invitasjoner til foredrag og filmfremvisninger for medlemmer, noe som var svært populært på 60- og 70-tallet. Etter filmen kunne man f.eks. leske seg med en pjolter. I et hefte fant jeg en maskinskrevet innstikker med teksten: «Pjoltermerke á kr. 2,- faaes kjöpt i bestyrelsesværelset efter fremvisning av filmen. Mot avlevering av merket faaes pjolteren utleveret i foyeren». vitner om klasse og stil En invitasjon som spesielt vekket min oppmerksomhet, er den til Nyttårgildet 7. januar Her blir man fristet av den klingende teksten: «En begivenhet å glede seg til, med dans og enkel, men raffinert traktering. Vil De bli med så meld Dem omgående. Søkningen pleier å være stor.» Dette var den gangen det var stil tenkte jeg og merket meg at språket var veldig eller skal jeg si meget formelt. Antrekket var smoking. SANG OG MUSIKK Oslo Håndverker Sangforening, stiftet 1845, har jo sin forankring i foreningen, men tidligere hadde også OHIF et orkester. Man kan jo bare tenke seg hvordan det så ut i «gamle dager» når stilige par kledd i smoking og lange kjoler svingte seg under de store lysekronene i den gang så vakkert dekorerte festsalen mens orkesteret spilte «Sukk!». duket for fest Så fredag 8. november er det tid igjen. Denne dagen fyller Oslo Håndverks- og Industriforening 175 år og dette vil bli høytidelig markert. Denne gang riktignok ikke i egne lokaler, som i dag huser et konferansesenter, men hos vår nabo over gaten, ærverdige Hotel Bristol. Vi håper alle som skal være med, vil få en flott og minnelsesrik kveld og hvem vet kanskje vi i fremtiden kan gjenvinne mer fest og moro i OHIF.. Noe var kanskje bedre før!? Ukjent årstall Nyttårsgildet 1935 OHIFs orkester 1961 Festsalen slik den så ut før 1938

13 Få med deg Bedrifter i byen! Oslo Håndverks- og Industriforening ber medlemmene og politikere å notere seg datoen til det årlige møtet mellom næringslivet og bystyret; Bedrifter i byen. Hvor og når: 14. januar 2014 fra kl Genius i Håndverkeren (Egen inngang fra Christian IV's gate.) Invitasjon blir sendt ut til medlemmene per epost. I pausen blir det som vanlig mingling og tapas benytt sjansen til å diskutere med politikerne! Medlemsmøte Oslo Håndverks- og Industriforening inviterer til medlemsmøte i Laugssalen/Håndverkersalen, onsdag 13. november kl Jakob Thyness fra Webgruppen AS kommer og forteller om blant annet Sosiale medier hvorfor og hvordan? Hvilken nytte kan en håndverksbedrift ha av sosiale medier? Deltakerne får anledning til å stille spørsmål. På grunn av matservering ber vi om påmelding til møtet. Påmeldingsfrist: Mandag 11. november, til firmapost@ohif.no eller tlf Begrenset antall plasser førstemann til mølla! VIKTIGE HENDELSER I OHIF 22. oktober Utdeling av mesterbrev 8. november Jubileumsfest OHIF 175 år! 13. november Medlemsmøte 19. november Fag- og svennebrevutdeling i Oslo Rådhus 14. januar 2014 Bedrifter i byen