U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Transkript

1 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 83/ Dato: Arkivsaksnr: 2012/5076-KAFU Budsjett fordeling av driftsmidler og strategisk avsetning til stillinger 1. Innledning Budsjettet beskriver utfordringer, planer og prioriteringer for fakultetets virksomhet i Det blir lagt fram forslag til hvordan fakultetets rammebevilgning skal fordeles gjennom strategiske avsetninger, driftsmidler, ressurser til faste stillinger og rekrutteringsstillinger. Fakultetsstyret vedtok i møtet , sak 51/12, forslag til budsjett for 2013 som ble oversendt universitetsledelsen. Universitetsstyret vedtok i møte , sak 66/12, budsjett for universitetet og rammebevilgninger til fakultetene. Universitetets og fakultetets nye strategiplan for perioden gir føringer for de budsjettmessige prioriteringene for årene framover. Universitetet framhever at den viktigste forutsetningen for faglig framgang er satsing på grunnleggende forskning og utvikling av disiplinene over stor faglig bredde. Ambisiøse kvalitetskrav skal gjelde all forskning, forskerutdanning og utdanning. Forslaget til budsjett for 2013 bygger videre på prioriteringene fra 2012 med målsettinger om best mulige rammebetingelser for fagmiljøene innen forskning og utdanning. Universitetet retter også oppmerksomheten mot infrastruktur som en viktig forutsetning for å styrke forskningsaktiviteten. Universitetet i Bergen har fått en nominell vekst i bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet på 2,2 % sammenlignet med Resultatinntektene knyttet til forskning går ned med kr 24,8 mill. og resultatmidler knyttet til utdanning går ned med kr 16,4 mill. Inntektene for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet er forventet å ligge på kr 764 mill. Det er ikke innvilget midler til nye studieplasser eller rekrutteringsstillinger til UiB. Det samfunnsvitenskapelige fakultet er tildelt en budsjettramme på kr for Dette utgjør en økning i budsjettrammen på 2 % i forhold til En større andel av resultatinntektene for forskning og utdanning overføres nå som kjent til fakultetene. Dette gir større effekt for gevinster og større risiko for tap. SV- fakultetet har nedgang i studiepoeng og forskningsresultater som får konsekvenser for resultatinntekter i Kostnadene til nybygg og husleie øker langt mer enn lønns- og priskompensasjonen til fakultetet. Det skjer en omfattende oppgradering av bygningsmassen til UiB og kostnadene til bygningsformål øker. Effektiv utnyttelse av arealer og energisparing er svært viktig for å sikre god balanse mellom ulike kostnader.

2 side 2 av 29 I det følgende vil vi omtale tildelingskriterier som vektlegges i departementets finansieringsmodell, i fordelingen internt ved UiB, og i fakultetets budsjettmodell. Vi vil referere hovedpunktene i universitetsstyrets vedtatte budsjett for 2013 med vekt på strategiske satsinger. Deretter omtales fakultetets hovedutfordringer i året som kommer, som grunnlag for vårt forslag til budsjettfordeling for Tildelingskriterier i budsjettfordelingsprosessen Kunnskapsdepartementets finansieringsmodell er basert på tre komponenter. Det er en basisbevilgning, en komponent for oppnådde utdanningsresultater og forskningsresultater, og midler til strategiske forskningsformål. Forskningskomponenten gir belønning for vitenskapelige publikasjoner og oppnådde resultater i form av doktorgrader og ekstern finansiering fra NFR og EU. Universitetet har innført prinsipper som Inntektsutvalget 1 har anbefalt. Universitetsstyret vedtok i 2010, sak 61 og 72, en endret budsjettfordeling til fakultetene. Endringene i den resultatbaserte inntektsfordelingen innebærer at 75 % av resultatinntektene for utdanning og forskning kommer fakultetene til gode, og fakultetene må bære større risiko for tap ved resultatnedgang. Samtidig har fakultetene fått ansvar for ulike kostnader som før var dekket av UiB sentralt. Blant annet gjelder dette egenandeler ved EU prosjekter, kostnader ved eksamensavvikling og undervisning ved Examen Philosophicum. Avsetningen til smådriftsmidler må også tas innenfor fakultetets bevilgningsramme. Fakultetene mottar ikke lenger et øremerket tilskudd til dekning av husleie. Det må derfor avsettes ressurser til lokaler innenfor bevilgningsrammen. Dette må inngå i langsiktige prioriteringer på samme måte som lønns- og driftsressurser og midler til strategiske tiltak. Universitetets kostnader til husleie og bygg har økt mer enn den statlige kompensasjonen for lønns- og prisvekst de senere årene. Universitetsledelsen legger ikke opp til ytterligere endringer i budsjettfordelingsmodellen i Fakultetets budsjettfordelingsmodell I 2003 vedtok fakultetsstyret i sak 75/03 en budsjettfordelingsmodell, som i stor grad er basert på oppnådde resultater. Fakultetets budsjettmodell består av en driftsdel og en rekrutteringsdel. Modellen bygger langt på vei på de samme prinsippene som legges til grunn i Inntektsutvalgets forslag ved at driftsmidler og stillingsressurser er avhengig av instituttenes resultatproduksjon. Fakultetet dekker lønnsbudsjettet til alle instituttene. Det er fastsatt et minstekrav til instituttenes produksjon av studiepoeng, utvekslingsstudenter, doktorgrader og publikasjonspoeng, kalt krav til basisproduksjon. Instituttene vil få resultatinntekter for det som produseres utover det fastsatte kravet. EU- og NFR-inntekt vil imidlertid telle fra første inntektsførte krone. 1 Inntektsutvalget var et tverrfakultært utvalg som utredet modeller for inntektsfordeling ved UiB. Utvalget ble ledet av professor Alf Erling Risa, Institutt for økonomi.

3 side 3 av 29 Rekrutteringsdelen i budsjettmodellen er basert på fakultetets langsiktige rekrutteringsstrategi, vedtatt av fakultetsstyret i sak 24/02. Rekrutteringsstrategien omtaler ulike hensyn som vektlegges ved fordeling av faste vitenskapelige stillinger. Kriteriene er forskningsaktivitet, undervisningsaktivitet, formidlingsresultater, evalueringsresultater, kjønns- og aldersfordeling, omfang av ekstern finansiering, og eventuell tilgang på ressurspersoner som det er gunstig for fakultetet å knytte til seg. 3. Universitetsstyrets vedtatte budsjett for Strategiske satsinger og konsekvenser for fakultetet. Fakultetets budsjettforslag for 2013, sak 51/12, omtaler hvilke tiltak fakultetet ba om å få finansiert utenfor eksisterende budsjettramme. SV-fakultetet er tildelt en budsjettramme på kr , se tabell 1. Sammenlignet med 2012 er det endringer i form av lønns- og priskompensasjon på 3,3 %, endring i resultatmidler for utdanning og forskning, bevilgninger til ekstra studieplasser som ble tildelt i 2011, og tre nye stipendiatstillinger fra Universitetet har fått et rammekutt i bevilgningen fra departementet på kr 5 mill., og Universitetsstyret vedtok å viderefordele kuttet til alle fakultetene. For SV-fakultetet gir dette en inntektsreduksjon på kr Tabell 1: Budsjettramme for SV-fakultetet i 2013 Beløp i 1000 kr Grunnbudsjett Resultatmodell utdanning -851 Resultatmodell forskning Rammekutt fra Kunnskapsdepartementet -558 Endring (+/-) stipendiatstillinger Endring (+/-) postdoktorstillinger -778 Nye studieplasser fra høst Kompensasjon for prisstigning 3,3 % Sum rammebevilgning Styrking av velferdsforskning 500 Fredrik Barth stipend 300 Prosjektstøtte nesten ERC 514 Professorat sakprosa, Infomedia 860 Faglig leder Holbergprisen, Adm.org 135 Frikjøp hovedtillitsvalgte* 930 Ekstra inntekter Totalt budsjett *Forutsetter at det blir gjenvalg av tillitsvalgte og hovedverneombud ved vårt fakultet Resultatmidlene for utdanning beregnes på basis av økning/reduksjon i studiepoengproduksjon og utveksling. SV-fakultetet produserte 1872,7 poeng i Det er en nedgang på 32,6 poeng/årsenheter fra Antall utvekslingsstudenter økte fra 392 studenter i 2010 til 425 studenter i Samlet sett gir nedgangen i produksjon av årsenheter og økning i antall utvekslingsstudenter en inntektsreduksjon tilsvarende

4 side 4 av 29 kr i Resultatinntekter for forskning fordeles på grunnlag av avlagte doktorgrader, publikasjonspoeng og eksternt finansiert virksomhet. Fakultetet hadde 21 doktorgrader i 2010 og 18 doktorgrader i Den årlige satsen som gis for forskningsresultater er avhengig av den samlede produksjonen nasjonalt. Prisen per doktorgrad gikk ned som følge av økt nasjonal produksjon. Fakultetet hadde en kraftig økning i publikasjonspoeng fra 2009 til 2010, men fikk en nedgang i 2011 tilsvarende 36 poeng. Forskningsråds- og EUfinansierte prosjekter har hatt vekst, men en del av inntektene ble utbetalt først i 2012 og gir derfor en nedgang i resultatmidler. Resultatinntektene for forskning gir en samlet inntektsreduksjon på kr Universitetet trekker tilbake rekrutteringsstillinger som er fordelt til fakultetene etter Deretter foretar universitetsstyret en refordeling til fakultetene. Fakultetet får i 2013 reduksjon i inntektene tilsvarende fem stipendiatstillinger som ble gitt i 2008 og for ytterligere tre stillinger som ble innvilget i Dette gir en inntektsreduksjon på kr Samtidig gis det bevilgninger for åtte nye stipendiatstillinger som ble tildelt fra Dette gir en inntektsøkning på kr Fra 2013 er fakultetet tildelt 3 nye stipendiatstillinger. Stillingene er gitt med virkning fra høsten 2013 og dette tilsvarer kr i inntekter. Samlet utgjør endringene i stipendiatstillinger en inntektsøkning på kr Fakultetet får en reduksjon i bevilgningen for én postdoktorstilling som ble bevilget fra 2009 og én fra Det er ikke innvilget nye postdoktorstillinger, men fakultetet er tildelt midler til finansiering av det fjerde året for en postdoktorstilling knyttet til Trygdeøkonomiprosjektet. Det utgjør kr for 2013 og er en del av universitetets støtte til fakultetets strategiske satsing på forskning innen VAM. Samlet utgjør endringene i postdoktorstillinger en inntektsreduksjon på kr Basert på tidligere budsjettvedtak videreføres det også noen andre strategiske tildelinger: Det videreføres en bevilgning på kr til den femårige satsingen på VAM. Det bevilges kr i støtte til forskningsprosjekt ved Institutt for sosialantropologi etter at professor Bruce Kapferer nådde høyt opp i konkurransen om ERC midler i Det gis et tilskudd på kr til en stipendiatstilling som er delfinansiert av en stiftelse knyttet til Fredrik Barth. Fakultetet blir kompensert med kr for frikjøp av professor Ivar Bleiklie ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap for hans arbeid som leder for Holbergprisen. Institutt for informasjons- og medievitenskap er tildelt et professorat i sakprosa fra Norsk Faglitterær Forfatterforening. Dette utgjør kr i Det videreføres også midler til nye studieplasser som ble fordelt i Inntektene utgjør kr i Det er ikke gitt midler til etablering av nye studieplasser fra Fakultetet har også ekstra inntektskilder utenfor rammen, blant annet husleieinntekter for ekstern finansiert aktivitet, refusjoner og annet.

5 side 5 av 29 Øvrige forhold som påvirker inntekter og kostnader Universitetet har tidligere benyttet differensierte satser ved fordeling av ressurser til stipendiat- og postdoktorstillinger til fakultetene. SV-fakultetet og HF-fakultetet har mottatt lavere satser enn de øvrige fakultetene. Fra 2012 ble stipendiatfinansieringen endret ved at alle fakultetene får gjennomsnittsatsen for slike stillinger. Dette styrket stipendiatfinansieringen ved vårt fakultet. Samtidig ble det innført en betaling for administrative tjenester fra sentraladministrasjonen knyttet til stipendiatstillinger. Dette utgjør kr per årsverk i 2013, og blir belastet for alle nye og eksisterende stipendiat- og postdoktorstillinger. En arbeidsgruppe i regi av Universitets- og høyskolerådet har lagt fram forslag til felles nasjonal modell for beregning av indirekte kostnader. Forslaget skal behandles av Norges forskningsråd. Et sentralt element er innføring og beregning av leiestedskostnader. Kostnader som ellers ville være generelle kan gjøres mer spesifisert og direkte knyttet til hvert prosjekt. Intensjonen er å oppnå et riktigere bilde av kostnader i prosjektene. Universitetet innførte en tilpasning til den nye modellen for dekningsbidragskostnader i Dette innebar en vesentlig økning i satsene for husleie og sentraladministrative tjenester. Fakultetet avsatte i 2012 kr 0,5 mill. for å dempe kostnadsvirkningen i fagmiljøene i en overgangsfase. Det foreslås i kap 5.5 å videreføre en tilsvarende avsetning for 2013, men med en noe lavere sats per eksternt finansierte årsverk. Avsetningen innebærer at instituttene beholder en større andel av overheadinntektene enn det de nye satsene for kostnader tilsier. Det er vedtatt å videreføre ordningen som sikrer driftsmidler til forskere som publiserer minimum 1 poeng hvert år i tråd med en modell foreslått av Fagerbergutvalget. Universitetet har avsatt kr 6 mill. som skal viderefordeles til fakultetene til dette formålet. Den konkrete ordningen kan bli justert når det er høstet erfaringene fra Ordningen med smådriftsmidler videreføres i 2013, men må fortsatt finansieres innenfor fakultetets budsjettramme. Dette utgjør en kostnad på kr 1,5 mill. som tas av fakultetets felles driftsmidler. I tillegg kommer instituttenes egenandel som finansieres innenfor instituttenes driftsbevilgninger. I universitetets sentrale budsjett er det også avsatt midler til formål som kan ha ressursmessig betydning for vårt fakultet i 2013: Støtte til frie og fremragende forskerinitierte grunnforskningsprosjekter fri forsk I 2012 ble det inngått et samarbeid mellom de store universitetene om en betydelig styrking av midlene til grunnforskningsprosjekter. Universitetet har avsatt kr 21 mill. for å videreføre ordningen i Posten er ikke økt sammenlignet med Internasjonalisering Universitetets handlingsplan for internasjonalisering ble vedtatt i 2011, og forskningsadministrativ avdeling, studieadministrativ avdeling og personal- og organisasjonsavdelingen forvalter midler i internasjonaliseringsarbeidet. UiB er medlem av Scholars at Risk. Formålet er å fremme akademisk frihet og forsvare menneskerettigheter verden over. Fra 2013 er det avsatt kr 0,5 mill. kroner for å kunne ta imot en forsker.

6 side 6 av 29 Utviklingsforskning UiB Global og ressurssenteret på Dragefjellet skal bidra til utvikling og profilering av utviklingsforskningen ved UiB. Det er engasjert en faglig leder og en administrativ koordinator. Feltet foreslås styrket i forbindelse med at universitetet vil påta seg redaktøransvaret for Unesco tidsskriftet International Social Science Journal (ISSJ). Det samfunnsvitenskapelige fakultet har åpnet for muligheten til å bidra til den fagredaksjonelle funksjonen i tidsskriftet i samarbeid med Det psykologiske fakultet. ERC, Det europeiske grunnforskningsrådet Universitetet har klare ambisjoner om å styrke bevilgningene fra ERC, det europeiske grunnforskningsrådet. Prosjekter som oppnår ERC-finansiering mottar en styrking av prosjektene som tilsvarer 25 % fra UiB sentralt. Jubiléer Universitetsledelsens disposisjonskonto er satt til kr 11,5 mill. Den er styrket med kr 1 mill. for å dekke universitetets deltakelse i ulike jubiléer som jubileet for almenn stemmerett, forberedelse til grunnlovsjubileet i 2014 og jubiléet for høyesterett i Studierettede tiltak Innenfor utdanningsfeltet er det satt av midler til ulike midlertidige prosjekter. Det er bevilget incentivmidler på kr 1,4 mill. til arbeid med kvalitetsutvikling i studieprogrammene. Prosjektet DigUiB arbeider med å avklare hvordan audiovisuelt materiale best kan lagres og hvordan opptak av forelesninger og digital eksamen kan foregå. Prosjektet regnes også som relevant for lagring av forskningsmateriale og er ellers nært koblet til utvikling av MiSide og webprosjektet. Det er avsatt kr 2 mill. til dette formålet i Personalpolitiske tiltak og kompetansebygging Det skal satses på kompetansebygging innenfor et vidt felt. Økt innsats for brukertilpasset ITopplæring for alle faggrupper kan nevnes. Bedre kvalitet i ulike tjenester som studieveiledertjenesten, bedre økonomiforståelse og generell saksbehandlingskompetanse er satsingsområder. Innenfor kompetansetiltak nevnes også forskningslederopplæring som et prioritert tiltak. Det er også avsatt midler til likestillingstiltak. 4. Utfordringer fakultetet står overfor Det gis her en kort omtale av de viktigste utfordringene fakultetet står overfor kommende år som har budsjettmessige konsekvenser. 4.1 Forskning UiB s sentrale strategi, og fakultetets strategiplan for gir rammene for fakultetets prioritering av forskningsaktiviteter og strategiske forskningsfelt. For å møte samfunnets kunnskapsbehov skal fakultetets forskningsvirksomhet utvikles i et godt samvirke mellom sterk disiplinutvikling og flerfaglig samarbeid. Fagmiljøene må evne å skape størst mulig

7 side 7 av 29 merverdi av kjernevirksomheten samtidig som eksternt inntjente midler må styrke den faglige aktiviteten. Fakultetet har fortsatt ambisiøse mål når det gjelder å videreutvikle disiplinene, heve publikasjonsaktiviteten og styrke forskerutdanningen. Fire av instituttene arbeider for å følge opp sentrale anbefalinger etter nasjonal fagevaluering. Fakultetet har styrket instituttene gjennom faste stillinger i Det er fortsatt behov for å styrke fagenes rekrutteringsgrunnlag gjennom postdoktorstillinger, og det er en klar utfordring for fakultetet å opprettholde et tilstrekkelig omfang av slike stillinger. Fakultetet er ikke tildelt nye postdoktorstillinger for Det tverr- og flerfaglige samarbeidet skal også styrkes. Dette er viktig både for å utvikle forskningsvirksomheten og for å bidra til kunnskapsutvikling innenfor områder med store samfunnsutfordringer. Fakultetet prioriterer i femårsperioden særlig utviklingsforskning; forskning på velferd, arbeid, migrasjon; demokrati og rettsstat; samfunnsvitenskapelig klimaforskning; og forskning på informasjon, kommunikasjon og kultur. De forskningsstrategiske satsingene skal videreutvikles i kombinasjoner av interne ressursdisposisjoner og tilførsel av ekstern finansiering. Flere av satsingene innebærer også samarbeid med fagmiljøer ved andre fakulteter. Dette er viktig for å utvikle nye prosjektsatsinger som kan møte komplekse problemstillinger knyttet til samfunnsmessige utfordringer. Forpliktende samarbeid mellom ulike fakulteter gir faglige møteplasser og muligheter for prosjektutvikling som kan utløse økt ekstern finansiering. Demokrati og rettsstat Demokrati- og rettsstatssatsingen har utløst et bredt faglig samarbeid mellom Det juridiske-, Det samfunnsvitenskapelige- og Det humanistiske fakultet, og med forskningsinstitutter i randsonen. Utvikling av nye flerfaglige prosjekter har resultert i økt ekstern finansiering, og satsingen har etablert viktige fora for akademisk debatt og seminarserier som tiltrekker seg etterspurte foredragsholdere. 2 En stipendiatgruppe har opprettet en møteplass for yngre forskere. Fakultetet vil fortsette oppbyggingen av feltet gjennom koordinering av flerfaglig samarbeid, forskerutdanning og samarbeid for å øke ekstern finansiering. Gjennom deltakelse i komiteene for universitetets markering av jubileene for allmenn stemmerett, grunnloven og høyesterett vil fagmiljøene synliggjøre universitetets langvarige forskningsinnsats og unike kunnskapsoppbygging på aktuelle områder. Fakultetet avsatte også i 2012 midler til ulike prosjekter for å fremme relevant forskning i våre fagmiljøer. Det er fortsatt behov for nye stipendiat- og postdoktorprosjekter som kan videreutvikle forskningen i skjæringsfeltet mellom jus, samfunnsfag og humaniora. Samarbeid mellom de ulike disiplinene er en viktig forutsetning for å øke den eksternt finansierte aktiviteten på dette feltet. Informasjon, kommunikasjon og kultur Fakultetet har gjennomført en betydelig satsing på forskning i skjæringsfeltet informasjon, medier og kommunikasjon gjennom sammenslåingen av Informasjons- og medievitenskap til ett institutt. Forskningssamarbeid omkring informasjon og kommunikasjon er også etterspurt av andre fagdisipliner, og Institutt for informasjons- og medievitenskap inngår i nye faglige relasjoner med de andre instituttene. 2 For eksempel Forum for vitenskap og demokrati og Friday seminar on Democracy and Rule of Law som skjer i samarbeid med CMI.

8 side 8 av 29 Institutt for informasjons- og medievitenskap utreder sammen med fakultetet og universitetet sentralt et samarbeid med de store mediebedriftene i Bergen om etableringen av næringsog kunnskapsparken MediaCity Bergen 3. Det vises også til orientering til fakultetsstyret i møtet Ambisjonen er å etablere et internasjonalt ledende sentrum for medieinnovasjon og kunnskap. Klyngesamarbeidet skal utvikles med felles lokalisering og samarbeid om kunnskapsutvikling, studietilbud, forskningsprosjekter, teknologi og innovasjon. Universitetet har en unik rolle som det sentrale akademiske miljøet i klyngen. For universitetet kan samarbeidet gi en god anledning til å utvikle et meget attraktivt medieutdanningsmiljø og forskningsaktivitet i nært samspill med anerkjente nærings- og teknologibedrifter. Instituttet driver i dag et av fakultetets studietilbud med høyest antall primærsøkere. Videreutvikling av disse studiene i nært samspill med mediebedriftene vil bidra til høy arbeidslivsrelevans og tilgang til bedriftenes høyteknologi og kunnskap. Instituttet vil revidere studietilbudet som del av den pågående prosessen, og utreder også etableringen av et nytt mastergradstilbud innen praktisk rettet medieutdanning. Et slikt tilbud vil forutsette nye fullfinansierte studieplasser. Instituttets studier er basert på utstyrstunge fag og kan sammenlignes med andre nasjonale studietilbud som er plassert i høyere finansieringskategorier fra kunnskapsdepartementet. 4 Klyngesamarbeidet vil danne grunnlag for utvikling av nye eksternt finansierte forskningsprosjekter i skjæringsfeltet mellom universitetet og næringsliv, og det forutsettes at deler av forskningsaktiviteten er eksternt finansiert. Det er ambisjoner om å tilføre næringsphdprosjekter så vel som kompetanseprosjekter for næringslivet. Klyngen ønsker en utadrettet aktivitet og vil også utrede etableringen av et formidlingssenter/mediatek. Klyngesamarbeidet er fortsatt under utredning i de ulike virksomhetene og planene skal legges fram for vedtak av de respektive styrer. For universitetet vil deltakelsen endelig avgjøres i våre styrende organer på ulike nivå. Utviklingsforskning Utviklingsforskningen omfatter en bred faglig aktivitet i alle våre fagmiljø. Fakultetet har over mange år investert i utviklingsforskning gjennom ordinære vitenskapelige stillinger, rekrutteringsstillinger, og ulike utdanningstilbud. Mange av våre miljøer har et utstrakt internasjonalt samarbeid på feltet. Globale utfordringer krever ofte en flerdisiplinær tilnærming, og vi fortsetter arbeidet med flerfaglig innsats langs de to tematiske aksene som er beskrevet i vår strategiplan og i tidligere budsjettvedtak, a) Samfunnsutvikling og komparative demokratier og b) Globale utfordringer og lokal tilpasning, ressurser, helse og makt. I samarbeid med UiB global, Det medisinsk-odontologiske fakultet, og CMI vil vi videreutvikle flerfaglige forskningsprosjekter og et sterkt internasjonalt nettverk. Fakultetet vil arbeide for å styrke og profilere denne viktige satsingen gjennom koordinering, seminaraktivitet, og støtte til prosjektutvikling. Det er et mål å oppnå mer ekstern finansiert forskningsaktivitet på feltet, og det er utviklet søknader både til NFR og EU senere år. Et prosjekt har oppnådd såkalte nesten-midler fra NFR etter god bedømmelse i ERC, og det er også fremmet en søknad om Advanced Grants som tidligere har fått god vurdering i ERC. Universitetet arbeider for å etablere International Social Science Journal som tidsskrift ved UiB. Ambisjonen er å styrke den internasjonale formidlingen fra dette brede forskningsfeltet. 3 TV2, NRK, BT, BA og Vizrt. 4 For eksempel TV utdanningen på Lillehammer

9 side 9 av 29 Institutt for geografi har utrykt interesse for å bidra i det redaksjonelle arbeidet med tidsskriftet og det arbeides videre med avtaler for finansiering og organisering av dette. Forskning om velferd, arbeid, migrasjon, VAM Forskning om Velferd, arbeid og migrasjon utgjør en bred satsing der det er oppnådd ekstern finansiering på om lag kr mill. de siste årene. Gjennom eksterne midler er det rom for styrket nyrekruttering og internasjonalt samarbeid, og det satses videre blant annet gjennom nye søknader til VAM programmet og program for sykefravær. Dette gir gode forutsetninger for videre oppbygging av en rekke sentrale forskningsfelt. Trygdeøkonomiprosjektet utgjør det største eksternt finansierte prosjektet innenfor satsingen. Gruppen omfatter fire faste vitenskapelige stillinger, én postdoktor- og én stipendiatstilling. Prosjektet er nå midtveis i sin femårige finansieringsperiode og gruppen har produsert en rekke publikasjoner. Trygdegruppen er også tungt involvert i undervisning innen fagområdet og det er fullført en rekke masteroppgaver. Viktige utfordringer framover er å opprettholde god publikasjonsaktivitet og aktivt konkurrere om ekstern finansiering som kan styrke feltet. Videreføring av eksterne midler er svært viktig for fakultetets økonomi da prosjektet finansierer faste vitenskapelige stillinger. Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner, IMER, er også en sentral tematikk innenfor fakultetets VAM satsing. Det er oppnådd nye eksternt finansierte prosjekter de siste årene, og flere av instituttene ønsker en ytterligere satsing gjennom nyrekruttering og en sterkere samordning på tvers av instituttene. Den nasjonale nettverks- forskerskolen innen VAM som finansieres av Norges forskningsråd er vel etablert og koordineres ved fakultetet. Forskningsrådet har nylig innvilget videreføring av forskerskolen i Fakultetet vil fortsatt støtte videreføringen av Tidsskrift for velferdsforskning som administreres av Uni Rokkansenteret og Velferdsforum som møteplass for det samlede miljøet. Samfunnsvitenskapelig klimaforskning Gjennom nye prosjekter og rekrutteringsstillinger satses det på en sterkere oppbygging av samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Flerfaglig samarbeid mellom instituttene har resultert i nye forskningsrådsfinansierte prosjekter, og instituttene utvider også samarbeidet med de naturvitenskapelige fagmiljøene gjennom felles prosjektsøknader og faglige seminarer. Fakultetet hadde også en god profilering av klimaforskningen under årets forskningsdager basert på samarbeid mellom Institutt for sammenliknende poltikk og Institutt for geografi. Bergen Program for Governance and Climate forener forskere i Uni Research og UiB i et samarbeid om flerfaglig satsing på klimarelatert forskning. Samarbeidet har klare ambisjoner om å oppnå økt ekstern finansiert aktivitet, og det arbeides for tiden med prosjektutvikling blant annet med sikte på søknader til siste utlysning fra FP7 i EU. Forskning om konkurransepolitikk, BECCLE Bergen Center for Competition Law and Economics, BECCLE, driver forskning om konkurransepolitikk og styrker den konkurransepolitiske kompetansen i Norge. Senteret sikrer at fagmiljøene (UiB/NHH/KT/UiO) har en plattform for faglig diskusjon, interaksjon og rekruttering. Hovedaktivitetene er konsentrert rundt konkurransepolitisk forskning,

10 side 10 av 29 undervisning og ulike nettverksaktiviteter som seminarer og konferanser. Ved vårt fakultet er det primært forskere ved Institutt for økonomi som er engasjert i senteret, men flere fagmiljøer ønsker å bli involvert. Senteret har etablert et sterkt internasjonalt samarbeid gjennom tilknytning til etablerte internasjonale fagnettverk og bistillinger. Fakultetet ønsker å videreføre støtten til senteret til lederfunksjonen og i form av administrative tjenester. Senteret har utviklet søknader om ekstern finansiering og SAK midler. Det er så langt oppnådd oppdragsfinansiering fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 5. Det er en viktig ambisjon og forutsetning for senterets utvikling å medvirke til økt ekstern finansiering på feltet. Publisering Samlet sett er publiseringsaktiviteten i flere av fagmiljøene tilfredsstillende. Det totale antallet publikasjonspoeng har økt jevnt siden Vi oppnådde en særlig kraftig økning fra 2009 til 2010, mens produksjonen i 2011 er på samme nivå som i Fakultetet har som ambisjon å ha 25 % av publikasjonspoengene fra nivå II kanaler. I 2011 nådde vi et godt resultat med 29,2 % av publikasjonspoengene på øverste nivå. De tre siste årene er det særlig Institutt for sosialantropologi, Sosiologisk institutt og Institutt for informasjons og medievitenskap som har stått for den største publikasjonsaktiviteten. Deretter følger Institutt for sammenliknende politikk. Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Institutt for geografi og Institutt for økonomi har hatt lavere gjennomsnittlig produksjon de siste tre årene. Institutt for geografi og Institutt for økonomi har imidlertid en høy andel av publikasjonspoengene på nivå II. I en del fagmiljøer er det fortsatt få personer som står for størstedelen av publikasjonsaktiviteten. Det er et felles ansvar å følge opp disse utfordringene. Kollektive tiltak og fokus for å løfte publikasjonsaktiviteten er nødvendig. Det er positivt at flere institutter har arrangert egne skriveseminar for å inspirere til økt publisering. Ekstern finansiering Universitetenes finansiering avhenger i stor grad av at fagmiljøene deltar i konkurransen om eksterne forskningsmidler. Fakultetets og instituttenes grunnbevilgninger blir også påvirket av at det oppnås resultatmidler for ekstern finansiering fra Norges forskningsråd og EU. Eksternt finansierte forskningsprosjekter er en viktig kilde til styrket forskningsinnsats i våre fagmiljø. Instituttenes innsats for å øke den eksternt finansierte aktiviteten varierer. Det er svært viktig at instituttene arbeider strategisk og planmessig for å utvikle søknader og styrke internasjonale nettverk. Den samlede eksternt finansierte aktiviteten har økt fra kr 31,2 mill. i 2007 til om lag kr 51 mill. i Det er særlig den forskningsrådsfinansierte aktiviteten som har økt. Den EUfinansierte forskningsaktiviteten er relativt beskjeden. Aktiviteten økte fram til 2011, men er noe svakere i Fagmiljøene bør arbeide for å øke søknadsaktiviteten, og hevde seg sterkere i konkurransen om EU-midler. Det er viktig å inspirere til søknadsutvikling og nettverksbygging for å utvikle gode søknader. Erfaringer viser at også søknadsutviklingen i seg selv gir viktig kunnskapsoppbygging og utvidelse av internasjonale nettverk. Fakultetet vil fortsette et målrettet arbeid for å styrke den eksternt finansierte aktiviteten gjennom strategiske avsetninger, rådgivning, og god informasjon om utlysningsmuligheter. 5 Prosjektet er søkt inn via NHH.

11 side 11 av 29 I kapittel 6 gis det en nærmere omtale av budsjettet for den eksternt finansierte aktiviteten i Fagmiljøene har et nært faglig samarbeid med forskningsinstitutter i randsonen. Randsonen fyller en sentral rolle i prosjektutvikling og som møteplass for utvikling av tverr- og flerfaglige prosjekter, og er en viktig faglig samarbeidspartner på en rekke sentrale felt. Randsonen styrker også rekrutteringsgrunnlaget for vitenskapelige stillinger i Bergen. Fakultetet vil støtte opp om dette samarbeidet i tråd med retningslinjene ved UiB. 4.2 Utdanning Fakultetets strategiplan legger rammene for fakultetets utdanningstilbud og hvordan dette skal utvikles i kommende år. Fakultetets øverste mål er å tilby forskningsbasert utdanning med høy faglig kvalitet. Utdanningen skal kvalifisere for akademisk virksomhet og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles krav til vitenskapelig innsikt, kunnskap og analytisk tenkning. Fakultetets studietilbud skal fornyes og utvikles i takt med samfunnets endrede behov. Rekruttering Fakultetet har fortsatt gode søkertall til studieprogrammene. Godt rekrutteringsgrunnlag er svært viktig for å opprettholde høy kvalitet i utdanningen. Konkurransen om de beste kandidatene er hard og vi vil rette sterkere fokus på arbeidet med rekruttering. Det skal utarbeides en handlingsplan for rekruttering, og vi vil vi se spesielt på utfordringer knyttet til rekruttering til masterprogrammene. Fakultetet vil også se nærmere på gjennomføringen på programmene, og følge opp tiltak som er satt i gang for å øke studiepoengproduksjonen på årsstudiene. Fakultetet og omverdenen Fakultetet har styrket kontakten med omverdenen de siste årene og vil arbeide videre med dette blant annet gjennom fakultetets arbeidslivspanel. Panelet bidrar med viktig kunnskap om hvordan fagene våre blir mottatt i arbeidslivet samt analyser og kommentarer til programporteføljen ved fakultetet. Fakultetet og instituttene har også et samarbeid med Karrieresenteret om yrkesveiledning og karrieretiltak for våre studenter, og vi er i dialog med Karrieresenteret om å styrke dette samarbeidet. Vi ønsker også å vurdere muligheten for kandidatundersøkelser for våre studenter. For å trekke gode søkere til fakultetet, ønsker vi også å videreføre og styrke samarbeidet med videregående skoler i bergensområdet. Dette kan skje gjennom ulike typer rekrutteringstiltak som samarbeid med enkeltskoler til fagpresentasjoner for besøkende skoleklasser. Institutt for sammenliknende politikk har i flere år hatt et praksisemne der studenter har opphold som praktikanter i bedrifter i Bergen og omegn. Høsten 2012 har også Institutt for økonomi et prøveprosjekt hvor de tilbyr et tilsvarende emne for sine studenter. Det er ønskelig at andre institutter også kan få muligheten til å tilby et tilsvarende emne for sine studenter. Internasjonalisering

12 side 12 av 29 Fakultetet har fortsatt et høyt antall av UiB s utreisende utvekslingsstudenter, og antallet økte fra 2010 til Det er et viktig mål å bidra til god studentutveksling og styrket internasjonalt samarbeid. Vi vil legge mer til rette for at studentene kan motivere til opphold gjennom ordninger for erfaringsutveksling. Alumnivirksomhet Fakultetet arbeider for å øke kontakten mellom fakultetet og våre alumni gjennom tiltak som alumnusarrangementer og portretter av tidligere studenter på nettsidene. Dette er gode bidrag til relevant informasjon for søkere og nåværende studenter om mulighetene som finnes i arbeidslivet for våre kandidater. Gjennom alumni-nettverk og portretter vil vi synliggjøre de ulike utdanningsaktivitetene for potensielle og nåværende studenter. Vi vil ha en jevnlig formidling av porttetter for å rette søkelys både mot innholdet i studentenes utdanningsløp og mot deres framtidige karriere. Forskerutdanningen Fakultetet forventer at det avlegges 23 doktorgrader i Dette er to doktorgrader under vårt måltall på 25 et bedre resultat etter et par år med nedgang i antall avlagte grader. Fakultetet har hatt to underkjenninger i Det er høy oppmerksomhet om denne utfordringen ved fakultetet og instituttene. Sammenliknet med tidligere år er dette ikke et uvanlig antall. Alle nye kandidater blir nå tilbudt to veiledere. Vi forventer at dette vil ha en positiv innvirkning på kvaliteten og gjennomføringen i doktorgradsprosjektet. Fakultetet har de siste to årene etablert spesifikke tiltak for oppfølging av kandidater som er utenfor finansieringsperioden. Erfaringene tilsier at denne type tiltak øker innsatsen i avhandlingsarbeidet, både fra kandidaten og fagmiljøet rundt. Personaloppfølgingen av stipendiatgruppen er et klart prioritert arbeidsfelt, og personalseksjonen har særskilt fokus på denne gruppen. Det er egne informasjonstiltak for stipendiatene og instituttledelsen om håndtering av fravær i forbindelse med permisjoner og sykdom. Det arbeides videre for å gi stipendiatene en god arbeidssituasjon. Den nasjonale nettverksskolen som har utgangspunkt i den tverrfaglige satsingen VAM blir videreført i Innen sosialantropologi er det opprettet et faglig tilbud for doktorgradskandidatene kalt «Nettverk for norsk sosialantropologisk forskerutdanning». Institutt for økonomi deltar i et nasjonalt forskningsrådfinansiert program for å styrke kurstilbudet på fagfeltet. Dersom det er aktuelt for andre fagmiljø å inngå i denne type samarbeid, vil fakultetet yte bistand. 4.3 Formidling Fakultetets strategiplan for gir mål og rammer for fakultetets formidlingsaktivitet og samfunnsdialog: Samfunnsfagenes spesielle forutsetninger for å bidra i det offentlige ordskiftet skal utnyttes både nasjonalt og internasjonalt. Fagmiljøene skal være i aktiv kommunikasjon og dialog med samfunnet. Publisering, undervisning og formidling av kunnskap til omverdenen skal vise nysgjerrighet, kvalitet, innsikt og engasjement.

13 side 13 av 29 En rekke av fakultetets forskere gir viktige kunnskapsbidrag gjennom ulike medier. Dette er en av universitetets samfunnsoppgaver. Det bør kontinuerlig arbeides for forskningsformidling i ulike informasjonskanaler. Det er også et viktig lederansvar å sikre at formidlingsaktiviteten blir godt ivaretatt og dokumentert. For å innfri målsettingene er det viktig at instituttene og fakultetet har ressurser til å ivareta formidlingsoppgavene. De årlige forskningsdagene i Norge gir en god anledning til å fremme forskningsaktivitet overfor et allment publikum. Det samfunnsvitenskapelige fakultet hadde stor deltakelse på forskningsdagenes ulike arrangementer i Flere av fakultetets vitenskapelig ansatte gjorde en betydelig innsats for å synliggjøre ulike forskningsfelt. Fakultetet vil legge opp til årlig deltakelse på forskningsdagene. UiB s ekstern web utgjør også en viktig kanal for synliggjøring av fagmiljøenes aktiviteter. Det pågår et kontinuerlig arbeid for å forbedre sidene slik at fagmiljøenes forskningsaktivitet og studieaktivitet kan profileres sterkere også for et internasjonalt publikum. Universitetet har nå startet overføringen til ny teknologisk løsning for nettsidene. Innholdsproduksjonen på sidene må foregå lokalt der den faglige aktiviteten skjer, og instituttene bør bruke nettsidene til aktivt formidlingsarbeid. 4.4 Langsiktig rekruttering Fakultetets langsiktige rekrutteringsstrategi legges til grunn ved tildeling av nye stillinger til fagmiljøene. I tildelingen av stillinger foretas det betydelige langsiktige investeringer. Forventinger om framtidig aktivitet og ressurssituasjon må derfor også tas inn i beslutningen om slike fordelinger. I forbindelse med kvalitetsreformen ble det gitt ekstra ressurser til fakultetene. Deler av disse ressursene ble benyttet til en økning av vitenskapelige stillinger. Gjennom flere år har rammekutt, merkostnader for bygg og reduksjon i lønns- og prisvekst trukket ut deler av disse ekstra ressursene. I 2008 hadde fakultetet avgang tilsvarende seks stillinger, og tre av stillingene ble refordelt. Ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ble to stillinger videreført gjennom en midlertidig finansiering fra universitetet. I 2009 hadde fakultetet avgang i to stillinger hvorav én ble refordelt. I 2010 var det avgang på tre og en halv stilling hvorav tre stillinger ble fordelt, og i 2011 var det avgang på fem faste vitenskapelige stillinger, mens det ble fordelt seks nye stillinger 6. I løpet av 2012 har fakultetet hatt avgang i seks stillinger. For å opprettholde en langsiktig balanse mellom lønns og driftsmidler og rom for jevnlig rekruttering foreslås det å fordele fire og en halv stilling for Det gis en nærmere redegjørelse for dette i kap 5.5, og det gjøres rede for forslaget til fordeling av stillingene i sak 84/12. For den langsiktige utviklingen av forskningen ved fakultetet er det også et stort behov for nye postdoktorstillinger. Fakultetet er kun tilført tre nye postdoktorstillinger fra 2009 til I 2012 avsluttes det to postdoktorstillinger som så trekkes tilbake til universitetet. Fakultetet er ikke innvilget ressurser til nye postdoktorstillinger fra Basert på forventet framtidig avgang foreslås det likevel å avsette ressurser til fem nye postdoktorstillinger. 6 En av stillingene finansieres av Institutt for sosialantropologi i de første tre årene.

14 side 14 av 29 I budsjett for 2013 er fakultetet tildelt tre stipendiatstillinger. Basert på forventet avgang de neste to årene vil fakultetet foreslå å fordele ti stipendiatstillinger i En nærmere beskrivelse av rekrutteringsstillingene følger i kap Organisasjon og arbeidsmiljø Fakultetets strategiplan for angir også mål for fakultetet som organisasjon og arbeidsplass. Fakultetet har vedtatt å videreføre ordningen med valgte instituttledere og valgt dekan for kommende 4 års periode, sak 62/12 til fakultetsstyret. Instituttene understreker betydningen av et velfungerende instituttråd med beslutningsmyndighet i overordnede saker og ordningen videreføres. Instituttlederrollen har vært gjennom en sterk utvikling i senere år, og instituttene utrykker at det er behov for lederopplæring for å styrke kompetansen innen faglig strategisk ledelse og personalutvikling. Fakultetsstyret vedtok i sak 62/12 å legge særlig til rette for instituttlederfunksjonen ved å utvide ressursen som er avsatt til vitenskapelig assistent knyttet til instituttlederens forskningsaktivitet. En velfungerende ledergruppe er også viktig for å styrke instituttenes fagstrategiske arbeid, og for å støtte instituttlederens arbeid. Undervisningsutvalg og dedikert ansvar for forskerutdanningen er anbefalt ettersom flere institutter har gode erfaringer med en slik ordning. Forskningsledelsen i fagmiljøene bør også videreutvikles gjennom etablerte forskergrupper med tydelig fagansvar. Fakultetsstyret har også vedtatt at instituttleder skal avgjøre hvem som skal være nestleder ved instituttet og oppgaver knyttet til personalledelse kan også delegeres til nestlederen. Fakultetets viktigste ressurs er aktive medarbeidere som yter sitt beste. Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for virksomheten og er et viktig ansvar både for ledelsen og den enkelte medarbeider. Fakultetet vil påse at kravene til et godt arbeidsmiljø med vekt på Helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt på alle nivå. I tråd med universitetets vedtatte handlingsplan for HMS vil fakultetet utarbeide en overordnet handlingsplan for hele fakultetet. Instituttene skal avholde HMS møter, gjennomføre vernerunder, tilby medarbeidersamtaler til alle ansatte og følge opp lokale handlingsplaner. Fakultetet ønsker å oppnå en god balanse i medarbeidernes kjønn og alder, men vi har betydelige utfordringer når det gjelder å nå universitetets mål om at kvinner skal utgjøre 50 % av alle nytilsatte i vitenskapelige stillinger. Det er også en skjev kjønnsbalanse i administrative stillinger hvor det er langt flere kvinner enn menn. Fakultetsstyret vedtok i sak 63/12 Tiltaksplan for kjønnslikestilling. Planen angir ambisiøse mål for fakultetets arbeid med likestilling. For 2013 vil det særlig bli prioritert å etablere forskningslederprogram for yngre forskere i samarbeid med Det humanistiske fakultet der kvinner vil ha prioritet. Vi vil fortsette ordningen med kortere opptjeningstid for kvinner, og styrke andelen kvinner i professor II stillinger. Fakultetet vil også rette særskilt fokus på stipendiatenes arbeidssituasjon da det viser seg at det er et større langtidsfravær blant kvinnelige stipendiater. Det er viktig å danne grunnlag for en god arbeidssituasjon og forebygge mot eventuelle arbeidsrelaterte belastninger i denne gruppen. Administrasjonen ved fakultetet skal ha relevant kompetanse og rutiner som støtter opp om den faglige virksomheten i fagmiljøene. Samtidig er det viktig å opprettholde en god balanse mellom ressurser til vitenskapelige stillinger og administrative stillinger. Kravene til den administrative kompetansen er vesentlig økt etter innføringen av kvalitetsreformen. Det stilles

15 side 15 av 29 stadig sterkere krav til spesialisering i flere administrative funksjoner. Fakultetets administrative tjenester må videreutvikles slik at de oppfyller kravene til administrasjonens tre hovedfunksjoner; sikre gode støttefunksjoner til fagmiljøenes primæroppgaver, ivareta rapportering i henhold til gjeldende myndighetskrav og gi god støtte til ledelsesoppgavene på institutt og fakultetsnivå. Solid og tilpasset administrativ støtte blir også framhevet i instituttenes vurderinger av styrings og ledelsesform ved fakultetet. Det er etter planen høsten 2012 gjennomført en evaluering av kvaliteten på de administrative tjenestene. Evalueringen vil danne grunnlag for videreutvikling av tjenestene, og for vurderinger av hvordan disse er innrettet og organisert. Anbefalinger om eventuelle justeringer og tiltak vil bli lagt fram for fakultetsstyret våren Forslag til budsjettfordeling for 2013 på fakultetets innsatsområder På bakgrunn av framstillingen som er gitt av virksomheten og basert på fakultetets vedtatte budsjettforslag, sak 51/12, foreslår fakultetsledelsen følgende fordeling av hovedpostene i budsjettet: Tabell 2: Budsjett 2013 fordeling på fakultetets samlede innsatsområder Beløp i 1000 kr Kostnader Formål: Bud 2013 Endring Lønn Drift Investr. Drift Instituttene Drift fak.sekr/fellesadm Fellesfunksjoner og husleie Incentivmidler Strategiske midler Lønn faste stillinger, postdok. og stipendiater Sum % 80,2 19 0,8 Fakultetet har foretatt en grundig vurdering av balansen mellom lønns- og driftskostnader og forventninger om resultatinntekter i kommende år. I 2012 var forholdet mellom totale lønnsog driftsmidler tilsvarende 80,3 /19,7 %. I 2013 er det 80,2/19,8 %. Det er viktig å opprettholde en god balanse for å sikre midler til drift og strategiske formål. Om vi kun ser på langvarige forpliktelser innenfor lønnsbudsjettet vil lønnsandelen til faste vitenskapelige stillinger, rekrutteringsstillinger og administrasjon utgjøre 70,2 % av totalbudsjettet i 2013.

16 side 16 av 29 Dette gir fortsatt en rimelig balanse mellom lønns- og driftsmidler, og vi følger utviklingen nøye for påse at dette opprettholdes. Posten for fellesfunksjoner og husleie er økt som følge av innføring av betaling for sentraladministrative funksjoner knyttet til forskerutdanningen og stipendiatstillingene, jfr kap 3. I det videre gis det en nærmere forklaring på hver av de ulike hovedpostene i budsjettet. 5.1 Driftstildelingen til instituttene Driftsbevilgningen til instituttene inkluderer kostnader til timelønn, undervisningsassistenter, utstyr, eksamen, generell timelønn, og eventuelle belønningsmidler. Driftsbevilgningen skal også inkludere midler til inntil en hel stilling som vitenskapelig assistent for å sikre at instituttlederne kan videreføre sin forskningsaktivitet. Midler til feltarbeid for stipendiater og forskningsformål skal også dekkes fra denne budsjettposten. Instituttenes driftsbevilgninger er basert på oppnådde resultater og aktivitet innen forskning og utdanning i 2011 slik det er vedtatt av fakultetstyret i sak 28/11. I tabell 3 vises den samlede fordelingen av driftsmidler til instituttene for 2013, se nedenfor. Fakultetet har som nevnt nedgang i resultatinntektene i Økning i husleiekostnader og lønnskostnader gir også et press på fakultetets driftsmidler. Det foreslås å avsette kr 28 mill. til instituttenes drift i I vedlegg 1 vises instituttenes produksjon av studiepoeng og forskningsresultater som danner grunnlaget for beregningen av driftsbevilgninger til instituttene. I henhold til den vedtatte budsjettmodellen trekkes det ut et minstekrav til basisproduksjon som instituttene må oppfylle før det bevilges driftsmidler. Det er med andre ord instituttenes produksjon utover basisproduksjonen som utløser driftsmidler i Støtte til særegne faglige behov ved instituttdriften ved Institutt for informasjons- og medievitenskap videreføres. Instituttet tildeles kr til investeringer i utstyr. Institutt for geografi er tildelt kr til feltkurs og får en økning på som følge av kraftig kostnadsøkning de siste årene. I tillegg får institutter som har prodekan kr som undervisningskompensasjon.

17 side 17 av 29 Tabell 3: Driftsbevilgning til instituttene i 2013 Beløp i 1000 kr Institutt Bud 2012 Bud 2013 Endring Sosiologi Adm.org Sam.pol Økonomi Infomedia Sosialantropologi Geografi * Systemdynamikk **Sosiale omkostninger Drift stip/postdok under tilsetting Sum * Forskningsgruppen Systemdynamikk er skilt ut som egen enhet, jfr. fakultetsstyresak 98/04 ** Sosiale omkostninger dekkes av fakultetet og er ført i tabellen som samlet sum for alle institutter 5.2 Fakultetets lønnskostnader Fakultetets lønnsressurser til faste stillinger og rekrutteringsstillinger utgjør den største budsjettposten. I henhold til fakultetets budsjettmodell forvaltes fastlønnsressursene samlet på fakultetsnivå. Tabell 4: Fakultetets lønnsmidler i 2013 Fastlønn Bud 2012 Bud 2013 Endring Ordinære stillinger: Lønn faste stillinger, stip og postdok Justeringer: Endringer stipendiater Endringer post doktorer Adm. tjenester til eksterne prosjekter Refusjoner- sykdom/permisjon Sum lønn Det er som tidligere nevnt avgang i seks vitenskapelige stillinger ved årsskiftet 2012/13, og det foreslås å avsette ressurser til å fordele fire og en halv stilling. Administrative årsverk har ligget på et stabilt nivå de siste årene. Som følge av økt ekstern finansiert aktivitet ble det