Budsjett fordeling av driftsmidler og strategisk avsetning til stillinger og stipend.

Transkript

1 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Arkivkode: 116 Fak.sak: 22/2009 Sak nr.: 2009/8264 Møte: Budsjett fordeling av driftsmidler og strategisk avsetning til stillinger og stipend. Innledning Budsjettet beskriver utfordringer, planer og prioriteringer for fakultetets virksomhet i Det blir lagt fram forslag til hvordan fakultetets rammebevilgning skal fordeles internt ved fakultetet, gjennom driftsmidler og til strategiske avsetninger til faste stillinger og stipendiatstillinger i Fakultetsstyret vedtok i møtet , sak 02/09, forslag til budsjett for Forslaget ble oversendt universitetsledelsen som grunnlag for det videre arbeidet med utarbeidelse av budsjettet for Universitetsstyret vedtok i møte , sak 109/09, budsjett for universitetet og rammebevilgninger til fakultetene. Gjennom saldering av statsbudsjettet i 2008, og i revidert statsbudsjett sommeren 2009, ble universitetet tilført til sammen 24,1 millioner kroner i økte basismidler. Fakultetenes rammer ble styrket som følge av disse midlene. UiB får ikke videreført disse midlene i 2010, men fakultetene får likevel beholde denne økningen i rammen. UiB har en nedgang i resultatinntekter knyttet til forskning på kr 44 mill i 2010, og arealkostnadene ved UiB øker betydelig i Dette er særlig kostnader knyttet til nybygg til marin forskning og utviklingsforskning. Kostnadene til bygg fordeles videre dels til fakulteter som disponerer nybyggene, og dels til alle øvrige fakulteter. På grunn av et stramt budsjett gis det rammekutt til fakultetene for Fakultetet får også en ekstra belastning knyttet til den eksternt finansierte aktivitetens bruk av infrastruktur. Kraftig opptrapping av stipendiatstillinger de siste årene, rammekutt og økte kostnader til bygg ved UiB, og økte pensjonskostnader gir harde prioriteringer i fakultetets ressurser. Det er fortsatt meget krevende å sikre en god balanse mellom lønns- og driftskostnader i Fakultetets økonomiske ramme i 2010 Det samfunnsvitenskapelige fakultet er tildelt en budsjettramme på kr for Det utgjør en økning i budsjettrammen på ca 2 % i forhold til I tillegg 1

2 til budsjettrammen tildeles midler til midlertidige strategiske satsinger. Fakultetet har også ekstrainntekter. Fakultetets totale inntekter er kr i Lønns- og priskompensasjonen til universitetet på 3,2 % videreføres i sin helhet til fakultetene. Det gis et rammekutt som tilsvarer kr for vårt fakultet, og fakultetet belastes for en ekstra kostnad på kr knyttet til bruk av infrastruktur for den eksternt finansierte aktiviteten øker universitetets arealkostnader knyttet til nybygg med kr 30,1 mill. Deler av denne utgiftsveksten fordeles til alle avdelinger. For SV-fakultetet innebærer dette en merkostnad på kr Rammekutt, merkostnader til bygg, og nedgang i resultatinntekter gjør at fakultetet må foreta en omfordeling og en hard prioritering av fakultetets ressurser. Fakultetet har i 2009 avgang i 3,6 stillinger. Med en forventet avgang i 2010 og 2011 gis det rom for å refordele 3 av disse faste stillingene. I sak 23/09 presenteres forslag til fordelingen av stillingene. I det videre presenteres de tildelingskriterier som vektlegges i departementets finansieringsmodell, i fordelingen internt ved UiB, og i fakultetets budsjettmodell. Vi presenterer hovedpunktene i universitetsstyrets vedtatte budsjett for 2010 med vekt på strategiske satsinger og konsekvenser for fakultetet. Deretter omtales fakultetets hovedutfordringer i året som kommer, som gir grunnlag for vårt forslag til budsjettfordeling for Tildelingskriterier i budsjettfordelingsprosessen Kunnskapsdepartementet bygger på en finansieringsmodell med tre komponenter. Det er en basisbevilgning, en komponent for oppnådde utdanningsresultater, en komponent for oppnådde forskningsresultater, samt midler til strategiske forskningsformål. Forskningskomponenten vektlegger belønning for vitenskapelige publikasjoner og oppnådde resultater i form av doktorgrader og ekstern finansiering fra NFR og EU. I universitetets budsjettfordeling blir det videreført en vesentlig del av forskningskomponentens resultatdel for doktorgrader, og en mindre del av resultatmidlene for publisering. Resultatmidler for ekstern finansiering fra NFR og EU har tidligere ikke vært viderefordelt til fakultetene. Universitetsstyret innfører fra 2010 som prinsipp at resultatmidler for forskning også skal viderefordeles slik at mer av gevinstene ved det resultatbaserte opplegget skal komme fagmiljøene til gode. Dette vil ha økonomisk virkning først fra 2011 med 2008 som utgangsår. Fakultetet vil vurdere hvordan viderefordelingen av disse ressursene skal skje ut til instituttene når det er mer kjent hvordan UiB vil praktisere en slik ordning. Når det gjelder publikasjoner baserer resultatmodellen seg på faktisk aktivitet i 2008 slik den er registrert i Database for høyere utdanning, DBH. Fakultetet har en samlet vekst i publikasjonspoeng fra 2007 til

3 I den interne budsjettfordelingen gis fakultetene også uttelling for produserte studiepoeng. Grunnlaget ble i 2007 endret fra 3-årige gjennomsnitts data til årlige data. For 2010 gis det resultatmidler basert på produksjonen i Universitetets modell har tidligere vært slik at halvparten av veksten/reduksjonen i departementets tildelinger for studiepoeng har blitt viderefordelt til fakultetene. Den andre halvparten har vært disponert av universitetsstyret til strategiske utdanningstiltak. Som oppfølging av Inntektsfordelingsutvalgets anbefalinger i 2008 har universitetsstyret vedtatt at en større andel av tildelingene for studiepoeng skal viderefordeles til fakultetene. Fra 2010 er det vedtatt en fordeling hvor 65 % av økningen eller reduksjonen av inntektene skal tilfalle fakultetene. De resterende 35 % beholdes sentralt. Fra 2011 legges det opp til en 75 /25 % fordeling. Som følge av følge av utfasingen av det gamle hovedfaget i 2007 hadde SV - fakultetet en vesentlig nedgang i studiepoengproduksjonen i Med den nye fordelingsmodellen gir dette en kraftigere reduksjon av våre inntekter i Det siste året er det utarbeidet forslag til ny internhusleiemodell. Modellforslaget innebærer en husleiebergning i tre deler: - En grunnleie som varierer etter lokalenes kvaliteter - En komponent for felleskostnader som på sikt skal beregnes for hvert bygg - En komponent for energikostnader som skal beregnes for hvert bygg, men som på sikt skal fordeles til hver enhet (fakultet eller institutt) når forbruksmålere er på plass. Fakultetets budsjettfordelingsmodell vedtok fakultetsstyret i sak 75/03 en budsjettfordelingsmodell, som i stor grad er basert på oppnådde resultater. Fakultetets budsjettmodell består av en driftsdel og en rekrutteringsdel. Modellen bygger langt på vei på de samme prinsippene som legges til grunn i Inntektsutvalgets forslag ved at driftsmidler og stillingsressurser er avhengig av instituttenes resultatproduksjon. Fakultetet dekker lønnsbudsjettet til alle instituttene. Fra 2008 ble også Institutt for Informasjons - og medievitenskap inkludert i fakultetets fastlønnsbudsjett da fristillingsordningen ved instituttet opphørte. Driftsmidlene fordeles på grunnlag av produserte studiepoeng og forskningsresultater uten noen form for basisbevilgning. Studiepoengproduksjonen og forskningsresultatene avgjør hvor mye driftsmidler et institutt får. I sak 19/09 vedtok fakultetsstyret noen mindre justeringer av budsjettmodellen. Justeringen innebærer en omfordeling av 5 % av resultatinntektene for doktorgrader for å dekke en større andel av instituttenes kostnader til feltarbeid for stipendiater. I tråd med Kunnskapsdepartementets retningslinjer ble det også vedtatt å sikre dekning av administrative tjenester fra fakultetets fellesadministrasjon til den eksternt finansierte virksomheten. Rekrutteringsmodellen er basert på fakultetets langsiktige rekrutteringsstrategi, vedtatt av fakultetsstyret i sak 24/02. Rekrutteringsstrategien omtaler ulike hensyn som må trekkes inn i vurderingen ved fordeling av faste vitenskapelige stillinger. Kriteriene er forskningsaktivitet, undervisningsaktivitet, formidlingsresultater, evalueringsresultater, kjønns - og aldersfordeling, omfanget av ekstern finansiering og evt. tilgang på ressurspersoner som fakultetet kan profitere på å knytte til seg. 3

4 3. Universitetsstyrets vedtatte budsjett for Strategiske satsinger og konsekvenser for fakultetet. I fakultetets budsjettforslag for 2010, sak 02/09, vedtok fakultetsstyret hvilke tiltak fakultetet skulle be om å få finansiert utenfor eksisterende budsjettramme. Universitetsstyrets vedtatte budsjett innebærer at fakultetet kun er tildelt midler til ån ny postdoktorstilling i Basert på tidligere budsjettvedtak videreføres imidlertid noen strategiske tildelinger, blant annet for å fullføre omstillingsprosessen ved Institutt for informasjons- og medievitenskap. Det gis tilskudd til to faste stillinger som fakultetet har som forpliktelse etter sammenslåingen av de to instituttene. Universitetet viderefører en støtte til disse stillingene som tiltak utenfor rammen fram til og med I tillegg videreføres det kr i støtte til en forskerskole ved Institutt for sosialantropologi, et tilskudd på kr til stipendiatstilling ved sosialantropologi som er delfinansiert av stiftelsen Satusoma foundation, knyttet til Fredrik Barth. Det gis også frikjøpsmidler for lederfunksjonen ved CROP på kr Stipendiat- og postdoktor stillinger I forskningsmeldingen, St.meld nr 30, åpnet regjeringen for at et begrenset antall stipendiatstillinger kunne omgjøres til postdoktorstillinger når faglige hensyn taler for det. Fakultetet gis anledning til å omdisponere stipendiatmidler tilsvarende tre stillinger innenfor bevilgningen. Dette vil tilsvare to postdoktorstillinger. Utover denne omdisponeringen blir SV-fakultetet tildelt en ny postdoktorstilling med halvtårsvirkning fra Fakultetet er ikke tildelt nye stipendiatstillinger, men får videreført finansieringen for 3 nye stillinger som ble tildelt fakultetet i I universitetets budsjett er det også avsatt andre ressurser til formål som kan ha ressursmessig betydning for vårt fakultet: Studierettede tiltak Utdanningsutvalgets har bevilget incentivmidler på til sammen kr 1,3 mill. til fakultetenes arbeid med kvalitetsutvikling i studieprogrammene. Midlene benyttes til igangsetting av tiltak. Strategiposten for utdanning skal dekke midlertidige forpliktelser som Alumnus prosjektet. I tillegg foreslås det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge arbeidslivets behov for kompetanse i tiden framover. Til sammen settes det av kr 1 mill. til disse tiltakene i Internasjonalisering Internasjonalt samarbeid er en integrert del av universitetets virksomhet. Det meste av arbeidet foregår i fagmiljøene. I tillegg forvalter Forskningsavdelingen flere poster og Utdanningsavdelingen midler i internasjonaliseringsarbeidet (som til utveksling, språkkurs og studiesentre i utlandet). Posten for internasjonaliseringsarbeidet foreslås noe økt. Handlingsplan for internasjonalisering skal vurderes og fornyes i Posten for internasjonalisering foreslås økt til 4 mill kroner. Utviklingsforskning I den videre satsningen på Utviklingsforskning vil universitetet videreføre samarbeidet med CMI. Høsten 2009 flyttet CMI og Uni Global til det nye JUS II bygget på 4

5 Dragefjellet. Dette kan styrke samarbeidet ytterligere, blant annet gjennom et felles ressurssenter som er etablert. Senteret er et samarbeid mellom UB og Senter for midtøsten studier. Bibliotekstjenester inngår i senteret, og det er avsatt midler til flerfaglige seminar og konferansetiltak som kan styrke samarbeidet innenfor den utviklingsrelaterte forskningen. Samarbeid med andre forskningsinstitusjoner Universitetsdirektøren understreker betydningen av å opprettholde og styrke de faglige relasjonene til andre forskningsinstitusjoner i Bergen. Det avsettes midler til samarbeidstiltak knyttet til avtaler med en rekke institusjoner herunder blant annet Uni Rokkansenteret. Egenandeler til EU- prosjekter og støtte til frie forskerprosjekter EU's 7. rammeprogram krever at institusjonene bidrar med egenandeler som svarer til 25 % av prosjektkostnadene. Derfor foreslås det sentrale avsetninger til finansiering i tilknytning til EU-prosjektene. Forskningsrådets midlertidige ordning for finansiering av små driftsmidler er avsluttet. Posten for støtte til frie forskerprosjekter foreslås økt til kr 7 mill. Det vurderes om det er hensiktsmessig å gjøre noen endringer i ordningen, for å bidra til å sikre den frie, forskerinitierte forskningen. Senter for vitenskapsteori For å tydeliggjøre sentrenes rolle foreslås det å foreta en øremerking av bevilgningen til sentrene innenfor rammen til Det humanistiske fakultet. Det skal gjøres ved tilsvarende rammejusteringer ved de involverte fakulteter og innarbeides i fakultetenes tildelingsbrev. Fra 2010 foreslås styrking ved Senter for vitenskapsteori på kr 0.7 mill i rammen og kr til utarbeidelse av studieemner med utspring i dannelsesutvalgets arbeid. I tillegg foreslås en generell styrking av driftsbudsjettet ved SKOK på kr UIB's forhold til omverdenen I sak 85/09 drøftet Universitetsstyret Handlingsplan for universitetets forhold til omverden. For å realisere handlingsplanen er det etablert et eget kontor for samfunnskontakt, i første omgang som et prosjekt. Det foreslås å sette av kr 2,6 mill til formålet i Universell utforming av bygg Statsbygg fullførte høsten 2006 kartleggingsprosjektet " Universell utforming av bygg" for Kunnskapsdepartementet, om tilgjengeligheten til alle universitetenes bygg er for personer med ulik funksjonshemming. Det er forutsatt at universell utforming skal være gjennomført i statens bygninger innen For 2010 er det foreslått en avsetning på kr 5 mill. til arbeidet. HMS Det avsettes tradisjonelt en post til mindre fysiske tiltak - særlig relatert til helse, miljø og sikkerhet ved enhetene. Det foreslås en avsetning på kr 1,3 mill til tiltaket i Det stilles krav om at enhetene avsetter minst tilsvarende midler til HMS i egne budsjetter. 5

6 4. Budsjettramme for fakultetet Vi skal i det følgende beskrive fakultetets tildelte budsjettramme for SV-fakultetet er tildelt en budsjettramme på kr for Sammenlignet med 2009 er det endringer i form av lønns- og priskompensasjon på 3,2 %, endring i resultatmidler for utdanning og forskning, bevilgninger til ekstra studieplasser som ble tildelt i 2009, en ny postdoktorstilling, videreføring av stipendiatstillinger som ble tildelt fakultetet i 2009 og noen tekniske justeringer. UB gir SV-fakultetet anledning til å omdisponere ressurser tilsvarende 2 postd oktorsti l inger. Det er økte kostnader til nybygg ved UiB. Dette utgjør merkostnader på kr Fakultetet er gitt et rammekutt på kr , og bli belastet for kr for den eksternt finansierte virksomhetens bruk av infrastruktur ved UiB. Tabell 1: Budsjettramme for SV-fakultetet i 2010 Beløp i 1000 kr Grunnbudsjett Resultatmodell - utdanning Resultatmodell -forskning Endring stipendiater og postdok Styrking av rammebevilgning i Og Nye studieplasser fra Merkostnader til bygg Tilskudd husleie Kompensasjon for prisstigning 3,2% Rammekutt Belastning av infrastrukturkostnader Sum rammebevil nin Forskerskole Fredrik Barth stipend Omstillingsmidler infomedia Frikjøpsmidler Crop **Ekstra inntekter Totalt budsjett * Oppgave endring er desentralisering av ansvar for stillingsutlysninger ** Fakultetet har også ekstra inntektskilder utenfor rammen, blant annet er dette husleieinntekter. I det følgende vi vil gjennomgå hovedpostene. Resultatdel for utdanning Som tidligere nevnt har den statlige fordelingsmodellen en basiskomponent, en resultatdel for utdanning og en resultatdel for forskning. Resultatdelen for utdanning måler produksjon i studiepoeng og antall utvekslingsstudenter. Resultatmidlene for utdanning beregnes på basis av økning/reduksjon i studiepoengproduksjon og utveksling. 6

7 SV-fakultetet produserte 2085 studiepoeng i 2007, og hadde en nedgang til 1889 poeng i En stor del av nedgangen i 2008 skyldes utfasingen av den gamle hovedfagsgraden i Fakultetet hadde for første gang på flere år en nedgang i antall utvekslingsstudenter fra 376 studenter i 2007 til 351 studenter i Antallet er imidlertid godt over måltallet for 2008 som var på 330. Satsen for utviklingsstudenter er kr 6500 i Samlet gir produksjonen innen studier en reduksjon i inntekter tilsvarende kr 5,7 mill i Instituttenes studiepoengproduksjon framgår av vedlegg 1 og 2. Resultatdel for forskning Resultatdel for forskning tildeles som nevnt på grunnlag av avlagte doktorgrader og publisering. For doktorgrader fordeles fakultetets ressurser på grunnlag av fakultetets relative forbedring eller nedgang fra 2007 til Fakultetet hadde kun 12 doktorgrader i 2007, men hadde en økning til 27 grader i Dette gir en budsjettmessig økning på kr 3 mill. Komponenten for publikasjoner har en sats på kr 1300 pr publikasjonspoeng slik det er registrert i DBH. Fakultetet har en økning i publikasjonspoeng fra 2007 til Dette gir en økning i resultatmidlene tilsvarende kr Fordelingen av resultatmidler til instituttene på basis av doktorgrader og publisering vises i vedlegg 3 og Utfordringer fakultetet står overfor i 2010 Det gis her en kort omtale av de viktigste utfordringene fakultetet står overfor kommende år og som har budsjettmessige konsekvenser. Forskning Fakultetet prioriterer forskningsfeltene som er nedfelt i fakultetets strategi, i forskningsmeldingen, og i UiB 's sentrale strategier. Fakultetet vil i 2010 legge opp til en grundig prosess med å utarbeide ny forskningsstrategi, se sak 24/09. I tråd med UiB's overordnede strategi vil denne danne grunnlaget for forskningssatsingene de kommende årene. I det videre arbeidet med å utvikle sentrale forskningsfelt for fakultetet, skal det etableres flere faglige møteplasser for å bedre vilkårene for det flerfaglige samarbeidet ved fakultetet. Den eksternt finansierte forskningen skal også styrkes for å støtte opp om viktige strategiske forskningsfelt. Utviklingsforskningen har et bredt nedslagsfelt i våre fagmiljøer og omfatter mange temaområder og faglige nettverk. Flyttingen av Uni Global til JUS ll er gjennomført høsten 2009 og gir gode muligheter for samarbeid med CMI og de juridiske fagmiljøene. Uni Global har vært gjennom en evaluering høsten 2009, og fakultetet vil komme tilbake til denne saken når det er kjent hvordan UiB vil behandle evalueringen. Fakultetet vil fortsatt styrke utviklingsforskningen, og arbeide videre for å skape møteplasser og faglig samarbeid på tvers av institutter og fakulteter. Det er et viktig mål å styrke den eksternt finansierte innsatsen på dette feltet. Fakultetet viderefører også omstillingen og den strategiske satsingen på Institutt for informasjons- og medievitenskap. Fakultetsstyret konkluderte i sak 15/07 at instituttet 7

8 har oppfylt forventningene til aktivitet. Dette ga grunnlag for en fortsatt satsing, og for å sluttføre omstillingsprosessen som er finansiert fra sentralt nivå og av fakultetet. Fakultetet viderefører den strategiske støtten på kr 2 mill til denne omstillingen i Nedfelt i fakultetets strategi er også forskning om velferd, helse og sosialpolitikk, arbeid, utdanning, næringsliv og migrasjon. Forskningsrådets etablering av VAM programmet innebærer en betydelig utvikling av disse forskningsområdene med 1 milliard kroner over ti år. Fakultetet vil bygge opp en strategisk satsing på VAM gjennom et flerfaglig samarbeid og gjennom sterke internasjonale forbindelser. Fakultetet koordinerer nå i samarbeid med Uni Rokkansenteret en rekke søknader som vil rettes mot denne utlysningen. Utvikling av gode faglige møteplasser, økt nasjonalt og internasjonalt samarbeid, og en planmessig rekruttering er viktige forutsetninger for å gjennomføre en strategisk oppbygging av forskningen innenfor VAM. Samfunnsrettet forskning knyttet til miljø-, ressurs- og klimaspørsmål får stadig større omfang også i våre fagmiljøer. Fakultetet har de siste årene prioritert flere rekrutteringsstillinger for å bygge opp dette feltet. I flere fagmiljøer er det etablert et nært samarbeid med naturvitenskapelig forskning på klima, og fakultetet ønsker å bidra til å styrke disse forbindelsene. Den samfunnsrettede klimaforskningen har også klare forbindelser til utviklingsforskning og til fattigdomsproblematikk. Flere fagmiljøer har i 2009 styrket sin innsats på dette området. Det er nedsatt en egen gruppe ved UiB for å utrede mulighetene for et koordinert samarbeid innenfor Klima, helse og fattigdom. Her er også forskere ved SV- fakultetet representert, og det planlegges også en SFF søknad i 2010 innen dette fagområdet. Demokrati og rettstat er også en av de viktige tverrfakultære forskningssatsingene ved UiB. Arbeidet som koordineres fra Det juridiske fakultet i samarbeid med HF- og SV-fakultetet omfatter en utstrakt faglig virksomhet. Det er etablert flere tverrfaglige møteplasser og seminaraktivitet som har tiltrukket seg betydelige faglige kapasiteter. Her kan nevnes felles seminarrekker med CMI, og det nye forum for vitenskap og demokrati. Satsingen har også oppnådd eksternt finansiering til feltet sosiale rettigheter, og det arbeides videre for å oppnå flere eksternt finansierte prosjekter. Det juridiske fakultet fremmet i sitt budsjett forslag til videreutvikling av feltet, men det er ikke innvilget midler til dette i Dette er en utfordring når det gjelder å opprettholde de gode faglige møteplassene som er etablert, og for å videreutvikle en eksternt finansiert aktivitet på feltet. Programstyret vil fortsette arbeidet med utvikling av flerfaglige prosjekter, men har et umiddelbart behov for kortsiktige driftsmidler for å kunne opprettholde den faglige aktiviteten som er etablert de siste årene. Høyt nivå på fakultetets forskning er en viktig forutsetning for kvalitetssikring av fakultetets utdanning. Fakultetet har også i 2009 arbeidet med oppfølging av problemstillingene som ble reist i LUPE rapporten. Det er foretatt gjennomgang og vurdering av dimensjoneringen av studietilbudet ved fakultetet. I sak 21/09 til fakultetsstyret ble det vedtatt å legge ned et studietilbud i offentlig organisering og ledelse. Ett tverrfaglig studietilbud videreføres under forutsetning at det utarbeides en ny studieplan. Fakultetet fortsetter oppfølgingen av de organisatoriske forholdene 8

9 rundt undervisning og eksamensavvikling for å fremme tiltak som kan gi mer tid til forskning. Forskerutdanningen. I forskerutdanningsmeldingen for har fakultetet skissert planer for en helhetlig styrking av fakultetets forskerutdanning. Med utgangspunkt i UiB's Handlingsplan for forskerutdanning vil fakultetet utarbeide en plan slik at alle faser i forskerutdanningen får den nødvendige prioritering. God kvalitet i forskerutdanningen og bedret gjennomstrømming er en av de høyest prioriterte oppgavene fakultetet står overfor. Fakultetet venter at det avlegges totalt 26 doktorgrader i 2009, og vi når således måltallet på 25 doktorgrader har den gjennomsnittlige tiden for å fullføre doktorgraden gått ned. Fakultetet vil fortsette et planmessig arbeid for å redusere gjennomføringstiden på doktorgrader. Forskerutdanningen skal videreutvikles gjennom etablering av disiplinære- og tematiske forskerskoler innenfor prioriterte forskningssatsinger ved fakultetet, slik det ble skissert i sak 15/09 til fakultetsstyret. Fakultetet har i høst etablert ordning med opptak som en del av selve tilsettingsprosessen, og det er etablert nye rutiner for opptaket av eksterne søkere. Det blir arrangert oppstarts - og midtveisseminar for å sikre at alle kommer raskt i gang, at det gis god oppfølging underveis. Deler av disse arrangementene vil skje i de enkelte fagmiljøene, men det blir også tatt initiativ til flere felles doktorgradskurs i tiden fremover. Personaloppfølgingen av stipendiatgruppen er et annet prioritert arbeidsfelt. Fakultetets personalseksjon har særskilt fokus på denne gruppen. Fakultetet har blant annet i gang egne informasjonstiltak for stipendiatene og instituttledelsen om håndtering fravær i forbindelse med permisjoner og sykdom. Publisering Samlet sett er publiseringsaktiviteten tilfredsstillende for fakultetet. Det totale antallet publikasjonspoeng øker også fra 2007 til Institutt for informasjons- og medievitenskap og institutt for økonomi har den kraftigste økningen i poeng fra 2007 til er det Institutt for geografi som har den største andelen av publiseringen på nivå II. Ekstern finansiering Universitetenes finansiering avhenger i stor grad av at fagmiljøene deltar i konkurransen om eksterne forskningsmidler. Instituttenes innsats for å utvikle forskningssatsinger gjennom ekstern finansiering varierer noe, men det har vært stor innsats ved flere av instituttene i Det er etablert flere nye store prosjekter finansiert av Norges forskningsråd og gjennom internasjonale kilder som EU og European Science foundation, for å nevne noen. Basert på instituttenes innspill til budsjettet, forventer fakultetet en ytterligere økning i den eksternt finansierte virksomheten i Den betydelige tildelingen til trygdegruppen, og søknader til VAM programmet gir grunn til å forvente at den forskningsrådsflnansierte aktiviteten vil øke i de kommende årene. Det er også til behandling en rekke søknader i andre aktuelle programmer i Norges forskningsråd og i EU 's rammeprogrammer. 9

10 Det er et nært faglig samarbeid med forskningsinstitutter i randsonen i mange av fagmiljøene. Randsonen har en viktig rolle som prosjektutvikler og som møteplass for tverr- og flerfaglige prosjekter. Nytt regelverk for eksternt finansiert virksomhet i 2007 innebærer større grad av intern forvaltning av prosjekter med faglig lederskap og tilhørighet ved instituttene. For å sikre god forvaltning av prosjektene, har fakultetet styrket den forskningsadministrative innsatsen gjennom innrettingen på stillinger, og med en utvidelse av fakultetets økonomibemanning. Det er svært viktig at fagmiljøene har gode rutiner for å følge opp den eksternt finansierte aktiviteten. Det er også viktig at det er tilstrekkelige overheadinntekter til å dekke kostnader ved prosjektadministrasjon og infrastrukturkostnader. UiB har økt satsen for infrastruktur og tjenester i Fagmiljøene må sørge for tilstrekkelige overheadinntekter slik at tjenester til lokal administrasjon og infrastruktur også kan dekkes. Utdanning Det er fortsatt meget tilfredsstillende søkertall til de fleste samfunnsvitenskapelige studier på lavere grad. Fakultetet har som målsetting å opprettholde en jevn og god opptakskvalitet på alle studietilbud. Vi har lykkes i dette, og har godt søkertilfang og ventelister på samtlige studieprogram. Fakultetet har grunnlag for å kunne utvide opptaksrammene med flere studieplasser under forutsetning av en tilstrekkelig finansiering av nye plasser. Som ledd i arbeidet med dimensjonering av studietilbudet vedtok fakultetsstyret i sak 19/08, å etablere årsstudier for alle fag. Flere institutter tiltrakk seg flere søkere på grunn av dette. Tilbudet av årsstudier forventes å gi de tiltenkte mergevinstene i form av økt studiepoengproduksjon og styrket rekrutteringsgrunnlag til bachelorprogrammene. Innføring av flere årsstudier har samtidig vist at det finnes noen utfordringer ved å tilby ferske studenter oppstart i det som ellers er 2. semester slik det er tilfelle for noen av studiene. Fakultetet vil foreta en grundig vurdering av resultatene for disse studentene i 2010 for å se om det er nødvendig med tilpasninger i enkelte tilbud. Det er stor oppmerksomhet omkring disse utfordringene i ledelsen ved alle de berørte fagmiljøene. Det er viktig å sørge for at studieplassene ved fakultetet er godt utnyttet. Dette forutsetter at studentene forblir i programmene og fullfører en grad. Som del av fakultetets arbeid med dimensjonering av studietilbudet vedtok fakultetsstyret i sak 19/09 å legge ned det tverrfaglige studieprogrammet Offentlig organisering og ledelse. Dette er til tross for økt søkning de siste årene. Nedleggelsen var nødvendig fordi programmet hadde for lav studiepoengproduksjon og lave kandidattall. Frafall er en gjennomgående problemstilling både på bachelor- og masternivå. I årets utdanningsmelding peker vi på at vi mister studenter på bachelor programmene på grunn av studieprogrammenes åpne struktur. Selv om gjennomføringsgraden har økt på masterstudiene, er det mange studenter som ikke fullfører graden. Fakultetet ønsker en bedre innsikt om årsakene til dette slik at det kan settes inn forbedringstiltak. Fakultetet har i 2009 arbeidet med å formulere læringsutbytter i alle program og identifisere kunnskaper og ferdigheter som studentene skal ha ved endt studieløp. 10

11 Fakultetet ønsker å videreutvikle programbeskrivelsene, og vi vil i 2010 ha et særskilt fokus på våre kandidaters muligheter for å få relevant arbeid. Lærerutdanningen Fakultetet har utviklet lærerutdanningstilbudet de senere årene. Lærerutdanningen krever spesialkompetanse og tett praksisoppfølging av hver enkelt student. Den er noe sårbar da fakultetet kun har en fagperson knyttet til hvert av de tre fagområdene i lærerutdanningen. Fakultetet må sikre kontinuiteten i den fagdidaktiske kompetansen. En av didaktikerne når snart pensjonsalder, og vi har derfor startet nyrekruttering for å videreføre stillingen. Universitetet fikk tildelt nye øremerkede studieplasser og fakultetet åpnet for et økt opptak til lærerutdanningen fra høsten Vi tok opp 14 ekstra studenter i dette opptaket. I tråd med universitetsstyrets vedtak i møtet var de nye plassene fullfinansiert. Fullfinansiering av disse plassene ble imidlertid ikke videreført i Når det samtidig er åpnet for et økt opptak gir dette utfordringer for denne utdanningen. Fakultetet vil følge ressurssituasjonen for lærerutdanningen nøye gjennom 2010, og det avsettes noe ressurser i lønnsbudsjettet for å styrke kapasiteten rundt praksisplassoppfølging. Langsiktig rekruttering Fakultetsstyret vedtok i 2002 en langsiktig rekrutteringsstrategi for vitenskapelige stillinger. Strategien legges til grunn ved tildeling av nye stillinger til fagmiljøene. I tildelingen av stillinger foretas det store langsiktige investeringer. Forventinger om framtidig aktivitet og ressurssituasjon må derfor også tas inn i beslutningen om slike fordelinger. I forbindelse med kvalitetsreformen ble det gitt ekstra ressurser til fakultetene. Deler av disse ressursene er benyttet til en økning av vitenskapelige stillinger. Samtidig har flerårige rammekutt og reduksjon i lønns - og prisvekst trukket ut store deler av disse ekstra ressursene hadde fakultetet avgang tilsvarende seks stillinger. Tre av stillingene ble refordelt, og to stillinger ved Institutt for Informasjons- og medievitenskap ble videreført gjennom en midlertidig finansiering fra universitetet. I 2009 hadde fakultetet avgang i to stillinger hvorav ån ble refordelt. Fakultetet har avgang i 3, 6 vitenskapelige stillinger innen årsskiftet På grunn av den stramme ressurssituasjonen, og for å opprettholde balansen mellom lønnsog driftsmidler, foreslås det fordeling av tre av disse stillingene. For en beskrivelse av det langsiktige rekrutteringsarbeidet, og forslag til fordeling av stillingene viser vi til sak 23/09. For den langsiktige utviklingen av forskningen ved fakultetet er det et også stort behov for nye postdoktorstillinger. Fakultetet ble tildelt en ny postdoktor stilling i 2009 som gikk til å styrke utviklings- og fattigdomsforskning. For 2010 er det også tildelt en ny postdoktorstilling. I tillegg gis fakultetet anledning til å omdisponere av de øremerkede stipendiatressursene til 2 nye postdoktorstillinger. De nye postdoktorstillingene vil bli fordelt i tråd med til budsjettforslaget for 2010, se kap 6. 11

12 Formidling Fakultetet vedtok i sak 35/06 en handlingsplan for formidling. For å innfri målsettingene i handlingsplanen er det viktig at instituttene og fakultetet avsetter ressurser til å ivareta formidlingen av fakultetets forskning. Det er et viktig lederansvar å sikre at formidlingsaktiviteten blir godt ivaretatt og dokumentert. I tråd med universitetets satsing har fakultetet og instituttene bidratt i arbeidet med å fullføre de nye eksterne nettsidene til UiB. Det arbeides på UiB for å forbedre de nye sidene slik at fagmiljøenes forskningsaktivitet og studieaktivitet kan profileres sterkere også for et internasjonalt publikum. Innholdsproduksjonen på sidene må foregå lokalt der den faglige aktiviteten skjer. Det er derfor viktig at miljøene gjennom et nært faglig og administrativt samspill kan styrke nettsidene som det medium det er for å profilere forsknings - og utdanningsaktivitet. 6. Forslag til budsjettfordeling for 2010 på fakultetets innsatsområder På bakgrunn av framstillingen som er gitt av virksomheten ovenfor foreslår fakultetsledelsen at hovedpostene i budsjettet fordeles som følger: Beløp i 1000 kr - fordelin g å fakultetets samlede innsatsområder Formål : Bud 2009 Bud 2010 Endring Lønn Drift Invest Institutt/senterrelaterte oppgaver Drift - fak. sekr/fellesadm * Fellesfunksjoner/formål Incentivmidler Strategiske midler Lønn faste stillin ger og sti pendiater Sum *Kr 16 mill er intern husleie % 82,9 16,1 1,0 Tabellen viser at det er en mindre endring i det prosentvise forholdet mellom lønn og drift var forholdet mellom lønns- og driftsmidler 81,7/18,3, og i 2010 er det tilsvarende 82,9/17,1. Dette gir fortsatt en rimelig balanse mellom lønns- og driftskostnader ved fakultetet, men vi følger nøye utviklingen for påse at det opprettholdes en god balanse mellom lønns- og driftsmidler. Fakultetets samlede ressurssituasjon i 2010 gjør at det må reduseres i driftspostene for å gi rom for faste vitenskapelige stillinger og postdoktorstillinger. Driftstildeling til instituttene Driftsbevilgningen til instituttene inkluderer det som tidligere ble definert som grunnbevilgning. Kostnader til timelønn, undervisningsassistenter, utstyr, eksamensreiser, generell timelønn, øremerkede midler til instituttleder, eventuelle 12

13 belønningsmidler og midler til feltarbeid for stipendiater og forskningsformål, skal også dekkes fra denne budsjettposten. Fordeling av driftsmidlene mellom instituttene er i stor grad basert på resultatdel for utdanning. Hele driftsbevilgningen er resultatavhengig. For hver produserte årsenhet på lavere grad er satsen kr 4900 i 2010, og for hver årsenhet på høyere grad er satsen kr Når det gjelder særegne faglige behov ved instituttdriften, er Institutt for informasjonsog medievitenskap tildelt kr til investeringer i utstyr. Institutt for geografi er tildelt kr til feltkurs. Tabell 3 viser samlet fordeling av driftsmidler til instituttene i Se vedlegg 5 for utfyllende informasjon om sammensetning av driftsmidlene. Tabell 3: Driftsbevil nin til institutter i 2010 Beløp i 1000 kr Institutt Bud 2009 Bud 2010 Endrin g Sosiologi Adm.org Sam.pol Økonomi Infomedia Sosialantr Geografi * Systemdynamikk **Sosiale omkostn Drift sti / ostdok under tilsetting Sum * Forskningsgruppen Systemdynamikk er skilt ut som egen enhet, jfr. fakultetsstyresak 98/04 ** Sosiale omkostninger dekkes av fakultetet og er ført i tabellen som sum for alle institutter Fakultetets fellesmidler Instituttenes lønnsmidler forvaltes av fakultetet. Fra 2004 til 2007 har Institutt for informasjons- og medievitenskap vært fristilt og selv forvaltet egen lønnsramme. Fra 2008 opphørte fristillingen og lønnsrammen inngår i fakultetets samlede lønnsbudsjett. En del av fakultetets driftsmidler forvaltes sentralt. Disse tildeles også instituttene til ulike formål etter søknad/avtale i løpet av året. Disse midlene er i hovedsak individuelle tilskuddsordninger til mastergrads - og doktorgradskandidater, incentivmidler eller midler til strategiske formål. I midlene inngår også felleskostnaden 13

14 til husleie på kr 16,5 mill. Etter tabellen kommenteres hovedpostene i fakultetets felles driftsbevilgning. Tabell 4: Fakultetets felles driftsbevilgning i 2010 Fastlønn Bud 2009 Bud 2010 Endrin g Ordinære stillinger: Fastlønn Halvårsvirkning 6 stip. bev Helårsvirkning post.doc stilling stipendiatstillingerfom Helårsvirkning postdokstilling 09** Tjenester til eksterne prosjekt Refusjoner- sykdom/permisjon Sum lønn , , 5610, Insentivmidler avsatt på fakultetsnivå Belønning for publikasjoner Likestillingstiltak Forskerskole, drift Internasjonalt arbeid Sum- insentivmidler 1250, , Strateg iske midler Støtte til forsknktr Paris/Berkley Koordinering IMER forskning Små driftsmidler Forskningsstrategiske midler Utvikling av bachelorgraden Strategisk avsetning Infomedia Reserve fakultetsledelsen Forskerskole antropologi Antropology of development Delfinansiering F. Barth stipend Sum -strateg iske midler

15 Fellesfunksjoner/formål Drift-fakultetssekretariatet Drift fak. adm. 800, 800 Ko inorav ift Cinemateket SV-foreningen/studentarb Informasjon håndbøker,bros' rer Feltarbeid master rad, nasjonal Feltarb. Master rad, internasjonal Utenlandsopphold/ sti./ ost.doc No.samf.vit.datatj. NSD Bedøm.,dr. rad/tilsettin Adm.reiser Kompetanse/om stillin Helse,miljø og sikkerhet Bygningsmessige utgifter IT tjenester outstyr Internhusleie *** Frikjøp av for leder Crop Adm. kvalitetsutvikling Sum fellesfunksjoner Sum fakultetet drift , *ble i 2008 tatt som omdisponering av lønnsmidler etter at inst. fristilling opphørte ** helårsvirkn av post. doc st. ble tildelt i 2009 og ligger derfor inne i rammen i 2010 *** er redusert med tilsvarende beløp i inntektsrammen og skyldes arealendringer Fakultetets lønnskostnader Fakultetets lønnskostnader har økt med om lag kr 23 mill siden Dette er en konsekvens av siste års lønnsoppgjør, virkning for tildeling av faste stillinger i tidligere budsjettvedtak, nye postdoktor stillinger og doktorgradsstipend. Fakultetet har hatt en gradvis opptrapping av faste vitenskapelige stillinger etter kvalitetsreformen. Det er som tidligere nevnt avgang i 3,6 stillinger ved årsskiftet 2009/2010, og det legges i sak 23/09 fram forslag til fordeling av tre av disse. Strategisk satsing på stipendiat og postdoktorstillinger Opptrappingen av ressurser til stipendiatstillinger utgjør en økende del av det totale lønnsbudsjettet. Fakultetet fikk tildelt seks nye midlertidige stipendiatstillinger i 2008, og tre fra høsten Det er ikke fordelt noen nye stipendiatstillinger til fakultetet for 15

16 2010. Det er svært viktig at fakultetet klarer å opprettholde måltallet for stipendiater. Dette sikres både gjennom fordeling av ledige stillinger i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen, og med en aktiv refordeling gjennom året ved ledighet. Etter planen vil det være ledighet i fem stipendiatstillinger fra årsskiftet 2010/2011. Fakultetet er som nevnt tildelt en ny postdoktorstilling fra UiB. I tillegg gis det anledning til å avsette midler til to postdoktorstillinger ved omdisponering av stipendiatmidler. I flere av våre fagmiljøer blir postdoktor stillinger avsluttet det nærmeste året. For å opprettholde andelen av postdoktorstillinger avsettes det midler til ytterligere to stillinger hvorav den ene er delfinansiert av instituttmidler for å sikre et godt søkergrunnlag. Disse fem postdoktorstillingene tildeles som treårige stillinger. Instituttene gis anledning til å utvide til fireårige stillinger gjennom avsetning av egne ressurser. Stipendiat- og postdoktorstillingene vil bli fordelt i tråd med fakultetets strategiske prioriteringer slik disse ble prioritert i vårt budsjettforslag for 2010, sak 02/09. Rekrutteringen til stillingene kan starte høsten I det følgende beskrives fordelingen av stipendiat og postdoktorstillinger for 2010: Utviklingsforskning Utviklingsforskningen har bred forankring i mange fagmiljø og den omfatter utstrakt internasjonalt samarbeid og samarbeid med viktige eksterne miljøer som Uni Global og CMI. Flere fagmiljøer ønsker å utvide innsatsen på utviklingsrelatert forskning innenfor ulike tematiske felt. Ved institutt for sammenliknende politikk står Latin Amerika studier sentralt innenfor utviklingsforskningen. Instituttet har styrket sitt internasjonale samarbeid på dette området blant annet gjennom midler fra Bergens forskningsstiftelse. Det er også nylig produsert doktorgradsavhandlinger innenfor dette feltet. Instituttet har høsten 2009 satt av egne ressurser til delfinansiering av en postdoktorstilling, og fakultetet har tildelt instituttet den resterende delen av stillingen slik at rekrutteringen kunne starte for å sikre et godt søkergrunnlag. Institutt for geografi vil også utvide sin innsats innen utviklingsforskning gjennom aktivitet i forskningsgruppen Miljø og utvikling. Fokus på forholdet mellom jord, vann, bosettingsmønster, helse, mat og migrasjon står sentralt i instituttets forskning. Gruppe for systemdynamikk arbeider med en rekke temaer innen utviklingsforskningen, og ønsker å bygge opp et prosjekt om misoppfatninger om insentiver for bærekraftig utvikling. I tråd med fakultetets budsjettforslag for 2010 tildeles det to doktorgradsstipend til Institutt for geografi. VAM Forskningsrådets 10-årige VAM program åpner for en betydelig videreutvikling av forskningsområder som har lang tradisjon og sterke internasjonale forbindelser i våre fagmiljø. Fakultetet vil bygge opp en langsiktig strategisk satsing på dette området, og det koordineres i høst en prosess med flere søknader til den første utlysningen til programmet. En langsiktig oppbygging av feltet forutsetter god kombinasjon av internt og eksternt finansiert aktivitet. Fakultetet vil starte en langsiktig rekruttering rettet mot viktige innsatsområder innenfor VAM. Det foreslås å tildele en postdoktor stilling og en stipendiat stilling til denne strategiske satsingen. Den faglige og 16

17 tematiske innrettingen på stillingene vil være avhengig av hvilke innsatsområder som utpeker seg i den forestående søknadsprosessen til VAM. Institutt for økonomi er som kjent tildelt en betydelig bevilgning til forskning innenfor trygd og velferd. Forskningsrådet forutsetter egeninnsats fra UiB, og er derfor tildelt ån stipendiat og en delfinansiert postdoktorstilling for å møte disse kravene. Den trygderelaterte forskningen vil også gi viktige bidrag til fakultetets samlede satsing innenfor VAM. Demokrati og rettstat Fakultetet forsetter også satsingen på demokrati og rettstat som et viktig forskningsområde i flere fagmiljøer. Også dette forskningsområdet har en rekke viktige forbindelser til andre satsingsområder ved fakultetet. Her kan nevnes både VAM, utviklingsforskning og medieforskning. Det er satset på dette feltet gjennom nye rekrutteringsstillinger og i form av ressurser til koordinering og administrativ støtte. Ved Institutt for administrasjons- og organisasjonsvitenskap arbeides det for å utvikle forskningen på demokrati og rettstat med en innsats på Europaforskning. Instituttet har tilsatt flere stipendiater på feltet, men det er behov for en postdoktorstilling for å sikre forskningen gjennom rekruttering. Instituttet har ingen UiB finansierte postdoktorstillinger i 2010, og av hensyn til de framtidige rekrutteringsbehovene ved instituttet foreslås det en postdoktorstilling til demokrati og rettstat. Institutt for sammenliknende politikk har også en rekke forskningstemaer som står sentralt innen demokrati og rettstat. Utviklingen av demokratiske og rettslige institusjoner er viktige temaer som også har klare forbindelser til utviklingsforskningen. Innenfor komparative demokratier står både Kina, India og Japan som interessante politiske systemer. Det foreslås å tildele ån stipendiatstilling til demokratiforskningen ved instituttet. Samfunnsvitenskapelig klimaforskning Samfunnsvitenskapelig klimaforskning er et voksende forskningsfelt i flere av våre fagmiljøer. Det er også samarbeid med forskningsinstitutter og andre fagmiljø ved UiB om problemstillinger knyttet til de samfunnsmessige effektene av klimaforhold. De siste årene er det er oppnådd en rekke eksternt finansierte prosjekter på dette feltet. Ved Institutt for geografi er det utviklet en betydelig forskningsinnsats innenfor den naturgeografiske forskningen rettet mot menneskeskapte klimaendringer. Instituttet har også til behandling en søknad innenfor ERC ordningen for yngre forskere. Det foreslås å tildele ån ny postdoktorstilling til Institutt for geografi. I tråd med budsjettforslaget for 2010 vil fakultetet utvide den klimarettede forskningen med en innsats innenfor klimakommunikasjon. Ved institutt for informasjons- og medievitenskap er det ønskelig å bygge opp en forskningskompetanse på medienes rolle i den store klimadebatten. Fakultetet vil tildele en stipendiatstilling til Institutt for informasjons og medievitenskap. 17

18 Rekruttering for å ivareta faglig bredde Postdoktorstillinger er også viktige for å sikre faglig bredde i instituttenes rekrutteringsgrunnlag. I tråd med fakultetsstyrets budsjettforslag foreslås det å avsette ressurser til ån slik stilling. Etter at en postdoktor ved Sosiologi avsluttet sin stilling før perioden opphørte har dette instituttet ingen universitetsfinansierte postdoktorstillinger. Det tildeles en postdoktorstilling til Sosiologisk institutt. Insentivmidler på fakultetsnivå Fakultetet viderefører ordningen med belønningsmidler for vitenskapelige publikasjoner i henhold til de kriterier som er vedtatt i fakultetsstyret, sak 09/07. I posten inngår også ressurser til utviklingsarbeid knyttet til lavere grads studier, og det avsettes midler til forskerutdanning og til likestillingstiltak. Fakultetet har som mål å øke kvinneandelen i vitenskapelige stillinger, og i lederstillinger. Det er utarbeidet en handlingsplan for likestilling som skal fornyes i løpet av Planen vil bli utvidet til å gjelde likestillings- og antidiskrimineringsarbeid. Planen må gjenspeile dette utvidede perspektivet, men bedring av kjønnsbalansen vil fortsatt stå svært sentralt har fakultetet fått flere kvinner i faglige lederstillinger, mens andelen menn i administrative lederstillinger fortsatt er veldig lav. Fakultetet vil innrette ressursene til likestilling mot tiltak som kan motivere og gi kompetanse til personer som aspirerer til lederstillinger innenfor de ulike gruppene. For kvinner i vitenskapelige stillinger vil tiltak som kan styrke mulighetene for kompetanseopprykk til professor være et slikt tiltak. Forskerskoler I sak 15/09 behandlet fakultetsstyret en sak om videreutviklingen av fakultetets forskerskole. Fakultetsledelsen ønsker å arbeide videre for å styrke forskerutdanningen i form av utvikling av flere tematiske og disiplinorienterte forskerskoler slik det er beskrevet i saken. I avsetningen videreføres også midler til oppstartsseminar og midtveisseminar og til doktorgradskurs som instituttene arrangerer. Strategiske midler I budsjettforslaget for 2010, sak 02/09, ble det som kjent vedtatt å videreføre satsingen på Institutt for informasjons- og medievitenskap. Det er avsatt kr 2 mill i årlig strategisk satsing på dette miljøet. Tildelingen er avgrenset til 4 år. Nedgangen fra kr 4 til 2 mill i 2010 skyldes at bevilgninger til de to såkalte "nesten SFFprosjektene" DIGICULT og itell ble avsluttet i I strategiske midler inngår også fakultetets midler til egenandeler som kreves i finansieringen av et større rekrutteringsprosjekt fra Bergens forskningsstiftelse. Støtte til forskningskontor i Paris og Berkley, midler til koordinering av IMER feltet, og forskningsstrategiske midler til videreutvikling og initiering av eksternt finansiert forskning er også inkludert i fakultetets strategiske midler. Det avsettes i 2010 også en mindre strategisk avsetning for å videreutvikle årsstudiene og bachelorgraden. Midlene vil dels bli benyttet til å foreta en grundig analyse av årstudienes opptakstall, gjennomføring, og hvor mange som søker intern overgang til bachelorprogrammene. På denne måten kan det gis et godt grunnlag for å vurdere resultatene av innføringen av årsstudier i alle fag. Midlene vil også bli 18

19 benyttet til analyser av bachelorgradens arbeidsmarkedsrelevans, og arbeidsmarkedets forventninger til våre uteksaminerte kandidater. Alumniarbeidet i fagmiljøene og ved fakultetet vil også være viktig i en slik sammenheng. Fellesfunksjoner/formål Samlet er budsjettet til fellesformål redusert i forhold til foregående år, og er holdt på et meget stramt nivå i Dette gir utfordringer når det gjelder å utvikle fakultetets felles funksjoner og for koordineringen av viktige oppgaver. Studentorganisasjonene opplever fortsatt en sterk tilslutning, og arrangerer en rekke aktiviteter som er viktige for studentmiljøet og for rekrutteringen til fakultetet. Studentorganisasjonene ved SV-fakultetet mottar betydelige ressurser sammenlignet med studentene ved de øvrige fakultetene. I år fremmer organisasjonene et samlet budsjettforslag som rommer all planlagt aktivitet for året. Budsjettanslagene for organisasjonene utgjør totalt om lag kr Med den stramme budsjettsituasjonen i 2010 er det ikke grunnlag for å øke driftsressursene til studentorganisasjonene. For internasjonalt arbeid og støtte til feltarbeid for masterstudenter, er budsjettet satt tilsvarende kostnadene i Administrative reiser og kompetanseutvikling holdes om lag på samme nivå som i Det vil i 2010 bli utarbeidet kompetanseplaner for administrativt personale som vil gi grunnlag for sentrale prioriteringer når det gjelder kompetanseheving for administrasjonen. Det er viktig å opprettholde ressurser til faglig oppdatering slik at administrasjonen kan møte sektorens krav til studie- og forskningsadministrasjon. Utenlandsopphold for stipendiater og postdoktorer rommet tidligere også utgifter til datainnsamling/feltopphold. Disse midlene er nå refordelt til instituttene sammen med 5 % av belønningsmidler for doktorgrader. Fakultetet har derfor redusert posten til kun å omfatte utenlandsopphold ved forskningsinstitusjon. De siste årene er posten til bygningsmessige tiltak vesentlig redusert som følge av en stram ressurssituasjon. Midlene i 2010 vil kun dekke reperasjoner eller helt nødvendige oppgraderinger. Fakultetet har ingen større pågående byggeprosjekter som vil rammes, det gir utfordringer når det gjelder å opprettholde et tilfredsstillende vedlikehold av våre arealer. Det er gledelig at en ønsket oppgradering av møbleringen av studentarbeidsplassene i Ulrikke Pihls hus er finansiert over Eiendomsavdelingens budsjett. 7. Eksternfinansiert virksomhet I tillegg til budsjettet for bevilgningsfinansiert virksomhet, som er presentert ovenfor, gir fakultetene et anslag for den forventede eksternfinansierte aktiviteten i kommende år. Dette omfatter eksternt finansierte stipendiater og postdoktorer, og annen forskningsaktivitet basert på eksterne midler. Det er en grad av usikkerhet knyttet til dette anslaget, da mange prosjektsøknader for 2010 ikke er ferdig behandlet. 19

20 Fakultetets bevil a ninasfinansierte o eksternt finansierte virksomhet Sv fakultetet Bevilgnings Øremerkede Eksternt Eksternt finansiert tiltak finansiert finansiert SUM virksomhet virksomhet virksomhet - Forskningsrådet Andre og EU Inntekter Kostnader Fakultetet har hatt en vekst i den eksternt finansierte virksomheten de siste par årene. Det skal satses enda tyngre på å styrke forskningsaktiviteten gjennom eksternt finansierte forskningsmidler. Prosjektsamarbeid med randsonen vil fortsatt videreutvikles når det styrker instituttenes faglig interesser. I slike prosjekter reguleres samarbeidet gjennom avtaler. 8. Oppsummering og fakultetsledelsens anbefalinger Fordelingen av driftsbudsjettet for 2010 kan oppsummeres i følgende hovedpunkter: Det er foretatt en strategisk avsetning til tre nye faste vitenskapelige stillinger. På bakgrunn av fakultetsstyrets vedtak om å fullføre omstillingsprosessen ved Institutt for informasjons- og medievitenskap videreføres det en strategisk avsetning på kr 2 mill. Rammen for driftstildelinger til instituttene og til flere av fakultetets fellesfunksjoner er redusert sammenlignet med Det er helt nødvendig for å unngå en ytterligere nedbygging av nivået for faste vitenskapelige stillinger og for å gi rom til postdoktorstillinger. Det tildeles 5 nye stipendiatstillinger og 5 nye postdoktorstillinger for å styrke den strategiske innsatsen på sentrale forskningsfelt. Fakultetet må videreføre arbeidet med å styrke den eksternt finansierte aktiviteten. Spesielt er det viktig med ressurser til postdoktorstillinger slik at viktige forskningsfelt kan opprettholdes. Forslag til vedtak: Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet slutter seg til fakultetsledelsens anbefaling til budsjettfordeling for 2010 slik det framgår av dette saksforelegget. Knut Helland dekan Lise Gundersen fakultetsdirektør KAFU/HEH Vedlegg: 1: Fordeling av driftsbevilgning til generell drift i 2010 etter produserte studiepoeng 2: Fordeling av resultatmidler utvekslingsstudenter 3: Fordeling av resultatmidler doktorgrader 4: Fordeling av resultatmidler for publikasjoner 5: Samlet oversikt over driftsbevilgning til instituttene i