MØTEINNKALLING Hovedutvalg for teknikk og miljø

Transkript

1 Ås kommune MØTEINNKALLING Hovedutvalg for teknikk og miljø Møtetid: kl. 18:00 Møtested: Lille sal i kulturhuset Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på rådmannskontoret, servicetorget, bibliotekene, og FØR møtet i HTM: Orientering om Vinterbro Næringspark/ Rema 1000, kl : Hovedutvalg for teknikk og miljø inviteres til en felles orientering med formannskapet om omsøkt utvidelse av Vinterbro Næringspark, i forkant av HTM-møtet. Orienteringen vil omfatte: 1. Ole Robert Reitan orienterer om Rema 1000 sine visjoner om etableringen i Ås 2. Rema 1000 orienterer om innsendt reguleringsplan Bakgrunn for orienteringen: Rema 1000 har sendt inn forslag til reguleringsplan for en stor etablering i Vinterbro Næringspark som bl.a. omfatter en vesentlig utvidelse av næringsområdet. HTM vil få planen til 1. gangs behandling i vinter, trolig i februar I forkant av behandlingen vil Rema også arrangere åpent folkemøte om planen. Saksliste Side Delegerte vedtak Referatsaker Orienteringssaker 15/00130

2 Saker til behandling 1/15 Områdereguleringsplan for Dyster-Eldor II 4 2/15 R Reguleringsplan (detalj) for Nøstvedt deponi - planprogram 6 3/15 Organisering av Brann- og redningstjenesten i Follo 8 4/15 Langsiktig leieavtale - Moerveien /15 Gnr 104 Bnr 27 - Midlertidig drift i steinbrudd - Klage på vedtak om avslag i dispensasjonssak 20 Ås, Ola Nordal Leder Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post politisk.sekretariat@as.kommune.no v/ Rita Stensrud. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 2 av 22

3 Delegerte vedtak Delegerte vedtak byggesak, desember / Referatsaker 1/15 Fylkesmannens vedtak i klagesak 13/ Fylkesmannens vedtak, datert Presisering av Fylkesmannens vedtak, /15 Ny 132 kv luftledning Dyrløkke-Tegneby 14/ Orienteringssaker 1. Plan- og utviklingsavdelingen orienterer om status, arbeidsoppgaver m.m. 2. Teknisk sjef orienterer om status Til sakslisten Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 3 av 22

4 HTM-1/15 Områdereguleringsplan for Dyster-Eldor II Gå til saksliste Neste sak>> Saksbehandler: Magnus Ohren Saksnr.: 13/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 1/ Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Hovedutvalg for teknikk og miljø å legge ut til offentlig ettersyn forslag til reguleringsplan for Dyster-Eldor II, som vist på kart datert Planforslaget sendes dessuten til aktuelle offentlige etater og andre berørte parter til uttalelse. Ås, Trine Christensen Rådmann Greta Elin Løkhaug Plan- og utviklingssjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for teknikk og miljø 1. gang: Offentlig ettersyn Hovedutvalg for teknikk og miljø 2. gang Kommunestyret Vedlegg: (separat trykk av vedlegg 1, 2 og 5/ nettbrett: i HTMs mappe) 1. Planbeskrivelse Dyster Eldor II, datert Reguleringskart for Dyster-Eldor II, datert Reguleringsbestemmelser for Dyster-Eldor II, datert ROS-analyse for Dyster-Eldor II, datert Konsekvensutredning naturmiljø Dyster-Eldor II, datert Notat Overvann, datert Øvrige dokumenter som ligger i saken: Klimavennlig arealplanlegging med forslag til tiltak for Dyster-Eldor II, Rambøll:2010 Turproduksjon for boliger i Oslo og Akershus, Rapport 137, PROSAM/TØI:2006 Vedtak i saken sendes til: Adressater i følge egen liste. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 4 av 22

5 SAKSUTREDNING: Sammendrag: I tråd med kommuneplan for Ås , vedtatt , har rådmannen utarbeidet planforslag for et boligområde ved Dyster-Eldor syd i Ås tettsted. Planforslaget er en områdereguleringsplan i henhold til plan- og bygningsloven Områderegulering er en kommunal reguleringsplan som avklarer rammene for fremtidig arealbruk i området. Områdets utstrekning er på om lag 183 dekar, hvor av ca. 170 dekar eies av Ås kommune. Området ligger syd for Ås sentrum, om lag 1,5 kilometer fra Ås stasjon. Planområdet er avsatt til boligformål og offentlig- eller privat tjenesteyting i gjeldende kommuneplan for Ås. Hensikten med reguleringsarbeidet er å lage en helhetlig plan som definerer overordnede mål og føringer for områdets videre utvikling. Planforslaget er redegjort for i detalj i vedlagt planbeskrivelse, med reguleringskart og bestemmelser, samt risiko og sårbarhetsanalyse og konsekvensutredning med hensikt å belyse konsekvensene for tiltaket på naturmiljø og artsmangfold. Fakta i saken: Planområdet har vært disponert til boligformål i kommunens arealdel i flere perioder. Så tidlig som i 1982 ble det avholdt arkitektkonkurranse for området med henblikk på å utvikle området til boligbebyggelse. Det ble igangsatt reguleringsarbeid først i 1995, før arbeidet ble utsatt for å prioritere utvikling av Søndre Moer. Ny planprosess ble gjennomført i perioden , der kommunestyret fattet endelig vedtak i april Vedtaket ble påklaget og ble etter en lengre klagebehandling kjent ugyldig. Nytt planforslag for reguleringsplan for Dyster-Eldor II har vært under utarbeidelse siden varsel om oppstart og høring av planprogram i februar Planforslaget er utarbeidet av planavdelingen i Ås kommune. For forhold som berører naturressurser og biologisk mangfold har kommunen engasjert Multiconsult AS til å gjennomføre en konsekvensutredning i tråd med forskrift om konsekvensutredninger. I korte trekk består planforslaget av arealer avsatt til boligformål, vei og infrastruktur, område for offentlig- eller privat tjenesteyting og sammenhengende grøntstruktur. Planforslaget redegjør for utviklingsalternativer, med henstilling om å tilrettelegge for om lag 375 boliger i området, fordelt på frittstående boliger og konsentrert boligbebyggelse. Vurdering: Planforslaget vurderes som tilstrekkelig utarbeidet til å kunne fatte vedtak i saken. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Kan vedtaket påklages? Nei. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 5 av 22

6 HTM-2/15 R Reguleringsplan (detalj) for Nøstvedt deponi - planprogram Gå til saksliste <<Forrige sak Neste sak>> Saksbehandler: Greta Elin Løkhaug Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 2/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: Forslag til planprogram for massedeponi ved Nøstvedt gård, datert , avslås. Ås, Trine Christensen Rådmann Greta Elin Løkhaug Plan- og utviklingssjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for teknikk og miljø Kommunestyret Vedlegg: (Vedlegg 1 er trykket separat/ Nettbrett: -Vedlegg til flere utvalg, vår 2015) 1. Forslag til planprogram for Nøstvedt massedeponi Saksutskrift - R Reguleringsplan (detalj) for Nøstvedt deponi - planprogram Øvrige dokumenter som ligger i saken: Sakens øvrige dokumenter Vedtak i saken sendes til: Østlandske Miljødeponier AS Golder Associates AS Feste Grenland AS Berørte parter Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 6 av 22

7 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Planprogram for Nøstvedt deponi har tidligere vært til behandling senest i kommunestyret Planprogrammet ble avslått. Se vedlegg 2 der vedtak og tidligere saksframstilling ligger vedlagt. I november 2014 kom det inn et revidert planprogram, etter at det ble gitt signaler fra politisk hold at det var interesse for å vurdere saken på nytt. Den største endringen i planprogrammet innebærer at deponiområdet innenfor planområdet er blitt redusert, mens planens avgrensning er den samme. Det medfører at avstanden fra deponiområdet til drikkevannskilden er større og at registrerte fornminner innenfor planområdet ikke blir berørt. Fakta i saken: Revidert planprogram for Nøstvedt deponi viser en planavgrensning på ca. 630 dekar (som tidligere) og hvor selve deponiområdet er redusert til ca. 175 dekar (opprinnelig ca. 300 dekar). Deponiområdet er trukket ca. 400 meter bort fra Gjersjøen. Hjemmelshaver har i annen deponisak, på samme eiendom, opptrådt uryddig/ulovlig, senest i Da ble det tatt imot over dobbelt så mye masse, over en lengre tidsperiode, enn det ble gitt tillatelse for. Vurdering: Flere faginstanser har uttalt seg negativt/skeptisk til deponi i området, se vedlegg 2. I nedslagsfeltet til en drikkevannskilde, er man avhengig av å ha tillitt til de som utfører arbeid i marken da kommunen ikke har kapasitet til jevnlig oppfølging av tiltak på stedet. Økonomiske konsekvenser: Ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Alternativer: Utover 0-alternativet er det ikke vist til andre alternativ. I følge uttalelse fra Akershus fylkeskommune, som ble gitt ved varsel om oppstart, er det en forutsetning at det vises til alternative lokaliseringer/løsninger. Konklusjon med begrunnelse: Som nevnt er det ikke store endringer i planprogrammet, og tidligere betenkeligheter gjelder fortsatt. At hjemmelshaver nettopp har opptrådt uryddig i en liknende sak, trass i at ny søknad er på gang, gjør at rådmannen fortsatt vil innstille negativt til at planprogrammet fastsettes. Kan vedtaket påklages? Nei, endelig vedtak kan ikke påklages. Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 7 av 22

8 HTM-3/15 Organisering av Brann- og redningstjenesten i Follo Gå til saksliste <<Forrige sak Neste sak>> Saksbehandler: Nils Erik Pedersen Saksnr.: 13/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 3/ Formannskapet 2/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Søndre og Nordre Follo brannvesen samles i ett interkommunalt selskap Follo Brannvesen med virkning fra 1. juli Vedlagt selskapsavtale og delegasjonsfullmakt vedtas. 3. Eksisterende kostnadsfordeling for kommunene videreføres i det nye selskapet. Representantskapet legger fram forslag til ny kostnadsfordelingsnøkkel innen 1. april 2016 som skal bygge på følgende prinsipper: Hver enkelt kommune dekker sine beredskapsmessige kostnader (herunder brannstasjon med utstyr og bemanning). Administrasjon og tilsyn fordeles etter innbyggertall. Feiing og tilsyn av boliger dekkes av feie- og tilsynsgebyrer. 4. Follo brannvesen delegeres myndighet til å håndheve kommunenes oppgaver innenfor: a) Brann, eksplosjon og ulykker i medhold av Brann og eksplosjonsvernloven av 14. juni nr. 20 med tilhørende forskrifter b) Akutt forurensing i henhold til Forurensingsloven av 13. mars 1981 n5 6 7 (pålegg), 43 (kommunal beredskap), 46 (aksjoner ved akutt forurensning), 47 (bistandsplikt), 74 (umiddelbar gjennomføring), 75 (bruk av annen manns eiendom) og 76 (dekking av utgifter for tiltak mot forurensing). 5. Selskapet delegeres myndighet til å håndheve Oppegård kommunes myndighet for å forhindre forurensning fra oljetanker i henhold til forurensingsforskriften av 1. juni 2004 kapittel 1. Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Teknisk sjef Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 8 av 22

9 Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for teknikk og miljø Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: (separat trykk/nettbrett: -Vedlegg til flere utvalg, vår 2015) 1. Rapport_sammenslått brannvesen i Follo- og Mosseregionen 2. Notat SFB og NFB revidert Konsekvensjustert budsjett Follo brannvesen 4. Selskapsavtale Follo brannvesen IKS Øvrige dokumenter som ligger i saken: Kommunestyret, sak Vedtak i saken sendes til: Søndre Follo Brannvesen Nordre Follo Brannvesen Saksbehandler SAKSUTREDNING: Sammendrag: Sammenslåing av brannvesen i Follo har vært oppe til vurdering i flere omganger de siste 23 årene. Alle utredningene anbefaler et felles brannvesen da dette styrker både brannberedskapen og det brannforebyggende arbeidet. De siste to årene har det vært arbeidet med muligheten av en felles brann- og redningstjeneste i Follo- og Mosseregionen (FMBR). Styringsgruppa i FMBR konkluderte med at det ikke er mulig å etablere et felles brannvesen i Follo- og Mosseregionen innenfor gjeldende økonomiske rammer. Som følge av styringsgruppens anbefaling har brannsjefene i Nordre- (NFB) og Søndre Follo (SFB) i samarbeid med de tillitsvalgte sendt over et notat til rådmennene i Follo, samt til styremedlemmer i de 2 brannvesenene. I felles uttalelse av 5. juli 2014 fra brannsjefene og de tillitsvalgte i Nordre og Søndre Follo brannvesen er det anbefalt en fusjon av begge selskaper. Det belyses at det fortsatt er betydelige faglige gevinster å hente i Follo regionen selv om Mosseregionen ikke blir en del av fellesbrannvesenet. I tillegg er det mulig å etablere et felles brannvesen innenfor dagens økonomiske rammer. Fakta i saken: Kommunestyrene i de to brannvesenene har behandlet saken der det ble enighet om at det skulle arbeides videre med en mulig sammenslåing av Nordre og Søndre Follo brannvesen. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 9 av 22

10 Prosjektrapporten for FMBR er også behandlet i styret og representantskapet til både Nordre og Søndre Follo brannvesenet. Organene er enig om å jobbe videre med et felles brannvesen. Det er utarbeidet et forslag til selskapsavtale som bygger videre på de to gjeldende avtalene. Det er også utarbeidet et forslag til delegasjonsfullmakter som bygger videre på gjeldende fullmakter. Delegering av myndighet Kommunen plikter å delegere myndighet på en slik måte at brannsjefen kan utføre sine oppgaver tilfredsstillende i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven. Når kommunens plikter ivaretas av annen kommune eller interkommunalt brannvesen, må kommunen sørge for at myndighet blir delegert i forhold til arbeidsområdet. Delegering til interkommunale selskaper skjer direkte fra kommunestyret i den enkelte kommune til det interkommunale selskapet. Innstillingens pkt 4 og 5 gir selskapets styrende organer med brannsjefen nok fullmakter til å utføre sine oppgaver tilfredsstillende i hht. selskapsavtalen. Delegeringen innebærer med enkelte unntak at all myndighet det er å delegere, blir delegert. Rammen for delegeringen omfatter ikke viktige og prinsipielle saker eller saker/områder som loven legger til kommunestyret selv, dette kan ikke delegeres. Klager over enkeltvedtak fattet av selskapet må klagebehandles i den kommunen som måtte ha fattet vedtaket, dersom brannvesenet ikke hadde vært organisert gjennom et interkommunalt selskap. Alternativt må det opprettes særskilte interkommunale klagenemder for å behandle klager over enkeltvedtak truffet av et IKS. Vurdering: Samarbeid mellom kommunene om felles brannvesen har tidligere vært utredet i Follo regionen: I 1991 ble Norsk brannvernforening engasjert av Oppegård, Ski, Ås, Vestby og Frogn kommuner for å utrede et felles brannvesen i Folloregionen. Norsk brannvernforeningen anbefalte samtlige fem kommuner å danne et felles brannvesen for alle fem kommuner. De konkluderte med at dette gir den beste løsningen både på det beredskapsmessige og på det forebyggende plan samtidig som forslaget ble anset som den beste økonomiske løsningen totalt sett. Resultat ble en delt løsning hvor Nordre- og Søndre Follo brannvesen ble opprettet. I 2003/2004 ble det nedsatt en arbeidsgruppe hvor formålet var å slå sammen Nordre Follo og Søndre Follo brannvesen. Kommunene som deltok i utredningen var de samme fem som i Flertallet av arbeidsgruppen tilrådde et felles brannvesen mellom de 5 kommunene med døgnkasernerte brannstasjoner plassert på Sofiemyr, Ski og Korsegården. Det ble anbefalt deltidsbrannmannskaper på Son brannstasjon. Arbeidsgruppen anmodet om å Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 10 av 22

11 kvalitetssikre tallene av en ekstern konsulent. Rapporten ble ikke behandlet politisk. I 2013/14 ble det utarbeidet en rapport for mulig sammenslåing av Brannvesenet i Follo og Moss regionen (FMBR). Rapporten viser at det er faglige fordeler, og en sammenslåing gir en styrket brannberedskap i regionen. Rapporten ble behandlet politisk. Statlige signaler Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fikk i oppdrag av Justis og beredskapsdepartementet (JD) å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere brann- og redningstjenesten i Norge. DSB arbeidsgruppen har i sin nylige fremlagte brannstudie pekt på behovet for færre og mer slagkraftig brannvesen. Større brannvesen vil være bedre rustet til å håndtere komplekse hendelser. Det er i tillegg en rekke områder som vil kreve mer av beredskapsstyrken i årene fremover. Brannvesenets brannforebyggende arbeid styrkes gjennom større fagmiljøer og det vil være større mulighet for å rekruttere spisskompetanse. Foreslått endring handler om å få et mer kunnskapsdrevet brannvesen i alle ledd og som sikrer at kommunene får et brannvesen som er i stand til å takle utfordringene som kommer i fremtiden. JD har sendt brannstudien ut på høring og det er ventet videre utspill fra JD. Det har vært noen store og krevende hendelser i Follo regionen som viser at det er behov for en større og mer slagkraftig brannvesen. Det er viktig å fremheve at hendelsen på ingen måte ble håndtert dårlig, men et felles brannvesen sikrer en større slagkraft på alle nivå og et bedre samkjørt brannvesen gjennom felles ledelse, planverk og øvelser. Spesialutstyr kan dekkes i et samarbeid over et større område. Utviklingstrekk understreker at risikomomenter og faren for store hendelser blir større i tiden fremover. Eksempelvis utfordrer ny infrastruktur i form av lange tuneller både på vei og jernbane vår beredskap og kompetanse. Prognoser og erfaring tilsier flere naturskapte hendelser og økende transport av farlige stoffer gjennom Folloregionen som vil gi nye utfordringer og oppgaver for et brannvesen. I et vekstområde vil det komme flere utfordringer som stiller økende krav til kapasitet og kompetanse innenfor det brannforebyggende arbeidet. Å samle kompetansen til et større miljø vil gi større fleksibilitet og mulighet for å spesialisere kompetansen. Det blir i tiden fremover større fokus på risikobasert brannforebyggende arbeid. Brannvesenet i Nordre Follo(NFB) og Søndre Follo(SFB) mener at et felles Follo brannvesen, med et samlet forebyggende miljø, vil styrke det brannforebyggende arbeidet i regionen. Det er i dag en uenighet mellom Ski og Ås kommuner om godtgjøring for brannberedskap i noen områder blant annet Ski grense til Nygårdskrysset, samt Togrenda. Uenigheten er påklagd til Fylkesmannen. Et felles Follo brannvesen vil løse denne uenigheten til beste for alle parter. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (Dimensjoneringsforskriftet), Kommunens sentralforbund og Fylkesmannen anbefaler et felles brannvesen spesielt der det er diskusjoner knyttet til fordelinger av kostnader i felles tettsteder. Både SFB og NFB har begrensede ressurser knyttet til ledelse og administrasjon til å ivareta alle oppgavene i en selvstendig enhet. En sammenslåing vil gi mulighet til å styrke Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 11 av 22

12 støttefunksjonene. I dag mangler SFB en person i ledelsen i henhold til krav i Dimensjoneringsforskriftet. De ansatte er positive og ser fordelene ved en sammenslåing av Søndre og Nordre Follo brannvesen. En sammenslåing gir faglige og økonomiske synergier i følgende hovedprosesser/- aktiviteter: Ledelsesaktivitetene vil i et utvidet samarbeid i noen grad bedre dagens utfordringer. Det er lite tenkelig at det er mulig å få til en mer samlet ledelsesfunksjon uten at mye tid skal brukes på koordinering og skape konsensus om viktige prioriteringsoppgaver. Forebyggende aktiviteter vil ved en samling gi større mulighet til å drive mer målrettet arbeid og på den måten sikre bedre måloppnåelse. Beredskapsaktiviteter. Dagens beredskapsmessige utfordringer og begrensninger vil kreve en felles beredskapsplan for hele regionen som sikres best gjennom en sammenslåing. Støtteaktiviteter som vedlikehold, informasjon, kvalitet, HMS, regnskap, lønn, personal og IKT vil i en sammenslått organisasjonsmodell også gi størst effekt. I et samarbeid er det nødvendig å etablere et samarbeidsorgan og definere avtaler og internpriser som vil kreve mer administrasjon og fare for redusert effekt av samarbeidet. Økonomiske konsekvenser: Rådmannen legger til grunn at sammenslåingen skjer innenfor vedtatte rammer for 2015 for SFB/NFB. Eierkommunenes tilskudd vedtatt for budsjettåret 2015 blir dermed ikke endret. Den prosentvise andelen for kommunenes tilskudd til brannvesen, tilsyn og feiing fremkommer i nedenstående tabeller (tall er hentet fra selskapenes vedtatte økonomiplaner). Brann/tilsyn, 1000 kroner Frogn kommune Nesodden kommune Prosent av refusjonsgr Ås kommune Enebakk kommune Oppegård kommune Ski kommune Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 12 av 22

13 Feiing og tilsyn med boliger Feiervesenet, 1000 kroner Frogn kommune Nesodden kommune Prosent av refusjonsgr Ås kommune Enebakk kommune Oppegård kommune Ski kommune Den eksisterende kostnadsfordelingen bør gjennomgås og det foreslås derfor at representantskapet for det nye selskapet legger fram forslag til ny fordeling innen Kostnadsfordelingen skal bygge på følgende prinsipper: Hver enkelt kommune dekker sine beredskapsmessige kostnader (herunder brannstasjon med utstyr og bemanning) Administrasjon og tilsyn fordeles etter innbyggertall Feiing og tilsyn av boliger dekkes av feie- og tilsynsgebyrer Ny kostnadsfordeling behandles av eierkommunene våren 2016 og vil gjelde fra og med budsjettåret Det forventes at kostnadsutviklingen blir lavere med et samlet selskap sammenliknet med to selvstendige selskap. Hovedårsaken til dette er knyttet til stordriftsfordeler og effektivitetsgevinster som kan oppnås ved å unngå dobbeltarbeid og ved å få mer spesialiserte arbeidsoppgaver. Stordrifts- og effektivitetsgevinsten kan anses som den ekstratiden ledelsen vil kunne få til å fokusere på ledelsesaktiviteter. Økt tid og kvalitet på ledelsesfunksjoner kan blant annet innebære bedre grunnlag for risikobasert prioritering gjennom økte muligheter for å gjennomføre overordnede risikoanalyser og tenke strategisk og langsiktig. I tillegg vil en sammenslåing føre til et mer robust brannvesen, spesielt i sårbare situasjoner ved at man kan koordinere operasjoner på tvers av et større geografisk område. Dersom utarbeidet trygghetsavtale i forbindelse med FMBR prosjektet legges til grunn vil kostnader til lønnsharmonisering utgjøre rundt kr ,- for SFB/NFB (basert på lønnskostnader pr ). I tillegg kommer det kr ,- i lønnsharmonisering knyttet til feiing av skorsteiner, som er et eget selvkostområde med finansiering gjennom feiegebyr. Dette er en vesentlig forskjell fra FMBR med 5,2 millioner, jfr. saksfremlegget til styringsgruppen. Merkostnaden på kroner første driftsår 1 dekkes innenfor dagens tilskudd fra eierkommunene Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 13 av 22

14 Ett sammenslått brannvesen for de 6 kommunene tilhørende SFB og NFB, ville gi følgende eierfordeling, basert på innbyggertall. Enebakk kommune 9 % Frogn kommune 13 % Nesodden kommune 16 % Oppegård kommune 22 % Ski kommune 25 % Ås kommune 15 % Det legges til grunn at alt utstyr og alle eiendeler i de to selskapene inngår som innskudd i det nye selskapet, basert på foretatt registrering. Alternativ 2 dagens organisering i 2 selskaper opprettholdes For å oppnå samme kvalitet som i et sammenslått selskap, anslås økte kostnader på minimum 0,5 mill kroner pr kommune. Grunnen til økte kostnader er økt behov for styrking av ledelsesaktiviteter i forhold til risikobasert prioritering gjennom økte muligheter for å gjennomføre overordnede risikoanalyser og tenke strategisk og langsiktig. I tillegg vil dagens organisering føre til et mindre robust brannvesen, spesielt i sårbare situasjoner ved at man ikke i samme grad kan koordinere operasjoner på tvers av et større geografisk område. Det vil måte påberegnes en investering av spesialutstyr i begge selskaper. Alternativer: 1. Som innstillingen. 2. Brann og redningsvesenet videreføres i dagens organisasjonsmodell. Alternativ 1 Tar utgangspunkt i en sammenslåing til ett selskap basert på dagens organisering og plassering og legger til grunn de minimumskrav om dimensjonering som er gjeldende. Nåværende rammer for drift legges til grunn. Dagens ledelses- og støtteressurser kan i en sammenslått løsning ses i en større sammenheng. Det er behov for å beholde de totale personellressursene og frigjøre lederes tidsbruk fra å jobbe detaljert med støtteprosesser til å fokusere mer på ledelsesaktiviteter. Dette gir en robust ledelse om er i stand til å jobbe mer strategisk og langsiktig, følge opp daglig drift og ha kommunikasjon og samarbeid med sentrale aktører. Dette danner grunnlag for en kontinuerlig forbedring av både tjenesten og fagressurser. Alternativ 2 Tar utgangspunkt i at det ikke fremkommer noen sammenslåing og at dagens organisasjonsmodell fortsetter. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen er i hovedsak enig i de vurderinger og konklusjoner styringsgruppa har gjort. Rådmannen er også enig i de tillitsvalgte og brannsjefene i Søndre- og Nordre Follo brannvesen sin anbefaling om en sammenslåing av Follo brannvesenet. En slik Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 14 av 22

15 sammenslåing ville danne en mer robust og faglig sterk miljø som i sin tur imøtekommer innskjerpede krav knyttet til brannberedskap. Rådmannen er enig i behovet for et styrket brann- og redningsvesen. Med økt befolkning, med påfølgende vekst i boliger og infrastruktur stilles det store krav til beredskap og forebygging. I tillegg er det en generell forventning om økt beredskap. Rådmannen legger til grunn at et samlet selskap gir økt mulighet til å kunne tiltrekke seg nødvendig kompetanse og skape økt fleksibilitet innen bruk av mannskap på tvers av de nåværende selskapene. Særlig viktig er det etter rådmannens oppfatning at en sammenslåing av selskapene vil medføre økt mulighet for bruk av utstyr på tvers av de eksisterende selskapene. Dette kan medføre redusert behov for investeringer. Etter rådmannens oppfatning er det avgjørende viktig at etableringen av nytt selskap ikke medfører en økt vekst i investeringene. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 15 av 22

16 HTM-4/15 Langsiktig leieavtale - Moerveien 10 Gå til saksliste <<Forrige sak Neste sak>> Saksbehandler: Nils Erik Pedersen Saksnr.: 13/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 4/ Formannskapet 12/ Rådmannens innstilling: 1. Det sendes ut en intensjonskunngjøring for langtidsleie av Moerveien Rådmannen får fullmakt til å fremforhandle en endelig leieavtale om langtidsleie. Inngåtte avtale skal baseres på dokumentet «Moerveien 10_tilbud til leieavtale per » Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Teknisk sjef Avgjørelsesmyndighet: Formannskapet Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for teknikk og miljø Formannskapet Vedlegg: Unntatt offentlighet jf. offl 13/ fvl 13, 1. ledd, pkt. 2. (Separat trykk i rødt) Moerveien 10 Økonomiske forhold Moerveien 10_tilbud til leieavtale per Vedtak i saken sendes til: Saksbehandler SAKSUTREDNING: Sammendrag: AS Forretningsbygg har planer om en total rehabilitering av Moerveien 10, med påbygg av en etasje. Ås kommune leier i dag lokaler til dagtilbudet, voksenopplæringen og barnevernet. For å sikre en økonomisk forsvarlig rehabilitering av bygget må utbygger ha langsiktige leieavtaler. Ås kommune har i denne forbindelse fått tilbud om å leie hele Moerveien 10 fra 1. september Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 16 av 22

17 Fakta i saken: Bakgrunn Ås kommune har i flere år leid deler av Moerveien 10. Eier av bygget ønsker nå å utvikle eiendommen videre. Dette innebærer en total renovering av hele bygget og påbygg av en ekstra etasje. Det foreligger også planer om å bygge et tilstøtende forretnings-/kontor-/leilighetsbygg på samme eiendom. I denne forbindelse ønsker utleier en langsiktig avtale med fortrinnsvis én leietaker og har i denne sammenheng kontaktet Ås kommune. Det har vært avholdt flere møter med en vurdering av muligheter og behov. Basert på dette har eier fremlagt et langsiktig leietilbud tilpasset Ås kommune sitt behov for arealer, som samtidig sikrer en forsvarlig økonomi i rehabiliteringsprosessen. Kommunens behov Kommunen har i dag virksomheter spredt på mange lokaler, både i egne bygg og i leide lokaler. Flere av aktivitetene foregår i lite hensiktsmessige omgivelser. Det er et mål å samle aktivitetene i større enheter, i funksjonelle og moderne lokaler, med en effektiv arealutnyttelse. Følgende virksomheter vurderes som egnet for et rehabilitert Moerveien 10: Dagens situasjon Virksomhet Adresse Areal [kvm] Kontraktens varighet Moerveien 10 - Etter ombygging Mulig Arealbehov [kvm] Dagtilbud Moerveien Voksenopplæring Moerveien Barnevern Moerveien NAV Moerveien PPS Rådhusplassen Friskliv & Folkehelse Moer Sykehjem Eiendomsavd m/leietakere* Skoleveien Arkiv, kantine, fellesareal m.m 1181 Totalt * Brutto areal Det er også flere andre enheter som nå er lokalisert i trange og uhensiktsmessige lokaler som kan være aktuelle å flytte til Moerveien 10. Endelig sammensetning av virksomhetene vil avklares nærmere i løpet av prosjekteringsfasen (2016/2017). Det vurderes som hensiktsmessig å flytte NAV fra Moerveien 2 og over til Moerveien 10. Utbygger har påtatt seg å etablere lokaler i henhold til gjeldende krav for slike lokaler. Eksisterende leieavtale utløper og vil i så fall ikke bli forlenget. Det er i opprinnelige planer tatt høyde for at hele voksenopplæringen blir værende i Moerveien 10. Det er imidlertid ikke ønskelig med andre virksomheter i mellom NAV sine 2 etasjer. Voksenopplæringen må dermed flyttes opp i 3. etg. Undervisningslokaler krever ekstra tiltak knyttet til brannkrav og rømningsveier og det skaper utfordringer i forbindelse med adgangskontroll oppover i bygget. Rådmannen har dermed sett det som hensiktsmessig at klasseromsundervisningen flyttes til et annet og mer anvendelig bygg for undervisning. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 17 av 22

18 Arealene som PPS disponerer er leid frem til Ved en flytting av disse kan lokalene benyttes av annen, egen virksomhet, alternativt fremleies. Skoleveien 3 har et betydelig oppgraderingsbehov. Eiendomsavdelingen har behov for mer areal. Skoleveien 3 er en attraktiv tomt og det er et stort potensiale for en mer hensiktsmessig utnyttelse av dette området. Rehabilitering av bygget Forutsatt langsiktig leieavtale har eier følgende plan for bygget: 2016: Utarbeidelse av romprogram, prosjektering og innlevering av nødvendige søknader for byggetiltaket. Det legges opp til en gjennomgripende ombygging slik at bygget vil fremstå som nytt. Kun bærekonstruksjoner og plass-støpte dekker og søyler beholdes. Fasader og innvendig teknisk utrustning og flater byttes ut. Mars/juli 2017: Byggestart. Utbygger har vurdert muligheten for å ha leietakere i bygget under byggeperioden. Dette er utfordrende både av hensyn til prosjektets gjennomføring og leietakernes arbeidsforhold. Dersom virksomhetene kan flyttes ut av lokalene under ombyggingen vil byggetiden reduseres fra 18 til 14 måneder. Det må vurderes muligheten for bruk av midlertidige moduler i perioden opp i mot ulempene for både arbeidstakere og utbygger ved å bli værende i bygget i byggeperioden. September 2018: Innflytting i nye og tilpassede lokaler. Leieperiode Konsekvenser ved endrede forutsetninger og behov Det er mange ukjente faktorer i tiden som kommer. Eventuell kommunesammenslåing vil skape endrede forutsetninger og fremtidige arealbehov er vanskelig å forutse. Det vil imidlertid, uansett fremtidig organisering, være behov for en betydelig tilstedeværelse av offentlige tjenester i Ås sentrum. Utbygger skal investere betydelige beløp i bygget, og er avhengig av en langsiktighet på garanterte inntekter for å kunne forsvare investeringen. For å redusere eventuell risiko knyttet til fremtidig usikkerhet er følgende tiltak fremforhandlet: Etter 10 års leieperiode kan leieavtalen for byggets to øverste etasjer avsluttes (ca. 36 % av totalarealet). Leie skal betales i ytterligere 12 måneder etter fraflytting. Ved en kommunesammenslåing, hvor behovet for arealer bortfaller i sin helhet, kan hele avtalen sies opp etter 10 år. Leie skal betales i ytterligere 12 måneder etter fraflytting. Arealet kan fremleies. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 18 av 22

19 Intensjonskunngjøring Prosjektet er av stort omfang og høy verdi. Rådmannen er ikke kjent med at det foreligger alternative muligheter i Ås sentrum. Rådmannen vil imidlertid foreta en intensjonskunngjøring før en eventuell avtaleinngåelse for å avdekke dette forholdet. Vurdering: Dersom Ås kommune ikke inngår en ny leieavtale for Moerveien 10 vil gjeldende avtaler løpe ut Utleier har signalisert at dersom de ikke får en avtale med Ås kommune nå vil de søke å få en langsiktig leieavtale med en annen aktør for å få gjennomført rehabiliteringen av bygget. Dersom utleier lykkes med dette vil han ikke forlenge eksisterende avtaler og Ås kommune må finne nye lokaler til egne virksomheter i bygget. Dersom utleier ikke lykkes med dette vil bygget sannsynligvis ikke bli rehabilitert i denne omgang og en forlengelse av kontraktene kan være mulig. Økonomiske konsekvenser: Unntatt offentlighet i henhold til offentlighetsloven 13 og forvaltningsloven 13.1 pkt.2 Opplysninger av konkurransemessige betydning. Se vedlegg «Moerveien 10 Økonomiske forhold». Alternativer: Avslå tilbudet og avvente situasjonen frem til årsskifte 2015/2016. Fristen for eventuelt å finne nye lokaler til eksisterende virksomhet i bygget, dersom det blir nødvendig, er da meget kort. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen anbefaler at arbeidet med en intensjonskunngjøring starter umiddelbart. Dersom det ikke kommer inn andre aktuelle kandidater, fremforhandles en endelig leiekontrakt med AS Forretningsbygg, med utgangspunkt i fremlagte tilbud. Kommer det innsigelser etter kunngjøring skal det utarbeides et ordinært konkurransegrunnlag som utlyses etter gjeldende regler. Kommunen er i rask vekst og det er avgjørende at vi har hensiktsmessige og effektive lokaler til kommunens drift. Ved å inngå en leieavtale for Moerveien 10 vil kommunen disponere et fleksibelt bygg, med nybygg standard. Behovet for kontorlokaler i Ås sentrum vil etter all sannsynlighet være økende som følge av den planlagte utviklingen i regionen. Muligheten for eventuelt fremleie anses som gode. Usikkerheten knyttet til fremtidige arealbehov, uavhengig av eventuelle kommunesammenslåinger, anses som relativt liten og gevinsten ved å inngå en slik avtale overstiger risikoen. Utfordringen med å finne nye og egnede lokaler til eksisterende virksomheter i bygget, ved et eventuelt avslag på fornyelse etter , anses som betydelig. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 19 av 22

20 HTM-5/15 Gnr 104 Bnr 27 - Midlertidig drift i steinbrudd - Klage på vedtak om avslag i dispensasjonssak Gå til saksliste <<Forrige sak Saksbehandler: Silje Marie Raad Saksnr.: 13/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 5/ Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for teknikk og miljø finner at klagers anførsler ikke utgjør nye momenter som må medføre en annen vurdering av saken enn det som fremkommer av kommunens opprinnelige vedtak av HTM opprettholder vedtak av , saksnr. 87/14 og klagen tas således ikke til følge. Saken oversendes til Fylkesmannen i Oslo og Akershus for endelig avgjørelse. Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Leder for teknikk og miljø Avgjørelsesmyndighet: Hovedutvalg for teknikk og miljø Fylkesmannen i Oslo og Akershus Juridisk avdeling Vedlegg: 1. Saksfremlegg Søknad om midlertidig dispensasjon pbl Søknad om midlertidig dispensasjon for mobilt knuseverk 1.2. Reguleringsplan for Vinterbro Næringspark 1.3. Reguleringskart - felt T HTM-vedtak Pålegg om umiddelbar stans 1.6. Tidsplan for avvikling 1.7. Reguleringskart med kulturminner 1.8. Uttalelse Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1.9. Uttalelse Akershus Fylkeskommune Uttalelse Statens Vegvesen 2. Vedtak HTM Sak 87/14 3. Klage på vedtak HTM Sak 87/14. Øvrige dokumenter som ligger i saken: Samtlige dokumenter i saken Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 20 av 22

21 Vedtak i saken sendes til: Areal+ v/petter Mogens Lund Gardermoen Park AS - Olav Thon Gruppen v/john Braastad Hagen Gjenvinning AS v/arild Hagen Grimsrud Norge v/bjørn Ingar Strøm Øst Plan AS v/terje Rønning SAKSUTREDNING: Sammendrag: Bygningsmyndigheten i Ås kommune mottok den søknad om midlertidig dispensasjon og tillatelse til reetablering av mobilt knuseverk og mindre terrengarbeider i Vinterbro Næringspark, gnr. 104 bnr 27. Saksfremlegg (vedlegg 1) ble lagt frem og behandlet på møte i HTM den Rådmannens innstilling om avslag ble vedtatt 6-1. Vedtaket lød som følger (vedlegg 2): «Hovedutvalg for teknikk og miljø avslår søknad om midlertidig dispensasjon til reetablering av mobilt knuseverk på gnr. 104 bnr. 27 på Vinterbro. Avslaget hjemles i plan- og bygningsloven 19-3 jf andre ledd». Ansvarlig søker ble informert om vedtaket den , og klage på vedtaket ble mottatt den (vedlegg 3). Klagen ble således fremmet rettidig, jf. plan- og bygningsloven (pbl) 1-9 jf. forvaltningsloven kapittel 6. Det vises til saksmappen og saksfremlegget datert for ytterligere opplysninger i saken. Rådmannens vurdering: Ås kommunes bygningsmyndighet mottok som nevnt klage på dispensasjonsavslaget den I klagen vises det til at midlertidig dispensasjon i inntil 2 år på knusing av kortreist stein samt utkjøring av grus og pukk til anlegg i Ås kommune både har en god miljøprofil og miljøgevinst. Det vises også til at gjenvinning av masser innen Ås kommune er viktig med hensyn til lokal miljø- og ressursforvaltning. Rådmannen presiserer at disse momenter ble tatt stilling til under dispensasjonsvurderingen. Mobilt knuseverk på denne eiendommen vil nok kunne skape redusert transportlengde, mindre veitrafikkstøy og luftforurensning (CO2 utslipp), da knuseverket vil ligge i nærheten av bygg og anlegg i Ås kommune og være tilknyttet E6 og E18. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 21 av 22

22 Avgjørende for avslaget er imidlertid at tiltaket vil tilsidesette de hensyn reguleringsformålet er ment å ivareta, og at de nevnte fordelene ikke etter rådmannens syn veier tyngre enn ulempene etter en samlet vurdering: Hensynet bak arealformålet i Vinterbro Næringspark felt T4 er som nevnt å tilrettelegge for næringsbebyggelse som her omfatter industri- og lagervirksomhet, kontor, forretning og bevertning. Formålet med reguleringen av området var å tilrettelegge for utbygging av logistikkpark og næringsbebyggelse og det er ønskelig at eiendommen bringes i tråd med dette formål i nærmeste fremtid. Selv om etablering av midlertidig mobilt knuseverk ikke vesentlig vil tilsidesette hensynet bak reguleringsplanen, er det klart at en slik reetablering vil medføre at tiltak i tråd med arealformålet ikke vil være mulig før omsøkte toårsperiode er over. Rådmannen anser dette som uheldig og finner at kommunen ikke bør legge til rette for ytterligere forsinkelser i prosessen mot en komplett utbygget logistikkpark med næringsbebyggelse. Rådmann finner at både dispensasjonssøknaden og klagen er lite utdypet, men kan basert på innsendt informasjon ikke se at det foreligger fordeler ved tiltaket som veier tyngre enn ovennevnte ulemper. I klagen vises det til at tiltakshaver vil utføre støy- og støvberegninger og utarbeide støy- og støvsonekart for anlegget med mobilt knuseverk. Som nevnt i saksfremlegg av finner rådmann at en nærmere utredning av støy, produksjonstider, totalt produserte mengder og transport vil være overflødig i denne sammenheng. Dette fordi det avgjørende for avslaget er at tiltaket tilsidesetter hensynet bak arealformålet og at det ikke er fordeler ved tiltaket som veier tyngre enn ulempene. En nærmere utredet støy- og støvberegning ville således ikke forandret rådmannens syn i denne saken. Konklusjon: Etter en konkret helhetsvurdering finner rådmannen at klagen ikke bør tas til følge. Klagers anførsler utgjør ikke nye momenter som må medføre en annen vurdering av saken enn det som fremkommer av kommunens opprinnelige vedtak av Kommunens vedtak av bør derfor opprettholdes og saken bør oversendes til Fylkesmannen i Oslo og Akershus for endelig avgjørelse. Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 22 av 22