MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Kommunestyret Lunner rådhus, kommunestyresal SAKER TIL BEHANDLING:

Transkript

1 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Kommunestyret Lunner rådhus, kommunestyresal SAKER TIL BEHANDLING: Sak 0016/05 Sak 0017/05 Sak 0018/05 Sak 0019/05 Sak 0020/05 Sak 0021/05 Referater kommunestyre 2005 Reguleringsplan for riksveg 4 Parsell Roa - Gran grense Forprosjekt Ruspolitisk handlingsplan Regionalt kulturbygg - sluttrapport fra arbeidsgruppe Fremtidens kommunestruktur, sluttbehandling Fase 2 i KS-prosjektet Endring av skolekretsgrenser Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

2 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 05/ MØTEBOK Ark.: MPROT Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 0016/05 Kommunestyret Saksbehandler: Inger-Lise Trehjørningen, Sekretær REFERATER KOMMUNESTYRE 2005 KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Følgende tilleggsreferat: Ref.nr. 21/05 Høringsuttalelse fra Regionrådet for Hadeland vedr. Nasjonal transportplan Handlingsprogrammer. Referatene ble tatt til orientering uten protokollerte merknader. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

3 13/05 Faktaark fra KS: Kommunesektorens regnskap for Vedlagt. 14/05 Fra KS: Politisk info nr. 1, , vedr. KS Landsstyre går inn for sterkere regioner. Politisk info nr. 2, , vedr. hjemmfall. Vedlagt. 15/05 Dok. Nr. 05/ fra foreldrerådet Gamleskolen barnehage:vedr. nedskjæringer på vedlikehold. Vedlagt. 16/05 Dok. Nr. 05/ fra Oppland skattefogdkontor: Kontrollrapport 2004 vedr. skatteoppkreverfunksjonen i Lunner kommune.vedlagt. 17/05 Dok. Nr. 04/ fra utdanningsforbundet Lunner: vedr. vedtak i Lunner kommunestyre om reduksjon av godtgjørning for midlertidige funksjonsstillinger i grunnskolen. 18/05 Dok. Nr. 04/ fra advokat Håkon Ø. Schiong: Varsel om søksmål vedr. innføring av eiendomsskatt i Lunner kommune. 19/05 Dok. Nr. 05/ fra miljøvernkonsulent Kari Anne S. Gorset: Forslag om redusert fartsgrense på RV 4 Stryken Grua S. Uttalelse fra Lunner kommune. 20/05 Møteprotokoll fra regionrådsmøte Vedlagt. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ingen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 3

4 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 04/ Ark.: PLAN 84 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 0017/05 Kommunestyret /05 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, Arealplanlegger REGULERINGSPLAN FOR RIKSVEG 4 PARSELL ROA - GRAN GRENSE FORPROSJEKT Lovhjemmel: KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Kommunestyret i Lunner slutter seg til de prinsipper og anbefalinger som er nedfelt i forprosjektrapport Rv 4 Roa Jaren m/tegningshefte av februar 2005, og at disse dokumentene danner grunnlaget for utforming av reguleringsplan, med følgende merknader: Lunner kommune mener at: Det er fornuftig at reguleringsplanen legger til rette for fortau på den nye brua på fylkesveg 17 ved gamle Hadeland Meieri. Reguleringsplanen må legge til rette for flytting av nåværende, midlertidige rundkjøring RV35-RV4. Opprusting og vedlikehold av eksisterende RV4 må skje parallelt med utbygging av ny RV4. I reguleringsplanen må det legges til rette for å sikre vilttrekk. Over- og underganger må dimensjoneres i forhold til mål på moderne landbruksredskaper. Behandling og avstemming: Utviklingsutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. UTVIKLINGSUTVALGETS INNSTILLING: Kommunestyret i Lunner slutter seg til de prinsipper og anbefalinger som er nedfelt i forprosjektrapport Rv 4 Roa Jaren m/tegningshefte av februar 2005, og at disse dokumentene danner grunnlaget for utforming av reguleringsplan, med følgende merknader: Lunner kommune mener at: Det er fornuftig at reguleringsplanen legger til rette for fortau på den nye brua på fylkesveg 17 ved gamle Hadeland Meieri. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

5 Reguleringsplanen må legge til rette for flytting av nåværende, midlertidige rundkjøring RV35-RV4. Opprusting og vedlikehold av eksisterende RV4 må skje parallelt med utbygging av ny RV4. I reguleringsplanen må det legges til rette for å sikre vilttrekk. Over- og underganger må dimensjoneres i forhold til mål på moderne landbruksredskaper. Behandling og avstemming: Representantene Gro Jensen, Tove B. Tørresvold og Halvor Bratlie fremmet følgende tilleggsforslag: Lunner kommune mener at: Reguleringsplanen må legge til rette for flytting av nåværende, midlertidige rundkjøring RV35-RV4. Opprusting og vedlikehold av eksisterende RV4 må skje parallelt med utbygging av ny RV4. I reguleringsplanen må det legges til rette for å sikre vilttrekk. Over- og underganger må dimensjoneres i forhold til mål på moderne landbruksredskaper. Repr. Jensen, Tørresvold og Bratlies tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling med vedtatt tillegg ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Kommunestyret i Lunner slutter seg til de prinsipper og anbefalinger som er nedfelt i forprosjektrapport Rv 4 Roa Jaren m/tegningshefte av februar 2005, og at disse dokumentene danner grunnlaget for utforming av reguleringsplan. Lunner kommune mener det er fornuftig at reguleringsplanen legger til rette for fortau på den nye brua på fylkesveg 17 ved gamle Hadeland Meieri. Side 5

6 FAKTA: Statens vegvesen har i brev datert 14. mars 2005 oversendt forprosjektrapport for reguleringsplan Rv4 Roa-Jaren til behandling i kommunene Gran og Lunner. Forprosjektet har hatt til hensikt å avklare følgende forhold: Avklare normalprofil Optimalisere traséløsningen Typer kryss og plassering av kryss Behov for andre krysningstyper (vilt, lokalveger, adkomster) Antall og plassering av rasteplasser Kunst i vegprosjektet. I og med at forprosjektrapporten legger føringer for reguleringsplanarbeidet og at det her tas prinsippvalg, er det riktig at kommunestyrene gir sin tilslutning til rapporten før det arbeides videre med detaljplanleggingen i form av reguleringsplan. Mindre justeringer og korrigeringer tas i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Dersom kommunestyret har forslag til store endringer, for eksempel prinsipielle flyttinger av veglinja, andre krysstyper m.m., må disse tas i forbindelse med behandling av forprosjektrapporten. Historikk og bakgrunn for saken I 1996 startet Statens vegvesen, Gran kommune og Lunner kommune arbeidet med å legge en felles plattform for videre planlegging av ny riksveg 4 Roa Jaren. I 1998 ble felles mål og planforutsetninger for ny riksveg 4 vedtatt av kommunestyrene i Gran og Lunner der hovedmålet var å: Planlegge og bygge ny rv4 mellom Roa og Jaren innen 2010 med god framkommelighet og trafikksikkerhet, reduserte miljøulemper fra vegtrafikken og løsninger som fremmer god samfunnsmessig ressursutnyttelse og arealbruk. Det ble videre utarbeidet melding om konsekvensutredning (KU) og forslag til utredningsprogram som ble vedtatt av kommunestyrene i Gran og Lunner. Kommunestyret vedtok KU 26. juni 2003 (K-sak 40/03) og kommunedelplan for rv4 parsell Roa-Gran grense i samme møte (K-sak 41/03). Kommunestyret gikk her inn for trasévalg A8. Dette alternativet hadde både Fylkeslandbruksstyret i Oppland og Statens vegvesen fremmet innsigelse mot, noe som medførte at kommunestyret ikke kunne egengodkjenne kommunedelplanen. MDs avgjørelse i innsigelsessaken er datert 2. mars I brevet fra departementet heter det: Miljøverndepartementet tar innsigelsen fra Statens vegvesen Region øst til følge og godkjenner ikke kommunedelplan for rv4 mellom Roa og Jaren. Departementet viser til at kommunens valg av alternativ A8 innebærer merkostnader på ca 110 mill kr i forhold til de alternativer som Statens vegvesen går inn for. Departementet er enige med veimyndighetene og fylkesmannen i at fordelene ved en tunnel ikke står i forhold til merkostnadene. Departementet anbefaler at alternativ A7 legges til grunn for videre planlegging av rv 4 gjennom Lunner. Med bakgrunn i MDs avgjørelse vedtok kommunestyret den i sak 0038/04 kommunedelplan for Rv4 vegalternativ A7: Side 6

7 Lunner kommunestyre vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 20-5 kommunedelplan for Rv 4 parsell Roa Gran grense, vegalternativ A7. Kommunestyret forutsetter at A7 i forbindelse med det videre reguleringsplanarbeid blir vurdert justert i hht. kartskisse fra Statens vegvesen datert og vegvesenets oppsummering og anbefaling. Type kryssløsning rv4/rv35 og tilknytning mellom rv4 og rv35 blir vurdert flyttet nordover slik at rv 35 går på nordsiden av eiendommen Sandberg gnr. 96 bnr. 5 og 30. Forprosjektet Sluttproduktet av forprosjektprosessen er en rapport og et tegningshefte. Rapporten inneholder oversikt over ulike løsninger for blant annet linjeføring, lokalisering av kryss og type kryss samt anbefalinger for valg av løsninger. Tegningsheftet viser de anbefalte løsninger i målestokk 1:2.000 for veglinja, kryss, lokalveg, underganger, overganger, rasteplass og framføring av gang- og sykkelveg. Løsningene er visualisert ved hjelp av perspektivtegninger. Det er konkludert med at vegen mellom Roa og Jaren skal bygges som en smal firefeltsveg med bredde 20 meter. Det er også avklart at kryssene på Roa og ved Gran sentrum sør skal være planfrie. Rundkjøringsalternativer er ut i fra det ikke aktuelle. Ved Roa er tilslutningen mellom Rv4 og Rv35 anbefalt som et ruterkryss beliggende nord for Sannstad. Løsningen innebærer at Rv35 senere kan flyttes på nordsiden av eiendommen Sandberg. Løsningen er i samsvar med de ønsker kommunestyret fastsatte ved vedtak av kommunedelplanen. Det presiseres at omlegging av Rv35 ikke inngår i Rv4-prosjektet. Med den kryssløsning som er foreslått, samt sanering av dagens Rv4 fra rundkjøringa og sørover til Oppdalsbrua, gir denne løsningen godt rom for en bevaring og en videre utvikling av området ved Sand gård. I kommunedelplanen var dette området foreslått splittet opp som følge av lokaliseringen av et nytt riksvegkryss øst for Sand gård. Lenger nord er veglinja justert slik at den kommer på vestsiden av eiendommen Myrvang. Løsningen er i samsvar med de ønsker kommunestyret fastsatte ved vedtak av kommunedelplanen. Det tas fortsatt noe forbehold om denne løsningen på grunn av grunnforholdene. Ytterligere grunnprøver vil bli tatt. Idrettsplassen vil i utgangspunktet ikke bli berørt av riksvegtrasèen, og vil få ny adkomst fra sør, jfr. tegning C201 i tegningsheftet. Det er skissert gang- og sykkelveg i forlengelsen av dagens gang- og sykkelveg ved Sandområdet gjennom riksvegkryssområdet og videre nordover mot Volla. Ved kommunegrensa er det foreslått et område for en mindre rasteplass. Her skal det være mulig med oppstilling av 2-4 tunge biler, 5-10 personbiler, toalett og bord. Når det gjelder viltkryssinger, er det konkludert med at vilttrekkene er av lokal verdi der trekket ved kommunegrensa anses som det viktigste. I forprosjektet er det konkludert med at det for Lunners del kan oppnås planfrie kryssingsmuligheter for vilt i tilknytning til øvrige kryssingspunkt (ved Holmen lokalveg under ny Rv4 og ved renseanlegget ny Rv4 går i bru over Vigga). Side 7

8 Hva gjelder kollektivtrafikk er det konkludert med at det bør vurderes om det skal tilrettelegges for et stoppested for ekspressbuss på Roa i tilknytning til det nye riksvegkrysset. Og videre om det kan være egnede arealer for en framtidig kollektivterminal/overgangsholdeplass. VURDERING/DRØFTING: Forprosjektet tar inn i seg de ønsker som kommunestyret ga gjennom vedtak av kommunedelplanen for Rv4 både ved lokalisering av nytt kryss ved Roa og justering av veglinja forbi Myrvang. Enkelte grunneiere har signalisert at de ønsker en ytterligere justering av veglinja. Slike innspill vil bli vurdert i forbindelse med den nært forestående reguleringsplanprosessen. Statens vegvesen vil legge til rette for en såkalt åpen dag, der berørte grunneiere kan gi uttrykk for sine meninger og ønsker direkte til Statens vegvesen. Viser i denne forbindelse til et vellykket opplegg som Statens vegvesen gjennomførte i forbindelse med kommunedelplanprosessen. Kommunestyret bør ikke gå i detalj i valg av løsninger i forbindelse med behandling av forprosjektrapporten, men holde seg til de prinsipielle valg som må tas med hensyn til blant annet veglinje, krysstype og krysslokalisering. Det er viktig å være oppmerksom på at kommunestyret i Lunner selv er vedtaksmyndighet på reguleringsplanen for Rv4 parsell Roa Gran grense, og at ytterligere detaljering og justering av løsninger foretas i reguleringsplanprosessen. Statens vegvesen har i brev datert 14. mars 2005 presisert at de i reguleringsplanen vil dforeslå nødvendige tiltak på lokale veger som kan forventes å få øket trafikk, spesielt av hensyn til bomiljø og trafikksikkerhet. Og at det kan bli aktuelt å foreslå å stenge veger for gjennomkjøring. I forprosjektet ser det ut til at sikkerheten til gående og syklende er godt ivaretatt. Vi mener likevel at det bør vurderes om det skal legges til rette for fortau på den nye fylkesvegbrua på Lunnerlinna ved Hadeland Meieri. Det er ikke opplagt at trafikken på denne fylkesvegen vil endre seg mye som følge av ny Rv4, men lokalisering av ny barneskole på Solheim kan medføre økt trafikk her både av busser og av foreldre som velger å kjøre ungene til og fra skolen. Vollaområdet ligger under 4 km fra den nye barneskolen, og de største elevene må da gå til skolen fra dette området. På sikt kan det ut i fra dette være aktuelt å bygge gang og sykkelveg fra Lunner sentrum og ned til Volla, og si få fall vil det være lurt å bygge fortau på brua i forbindelse med byggingen av denne og ikke etter at det nye riksveganlegget er tatt i bruk. KONKLUSJON Kommunestyret i Lunner slutter seg til de prinsipper og anbefalinger som er nedfelt i forprosjektrapport Rv 4 Roa Jaren m/tegningshefte av februar 2005, og at disse dokumentene danner grunnlaget for utforming av reguleringsplan. Lunner kommune mener det er fornuftig at reguleringsplanen legger til rette for fortau på den nye brua på fylkesveg 17 ved gamle Hadeland Meieri. DOKUMENT I SAKEN: Side 8

9 Vedlagt til behandlende organ: 04/ , Forprosjektrapport Rv4 Roa-Jaren m/tegningshefte av februar Øvrige dokument: Varsel om oppstart av planarbeid i avisen Hadeland og Oppland arbeiderblad / , Miljøoppfølgingsprogram og formingsveileder for ny Rv 4 mellom Roa og Jaren 04/ , Ny Riksveg 4 - forespørsel om orientering om framdriften i saken fra Grunneierlaget riksveg 4 Lunner 04/ , Svar på forespørsel om framdriften i Rv4-saken 04/ , Reguleringsplan for ny Rv4 Roa-Jaren. Politisk behandling av forprosjekt i Lunner kommune. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Grunneierlaget Riksveg 4 i Lunner, v/emil Rehnstrøm, 2730 LUNNER Statens vegvesen Region øst, Postboks 1010 Skurva, 2605 LILLEHAMMER Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 9

10 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 04/ MØTEBOK Ark.: F60 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 0018/05 Kommunestyret /05 Formannskapet Saksbehandler: Angelika Westby, Leder RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Lovhjemmel: KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Ruspolitisk handlingsplan vedtas. Behandling og avstemming: Repr. Roy Arne Mathisen fremmet følgende forslag til vedtak: 1 Saken utsettes. 2 Mandatet utvides til i større grad å omhandle ettervernet av rusmisbrukere. Eget kapittel om ettervern innarbeides av ad-hoc utvalget som har fremlagt foreliggende handlingsplan. 3 Saken legges fram for kommunestyret til ny behandling innen juni Repr. Mathisens utsettelsesforslag falt med 19 mot 6 stemmer. Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Ruspolitisk handlingsplan vedtas Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: Ruspolitisk handlingsplan vedtas Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

11 FAKTA: Alkoholpolitisk handlingsplan og retningslinjer for alkoholbevillinger har vært til behandling i kommunestyret 15. april 04 sak nr. 0026/04. Det ble vedtatt å utsette behandling av alkoholpolitisk handlingsplan til høsten 04 for å lage en rusmiddelplan av et nedsatt politisk ad-hoc utvalg, som omfatter også alkoholpolitisk handlingsplan. Myndighet for å oppnevne deltakere til ad-hoc utvalget og utarbeidelse av mandat ble delegert til Formannskapet. 24. august 04 vedtok Formannskapet opprettelse av ad-hoc utvalget bestående av 5 deltaker: Elin Håkonsløkken leder Eigil Morvik Eva Berg Torill Jensvold Halvor Bratlie Som sekretær for utvalget Angelika Westby Mandat Lage ruspolitisk handlingsplan som inkluderer alkoholpolitisk handlingsplan med vekt på Beskrive utfordringer og muligheter Forebygging spesielt med tanke på barn / unge Ressurser Konkrete tiltak i Lunner kommune eller i samarbeid med andre Tidsfrist inkludert høring: 15. februar 05 Bakgrunnen for ruspolitisk handlingsplan er et antatt økt forbruk av rusmidler, særlig alkohol, blant ungdom. Tilgangen på alkohol og illegale rusmidler har økt. Vold og skader opptrer oftere enn tidligere. Ruspolitisk handlingsplan har vært utlagt til høring og diverse innspill er innarbeidet i planen. VURDERING/DRØFTING: I det rusforebyggende arbeidet i Lunner kommune har en forsøkt tidligere å sette inn ulike typer av forebyggingsstrategier og har valgt forskningen til Willy Pedersen og Unni Wilhelmsen som bakteppe for det forebyggende arbeidet. Kontor for rusforebyggende arbeid i Oppland ( nå underlagt Vestoppland politidistrikt) har vært en god bidragsyter i det forebyggende arbeidet mot rusmiddelmisbruk. Ruspolitisk handlingsplan vil på forebyggingssiden i hovedsak dreie seg om opplæring av foreldre med barn i grunnskolen. Dette for at foreldre lettere skal kunne vite hvilke holdninger og signaler de bør gi barna, for å redusere muligheten for seinere rusmiddelmisbruk. Regionrådet har vedtatt et 3 årig prosjekt angående Barn og unge på Hadeland velger positiv livsstil. Her er det skissert en interkommunal SLT koordinator for de tre Hadelandskommunene. I hvilken grad dette prosjektet vil påvirke ruspolitisk handlingsplan vites ikke. Men en kan anta at det kan komme opp flere tiltak enn beskrevet i planen som konkret skal testes ut og evalueres i perioden. Dette må ses som et supplement til Side 11

12 det rusforebyggende arbeid, men det kan også innebære at noen tiltak avsluttes tidligere en ved neste rullering / evaluering. KONKLUSJON: Ruspolitisk handlingsplan er tenkt å være først og fremst et pedagogisk verktøy som skal være informativ ift. alle som har med barn og unge å gjøre, men den skal også vise hvem som kan kontaktes når en har behov for tiltak. Derfor har kapitel 9 en rekke forslag om tiltak. Noen tiltak er videreført av tidligere vedtatt rusplan fordi en fortsatt ser viktigheten av disse. De fleste har som mål å forebygge rusmiddelmisbruk. En har også lagt vekt på å se på tverrfaglig samarbeid mellom fagpersoner i kommunen, inklusive skoler og barnehager, men også andre samarbeidspartnere som f. eks. politiet, frivillige lag / foreninger og sist men ikke minst foreldre og foresatte. Helheten ved planen er ivaretatt ved å legge ved som Vedlegg 1: Retningslinjer for alkoholbevillingspolitikk og Vedlegg 2: Tiltak initiert av politiet Det anbefales at rullering av ruspolitisk handlingsplan skjer i takt med rullering av retningslinjer for alkoholbevillingspolitikk, neste gang mars DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Ruspolitisk handlingsplan Vedlegg 1: Retningslinjer for alkoholbevillingspolitikk Vedlegg 2: Tiltak initiert av politiet Øvrige dokument: 04/ Retningslinjer for alkoholbevillingspolitikk Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rådmann Kommunalsjef Skolefaglig rådgiver Barnehagefagl. Rådgiver Kulturkontoret for Lunner og Gran Lensmannskontor Lunner Leder Familie og Oppvekst Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 12

13 Arkivsaksnr.: 05/ MØTEBOK Ark.: D10 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 0019/05 Kommunestyret /05 Formannskapet Saksbehandler: Knut Nordstoga, Rådgiver REGIONALT KULTURBYGG - SLUTTRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE Lovhjemmel: KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Lunner kommune slutter seg til forutsetningen for regionalt kulturhus på side 6 i rapporten, og til forslaget til lokalisering på Roa. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Lunner kommune slutter seg til forutsetningen for regionalt kulturhus på side 6 i rapporten, og til forslaget til lokalisering på Roa. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: Lunner kommune slutter seg til forutsetningen for regionalt kulturhus på side 6 i rapporten, og til forslaget til lokalisering på Roa. 13

14 Sammendrag: Saksutredning: FAKTA: Hovedkonklusjonen i rapporten er at regionalt kulturhus bør bygges i tilknytning til videregående skole på Roa Det antydes et investeringsnivå på 40 millioner kroner. Driftskostnadene kan i stor grad dekkes av utleie. Saken ble behandlet i regionrådet her ble det spesielt oppforderet til å vurdere forutsetningene på side 6: 1. Kulturhuset må ligge sentralt, geografisk og kommunikasjonsmessig. 2. Kulturhuset må ligge i tilknytning til en videregående skole av hensyn til utnyttelsesgraden/brukstiden. 3. Det er viktig å ha et godt samarbeid med fylkeskommunen som forvalter av videregående skole. 4. Bygget må ikke lages for lite, eller at det ikke må brukes billige løsninger når det gjelder lyd, lys, scene osv. VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk Lokaliseringen er i tråd med forslaget til kommuneplan som er ute til høring i disse dager. 3. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Det må vurderes i forbindelse med kommende handlings- og økonomiplener hvor vidt et slik anlegg lar seg innpasse økonomisk. Som grunnlag for dette bør det utredes finansieringsmuligheter og samarbeidskonstellasjoner. Her er det naturlig at regionrådet er pådriver. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt i ad-hefte: Sluttrapport fra arbeidsgruppe inkludert befaringsrapport Øvrige dokument: Forslaget til kommuneplan Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Lunner og Gran kulturkontor Gran kommune Jevnaker kommune Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær 14

15 Kulturkontoret for Lunner og Gran Sluttrapport fra politisk sammensatt arbeidsgruppe for å vurdere/avklare interessegrunnlaget for utvikling av en regional kulturbyggstrategi 15

16 Bakgrunn: Regionrådet for Hadeland vedtok i møte den , sak 0012/04: 1. Det nedsettes en politisk sammensatt arbeidsgruppe til å vurdere/avklare interessegrunnlaget for utviklingen av en regional kulturbyggstrategi. Arbeidsgruppa sammensettes av to representanter fra hver kommune. Til gruppa velges: Anne-Lise Bleie - Gran kommune Wenche Strand - Gran kommune Harald Nessjøen - Lunner kommune Halvor Bratlie - Lunner kommune Kari Andersen - Jevnaker kommune Bård Brørby - Jevnaker kommune Arbeidsgruppa ledes av Harald Nessjøen. 2. Arbeidsgruppas mandat/oppgave utvikles/defineres med utgangspunkt i følgende problemstillinger: -Vurdering/avklaring av hadelandkommunenes interesse og vilje for utvikling av felles regional kulturbyggsatsing i form av felles investeringer og regionale driftsløsninger. -Konkretisering av alternative løsninger/muligheter for utvikling av en kulturbyggløsning som kan dekke ønskelige regionale kulturbyggfunksjoner. -Vurdere/foreslå regionale mål og utviklingsretninger for en regional kulturbyggstrategi og for en regional utvikling av kultur og fritidsaktiviteter/tiltak som naturlig knyttes til en eventuell regional kulturarena. 3. Sekretariatsansvar: Rådmennene avklarer seg imellom hvilken kommune som påtar seg sekretariatsansvaret for gruppas arbeid. Sekretæransvar: Kulturkontoret for Lunner og Gran ved Svein Olav Karlsen er arbeidsgruppas sekretær. Antall møter: Arbeidsgruppa har hatt fire møter og en befaring. Møtedatoer: , , og Befaring: Synspunkter fra møtene: (Her legges noen synspunkter fra arbeidsgruppas medlemmer frem fra våre diskusjoner.): -Er det riktig å bruke så mye penger på et Hus slik at vi ikke har penger til kulturen? -Vi har nok små kulturhus rundt omkring. Vi trenger en større scene som kan ta imot oppsetninger fra Riksteateret. Behovet er voksende. -satsing på kulturhus må ses på i et videre perspektiv. Et kulturhus er bare en brikke i politiske føringer som vi bare aner rekkevidden av, men det er viktig å få til flerbruk av et slikt hus. -Viktig å legge det til en videregående skole for å sikre bruken av huset. 16

17 -Det er viktig å opprettholde grendestrukturen. De mange små kulturhusene skal fortsatt ta imot teaterforestillinger og mindre konserter, men vi må ha et sted som kan ta imot større arrangementer. Vi trenger ikke et kulturhus til mill. kr., men en god teatersal/konsertsal hvor man slipper å sjaue stoler fra grendeskoler, bestille lyd og lysarrangementer. -Helt nødvendig med samarbeid med banker/næringsliv for å oppnå tilskudd herfra. -Et kulturhus må fylle mer enn 4 5 teateroppsetninger i året. -Skal vi vurdere behov for kulturhus ut fra det vi har i dag eller ut fra ideelle fremtidige krav? Hva er befolkningen på Hadeland interessert i? -Et kulturhus for Hadeland bør kunne motta Riksteateret, Rikskonserter, vandreutstillinger, opera etc. Et kulturhus bør kunne utbygges i flere byggetrinn. Man må kunne leve i mellomtiden også! -Små kulturhus blomstrer til tross for sentrale kulturhus. Kulturhus i Innherad et eksempel på det. -Kvalitetsperspektivet på kulturopplevelser må være viktig vinkling med tanke på etablering av kulturhus. Ønsker vi å opprettholde status quo eller bygge et kulturhus som er i tråd med folks krav om kvalitet? - Storstua bør ligge i et senter hvor det er mye folk som oppholder seg daglig, eller i et miljø hvor det foregår mange andre ting. -Bibliotek trengs i forbindelse med videregående skole. Skolen trenger storstua i sin egen virksomhet. -Mener at kommunikasjon til og fra et kulturhus til de ulike steder av kommunen er viktig i forbindelse med et sentralt kulturhus. Befaring til to ulike kulturhus: Arbeidsgruppa bestemte seg for å foreta befaringer til to ulike kulturhustyper. Den ene typen skulle være et frittliggende kulturhus; den andre typen et kulturhus lagt i tilknytning til en videregående skole. Den sistnevnte typen var problematisk å oppdrive, men vi fant en type kulturhus hvor biblioteket var tett ved og hvor selve kulturhuset var bygget som et resultat av samarbeid mellom kultur og næring i et stort kjøpesenter i Årnes i Nes kommune. Selve befaringsrapporten legges ved, mens økonomiske forhold, drift, mulige inntektskilder blir tatt opp under vurderinger. Vurderinger: Arbeidsgruppas generelle vurdering av viljen for utvikling av felles regional kulturbyggsatsing i form av felles investeringer og regionale driftsløsninger kan innledes slik: Kommunenes vilje og interesse vil svinge i takt med deres økonomi. Når økonomien er bra, vil vilje og interesse øke, mens motsatt hvis dårlig økonomi. Alle kommunene ønsker seg et kulturhus i sin egen nærhet, men økonomi til et slikt prosjekt blir for stort 17

18 løft for den enkelte kommune. Derfor burde en samlokalisering være et godt alternativ. Da kan det forsvares økonomisk. Gran kommune avsluttet sin egen kulturbyggkomite`s innstilling høsten Kulturbyggkomiteens anbefaling fra 1999 var at Granvang burde videreutvikles som konsert og musikklokale med gode akustiske og utstyrsmessige forutsetninger for både gjestende musikkutøvere og lokale musikkaktører (inkl. gode øvelsesforhold). Det ble også anbefalt en fleksibel storsal-funksjon og det ble sagt at tiltakene burde resultere til en estetisk opprusting av bygget/anlegget. Videre anbefalte Kulturbyggkomiteen at Folkets Hus/Brandbu Kino skulle videreutvikles til en levende kulturarena og uformell møteplass. I ettertid kan man si at det ble satset mye på Huset på Brandbu, men mindre på Granvang. Når det har vært store arrangementer som har krevet stor plass, har både Lunner og Jevnaker benyttet idrettshall. I begge kommunene har det vært planlagt kulturhus. I 1995 ble det i Lunner utredet et kulturhus i forbindelse med den videregående skolen på Roa. Her var storsalen dimensjonert med 406 sitteplasser. Biblioteket var plassert i underetasjen. Totalt areal var 2.275m². Prisanslaget var på kr. 25 mill. I Jevnaker har det versert planer om å bygge et kulturhus som påbygg til Samfunnshuset. En annen versjon er et påbygg på idrettshallen. I kulturplanens handlingsplan står nytt kulturlokale/konsertlokale med plass til mennesker oppført som en del av opprustingen av Jevnaker skole. Dette tiltaket var ført opp som 3. prioritet. Arbeidsgruppa var i utgangspunktet skeptisk til å bruke så mye penger på et Hus når det er mest aktuelt for kulturområdet å opprettholde driften. Usikkerheten omkring kommunestrukturdebatten m.h.t. mulige konstellasjoner, skapte en liten frustrasjon, men ble fort underordnet i den kreative debatten som oppsto. Arbeidsgruppa kom til at det er en storsal med forskjellige fasiliteter regionen trenger. Vi har mange desentraliserte plasser hvor kultur utøves. Disse må bestå. En storsal hvor man kan fremføre for et større publikum, med utstyr og det som trengs, sine kulturelle begivenheter. Dette vil som sagt styrke kulturen rundt om på hele Hadeland. Én videregående skole: Arbeidsgruppa mener: Hadeland trenger en storsal/kulturhus som gavner alle. Bygget må stå i tilknytning til én felles videregående skole på Roa. Ved å knytte det opp til en videregående skole vil bygget kunne bli brukt på dagtid. Grunnen til at man sier én videregående skole er et større elevtall og dermed større bruk av auditorier, øvelsesrom etc. En slik videregående skole bør ta opp i seg ulike dramafag, sang, dans og musikk, og bør ha tilgang på gode sceneforhold hvor lyd og lys fungerer optimalt. Dersom vi vil kunne tilby elever på Hadeland slike fasiliteter, vil dette være et fortrinn som vil trekke flere elever til den videregående skolen på Hadeland. Hovedbibliotek i tilknytning til kulturhus/videregående skole? I debatten om videregående skole har også et hovedbibliotek for de tre kommunene vært vurdert. Et felles bibliotek for alle tre kommunene synes uinteressant for arbeidsgruppas medlemmer fra Jevnaker. De er meget tilfreds med sitt eget bibliotek på Jevnaker. For Lunner og Grans vedkommende er et felles bibliotek i Viggadalen en aktuell tanke. I dagens samfunn har Internett gjort bokbestillinger mulige fra PC-en hjemme. Filialene blir derfor mindre viktige enn før. Et felles bibliotek for Lunner og Gran vil få sin beste utnyttelse i kombinasjon med en videregående skole og et kulturhus. 18

19 Arbeidsgruppa har kun hatt fire ordinære møter + en befaring, og det er ingen tvil om at gruppa ser store fordeler med å satse på én storstue for regionen. Arbeidsgruppa har tro på at dette er positivt for regionens identitet og utvikling, både som et godt bosted og i næringsutviklingsøyemed. Har kulturlivet en fin arena, vil aktiviteten øke i lag/foreninger og publikum vil prioritere oppsetninger i nærmiljøet framfor å dra til hovedstaden. Inntjeningsmuligheter: Det er viktig å finne samarbeidspartnere fra næringslivet, både av hensyn til investeringsbehovet og et etterfølgende behov for inntektskilder. Tilknyttet kommunikasjonsknutepunkt: Arbeidsgruppas medlemmer er enige om at et kulturhus vil ha sin beste plassering nær et kommunikasjonsknutepunkt. Ser man Hadeland samlet, har vi ytterpunktene Brandbu, Harestua og Jevnaker. Det naturlige geografiske tyngdepunktet blir Roa hvor avstanden til hvert av disse ytterpunktene blir på om lag 15 km. Sentralt kulturhus gir økt aktivitet: Våre to utflukter til henholdsvis Gjerdrum kommune og Nes kommune ga klart svar på at aktiviteten i lag/foreninger hadde mangedoblet seg etter at man fikk eget kulturhus. Aktiviteten hadde også gått opp i de små kulturhusene i grendene. Anbefalingene fra våre to besøk var også ganske samstemte når det dreier seg om selve storstua: Ikke spar på kvalitet og gode tekniske løsninger. Dette vil lønne seg både med hensyn til fornøyde aktører og fornøyd publikum. Dette er med på å øke inntektsmulighetene. I arbeidsgruppa ble følgende uttrykt: Kultur er ikke noe man bør saldere bort når økonomien er dårlig. Det er særlig i trange tider, at kulturen i bygda, er viktig for dens innbyggere. Investerer man i kultur vil man få igjen økt trivsel, økt velferd og økonomien for en kommune vil bli bedre. Kultur forebygger økonomiske tap for en kommune i andre budsjetter, som sosialbudsjett. Økonomisk betraktninger: Da Gran kommune behandlet sitt oppfølgingsforslag til Kulturbyggkomiteens innstilling i k- sak 0022/01, som gjaldt Granvang og Folkets Hus på Brandbu, ble følgende kalkyle for Granvang satt opp: kr Hovedfokus var satt på behovet for en modernisering av storsalen m/mobil amfiløsning for deler av salen. Det ble også påpekt at en eventuell modernisering av storsalen ville skape andre utbedringsbehov rent byggteknisk. Dette gjaldt bl. annet et omfattende tilretteleggingsarbeid på utstyrssiden med kabling, lyd, lys etc. Det er lite trolig at man kan basere et regionalt kulturhus på dugnadsbasis slik man gjorde det i Gjerdrum kommune. Vi snakker om tre kommuner hvor de lokale lag/foreninger neppe vil føle seg som mer eiere i forhold til lag/foreninger i de andre kommunene som ikke er vertskommune. Et kulturhus til kr er derfor lite oppnåelig prismessig. Dersom man trekker sammenligningen med Nes kommunes kulturhus til ca. kr , vil nok prisen harmonere mer med det som vil være realiteten på Hadeland. Kinosalen i kulturhuset i Nes vil muligens utgjøre en luksus som kan unnværes på Hadeland i og med kinoen på Brandbu. Ønsker man å være moderat, vil prisen på et kulturhus på Hadeland, slik arbeidsgruppa ser det, ligge et sted mellom Gran kommunes anslag fra 2001 på kr og ca. kr Dersom man ser for seg en samarbeidsløsning med en videregående skole på Hadeland vil fylkeskommunen være en viktig bruker og bidragsyter. 19

20 Driften: En stor del av driften må dekkes ved utleie. Et felles kulturhus for regionen vil dekke en befolkning på nær mennesker. Forutsetningene burde være mer gunstige enn for både Gjerdrum og Nes kommuner. I de siste årene har hadelandskommunene hatt store teater/musikaloppsetninger som har trukket masse mennesker, både fra egen region og utenfra. Kvaliteten på disse oppsetningene kan forbedres med gode fasiliteter, dermed også inntjeningen. Ringvirkningene av et kulturhus vil også være positive for det omliggende næringsliv. Arbeidsgruppas anbefaling antyder en løsning i forbindelse med én videregående skole. Leieinntekter i forbindelse med skolens bruk vil være en viktig inntektskilde. Driftsinntekter kan også økes ved kafédrift og eventuell kinodrift. Hva er forutsetningene for et regionalt kulturhus: 5. Kulturhuset må ligge sentralt, geografisk og kommunikasjonsmessig. 6. Kulturhuset må ligge i tilknytning til en videregående skole av hensyn til utnyttelsesgraden/brukstiden. 7. Det er viktig å ha et godt samarbeid med fylkeskommunen som forvalter av videregående skole. 8. Bygget må ikke lages for lite, eller at det ikke må brukes billige løsninger når det gjelder lyd, lys, scene osv. Konklusjon: Et fremtidig kulturhus for hadelandskommunene bør realiseres ved å bygge dette i tilknytning til Roa videregående skole. 20

21 Befaringsrapport fra regional arbeidsgruppe for regionalt kulturbygg tirsdag Inngangsparti til Gjerdrum kommunes kulturhus Interiør fra Kulturhuset i Nes kommune Rapporten baseres på besøk i Gjerdrum kommunes kulturhus fra 2001 og Nes kommunes kulturhus fra ca

22 LUNNER KOMMUNE Gjerdrum kulturhus: Deltakere på heldagsturen: Harald Nessjøen Halvor Bratlie Kari Andersen Bård Brørby Svein Olav Karlsen Gjerdrum kulturhus ble anbefalt av en kulturhuskjenner i Akershus fylkeskommune som et godt referanseobjekt for potensielle kulturhusbyggere, både fordi huset er noe for seg selv når det gjelder byggeprosess, tekniske løsninger, det arkitektoniske og hvordan huset driftes. Huset ble bygget på dugnad, hovedsakelig i leca-blokker - fordi alle kan bære leca! Huset ble oppført i perioden Stort sett hele huset er bygget på dugnadsbasis, bortsett fra rammeverket som er utført i stålkonstruksjon og limtredragere og ventilasjonssystemet. Det er gått med ca dugnadstimer fra frivillige i lag/foreninger. Selve byggeledelsen er utført av ansvarlig driver av huset, Lars Smeby. Han har ingen formell kompetanse på slike oppdrag, men har tilegnet seg kunnskap gjennom uredd utforskning av de mest kjente håndverkstyper. Lars Smeby driver huset som kulturhusleder og vaktmester/håndverker. Arbeidersamfunnet og Bøndenes hus er hovedandelseiere i bygget, ellers er 23 lag/foreninger medeiere. Gjerdrum kommune har en eierandel på 30%. Hele byggekostnaden kom på ca. 13,5 mill. kr. (Den ville sannsynligvis ha vært ytterligere 10 mill. kr. høyere uten dugnaden) Av dette er gaver fra næringsdrivende i kommunen, 2 mill. kr. kommer fra kulturdepartementet. Kulturhuset er i dag taksert til en verdi av 33 mill. kr. Av virksomheter i huset kan nevnes: Biblioteket som leier 590 m², kafé som er åpen hele dagen som også driver cateringvirksomhet. Driftsinntektene av kafeen inngår i driften av kulturhuset. (netto driftsinntekter fra kaféen er på kr ) Kommunens tilskudd til driften av huset er årlig på kr Dette er et lavt tilskudd til et årlig driftsbudsjett på 3 mill. kr. Lars Smeby uttrykte at dersom overføringene hadde vært på pr. år, ville man greie seg. Kulturhuset drives av 7 ansatte, hvorav 2 er heltidsansatte. Huset består ellers av en storsal på ca. 300m² med amfi med plass til 300 mennesker, publikum og aktører. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

23 Amfiet er til å kjøre sammen bakerst i salen slik at det opptar ca. 30m². Scenen er på ca. 100m² og er selve gulvflaten uten oppbygning. Det tekniske utstyret er plukket ut fra kvalitetskriteria og representerer en kostnad på 2 mill. kr. Kulturhuset hadde satset relativt mye penger i å benytte anerkjente lyd og lyskonsulenter. Storsalen er derfor kjent som meget godt fungerende i akustisk sammenheng. Dette bidrar til at kor, orkester, teatergrupper og andre benytter salen relativt ofte. Gulvet er et oljet parkettgulv som tåler det meste. Veggene på begge sider er forsynt med lydrastre og akustikken kan reguleres med tykk gardin bak rastrene. Huset har en Lillesal som gir litt inntrykk av Kardemomme by Bildet er fra Lillesalen Huset har også en bar i annen etasje som er tilknyttet kafédelen med en trapp. Det fins også møterom/jazzlokale. Utleie: Utleie av storsalen en dag er på kr Lag og foreninger som var med på å bygge kulturhuset har en evigvarende rett på leie av kulturhuset til svært gunstig pris, noe som har gjort at kulturhuset mister masse naturlig inntekt i løpet av året. Innbyggertall: I kommunen bor det ca mennesker Nes kulturhus: Vår kulturhuskjenner fra Akershus fylkeskommune anbefalte Nes kulturhus som neste refaranseobjekt. Dette huset ligger i et stort kjøpesenter i Årnes sentrum. Forbrukersamvirket eller Coop som det nå heter bygget et nøkkelklart kulturhus til Nes kommune i Prisen var avtalt på forhånd og var på. 40 mill. kr. noe Forbrukersamvirket ikke tjente noe på, fordi byggekostnadene var langt høyere Selve kulturhusets hovedinngang ligger i kjøpesenterets 2. etasje med inngangsdør som også kan brukes som inngang til hovedbibliotek. Biblioteket er atskilt fra kulturhuset med korridor. Side 23

24 Kulturhuset består av lyse fine korridorer/trapper/garderober og utstillingslokale med overlys. På bildet som vises her kan man se en buet teglstensvegg som utgjør et kunstverk. Materialene til kunstverket var av lokal opprinnelse. Kulturhusets stolthet var en kinosal med 130 seter. Kinoen er bygget i THX-format, noe som borger for ekstremt god lydkvalitet og god setekvalitet. Kun få kinoer i Norge har kinoer av denne kvaliteten. I amfiet kan man ta med seg barnevogn og ellers ha god plass til bena. Kinoen er meget godt besøkt (ca i året) fra fjern og nær på grunn av ryktet om fin kinosal. Storsalen er på 400m² og gir plass til 397 mennesker. Salen har slik Gjerdrum hadde det, et amfi som er sammenleggbart. Hele amfiet vil få plass under mesaninen bakerst i salen. Utstyr med lyd og lys var tatt ut med samme profesjonalitet som i Gjerdrum. Ergo var lydkvaliteten den beste som man kunne oppdrives. Dette gjorde at mange store kunstnere i nasjonal sammenheng oppsøkte kulturhuset på Nes. Kulturhuset har et driftsbudsjett på 6 mill. kr. og har en inntjening på 3 mill. Hvordan man takler forskjellen mellom driftutgifter og inntjening ble ikke kommentert. Man har ansatt 3 stk. 100% stillinger som teknikere + en kinomaskinist. Bildet er fra utstillingssalen. Store deler av takflaten er overlys Kafeen: Kafeen var plassert direkte i forbindelse med kulturhuset, men var drevet privat uten å være koplet til kulturhuset i driftsmessig forstand. Innbyggertall: Nes kommune har ca innbyggere. Utleie: Leie av storsalen kostet lag/foreninger kr for en dag. Oppsummering og anbefaling: Lag og foreningsvirksomheten hadde i følge våre guider mangedoblet seg som et resultat av at kulturhuset ble bygget. Det var svært få problemer knyttet til å få til aktivitet i kulturhusene. Våre antagelser om at de små grendehusene rundt omkring i kommunene ville lide under Anskaffelsen av en storstue holdt ikke stikk. Aktiviteten i de lokale kulturhusene hadde også gått opp, nettopp fordi man øvde inn forestillinger som skulle opp på hovedscenen senere. Lyd og lys, samt andre tekniske løsninger i storsal: Side 24

25 Fra begge kulturhusene ble det helt klart for oss at man ikke må spare bort kvalitet og gode tekniske løsninger. Det lille ekstra for å lage gode scene, lyd og lys-løsninger vil på sikt være gode investeringer. Både publikum og aktører er blitt veldig opptatt av disse kvalitetene. Dersom man kan oppleve disse kvalitetene på Hadeland, reduseres også utferdstrangen til hovedstaden. Vårt inntrykk fra begge kommunene er at det er viktig å legge kulturhusene til sentra hvor folketettheten er størst på dag og kveldstid. Jaren, For regional arbeidsgruppe for kulturbygg på Hadeland Svein Olav Karlsen sekr. Side 25

26 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 04/ Ark.: 026 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 0020/05 Kommunestyret /04 Kommunestyret /04 Eldrerådet /04 Kommunestyret /04 Formannskapet Saksbehandler: Tore Molstad Andresen, Rådmann FREMTIDENS KOMMUNESTRUKTUR, SLUTTBEHANDLING FASE 2 I KS-PROSJEKTET Lovhjemmel: KOMMUNESTYRETS VEDTAK ( ): 1 Lunner kommune har de siste 8-10 årene foretatt en betydelig effektivisering. Forskningsrapporten som ligger til grunn for saken om kommunesammenslåing, sammenlignbare data fra andre kommuner, brukerundersøkelser fra egen kommune, og ikke minst kommunens egne styringsdokumenter, dokumenterer dette og viser at Lunner Kommune nå er en effektiv kommune som synes å være i stand til å løse dagens oppgaver på en god og rasjonell måte som egen kommune. På kort sikt fortsetter Lunner som egen kommune. 2 Økt fokus på effektive offentlige tjenester, et folkestyre som mange mener forvitrer, arbeidet med regionaliseringen av Norge, og ikke minst utviklingen i Europa, er nye utfordringer som krever økt slagkraft. En annerledes kommunestruktur for Hadelandskommunene kan være et av flere virkemidler for å møte disse utfordringene. 3 Det oppnevnes et ad-hoc utvalg bestående av 3 representanter fra kommunestyret og 3 representanter fra befolkningen, med sekretærhjelp fra administrasjonen. 4 Mandat: Skissere en prosess mot kommunevalget i 2007, som vektlegger en stor grad av innbyggerinvolvering. 5 Utvalget nedsettes i neste kommunestyremøte. Behandling og avstemming: Repr. Ulf Rogneby fremmet følgende forslag til vedtak på vegne av SP, KrF, Ap, SV og Venstre: 1 Lunner kommune har de siste 8-10 årene foretatt en betydelig effektivisering. Forskningsrapporten som ligger til grunn for saken om kommunesammenslåing, sammenlignbare data fra andre kommuner, brukerundersøkelser fra egen kommune, og ikke minst kommunens egne styringsdokumenter, dokumenterer dette og viser at Lunner Kommune nå er en effektiv kommune som synes å være i stand til å løse dagens oppgaver Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

27 på en god og rasjonell måte som egen kommune. På kort sikt fortsetter Lunner som egen kommune. 2 Økt fokus på effektive offentlige tjenester, et folkestyre som mange mener forvitrer, arbeidet med regionaliseringen av Norge, og ikke minst utviklingen i Europa, er nye utfordringer som krever økt slagkraft. En annerledes kommunestruktur for Hadelandskommunene kan være et av flere virkemidler for å møte disse utfordringene. 3 Det oppnevnes et ad-hoc utvalg bestående av 3 representanter fra kommunestyret og 3 representanter fra befolkningen, med sekretærhjelp fra administrasjonen. 4 Mandat: Skissere en prosess mot kommunevalget i 2007, som vektlegger en stor grad av innbyggerinvolvering. 5 Utvalget nedsettes i neste kommunestyremøte. Ved alternativ avstemming over rådmannens innstilling og repr. Rognebys forslag til vedtak, ble repr. Rognebys forslag vedtatt med 16 mot 9 stemmer, avgitt for rådmannens innstilling. KOMMUNESTYRETS VEDTAK ( ): Kommunestyret vedtar at arbeidet med å vurdere en endret kommuneinndeling fortsetter. Konsekvensene av følgende kommuneinndelingsalternativer i prioritert rekkefølge utredes nærmere: 1) Sammenslutning med Gran kommune og Jevnaker kommune. 2) Sammenslutning med Gran kommune. 3) Sammenslutning med Jevnaker kommune. Behandling og avstemming: Repr. Tove B. Tørresvold fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Sammenslutning med Gran kommune og Jevnaker kommune. 2. Sammenslutning med Gran kommune. 3. Sammenslutning med Gran, Jevnaker, Hole og Ringerike kommuner. Repr. Per Høiby fremmet følgende tilleggsforslag: Nytt pkt. 3: Sammenslutning med Jevnaker kommune. Repr. Elin Håkonsløkken fremmet følgende endringsforslag: Konsekvensene av følgende kommuneinndelingsalternativer i prioritert rekkefølge utredes nærmere: 1. Sammenslutning med Gran kommune. 2. Sammenslutning med Gran kommune og Jevnaker kommune. Repr. Tørresvolds forslag til vedtak falt med 10 mot 14 stemmer. Repr. Høibys tilleggsforslag ble vedtatt med 13 mot 11 stemmer. Ved alternativ avstemming over styringsgruppas innstilling og repr. Håkonsløkkens endringsforslag, ble styringsgruppas innstilling vedtatt med 20 mot 4 stemmer avgitt for repr. Håkonsløkkens forslag. Side 27

28 ELDRERÅDETS UTTALELSE: Kommunestyret vedtar at arbeidet med å vurdere en endret kommuneinndeling fortsetter. Konsekvensene av følgende kommuneinndelingsalternativer i prioritert rekkefølge utredes nærmere: 1 Sammenutning med Gran kommune og Jevnaker kommune. 2 Sammenslutning med Gran kommune. Behandling og avstemming: Styringsgruppas enstemmige innstilling som ble delt ut i møtet lyder som følgende: Kommunestyret vedtar at arbeidet med å vurdere en endret kommuneinndeling fortsetter. Konsekvensene av følgende kommuneinndelingsalternativer i prioritert rekkefølge utredes nærmere: 1) Sammenslutning med Gran kommune og Jevnaker kommune. 2) Sammenslutning med Gran kommune. Styringsgruppas innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: 1. Lunner kommune har kommunesammenslutning med en eller flere av nabokommunene som kortsiktig målsetting. 2. Kommunesammenslutning prioriteres i denne rekkefølge i henhold til alternativ 1 i saksutredningen "Lunner slår seg sammen med Gran kommune innen kommunevalget i 2007, som blir et valg på nytt felles kommunestyre. (I tillegg kan, hvis Jevnaker ønsker det, inviteres med)": a) Lunner og Gran (pluss evt Jevnaker) b) Lunner, Gran og Jevnaker 3. Det iverksettes en prosess i forhold til Gran kommune med sikte på å avklare vilkårene for en slik sammenslutning, og med målsetting om å fatte konkret sammenslutningsvedtak. 4. Som svar på på kommunestrukturprosjektets utfordringer til kommunene fra KS oversendes følgende: a) Aktuelle inndelingsalternativer for kommunen: - Sammenslutning Lunner, Gran og Jevnaker - Sammenslutning Lunner og Jevnaker - Sammenslutning Lunner og Gran - Fortsette som egen kommune b) Inndelingsalternativer i prioritert rekkefølge: 1 Sammenslutning Lunner og Gran Side 28

29 2 Sammenslutning Lunner, Gran og Jevnaker 3 Fortsette som egen kommune 4 Sammenslutning Lunner og Jevnaker c) Begrunnelsen for prioriteringen: er gitt i pkt 5 Konklusjon og for øvrig i saken. d) Nødvendige rammebetingelser: Det er ikke helt nødvendige behov for endringer i nasjonale og lokale rammebetingelser for at de prioriterte inndelingsalternativene skal kunne gjennomføres. Det vil være et vesentlig bidrag at R4 er ferdigstilt ved gjennomføring av en kommunestrukturendring til bedring av kommunikasjonslinjene og redusere ulempene ved økte avstander. e) Videre arbeid: Det iverksettes en prosess i forhold til Gran kommune med målsetting om å fatte konkret sammenslutningsvedtak. Side 29