MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Ås kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtetid: kl NB! Møtested: Ås kulturhus, Lille sal. Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på rådmannskontoret, servicetorget, bibliotekene, og Saksliste Side Informasjon fra rådmann 3 Kommuneplanens arealdel Informasjon fra ordfører og eventuelt- Referatsaker Saker til behandling 1/15 E18 - Prinsippvedtak bompengefinansiering i Follo 4 2/15 Organisering av Brann- og redningstjenesten i Follo 10 3/15 Follo barne- og ungdomsskole 18 4/15 Follo lokalmedisinske senter - saksframlegg revidert selskapsavtale /15 Kvestad gård - gnr 24 bnr 1 - deponi / bakkeplanering - Klage på vedtak 6/15 Gnr 27 bnr 1 - Gamle Mossevei 9 - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen /15 Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus - uttalelse 44 8/15 Kommunereformen - videre arbeid i Follo og Ås kommune 58 9/15 Arbeidsgruppe - tertialrapportering 64 15/00120

2 10/15 Søknad om fritak fra kommunale verv - Marius Hojem Borge (Ap) - Nyvalg 66 11/15 Forslag til kommuneplanens samfunnsdel /15 Langsiktig leieavtale - Moerveien /15 Årlig lønnsevaluering av rådmannen Saken behandles for lukkede dører, jf. koml. 31 nr Ås, Johan Alnes Ordfører Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post politisk.sekretariat@as.kommune.no v/vibeke Berggård. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Formannskapet Side 2 av 84

3 Gå til saksliste >>Neste sak Informasjon fra rådmann Kommuneplanens arealdel Orientering ved plan- og utviklingssjef. Informasjon fra ordfører og eventuelt Referatsak Formannskapet som valgstyre Nye valgoppgjør til kommunestyret - varamedlemmer for Miljøpartiet De Grønne (MDG) 15/ Formannskapet Side 3 av 84

4 Saker til behandling F-1/15 E18 - Prinsippvedtak bompengefinansiering i Follo Gå til saksliste <<Informasjonssaker >>Neste sak Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 69/ Kommunestyret 80/ Formannskapet 1/ Kommunestyret Til behandling i formannskapet : Se kommunestyrets vedtak : Saken utsettes for at fylkesordførers forslag skal kunne drøftes i gruppemøtene. Nytt vedlegg: Ski kommunestyres vedtak TIDLIGERE UTVALGSBEHANDLINGER Kommunestyrets behandling : Ordfører Johan Alnes (Ap) refererte fra møte med fylkesordfører og hennes forslag i tre punkter: 1) Statens Vegvesens framlagte prosjekt til utbygging av E18 i Ski kommune og Ås kommune synes å medføre en betydelig etablering av lokale bommer i de respektive kommunene for å hindre omkjøring. Det presenterte prosjektet fra Statens Vegvesen er ikke klargjørende i forhold til omfanget av lokale bommer, og det er derfor vanskelig å fatte prinsippvedtak om bruk av bompenger på bakgrunn av det fremlagte forslaget. 2) Dersom man lokalt skal kunne gi tilslutning til prinsipp om bompengeinnkreving, må andelen av utgiftene som kal dekkes gjennom bompengeinnkreving reduseres i vesentlig grad, samt at saken fra Statens Vegvesen må tydelig vise hvilke bommer som foreslås satt opp på det lokale veinettet og hva passering gjennom dem vil koste. 3) Under forutsetning av at disse forholdene løses, vil det kunne gis prinsipiell tilslutning til bompengeinnkreving på E18. Fylkesordfører ønsker mest mulig like svar til vegvesenet fra Ski, Ås og Akershus fylkeskommune. Ordfører ba om at saken ble utsatt for at fylkesordførers forslag kunne drøftes i gruppemøtene. Formannskapet Side 4 av 84

5 Votering: Ap s forslag om utsetting ble vedtatt 22-11(7H, 3SV, 1frittstående). Kommunestyrets vedtak : Saken utsettes for at fylkesordførers forslag skal kunne drøftes i gruppemøtene. Formannskapets behandling : Johan Alnes (Ap) fremmet følgende forslag: Alternativ 1: 1. Ås kommune kan ikke akseptere at lokaltrafikken innen Ås kommune skal være med på å finansiere kostnader for ny E18 gjennom kommunen. 2. Realiseringen av ny E18 må skje ved at staten tar en vesentlig større andel av byggekostnadene enn de 48 % som er vedtatt i Nasjonal transportplan Alternativ 2: Det gis prinsipiell tilslutning til at videre planlegging samt utbygging av E18 på strekningen Retvet Vinterbro, inklusive ombygging av Vinterbrokrysset mellom E6 og E18, delfinansiereres med bompenger under forutsetning av at staten tar en vesentlig større andel av byggekostnadene enn de 48 % som er dagens vedtatte fordeling, og at man finner løsninger der lokaltrafikken i Ås ikke skal finansiere kostnadene for nye E18 gjennom kommunen. Morten Lillemo (KrF) fremmet følgende forslag: 1. Det gis ikke prinsipiell tilslutning til at videre planlegging samt utbygging av E18 på strekningen Retvet Vinterbro, inklusive ombygging av Vinterbrokrysset mellom E6 og E18, delfinansieres med bompenger under de forutsetninger som beskrives i «Notat mulighetsstudie bompengefinansiering E18 Retvet-Vinterbro». 2. Ås kommune kan kun gi sin tilslutning til bompengeordninger som oppfyller følgende kriterier: o Trafikkbelastningen på lokalveinettet i kommunen skal ikke øke som følge av bompengeinnkreving på ny E18. o Lokaltrafikk internt i kommunen på eksisterende veinett skal ikke betale bompenger. Det anmodes sterkt om at den statlige finansieringsandelen økes. Arne Hillestad (FrP) fremmet følgende forslag: Formannskapet i Ås kan ikke akseptere at Ås kommune skal deles opp med et flertall veibommer på fylkesveier og kommunale veier. Slike veibommer vil medføre et uforholdsmessig inngrep i innbyggernes muligheter til å benytte tilbud så som barnehager, skoler, bibliotek, idrettsanlegg og annet, og vil påføre innbyggerne i Ås kommune betydelige ekstrakostnader direkte i strid med nytteprinsippet. Formannskapet i Ås gir derfor ikke sin prinsipielle tilslutning til at videre planlegging samt utbygging av E18 på strekningen Retvet Vinterbro, inklusive ombygging av Vinterbrokrysset mellom E6 og E18, delfinansieres med bompenger. Formannskapet Side 5 av 84

6 Egil Ørbeck (H) fremmet følgende forslag: Det gis ikke prinsipiell tilslutning til at videre planlegging samt utbygging av E18 på strekningen Retvet Vinterbro, inklusive ombygging av Vinterbrokrysset mellom E6 og E18, delfinansieres med bompenger. Votering: (8 stemmer) FrP s forslag ble nedstemt 6-2 (FrP). H s forslag ble nedstemt 4-4 (H, 2FrP, KrF). Avgjort av ordførers dobbeltstemme. KrF s forslag kulepunkt: 1 ble tiltrådt 6-2 (Ap, SV). 2 ble nedstemt 4-4 (Ap, H, 2FrP). Avgjort av ordførers dobbeltstemme. 3 ble enstemmig tiltrådt. Ap s alternativ 1 punkt 1 ble tiltrådt 5-3 (H, 2FrP). Det ble dermed ikke aktuelt å votere over resten av Ap s forslag. Formannskapets innstilling : 1. Det gis ikke prinsipiell tilslutning til at videre planlegging samt utbygging av E18 på strekningen Retvet Vinterbro, inklusive ombygging av Vinterbrokrysset mellom E6 og E18, delfinansieres med bompenger under de forutsetninger som beskrives i «Notat mulighetsstudie bompengefinansiering E18 Retvet-Vinterbro». 2. Det anmodes sterkt om at den statlige finansieringsandelen økes. 3. Ås kommune kan ikke akseptere at lokaltrafikken innen Ås kommune skal være med på å finansiere kostnader for ny E18 gjennom kommunen. Formannskapet Side 6 av 84

7 SAKSFREMLEGG Rådmannens innstilling: Det gis prinsipiell tilslutning til at videre planlegging samt utbygging av E18 på strekningen Retvet Vinterbro, inklusive ombygging av Vinterbrokrysset mellom E6 og E18, delfinansieres med bompenger. Fastsetting av endelig bompengeordning skjer på grunnlag av en mer detaljert bompengeutredning. Statens vegvesen legger fram endelig forslag til bompengeordning med takster når det foreligger godkjente reguleringsplaner på strekningen E18 Retvet Vinterbro, inklusive Vinterbrokrysset. Ås, Trine Christensen Rådmann Greta Elin Løkhaug Plan- og utviklingssjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Formannskap Kommunestyre Vedlegg: (nettbrett: -Vedlegg til flere utvalg, høst 2014) 1. Følgebrev prinsippvedtak bompengefinansiering. 2. Notat mulighetsstudie bompengefinansiering E18 Revet-Vinterbro 3. Ski kommunestyres vedtak bompenger E18 Vedtak i saken sendes til: Statens vegvesen SAKSUTREDNING Fakta i saken I Meld. St. 26 ( ) om Nasjonal transportplan , legger Regjeringen opp til at E18 - fra riksgrensen ved Sverige til kryss med E6 ved Vinterbro - skal være ferdig utbygd som møtefri vei noen år etter utgangen av planperioden. I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til anleggsstart på utbygging av E18 til firefelts vei fra Retvet til Vinterbro i Akershus, basert på delvis bompengefinansiering. Prosjektet har en negativ beregnet samfunnsøkonomisk nettonytte, men blir likevel prioritert på grunn av E18 s viktige transportfunksjon til/fra Sverige og for å bedre trafikksikkerheten. Formannskapet Side 7 av 84

8 De siste strekningene av utbyggingen av E18 gjennom Østfold ventes ferdigstilt i Strekningen Retvet Vinterbro i Akershus utgjør dermed siste etappe av utbyggingen av E18 fra Riksgrensen til Vinterbro. Prosjektet vil også omfatte ombygging av krysset mellom E6 og E18 ved Vinterbro. E18 Retvet-Vinterbro skal i henhold til Meld St. 26 ( ) om Nasjonal transportplan finansieres med 48 % statlig bevilgning og 52 % bompengefinansiering. Forholdet mellom reguleringsplan og bompengeprosjekt Planleggingen av et veiprosjekt etter plan- og bygningsloven, og forberedelsen av et bompengeprosjekt er to selvstendige, og i prinsippet uavhengige prosesser. Begge prosesser skal imidlertid behandles lokalpolitisk. Når det gjelder bompengeprosjekter skal disse gjennom to lokalpolitiske behandlinger, først et prinsippvedtak og deretter lokalpolitisk behandling av den konkrete bompengeordningen. Hensikten med prinsippvedtaket Dette saksfremlegget gjelder prinsippvedtaket og er vedlagt et notat som redegjør for en mulighetsstudie. I mulighetsstudien presenteres ulike prinsipp som er eksempler på hvordan en bompengeordning for E18 Retvet Vinterbro kan utformes. Hensikten med prinsippvedtaket er ikke å velge ett konkret bompengeprinsipp, men å få et grunnlag for videre utredning av bompengeordninger som fremmes for behandling senere. Gjennom prinsippvedtaket gir kommunestyret sin tilslutning til at strekningen skal delfinansieres med bompenger og Vegvesenet har dermed et incentiv til å utrede aktuelle løsninger videre. Hensikten med det vedlagte notatet er å gi innsikt i hvilke muligheter for delvis bompengefinansiering som foreligger. Plassering av bommer, takstnivå og vurdering av trafikkmessige konsekvenser av bompengeordningen for sideveinettet vil være en del av det som utredes i etterkant av prinsippvedtaket. Prinsippvedtak for bompengefinansiering skal behandles i Ås og Ski kommuner og Akershus fylkeskommune. Forutsatt prinsipiell tilslutning til bompengefinansiering, vil det bli fremmet et mer konkret forslag om delvis bompengefinansiering når det foreligger godkjente reguleringsplaner på strekningen. Det vil bli diskusjoner med kommunene underveis og saken vil bli vedlagt en detaljert bompengeutredning når den fremmes for behandling. Forslaget vil bli forelagt kommunene og fylkeskommunene til behandling for å få bindende tilslutning til et konkret opplegg for delvis bompengefinansiering. Dette forslaget vil, sammen med resultatet av den lokalpolitiske behandlingen, danne grunnlag for utarbeidelse av stortingsproposisjon og stortingsvedtak om utbygging og finansiering av strekningen E18 Retvet Vinterbro. Formannskapet Side 8 av 84

9 Prosedyrer for utredning og behandling av bompengeprosjekter er nærmere omtalt i Statens vegvesens Håndbok V718 ( bok+v718+bompengeprosjekter.pdf). Vurdering I tråd med statlige føringer bør det gis mulighet til videre utredning av konkrete bompengeordninger i Ås kommune. Dersom forutsetningene for bompengefinansiering i Follo endrer seg innen vedtak av den konkrete løsningen, vil Statens vegvesen innarbeide de endrede forutsetningene i den videre prosessen. Dette gjelder eksempelvis om rentesatsen eller fordelingen mellom statlig bevilgning og bompengefinansiering endres. Slike endringer vil naturligvis medføre at blant annet bompengesatsene må utregnes på nytt. Økonomiske konsekvenser: Ingen. Alternativer Kommunestyret kan velge og ikke fatte prinsippvedtak om bompengefinansiering. Dette vil imidlertid ikke være i tråd med det som Stortinget har vedtatt og hindrer muligheten for å forskuttere statlig bevilgning i henhold til Nasjonal transportplan Dersom kommunestyret er av den oppfatning at fordelingen mellom statlig bevilgning og bompengefinansiering bør være noe annet enn forutsatt i Meld St. 26 ( ) om Nasjonal transportplan , dvs. 48/52 %, kan dette signaliseres gjennom vedtaket. Det er imidlertid opp til Stortinget og ikke Statens vegvesen å avgjøre denne fordelingen. Kan vedtaket påklages? Nei. Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart. Formannskapet Side 9 av 84

10 F-2/15 Organisering av Brann- og redningstjenesten i Follo Gå til saksliste <<Forrige sak >>Neste sak Saksbehandler: Nils Erik Pedersen Saksnr.: 13/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 3/ Formannskapet 2/ Kommunestyret Hovedutvalg for teknikk og miljøs innstilling : Foreligger ikke på utsendelsestidspunktet. Rådmannens innstilling: 1. Søndre og Nordre Follo brannvesen samles i ett interkommunalt selskap Follo Brannvesen med virkning fra 1. juli Vedlagt selskapsavtale og delegasjonsfullmakt vedtas. 3. Eksisterende kostnadsfordeling for kommunene videreføres i det nye selskapet. Representantskapet legger fram forslag til ny kostnadsfordelingsnøkkel innen 1. april 2016 som skal bygge på følgende prinsipper: Hver enkelt kommune dekker sine beredskapsmessige kostnader (herunder brannstasjon med utstyr og bemanning). Administrasjon og tilsyn fordeles etter innbyggertall. Feiing og tilsyn av boliger dekkes av feie- og tilsynsgebyrer. 4. Follo brannvesen delegeres myndighet til å håndheve kommunenes oppgaver innenfor: a) Brann, eksplosjon og ulykker i medhold av Brann og eksplosjonsvernloven av 14. juni nr. 20 med tilhørende forskrifter b) Akutt forurensing i henhold til Forurensingsloven av 13. mars 1981 n5 6 7 (pålegg), 43 (kommunal beredskap), 46 (aksjoner ved akutt forurensning), 47 (bistandsplikt), 74 (umiddelbar gjennomføring), 75 (bruk av annen manns eiendom) og 76 (dekking av utgifter for tiltak mot forurensing). 5. Selskapet delegeres myndighet til å håndheve Oppegård kommunes myndighet for å forhindre forurensning fra oljetanker i henhold til forurensingsforskriften av 1. juni 2004 kapittel 1. Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Teknisk sjef Formannskapet Side 10 av 84

11 Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for teknikk og miljø Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: (separat trykk/nettbrett: -Vedlegg til flere utvalg, vår 2015) 1. Rapport_sammenslått brannvesen i Follo- og Mosseregionen 2. Notat SFB og NFB revidert Konsekvensjustert budsjett Follo brannvesen 4. Selskapsavtale Follo brannvesen IKS Øvrige dokumenter som ligger i saken: Kommunestyret, sak Vedtak i saken sendes til: Søndre Follo Brannvesen Nordre Follo Brannvesen Saksbehandler SAKSUTREDNING: Sammendrag: Sammenslåing av brannvesen i Follo har vært oppe til vurdering i flere omganger de siste 23 årene. Alle utredningene anbefaler et felles brannvesen da dette styrker både brannberedskapen og det brannforebyggende arbeidet. De siste to årene har det vært arbeidet med muligheten av en felles brann- og redningstjeneste i Follo- og Mosseregionen (FMBR). Styringsgruppa i FMBR konkluderte med at det ikke er mulig å etablere et felles brannvesen i Follo- og Mosseregionen innenfor gjeldende økonomiske rammer. Som følge av styringsgruppens anbefaling har brannsjefene i Nordre- (NFB) og Søndre Follo (SFB) i samarbeid med de tillitsvalgte sendt over et notat til rådmennene i Follo, samt til styremedlemmer i de 2 brannvesenene. I felles uttalelse av 5. juli 2014 fra brannsjefene og de tillitsvalgte i Nordre og Søndre Follo brannvesen er det anbefalt en fusjon av begge selskaper. Det belyses at det fortsatt er betydelige faglige gevinster å hente i Follo regionen selv om Mosseregionen ikke blir en del av fellesbrannvesenet. I tillegg er det mulig å etablere et felles brannvesen innenfor dagens økonomiske rammer. Fakta i saken: Kommunestyrene i de to brannvesenene har behandlet saken der det ble enighet om at det skulle arbeides videre med en mulig sammenslåing av Nordre og Søndre Follo brannvesen. Formannskapet Side 11 av 84

12 Prosjektrapporten for FMBR er også behandlet i styret og representantskapet til både Nordre og Søndre Follo brannvesenet. Organene er enig om å jobbe videre med et felles brannvesen. Det er utarbeidet et forslag til selskapsavtale som bygger videre på de to gjeldende avtalene. Det er også utarbeidet et forslag til delegasjonsfullmakter som bygger videre på gjeldende fullmakter. Delegering av myndighet Kommunen plikter å delegere myndighet på en slik måte at brannsjefen kan utføre sine oppgaver tilfredsstillende i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven. Når kommunens plikter ivaretas av annen kommune eller interkommunalt brannvesen, må kommunen sørge for at myndighet blir delegert i forhold til arbeidsområdet. Delegering til interkommunale selskaper skjer direkte fra kommunestyret i den enkelte kommune til det interkommunale selskapet. Innstillingens pkt 4 og 5 gir selskapets styrende organer med brannsjefen nok fullmakter til å utføre sine oppgaver tilfredsstillende i hht. selskapsavtalen. Delegeringen innebærer med enkelte unntak at all myndighet det er å delegere, blir delegert. Rammen for delegeringen omfatter ikke viktige og prinsipielle saker eller saker/områder som loven legger til kommunestyret selv, dette kan ikke delegeres. Klager over enkeltvedtak fattet av selskapet må klagebehandles i den kommunen som måtte ha fattet vedtaket, dersom brannvesenet ikke hadde vært organisert gjennom et interkommunalt selskap. Alternativt må det opprettes særskilte interkommunale klagenemder for å behandle klager over enkeltvedtak truffet av et IKS. Vurdering: Samarbeid mellom kommunene om felles brannvesen har tidligere vært utredet i Follo regionen: I 1991 ble Norsk brannvernforening engasjert av Oppegård, Ski, Ås, Vestby og Frogn kommuner for å utrede et felles brannvesen i Folloregionen. Norsk brannvernforeningen anbefalte samtlige fem kommuner å danne et felles brannvesen for alle fem kommuner. De konkluderte med at dette gir den beste løsningen både på det beredskapsmessige og på det forebyggende plan samtidig som forslaget ble anset som den beste økonomiske løsningen totalt sett. Resultat ble en delt løsning hvor Nordre- og Søndre Follo brannvesen ble opprettet. I 2003/2004 ble det nedsatt en arbeidsgruppe hvor formålet var å slå sammen Nordre Follo og Søndre Follo brannvesen. Kommunene som deltok i utredningen var de samme fem som i Flertallet av arbeidsgruppen tilrådde et felles brannvesen mellom de 5 kommunene med døgnkasernerte brannstasjoner plassert på Sofiemyr, Ski og Korsegården. Det ble anbefalt deltidsbrannmannskaper på Son brannstasjon. Arbeidsgruppen anmodet om å Formannskapet Side 12 av 84

13 kvalitetssikre tallene av en ekstern konsulent. Rapporten ble ikke behandlet politisk. I 2013/14 ble det utarbeidet en rapport for mulig sammenslåing av Brannvesenet i Follo og Moss regionen (FMBR). Rapporten viser at det er faglige fordeler, og en sammenslåing gir en styrket brannberedskap i regionen. Rapporten ble behandlet politisk. Statlige signaler Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fikk i oppdrag av Justis og beredskapsdepartementet (JD) å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere brann- og redningstjenesten i Norge. DSB arbeidsgruppen har i sin nylige fremlagte brannstudie pekt på behovet for færre og mer slagkraftig brannvesen. Større brannvesen vil være bedre rustet til å håndtere komplekse hendelser. Det er i tillegg en rekke områder som vil kreve mer av beredskapsstyrken i årene fremover. Brannvesenets brannforebyggende arbeid styrkes gjennom større fagmiljøer og det vil være større mulighet for å rekruttere spisskompetanse. Foreslått endring handler om å få et mer kunnskapsdrevet brannvesen i alle ledd og som sikrer at kommunene får et brannvesen som er i stand til å takle utfordringene som kommer i fremtiden. JD har sendt brannstudien ut på høring og det er ventet videre utspill fra JD. Det har vært noen store og krevende hendelser i Follo regionen som viser at det er behov for en større og mer slagkraftig brannvesen. Det er viktig å fremheve at hendelsen på ingen måte ble håndtert dårlig, men et felles brannvesen sikrer en større slagkraft på alle nivå og et bedre samkjørt brannvesen gjennom felles ledelse, planverk og øvelser. Spesialutstyr kan dekkes i et samarbeid over et større område. Utviklingstrekk understreker at risikomomenter og faren for store hendelser blir større i tiden fremover. Eksempelvis utfordrer ny infrastruktur i form av lange tuneller både på vei og jernbane vår beredskap og kompetanse. Prognoser og erfaring tilsier flere naturskapte hendelser og økende transport av farlige stoffer gjennom Folloregionen som vil gi nye utfordringer og oppgaver for et brannvesen. I et vekstområde vil det komme flere utfordringer som stiller økende krav til kapasitet og kompetanse innenfor det brannforebyggende arbeidet. Å samle kompetansen til et større miljø vil gi større fleksibilitet og mulighet for å spesialisere kompetansen. Det blir i tiden fremover større fokus på risikobasert brannforebyggende arbeid. Brannvesenet i Nordre Follo(NFB) og Søndre Follo(SFB) mener at et felles Follo brannvesen, med et samlet forebyggende miljø, vil styrke det brannforebyggende arbeidet i regionen. Det er i dag en uenighet mellom Ski og Ås kommuner om godtgjøring for brannberedskap i noen områder blant annet Ski grense til Nygårdskrysset, samt Togrenda. Uenigheten er påklagd til Fylkesmannen. Et felles Follo brannvesen vil løse denne uenigheten til beste for alle parter. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (Dimensjoneringsforskriftet), Kommunens sentralforbund og Fylkesmannen anbefaler et felles brannvesen spesielt der det er diskusjoner knyttet til fordelinger av kostnader i felles tettsteder. Både SFB og NFB Formannskapet Side 13 av 84

14 har begrensede ressurser knyttet til ledelse og administrasjon til å ivareta alle oppgavene i en selvstendig enhet. En sammenslåing vil gi mulighet til å styrke støttefunksjonene. I dag mangler SFB en person i ledelsen i henhold til krav i Dimensjoneringsforskriftet. De ansatte er positive og ser fordelene ved en sammenslåing av Søndre og Nordre Follo brannvesen. En sammenslåing gir faglige og økonomiske synergier i følgende hovedprosesser/- aktiviteter: Ledelsesaktivitetene vil i et utvidet samarbeid i noen grad bedre dagens utfordringer. Det er lite tenkelig at det er mulig å få til en mer samlet ledelsesfunksjon uten at mye tid skal brukes på koordinering og skape konsensus om viktige prioriteringsoppgaver. Forebyggende aktiviteter vil ved en samling gi større mulighet til å drive mer målrettet arbeid og på den måten sikre bedre måloppnåelse. Beredskapsaktiviteter. Dagens beredskapsmessige utfordringer og begrensninger vil kreve en felles beredskapsplan for hele regionen som sikres best gjennom en sammenslåing. Støtteaktiviteter som vedlikehold, informasjon, kvalitet, HMS, regnskap, lønn, personal og IKT vil i en sammenslått organisasjonsmodell også gi størst effekt. I et samarbeid er det nødvendig å etablere et samarbeidsorgan og definere avtaler og internpriser som vil kreve mer administrasjon og fare for redusert effekt av samarbeidet. Økonomiske konsekvenser: Rådmannen legger til grunn at sammenslåingen skjer innenfor vedtatte rammer for 2015 for SFB/NFB. Eierkommunenes tilskudd vedtatt for budsjettåret 2015 blir dermed ikke endret. Den prosentvise andelen for kommunenes tilskudd til brannvesen, tilsyn og feiing fremkommer i nedenstående tabeller (tall er hentet fra selskapenes vedtatte økonomiplaner). Brann/tilsyn, 1000 kroner Frogn kommune Nesodden kommune Prosent av refusjonsgr Ås kommune Enebakk kommune Oppegård kommune Ski kommune Formannskapet Side 14 av 84

15 Feiing og tilsyn med boliger Feiervesenet, 1000 kroner Frogn kommune Nesodden kommune Prosent av refusjonsgr Ås kommune Enebakk kommune Oppegård kommune Ski kommune Den eksisterende kostnadsfordelingen bør gjennomgås og det foreslås derfor at representantskapet for det nye selskapet legger fram forslag til ny fordeling innen Kostnadsfordelingen skal bygge på følgende prinsipper: Hver enkelt kommune dekker sine beredskapsmessige kostnader (herunder brannstasjon med utstyr og bemanning) Administrasjon og tilsyn fordeles etter innbyggertall Feiing og tilsyn av boliger dekkes av feie- og tilsynsgebyrer Ny kostnadsfordeling behandles av eierkommunene våren 2016 og vil gjelde fra og med budsjettåret Det forventes at kostnadsutviklingen blir lavere med et samlet selskap sammenliknet med to selvstendige selskap. Hovedårsaken til dette er knyttet til stordriftsfordeler og effektivitetsgevinster som kan oppnås ved å unngå dobbeltarbeid og ved å få mer spesialiserte arbeidsoppgaver. Stordrifts- og effektivitetsgevinsten kan anses som den ekstratiden ledelsen vil kunne få til å fokusere på ledelsesaktiviteter. Økt tid og kvalitet på ledelsesfunksjoner kan blant annet innebære bedre grunnlag for risikobasert prioritering gjennom økte muligheter for å gjennomføre overordnede risikoanalyser og tenke strategisk og langsiktig. I tillegg vil en sammenslåing føre til et mer robust brannvesen, spesielt i sårbare situasjoner ved at man kan koordinere operasjoner på tvers av et større geografisk område. Dersom utarbeidet trygghetsavtale i forbindelse med FMBR prosjektet legges til grunn vil kostnader til lønnsharmonisering utgjøre rundt kr ,- for SFB/NFB (basert på lønnskostnader pr ). I tillegg kommer det kr ,- i lønnsharmonisering knyttet til feiing av skorsteiner, som er et eget selvkostområde med finansiering gjennom feiegebyr. Dette er en vesentlig forskjell fra FMBR med 5,2 millioner, jfr. saksfremlegget til styringsgruppen. Merkostnaden på kroner første driftsår 1 dekkes innenfor dagens tilskudd fra eierkommunene Formannskapet Side 15 av 84

16 Ett sammenslått brannvesen for de 6 kommunene tilhørende SFB og NFB, ville gi følgende eierfordeling, basert på innbyggertall. Enebakk kommune 9 % Frogn kommune 13 % Nesodden kommune 16 % Oppegård kommune 22 % Ski kommune 25 % Ås kommune 15 % Det legges til grunn at alt utstyr og alle eiendeler i de to selskapene inngår som innskudd i det nye selskapet, basert på foretatt registrering. Alternativ 2 dagens organisering i 2 selskaper opprettholdes For å oppnå samme kvalitet som i et sammenslått selskap, anslås økte kostnader på minimum 0,5 mill kroner pr kommune. Grunnen til økte kostnader er økt behov for styrking av ledelsesaktiviteter i forhold til risikobasert prioritering gjennom økte muligheter for å gjennomføre overordnede risikoanalyser og tenke strategisk og langsiktig. I tillegg vil dagens organisering føre til et mindre robust brannvesen, spesielt i sårbare situasjoner ved at man ikke i samme grad kan koordinere operasjoner på tvers av et større geografisk område. Det vil måte påberegnes en investering av spesialutstyr i begge selskaper. Alternativer: 1. Som innstillingen. 2. Brann og redningsvesenet videreføres i dagens organisasjonsmodell. Alternativ 1 Tar utgangspunkt i en sammenslåing til ett selskap basert på dagens organisering og plassering og legger til grunn de minimumskrav om dimensjonering som er gjeldende. Nåværende rammer for drift legges til grunn. Dagens ledelses- og støtteressurser kan i en sammenslått løsning ses i en større sammenheng. Det er behov for å beholde de totale personellressursene og frigjøre lederes tidsbruk fra å jobbe detaljert med støtteprosesser til å fokusere mer på ledelsesaktiviteter. Dette gir en robust ledelse om er i stand til å jobbe mer strategisk og langsiktig, følge opp daglig drift og ha kommunikasjon og samarbeid med sentrale aktører. Dette danner grunnlag for en kontinuerlig forbedring av både tjenesten og fagressurser. Alternativ 2 Tar utgangspunkt i at det ikke fremkommer noen sammenslåing og at dagens organisasjonsmodell fortsetter. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen er i hovedsak enig i de vurderinger og konklusjoner styringsgruppa har gjort. Rådmannen er også enig i de tillitsvalgte og brannsjefene i Søndre- og Nordre Follo brannvesen sin anbefaling om en sammenslåing av Follo brannvesenet. En slik sammenslåing ville danne en mer robust og faglig sterk miljø som i sin tur imøtekommer innskjerpede krav knyttet til brannberedskap. Formannskapet Side 16 av 84

17 Rådmannen er enig i behovet for et styrket brann- og redningsvesen. Med økt befolkning, med påfølgende vekst i boliger og infrastruktur stilles det store krav til beredskap og forebygging. I tillegg er det en generell forventning om økt beredskap. Rådmannen legger til grunn at et samlet selskap gir økt mulighet til å kunne tiltrekke seg nødvendig kompetanse og skape økt fleksibilitet innen bruk av mannskap på tvers av de nåværende selskapene. Særlig viktig er det etter rådmannens oppfatning at en sammenslåing av selskapene vil medføre økt mulighet for bruk av utstyr på tvers av de eksisterende selskapene. Dette kan medføre redusert behov for investeringer. Etter rådmannens oppfatning er det avgjørende viktig at etableringen av nytt selskap ikke medfører en økt vekst i investeringene. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Formannskapet Side 17 av 84

18 F-3/15 Follo barne- og ungdomsskole Gå til saksliste <<Forrige sak >>Neste sak Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 3/ Formannskapet 3/ Kommunestyret Hovedutvalg for oppvekst og kulturs innstilling : Foreligger ikke på utsendelsestidspunktet. Rådmannens innstilling: 1. Det gjennomføres et helhetlig forprosjekt i 2015 med ramme 1,0 mill. kr. Ås kommunes andel av forprosjektet, kr , finansieres ved investeringsmidler som ble vedtatt i forbindelse med budsjett Det skal forprosjekteres rehabilitering av gymbygget, rehabilitering og ombygging av både administrasjonsbygget og undervisnings- og møteroms arealer i nytt påbygg til gymbygget. Kostnader og tempoplan for gjennomføring skal kvalitetssikres. 3. Ny sak fremmes for eierkommunene når forprosjektet er gjennomført. 4. Det skal planlegges for at rehabilitering, ombygging og nybygging kan gjennomføres i Eierkommunene skal godtgjøres for deres andel av mva.-refusjonen. 6. Ski kommune er ansvarshavende og byggherre. 7. Kostnadene med det samlede prosjektet, inklusive forprosjekt, anslås til ca. 31,0 mill. kr. Kostnaden fordeles på eierkommunene i henhold til eierandelene i Eierskapsavtalen. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Benestad Oppvekst- og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Formannskapet Side 18 av 84

19 Vedlegg: (separat trykk/nettbrett: -Vedlegg til flere utvalg, vår 2015) Vedlegg A Prisestimat Vedlegg B Underlag for prisestimat Vedlegg C Utkast til romprogram Vedlegg D Milepælsplan Vedtak i saken sendes til: Ås kommune v/oppvekst og kultursjef Ski kommune v/kommunalsjef Kjell-Arne Ekeberg SAKSUTREDNING: Ingress/hovedbudskap: Follo barne- og ungdomsskole (FBU) har behov for økte bevilgninger til rehabilitering og ombygging av eksisterende bygg og for økt kapasitet ved nybygg. FBU har i flere år hatt utilfredsstillende arealer til gruppe-, møte-, arbeids- og lagerrom. Deler av bygningsmassen er nedslitt og bærer preg av utilstrekkelig vedlikehold og av manglende oppgradering over lengre tid. Gymbygget har et kritisk rehabiliteringsbehov. Saksopplysninger: Det vises til FBUs eierskapsavtale 7.1 og Bygningsmassen 7.1 Eierforholdene Kommunene eier bygningene med slik fordeling av eierandeler som angitt i Vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen Vedlikeholdsutgifter dekkes over driftsbudsjettet og av eventuelt disposisjonsfond, Jfr og Ved behov for standardheving av investeringsmessig karakter og andre investeringer i bygningsmassen, fremmer vertskommunen egen sak for eierkommunene. Forslag til slike investeringer må kommunestyrene i eierkommune ta stilling til. FBU har i flere år slitt med utilstrekkelige arealer til gruppe-, møte-, arbeids- og lagerrom. Dette har vært forsøkt løst midlertidig med noe ombygging. Deler av bygningsmassen er nedslitt. Den bærer preg av utilstrekkelig vedlikehold og oppgradering over lengre tid. Dette gjelder i særlig grad gymbygget med garderobe- og dusjanlegg. I 2014 ble utvendig hovedtak på dette bygget byttet, som en akutt vedlikeholds sak på grunn av lekkasjer. Andre deler av taket har vært reparert tidligere av samme årsak. Utvendig panel bærer preg av råte. Inngangsdører er ikke mulig å tilpasse dagens krav til framkommelighet for rullestolbrukere og kravet til universell utforming. Personer som benytter rullestol, er helt avhengige av andres hjelp for å komme seg inn og ut av bygget. Garderobe og dusjanlegget er svært nedslitt, uhygienisk og lite tidsmessig. Om vinteren er garderobene kalde, fordi vindfanget ikke er stort nok til å Formannskapet Side 19 av 84

20 kunne fungere som sluse inn mot dette arealet. Ventilasjonsanlegget er såpass slitt at det slås av så snart det ikke er elever. Dette for å spare både vifter og motor fra å gå helt i stykker. Ventilasjonsanlegget var anbefalt utskiftet ved siste kontroll, våren Skolen har imidlertid ikke økonomi til å rehabilitere anlegget innenfor ordinært driftsbudsjett. Det ansees som kritisk å få gjort noe med dette bygget snarest mulig. Dermed unngår man å måtte stenge bygget og for deretter å måtte rehabilitere utover det som foreslås her. FBU har i de seinere årene fått stadig flere elever innenfor autismespekteret. Spesielt disse elevene trenger å være i små grupper og i rolige omgivelser. Dette fordrer lydisolering av rom, fordi flere av elevene utagerer med høyt lydnivå. Undervisningsrommene i administrasjonsbygget har dårlig lydisolering mellom seg. Det er for stor lydgjennomgang fra spesialrom for musikk og rom for og fra kunst- og håndverksrom, som ligger inntil vanlig klasserom. Skolen har etter søknad fra hjemkommunene også tatt inn elever med cerebral parese og annen fysisk funksjonsnedsettelse i tillegg til redusert kognitiv kapasitet. Disse elevene benytter rullestol av forskjellig type, avhengig av aktivitet og sted. I tillegg benyttes ulikt utstyr både for strekking, uteaktiviteter og læring. Skolen har svært begrenset lagerplass til slikt utstyr. Utstyret bør, i følge leverandør, ikke lagres på kaldtlager med variabel temperatur, da tekstiler lett vil få jordslag med fare for mugg- og soppangrep. Skolen har kun ett møterom. I skoletiden er dette den eneste muligheten for møter med foreldre/foresatte og øvrige samarbeidspartnere. Alle elevene ved skolen har individuell opplæringsplan (IOP). Mange har også individuell plan (IP), der IOP en inngår. I forbindelse med dette arbeidet, arrangeres det ca. to møter pr. elev pr. semester, altså ca 160 møter pr. skoleår. I tillegg kommer andre møter som avholdes, så som ordinære utviklingssamtaler, samarbeidsmøter med foreldre/foresatte og andre samarbeidspartnere. Ved å få et påbygg til gymsalbygget, vil noen av rommene i administrasjonsbygget frigjøres til både lager og andre rombehov som skolen har. Skolen har nå ca 50 ansatte. Det er tatt i bruk alt av rom for å dekke behov for arbeidsplasser for personalet. Likevel er dette ikke tilfredsstillende lokaliteter slik som arealene framstår nå. Skolen har ikke andre egnede rom enn gymsalen for å kunne samle alle ansatte, som f.eks. på fellesmøter og planleggingsdager. Både Arbeidstilsynet og hovedverneombudet var for et par år tilbake inne i forbindelse med arbeidsmiljøtiltak. Arbeidslivssenteret har også vært brukt. Nevnte instanser har påpekt mangler ved bygningsmassen. Gjennom medarbeiderundersøkelser de siste fire årene, har det kommet fram stigende misnøye med de fysiske arbeidsforholdene. Kostandene ved forprosjektet er anslått av UnionConsult til ca. 1, 062 mill. kroner. Byggeprosjektet er foreløpig anslått til totalt ca. 30 mill. kr. på basis av antall kvadratmeter og gjengs markedspris. Det tas forbehold om utfallet av Formannskapet Side 20 av 84

21 detaljprosjektering og tilbud fra entreprenører. Prosjektering i 2015 vil gi sikrere økonomiske anslag for egen sak våren 2015 om rehabilitering og om- og påbygging i Vurdering: Rådmannen vurderer at FBU trenger mere tidsmessige og bedre vedlikeholdte lokaler, både for elever og ansatte. Rådmannen mener det derfor er nødvendig med investeringsmidler til om- og påbygging. For å få til et nøkternt byggeprosjekt, vurderer rådmannen det som hensiktsmessig at det først blir gjort et grundig forarbeid. Et slikt forprosjekt vil benyttes ved utforming av en egen sak til eierkommunene våren 2015, og dernest som anbudsgrunnlag. Økonomiske konsekvenser: 1. Follo barne- og ungdomsskole får tildelt 1 millioner kroner i 2015 til forprosjektering, fordelt andelsmessig på eierkommunene. Kostnader i forbindelse med prosjektering fram til rammesøknad er hentet fra UnionConsults estimat datert (710 t). Det legges til grunn til sammen timer inkludert tid til administrasjon av prosjektet. Ås kommunes andel av forprosjektet, kr , finansieres ved bruk av investeringsmidler. Det ble satt av kr til forprosjektet i forbindelse med investeringsbudsjettet for Det mangler derfor kr som det må finnes dekning for. 2. På bakgrunn av forprosjektet, vil det fremmes ny sak for eierkommunene våren Dette som grunnlag for forslag til avsetning i investeringsbudsjettene for 2016 i eierkommunene. 3. Kostnadene er inkludert merverdiavgift, som vil avregnes ved regnskapsavslutningen og refunderes eierkommunene - i samsvar med den enkelte kommunes investeringsbidrag. Kommune Eierandel/ skoleplasser Forprosjektmidler 2015 Anslag, investeringsmidler 2016 Ski kommune Oppegård kommune Nesodden kommune Ås kommune Frogn kommune Vestby kommune Enebakk kommune Sum Ås kommune har i budsjettet for 2015 satt av kr til forprosjektet og kr i 2016 til rehabilitering og påbygging. Formannskapet Side 21 av 84

22 Konklusjon: Rådmannen foreslår at Follo barne- og ungdomsskole for budsjettåret 2015 tildeles 1,0 millioner kroner, fordelt andelsmessig på eierkommunene. Midlene benyttes i 2015 til å forprosjektere en kritisk nødvendig rehabilitering av - og påbygging - til gymbygget i 2016 og ombygging av administrasjonsbygget i Forprosjektet gir grunnlag for en egen sak i eierkommunene med forslag til avsetning i investeringsbudsjettene for Kostnadene dekkes andelsmessig av eierkommunene, som vist i tabellen Alle summer er inklusive moms, som refunderes eierkommunene. Ski kommune står som byggherre. Formannskapet Side 22 av 84

23 F-4/15 Follo lokalmedisinske senter - saksframlegg revidert selskapsavtale Gå til saksliste <<Forrige sak >>Neste sak Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial 2/ Formannskapet 4/ Kommunestyret Hovedutvalg for helse og sosials innstilling : Foreligger ikke på utsendelsestidspunktet. Rådmannens innstilling: 1. Vedlagte reviderte selskapsavtale for Follo lokalmedisinske senter vedtas. 2. Ås kommunestyre garanterer for relativ andel av lån på inntil kr 75 mill som Follo LMS må oppta til finansiering av nybygget. Ås kommunes andel er på kr Selskapets økte utgifter til renter og avdrag på lån skal søkes innpasset innenfor tidligere vedtatte utgiftsrammer. 4. Ordførerne gis fullmakt til å innhente anbud og iverksette byggeplanene når minst fem deltakerkommuner har godkjent selskapsavtalen. Ås, Trine Christensen Rådmann Marit Roxrud Leinhardt Helse- og sosialsjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for helse og sosial Formannskapet Kommunestyret Formannskapet Side 23 av 84

24 Vedlegg: (separat trykk/nettbrett: -Vedlegg til flere utvalg, vår 2015) 1. Forslag til revidert selskapsavtale for Follo lokalmedisinske senter og legevakt 2. Plantegning 1 etasje. 3. Plantegning 2 etasje. 4. Fremdriftsplan for byggeprosjektet Vedtak i saken sendes til: Helse- og sosialsjef for oppfølging. SAKSUTREDNING: Sammendrag: Kommunestyrene i Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski og Ås har tidligere i vedtatt å gå sammen om å etablere Follo lokalmedisinske senter som et interkommunalt samarbeidstiltak, IKS. I denne saken fremmes forslag til en revidert selskapsavtale som skal ligge til grunn for samarbeidet om sengeplasser og legevakt. Enighet om selskapsavtalen er en forutsetning for å komme videre med å realisere planene. Prosjektering av det nye senteret pågår, og anbudsgrunnlag ventes å foreligge primo februar. Med optimal fremdrift vil det nye senteret kunne stå ferdig i 2. halvår Det ligger til grunn for planleggingen at driften av senteret skal dekkes av økte statlige tilskudd kommunene vil motta til drift av øyeblikkelig-hjelp plasser, samt av de midler kommunene i dag benytter til felles legevakt. Foranledning Kommunestyrene i seks av de syv follokommunene (alle unntatt Vestby) har i 2014 truffet vedtak om sammen å etablere Follo lokalmedisinske senter og organisere virksomheten som et IKS i nybygg ved Ski sykehus. Senteret skal romme Follo legevakt og en døgnenhet med 24 sengeplasser. 14 sengeplasser skal benyttes til øyeblikkelig hjelp plasser for å ivareta nye oppgaver deltagerkommunene får fra De resterende 10 sengeplassene blir bygget for bl.a. raskt å kunne ta hjem ressurskrevende og/eller yngre pasienter som er utskrivingsklare fra sykehus. Fem av deltagerkommunene har tidligere godkjent en selskapsavtale for senteret. Da Ski kommunestyre behandlet saken ble ikke selskapsavtalen vedtatt. Ski kommunestyre ønsket en ekstern juridisk vurdering av denne. Ski har siden innhentet en ekstern juridisk vurdering av forslaget, uten at det fremkom vesentlige merknader. Når saken nå fremmes for ny behandling i kommunene skyldes det bl.a. følgende nye forhold: - etter at saken sist ble behandlet, har en blitt oppmerksom på at den vedtatte modell for kostnadsfordeling mellom deltagerne er uheldig, spesielt når sengeplasser står ledige. Vedtatt modell medfører til at 75 % av kostnadene også ved de ledige sengeplassene må dekkes av de kommuner som til enhver tid benytter senteret. Ved et ø-hjelpstilbud som dette, vil det normale være at det er noe ledig kapasitet(15-20 %), for at senteret skal kunne motta nye pasienter med Formannskapet Side 24 av 84

25 akutte behov. Disse beredskapsplassene er en ressurs som står til disposisjon for alle deltagerne og alle bør derfor medvirke til finansieringen. - videre er det behov for å ta stilling til hvordan syketransport av pasienter til og fra sengeenheten skal finansieres. - Follorådet har bedt om en vurdering av mulighetene for og kostnadene ved å bygge en 3. etasje på senteret som råbygg. - Mulighetsstudien for Follo LMS, som ble utarbeidet i forbindelse med reguleringsplanarbeidet, gir et byggevolum på ca m2. I kommunestyresaken lå et arealbehov på ca. 2000m2 til grunn, basert på et tidligere utarbeidet romprogram. Arealutvidelsen medfører at kostnadene øker vesentlig. Det fremmes derfor nytt kostnadsoverslag og finansieringsplan. Siste reviderte plantegninger følger som vedlegg. Nærmere om forslagene til endringer i revidert selskapsavtale Vedlagte reviderte forslag til selskapsavtale, Vedlegg 1, bygger på den avtale fem av kommunestyrene godkjente da de behandlet planene for Follo lokalmedisinske senter vinteren/våren Selskapsavtalen ble til i en omfattende prosess med gjentatte behandlinger i rådmannsgruppen og i Follorådet. De endringer som nå foreslås endrer ikke prinsippene i godkjent avtale bortsett fra deltagernes betaling for døgnplasser i sengeenheten. Forslaget fanger opp og foreslår løsninger på nye problemstillinger en har blitt kjent med etter at forrige selskapsavtale ble behandlet i kommunestyrene. 5. Eierandelene er justert i h.h.t. folketallet i kommunene pr og den andel av Enebakk kommunes innbyggere som inngår i betjeningsområdet for senteret. 6.1 Finansiering av sengeenheten I vedtatt selskapsavtale er det forutsatt at sengeplassene skal finansieres med 75 % etter deltagerkommunens faktisk bruk av plassene, de resterende 25 % etter folketallet i kommunene. Det er reist innvendinger mot denne finansieringsmåten spesielt fordi den vil medføre at også ledige plasser på senteret vil måtte finansieres med 75 % av de kommuner som bruker senteret. Sengeplassene vil da kunne bli uforholdsmessig kostbare og medføre at deltagere ikke vil benytte sengeplasser i senteret fordi kostnadene blir for høye. Dette er et reelt problem som må løses. a-c Øyeblikkelig hjelpsengene Forslaget innebærer at de 14 ø-hjelpssengene fullfinansieres av kommunene og kostnadene fordeles på deltagerne etter eierbrøk/folketall. For hver kommune defineres ut fra dette et visst antall liggedøgn som de har rett til å benytte. Kommunens kostnader forutsettes dekket av de statlige overføringer kommunene vil motta fra I punkt c foreslås videre at dersom kommuner benytter flere senger i løpet av driftsåret enn hva de tilkommer/betaler for, må de betale 50 % av fastsatt døgnpris for de overskytende liggedøgnene. Hensikten med dette er både å stimulere til god Formannskapet Side 25 av 84

26 utnyttelse av sengeplassene, fleksibilitet i bruken av plasser som ellers står tomme, samt at kommuner som har ubrukte plasser får noe økonomisk kompensasjon dersom andre benytter vakante plasser. Slik omfordeling av kostnader mellom deltagerne fastsettes av styret etter faktisk bruk ved utgangen av driftsåret. d-f Mottakssengene Forslaget innebærer at den enkelte kommune betaler for disse 10 sengene etter faktisk bruk. Mens disponeringen av ø-hjelpssengene i stor grad bestemmes av fastleger og legevaktsleger, er det kommunenes omsorgstjeneste som i hovedsak vil disponere de 10 mottakssengene. Plassene vil være en ressurs kommunehelsetjenesten kan trekke på for å få utskrivningsklare pasienter ut fra sykehus, og hvor en kan kjøpe plass til en konkurransedyktig pris i forhold til hva det koster å ha overliggere i sykehus. Likeledes vil plassene kunne benyttes til yngre pasienter som kommunene ikke bør tilby opphold i sykehjem. Den enkelte kommunes behov for å benytte disse plassene vil kunne variere over tid bl.a. avhengig av kapasitet i egen tjeneste. Det anses lite realistisk å ta disse plassene i bruk straks senteret står ferdig. Opptrappingen bør gjennomføres gradvis i nært samarbeid mellom selskapet og kommunehelsetjenesten, slik at selskapet på forhånd vet at behovet og betalingsviljen er tilstede i kommunene. Syketransport Dekning av utgifter til syketransport til fra ø-hjelpenheter har skapt utfordringer i andre lignende sentra. På området er det et meget komplisert regelverk som fordeler økonomisk ansvar for syketransport dels på spesialisthelsetjenesten, dels på NAV, på pasientene selv og kommunen. I selskapsavtalen er det tatt høyde for at nødvendige utgifter som kommunene må dekke, belastes sengeenhetens budsjett Legevakten Legevakten finansieres i dag med 50 % etter folketallet i, de resterende 50 % etter konsultasjoner fra innbyggerne i deltagende kommuner. Ski kommune har bedt vurdert om ikke egenbetalingen ved legevakten bør trekkes ut av regnskapet og bli fordelt på deltagerne etter antallet konsultasjoner. En antar at begrunnelsen for dette er at Ski kommunes innbyggere benytter legevakten relativt oftere enn innbyggerne i øvrige kommuner og derfor bidrar tilsvarende mer på inntektssiden. Legevakten har på oppdrag fra styret tidligere foretatt en vurdering av forslaget. Legevakten opplyser at egenbetaling som tilfaller legevakten er i størrelsesorden 1,5 mill kr pr. år. Dette tilsvarer ca. 7 % av brutto driftsutgifter. I dette tallet inngår også betaling for bandasjer, medisiner og annet medisinsk utstyr og materiell som pasienter betaler for. Dette blir ikke spesifisert i regnskapet. Det er derfor meget arbeidskrevende å identifisere hva som er egenbetaling for konsultasjon og hva som er betaling for materiell. Kommunetilhørighet for de betalende blir heller ikke registrert. Den kartlegging som ble foretatt, for begrensede tidsperiode, tydet på at inntektene i hovedsak fordeler seg etter antallet konsultasjoner. I 2013 og tidligere år har Ski Formannskapet Side 26 av 84