Hvorfor og hvordan må en planlegger forholde seg til DOK?

Transkript

1 Miljøvernavdelingen Hvorfor og hvordan må en planlegger forholde seg til DOK? Ingeborg Austreng, FMOA

2 Plan og bygningsloven og kart 2-1.Kart og stedfestet informasjon Kommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag for de formål som omhandles i loven. Staten skal stille til rådighet nasjonale kartdata for alle kommuner. Statlige, regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen. Kartgrunnlaget skal også kunne nyttes til andre offentlige og private formål.

3 Kartforskriften 5.Etablering og tilgang til det offentlige kartgrunnlaget Kommunen skal i samarbeid med staten sørge for et oppdatert offentlig kartgrunnlag for kommunens areal ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjene. Det offentlige kartgrunnlaget skal være egnet til å løse kommunens oppgaver etter plan- og bygningsloven samt andre offentlige og private formål. Kommunen skal stille nødvendig utsnitt av det offentlige kartgrunnlaget til rådighet for alle som fremmer eller uttaler seg om en plan- eller byggesak.

4 Forvaltningsloven 17 Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes

5 4-2.Planbeskrivelse og konsekvensutredning Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger for miljø og samfunn.

6 Hvilke data er vi opptatt av at dere bruker?

7 Nasjonale forventninger «Fylkeskommunene og kommunene identifiserer viktige verdier av naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, og ivaretar disse i regionale og kommunale planer. Tilgjengelig kunnskap tas aktivt i bruk og samlede virkninger synliggjøres og tas hensyn til.»

8 Eksempler på datasett som bør være sjekket ut. Naturbase (i DOK) Artskart ( i DOK)

9

10

11 Gårdskart - NIBIO

12 NGU -løsmassekart

13 NVE Atlas

14

15

16 2012 Stedsbeskrivelse: Steinras på fv 120 ved fløtten ved kommunegrensen til skjedsmo, gjerdrum. et 20 meter bredt og 100 meter langt steinras. enkelte stein har ramt veien. Gjerdrum. Flatner. Torsdag 2. desember 1926 kom eit leirskred over fleire mål på garden Søndre Flatner (Fløttan?). Dette ligg ved grensa til Skedsmo, tett ved Heksebergfjellet. Skredet glei ned i eit lite dalsøkk med ein bekk. Bekken vart demd opp og ein måtte grave ut for å skaffe avløp. Breidda på skredet var meter, lengda 150 meter, med sju meter høge raskantar somme stader (om lag m3?). Skredet laga berre jordskade.

17 Nasjonale forventninger «Det er viktig at eksisterende kunnskap om miljø og samfunn tas aktivt i bruk tidlig i planprosessen Dette kan bidra til å redusere konfliktnivået, tidsbruken og bedre kvalitet på planene» Friluftsliv Barnetråkk

18 Oversendelse til fylkesmannen

19 Hvorfor er det lurt å legge ved en vurdering? Dere kjenner lokale forhold, vi har bare databaser. Har dere sjekket og skriftliggjort vurderingen unngår dere «dumme kommentarer» fra Fylkesmannen. Planprosessen kan gå fortere Uansett kommunens ansvar Klagesak, vedtak må begrunnes