Budsjett 2010 fordeling av faste vitenskapelige stillinger

Transkript

1 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Arkivkode: 116 Fak.sak:23/2009 Sak nr.: 2009/8264 Møte: Budsjett 2010 fordeling av faste vitenskapelige stillinger Fakultetsledelsen har i sitt forslag til budsjettfordeling for 2010, sak 22/09, foreslått at det settes av midler til tre nye faste vitenskapelige stillinger. Stillingene fordeles etter kriterier fastsatt i fakultetets langsiktige rekrutteringsstrategi, vedtatt av fakultetsstyret i sak 24/02. I denne saken legges det fram forslag til fordeling av disse stillingsressursene. Bakgrunn Det er et viktig mål å sikre avsetning til nye faste vitenskapelige stillinger i tiden framover. Ressursdisponering til faste stillinger må samtidig sees i sammenheng med den framtidige ressurssituasjonen ved fakultetet, og i lys av den utvikling som kan ventes i studieproduksjon og forskning. Som det framgår av sak 22/09 har fakultetet et stramt budsjett i 2010 som følge av nedgang i resultatinntekter for studier, universitetets innføring av ny fordeling av resultatmidler, rammekutt, økte kostnader knyttet til eksternt finansiert aktivitet samt at nye studieplasser for 2009 ikke blir videre fullfinansiert. Hovedmålsettinger med den langsiktige rekrutteringen Fakultetet har følgende målsettinger med det langsiktige rekrutteringsarbeidet: Oppnå bedre forskningskvalitet. Videreføre arbeidet med kvalitetsreformen, videreutvikle studietilbudet og sikre god kvalitet og effektiv ressursutnyttelse. Sikre tilstrekkelig faglige ressurser til å kunne oppgradere formidlingsaktiviteten. Fakultetet har følgende rammer for dette arbeidet: Det skal fortsatt være god balanse mellom lønn og drift. Vi skal foreta en balansert, langsiktig rekruttering, der vi unngår opphoping av tilsettinger i enkelte år. Beslutninger om langsiktig rekruttering til vitenskapelige stillinger skal sees i lys av behovet for stipendiatstillinger, postdoktorstillinger og administrative stillinger. 1

2 Kriteriene i rekrutteringsmodellen For å nå de fastsatte målene for fakultetets virksomhet, er det viktig å ha gode rekrutteringsprosesser ved tilsetting i faste vitenskapelige stillinger. Dette forutsetter for det første at det gjøres et grundig arbeid med selve tildelingsprosessen, og dernest at fagmiljøene legger forholdene til rette for å kunne rekruttere de beste kandidatene. I fakultetets langsiktig rekrutteringsstrategi som ble vedtatt i 2002, sak 24/02, vektlegges en rekke kriterier ved tildeling av vitenskapelige stillinger: Forskningsaktivitet og publisering Undervisningsaktiviteten ved de enkelte institutter slik den framstår i budsjettmodellens undervisningsregnskap. Formidlingsresultater Evalueringsresultater særlig de nasjonale fagevalueringene Kjønnsbalanse Aldersfordeling og rekrutteringsintervall Ekstern finansiering Ressurspersoner rekruttering av spesielt kvalifiserte fagpersoner Undervisningsregnskapet omfatter for det første grunnressursene (målt i timer) som et institutt bør ha for å kunne drive sin undervisningsvirksomhet uavhengig av antallet studenter. I tillegg tildeles det timer for produserte årsenheter. Timetallet blir så sammenlignet med antallet faste vitenskapelige stillinger (målt i timer avsatt til undervisning) for på denne måten å beregne over- eller underkapasitet i forhold til undervisningsbelastningen generelt på fakultetet, se vedlegg. Det gamle systemet med stillingshjemler er avviklet. Når et institutt mister en stilling, blir stillingen derfor ikke lenger automatisk replassert. Dette skjer først etter en samlet vurdering av bemanningsbehovet ved fakultetet. Dette betyr at målingen av et institutts undervisningskapasitet i regnskapet er et relativt mål, som vil være påvirket av de andre instituttenes kapasitet og fakultetets samlete kapasitet. Universitetet i Bergen har vedtatt Handlingsplan for bedre kjønnsbalanse ved UiB og fakultetsstyret fulgte dette opp ved å vedta en egen tiltaksplan for vårt fakultet, sak 02/08. Det er en høyt prioritert oppgave å sørge for bedre kjønnsbalanse i vitenskapelige stillinger, og vi ser at kjønnsfordelingen er bedret i flere av miljøene. Den langsiktige rekrutteringen må ha den ambisiøse målsettingen om høyere kvinneandel som utgangspunkt. Når det gjelder faste vitenskapelige stillinger, er det bare førsteamanuensisstillinger som har vært lyst ut de siste årene. Rekruttering til professorat skjer gjennom opprykksordningen. De største utfordringene ligger fortsatt i å øke kvinneandelen i professorater og i faglige lederstillinger. Det er derfor gledelig at vi har hatt opprykk til professor for tre kvinner i faste vitenskapelige stillinger i løpet av Det er også valgt en kvinne som instituttleder ved ett institutt og flere institutter har også kvinner i nestlederfunksjoner. Det er også en kvinne i vervet som ny prodekan for forskning. 2

3 Bemanningssituasjonen og aktiviteten ved de enkelte instituttene Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Instituttet har nå 17 faste vitenskapelige stillinger og er det nest største fagmiljøet, etter Institutt for informasjons og medievitenskap. Den vitenskapelige staben har en høy gjennomsnittsalder og en lav kvinneandel. I løpet av perioden vil tre vitenskapelig ansatte nå pensjonsalder. Det er nå 12 år siden det var tilsatt i fast professor- eller førsteamanuensisstilling etter ordinær, åpen utlysning ved instituttet. Instituttet har siden fått omgjort en midlertidig stilling til fast stilling og rekruttert en person i fast stilling som utelukkende har oppgaver knyttet til et langvarig eksternt finansiert etter- og videreutdanningsprosjekt. Instituttet har mange studenter og studiepoengproduksjonen har vært økende, men det er en viss nedgang i årsenheter fra 2007 til Nedgangen i årsenheter skyldes dels at det gamle hovedfagsstudiet ble endelig avsluttet i Dette påvirker produksjonen ved alle våre institutter. Som det fremgår av undervisningsregnskapet er instituttets bemanning i forhold til studiepoengproduksjon fortsatt noe større enn gjennomsnittet ved fakultetet. Instituttet har en relativt god doktorgradsproduksjon sammenliknet med resten av fakultetet, publikasjonsaktiviteten er gått noe ned de siste par årene og ligger nå noe lavere enn snittet til fakultetet. Den eksternt finansierte aktiviteten har økt noe de siste par årene. Institutt for geografi Institutt for geografi er et av de mindre fagmiljøene med 13 faste vitenskapelige stillinger. En kvinnelig førsteamanuensis har sagt opp sin faste vitenskapelige stilling og slutter ved årsskiftet 2009/2010. Instituttet har i 2009 fått omgjort en teknisk/administrativ stilling til en vitenskapelig stilling, se sak 05/09 til fakultetsstyret. Instituttet har de siste årene økt andelen kvinner i faste vitenskapelige stillinger og har en relativt jevn aldersfordeling. Institutt for geografi har arbeidet aktivt for å øke studenttilstrømmingen, bl.a. ved å utvikle nye tilbud. Det er oppnådd en økning i antall avlagte årsenheter de siste årene, men også dette instituttet har en nedgang i antall årsenheter fra 2007 til Doktorgradsproduksjonen ved instituttet har vært relativt svak sammenlignet med de øvrige instituttene. Instituttet hadde én doktorgrad i Instituttets publikasjonsaktivitet har variert de siste årene, men instituttet hadde en god økning i I 2008 gikk det totale antallet publikasjonspoeng noe ned, men publiseringen på nivå II er vesentlig styrket sammenlignet med foregående år. Instituttet har oppnådd en vesentlig økning i eksternt finansiert aktivitet de siste to årene, særlig fra Norges forskningsråd. Instituttet har også til behandling et større prosjekt innen ERC ordningen for yngre forskere. 3

4 Undervisningsregnskapet viser at bemanningen ved instituttet er noe lavere enn gjennomsnittet for fakultetet. Instituttet ble tildelt én fast vitenskapelig stilling i 2008 og én i 2009 som nå er under rekruttering. Systemdynamikk Systemdynamikk er en forskningsgruppe under Institutt for geografi, men teller i undervisningsregnskapet som en egen enhet. Systemdynamikk har tre faste vitenskapelige stillinger. Gruppen har hatt en jevn produksjon av studiepoeng, og har økt antall årsenheter fra 2007 til Gruppen hadde i 2 doktorgrader i 2007 og 2 i Dette er en relativt høy produksjon i sammenligning med flere av instituttene. Systemdynamikk har også oppnådd eksternt finansiering de siste årene blant annet gjennom EU. Institutt for informasjons- og medievitenskap Instituttet har i alt 30 faste vitenskapelige stillinger. Fristillingsordningen ved instituttet opphørte fra Det betyr at instituttet nå inngår i undervisningsregnskapet på lik linje med de øvrige instituttene. Instituttet fikk to stillinger i forbindelse med instituttsammenslåingen i Disse stillingene har vært finansiert av universitetet sentralt i første 4 års periode, og perioden ble utvidet med nye fire år fra og med Midlene er gitt som et tiltak utenfor fakultetets rammebevilgning. Dersom tilskuddet fra sentralt nivå til disse to stillingene faller bort, har fakultetet en økonomisk forpliktelse for disse faste stillingene. Instituttet har en nokså jevn alderssammensetning. Kvinneandelen har vært stabil, men hadde en mindre nedgang fra 2006 til Studiepoengproduksjonen har økt de siste par årene, men også dette instituttet hadde en større nedgang i produksjonen fra 2007 til Når det gjelder doktorgradsproduksjon har instituttet hatt en markant bedring fra 2007 til 2008 etter noen år med relativt lav produksjon. Instituttet hadde syv doktorgrader i Det har vært en vekst i nyrekruttering basert på eksternt finansierte stipend, og det satses på rekruttering gjennom instituttets strategiske midler. Dette gir utsikter til tilsvarende vekst i doktorgradskandidater. Publiseringsaktiviteten viser en vekst fra 2007 til Instituttet har fortsatt et forbedringspotensiale sammenlignet med andre av våre institutter, men ligger nå omtrent på fakultetets gjennomsnittsnivå for publisering per fagårsverk. Den eksternt finansierte aktiviteten har hatt en vekst siden 2007 på kr 4 mill og instituttet er tilført større prosjekter både fra EU, Bergens forskningsstiftelse og forskningsrådet. Undervisningsregnskapet viser at bemanningen er noe høyere enn gjennomsnittet på fakultetet når det gjelder undervisningskapasitet. Instituttet har hatt avgang i én stilling i løpet av Institutt for sammenliknende politikk Institutt for sammenliknende politikk har 14,5 faste vitenskapelige stillinger. Instituttet har en forholdsvis jevn aldersfordeling, og har i de siste årene oppnådd en noe jevnere kjønnsfordeling. I 2007 ble det tilsatt to kvinner i faste stillinger. En førsteamanuensis har sagt opp sin stilling i Instituttet er tilført en halv fast 4

5 professorstilling i forbindelse med valg av ny instituttledelse. Instituttleder Lise Rakner hadde 50 % stilling før hun ble valgt til leder ved instituttet. Stillingen måtte omgjøres da instituttlederfunksjonen forutsetter tilsetting i hel stilling. Instituttet vil ha avgang for alderspensjon i én vitenskapelig stilling i Studiepoengproduksjonen har økt de siste par årene etter en nedgang i Instituttet har også hatt en økning i publikasjonspoeng de siste par årene, men hadde en nedgang i publisering på nivå II fra 2007 til Instituttet ligger over den gjennomsnittlige publiseringen per fagårsverk ved fakultetet. Doktorgradsproduksjonen har vært nokså lav de siste tre årene. Instituttet hadde én doktorgrad i 2008 og ingen i Den eksternt finansierte aktiviteten har imidlertid økt de siste to årene. Dette gjelder både forskningsrådsfinansierte prosjekter og prosjekter finansiert fra andre oppdragsgivere. Undervisningsregnskapet viser at bemanningen ligger lavere enn gjennomsnittet på fakultetet i forhold til undervisningskapasitet. Institutt for sosialantropologi Instituttet har 15,5 fast ansatte i vitenskapelige stillinger. Instituttet har fått tilført én fast vitenskapelig stilling i 2009, se sak 17/09 til fakultetsstyret. Stillingen er 50 % eksternt finansiert gjennom et flerårig EU prosjekt, og regnes derfor bare delvis med i instituttets undervisningsregnskap. Dersom den eksternt finansierte delen av stillingen mister sitt finansieringsgrunnlag vil stillingen regnes fullt med i instituttets undervisningsregnskap. Aldersfordelingen er noe jevnere enn tidligere. Kvinneandelen ved instituttet har økt og er blant de høyeste ved fakultetet. Instituttet har hatt en stabil og relativt høy studiepoengproduksjon i flere år, men i 2008 har instituttet en markant nedgang fra 259 årsenheter i 2007 til 163 årsenheter i Deler av dette skyldes utfasing av det gamle hovedfaget i Instituttet har hatt en god doktorgradsproduksjon de siste årene med en spesielt høy produksjon i 2008 med hele 8 doktorgrader. Instituttets publisering per fagårsverk ligger høyere enn gjennomsnittet for fakultetet, og instituttet har en høy andel publisering på nivå II sammenlignet med de andre instituttene. Den eksternt finansierte aktiviteten har vært jevn de siste årene, og forskningsrådet er den største finansieringskilden. Undervisningsregnskapet viser nå at instituttets bemanning ligger noe over fakultetets gjennomsnitt i forhold til undervisningskapasitet. Instituttet vil ha avgang i én stilling i løpet av Institutt for økonomi Institutt for økonomi har 13 faste vitenskapelige stillinger etter at en ansatt i delstilling gikk av for pensjon høsten Instituttet har, i tillegg til de 13 ordinære faste stillingene, 4 faste stillinger knyttet til trygdegruppen ved instituttet. Disse stillingene har hatt en langsiktig ekstern finansiering fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 5

6 I 2009 ble finansieringen overført fra departementet til Norges forskningsråd og instituttet har i høst vært gjennom en sterk nasjonal konkurranse om videre finansiering av trygdeforskningsgruppen. Trygdegruppen fikk som ett av to nasjonale miljøer innvilget kr 31,5 mill til sin aktivitet i perioden Dette er svært gledelig. Det gir nye utviklingsmuligheter for trygdeforskningen, og det åpner for styrket samarbeid med andre fagmiljøer ved UiB, NHH og andre forskningsmiljøer. Bevilgningen sikrer finansiering for hele trygdegruppen i seks nye år. Forskningsrådet har satt som forutsetning at fakultetet og instituttet bidrar med finansiering av 1 doktorgradsstipend og en delfinansiering av 1 postdoktorstilling. Usikkerheten omkring den framtidige finansieringen av trygdegruppen har gjort det vanskelig for fakultetet å kunne fordele stillinger til instituttet. Trygdegruppens stillinger er faste, og fakultetet bærer en økonomisk forpliktelse for stillingene. Gruppen er nå sikret langvarig finansiering gjennom en sterk nasjonal konkurranse, og skal videreutvikle et sterkt forsknings- og utdanningsmiljø innen dette feltet. På denne bakgrunn er det riktig å vurdere instituttets øvrige bemanningskapasitet i henhold til rekrutteringsmodellens gjeldende kriterier. Aldersstrukturen i staben er relativt homogen, men kjønnsbalansen ved instituttet er skjev. Institutt for økonomi har ansatt én kvinne i fast stilling knyttet til trygdeforskningsprogrammet. Studenttilgangen har tatt seg opp de siste årene og studiepoengproduksjonen har hatt en sterk økning. Instituttet har hatt en noe lavere doktorgradsproduksjon de siste tre årene enn tidligere. Instituttet hadde én doktorgradskandidat i Som resultat av evalueringen av økonomifaget i 2008 har forskningsrådet tildelt midler til en ny nasjonal satsing på forskerutdanningen i økonomifaget. Institutt for økonomi skal koordinere satsingen som omfatter en bevilgning på kr 2 mill som skal gå til forskerutdanningskurs i Norge. Dette er et viktig bidrag til en styrket forskerutdanning i økonomifaget. Publikasjonsaktiviteten økte fra 2007 til 2008, og publiseringen på nivå II har vært jevnt bra de siste årene sammenlignet med de øvrige instituttene. Instituttet har også utenom bevilgningen til trygdegruppen, en omfattende eksternt finansiert aktivitet. Samlet har instituttet den største andelen eksternt finansiert virksomhet ved vårt fakultet. Sosiologisk institutt Sosiologisk institutt har 14,5 faste vitenskapelige stillinger. Instituttet har i lengre tid hatt en bedre alders- og kjønnsfordeling enn mange andre institutter, men 2007 er andelen ansatte over 60 år noe økt. Instituttet ble tilført to nye stillinger i En av stillingene var som erstatning for professor Sigmund Grønmo da han ble valgt til rektor. Studiepoengproduksjonen har gått noe ned de siste årene, og studenttilgangen har også gått noe ned. Instituttet har imidlertid jevnt høy publiseringsaktivitet, og en økt andel publisering på nivå II siste år. Instituttet har en relativt høy 6

7 doktorgradsproduksjon og ligger blant de instituttene med størst produksjon på fakultetet. Instituttet hadde 3 doktorgrader i Den eksternt finansierte aktiviteten har økt noe fra 2007, men instituttet har fortsatt en noe lavere eksternt finansiert aktivitet sammenlignet med de øvrige instituttene. Instituttets undervisningsbelastning ligger under gjennomsnittet ved fakultetet. Fakultetsledelsens vurdering Nye faste vitenskapelige stillinger er den største og viktigste investeringen fakultetet foretar. Ved innføringen av kvalitetsreformen valgte fakultetet en forsiktig opptrapping av nye, faste vitenskapelige stillinger. De siste årene er de fleste ledige stillinger blitt refordelt etter fakultetets langsiktige rekrutteringsplan. Med den ressursutviklingen vi har hatt de par siste årene står fakultetet overfor utfordringer når det gjelder å prioritere mellom faste stillinger og drift. For å opprettholde en god ressursmessig styring, og sikre et tilstrekkelig handlingsrom for fagmiljøene er det også svært viktig å opprettholde en god balanse mellom lønns- og driftskostnader. Økt antall stipendiatstillinger i kombinasjon med manglende kompensasjon for lønns- og prisvekst, flerårige rammekutt og kostnadsøkning i pensjon og husleie, er hovedårsaken til denne situasjonen. I løpet av 2009 er totalt 3,6 stillinger frigitt gjennom avgang. Fakultetets samlede ressurssituasjon gir rom til å refordele tre av disse stillingene. Hensynet til god forskerrekruttering tilsier at rekrutteringen blir fordelt noenlunde jevnt over tid i de ulike fagmiljøer. Rekrutteringen må også brukes målrettet for å styrke forskningsaktiviteten. Fortsatt har fakultetet for få internasjonalt anerkjente forskere på toppnivå, og det er viktig at nyrekruttering blir brukt for å forbedre denne situasjonen. Tildeling av nye postdoktorstillinger er også viktig for å sikre et godt framtidig rekrutteringsgrunnlag i fagmiljøene, se sak 22/09. Forslag til fordeling av tre faste vitenskapelige stillinger Etter en samlet vurdering av kriteriene i fakultetets langsiktige rekrutteringsmodell og analyse av situasjonen ved de enkelte instituttene, har fakultetsledelsen kommet til at Institutt for økonomi, Institutt for sammenliknende politikk og Sosiologisk institutt bør kunne tildeles én fast vitenskapelig stilling hver i budsjettet for I det følgende vil vi kort oppsummere de forhold som ligger til grunn for dette forslaget. Institutt for økonomi har også den største undervisningsbelastningen i forhold gjennomsnittet ved fakultetet. Instituttet har hatt avgang i én vitenskapelig stilling i 2009, og har to medarbeidere i langvarig permisjon. Instituttet har svært lav kvinneandel blant de faste vitenskapelig ansatte. Instituttet har hatt en sterk økning i studiepoengproduksjonen de siste årene, og den eksternt finansierte aktiviteten har også hatt en betydelig vekst. Instituttet fikk gode resultater i den nasjonale 7

8 fagevalueringen i 2008, men har et forbedringspotensial når det gjelder doktorgradsproduksjon. Trygdegruppen, som nå er sikret en langsiktig finansiering, har også særskilte undervisningsforpliktelser innen trygdeøkonomi, noe som gjør at denne bemanningen ikke kan regnes inn i det ordinære undervisningsregnskapet. På den annen side må fakultetet i sin ressursdisponering, ta hensyn til at de ansatte har faste stillinger og fakultetet således en langsiktig forpliktelse. Den nye, langvarige finansieringen av trygdegruppen innebærer høye forventninger om å videreutvikle forskningen og utdanningen innen trygdeøkonomi. Forskningsrådet vil etter planen utlyse en ny nasjonal konkurranse om midlene til trygdeforskning etter Trygdegruppens utvikling og resultater de neste seks årene er helt avgjørende for en slik videre finansiering. At fagmiljøet har en tilfredsstillende kapasitet til å opprettholde sin grunnaktivitet er derfor et tilleggsmoment. Etter fakultetsledelsens vurdering bør tilførselen av en ny fast vitenskapelig stilling skje i den viktige startfasen. Institutt for sammenliknende politikk er i dagens situasjon det fagmiljøet som har den klart største undervisningsbelastningen i forhold til bemanningen. Instituttet har også økt sin studiepoengproduksjon de siste årene. Instituttet har riktignok et forbedringspotensial når det gjelder doktorgradsproduksjon, men kan vise til økt publisering. Instituttet ble tildelt én ny stilling i 2008, og har fullført rekrutteringen til denne stillingen. Instituttet har avgang i én stilling for alderspensjon i Sosiologisk institutt har også en noe større undervisningsbelastning i forhold til bemanningen enn gjennomsnittet ved fakultetet. Instituttet har en jevn forskningsaktivitet og en høy doktorgradsproduksjon, men også nedgang i studiepoengproduksjon og svekket studentrekruttering de siste par årene. Instituttet er ikke tilført stillinger siden 2006, og aldersprofilen er blitt noe høyere. Forslag til vedtak Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet slutter seg til premissene for tildeling av faste vitenskapelige stillinger slik det fremgår av saksfremstillingen. I budsjettet for 2010 tildeles Institutt for økonomi, Institutt for sammenliknende politikk og Sosiologisk institutt hver sin stilling. Knut Helland dekan Lise Gundersen fakultetsdirektør KAFU 8

9 Vedlegg: Tabell 1: Undervisningsregnskap 2010 for fakultetet Tabell 2a-c: Produksjon pr. faste vitenskapelige stilling Tabell 3: Kvinneandel i faste vitenskapelige stillingar 2008 Tabell 4: Aldersfordeling 2008 Tabell 5 Doktorgrader Tabell 6 Publikasjoner