Budsjett 2011 fordeling av driftsmidler og strategisk avsetning til stillinger

Transkript

1 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak:46/2010 Sak nr.: 2010/6927 Møte: Budsjett 2011 fordeling av driftsmidler og strategisk avsetning til stillinger 1. Innledning Budsjettet beskriver utfordringer, planer og prioriteringer for fakultetets virksomhet i Det blir lagt fram for fakultetsstyret forslag til hvordan fakultetets rammebevilgning skal fordeles internt ved fakultetet, gjennom strategiske avsetninger, driftsmidler og ressurser til faste stillinger og rekrutteringsstillinger i Fakultetsstyret vedtok i møtet , sak 27/10, forslag til budsjett for 2011 som ble oversendt universitetsledelsen. Universitetsstyret vedtok i møte , sak 72/10, budsjett for universitetet og rammebevilgninger til fakultetene. Det samfunnsvitenskapelige fakultet har i budsjett for 2011 fått en styrket ressurssituasjon sammenlignet med de tre siste årene. Dette har sammenheng med at en større andel av resultatinntektene for forskning nå overføres til fakultetene, noe som gir god uttelling for vårt fakultet dette året. Fakultetet har også fått en økning i grunnbevilgningen på 1,8 mill som følge av god resultatoppnåelse og god ressursforvaltning over mange år. Universitetets nye strategiplan for perioden vil gi føringer for de budsjettmessige prioriteringene for årene framover. De årlige meldingene om forskning, forskerutdanningen og utdanningsmeldinger danner også et viktig grunnlag. Universitetet understreker at den viktigste forutsetningen for faglig framgang er satsing på grunnleggende forskning og videreutvikling av fagdisiplinene over stor faglig bredde. Kvalitet skal være utgangspunktet for prioriteringer, det gjelder for forskning så vel som for utdanningstilbudene. Universitetet i Bergen har fått en økning i bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet på 6 % sammenlignet med I tillegg kommer bevilgninger til nytt odontologibygg og opprettelse av Senter for klimadynamikk. Resultatinntektene knyttet til forskning har økt med kr 36 mill og med kr 10 mill knyttet til utdanning. Det er gitt finansiering for 80 nye studieplasser med halvtårs effekt i Universitetet fortsetter arbeidet med oppfølging av Risautvalgets innstilling om fordeling av inntekter. Det innføres fra 2011 en viderefordeling av resultatmidler for forskning til fakultetene hvor også eksternt finansiert virksomhet inngår som del av grunnlaget. Viderefordelingen av resultatmidler for forskning og utdanning gir økt 1

2 gevinst ved resultatforbedringer, men medfører at fakultetene tar en større del av kostnadene når resultatene ikke innfris. 2. Fakultetets økonomiske ramme i 2011 Det samfunnsvitenskapelige fakultet er tildelt en budsjettramme på kr for Det utgjør en økning i budsjettrammen på 6,2 % i forhold til Det videreføres midler til nye studieplasser som ble fordelt i 2009, og det gis finansiering for 30 nye studieplasser knyttet til Europastudier i I tillegg til budsjettrammen er det tildelt midler til midlertidige strategiske satsinger som omtales nærmere under kap 4. Fakultetet har også ekstrainntekter. Fakultetets totale inntekter er kr i Fakultetet har i 2010 avgang i 3 vitenskapelige stillinger, og det er rom for å refordele 2 faste vitenskapelige stillinger. I sak 47/10 presenteres forslag til fordelingen av disse stillingene. I det følgende vil vi omtale tildelingskriterier som vektlegges i departementets finansieringsmodell, i fordelingen internt ved UiB, og i fakultetets budsjettmodell. Vi vil referere hovedpunktene i universitetsstyrets vedtatte budsjett for 2011 med vekt på strategiske satsinger før vi presenterer konsekvenser for fakultetets budsjett. Deretter omtales fakultetets hovedutfordringer i året som kommer, som grunnlag for vårt forslag til budsjettfordeling for Tildelingskriterier i budsjettfordelingsprosessen Kunnskapsdepartementets finansieringsmodell er basert på tre komponenter. Det er en basisbevilgning, en komponent for oppnådde utdanningsresultater, og en komponent for oppnådde forskningsresultater, samt midler til strategiske forskningsformål. Forskningskomponenten gir belønning for vitenskapelige publikasjoner og oppnådde resultater i form av doktorgrader og ekstern finansiering fra NFR og EU. I den interne budsjettfordelingen gis fakultetene uttelling for produserte studiepoeng. Grunnlaget ble i 2007 endret fra 3-årige gjennomsnitts data til årlige data. For 2011 gis det resultatmidler basert på produksjonen i Som oppfølging av Risautvalgets anbefalinger vedtok universitetsstyret i 2009 at en større andel av tildelingene UiB mottar for studiepoeng skal viderefordeles til fakultetene. Fra 2010 ble det vedtatt en fordeling hvor 65 % av økningen eller reduksjonen av inntektene skal tilfalle fakultetene. De resterende 35 % beholdes sentralt. Fra 2011 vil fordelingen bli justert til 75/25 % fordeling. Fakultetet hadde nedgang i studiepoengproduksjonen fra 2008 til Dette innebærer en inntektsreduksjon på kr 1,2 mill i I universitetets budsjettfordeling blir deler av resultatinntektene for doktorgrader og for publisering videreført. Når det gjelder publikasjoner baserer resultatmodellen seg 2

3 på faktisk aktivitet i 2009 slik den er registrert i Database for høyere utdanning, DBH. Fakultetet har en samlet vekst i publikasjonspoeng fra 2008 til Resultatmidler for ekstern finansiering fra NFR og EU har tidligere ikke vært viderefordelt til fakultetene. Universitetet innfører fra 2011 som prinsipp at resultatmidler for eksternt finansiert forskning også skal viderefordeles til fakultetene. Det er resultatene i 2009 som gir økonomisk virkning i For 2011 utgjør samlede resultatinntekter for forskning kr Som følge av disse endringene i budsjettfordelingen ved UiB bør fakultetet vurdere behovet for justering av egen budsjettfordelingsmodell slik at den eksternt finansierte aktiviteten også blir lagt til grunn for driftsbevilgningen til instituttene. Det tas sikte på å legge fram sak for fakultetsstyret med forslag til justeringer i budsjettfordelingsmodellen i løpet av vårsemesteret Endringene i fordelingen av resultatmidler for utdanning og forskning styrker incentivelementene i finansieringsmodellen. Det øker samtidig risikoen for resultatsvingninger. Det siste året er det utarbeidet forslag til ny internhusleiemodell med tre komponenter: - En grunnleie som varierer etter lokalenes kvaliteter - En komponent for felleskostnader som på sikt skal beregnes for hvert bygg - En komponent for energikostnader som er basert på gjennomsnittskostnader, men hvor ambisjonen er å belaste for faktisk forbruk per bygg. I tidligere husleiemodell ble fakultetet tildelt et øremerket husleietilskudd tilsvarende 90 % av husleiekostnaden. Ved innføringen av ny modell for husleie får fakultetene tilført som del av rammebevilgningen et beløp som tilsvarer 90 % av arealkostnadene som del av rammebevilgningen. Dersom arealene endres i framtiden vil fakultetene oppnå reelle innsparinger eller kostnadsøkninger. Vi vil legge fram sak i løpet av vårsemesteret med forslag til forvaltning av den nye husleieordningen. Dette bør sees i sammenheng med behovet for justeringer i budsjettfordelingsmodellen. Fakultetets budsjettfordelingsmodell I 2003 vedtok fakultetsstyret i sak 75/03 en budsjettfordelingsmodel, som i stor grad er basert på oppnådde resultater. Fakultetets budsjettmodell består av en driftsdel og en rekrutteringsdel. Modellen bygger langt på vei på de samme prinsippene som legges til grunn i Inntektsutvalgets forslag ved at driftsmidler og stillingsressurser er avhengig av instituttenes resultatproduksjon. Fakultetet dekker lønnsbudsjettet til alle instituttene. Driftsmidlene til instituttene fordeles på grunnlag av produserte studiepoeng og forskningsresultater uten noen form for basisbevilgning. Studiepoengproduksjonen og forskningsresultatene avgjør hvor mye driftsmidler et institutt får. I sak 19/09 vedtok fakultetsstyret noen mindre justeringer av budsjettmodellen. Justeringen innebærer en omfordeling av 5 % av resultatinntektene for doktorgrader for å dekke en større andel av instituttenes kostnader til feltarbeid for stipendiater. I tråd med Kunnskapsdepartementets retningslinjer ble det også vedtatt å sikre dekning av administrative tjenester fra fakultetets fellesadministrasjon for den eksternt finansierte virksomheten. 3

4 Rekrutteringsdelen er basert på fakultetets langsiktige rekrutteringsstrategi, vedtatt av fakultetsstyret i sak 24/02. Rekrutteringsstrategien omtaler ulike hensyn som må trekkes inn i vurderingen ved fordeling av faste vitenskapelige stillinger. Kriteriene er forskningsaktivitet, undervisningsaktivitet, formidlingsresultater, evalueringsresultater, kjønns- og aldersfordeling, omfanget av ekstern finansiering og eventuell tilgang på ressurspersoner som det er gunstig for fakultetet å knytte til seg. 4. Universitetsstyrets vedtatte budsjett for Strategiske satsinger og konsekvenser for fakultetet. Fakultetets budsjettforslag for 2011, sak 27/10, omtaler hvilke tiltak fakultetet skulle be om å få finansiert utenfor eksisterende budsjettramme. Fakultetet er nå tildelt én ny stipendiatstilling til utviklingsforskning, og én ny postdoktorstilling til forskning på sosiale rettigheter tilknyttet et tverrfaglig prosjekt innen Demokrati og rettstat. Som tidligere nevnt er fakultetet også tildelt 30 finansierte studieplasser til overtakelse av bachelorprogrammet i Europastudier som tidligere lå ved Det humanistiske fakultet. Studieplassene fordeles innenfor fakultetets vedtatte studieplassramme. Basert på tidligere budsjettvedtak videreføres det også noen strategiske tildelinger. Det er avsatt midler for å fullføre omstillingsprosessen ved Institutt for informasjonsog medievitenskap. Dette gis i form av tilskudd på kr 1,1 mill til to faste stillinger som fakultetet har som forpliktelse etter sammenslåingen av de to instituttene. Det videreføres også en bevilgning på kr til en femårig satsing på forskning innen VAM, kr til forskning knyttet til prosjektet Eurosphere ved Institutt for sammenliknende politikk og kr i støtte til forskningsprosjekt ved Institutt for sosialantropologi etter at professor Bruce Kapferer nesten nådde opp i konkurransen om ERC midler. I tillegg er det bevilget et tilskudd på kr til en stipendiatstilling som er delfinansiert av en stiftelse knyttet til Fredrik Barth. Ordningen med smådriftsmidler videreføres, men med direkte finansiering fra kunnskapsdepartementet til UiB. Fakultetets ramme er som følge av dette økt med kr Fakultetene må selv finansiere hele institusjonens andel av smådriftsordningen. Det innebærer merkostnader på kr for I universitetets sentrale budsjett er det også avsatt midler til formål som kan ha ressursmessig betydning for vårt fakultet: Bidrag til EU og ERC finansiering EUs 7. rammeprogram krever at institusjonene bidrar med egenandeler i prosjekter. De siste årene er det satt av midler sentralt for å dekke egenandeler på 12,5 % av prosjektkostnadene. Med ny RBO modell for fordeling av resultatmidler for forskning, forutsettes det at fakultetene tar ansvar for denne typen egenandeler, jf omtale ovenfor. Som ledd i arbeidet med å fremme EU søknader har UiB fått tildelt rammebevilgning fra Forskningsrådet for å kunne tilby forskere støtte til prosjektetablering (PES-midler). Midlene kan brukes til nettverksbygging, skrivehjelp og eventuelt frikjøp i søknadsfasen. Støtte til mer langsiktig posisjonering enn det 4

5 som kan gis av rammebevilgningen fra Forskningsrådet har vist seg nødvendig, og vil bli stadig mer sentral i forberedelsene mot EUs 8. rammeprogram. Det kreves ikke egenandeler for prosjekter fra ERC, men det vurderes som svært viktig å styrke bevilgningene fra den mest prestisjefylte finansieringsordningen i EU med egenbidrag fra institusjonen. Det er avsatt kr 3 mill til dette formålet i Støtte til frie og fremragende forskerinitierte grunnforskningsprosjekter fri forsk Støtte til frie forskerinitierte prosjekter med god bedømming, som ikke har oppnådd støtte i Forskningsrådet og EU, har vist seg å være et viktig virkemiddel for å styrke fagmiljøene i konkurransen om eksterne forskningsmidler. Budsjettposten ble innført i 2006, og uttrykker en tydelig ambisjon om å styrke grunnforskningen og å prioritere kvalitet. Samlet er det vedtatt en økning av denne avsetningen fra kr 7 mill. i 2010 til kr 10 mill. i Utviklingsforskning Universitetet framhever UiB Global og ressurssenteret på Dragefjellet som sentral møteplass for utviklingsforskningen. Faglig og administrativ koordinering skal sikre at det tas initiativ på tvers av disipliner. Kompetanse som er bygd opp i ulike miljø skal sikres tilfredsstillende støtte, og det skal arbeides med å utvikle nye og langsiktige prosjekter. Universitetet framhever at Det samfunnsvitenskapelige og Det medisinskodontologiske fakultet har prioritert en satsing på utviklingsforskning. For UiB Global engasjeres det en faglig leder og en administrativ koordinator. Det er avsatt midler til initiering av nye prosjekter og til å garantere for husleie for aktiviteter som i dag ikke gir dekningsbidrag. I tillegg bidrar universitetet sammen med CMI til finansiering av ressurssenteret. Feltet foreslås styrket med 6,5 mill. kroner for Internasjonalisering De siste årene har universitetet klatret på internasjonale rankinger, økt den internasjonale publiseringen betydelig, og markert seg sterkt i tildelinger av internasjonale forskningsprosjekter. Forskere og studenter er attraktive deltakere i internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid. Det arbeides med fornying av universitetets handlingsplan for internasjonalisering. Det legges vekt på å styrke samspillet mellom de avdelinger som arbeider med dette området. Posten for internasjonalisering styrkes med kr 1.5 mill. og skal blant annet brukes til initiering og oppfølging av internasjonalt samarbeid. Studierettede tiltak Utdanningsutvalgets har bevilget incentivmidler på til sammen kr 1,3 mill. til fakultetenes arbeid med kvalitetsutvikling i studieprogrammene. UiB ønsker å tilby muligheter for digitalisering av undervisningsmateriell og forelesninger. Tilgjengelighet på nettet er også et viktig tiltak for å bedre tilretteleggingen for svaksynte og dyslektikere. Det er i gangsatt et pilotprosjekt (DigUiB) for å avklare hvordan audiovisuelt materiale best kan lagres og hvordan opptak av forelesninger og digital eksamen kan foregå. Det er avsatt kr 1 mill. til dette formålet. Det er avsatt midler til en undersøkelse, Kompetanse 2020, om utdanningenes relevans, synlighet og samfunnets behov for arbeidskraft. 5

6 Formidling og samfunnskontakt Universitetet styrker ressursene til kontor for samfunnskontakt. Midlene skal gå til økt innsats på alumni, web og utvikling av Christiekonferansen. Økt bruk av videokonferanser Oppgradering av AV-utstyr gis en styrking i budsjettet på kr 2 mill. Dette skal blant annet benyttes til utbygging av videokonferanse fasiliteter og tjenester. Målsettingen er at økt bruk av videokonferanser skal kunne erstatte reiser og derved være et tiltak innenfor handlingsplan for grønt miljø. 5. Budsjettrammen for fakultetet i 2011 Vi skal i det følgende beskrive fakultetets tildelte budsjettramme for SV-fakultetet er tildelt en budsjettramme på kr Sammenlignet med 2010 er det endringer i form av lønns- og priskompensasjon på 3,1 %, endring i resultatmidler for utdanning og forskning, bevilgninger til ekstra studieplasser som ble tildelt i 2009 og i 2011, én ny postdoktorstilling og én ny stipendiatstilling, rammetilskudd, økt husleietilskudd grunnet endret husleiemodell og noen tekniske justeringer. Fra 2011 har UiB lagt departementets andel av smådriftsmidlene inn i bevilgningen til fakultetene. Fakultetet er blitt belastet for kr for den eksternt finansierte virksomhetens bruk av infrastruktur ved UiB. Budsjettet er også redusert med halvtårsvirkning for en midlertidig stipendiatstilling som ble gitt i Tabell 1: Budsjettramme for SV-fakultetet i 2011 Beløp i 1000 kr Grunnbudsjett Resultatmodell utdanning Resultatmodell forskning Endring postdok, 1 i 2010 og 1i Endring stipendiat, 1 fra Styrking av rammebevilgning i Smådriftsmidler Nye studieplasser fra høst Nye studieplasser fra høst Tilskudd husleie Kompensasjon for prisstigning 3,1% Nedgang en stipendiat halvtårsvirkning Belastning av infrastrukturkostnader Sum rammebevilgning

7 Tabell 1 forts. Øremerkede tiltak: Fredrik Barth stipend Omstillingsmidler infomedia Prosjektstøtte Eurosphere Styrking av velferdsforskning Prosjektstøtte nesten ERC Frikjøp hovedtillitsvalgte *Ekstra inntekter Totalt budsjett * Fakultetet har også ekstra inntektskilder utenfor rammen, blant annet husleieinntekter for ekstern finansiert aktivitet. I det følgende vi vil gjennomgå hovedpostene i fakultetets bevilgningsinntekter. Resultatdel for utdanning Som tidligere nevnt har den statlige fordelingsmodellen en basiskomponent, en resultatdel for utdanning og en resultatdel for forskning. Resultatdelen for utdanning måler produksjon i studiepoeng og antall utvekslingsstudenter. Resultatmidlene for utdanning beregnes på basis av økning/reduksjon i studiepoengproduksjon og utveksling. SV-fakultetet produserte 1888,9 årsenheter i 2008, og hadde en nedgang til 1868,8 årsenheter i Det er også en nedgang i antall utvekslingsstudenter fra 351 studenter i 2008 til 341 studenter i 2009, men vi ligger likevel over måltallet for 2009 som var på 335. Satsen som bevilges for utvekslingsstudenter er kr 7000 i Samlet gir nedgangen i produksjon av årsenheter og utvekslingsstudenter en reduksjon i inntekter tilsvarende kr 1,2 mill i Instituttenes studiepoengproduksjon framgår av vedlegg 1 og 2. Resultatdel for forskning Fra 2011 tildeles resultatdel for forskning på grunnlag av avlagte doktorgrader, publikasjonspoeng og eksternt finansiert virksomhet. For doktorgrader fordeles fakultetets ressurser på grunnlag av fakultetets relative forbedring eller nedgang fra 2008 til Fakultetet hadde 27 doktorgrader i 2008, og 26 doktorgrader i I tillegg gis det fra 2011 justert sats for hver produserte doktorgrad fordi UiB viderefører 65 % av resultatinntektene for doktorgrader ut til fakultetene. Den årlige satsen er avhengig av den samlede doktorgradsproduksjonen nasjonalt. Fakultetet hadde en økning i publikasjonspoeng fra 2008 til 2009, og en vekst i forskningsrådsog EU finansiert aktivitet. Samlet innebærer dette en inntektsøkning for fakultetet i 2011 som tilsvarer kr 1,2 mill. Den videre fordelingen av resultatmidler til instituttene på basis av doktorgrader og publisering vises i vedlegg 3 og Utfordringer fakultetet står overfor Det gis her en kort omtale av de viktigste utfordringene fakultetet står overfor kommende år og som har budsjettmessige konsekvenser. 7

8 6.1 Forskning Fakultetet prioriterer forskningsfeltene som er nedfelt i fakultetets strategi, i forskningsmeldingen, og i UiB s sentrale strategi. Fakultetet har i 2010 arbeidet med utforming av ny strategi, se sak 24/09. Planen er å legge fram for fakultetsstyret forslag til ny strategiplan kort tid etter at universitetsstyret har vedtatt sin overordnede strategi. I utviklingen av sentrale forskningsfelt må den disiplinære bredden ivaretas. Samtidig må det arbeides for å bedre vilkårene for det flerfaglige samarbeidet ved fakultetet. Den eksternt finansierte forskningen skal også styrkes for å støtte opp om viktige strategiske forskningsfelt. Utviklingsforskningen er bredt forankret i flere av våre fagmiljøer, og omfatter en rekke temaområder og faglige nettverk. Utviklingsforskningen er et hovedsatsingsområde for UiB, også i forslaget til ny strategi for universitetet. Utviklingsforskning vil fortsatt være et strategisk satsingsområde for fakultetet og det bør arbeides for å skape gode møteplasser og faglig samarbeid på tvers av institutter og fakulteter. Etter overføringen av aktivitet fra Uni Global er det viktig å etablere en god koordinering av dette forskningsfeltet. Fakultetet vil legge vekt på å sikre den disiplinære forankringen og bredden som ligger til grunn for satsingen ved UiB. Det må samtidig arbeides på tvers av fakultetsgrensene for å oppnå økt ekstern finansiering, og for å ivareta internasjonalt samarbeid. Fakultetet har i samarbeid med Det medisinsk- odontologiske fakultet fremmet forslag om å satse langs to tematiske hovedområder; a) studier av samfunnsutvikling, regioner og komparative demokratier og b) studier av forholdet mellom globale utfordringer og lokal tilpasning, ressurser, helse og makt 1. Fakultetet vil i 2011 arbeide for å videreutvikle de to hovedaksene i samarbeid med Det medisinsk odontologiske fakultet, CMI og med fagmiljøer ved de øvrige fakultetene. Fakultetet viderefører omstillingen og den strategiske satsingen på Institutt for informasjons- og medievitenskap. Fakultetsstyret konkluderte i sak 15/07 med at instituttet har oppfylt forventningene til aktivitet. Dette ga grunnlag for en fortsatt satsing, og for å sluttføre omstillingsprosessen som er finansiert fra sentralt nivå og av fakultetet fram til og med Fakultetet viderefører den strategiske støtten på kr 2 mill. til omstillingen i Sentralt i fakultetets forskningssatsing er også forskning om velferd, helse og sosialpolitikk, arbeid, utdanning, næringsliv og migrasjon. VAM-programmet i Norges forskningsråd gir muligheter for en betydelig utvikling av disse forskningsområdene. Det er oppnådd finansiering til flere større prosjekter innenfor programmet. Nylig er det bevilget midler til et større tverrfaglig prosjekt innen IMER feltet. 2 Internasjonale forbindelser er også styrket gjennom nye bistillinger ved flere institutter. Basert på strategiske midler fra universitetet og egne avsetninger, fortsetter arbeidet for å øke 1 De tematiske retningene spenner vidt, og betegnelsene er ikke ment å være gjensidig utelukkende. De vil også være gjenstand for vurdering i ettersom forskningsaktiviteten utvikles. 2 Prosjektet Provision of welfare to irregular migrants inkluderer samarbeid mellom Uni Rokkansenteret, SV- fakultetet og Det juridiske fakultet. Prosjektet ledes fra Uni Rokkansenteret. 8

9 forskningsinnsatsen på dette feltet. Det er opprettet en ny stipendiatstilling og en ny postdoktorstilling i 2010, se sak 22/09 til fakultetsstyret. Forskningsrådet inviterte SV-fakultetet til å gi innspill til etablering av en nettverksforskerskole innen VAM. Innspillet ble gitt i samarbeid med UiO, NTNU og NHH. Forskerskolen er innvilget midler fra Norges forskningsråd fra 2011, og dette gir grunnlag for å koordinere en nasjonal innsats i forskerutdanningen innen VAM. Her vil det inngå både eksisterende kurstilbud og nyutvikling av kurs. Det legges opp til nasjonale samlinger som vil skape felles kontaktpunkter mellom stipendiater og veiledere på feltet. Fakultetet arrangerer i starten av 2011 en samling for forskere som arbeider innen VAM. Til samlingen er det invitert forskere ved våre institutter, ved Det juridiske fakultet, Uni Research og Norges Handelshøyskole. Det er viktig å videreutvikle tverrfaglige arenaer for en videre posisjonering og styrking av dette forskningsfeltet. Den første samlingen vil ha fokus på prosjektutvikling og forskningsideer, og danne grunnlag for samarbeid på tvers av fag og institusjonsgrenser. Demokrati og rettstat er også en sentral tverrfakultær forskningssatsing ved UiB. Satsingen koordineres fra Det juridiske fakultet i samarbeid med HF- og SVfakultetet. Programmet er nå midtveis i den vedtatte 5 års perioden som skal evalueres innen Gjennom samarbeidet er det etablert flere tverrfaglige møteplasser og seminarserier for forskere innen et bredt spekter av demokrati- og rettstatlige forskningstemaer. Nettverkene omfatter også CMI, Uni Rokkansenteret, UiB Global og Høgskolen i Bergen. Det er oppnådd ekstern finansiering til tverrfaglige prosjekter som involverer jurister og samfunnsvitere blant annet gjennom VAM- og NORGLOBAL programmet. UiB avsatte midler til to postdoktorstillinger ved oppstarten av satsingen i 2008/2009. Fakultetet har fordelt tre stipendiatstillinger og én postdoktor til satsingen de siste årene. I 2011 er fakultetet tildelt én ny postdoktorstilling knyttet til et større tverrfaglig prosjekt som involverer forskere ved Det juridiske fakultet, Uni Rokkansenteret og SV-fakultetet. Det er en utfordring å opprettholde gode faglige møteplasser og videreutvikle eksternt finansiert aktivitet på feltet. God framtidig rekruttering til dette brede forskningsfeltet er også avgjørende. Programstyret fortsetter arbeidet med utvikling av flerfaglige prosjekter for å oppnå økt eksternt finansiering. På kort sikt er det behov for driftsmidler for å kunne opprettholde den faglige aktiviteten som er etablert de siste årene. Samfunnsvitenskapelig forskning knyttet til miljø-, ressurs- og klimaspørsmål får stadig større omfang. I innstillingen fra Klima21 gis det klare anbefalinger om økt forskningsinnsats i koblingen mellom samfunnsvitenskap og naturvitenskap. Fakultetet har de siste årene prioritert flere rekrutteringsstillinger for å bygge opp dette feltet, og det er tilført ressurser til et doktorgradskurs som er arrangert i samarbeid mellom Institutt for sammenliknende politikk og Institutt for informasjonsog medievitenskap om politikk, medier og klimaendring. De to instituttene har i samarbeid med Høgskolen i Oslo også nylig oppnådd midler til et større forskningsprosjekt på dette feltet. 9

10 Det pågår en utredning av muligheter for samarbeid på feltet mellom fakultetet, Uni Rokkansenteret, Bjerknessenteret, NHH og SNF. Samarbeidet har foreløpig tittelen Bergen Centre for Governance and Climate. Ambisjonen er å danne grunnlag for samarbeid om samfunnsmessige konsekvenser og tilpasninger som følge av klimautfordringer. Det er viktig at fagmiljøene i Bergen kan forene forskningsinteresser innen dette temaet i en hard konkurranse om eksterne forskningsmidler. Samarbeidsformen og organiseringen av dette initiativet skal utredes videre. Det er søkt om eksternt finansierte midler til seminaraktiviteter for å videreutvikle den faglige dialogen. Fakultetet vil også bidra til å videreutvikle dette samarbeidet gjennom forskningsstrategiske tiltak. Publisering Samlet sett er publiseringsaktiviteten tilfredsstillende. Det totale antallet publikasjonspoeng økte også fra 2008 til Fakultetet har som ambisjon å ha 25 % av publikasjonspoengene fra nivå II kanaler og i 2009 nådde vi 24,8 %. Det er noe svakere enn i 2008 hvor vi hadde 28,1 %. Det er variasjon mellom instituttene og enkelte institutter har nokså store svingninger i publikasjonsaktiviteten fra år til år. Både Institutt for sosialantropologi, Sosiologisk institutt og Institutt for sammenliknende politikk har hatt gode publikasjonsresultater i flere år. Institutt for informasjons- og medievitenskap har hatt en klar forbedring fra 2006 med 0,9 publikasjoner per ansatt til 1,2 i Institutt for økonomi og Institutt for administrasjons- og organisasjonsvitenskap har lavere publikasjonsaktivitet enn gjennomsnittet for fakultetet. I en del fagmiljøer er det få personer som står for størstedelen av publikasjonsaktiviteten. Det er et betydelig ansvar å følge opp disse utfordringene. Kollektive tiltak og fokus for å løfte publikasjonsaktiviteten er nødvendig. Ekstern finansiering Universitetenes finansiering avhenger i stor grad av at fagmiljøene deltar i konkurransen om eksterne forskningsmidler. Som nevnt vil fakultetenes bevilgninger i større grad bli påvirket av at det oppnås resultatmidler for ekstern finansiering fra Norges forskningsråd og EU. Instituttenes innsats for å øke denne aktiviteten varierer noe, men det har vært stor søknadsinnsats ved flere av instituttene i Det er tilført flere prosjekter finansiert av Norges forskningsråd. Det er også overført viktige forskningsprosjekter etter nedleggelsen av Uni Global. Den samlede eksternt finansierte aktiviteten har økt fra kr 31,2 mill i 2007 til kr 47 mill i Basert på instituttenes innspill til budsjettet, forventer fakultetet en ytterligere økning til om lag kr 57 mill. i Den betydelige tildelingen til trygdegruppen i 2010, og andre prosjekter med finansiering fra Norges forskningsråd, gir grunn til å forvente ytterligere vekst i de kommende årene. Den EU finansierte aktiviteten har økt i 2010, og vi venter ytterligere økning i Våre fagmiljøer må arbeide for å hevde seg i den internasjonale konkurransen om EU midler. Det er nå i gang søknadsprosesser for flere søknader om ERC grants. Institutt for geografi har også oppnådd midler fra Norges forskningsråd til et stort forskningsprosjekt som nesten fikk tildeling fra ERC. 10

11 Det er et nært faglig samarbeid med forskningsinstitutter i randsonen i mange av fagmiljøene. Randsonen fyller en sentral rolle som prosjektutvikler og som møteplass for tverr- og flerfaglige prosjekter. Nytt regelverk for eksternt finansiert virksomhet i 2007 innebærer større grad av intern forvaltning av prosjekter med faglig lederskap og tilhørighet ved instituttene. For å sikre god forvaltning av prosjektene, har fakultetet styrket de forskningsadministrative tjenestene. Fagmiljøene må ha gode rutiner for å følge opp den eksternt finansierte aktiviteten. Det er også fagmiljøenes ansvar å sikre at det er tilstrekkelige overheadinntekter til å dekke kostnader ved prosjektadministrasjon og infrastrukturkostnader. 6.2 Utdanning Fakultetet har også i 2010 arbeidet med gjennomgang og vurdering av dimensjoneringen av studietilbudet ved fakultetet. UiB s modeller som ble benyttet for vurdering av ressurser og kapasitet høsten 2010 bør videreutvikles dersom de skal gi presise beregninger. Grove gjennomsnittsberegninger som ble gjort over tidsbruk og kapasitet viser at fakultetet samlet kan håndtere det studietilbudet som er utviklet. Datamaterialet viser imidlertid tendenser til en noe presset situasjon i enkelte fagmiljøer, og fakultetet vil arbeide videre med vurderinger av studietilbud og kapasitet. Gjennomstrømming Fakultetet har fortsatt et høyt antall primærsøkere per studieplass, og opprettholder en jevn og god opptakskvalitet på alle studietilbud. Vi har hatt en god utvikling når det gjelder gjennomstrømming de siste årene, men det er fortsatt viktig å arbeide for å bedre gjennomstrømmingen særlig på mastergrad. Vi vil identifisere hvilke faktorer som har medvirket at enkelte institutter har lykkes bedre enn andre i å redusere frafall og bedre gjennomstrømmingen, og vurdere behovet for å etablere fellesordninger på tvers av instituttene. Det ble søkt om ekstra midler til et prosjekt for å øke innsatsen i dette arbeidet. Fakultetet er ikke tildelt ekstra ressurser til dette, men vil likevel arbeide med oppfølging av disse spørsmålene. Tilbudet av årsstudier har styrket rekrutteringsgrunnlaget til bachelorprogrammene, og gir mindre frafall i bachelorutdanningen. Innføring av flere årsstudier har samtidig vist at det er noen utfordringer ved å tilby ferske studenter oppstart i det som ellers er 2. semester. Fakultetet arbeider videre med kartleggingen av årsstudiene i 2011 for å se om det er nødvendig med tilpasninger i enkelte tilbud, og om årsstudiene fyller den planlagte funksjonen. Det er stor oppmerksomhet på disse utfordringene i ledelsen ved alle de berørte fagmiljøene. Læringsutbytte Fakultetet har også i 2010 arbeidet med læringsutbyttebeskrivelser i alle program. Beskrivelsene skal identifisere kunnskaper og ferdigheter som studentene skal ha ved endt studieløp. Vi vil opprette en gruppe med representanter for fagmiljøene for å sikre at arbeidet med læringsutbyttebeskrivelser blir ferdigstilt innen 2012 i tråd med kravene i kvalifikasjonsrammeverket. Gode læringsutbyttebeskrivelser skal synliggjøre kompetansen og de fortrinn våre kandidater har i arbeidsmarkedet. 11

12 Nye studieplasser Universitetet i Bergen er tildelt 80 nye studieplasser i budsjettet for SVfakultetet er tildelt 30 nye finansierte studieplasser til Europastudier fra Plassene tildeles innenfor fakultetets totale opptaksramme på 915 plasser. Fakultetet er tildelt kr for de nye studieplassene i 2011, jfr tabell 1, kap 5. Forskerutdanningen Fakultetet venter at det avlegges totalt 23 doktorgrader i 2010, og vi ligger således noe under måltallet på 27 doktorgrader. I 2010 har den gjennomsnittlige tiden for å fullføre doktorgraden gått ytterligere ned. Fakultetet fortsetter et planmessig arbeid for å redusere gjennomføringstiden på doktorgrader. Det er gjort flere tiltak for å bedre oppfølgingen av stipendiatene. Fakultetet har iverksatt ordning med opptak som en del av tilsettingsprosessen, og det er etablert nye rutiner for opptaket av eksterne søkere. Det blir arrangert oppstarts- og midtveisseminar for å sikre at alle kommer raskt i gang, og at det gis god oppfølging underveis. Noen av disse tiltakene vil blir arrangert i de enkelte fagmiljøene, men det blir også tatt initiativ til flere felles doktorgradskurs i tiden fremover. Det planlegges blant annet et felles skrivekurs for stipendiatene i To nasjonale forskerskoler er etablert, en ved Institutt for økonomi og en ved Institutt for sosialantropologi, og det vil bli opprettet en nasjonal nettverksskole innen VAM. Det er også aktuelt å vurdere mulighetene for etablering av forskerskoletilbud innen utviklingsforskning i samarbeid med andre fakulteter. Dette bør sees i sammenheng med Bergen Summer Research School som skal evalueres for eventuell videreføring. Personaloppfølgingen av stipendiatgruppen er et klart prioritert arbeidsfelt, og vår personalseksjon har særskilt fokus på denne gruppen. Det er etablert egne informasjonstiltak for stipendiatene og instituttledelsen om håndtering fravær i forbindelse med permisjoner og sykdom. 6.3 Langsiktig rekruttering Fakultetsstyret vedtok i 2002 en langsiktig rekrutteringsstrategi for vitenskapelige stillinger. Strategien legges til grunn ved tildeling av nye stillinger til fagmiljøene. I tildelingen av stillinger foretas det betydelige langsiktige investeringer. Forventinger om framtidig aktivitet og ressurssituasjon må derfor også tas inn i beslutningen om slike fordelinger. I forbindelse med kvalitetsreformen ble det gitt ekstra ressurser til fakultetene. Deler av disse ressursene er benyttet til en økning av vitenskapelige stillinger. De siste årene har rammekutt, merkostnader for bygg og reduksjon i lønns- og prisvekst trukket ut store deler av disse ekstra ressursene. I 2008 hadde fakultetet avgang tilsvarende 6 stillinger. 3 av stillingene ble refordelt, og 2 stillinger ved Institutt for Informasjons- og medievitenskap ble videreført gjennom en midlertidig finansiering fra universitetet. I 2009 hadde fakultetet avgang i 2 stillinger hvorav 1 ble refordelt. I 2010 hadde vi en avgang på tilsvarende 3,6 stillinger hvorav 3 stillinger ble fordelt. Fakultetet har avgang i 3 faste vitenskapelige stillinger innen årsskiftet Det foreslås å refordele 2 av disse stillingene. For en beskrivelse av det langsiktige rekrutteringsarbeidet, og forslag til fordeling av stillingene viser vi til sak 47/10. 12

13 For den langsiktige utviklingen av forskningen ved fakultetet er det et stort behov for nye postdoktorstillinger. Fakultetet ble tildelt én ny postdoktorstilling i 2009 som var øremerket for å styrke utviklings- og fattigdomsforskning, og 1 ny postdoktorstilling i 2010 uten tematisk øremerking. I tillegg ble fakultetet gitt anledning til å omdisponere de øremerkede stipendiatressursene til 2 nye postdoktorstillinger. I budsjett for 2011 er fakultetet tildelt 1 stipendiatstilling til utviklingsforskning og 1 postdoktorstilling knyttet til et prosjekt om sosiale rettigheter innenfor Demokrati og rettstat. Det medisinsk- odontologiske fakultet er også tildelt 1 stipendiatstilling til samarbeidet om utviklingsforskning. 6.4 Formidling Fakultetet vedtok i sak 35/06 en handlingsplan for formidling. For å innfri målsettingene i handlingsplanen er det viktig at instituttene og fakultetet avsetter ressurser til å ivareta formidling av fakultetets forskning. Det bør kontinuerlig arbeides for forskningsformidling i ulike informasjonskanaler. Det er et lederansvar å sikre at formidlingsaktiviteten blir godt ivaretatt og dokumentert. En rekke av fakultetets forskere gir sentrale kunnskapsbidrag gjennom ulike medier. Dette er en av universitetets samfunnsoppgaver. Fakultetet ønsker å styrke kompetansen om ulike former for formidling, og vil arbeide for å utvikle ulike fellestiltak som kan bidra til å styrke denne kompetansen blant våre yngre forskere. Seminar om anvendelse av ulike formidlingsformer er et mulig tiltak. Det vil også bli arbeidet for en styrket profilering av flerfaglige forskningssatsinger i samarbeid med kommunikasjonsavdelingen ved UiB. I tråd med universitetets satsing har fakultetet og instituttene bidratt i arbeidet med å fullføre de nye eksterne nettsidene til UiB. Det pågår et kontinuerlig arbeid for å forbedre sidene slik at fagmiljøenes forskningsaktivitet og studieaktivitet kan profileres sterkere også for et internasjonalt publikum. Innholdsproduksjonen på sidene må foregå lokalt der den faglige aktiviteten skjer, og det er meget positivt at instituttene i 2010 har videreutviklet nettsidene for å profilere den faglige aktiviteten. 13

14 7. Forslag til budsjettfordeling for 2011 på fakultetets innsatsområder På bakgrunn av framstillingen som er gitt av virksomheten ovenfor foreslår fakultetsledelsen at hovedpostene i budsjettet fordeles som følger: Tabell 2: Budsjett 2011 fordeling på fakultetets samlede innsatsområder Beløp i 1000 kr 2011 Formål: Bud 2010 Bud 2011 Endring Lønn Drift Invest Drift - Instituttene Drift - fak.sekr/fellesadm Fellesfunksjoner og husleie Incentivmidler Strategiske midler Lønn faste stillinger og stipendiater Sum % 81,2 17,8 1 I 2010 var forholdet mellom totale lønns- og driftsmidler tilsvarende 82,9/17,1, og i 2011 er det 81,2/18,8. Om vi kun ser på langvarige forpliktelser innenfor lønnsbudsjettet vil lønnsandelen til faste vitenskapelige stillinger, rekrutteringsstillinger og administrasjon utgjøre 72 % av totalbudsjettet i Dette gir fortsatt en rimelig balanse mellom lønns- og driftskostnader. Fakultetet følger nøye utviklingen for påse at det opprettholdes en god balanse mellom lønns- og driftsmidler. 7.1 Driftstildeling til instituttene Driftsbevilgningen til instituttene inkluderer det som tidligere ble definert som grunnbevilgning. Kostnader til timelønn, undervisningsassistenter, utstyr, eksamensreiser, generell timelønn, øremerkede midler til instituttleder, eventuelle belønningsmidler og midler til feltarbeid for stipendiater og forskningsformål skal også dekkes fra denne budsjettposten. Fordelingen av driftsmidlene mellom instituttene er basert på resultatdel for forskning og utdanning slik det er beskrevet i kap 4. Hele driftsbevilgningen er resultatavhengig. For hver produserte årsenhet på lavere grad er satsen kr 5398 og for hver årsenhet på høyere grad er satsen kr 8097 i Når det gjelder særegne faglige behov ved instituttdriften, er Institutt for informasjonsog medievitenskap tildelt kr til investeringer i utstyr. Institutt for geografi er tildelt kr til feltkurs. I tillegg får institutter som har prodekan kr som undervisningskompensasjon. 14

15 Tabell 3 viser samlet fordeling av driftsmidler til instituttene i Se vedlegg 5 for utfyllende informasjon om sammensetning av driftsmidlene. Tabell 3: Driftsbevilgning til instituttene i 2011 Beløp i 1000 kr Institutt Bud 2010 Bud 2011 Endring Sosiologi Adm.org Sam.pol Økonomi Infomedia Sosialantropologi Geografi * Systemdynamikk **Sosiale omkostninger Drift stip/postdok under tilsetting Sum * Forskningsgruppen Systemdynamikk er skilt ut som egen enhet, jfr. fakultetsstyresak 98/04 ** Sosiale omkostninger dekkes av fakultetet og er ført i tabellen som sum for alle institutter 7.2 Fakultetets fellesmidler En del av fakultetets samlede driftsmidler forvaltes sentralt. Disse midlene er foruten husleie, midler til strategiske formål og tilskuddsordninger til mastergrads - og doktorgradskandidater og incentivmidler. Deler av fellesmidlene tildeles også instituttene til ulike formål etter søknad/avtale i løpet av året. Etter tabellen kommenteres hovedpostene i fakultetets felles driftsbevilgning. Tabell 4: Fakultetets felles driftsbevilgning i 2011 Fastlønn Bud 2010 Bud 2011 Endring Ordinære stillinger: Lønn faste stillinger, stip og postdok Justeringer: 6 stipendiatst stipendiatst stipendiatst post.doc st post doc st Adm. tjenester til eksterne prosjekt Refusjoner- sykdom/permisjon Sum lønn

16 Insentivmidler avsatt på fakultetsnivå Belønning for publikasjoner til inst Likestillingstiltak Forskerskole, drift Internasjonalt arbeid Sum insentivmidler Strategiske midler Støtte til forskn.kontor Paris/Berkley Koordinering av IMER forskning Små driftsmidler * Forskningsstrategiske midler Utvikling av bachelorgraden Praksisplassprosjektet v Sam.pol Strategisk avsetning Infomedia Reserve fakultetsledelsen Forskerskole antropologi Anthropology of development, Masterstudiet Delfinansiering dr.stipend ved Sosialantropologi knyttet til F.Barth Forskn. og utd. samarbeid med Kina Strategisk satsing på VAM Prosjektstøtte nesten ERC, Prosjektstøtte Eurosphere Sum strategiske midler Fellesfunksjoner/formål Drift fakultetets fellesadm Kopinoravgift Cinemateket, leie av lokaler for film og studieaktivitet Studentorganisasjonene Vitnemålssermoni bachelor Studieinformasjon (brosjyrer) Feltarbeid mastergrad, nasjonal Feltarb. Mastergrad, internasjonal

17 Tabell 4 fortsett, fellesfunksjoner: Utenlandsopphold/ stip./post.doc Norsk.samf.vit.datatj.(NSD) - tjenester Bedøm.dr.grad/tilsetting i stilling Administrasjonens reiser Kompetanseutvikling fellesadministrasjonen Helse,miljø og sikkerhet Bygningsmessige utgifter IT tjenester og utstyr Internhusleie Frikjøp av for leder Crop** Sum fellesfunksjoner Sum fakultetet drift * Fakultetets andel av smådriftsmidlene var inkludert i forskningsstrategiske midler i * * Faglig leder ved Crop er gått tilbake til ordinær stilling ved Sosiologisk institutt. Ressursmessige forhold skal avklares med Universitetet sentralt Fakultetets lønnskostnader Fakultetet har hatt en gradvis opptrapping av faste vitenskapelige stillinger etter kvalitetsreformen, men har ikke har ressurser til å erstatte alle ledige stillinger de siste årene. Det er som tidligere nevnt avgang i 3 stillinger ved årsskiftet 2010/11, og det legges i sak 47/10 fram forslag til fordeling av 2 av disse stillingene. Strategisk satsing på stipendiat og postdoktorstillinger Fakultetet har hatt en kraftig opptrapping av ressurser til stipendiatstillinger de siste årene. Vi fikk tildelt tre nye midlertidige stipendiatstillinger i 2009, men ingen nye i Det er tildelt midler til 1 ny stipendiatstilling i 2011 innen utviklingsforskning. Det er svært viktig at fakultetet klarer å opprettholde måltallet for stipendiater. Dette sikres både gjennom fordeling av ledige stillinger i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen, og med en aktiv refordeling gjennom året når det oppstår ledighet. Etter planen forventes det å kunne fordele 8 stipendiatstillinger i løpet av I flere av våre fagmiljøer blir postdoktorstillinger avsluttet det nærmeste året. Fakultetet er tildelt én ny postdoktorstilling til et prosjekt innen Demokrati og rettstat. For å opprettholde andelen av postdoktorstillinger avsettes det midler til totalt 6 stillinger. Postdoktorstillingene tildeles som treårige stillinger. Det gis unntak for én stilling som gis i stedet for en fast vitenskapelig stilling. Denne stillingen er fireårig, se også sak 47/10. Instituttene gis forøvrig anledning til å utvide de andre postdoktorstillingene til fireårige stillinger basert på egne ressurser. Stipendiat- og 17

18 postdoktorstillingene vil i hovedsak bli fordelt i tråd med fakultetets strategiske prioriteringer slik disse ble prioritert i vårt budsjettforslag for 2010, sak 27/10. I det følgende beskrives fordelingen av stipendiat og postdoktorstillinger for 2011: Utviklingsforskning Utviklingsforskningen har en bred forankring i mange av våre fagmiljø. Den omfatter utstrakt internasjonalt samarbeid, og samarbeid med fagmiljøer ved andre fakulteter og i instituttsektoren. Flere av våre fagmiljøer ønsker å utvide innsatsen på utviklingsrelatert forskning, og fakultetet vil arbeide for å utvikle faglige arenaer for utvikling av prosjekter og seminarer langs de to tematiske hovedaksene; a) studier av samfunnsutvikling, regioner og komparative demokratier, og b) studier av globale utfordringer og lokal tilpasning med fokus på forholdet mellom ressurser, helse og makt. a) Samfunnsutvikling, regioner og komparative demokratier Ved Institutt for sammenliknende politikk er komparativ demokratisering og utvikling et av instituttets kjernesatsingsområder. Instituttet vil styrke forskningen på den politiske utviklingen i Asia med særlig vekt på India og Kina. Studier av disse områdene står meget sentralt i store deler av utviklingsforskningen. Det foreslås å tildele én stipendiatstilling og én postdoktorstilling til Institutt for sammenliknende politikk. Institutt for sosialantropologi vil også utvide sin innsats innen samme temaområdet med særlig vekt på studier av India. Forskningen vil ha fokus på kosmopolitanisme, kjønn og politisk- økonomisk utvikling. Det foreslås å tildele én stipendiatstilling til Institutt for sosialantropologi. b) Globale utfordringer og lokal tilpasning Utviklingsforskningen omfatter også forskningsinnsatser knyttet til hvordan globale utfordringer i klima, økonomi, ressursfordeling og verdiskaping har effekter på lokale samfunn og samfunnsstrukturer. Ved Institutt for geografi og Institutt for økonomi er det over lengre tid bygget forskningskompetanse innenfor dette tematiske feltet. Institutt for geografi vil utvide forskningen på produksjon og fordeling av mat, med vekt på endringer i produksjonssystemer og markeder i fattige land. Dette studeres i en kontekst av økonomisk globalisering, vannkonflikter og/eller klimaendringer. Flere av forskningsgruppene ved instituttet bidrar i denne satsingen. Det foreslås å fordele én postdoktorstilling og én stipendiatstilling til Institutt for geografi. Institutt for økonomi har bygget opp egen forskningsgruppe omkring utviklingsforskning og naturressurser. Gruppen har også et langvarig samarbeid med CMI om utviklingsforskning. Instituttet har hatt et universitetsstipend knyttet til forskningsgruppen som avsluttes i 2011, og det er viktig å videreføre forskningen gjennom nye doktorgradsprosjekter. Det foreslås å tildele én stipendiatstilling til Institutt for økonomi. Utviklingsforskningen er med sitt brede faglige nedslagsfelt også avhengig av møteplasser som går på tvers av disiplin- og instituttgrenser. Fakultetet vil også 18

19 benytte forskningsstrategiske midler til å bidra til faglige samlinger og seminaraktivitet innenfor forskningsstrategiske avsetninger. VAM Fakultetet arbeider for en langsiktig styrking av forskning innen VAM. Det er satset gjennom nye prosjekter, og gjennom nyrekruttering i form av postdoktorstillinger og stipendiatstillinger i Flerfaglige møteplasser utvikles, og det satses planmessig for posisjonering mot nye utlysninger i programmet. Det er avsatt strategiske midler for å styrke fagmiljøenes arbeid med å øke den eksternt finansierte aktiviteten på feltet, jfr sak 10/19 til fakultetsstyret. Institutt for Informasjons- og medievitenskap fremmer forslag om å styrke forskningen på tilgang til offentlige data. En norsk portal for elektronisk tilgang til offentlige data er under utvikling, og dette reiser mange interessante spørsmål når det gjelder innsyn i offentlig forvaltning. I 2009 gjennomførte instituttet en undersøkelse av tilstanden når det gjelder mulighet for tilgang til data i offentlige virksomheter. Dette vakte stor oppmerksomhet og Fornyingsministeren inviterte seg til instituttet for å høre om prosjektet. Prosjektet forener de to fagområdene i instituttet, og er meget aktuelt for forskning relatert til VAM. Det foreslås å gi én stipendiatstilling til Informasjons- og medievitenskap. Helseøkonomiprogrammet ved Institutt for økonomi gir sentrale empiriske og forskningsmessige bidrag til VAM satsingen. Helseøkonomimiljøet har også utviklet et langvarig internasjonalt samarbeid med sentrale forskningsmiljøer. Programmet er utviklet i en kombinasjon av ekstern finansiering, og med støtte fra universitetet i form av rekrutteringsstillinger. Disse stillingene er nå i ferd med å avsluttes. For å ivareta en langsiktig kompetanseoppbygging er det avgjørende med flere postdoktorstillinger innen VAM. Det foreslås å videreføre én postdoktorstilling til Institutt for økonomi. Demokrati og rettsstat Fakultetet fortsetter også satsingen på demokrati og rettsstat som et sentralt forskningsområde for flere fagmiljøer. Satsingen utgjør et aktivt møtepunkt mellom forskere ved de tre involverte fakultetene. Det juridiske fakultetet ba i sitt budsjettforslag om midler til å videreføre satsingen gjennom ressurser til to postdoktorstillinger og midler til seminaraktivitet og konferanser. Satsingen er som nevnt tildelt én postdoktorstilling av UiB til studier av sosiale rettigheter knyttet til et større prosjekt som er finansiert av VAM-programmet. Postdoktorstillingen vil bli knyttet til Sosiologisk institutt. Fakultetet vil videreføre aktivitetene og møteplassene satsingen har etablert. Det avsettes også kr til seminaraktivitet og koordinering innenfor posten for forskningsstrategiske midler til Demokrati og rettsstat. Rekruttering for å ivareta faglig bredde Rekrutteringsstillinger er svært viktige for å sikre faglig bredde i instituttenes rekrutteringsgrunnlag. I fakultetets budsjettforslag, sak 27/10 til fakultetsstyret, søkes det om ressurser til to postdoktorstillinger og fire stipendiatstillinger. Institutt for økonomi har den største underkapasiteten på stillinger i forhold til undervisningsaktiviteten slik det framstår i rekrutteringsmodellen, se sak 47/10. Instituttet ønsker å styrke sitt rekrutteringsgrunnlag, og sikre en jevn rekruttering til 19