Kontrollutvalet i Stord kommune Møteinnkalling

Transkript

1 Kontrollutvalet i Stord kommune Møteinnkalling Utvalg: Kontrollutvalet i Stord kommune Møtestad: Formannskapssalen, Stord rådhus Dato: Tidspunkt: 14:00 Dersom nokon av medlemmene ikkje kan møte og må melde forfall, vert dei bedne om å gjere dette så tidleg som råd er ved å ringa til Hogne Haktorson, tlf / Til varamedlemar er denne innkallinga å sjå på som ei orientering. Dersom det vert aktuelt at varamedlemar må møta, vil det bli gjeve nærmare beskjed. Nils Gunnar Waage har meldt avbod. Vara Stig Tommy Bertil Ling har stadfesta at han kan møta. Tor Gunnar Bjelland har og meldt avbod. Vara 1-3 er hindra, så 4. vara Signe Ekeland er innkalla. Tidsplan: Kl Møtet vert sett, med godkjenning av innkalling og protokoll. Kl Opplæringsbolk om rekneskapsrevisjon med fokus på årsrekneskap. v/ revisor Else Holst-Larsen i Deloitte. Kl Innleiing om årsrekneskapane. Evnt. vidare handsaming om tida tillet det. Rådmannen m.fl. frå administrasjonen og revisor (må gå kl ) deltar. Kl Sakshandsaminga held fram til sakene er ferdig handsama. Det er planlagt at Hogne Haktorson møter frå sekretariatet, på dette møtet. Reidunn Aasheim kontrollutvalsleiar Hogne Haktorson kontrollsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Kopi: Vararepresentantar til kontrollutvalet Ordførar Revisor Rådmann -1-

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 22/16 PS 23/16 PS 24/16 Godkjenning av innkalling og sakliste Godkjenning av protokoll frå forrige møte Årsrekneskap 2015 for Stord hamnestell - Uttale frå kontrollutvalet PS 25/16 Årsrekneskap 2015 for Stord Vatn og Avlaup KF - Uttale frå kontrollutvalet PS 26/16 PS 27/16 PS 28/16 RS 14/16 PS 29/16 Årsrekneskap 2015 for Stord Kommunale Eigedom KF - Uttale frå kontrollutvalet Årsrekneskap 2015 for Stord kommune - Uttale frå kontrollutvalet Referatsaker Fylkesmannen om Stord kommune - budsjett og økonomiplan Eventuelt 2015/ / / / /178 Innhold Lukket Arkivsaksnr -2-

3 PS22/16Godkjenningavinnkallingogsakliste PS23/16Godkjenningavprotokollfråforrigemøte -3-

4 Stord kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 216 Arkivnr: 2015/ Sakshandsamar: Hogne Haktorson Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Stord kommune 24/ Årsrekneskap 2015 for Stord hamnestell - Uttale frå kontrollutvalet Samandrag Bakgrunn for saka: Stord hamnestell inngår formelt som ein avdeling under Stord kommune. Det vert ført eige særrekneskap for hamnestellet, og det er tradisjon for at kontrollutvalet gjev ein uttale. Det er så formannskapet som innstiller overfor kommunestyret, i sak om rekneskapen. Kommunestyret skal handsama både årsrekneskap og årsmelding i same møte. Dette følgjer av kommunelova 48, jf. Forskrift om årsregnskap og årsberetning 10. Årsrekneskapen for Stord hamnestell er å betrakte som ein del av årsrekneskapen for Stord kommune. Rekneskapen bør difor handsamast før kommunerekneskapen vert handsama, men gjerne i same møte. Drøfting: Årsrekneskapen er lagt fram av rådmannen i Stord kommune, og inneheld driftsrekneskap, investeringsrekneskap, balanserekneskap og noteopplysningar. Deloitte AS har gjennom revisjonsmeldinga dagsett , gjeve sin uttale om den økonomiske situasjonen for Stord hamnestell. Sekretariatet har merka seg at det i revisjonsmeldinga er medteke at det for rekneskapsåret syner eit netto driftsresultat på kr og eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr Det kjem ikkje fram spesielle forhold som blir omtala i revisjonsmeldinga, og den vert å sjå på som ei rein revisjonsmelding. Av rekneskapen for 2015 har sekretariatet merka seg sum driftsinntekter på kr og eit positivt driftsresultat på kr Det gjev eit driftsresultat på 5.84 % (Sett opp mot sum driftsinntekter). Gjennomsnitt for alle kommunane i Noreg (utanom Oslo) ligg ifølgje opplysningar frå SSB på netto resultatgrad på 3,0 % i Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: hogne.haktorson@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. -4-

5 Side 2/2 tilrår at ein over tid bør ha netto resultatgrad på 3 % fram til og med rekneskapen for 2013 for å ha ei forsvarleg økonomisk drift. Frå 2014 er dette talet nedjustert til 1,75 %. Sjølv om slik resultatgrad gjeld kommunen samla sett, skadar det ikkje å skua til korleis situasjonen tilsvarande er i hamnestellet. For Stord hamnestell var netto resultatgrad i 2011 (29,76 %), 2012 (27,66 %), 2013 (8,64 %), 2014 (22,70 %) og 2015 (5,84%). Vi ser av dette at Stord hamnestell i 2015 ligg godt over resultatet i heile kommunesektoren og tilrådinga til TBU. Netto driftsresultat viser kva ein har att etter at alle driftsutgifter, inklusive renter og avdrag er dekka. Driftsresultatet påverkar i stor grad kommune sin handlefridom og evne til å tåle svingingar i økonomien. I Stord kommune si årsmelding er det med om lag tre sider om Stord hamnestell. Her er ein innleiande setning, som fortel ein del om verksemda: «.. Stord Hamnestell skal leggja til rette for og overvaka skipstrafikken i Stord kommune..» Kontrollutvalet har som oppgåve å gje uttale til Stord hamnestell sin årsrekneskap. Uttalen vert gjeve med bakgrunn i framlagd årsrekneskap frå styret og revisjonsmeldinga frå revisor (Kommunen har eit eige avsnitt om hamnestellet i si årsmelding). Kontrollutvalet tek sjølv stilling til kva forhold som skal omtalast i uttalen. Det vil vera naturleg å ta med spesielle forhold som blir omtala i revisjonsmeldinga og eventuelle revisjonsrapportar og nummererte brev. Uttalen skal sendast til kommunestyret, med kopi til formannskapet. Det vert tilrådd at kontrollutvalet denne gongen innarbeider følgjande i uttalen sin: Rekneskapsmessig mindreforbruk Netto driftsresultat Talmateriale og uttale frå revisjonsmeldinga. Konklusjon: Stord hamnestell har for 2015 driftsinntekter på kr og positivt driftsresultat på kr Det gjev eit driftsresultat på 5,84 % (Sett opp mot sum driftsinntekter). Kontrollutvalet sin uttale og revisjonsmeldinga er to sjølvstendige dokument, som følgjer saka vidare via formannskapet til kommunestyret. Forslag til vedtak 1. Kontrollutvalet støttar seg til Deloitte sin uttale om den økonomiske situasjonen for Stord hamnestell for året 2015, og har ikkje øvrige merknader til denne enn dei som er omtalt i saksframlegget. 2. Uttalen vert send kommunestyret via formannskapet Hogne Haktorson kontrollsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg 1 Stord hamnestell - revisjonsmelding 2 Stord hamnestell - rekneskapssamandrag 3 Stord hamnestell - notar -5-

6 D eloitte. Til kommunestyret i Stord kommune Deloitte AS Sundgaten 119 Post b oks 528 NO-5527 Ha u gesund Norway Kopi : Tlf Kontrollutvalget Faks: F ormanns kapet Administrasjonssjefen REVISORS BERETNING Uttalelse om særregnskapet Vi har revidert særregnskapet for Stord HamnestelI som viser et netto driftsresultat på kr og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Særregnskapet består av balanse per 31. desember 2015, driftsregnskap og investeringsregnskap for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskr i velse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Styret og daglig leder s ansvar for særregnskapet Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide særregnskapet og for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk, og for slik intern kontroll som styret og daglig leder finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen avet særregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette særregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at særregnskapet ikke inneholde r vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i særregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at særregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for foretakets utarbeidelse avet særregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessigetter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av foretakets interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippener hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av særregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Konklusjon E tter vår mening er særregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Stord HamnestelI per 31. desember 2015, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee, and its network of members firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu Limited and its member firms. Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer:

7 Deloitte. Uttalelser om øvrige forhold Konklusjon om særbudsjett Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for særregnskapet er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpene i særregnskapet stemmer med regulert budsjett. Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om særregnskapet er konsistente med særregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE)3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av foretakets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Haugesund, I EJ. L{ 02-0l-b Else Holst-Larsen Statsautorisert revisor -7-

8 -8-

9 -9-

10 -10-

11 -11-

12 -12-

13 NOTE nr. 1 Rekneskapsprinsipp Rekneskapen er utarbeida i samsvar med bestemmelsane i kommunelova, forskrifter og god kommunal rekneskapsskikk. Rekneskapsprinsipp All tilgang og bruk av midlar i løpet av året som gjeld Stord hamnestell si verksemd går fram av driftsrekneskapen eller investeringsrekneskapen. Rekneskapsføring av tilgang og bruk av midlar berre i balanserekneskapen vert ikkje gjort. Alle utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar er rekneskapsført brutto. Dette gjeld også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar i året er tatt med i årsrekneskapen, enten dei er betalt eller ikkje. For lån er berre den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsrekneskapen. Den delen av lånet som ikkje er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalingar, inntekter eller innbetalingar ikkje kan fastsettast eksakt ved tidspunktet for rekneskapsavlegginga, er det registrert eit estimert beløp i årsrekneskapen. Klassifisering av anleggsmidlar og omløpsmidlar I balanserekneskapen er anleggsmidlar eigendelar bestemt til varig eige eller bruk for Stord hamnestell. Andre eigendelar er omløpsmidlar. Fordringar knytt til eigen vareog tenesteproduksjon er omløpsmidlar. Andre fordringar er omløpsmidlar dersom desse forfell til betaling innan eit år etter anskaffingstidspunktet. Elles er dei klassifisert som anleggsmidlar. Stord hamnestell føl KRS (F) nr 4 Avgrensing mellom driftsrekneskapen og investeringsrekneskapen. Standarden har særleg betyding for skiljet mellom vedlikehald og påkosting i høve til anleggsmidlar. Utgifter som påløper for å oppretthalde anleggsmiddelet sitt kvalitetsnivå vert utgiftsført i driftsrekneskapen. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffinga vert utgiftsført i investeringsrekneskapen og aktivert på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knytt til formåla i kommunelova sin 50. All anna gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsreglar Omløpsmidlar er vurdert til lågaste verdi av skaffekost og verkeleg verdi. Uteståande fordringar er vurdert til pålydande med frådrag for forventa tap. Anleggsmidlar er vurdert til skaffekost. Anleggsmidlar med avgrensa økonomisk levetid vert avskrive med like store årlige beløp over levetida til anleggsmiddelet. Avskrivingane startar året etter at anleggsmidlet er skaffa/tatt i bruk. Avskrivingsperiodane er i tråd med 8 i forskrift om årsrekneskap og årsberetning. Anleggsmidlar som har hatt verdifall som er forventa å ikkje vere forbigåande er 5-13-

14 nedskrive til verkeleg verdi i balansen. Vurderingane for eigendelar gjeld tilsvarande for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjer gjeldsposten sin pålydande i norske kroner på det tidspunkt som gjelda oppstår. Låneomkostningar (gebyr, provisjonar mv.), og over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Pensjon Pensjonsmidlar og pensjonsforpliktingar er ført i balansen som høvesvis anleggsmidlar og langsiktig gjeld. Pensjonsforpliktinga består av den diskonterte verdien av dei samla framtidige pensjonsytingane som er opptent ved utgongen av året. Forpliktinga er rekna ut frå langsiktige føresetnader om avkastning, lønsvekst og G-regulering. Årets pensjonskostnad er endring i forpliktinga frå byrjinga til slutten av året. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og berekna pensjonskostnad utgjer premieavviket, og skal amortiserast (tilbakeførast) i driftsrekneskapen over dei neste 15 åra. Premieavik oppstått i 2011 og seinare skal amortiserast over 10 år. Premieavik oppstått i 2014 og seinare skal amortiserast over 7 år

15 NOTE nr. 2 Endring i arbeidskapital Del 1 Endring i arbeidskapital i løyvingsrekneskapen Anskaffing av midlar Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(600:670; 700:780;800:895) , ,02 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalingar ved eksterne finanstransaksjoner SUM(600:670; 700:770;800:895) ,00 SUM(900:929) , ,16 Sum anskaffing av midlar S , ,18 Bruk av midlar Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(010:285;300:4 80) , ,39 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetalingar ved eksterne finanstransaksjoner SUM(010:285;300:4 80) , ,79 SUM((500:529) , ,49 Sum bruk av midlar Anskaffing - bruk av midlar Endring i ubrukte lånemidlar Endring i arbeidskapital T U=W Bal: 2.91(2012) (2011) V , , , ,51 0,00 0, , ,

16 Del 2 Endring i arbeidskapital i balansen Tekst Konto Omløpsmidlar 2.1 Endring kortsiktige fordringar Endring aksjar og andelar , , ,00 0,00 Premieavvik , ,15 Endring sertifikat ,00 0,00 Endring obligasjonar ,00 0,00 Endring betalingsmidlar Endring omløpsmidlar Kortsiktig gjeld 2.3 Endring kassakredittlån Endring anna kortsiktig gjeld , , , , ,00 0, , ,29 Premieavvik , ,55 Endring arbeidskapital , ,

17 NOTE nr. 3 Pensjon (Forskriftsbestemt note nr. 2 regnskapsstandardens punkt nr. 2) Notekrav i samsvar med KRS nr. 6 Foreløpig standard (F) Noter og årsberetning Pensjonskostnaden er det som vert belasta Stord hamnestell sin rekneskap og budsjett, medan pensjonspremien er kva ein faktisk betalar til pensjonsforsikringsselskapet (KLP) for dekning av framtidige pensjonsforpliktingar. Dersom pensjonspremien er større enn pensjonskostnaden får vi eit positivt premieavvik. Er pensjonspremien mindre enn pensjonskostnaden får vi eit negativt premieavvik. Den rekneskapsmessige handteringa av premieavvik finn vi i Regnskapsforskriften. Eit positivt premieavvik skal førast til inntekt i årsrekneskapen og bokførast under omløpsmidlar som kortsiktig fordring. Tilsvarande skal eit negativt premieavvik utgiftsførast i årsrekneskapen og bokførast som kortsiktig gjeld. Premieavvik vert slik ein form for korreksjonspost til den betalte pensjonspremien slik at nettoen av desse to posteringane blir lik pensjonskostnaden. Det er opp til hamnestellet å velje korleis dei vil handtere korreksjonen av premieavviket i rekneskapen. Ein har valet mellom å kvart år avsette for full dekning av premieavviket eller å amortisere over 15 år (for premieavvik oppstått i perioden ), 10 år (for premieavvik oppstått i perioden ) og 7 år (for premieavvik oppstått i perioden 2014 og seinare). Stord hamnestell var velt 15, 10 og 7 års amortisering. Rekneskapsføring av premieavvik og seinare amortisering av dette framstår dermed som eit unntak frå arbeidskapitalprinsippet og anordningsprinsippet. Amortisering av Premieavvik Opplysning om amortiseringstid premieavvik Amortiseringstid premieavvik , år Amortiseringstid premieavvik , ) 10 år Amortiseringstid premieavvik ,20 (2014 og seinare) 7 år Rekneskap 2015 Innbetalt premie ,00 Netto pensjonskostnad ,00 Årets positive premieavvik (inntektsført) ,00 Årets del av tidlegare års positive premieavvik (utgiftsført) ,54 Årets del av tidlegare års negativ premieavvik (inntektsført) Netto arbeidsgjevaravgift på årets og tidlegare års premieavvik ,21 Netto inntektsføring på årets rekneskap ,

18 Regnskap 2014 Innbetalt premie ,00 Netto pensjonskostnad ,00 Årets positive premieavvik (inntektsført) ,00 Årets del av tidlegare års positive premieavvik (utgiftsført) ,20 Årets del av tidlegare års negativ premieavvik (inntektsført) Netto arbeidsgjevaravgift på årets og tidlegare års premieavvik ,80 Netto inntektsføring på årets rekneskap ,60 Regnskap 2015 Netto verknad av endra amortiseringsperiode Netto arbeidsgjevaravgift av endra amortiseringsperiode Netto negativt premieavvvik Sum netto påverknad premieavvik i forhold til netto driftsresultat ,75 I % av netto driftsresultat 0,39 % Del 2 Attverande premieavvik som vil påverke seinare års rekneskap Regnskap 2015 Attverande positivt premieavvik som skal utgiftsførast seinare år ,70 I % av omløpsmidler 15,99 % Gjenståande negativt premieavvik som skal inntektsførast seinare år ,46 I % av kortsiktig gjeld 2,07 % Del 3 Premiefond Regnskap 2015 Inneståande premiefond i livselskapet til dekning av komande pensjonspremiar Bruk i årets rekneskap Attverande premiefond 0 Del 4 Pensjonsmidlar Regnskap 2015 Pensjonsmidlar pr ,00 Årets forventa avkastning ,00 Årets premieinnbetaling eks. adm. utg ,00 Årets utbetaling av pensjon ,00 Estimatavvik ,00 Brutto pensjonsmidlar pr ,

19 Del 5 Pensjonsforpliktelser Regnskap 2015 Pensjonsforpliktelse pr ,00 Årets pensjonsopptjening ,00 Renteutgifter av påløpt pensjonsforpliktelse ,00 Utbetalte pensjoner ,00 Estimatavvik ,00 Brutto pensjonsforpliktelse pr ,00 Del 6 Balanse Brutto påløpt forplikting ,00 Pensjonsmidlar ,00 Netto pensjonsforplikting Arbeidsgjevaravgift av netto pensjonsforplikting Del 7 Berekningsføresetnader KLP Diskonteringsrente 4,00 % Forventet lønnsvekst 2,97 % Forventet G-reg./pensjonsreg. 2,97 % Forventet avkastning 4,65 %

20 NOTE nr. 4 Avsetningar og bruk av avsetningar Del 1 Alle fond avsetningar og bruk av avsetningar drifts- og investeringsrekneskapen Alle fond KOSTRA-art Rekneskap 2015 Rekneskap 2014 Avsetningar til fond SUM(530:550) , ,05 Bruk av avsetningar SUM(930:958) , ,54 Til avsetning seinare år 980 Netto avsetningar , ,51 IB Avsetningar driftsregnskapet Av dette budsjettskjema 1A Av dette brutto budsjettskjema 1B Bruk av avsetningar driftsregnskapet Av dette budsjettskjema 1A Av dette brutto ,33 Opphavleg budsjett Budsjettskjema Rekneskap A, eller brutto 1B eller netto 1B , ,30 0,00 0, , , , ,79 12 Del 2 Disposisjonsfond avsetningar og bruk av avsetningar Disposisjonsfond KOSTRAart/balanse Rekneskap 2015 Revidert budsjett -20-

21 budsjettskjema 1B Bruk av avsetningar 940 investeringsregnskapet ,60 0,00 UB , ,33 Overføring Overført frå drifts- til investeringsrekneskapen Av dette budsjettskjema 1A Av dette brutto budsjettskjema 1B KOSTRAart 570/970 Regnskap 2015 Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Budsjettskjema Regnskap , , ,

22 NOTE nr. 5 Mellomverande med kommunen Tekst Stord kommune lån inv.2006/ Stord kommune lån molo Huglo Stord kommune investering Stord kommune investering Langsiktig gjeld Stord kommune kassakredittlån Anna kortsiktig gjeld NOTE nr. 6 Spesifikasjon over rekneskapsmessig mindreforbruk (overskot) drift Rekneskapsmessig mindre forbruk Tidlegare opparbeida mindreforbruk Årets disponering av mindreforbruk Nytt mindreforbruk i rekneskapsåret Totalt mindreforbruk til disponering Budsjett Tidlegare år

23 NOTE nr. 7 Kapitalkonto Balanse (underskot i kapital) Debetposteringar i året: Sal av fast eigedom og anlegg KAPITALKONTO Balanse (kapital) Kreditposteringar i året: Aktivering av fast eigedom og anlegg , ,60 Nedskrivning fast eigedom Avskriving av fast eigedom og anlegg , ,34 Oppskriving av fast eigedom Salg av utstyr, maskinar og transportmidlar Nedskrivning av utstyr, maskinar og transportmidlar Avskrivningar av utstyr, maskinar og transportmidlar Salg av aksjar og andelar Nedskrivning av aksjar og andelar Avdrag på formidlings/startlån Avdrag på sosial lån Avdrag på utlånte eigne midlar Avskrivning sosial utlån Aktivering av utstyr, maskinar og transportmidlar Oppskriving av utstyr, maskinar og transportmidlar Kjøp av aksjar og andelar ,00 Oppskrivning av aksjar og andelar Utlån formidlings/startlån Utlån sosial lån Utlån egne midler Oppskriving utlån Avskrivne andre utlån Avdrag på eksterne lån ,00 Bruk av midlar frå eksterne lån Urealisert kurstap utenlandslån UB Pensjonsforplikting (netto) ,45 Aga pensjonsforpliktting ,55 Estimatavvik pensjonsforplikting Urealisert kursgevinst utanlandslån UB Pensjonsmidlar (netto) Estimatavvik pensjonsmidlar Reversering nedskriving av fast eigedom Reversering nedskriving, maskinar og transportmateriell , Balanse (Kapital) , Balanse (underskot i kapital)

24 NOTE nr. 8 Anleggsmidlar Hamnestellet føl inndelinga av anleggsmidlar og avskrivingsplan i samsvar med regnskapsforskriftens 8. Stord hamnestell har følgjande anleggsmiddelgrupper med tilhøyrande avskrivingsplan: Anleggsmiddel gruppe Avskrivings plan Eigendelar Gruppe 1 5 år: EDB-utstyr, kontormaskiner og liknande. Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 10 år: 20 år: 40 år: 50 år: Gruppe 9 Ingen Tomter og kunst Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidlar og liknande. Brannbilar, parkeringsplassar, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), reinseanlegg, pumpestasjonar, forbrenningsanlegg og liknande. Bustader, skular, barnehagar, idrettshaller, vegar og leidningsnett og liknande. Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sjukeheim og andre institusjonar, kulturbygg, brannstasjoner og liknande. (1000 kr) Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 9 Skaffekost Akkumulerte avskrivingar Tilgang i rekneskapsåret Avgang i rekneskapsåret* Avskrivingar i regnskapsåret Nedskrivingar Reverserte nedskrivingar Bokført verdi * Gevinst/tap ved avgang av anleggsmidlar i rekneskapsåret er berre bokført i balansen i tråd med kommunale regnskapsforskrifter gjennom ein opp/nedskriving av anleggsmidlet mot kapitalkontoen

25 Stord kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 216 Arkivnr: 2015/ Sakshandsamar: Hogne Haktorson Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Stord kommune 25/ Årsrekneskap 2015 for Stord Vatn og Avlaup KF - Uttale frå kontrollutvalet Samandrag Bakgrunn for saka: Kontrollutvalet er etter Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale føretak ikkje pliktig til å gje uttale til denne rekneskapen slik som for kommunerekneskapen, jf. Forskrift om årsregnskap og årsberetning. I kommunane som sekretariatet dekkar, er det likevel lagt opp til at desse rekneskapa også vert handsama i kontrollutvalet, på lik linje med kommunerekneskapen. Det er heller ikkje krav om at kontrollutvalet handsamar årsmeldinga, men denne skal følgja som saksopplysning til saka. Det skal merkast om det er vesentlege avvik mellom årsmeldinga og rekneskapen. Det er så formannskapet som innstiller overfor kommunestyret, i saka om rekneskapen. Kommunestyret skal handsama både årsrekneskap og årsmelding i same møte. Dette følgjer av kommunelova 48, jf. Forskrift om årsregnskap og årsberetning 10. Årsrekneskapen for Stord vatn og avlaup KF er å betrakte som ein del av årsrekneskapen for Stord kommune. Rekneskapen bør difor handsamast før kommunerekneskapen vert handsama, men gjerne i same møte. Drøfting: Årsrekneskapen er lagt fram av rådmannen, og inneheld driftsrekneskap, investeringsrekneskap, balanserekneskap, og noteopplysningar. I tillegg er det levert årsmelding. Deloitte har gjennom revisjonsmeldinga dagsett , gjeve sin uttale om den økonomiske situasjonen for Stord vatn og avlaup KF. Sekretariatet har merka seg at det i revisjonsmeldinga er medteke at det for rekneskapsåret syner eit «overskudd» på kr. 0. Det kjem ikkje fram spesielle forhold som blir omtala i revisjonsmeldinga, og den vert å sjå på som ei rein revisjonsmelding. Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: hogne.haktorson@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. -25-

26 Side 2/3 Vi fekk også kopi av revisjonsrapport nr. 18. for Stord kommune frå Deloitte, der Stord vatn og avlaup var kommentert. Denne revisjonsrapporten inngår også som ein del av sakshandsaminga til rekneskapssak for Stord kommune i kontrollutvalet. Årsoppgjersbrevet beskriv resultatet av ei kartlegging og vurdering av dei viktigaste kontroll- og rekneskapsrutinane i føretaket, for å identifisere kor det er størst risiko for feil i rekneskapsrapporteringa. Det kjem m.a. fram dette i revisjonsrapport nr. 18: «Sjølvkostfond Stord vatn og avlaup KF har om lag 31,4 mill. i sjølvkostfond, kor fondet for avløp utgjer kr 26 mill. Fonda er auka med totalt 4,4 mill. i Retningslinene for berekning av sjølvkost gir ei grense på 3-5 år for kor lenge eit overskot i gebyrinntekter kan overførast. Det bør vurderast reduserte satsar på avløpsområdet dersom ikkje investeringane aukar tilstrekkeleg til å etterleva retningslinene. Fondet har auka kvart år sidan 2011, også i 2015.» Sekretariatet tilrår at kontrollutvalet oppmoder Stord kommune å vurdera reduserte satsar på avløpsområdet, dersom ikkje investeringane aukar tilstrekkeleg til å etterleva retningslinene. Av rekneskapen for 2015 har sekretariatet merka seg driftsinntekter på kr og eit netto driftsresultat på kr mot kr for Frå årsmeldinga har sekretariatet merka seg: Ved utgangen av 2015 var det totalt 31 medarbeidarar i føretaket. VAR. Tenester innanfor sjølvkostprinsippet. Det er Stord vatn og avlaup KF som har ansvar for Stord kommune sin vassleveranse, leidningsnett og avløpsreinseanlegg. Føretaket har totalansvar for forvaltning, planlegging og utbygging, samt drift, vedlikehald og utvikling av offentlege vatn og avlaupsanlegg i Stord kommune. Tenestene er fullt ut gebyrfinansiert etter sjølvkostprinsippet med eigenbetaling frå brukarane. Vasslekasjar er ei stor utfordring for driftsorganisasjon. Lekkasjesøk og kontinuerleg betring av leidningsnettet er ei av dei viktigaste oppgåvene for føretaket. Samla investeringar innanfor vatn og avlaup var 63,6 mill. kr. i Revisjon av hovudplanar for vassforsyning og avlaup starta i Kommunestyret vedtok planane Evaluering av føretaksmodellen har vore ei viktig sak for føretaket i både 2014 og Ved årsskiftet er Stord vatn og avlaup ført tilbake til basisorganisasjonen som eiga eining i «to-nivå modellen» til Stord kommune. Føretaket hadde eige styre i Ettersom føretaket si verksemd inngår som del av Stord kommune frå , er det rådmannen som denne gongen signerar på rekneskap og årsmelding. Kontrollutvalet har som oppgåve å gje uttale til Stord vatn og avlaup KF sin årsrekneskap. Uttalen vert gjeve med bakgrunn i framlagd årsrekneskap og årsmelding frå styret og revisjonsmeldinga og årsoppgjersbrev frå revisor. Kontrollutvalet tek sjølv stilling til kva forhold som skal omtalast i uttalen. Det vil vera naturleg å ta med spesielle forhold som blir omtala i revisjonsmeldinga og eventuelle revisjonsrapportar og nummererte brev. Uttalen skal sendast til kommunestyret, med kopi til formannskapet. Det vert tilrådd at kontrollutvalet denne gongen innarbeider følgjande i uttalen sin: Rekneskapsmessig forbruk Netto driftsresultat Talmateriale og uttale frå revisjonsmeldinga og revisjonsrapport. Opplysningar frå årsmeldinga. Konklusjon: Stord vatn og avlaup KF har for 2015 driftsinntekter på kr , netto driftsresultat på kr og rekneskapsmessig meirforbruk/mindreforbruk på kr. 0,

27 Side 3/3 Sekretariatet tilrår at kontrollutvalet oppmoder Stord kommune å vurderast reduserte satsar på avløpsområdet, dersom ikkje investeringane aukar tilstrekkeleg til å etterleva retningslinene. Kontrollutvalet sin uttale og revisjonsmeldinga er to sjølvstendige dokument, som følgjer saka vidare via formannskapet til kommunestyret. Forslag til vedtak 1. Kontrollutvalet støttar seg til Deloitte sin uttale om den økonomiske situasjonen for Stord vatn og avlaup KF for året 2015, og har ikkje øvrige merknader til denne enn dei som er omtalt i saksframlegget. 2. Utvalet oppmoder Stord kommune å vurderast reduserte satsar på avløpsområdet, dersom ikkje investeringane aukar tilstrekkeleg til å etterleva retningslinene. 3. Uttalen vert send kommunestyret via formannskapet. Hogne Haktorson kontrollsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg 1 Stord Vatn og Avlaup KF - revisjonsmelding 2 Stord Vatn og Avlaup KF - årsmelding med rekneskapssamandrag 3 Stord Vatn og Avlaup KF - notar -27-

28 D eloitte. Til kommunestyret i Stord kommune De l oitte AS Sundgaten 119 Post b oks 528 NO H augesun d Norway Kopi: Kontrollutvalge ta F ormannskapet Administrasjonssjefen Tl f : ks l oitte.no REVISORS BERETNING Uttalelse om særregnskapet Vi har revidert særregnskapet for Stord vatn og avlaup KF som viser et overskudd på kr o. Særregnskapet består av balanse per 31. desember 2015, resultatregnskap og oppstilling over endringer i egenkapital, for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Styret og daglig leders ansvar Jar særregnskapet Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide særregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler, tilleggsbestemmelser i kommuneloven, forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak og god regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som styret og daglig leder finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et særregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette særregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at særregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i særregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at særregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for foretakets utarbeidelse avet særregnskap som gir et rettvisende bilde. F ormålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessigetter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av foretakets interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av særregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Konklusjon Etter vår mening er særregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til Stord vatn og avlaup KF per 31. desember 2015, og av resultater, endringer i egenkapitalen og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med Deloitte refers to one or more of Delo i tte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee, and its network of members firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see com/no/omoss for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu Limited and its member firms. Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer:

29 Deloitte. regnskapslovens regler, tilleggsbestemmelser i kommuneloven, forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak og god regnskapsskikk i Norge. Uttalelser om øvrige forhold Konklusjon om særbudsjett Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for særregnskapet er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpene i særregnskapet stemmer med regulert særbudsjett. Konklusjon om å rsberetningen Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om særregnskapet og forutsetningen om fortsatt drift er konsistente med særregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av foretakets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Haugesund, 15' Else Holst - Larsen Statsautorisert revisor -29-

30 -30-

31 -31-

32 -32-

33 -33-

34 -34-

35 -35-

36 -36-

37 -37-

38 -38-

39 -39-

40 NOTE 1 Rekneskapsprinsipp, vurderingsreglar og organisering Rekneskapen er avlagt i samsvar med rekneskapsføresegnene i kommunelova og god kommunal rekneskapsskikk. Føretaksrekneskapen er finansielt orientert, og skal syne alle økonomiske midlar som er tilgjengeleg i året, og bruken av desse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasserast i det året som følgjer av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar i løpet av året som vedkjem føretaket si verksemd skal gå fram av drifts- eller investeringsrekneskapen i året enten dei er betalte eller ikkje. Drifts- og investeringsrekneskapen Alle løpande inntekter og innbetalingar, og bruken av desse skal rekneskapsførast i driftsrekneskapen. Bruk av lånemidlar og inntekter knytt til varige driftsmidlar og finansielle anleggsmidlar vert inntektsført i investeringsrekneskapen. Andre inntekter som er uvanlege eller ikkje regelmessige vert inntektsført i investeringsrekneskapen. Alle investeringar vert utgiftsført i investeringsrekneskapen og balanseført. Vurderingsreglar Eigendelar bestemt til varig eige eller bruk vert klassifisert som anleggsmidlar. Andre eigendelar er klassifisert som omlaupsmidlar. Føretaket sine anleggsmidlar er vurdert til brutto skaffekost. Dette vil sei at mottekne tilskot ikkje har redusert skaffekost. Dersom verkeleg verdi av anleggsmidlar er lågare enn bokført verdi og verdifallet ikkje er forbigåande, er det føreteke nedskriving til verkeleg verdi. Anleggsmidlar med avgrensa økonomisk levetid vert avskrive med like store årlege beløp over levetida til anleggsmiddelet. Avskrivingane startar året etter at anleggsmiddelet er skaffa/teke i bruk. Uteståande fordringar er vurdert til pålydande. Fordringar som er sikra med legalpant er det ikkje tapsavsett for. Dette er ei endring frå tidlegare år. Avskriving og nedskriving av anleggsmidlar påverkar ikkje resultatet i føretaket sitt drifts- eller investeringsrekneskap. Omlaupsmidlane er vurdert til lågaste verdi av skaffekost og verkeleg verdi. Fordringar som skal attendebetalast innan eit år vert klassifisert som omlaupsmidlar. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarande kriterium lagt til grunn. Pensjon Pensjonsmidlar og pensjonsforpliktingar er ført i balansen som høvesvis anleggsmidlar og langsiktig gjeld. Pensjonsforpliktinga består av den diskonterte verdien av dei samla framtidige pensjonsytingane som er opptent ved utgongen av året. Forpliktinga er rekna ut ifrå langsiktige føresetnader om avkastning, lønsvekst og G-regulering. Årets pensjonskostnad er endring i forpliktinga frå byrjinga til slutten av året

41 Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og berekna pensjonskostnad vert kalla premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsførast i driftsrekneskapen med tilbakeføring over dei neste åra. Premieavvik som er oppstått i 2011 og seinare, vert tilbakeført over 10 år. Premieavvik som er oppstått i 2014 og seinare, vert tilbakeført over 7 år

42 NOTE 2 Årsverk Tekst Årsverk 29,8 32,5 Tilsette Kvinner 8 8 % del kvinner 25,8 22,9 Menn % del menn 74,2 77,1 Kvinner i leiande stillingar 2 2 % del kvinner i leiande 33,3 25 stillingar Menn i leiande stillingar 4 4 % del menn i leiande stillingar 66,66 75 Fordeling heiltid/deltid Tekst Tal deltidsstillingar årsverk 1,2 2,5 Tal tilsette i deltidsstillingar 2 5 Tal kvinner i deltidsstillingar 0 1 %-del kvinner i 0 20 Tal menn i deltidsstillingar 2 4 %-del menn i deltidsstillingar NOTE 3 Mellomverande med kommunen Tekst Kortsiktig krav på Stord kommune Langsiktig gjeld til Stord kommune Kortsiktig gjeld og kortsiktig fordring er overføringskonti for oppgjer mellom Sva KF og Stord kommune. Endring i langsiktig gjeld er bruk av lån til investering i 2015 fråtrekt kalkulatoriske avdrag (avskriving)

43 NOTE 4 Endring i arbeidskapital Del 1 Endring i arbeidskapital løyvingsrekneskapen Anskaffing av midlar Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(600:670; 700:780;800:895) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(600:670; 700:770;800:895) Innbetalingar ved eksterne finanstransaksjoner SUM(900:929) Sum anskaffing av midlar S Bruk av midlar Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(010:285;300:480 ) -690 SUM(010:285;300:480 ) Utbetalingar ved eksterne finanstransaksjoner SUM((500:529) Sum bruk av midlar T Anskaffing - bruk av midlar Endring i ubrukte lånemidlar U=W Bal: 2.91(Rt) (Rt-1) Endring i arbeidskapital V

44 Del 2 Endring i arbeidskapital balansen Tekst Konto Omløpsmidlar 2.1 Endring kortsiktige fordringar Endring aksjar og andelar Premieavvik Endring sertifikat 2.12 Endring 2.11 Endring betalingsmidlar Endring omløpsmidlar 2.10 Kortsiktig gjeld 2.3 Endring kassekredittlån Endring annen kortsiktig gjeld Premieavvik Endring arbeidskapital

45 NOTE 5 Avsetningar og bruk av avsetningar Del 1 Alle fond avsetningar og bruk av avsetningar drifts- og investeringsrekneskapen Alle fond KOSTRA-art Regnskap 2015 Regnskap 2014 Avsetningar til fond SUM(530:550) Bruk av avsetningar SUM(930:958) Til avsetning seinare år Netto avsetningar Del 2 Bunde driftsfond avsetningar og bruk av avsetningar Kostra art/balanse Regnskap 2015 Regnskap 2014 Bunde driftsfond IB Avsetningar Bruk av avsetningar 950 driftsrekneskapen Bruk av avsetningar 950 investeringsrekneskapen 0 0 UB Beløp Formål (1000) Overskot vatn Overskot avlaup Overskot renovasjon Overskot slam

46 NOTE 6 Kapitalkonto Balanse Debetposteringa r i året: Sal av fast eigedom Nedskrivingar fast eigedom Avskriving av fast eigedom og anlegg Sal av utstyr, maskiner og transportmidlar Nedskriving av utstyr, maskiner og transportmidlar Avskrivingar av utstyr, maskiner og transportmidlar Bruk av midlar frå eksterne lån UB Pensjonsforplikting (netto) Aga pensjonsforplikting KAPITALKONTO Balanse Kreditposteringar i året: Aktivering av fast eigedom og anlegg Oppskriving av fast eigedom Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidlar Oppskriving av utstyr, maskiner og transportmidlar Kjøp av aksjar og andelar Oppskriving av aksjar og andelar Utlån formidlings/startlån Avdrag på eksterne lån UB Pensjonsmidlar (netto) Reversering nedskriving av fast eigedom Reversering nedskriving, maskiner og transportmatriell Balanse (Kapital) 0, Balanse (underskot i kapital) Det vil i særskilte tilfelle vere aktuelt å utvide mogelege posteringar mot kapitalkonto

47 NOTE 7 Gebyrfinansierte sjølvkosttenester, etterkalkyle Stord kommune har utarbeida etterkalkyle for betalingstenester i høve til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Kommunen nyttar sjølvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune. Sjølvkost inneber at kommunen sine kostnader med å tilverke tenestene skal dekkjast av gebyra som brukarane av tenestene betalar. Kommunen har ikkje høve til å tene pengar på tenestene. For å kontrollere at dette ikkje skjer må kommunen, etter kvart rekneskapsår, utarbeide ei sjølvkostkalkyle som viser sjølvkostrekneskapen for det einskilde gebyrområdet. Elementa i ei sjølvkostkalkyle avvik frå kommunen sitt ordinære driftsrekneskap på einskilde område og dei to rekneskapane vil, som dømet nedanfor viser, ikkje vere direkte samanliknbare. I sjølvkostkalkylen inngår rekneskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv rekneskapsmessige avskrivingar, kalkulatoriske avskrivingar og rentekostnader, og fordelte indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter). Ved berekning av kalkulatoriske avskrivingar skal det i sjølvkostberekningane gjerast fråtrekk av framandfinansiering. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikkje i kommunen sin driftsrekneskap, men representerer ei alternativ avkastning som kommunen går glipp av ved at kapital er bunden i anleggsmidlar. Den kalkulatoriske rentekostnaden vetr berekna med utgangspunkt i anleggsmidlane sin restavskrivningsverdi og ei kalkylerente. Kalkylerenta er årsgjennomsnittet av 5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng. I 2015 var denne lik 1,94 %. Retningslinene fastset reglar for fordeling av relevante administrasjonsutgifter som kan inngå i sjølvkostgrunnlaget. Vidare er det bestemt at eventuelle overskot skal avsetjast til bundne sjølvkostfond. Eit overskot frå eit enkelt år skal førast attende til brukarane i form av lågare gebyr innanfor ein femårsperiode. Ein generasjon brukarar skal ikkje subsidiere neste generasjon, eller omvendt. Kostnadane ved tenestene som vert ytt i dag skal dekkjast av dei brukarane som dreg nytte av tenesta. Dette inneber at dersom

48 kommunen har overskot som er eldre enn fire år, så må dette i sin heilskap gå til reduksjon av gebyra i det komande budsjettåret. Til dømes må eit overskot som stammar frå i sin heilskap vere disponert innan I tillegg til å utarbeide ei etterkalkyle for kvar betalingsteneste må kommunen også utarbeide forkalkyle i forkant av bu d sjettåret for å estimere drifts - og kapitalkostnader for neste økonomiplanperiode. Forkalkyl en gjev grunnlag for kommunen sine gebyrsatsar. Ved budsjettering er det ei rekke usikre faktorar, blant anna framtidig kalkylerente, utvikling i tal abonnentar og generell etterspurnad. I tillegg til å overhalde generasjonsprinsippet bør kommun en ha som målsetjing at dei kommunale gebyra svingar minst mogeleg. Samla etterkalkyle 2015 Etterkalkyl en for er basert på rekneskap datert 2. februar Etterkalkyle sjølvkost 2015 Totalt Gebyrinntekter Andre driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente (1,94 %) Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (1,94 %) Sjablongmessig indir. kap.kostnad (5 % av ind.dr.kostn.) Driftskostnader +/- Korrigering av tidlegare års feil i kalkyle +/- Bruk av/avsetjing til etterdriftsfond +/- Gevinst/tap ved salg/utrangering av anleggsmiddel +/- Kalkulert renteinntekt/-kostnad sjølvkostfond (1,94 %) + Tilskot/subsidiering Resultat Kostnadsdekning i % Sjølvkostfond /+ Bruk av/avsetjing til sjølvkostfond +/- Kalkulert renteinntekt/-kostnad sjølvkostfond (1,94 %) Sjølvkostfond ,9 % 101,7 % 112,0 % 421,6 % 104,7 % Etterkalkylen for er utarbeida i samarbeid med Momentum Selvkost AS som har meir enn 1 1 års erfaring med 1 2 Vatn Avlaup Renovasjon Slamtømming -48-

49 sjølvkostproblematikk og brei erfaring rundt alle problemstillingar knytt til sjølvkost. Sjølvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune vert nytta av fleire enn 230 norske kommunar. NOTE 8 Pensjon Pensjonskostnaden er det som vert belasta Stord vatn og avlaup KF sin rekneskap og budsjett, medan pensjonspremien er kva ein faktisk betalar til pensjonsforsikringsselskapa (KLP) for dekning av framtidige pensjonsforpliktingar. Dersom pensjonspremien er større enn pensjonskostnaden får vi eit positivt premieavvik. Er pensjonspremien mindre enn pensjonskostnaden får vi eit negativt premieavvik. Den rekneskapsmessige handteringa av premieavvik finn vi i Regnskapsforskriften. Eit positivt premieavvik skal førast til inntekt i årsrekneskapen og bokførast under omløpsmidlar som kortsiktig fordring. Tilsvarande skal eit negativt premieavvik utgiftsførast i årsrekneskapen og bokførast som kortsiktig gjeld. Premieavvik vert slik ein form for korreksjonspost til den betalte pensjonspremien slik at nettoen av desse to posteringane blir lik pensjonskostnaden. Det er opp til det respektive føretak å velje korleis dei vil handtere elimineringa av premieavviket i rekneskapen. Stord vatn og avlaup har valet mellom kvart år å avsette for full dekning av premieavviket eller å amortisere over ti år (for premieavvik oppstått i perioden ) og sju år (for premieavvik oppstått i perioden 2014 og seinare), og har valt å amortisere over ti og sju år. Rekneskapsføring av premieavvik og seinare amortisering av dette framstår dermed som eit unntak frå arbeidskapitalprinsippet og anordningsprinsippet

50 Premieavvik Amortiseringstid premieavvik Amortiseringstid premieavvik ) Amortiseringstid premieavvik (2014 og seinare) 15 år 10 år 7 år Opplysning om amortiseringstid Amortisering av premieavvik Rekneskap 2015 Innbetalt premie Netto pensjonskostnad Årets negative premieavvik (inntektsført) Årets del av tidlegare års positive premieavvik (utgiftsført) Årets del av tidlegare års negativ premieavvik (inntektsført) Netto arbeidsgjevaravgift på årets og tidlegare års premieavvik Netto inntektsføring på årets rekneskap Rekneskap 2014 Innbetalt premie Netto pensjonskostnad Årets positive premieavvik (inntektsført) Årets del av tidlegare års positive premieavvik (utgiftsført) Årets del av tidlegare års negativ premieavvik (inntektsført) Netto arbeidsgjevaravgift på årets og tidlegare års premieavvik Netto inntektsføring på årets rekneskap Rekneskap 2015 Netto verknad av endra amortiseringsperiode Netto arbeidsgjevaravgift av endra amortiseringsperiode 0 Netto negativt premieavvvik 0 Sum netto påverknad premieavvik i forhold til netto driftsresultat I % av netto driftsresultat 3,92 %

51 Del 2 Attverande premieavvik som vil påverke seinare års rekneskap Rekneskap 2015 Attverande positivt premieavvik som skal utgiftsførast seinare år I % av omløpsmidler 2,79 % Attverande negativt premieavvik som skal inntektsførast seinare år I % av kortsiktig gjeld 1,77 % Del 3 Premiefond Rekneskap 2015 Inneståande premiefond i livselskapet til dekning av komande pensjonspremiar Bruk i årets rekneskap Attverande premiefond 0 Del 4 Pensjonsmidler Rekneskap 2015 Pensjonsmidler pr Årets forventede avkastning Årets premieinnbetaling eks. adm. utg Årets utbetaling av pensjon Estimatavvik Brutto pensjonsmidler pr Del 5 Pensjonsforpliktelser Rekneskap 2015 Pensjonsforpliktelse pr Årets pensjonsopptjening Renteutgifter av påløpt pensjonsforpliktelse Utbetalte pensjoner Estimatavvik Brutto pensjonsforpliktelse pr Del 6 Netto pensjonsforpliktelser Rekneskap 2015 Brutto pensjonsforpliktelse pr Pensjonsmidlar Netto Arbeidsgjevaravgift

52 Del 7 Berekningsføresetnader KLP Diskonteringsrente 4,00 % Forventa lønnsvekst 2,97 % Forventa G- reg./pensjonsreg. 2,97 % Forventa avkastning 4,65 % NOTE 9 Anleggsmidlar Stord vatn og avlaup KF føl inndelinga av anleggsmidlar og avskrivingsplan i samsvar med regnskapsforskriftens 8. Føretaket har følgjande anleggsmiddelgrupper med tilhøyrande avskrivingsplan: Anleggsmidd elgruppe Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 9 Avskriving splan 5 år: 10 år: 20 år: 40 år: 50 år: Ingen avskriving Eigendelar EDB-utstyr, kontormaskiner og liknande. Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidlar og liknande. Brannbilar, parkeringsplassar, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), reinseanlegg, pumpestasjonar, forbrenningsanlegg og liknande. Bustader, skular, barnehagar, idrettshaller, vegar og leidningsnett og liknande. Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sjukeheim og andre institusjonar, kulturbygg, brannstasjoner og liknande. Tomter og kunst

53 (1000 kr) Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Skaffekost Akkumulerte avskrivingar Tilgang i regnskapsåret Avgang i regnskapsåret* Avskrivingar i regnskapsåret Nedskrivingar Reverserte nedskrivingar Bokført verdi 2015 Bokført verdi Gruppe * Gevinst/tap ved avgang av anleggsmidlar i rekneskapsåret er berre bokført i balansen i tråd med kommunale regnskapsforskrifter gjennom ein opp/nedskriving av anleggsmidlet mot kapitalkontoen

54 Stord kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 216 Arkivnr: 2015/ Sakshandsamar: Hogne Haktorson Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Stord kommune 26/ Årsrekneskap 2015 for Stord Kommunale Eigedom KF - Uttale frå kontrollutvalet Samandrag Bakgrunn for saka: Kontrollutvalet er etter Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale føretak ikkje pliktig til å gje uttale til denne rekneskapen slik som for kommunerekneskapen, jf. Forskrift om årsregnskap og årsberetning. I kommunane som sekretariatet dekkar, er det likevel lagt opp til at desse rekneskapa også vert handsama i kontrollutvalet, på lik linje med kommunerekneskapen. Det er heller ikkje krav om at kontrollutvalet handsamar årsmeldinga, men denne skal følgja som saksopplysning til saka. Det skal merkast om det er vesentlege avvik mellom årsmeldinga og rekneskapen. Det er så formannskapet som innstiller overfor kommunestyret, i saka om rekneskapen. Kommunestyret skal handsama både årsrekneskap og årsmelding i same møte. Dette følgjer av kommunelova 48, jf. Forskrift om årsregnskap og årsberetning 10. Årsrekneskapen for Stord Kommunale Eigedom KF er å betrakte som ein del av årsrekneskapen for Stord kommune. Rekneskapen bør difor handsamast før kommunerekneskapen vert handsama, men gjerne i same møte. Drøfting: Årsrekneskapen er lagt fram av rådmannen, og inneheld driftsrekneskap, investeringsrekneskap, balanserekneskap, og noteopplysningar. I tillegg er det utarbeida årsmelding. Deloitte AS har gjennom revisjonsmeldinga dagsett , gjeve sin uttale om den økonomiske situasjonen for Stord Kommunale Eigedom KF. Sekretariatet har merka seg at det i revisjonsmeldinga er medteke at det for rekneskapsåret syner eit overskudd på kr Det kjem ikkje fram spesielle forhold som blir omtala i revisjonsmeldinga, og den vert å sjå på som ei rein revisjonsmelding. Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: hogne.haktorson@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. -54-

55 Side 2/3 Av rekneskapen for 2014 har sekretariatet merka seg sum driftsinntekter på kr og positivt netto driftsresultat på kr Det gjev eit driftsresultat på 4,49% (Sett opp mot sum driftsinntekter). Gjennomsnitt for alle kommunane i Noreg (utanom Oslo) ligg ifølgje opplysningar frå SSB på netto resultatgrad på 3,0 % i Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) tilrår at ein over tid bør ha netto resultatgrad på 3 % fram til 2014 for å ha ei forsvarleg økonomisk drift. Frå 2014 er dette talet nedjustert til 1,75 %. Sjølv om slik resultatgrad gjeld kommunen samla sett, skadar det ikkje å skua til korleis situasjonen tilsvarande er i eigedomsføretaket. For Stord Kommunale Eigedom KF var netto resultatgrad i 2011 (2,29%), 2012 (3,17 %), 2013 (4,69 %), 2014 (6,31%) og 2015 (4,49%). Vi ser av dette at Stord Kommunale Eigedom KF i 2015 ligg godt over både resultatet i heile kommunesektoren, og tilrådinga til TBU. Netto driftsresultat viser kva ein har att etter at alle driftsutgifter, inklusive renter og avdrag er dekka. Driftsresultatet påverkar i stor grad kommune sin handlefridom og evne til å tåle svingingar i økonomien. Sekretariatet merkar seg dette frå årsmeldinga: I organisasjonen var det 24 tilsette pr Statistikken for eigedomsføretaket syner i 2015 eit samla sjukefråvær på 5,44% mot 6,79% i For Stord kommune syner statistikken tilsvarande eit sjukefråvær på 7,57% i 2015, medan det var på 8,33% i Det er den nye ungdomsskulen på Vikahaugen som det har gått mest tid til. Driftsresultatet er eit resultat av stram og god økonomistyring. I samband med handsaming av budsjett for 2016 vedtok kommunestyret at føretaket skulle leggast ned frå Eigedomsføretaket hadde eige styre i Ettersom føretaket si verksemd inngår som del av Stord kommune frå , er det rådmannen som denne gongen signerar på rekneskap og årsmelding. Kontrollutvalet har som oppgåve å gje uttale til Stord Kommunale Eigedom KF sin årsrekneskap. Uttalen vert gjeve med bakgrunn i framlagd årsrekneskap og årsmelding frå rådmannen og revisjonsmeldinga frå revisor. Kontrollutvalet tek sjølv stilling til kva forhold som skal omtalast i uttalen. Det vil vera naturleg å ta med spesielle forhold som blir omtala i revisjonsmeldinga og eventuelle revisjonsrapportar og nummererte brev. Uttalen skal sendast til kommunestyret, med kopi til formannskapet. Det vert tilrådd at kontrollutvalet denne gongen innarbeider følgjande i uttalen sin: Rekneskapsmessig forbruk Netto driftsresultat Talmateriale og uttale frå revisjonsmeldinga og revisjonsrapport. Opplysningar frå årsmeldinga Konklusjon: Stord Kommunale Eigedom KF har for 2015 driftsinntekter på kr og positivt netto driftsresultat på kr Det gjev eit driftsresultat på 4,49% (Sett opp mot sum driftsinntekter). Kontrollutvalet sin uttale og revisjonsmeldinga er to sjølvstendige dokument, som følgjer saka vidare via formannskapet til kommunestyret. Forslag til vedtak 1. Kontrollutvalet støttar seg til Deloitte sin uttale om den økonomiske situasjonen for Stord Kommunale Eigedom KF for året 2015, og har ikkje øvrige merknader til denne enn dei som er omtalt i saksframlegget. 2. Uttalen vert send kommunestyret via formannskapet. -55-

56 Side 3/3 Hogne Haktorson kontrollsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg 1 Stord Kommunale Eigedom KF - revisjonsmelding 2 Stord Kommunale Eigedom KF - årsrekneskap Stord Kommunale Eigedom KF - notar 4 Stord Kommunale Eigedom KF - årsmelding -56-

57 D eloitte. De l oitte AS Sundgaten 119 Postboks 528 NO-5527 H augesund N orway Til kommunestyret i Stord kommune Kopi: T lf Kontrollutvalge ~ aks >lvww.deloltte.no F ormannskapet Administrasjonssjefen REVISORS BERETNING Uttalelse om særregnskapet Vi har revidert særregnskapet for Stord Kommunale Eigedom KF som viser et overskudd på kr Særregnskapet består av balanse per 31. desember 2015, resultatregnskap og oppstilling over endringer i egenkapital, for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Styret og daglig leders ansvar Jar særregnskapet Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide særregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler, tilleggsbestemmelser i kommuneloven, forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak og god regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som styret og daglig leder finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et særregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Re v isors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette særregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at særregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i særregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at særregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for foretakets utarbeidelse avet særregnskap som gir et rettvisende bilde. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessigetter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av foretakets interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av særregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Konklusjon E tter vår mening er særregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til Stord Kommunale Eigedom KF per 3l. desember 2015, og av resultater, endringer i egenkapitalen og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee, and its network of members firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu Limited and its member firms. Registrert I Foretaksregisteret Medlemmer av Den no r ske Revisorforening Organisasjonsnummer:

58 Deloitte. samsvar med regnskapslovens regler, tilleggsbestemmelser i kommuneloven, forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak og god regnskapsskikk i Norge. Uttalelser om øvrige forhold Konklusjon om særbudsjett Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for særregnskapet er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpene i særregnskapet stemmer med regulert særbudsjett. Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om særregnskapet og forutsetningen om fortsatt drift er konsistente med særregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE)3000«Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av foretakets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Haugesund, Else Holst-Larsen Statsautorisert revisor -58-

59 -59-

60 -60-

61 -61-

62 -62-

63 NOTE 1 Rekneskapsprinsipp, vurderingsreglar og organisering Rekneskapen er avlagt i samsvar med rekneskapsføresegnene i kommunelova og god kommunal rekneskapsskikk. Føretaksrekneskapen er finansielt orientert, og skal syne alle økonomiske midlar som er tilgjengeleg i året, og bruken av desse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasserast i det året som følgjer av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar i løpet av året som vedkjem føretaket si verksemd skal gå fram av drifts- eller investeringsrekneskapen i året enten dei er betalte eller ikkje. Drifts- og investeringsrekneskapen Alle løpande inntekter og innbetalingar, og bruken av desse skal rekneskapsførast i driftsrekneskapen. Bruk av lånemidlar og inntekter knytt til varige driftsmidlar og finansielle anleggsmidlar vert inntektsført i investeringsrekneskapen. Andre inntekter som er uvanlege eller ikkje regelmessige vert inntektsført i investeringsrekneskapen. Alle investeringar vert utgiftsført i investeringsrekneskapen og balanseført. Vurderingsreglar Eigendelar bestemt til varig eige eller bruk vert klassifisert som anleggsmidlar. Andre eigendelar er klassifisert som omlaupsmidlar. Føretaket sine anleggsmidlar er vurdert til brutto skaffekost. Dette vil sei at mottekne tilskot ikkje har redusert skaffekost. Dersom verkeleg verdi av anleggsmidlar er lågare enn bokført verdi og verdifallet ikkje er forbigåande, er det føreteke nedskriving til verkeleg verdi. Anleggsmidlar med avgrensa økonomisk levetid vert avskreve med like store årlege beløp over levetida til anleggsmiddelet. Avskrivingane startar året etter at anleggsmiddelet er skaffa/teke i bruk. Avskriving og nedskriving av anleggsmidlar påverkar ikkje resultatet i føretaket sitt drifts- eller investeringsrekneskap. Omlaupsmidlane er vurdert til lågaste verdi av skaffekost og verkeleg verdi. Fordringar som skal attendebetalast innan eit år vert klassifisert som omlaupsmidlar. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarande kriterium lagt til grunn. Pensjon Pensjonsmidlar og pensjonsforpliktingar er ført i balansen som høvesvis anleggsmidlar og langsiktig gjeld. Pensjonsforpliktinga består av den diskonterte verdien av dei samla framtidige pensjonsytingane som er opptent ved utgongen av året. Forpliktinga er rekna ut ifrå langsiktige føresetnader om avkastning, lønsvekst og G-regulering. Årets pensjonskostnad er endring i forpliktinga frå byrjinga til slutten av året. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og berekna pensjonskostnad vert kalla premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsførast i 4-63-

64 driftsrekneskapen med tilbakeføring over dei neste åra. Premieavvik som er oppstått i 2011 og seinare, vert tilbakeført over 10 år. Premieavvik som er oppstått i 2014 og seinare, vert tilbakeført over 7 år

65 NOTE 2 Årsverk Tekst Årsverk 23,6 23,6 Tilsette Kvinner 7 7 % del kvinner 29,17% 29,17 % Menn % del menn 70,83% 70,83 % Kvinner i leiande stillingar 0 0 % del kvinner i leiande stillingar 0% 0 % Menn i leiande stillingar 1 1 % del menn i leiande stillingar 4,17% 4,17 % Fordeling heiltid/deltid Tekst Tal deltidsstillingar årsverk 1 1 Tal tilsette i deltidsstillingar 1 1 Tal kvinner i deltidsstillingar 1 0 %-del kvinner i 100% 0 % Tal menn i deltidsstillingar 0 1 %-del menn i deltidsstillingar 0% 100 % NOTE 3 Mellomverande med kommunen Tekst Kortsiktig fordring 0 0 Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld og kortsiktig fordring er overføringskonti for oppgjer mellom SKE KF og Stord kommune. Endring i langsiktig gjeld er bruk av lån til investering i 2015 fråtrekt konserninterne avdrag

66 NOTE 4 Endring i arbeidskapital Del 1 Endring i arbeidskapital løyvingsrekneskapen Anskaffing av midlar Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(600:670; 700:780;800:895) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalingar ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffing av midlar SUM(600:670; 700:770;800:895) SUM(900:929) S Bruk av midlar Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetalingar ved eksterne finanstransaksjoner SUM(010:285;300 :480) -690 SUM(010:285;300 :480) SUM((500:529) Sum bruk av midlar Anskaffing - bruk av midlar Endring i ubrukte lånemidlar Endring i arbeidskapital T U=W Bal: 2.91(Rt) (Rt-1) V

67 Del 2 Endring i arbeidskapital balansen Tekst Konto Omløpsmidlar 2.1 Endring kortsiktige fordringar Endring aksjar og andelar Premieavvik Endring sertifikat 2.12 Endring 2.11 Endring betalingsmidlar Endring omløpsmidlar Kortsiktig gjeld 2.3 Endring kassekredittlån Endring annen kortsiktig gjeld Premieavvik Endring arbeidskapital

68 NOTE 5 Avsetningar og bruk av avsetningar Del 1 Alle fond avsetningar og bruk av avsetningar drifts- og investeringsrekneskapen Alle fond KOSTRA-art Regnskap 2015 Regnskap 2014 Avsetningar til fond SUM(530:550) Bruk av avsetningar SUM(930:958) Til avsetning seinare år Netto avsetningar

69 NOTE 6 Kapitalkonto Balanse (underskudd i kapital) Debetposteringer i året: Sal av fast eigedom Nedskrivingar fast eigedom Avskriving av fast eigedom og anlegg Sal av utstyr, maskiner og transportmidlar Nedskriving av utstyr, maskiner og transportmidlar Avskrivingar av utstyr, maskiner og transportmidlar Bruk av midlar frå eksterne lån UB Pensjonsforplikting (netto) Aga pensjonsforplikting KAPITALKONTO Balanse (kapital) Kreditposteringer i året: Aktivering av fast eigedom og anlegg Oppskriving av fast eigedom Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidlar Oppskriving av utstyr, maskiner og transportmidlar Kjøp av aksjar og andelar Oppskriving av aksjar og andelar Utlån formidlings/startlån Avdrag på eksterne lån UB Pensjonsmidlar (netto) Reversering nedskriving av fast eigedom Reversering nedskriving, maskiner og transportmatriell Balanse (Kapital) Balanse (underskot i kapital) Det vil i særskilte tilfelle vere aktuelt å utvide mogelege posteringar mot kapitalkonto

70 NOTE 7 Pensjon Pensjonskostnaden er det som vert belasta Stord kommunale eigedom KF sin rekneskap og budsjett, medan pensjonspremien er kva ein faktisk betalar til pensjonsforsikringsselskapet (KLP) for dekning av framtidige pensjonsforpliktingar. Dersom pensjonspremien er større enn pensjonskostnaden får vi eit positivt premieavvik. Er pensjonspremien mindre enn pensjonskostnaden får vi eit negativt premieavvik. Den rekneskapsmessige handteringa av premieavvik finn vi i Regnskapsforskriften. Eit positivt premieavvik skal førast til inntekt i årsrekneskapen og bokførast under omløpsmidlar som kortsiktig fordring. Tilsvarande skal eit negativt premieavvik utgiftsførast i årsrekneskapen og bokførast som kortsiktig gjeld. Premieavvik vert slik ein form for korreksjonspost til den betalte pensjonspremien slik at nettoen av desse to posteringane blir lik pensjonskostnaden. Det er opp til det respektive føretak å velge korleis dei vil handtere elimineringa av premieavviket i rekneskapen. Ein har valet mellom kvart år å avsette for full dekning av premieavviket eller å amortisere over 15 år (for premieavvik oppstått i perioden ), 10 år (for premieavvik oppstått i perioden ) og 7 år (for premieavvik oppstått i perioden 2014 og seinare). Rekneskapsføring av premieavvik og seinare amortisering av dette framstår dermed som eit unntak frå arbeidskapitalprinsippet og anordningsprinsippet. Premieavvik Amortiseringstid premieavvik Amortiseringstid premieavvik ) Amortiseringstid premieavvik (2014 og senere) 15 år 10 år 7 år Opplysning om amortiseringstid Amortisering av premieavvik

71 Rekneskap 2015 Innbetalt premie Netto pensjonskostnad Årets negative premieavvik (inntektsført) Årets del av tidlegare års positive premieavvik (utgiftsført) Årets del av tidlegare års negativ premieavvik (inntektsført) Netto arbeidsgjevaravgift på årets og tidlegare års premieavvik Netto inntektsføring på årets rekneskap Rekneskap 2014 Innbetalt premie Netto pensjonskostnad Årets positive premieavvik (inntektsført) Årets del av tidlegare års positive premieavvik (utgiftsført) Årets del av tidlegare års negativ premieavvik (inntektsført) Netto arbeidsgjevaravgift på årets og tidlegare års premieavvik Netto inntektsføring på årets rekneskap Rekneskap 2015 Netto verknad av endra amortiseringsperiode Netto arbeidsgjevaravgift av endra amortiseringsperiode 0 Netto negativt premieavvvik 0 Sum netto påverknad premieavvik i forhold til netto driftsresultat I % av netto driftsresultat 16,62 %

72 Del 2 Attverande premieavvik som vil påverke seinare års rekneskap Rekneskap 2015 Attverande positivt premieavvik som skal utgiftsførast seinare år I % av omlaupsmidlar 25,23 % Attverande negativt premieavvik som skal inntektsførast seinare år I % av kortsiktig gjeld 0,70 % Del 3 Premiefond Regnskap 2015 Inneståande premiefond i livselskapet til dekning av komande pensjonspremiar Bruk i årets rekneskap Attverande premiefond 0 Del 4 Pensjonsmidler Regnskap 2015 Pensjonsmidler pr Årets forventede avkastning Årets premieinnbetaling eks. adm. utg Årets utbetaling av pensjon Estimatavvik Brutto pensjonsmidler pr Del 5 Pensjonsforpliktelser Rekneskap 2015 Pensjonsforpliktelse pr Årets pensjonsopptjening Renteutgifter av påløpt pensjonsforpliktelse Utbetalte pensjoner Estimatavvik Brutto pensjonsforpliktelse pr Del 6 Netto pensjonsforpliktelser Rekneskap 2015 Brutto pensjonsforpliktelse pr Pensjonsmidlar Netto Arbeidsgjevaravgift

73 Del 7 Berekningsføresetnader KLP Diskonteringsrente 4,00 % Forventa lønnsvekst 2,97 % Forventa G- reg./pensjonsreg. 2,97 % Forventa avkastning 4,65 %

74 NOTE 9 Anleggsmidlar Stord kommunale eigedom KF føl inndelinga av anleggsmidlar og avskrivingsplan i samsvar med regnskapsforskriftens 8. Føretaket har følgjande anleggsmiddelgrupper med tilhøyrande avskrivingsplan: Anleggsmiddel gruppe Avskrivingsp lan Eigendelar Gruppe 1 5 år: EDB-utstyr, kontormaskiner og liknande. Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 9 10 år: 20 år: 40 år: 50 år: Ingen avskriving Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidlar og liknande. Brannbilar, parkeringsplassar, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), reinseanlegg, pumpestasjonar, forbrenningsanlegg og liknande. Bustader, skular, barnehagar, idrettshaller, vegar og leidningsnett og liknande. Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sjukeheim og andre institusjonar, kulturbygg, brannstasjoner og liknande. Tomter og kunst (1000 kr) Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 9 Skaffekost Akkumulerte avskrivingar Tilgang i regnskapsåret Avgang i regnskapsåret* Avskrivingar i regnskapsåret Nedskrivingar Reverserte nedskrivingar Bokført verdi 2015 Bokført verdi * Gevinst/tap ved avgang av anleggsmidlar i rekneskapsåret er berre bokført i balansen i tråd med kommunale regnskapsforskrifter gjennom ein opp/nedskriving av anleggsmidlet mot kapitalkontoen

75 -75-

76 -76-

77 -77-

78 -78-

79 -79-

80 -80-

81 -81-

82 -82-

83 Stord kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 216 Arkivnr: 2015/ Sakshandsamar: Hogne Haktorson Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Stord kommune 27/ Årsrekneskap 2015 for Stord kommune - Uttale frå kontrollutvalet Vedlegg: Sjå oppsummering bakerst i saksframlegget. Vedr. årsmeldinga til Stord kommune var ikkje den heilt klar då saka vart skriven, men det var tilgang via slik link: Samandrag Bakgrunn for saka: Kontrollutvalet skal gje uttale til årsrekneskapen, jf. Forskrift om årsrekneskap og årsberetning. Rådmannen si årsmelding skal følgja som sakstilfang til saka, og det skal merkast om det er vesentlege avvik mellom årsmeldinga og årsrekneskapen. Det er så formannskapet som innstiller overfor kommunestyret, i saka om rekneskapen. Kommunestyret skal handsama både årsrekneskap og årsmelding i same møte. Dette følgjer av kommunelova 48, jf. Forskrift om årsregnskap og årsberetning 10. Drøfting: Årsrekneskapen er lagt fram av rådmannen, og inneheld driftsrekneskap, investeringsrekneskap, balanserekneskap, økonomiske oversiktar og noteopplysningar. Kommunen sin revisor, Deloitte, har lagt fram revisjonsmelding. Her er medteke at driftsrekneskapen viser kr til fordeling drift og eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr Det kjem ikkje fram spesielle forhold som blir omtala i revisjonsmeldinga, og den vert å sjå på som ei rein revisjonsmelding. Vi fekk også kopi av revisjonsrapport nr. 16 frå Deloitte til kommunen. Denne revisjonsrapporten inngår også som ein del av sakshandsaminga til rekneskapssaka i kontrollutvalet. Revisjonsrapporten beskriv resultatet av ei kartlegging og vurdering av dei viktigaste kontroll- og rekneskapsrutinane i kommunen, for å identifisere kor det er størst risiko for feil i rekneskapsrapporteringa. Her er medteke ein merknad om Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: hogne.haktorson@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. -83-

84 Side 2/4 sjølvkostfond for Stord vatn og avlaup KF. Den er informert nærare om i eiga sak om rekneskapen for føretaket. Av rekneskapen for 2015 har sekretariatet merka seg at netto driftsrekneskap er positivt med kr dvs. netto resultatgrad på 2,52% (Sett opp mot sum driftsinntekter). Her har ein halde seg til rekneskapen til Stord kommune, og ikkje til kommunale føretak som har eigne rekneskapar. Av rådmannen si årsmelding går det fram at «.. For Stord kommune (konsern) utgjorde netto driftsresultat (resultat før bruk av fond og avsetningar til fond og overføring til investeringsrekneskapen) 3,7 prosent av brutto driftsinntekter i ». Her er nok resultatet for kommunale føretak lagt til. Det er det ikkje i talmaterialet vidare. Gjennomsnitt for alle kommunane i Noreg (utanom Oslo) ligg ifølgje opplysningar frå SSB på netto resultatgrad på 3,0 % i Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) tilrår at ein over tid bør ha netto resultatgrad på 3 % til og med rekneskapen for 2013 for å ha ei forsvarleg økonomisk drift. Frå 2014 er dette talet nedjustert til 1,75 %. For Stord kommune har netto resultatgrad vore slik dei siste 5 åra: 2011 (-0,14%), 2012 (+1,74%), 2013 (+3,19%), 2014 (+0,91%) og 2015 (2,52%), sjå graf nedanfor. Som vi ser av desse tala har kommunen eit resultat som i 2015 er betre enn tilrådinga frå TBU og litt under snittet i kommunane. Netto driftsresultat viser kva ein har att etter at alle driftsutgifter, inklusive renter og avdrag er dekka. Driftsresultatet påverkar i stor grad kommune sin handlefridom og evne til å tåle svingingar i økonomien. Stord kommune, Resultatgrad Årstall Prosent 3,50% 3,00% 2,50% 2,00% 1,50% 1,00% 0,50% 0,00% -0,50% ,19% 3,00% 2,70% 2,52% 2,30% 2,00% 1,74% 1,10% 0,91% -0,14% Stord Landet TBU Riksrevisjonen la fram Dokument 3:5 ( ) «Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning». Her er det undersøkt samanhengen mellom høg lånegjeld i kommunane, sum driftsinntekter og disposisjonsfond. Riksrevisjonen tilrår at kommunane ikkje bør ha meir enn 75 % av driftsinntektene i lånegjeld. Ved å nytte Riksrevisjonen si tilnærming kjem ein fram til at Stord kommune har ei høg lånegjeld tilsvarande 122,2 % av sum driftsinntekter, altså langt over tilrådinga frå Riksrevisjonen. Tilsvarande er disposisjonsfondet kun på 0,34 % av driftsinntektene. Riksrevisjonen tilrår her minst 5 %. Totalt sett har Stord kommune ei ganske stor lånegjeld og eit disposisjonsfond godt under tilrådingar frå Riksrevisjonen, medan netto driftsresultat vart betre enn tilrådd av TBU for

85 Side 3/4 Det er nasjonal frist om at kommunane skal vera ferdig med årsmeldinga pr. 31. mars. Denne fristen er monaleg overskriden. Sekretariatet mottok ein versjon med fleire merknader i margen om ønska redigering. Så vart det motteke ein ny versjon , med slik følgjetekst: «Teksten er klar, men det står att noko på layout og bilete, slik at dette er ikkje den endelege versjonen.» Innhaldet i tilsendt tekst for årsmeldinga var derimot bra. Med atterhald om at det ikkje er gjort endringar i innspurten, så har sekretariatet merkar seg m.a. følgjande frå rådmannen sin uttale i årsmeldinga: «..Stord kommune gjekk i 2015 med eit overskot på 37,9 millionar kroner. Netto driftsresultat utgjorde 3,7 prosent av brutto driftsinntekter, noko som er godt over Teknisk beregningsutvalg si anbefaling på 1,75%. Resultatet, som også er monaleg betre enn året før, tilsvarar langt på veg kommunen sine inntekter frå eigedomsskatt. Desse er, i samsvar med Kommunestyret sitt vedtak, disponerte til investeringsføremål. Stord kommunale eigedom KF hadde eit overskot på 1,5 millionar kroner. Det samla overskotet for kommunekonsernet vert såleis nær 40 millionar kroner. Stord kommune avanserer kraftig på Kommunebarometeret for Barometeret er ei måling frå Kommunal Rapport som rangerer kommunane på tvers av ulike sektorer ved hjelp av offentleg tilgjengelege data. Kommunen kjem på 62. plass om ein korrigerer for inntektsnivå, mot 144. plass i Profilen til Stord kommune vert samla vurdert som positiv, og ein god del betre enn «normalkommunen». Stord kommune har låge administrasjonskostnader og låge utgifter til politisk styring, både i høve til landet og samanliknbare kommunar. Rådmannen meiner likevel at kommuneøkonomien må karakteriserast som utfordrande, og at det i stor grad er knytt til kommunen sitt gjeldsnivå. Kommunen har relativt høge utgifter til renter og avdrag. Dette gjev ditto strammare rammer for tenesteytinga. Investeringsbehovet er stort og alt tilseier at gjelda frametter vil auka ytterlegare. Hovudutfordringa vil vera å samstundes oppretthalda nivået på tenesteytinga i kommunen, som frå før har ei rimeleg kostnadseffektiv drift..» «.. Sjukefråværet i kommunen var i 2015 på 7,68 prosent. Gjennomsnitt sjukefråvær i norske kommunar var 9,93 prosent. Stord kommune hadde i ,65 prosentpoeng lågare sjukefråvær enn året før, noko som også betyr at kommunen i 2015 hadde 5,6 fleire friske årsverk enn i » «.. Kommunen har dei siste par åra arbeidd med utvikling av eit meir heilskapleg målstyringssystem med utgangspunkt i kommunebarometeret. Eit slikt system vektlegg å rapportera resultat og set mål på fleire dimensjonar enn berre økonomi. Målstyringssystemet er utvikla vidare både m.o.t. rapportering og ei nærare vurdering av kva for nøkkeltal det skal rapporterast på. Det skal vera ein klar samanheng mellom mål for tenestene; rådmannen sitt framlegg til budsjett og økonomiplan, handlingsplanane og rapportering, månadsrapportering, tertialrapportering og årsmelding.. «Kontrollutvalet har som oppgåve å gje uttale til kommunen sin årsrekneskap. Uttalen vert gjeve med bakgrunn i framlagd årsrekneskap og årsmelding frå administrasjonen og revisjonsmeldinga og revisjonsrapport frå revisor. Kontrollutvalet tek sjølv stilling til kva forhold som skal omtalast i uttalen. Det vil vera naturleg å ta med spesielle forhold som blir omtala i revisjonsmeldinga og eventuelle revisjonsrapportar og nummererte brev. Uttalen skal sendast til kommunestyret, med kopi til formannskapet. Årsmeldinga frå administrasjonen skal utformast i tråd med Kommuneloven 48 nr. 5, som lyder: «I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering.» -85-

86 Side 4/4 Forhold som gjeld likestilling synest vera greitt omtala. Etikk er noko vanskeleg tilgjengeleg og ein vil vona at dette kjem tydlegare fram i årsmeldinga for neste år. Det vart i 2013 gjort endringar i kommunelova 48 nr. 5 ved at der er teke inn: «Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll...» I dette ligg det eit krav til å orientera i årsmeldinga om rådmannen sin internkontroll. Årsmeldinga inneheld mykje om målstyring, som og har relevans for internkontrollen. Det kan vurderast å informera i eit oppsummerande punkt om rådmannen sin internkontroll, tilsvarande som at det er eit eige punkt om likestilling. Det vert tilrådd at kontrollutvalet denne gongen innarbeider følgjande i uttalen sin: Rekneskapsmessig mindreforbruk Netto driftsresultat Låneopptak og ubundne disposisjonsfond Talmateriale og uttale frå revisjonsmeldinga og revisjonsrapport. Etikk Rådmannen sin internkontroll Leveringstid for årsmeldinga. Konklusjon: Totalt sett har Stord kommune ei ganske stor lånegjeld og eit disposisjonsfond godt under tilrådingar frå Riksrevisjonen, medan netto driftsresultat vart betre enn tilrådd av TBU for Forhold som gjeld etikk bør vera lettare tilgjengeleg i framtidige årsmeldingar. Det vil styrka årsmeldinga dersom det vert informert i eit oppsummerande punkt om rådmannen sin internkontroll, tilsvarande som at det er eit eige punkt om likestilling. Årsmeldinga må vera klar innan den nasjonale fristen som er 31. mars. Kontrollutvalet sin uttale og revisjonsmeldinga er to sjølvstendige dokument, som følgjer saka vidare via formannskapet til kommunestyret. Forslag til vedtak Kontrollutvalet vedtek utkast til uttale om Stord kommune sin årsrekneskap Hogne Haktorson kontrollsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg 1 Årsrekneskap 2015 for Stord kommune - Uttale frå kontrollutvalet 2 Stord kommune - revisjonsmelding 3 Stord kommune - revisjonsrapport nr Stord kommune - rekneskapssamandrag 5 Stord kommune - notar 6 Stord kommune - fråsegn frå leiinga -86-

87 Sekretariat for kontrollutvalet TIL STORD KOMMUNE V/ KOMMUNESTYRET. ÅRSREKNESKAPEN 2015 FOR STORD KOMMUNE, UTTALE FRÅ KONTROLLUTVALET. Kontrollutvalet har i møte handsama Stord kommune sin årsrekneskap for Representantar frå administrasjonen og ansvarleg revisor var tilstades i møtet og presenterte årsrekneskapen og svarte på spørsmål. Av rekneskapen for 2015 har kontrollutvalet merka seg at netto driftsrekneskap er positivt med kr , dvs. netto resultatgrad på 2,52 % (Sett opp mot sum driftsinntekter). Gjennomsnitt for alle kommunane i Noreg (utanom Oslo) ligg ifølgje opplysningar frå SSB på netto resultatgrad på 3,0% i Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) tilrår at ein frå og med 2014 bør ha netto resultatgrad på 1,75% (tidlegare 3,0%). Det er ikkje teke omsyn til kommunale føretak i desse berekningane av netto driftsresultat. Det forklarar truleg skilnaden ift. det netto driftsresultat som rådmannen har synt til for «konsernet». For Stord kommune har netto resultatgrad vore slik dei siste 5 åra: 2011 (-0,14%), 2012 (+1,74%), 2013 (+3,19%), 2014 (+0,91%) og 2015 (2,52%). Som vi ser av desse tala har kommunen eit resultat som i 2015 er betre enn tilrådinga frå TBU og litt under snittet i kommunane. Netto driftsresultat viser kva ein har att etter at alle driftsutgifter, inklusive renter og avdrag er dekka. Driftsresultatet påverkar i stor grad kommune sin handlefridom og evne til å tåle svingingar i økonomien. Riksrevisjonen tilrår at kommunane ikkje bør ha meir enn 75 % av driftsinntektene i lånegjeld. Ved å nytte Riksrevisjonen si tilnærming kjem ein fram til at Stord kommune har ei høg lånegjeld tilsvarande 122,2 % av sum driftsinntekter, altså langt over tilrådinga frå Riksrevisjonen. Tilsvarande er disposisjonsfondet kun på 0,34 % av driftsinntektene. Riksrevisjonen tilrår her minst 5 %. Totalt sett har Stord kommune ei ganske stor lånegjeld og eit disposisjonsfond godt under tilrådingar frå Riksrevisjonen, medan netto driftsresultat vart betre enn tilrådd av TBU for Det er nasjonal frist om at kommunane skal vera ferdig med årsmeldinga pr. 31. mars. Denne fristen er monaleg overskriden. Sekretariatet har motteke to versjonar. I skrivande stund ein av , med slik følgjetekst: «Teksten er klar, men det står att noko på layout og bilete, slik at dette er ikkje den endelege versjonen.» Kommunen må arbeida for å levera framtidige årsmeldingar innan den nasjonale fristen. Med atterhald om at det ikkje er gjort endringar i innspurten, så har kontrollutvalet merkar seg m.a. følgjande frå rådmannen sin uttale i årsmeldinga: -87-

88 «..Stord kommune gjekk i 2015 med eit overskot på 37,9 millionar kroner. Netto driftsresultat utgjorde 3,7 prosent av brutto driftsinntekter, noko som er godt over Teknisk beregningsutvalg si anbefaling på 1,75%. Resultatet, som også er monaleg betre enn året før, tilsvarar langt på veg kommunen sine inntekter frå eigedomsskatt. Desse er, i samsvar med Kommunestyret sitt vedtak, disponerte til investeringsføremål. Stord kommunale eigedom KF hadde eit overskot på 1,5 millionar kroner. Det samla overskotet for kommunekonsernet vert såleis nær 40 millionar kroner. Stord kommune avanserer kraftig på Kommunebarometeret for Barometeret er ei måling frå Kommunal Rapport som rangerer kommunane på tvers av ulike sektorer ved hjelp av offentleg tilgjengelege data. Kommunen kjem på 62. plass om ein korrigerer for inntektsnivå, mot 144. plass i Profilen til Stord kommune vert samla vurdert som positiv, og ein god del betre enn «normalkommunen». Stord kommune har låge administrasjonskostnader og låge utgifter til politisk styring, både i høve til landet og samanliknbare kommunar. Rådmannen meiner likevel at kommuneøkonomien må karakteriserast som utfordrande, og at det i stor grad er knytt til kommunen sitt gjeldsnivå. Kommunen har relativt høge utgifter til renter og avdrag. Dette gjev ditto strammare rammer for tenesteytinga. Investeringsbehovet er stort og alt tilseier at gjelda frametter vil auka ytterlegare. Hovudutfordringa vil vera å samstundes oppretthalda nivået på tenesteytinga i kommunen, som frå før har ei rimeleg kostnadseffektiv drift..» «.. Sjukefråværet i kommunen var i 2015 på 7,68 prosent. Gjennomsnitt sjukefråvær i norske kommunar var 9,93 prosent. Stord kommune hadde i ,65 prosentpoeng lågare sjukefråvær enn året før, noko som også betyr at kommunen i 2015 hadde 5,6 fleire friske årsverk enn i » «.. Kommunen har dei siste par åra arbeidd med utvikling av eit meir heilskapleg målstyringssystem med utgangspunkt i kommunebarometeret. Eit slikt system vektlegg å rapportera resultat og set mål på fleire dimensjonar enn berre økonomi. Målstyringssystemet er utvikla vidare både m.o.t. rapportering og ei nærare vurdering av kva for nøkkeltal det skal rapporterast på. Det skal vera ein klar samanheng mellom mål for tenestene; rådmannen sitt framlegg til budsjett og økonomiplan, handlingsplanane og rapportering, månadsrapportering, tertialrapportering og årsmelding..» Årsmeldinga frå administrasjonen skal utformast i tråd med Kommuneloven 48 nr. 5, som lyder: «I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering.» Forhold som gjeld likestilling synest vera greitt omtala. Etikk er noko vanskeleg tilgjengeleg og ein vil vona at dette kjem tydlegare fram i årsmeldinga for neste år. Det vart i 2013 gjort endringar i kommunelova 48 nr. 5 ved at der er teke inn: «Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll...» I dette ligg det eit krav til å orientera i årsmeldinga om rådmannen sin internkontroll. Årsmeldinga inneheld mykje om målstyring, som og har relevans for internkontrollen. Det kan vurderast å informera i eit oppsummerande punkt om rådmannen sin internkontroll, tilsvarande som at det er eit eige punkt om likestilling. Kontrollutvalet har som oppgåve å gje uttale til kommunen sin årsrekneskap. Uttalen vert gjeve med bakgrunn i framlagd årsrekneskap, årsmelding frå administrasjonen, samt revisjonsmelding og revisjonsrapport frå revisor. Kontrollutvalet tek sjølv stilling til kva forhold som skal omtalast i uttalen. Det vil vera naturleg å ta med spesielle forhold som blir omtala i revisjonsmeldinga, eventuelle -88-

89 revisjonsrapportar og nummererte brev. Uttalen skal sendast til kommunestyret, med kopi til formannskapet. Oppsummering/tilrådingar frå kontrollutvalet: Totalt sett har Stord kommune ei ganske stor lånegjeld og eit disposisjonsfond godt under tilrådingar frå Riksrevisjonen, medan netto driftsresultat vart betre enn tilrådd av TBU for Forhold som gjeld etikk bør vera lettare tilgjengeleg i framtidige årsmeldingar. Det vil styrka årsmeldinga dersom det vert informert i eit oppsummerande punkt om rådmannen sin internkontroll, tilsvarande som at det er eit eige punkt om likestilling. Årsmeldinga må vera klar innan den nasjonale fristen som er 31. mars. Kontrollutvalet sin uttale og revisjonsmeldinga er to sjølvstendige dokument, som følgjer saka vidare via formannskapet til kommunestyret. Ut over det som nemnd over, og det som går fram av saksframlegget til kontrollutvalet i rekneskapssaka samt revisjonsmeldinga av og revisjonsrapport nr. 18 dagsett , har kontrollutvalet ikkje merknader til Stord kommune sin årsrekneskap for Stord, Reidunn Aasheim Hogne Haktorson kontrollutvalsleiar utvalssekretær Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Kopi: Stord kommune, formannskapet -89-

90 D eloitte. Deloitte AS Sund g a t en 19 Postboks 528 N O-5527 Hau g esund Norway Tlf: Faks: Til kommunestyret i Stord kommune Kopi: Kontrollutvalget F ormannskapet Administrasjonssjefen MELDING FRÅ REVISOR Fråsegn om årsrekneskapen Vi har revidert årsrekneskapen for Stord kommune som viser kr til fordeling drift og eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr Arsrekneskapen er samansett av balanse per 31. desember 2015, og driftsrekneskap, investeringsrekneskap og økonomiske oversikter for rekneskapsåret avslutta per denne datoen, og ei beskriving av vesentlege rekneskapsprinsipp som er nytta, og andre noteopplysningar. Administrasjonssjefens ansvar for årsrekneskapen Administrasjonssjefen er ansvarleg for å utarbeide årsrekneskapen og for at den gir ein dekkande framstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal rekneskapsskikk i Noreg, og for slik intern kontroll som administrasjonssjefen finn nødvend i g for å gjere det mogleg å utarbeide ein årsrekneskap som ikkje inneheld vesentleg feilinformasjon, korkje som følgje av misleg framferd eller feil. Revisors oppgåver og plikter Oppgåva vår er, på grunnlag av revisjonen vår, å gi uttrykk for ei meining om denne årsrekneskapen. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Noreg, medrekna International Standards on Auditing. Revisjonsstandardane krev at vi etterlever etiske krav og planlegg og gjennomførerevisjonen for å oppnå tryggande sikkerheit for at årsrekneskapen ikkje inneheld vesentleg feilinformasjon. Ein revisjon inneber utføring av handlingar for å innhente revisjonsbevis for beløpa og opplysningane i årsrekneskapen. Dei valde handlingane avheng av revisors skjønn, mellom anna vurderinga av risikoane for at årsrekneskapen inneheld vesentleg feilinformasjon, anten det skuldast misleg framferd eller feil. Ved ei slik risikovurdering tar revisor omsyn til den interne kontrollen som er relevant for kommunen si utarbeiding av ein årsrekneskap som gir ein dekkande framstilling. Føremålet er å utforme revisjonshandlingar som er formålstenlege etter tilhøva, men ikkje å gi uttrykk for ei meining om effektiviteten av kommunen sin interne kontroll. Ein revisjon omfattar også ei vurdering av om dei rekneskapsprinsippa som er nytta, er formålstenlege, og om rekneskapsestimata som er utarbeidde av leiinga, er rime lege, samt ei vurdering av den samla presentasjonen av årsrekneskapen. Vi meiner at innhenta revisjonsbevis er tilstrekkeleg og formålstenleg som grunnlag for konklusjonen vår. Konklusjon Vi meiner at årsrekneskapen er avgjeven i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentleg ein dekkande framstilling av den finans i elle stillinga til Stord kommune per 31. desember 2015 og av Deloitte reiers to one or more ol Deloitte Touche Tohmatsu Limited. a UK private company limited by guarantee, and its network ol members lirms, each ol which is a legally separate and independent entity. Please see wwwdeloitte.corn/no/omoss lor a detailed description ol the legal structure ol Deloitte Touche Tohmatsu Limited and its member lirms. Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer:

91 Deloitte. side 2 Melding fr å revisor til kommune s tyre t! i Stord kommune resultatet for rekneskapsåret som vart avslutta per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal rekneskapsskikk inoreg. Utsegn om andre tilhøve Konklusjon om budsjett Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er skildra ovanfor, meiner vi at dei disposisjonar som ligg til grunn for rekneskapen er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpa i årsrekneskapen stemmer med regulert budsjett. Konklu s jon om å rsmeldinga Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er skildra ovanfor, meiner vi at opplysningane i årsmeldinga om årsrekneskapen er konsistente med årsrekneskapen og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på revi s jonen vår av årsrekneskapen slik den er beskriven ovanfor, og kontrollhandl i ngar vi har funne n ø dvendige etter internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», meiner vi at leiinga har oppfylt plikta s i til å sørgje for ordentleg og oversiktleg registrering og dokumentasjon av kommunen sine rekneskapsopplysningar i samsvar med lov og god bokførings s kikk i Noreg. Haugesund, Deloitte AS E lse Holst-Larsen s tatsautori s ert revisor -91-

92 D eloitte. Stord kommune Att.: Kontrollutvaiet 5402 Stord 18. april2016 Deloitte AS Sundgate n 119 Postboks 528 N O-5527 Haugesund N orway T lf: Faks: Revisjonsrapport nr. 18 (journalføres) REVISJONSRAPPORT Innleiing Vi har avslutta revisjonen av rekneskapen for 20 IS, og vil nytt høvet til å gje ei kort tilbakemelding om revisjonsarbeidet og formidla observasjonar som det etter vår vurdering er viktig at leiinga i kommunen er informert om. Vi har gjennomført dei revisjonshandlingane vi har sett som nødvendige for å ra stadfesta at årsrekneskapen ikkje inneheld vesentiege feil eller manglar og som grunnlag for vår revisjonsmelding. Deloitte utfører ein risikobasert revisjon. Dette inneber at kontrollmetodar og kontrollomfang vert tilpassa risikoen i organisasjon og rutinar. Vi kartlegg og vurderer difor dei viktigaste økonomi- og rekneskapsrutinane for å identifisera kor det er størst risiko for feil i rekneskapsrapporteringa. Vi vii presisera at det er leiinga i kommunen som er ansvarleg for å etablera og gjennomføra ein tilfredsstillande intern kontroll. Som ein del av dette skal leiinga sjå til at rekneskapsføringa er i samsvar med lover og forskrifter og at formuesforvaltninga er ordna på ein trygg måte. Kommunen har gjennomgåande etablert tilfredsstillande rutinar, og det er ikkje avdekka vesentiege feil eller manglar ved rekneskapsføringa eller årsrekneskapen. Vi opplever dialogen med kommunen som svært apen og god, og vi har ratt tilgang til all informasjon vi har bede om. 2 Revisjonen gjennom året Ved interimrevisjonen har vi på nokre utvalde rekneskapsområde kartlagt og testa om vesentiege interne kontrollar har fungert i heile rekneskapsperioden. I tillegg har vi nytta analysar og kontrolltestar som grunnlag for å vurdera kvaliteten på rekneskapen. Vidare har vi utført kontroll av vesentiege inntekts- og kostnadspostar i rekneskapen. Vi har ikkje avdekka forhold som var av ein slik karakter eller storleik at dei fører til uvisse med omsyn til den framlagde årsrekneskapen. Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee, and its network of members firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see com/no/omoss for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu Limited and its member firms. Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer:

93 Deloitte. side 2 fra: Else Holst-Larsen 28. april20ls 3 Revisjonen av årsoppgjeret Revisjonen av årsrekneskapen har i stort grad vore retta mot å verifisera balansepostane pr Vi har lagt vekt på å kontrollera at inntekter og gjeld er fullstendige og at eigedelar og utgifter er gyldige. I tillegg har vi avstemt/kontrollert større inntektspostar, som skattar, rammeoverføringar og andre statlege tilskot, og vesentlege kostnader / utbetalingar, som løn, tilskot, avdrag og avskrivingar. Generelt er det god kvalitet på dokumentasjon på rekneskap og balansepostar, og det er dei seinare åra etablert gode rutinar for årsavsluttinga. 4 Særrekneskap Vi har revidert særrekneskapa for Sunnhordland interkommunale legevakt IKS, Stord Hamnestell, Stord kommunale eigedom KF og Stord vatn og avlaup KF. Alle mottar tenester frå Eining for rekneskap og løn, og vi kan for ein stor del byggje på felles etablerte interne rutinar for rekneskap og løn. I tillegg har vi kartlagt og testa spesielle rutinar for føretaka og hamnestellet, samt gjort naudsynte detaljtestar av rekneskap og balansepostar i interim og årsoppgjersrevisjonen. Revisjonen har ikkje avdekka vesentlege feil eller manglar med rekneskapsrapporteringa, men vi har nokre kommentarar knytt til Stord vatn og avlaup KF: Sjølvkostfond Stord vatn og avlaup KF har om lag kr 31, 4 mill i sjølvkostfond, kor fondet for avløp utgjer kr 26 mill. Fonda er auka med totalt kr 4, 4 mill i Retningslinene for berekning av sjølvkost gir ei grense på 3-5 år for kor lenge eit overskot i gebyrinntekter kan overførast. Det bør vurderast reduserte satsar på avløpsområdet dersom ikkje investeringane aukar tilstrekkeleg til å etterleva retningslinene. Fondet har auka kvart år sidan 2011, også i Avslutning Dersom noko skulle vere uklårt i framstillinga ovanfor, eller at det er trong for hjelp i samband med konkretisering og gjennomføring av tilrådde tiltak eller andre forhold, står vi gjeme til teneste. Med venleg helsing Deloitte AS {.81fWr ~ Else Holst-Larsen statsautorisert revisor Kopi: Rådmann -93-

94 -94-

95 -95-

96 -96-

97 -97-

98 -98-

99 -99-

100 INNLEIING, REKNESKAPSPRINSIPP 9 NOTE NR. 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 12 DEL 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL I LØYVINGSREKNESKAPEN 12 DEL 2 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL I BALANSEN 13 NOTE NR. 2 YTINGAR TIL LEIANDE PERSONAR, REVISJONSHONORAR 14 NOTE NR. 3 PENSJON 15 NOTE NR. 4 ANLEGGSMIDLAR 18 NOTE NR. 5 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLAR, AKSJAR OG ANDELAR I VARIG EIGE 19 NOTE NR. 6 SAL AV FINANSIELLE ANLEGGSMIDLAR 20 NOTE NR. 7 LANGSIKTIG LÅNEGJELD OG AVDRAG PÅ LÅN 21 DEL 1 SAMLA GJELD FORDELT PÅ KREDITORAR 21 DEL 2 GJELD KNYTT TIL SJØLVKOST 21 DEL 3 LANGSIKTIG GJELD MED FAST RENTE 22 DEL 4 RENTESWAP, LANGSIKTIG GJELD SOM ER SIKRA MED FAST RENTE 23 DEL 5 AVDRAG DRIFTSREKNESKAP 24 DEL 6 AVDRAG INVESTERINGSREKNESKAP 24 DEL 7 LANGSIKTIG LÅNEGJELD KNYTT TIL VIDAREUTLÅN OG FORSKOTERINGAR. 25 NOTE NR. 8 GARANTIAR GITT AV KOMMUNEN 26 DEL 1 GARANTIAR GITT AV KOMMUNEN NEDKVITTERT PER DEL 2 INNFRIING OG TAP 26 NOTE NR. 9 FINANSIELLE EIGENDELAR OG FORPLIKTINGAR 27 NOTE NR. 10 AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR 29 DEL 1 ALLE FOND AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR DRIFTS- OG INVESTERINGSREKNESKAPEN 29 DEL 2 DISPOSISJONSFOND AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR 29 DEL 3 BUNDE DRIFTSFOND AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR 31 DEL 4 UBUNDE INVESTERINGSFOND AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR 34 DEL 5 BUNDE INVESTERINGSFOND AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR 34 NOTE NR. 11 KAPITALKONTO

101 NOTE NR. 12 SJØLVKOST 37 NOTE NR. 13 INVESTERINGAR I NYBYGG OG NYANLEGG 40 NOTE NR. 14 FORDRINGAR OG GJELD TIL KOMMUNALE FØRETAK OG SÆRBEDRIFT 41 NOTE NR. 15 INTERKOMMUNALT SAMARBEID 42 NOTE NR. 16 ØKONOMISK OVERSIKT KINO 44 NOTE NR. 17 RESULTAT PER ANSVARSOMRÅDE/EINING, DRIFT 46 NOTE NR. 18 ÅRSVERK

102 Innleiing, rekneskapsprinsipp Rekneskapen er utarbeida i samsvar med føresegna i kommunelova, forskrifter og god kommunal rekneskapskikk. Rekneskapsprinsipp All tilgang og bruk av midlar i løpet av året som gjeld kommunen si verksemd går fram av driftsrekneskapen eller investeringsrekneskapen. Rekneskapsføring av tilgang og bruk av midlar berre i balanserekneskapen vert ikkje gjort. Alle utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar er rekneskapsført brutto. Dette gjeld også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar i året er tatt med i årsrekneskapen, enten dei er betalt eller ikkje. For lån er berre den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsrekneskapen. Den delen av lånet som ikkje er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalingar, inntekter eller innbetalingar ikkje kan fastsettast eksakt ved tidspunktet for rekneskapsavlegginga, er det registrert eit estimert beløp i årsrekneskapen. Klassifisering av anleggsmidlar og omløpsmidlar I balanserekneskapen er anleggsmidlar eigendelar bestemt til varig eige eller bruk for kommunen. Andre eigendelar er omløpsmidlar. Fordringar knytt til eigen vare- og tenesteproduksjon, samt marknadsbaserte verdipapir som inngår i ein handelsportefølje er omløpsmidlar. Andre marknadsbaserte verdipapir er klassifisert som omløpsmidlar med mindre kommunen har gjort investeringa ut frå næringspolitiske eller samfunnsmessige omsyn. I slike tilfelle er verdipapira klassifisert som anleggsmidlar. Andre fordringar er omløpsmidlar dersom desse forfell til betaling innan eit år etter anskaffingstidspunktet. Elles er dei klassifisert som anleggsmidlar. Kommunen føl KRS (F) nr 4 Avgrensinga mellom driftsrekneskapen og investeringsrekneskapen. Standarden har særleg betyding for skiljet mellom vedlikehald og påkosting i høve til anleggsmidlar. Utgifter som kjem av at ein opprettheld anleggsmiddelet sitt kvalitetsnivå vert utgiftsført i driftsrekneskapen. Utgifter som representerer ein standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffinga vert utgiftsført i investeringsrekneskapen og aktivert på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knytt til formåla i kommunelova sin 50 med unntak av likviditetstrekkrett/likviditetslån (kassakreditt) jf. Kl. 50 nr 5. All anna gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån er inkludert i

103 anleggsmidlar og neste års avdrag på lån er inkludert i langsiktig gjeld. Vurderingsreglar Omløpsmidlar er vurdert til lågaste verdi av anskaffingskost og verkeleg verdi. Marknadsbaserte finansielle omløpsmidlar er vurdert til verkeleg verdi. Uteståande fordringar er vurdert til pålydande med frådrag for forventa tap. Fordringar som er sikra med legalpant er det ikkje tapsavsett for. Dette er ei endring få tidlegare år. Anleggsmidlar er vurdert til skaffekost. Anleggsmidlar med avgrensa økonomisk levetid vert avskrive med like store årlige beløp over levetida til anleggsmiddelet. Avskrivingane startar året etter at anleggsmidlet er skaffa / tatt i bruk av verksemda. Avskrivingsperiodane er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidlar som har hatt verdifall som er forventa å ikkje vere forbigåande er nedskrive til verkeleg verdi i balansen. Vurderingane for eigendelar gjeld tilsvarande for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjer gjeldsposten sin pålydande i norske kroner på det tidspunkt som gjelda oppstår. Låneomkostningar (gebyr, provisjonar mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs vert periodisert over lånet si løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter same prinsipp som gjeld for obligasjonar som vert halde til forfall. Sjølvkostberekningar Innanfor dei rammer der sjølvkost er satt som den rettslege ramma for kva kommunen kan krevje av brukarbetalingar bereknar kommunen sjølvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i dokument H-3/14, februar 2014), «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester». For dei tenestene der kommunen sjølv har valt å krevje brukarbetalingar etter sjølvkostprinsippet føl ein dei same retningslinene. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen føl reglene i mva-loven for dei tenesteområda som er omfatta av lova. For anna kommunal verksemd krev kommunen mvakompensasjon. Motteken kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskot i inntektssystemet

104 Pensjon Pensjonsmidlar og pensjonsforpliktingar er ført i balansen som høvesvis anleggsmidlar og langsiktig gjeld. Pensjonsforpliktinga består av den diskonterte verdien av dei samla framtidige pensjonsytingane som er opptent ved utgongen av året. Forpliktinga er rekna ut frå langsiktige føresetnader om avkastning, lønsvekst og G-regulering. Årets pensjonskostnad er endring i forpliktinga frå byrjinga til slutten av året. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og berekna pensjonskostnad utgjer premieavviket, og skal amortiserast (tilbakeførast) i driftsrekneskapen med tilbakeføring over dei neste 15 åra. Premieavik oppstått i 2011 og seinare skal amortiserast over 10 år. Premieavvik oppstått i 2014 og seinare skal amortiserast over 7 år. Organisering Stord kommune var i 2015 er organisert med to kommunale føretak, Stord kommunale eigedom KF og Stord vatn og avlaup KF. Kommunen er og deltakar i interkommunale samarbeid: Sunnhordland interkommunale miljøverk IKS (SIM), Sunnhordland interkommunale barnevern (SIB), Sunnhordland interkommunale legevakt IKS. Det er 23 barnehagar i kommunen, av desse er 5 kommunale og 18 private

105 NOTE nr. 1 Endring i arbeidskapital Del 1 Endring i arbeidskapital i løyvingsrekneskapen Anskaffing av midlar Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalingar ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffing av midlar SUM(600:670; 700:780;800:89 5) SUM(600:670; 700:770;800:89 5) SUM(900:929) S Bruk av midlar Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetalingar ved eksterne finanstransaksjoner SUM(010:285;3 00:480) -690 SUM(010:285;3 00:480) SUM((500:529) Sum bruk av midlar Anskaffing - bruk av midlar Endring i ubrukte lånemidlar Endring i arbeidskapital T U=W Bal: 2.91(2012) (2011) V

106 Del 2 Endring i arbeidskapital i balansen Tekst Konto Omløpsmidlar 2.1 Endring kortsiktige fordringar Endring aksjar og andelar Premieavvik Endring sertifikat 2.12 Endring Endring betalingsmidlar Endring omløpsmidlar Kortsiktig gjeld 2.3 Endring kassakredittlån Endring anna kortsiktig gjeld Premieavvik Endring arbeidskapital

107 NOTE nr. 2 Ytingar til leiande personar, revisjonshonorar Løn til leiande personar Løn og anna godtgjering til rådmann inkludert pensjonsavtale Løn og anna godtgjering til rådmann for verv i kommunal samanheng (AS, KF, IKS, stiftingar etc.) Løn og anna godtgjering til ordførar inkludert pensjonsavtale Løn og anna godtgjering til ordførar for verv i kommunal samanheng (AS, KF, IKS, stiftingar etc.) Rekneskap 2015 Rekneskap Revisjonshonorar Tekst Honorar for rekneskapsrevisjon/forvaltningsrevisjon Honorar for rådgiving Rekneskap 2015 Rekneskap Summen inkluderer etterbetaling til ordførar som ikkje vart attvald jamfør pkt 1 Ordførar i Reglement for godtgjersle: Ordføraren si godtgjersle skal vera lik stortingsrepresentantane si godtgjersle. I dei tilfelle der ordføraren også har andre verv i fast oppretta kommunale komitear, styre, råd og utval, skal det ikkje gjevast ekstra godtgjersle for dette. Ved utløpet av valperioden, når ordføraren ikkje vert attvald, skal han ha utbetalt godtgjersle i 3 månadar dersom han ikkje har ny stilling å gå attende til. Dersom han har stilling å gå attende til, skal han ha godtgjersle i 1 ½ månad

108 NOTE nr. 3 Pensjon Pensjonskostnaden er det som vert belasta i kommunen sin rekneskap, medan pensjonspremien er det kommunen faktisk betalar til pensjonsforsikringsselskapa for dekning av framtidige pensjonsforpliktingar. Dersom pensjonspremien er større enn pensjonskostnaden får vi eit positivt premieavvik. Er pensjonspremien mindre enn pensjonskostnaden får vi eit negativt premieavvik. Den rekneskapsmessige handteringa av premieavvik finn vi i Regnskapsforskriften. Eit positivt premieavvik skal førast til inntekt i årsrekneskapen og vert bokført under omlaupsmidlar som kortsiktig fordring. Tilsvarande skal eit negativt premieavvik utgiftsførast i årsrekneskapen og bokførast som kortsiktig gjeld. Premieavvik vert slik ein form for korreksjonspost til den betalte pensjonspremien slik at nettoen av desse to posteringane blir lik pensjonskostnaden. Det er opp til kommunen å velje korleis ein vil handtere premieavviket i rekneskapen. Ein har valet mellom å kvart år avsetje for full dekning av premieavviket eller å amortisere over 15 år (for premieavvik oppstått i perioden ), 10 år (for premieavvik oppstått i perioden ) og 7 år (for premieavvik oppstått i perioden 2014 og seinare). Stord kommune har valt å amortisere over 15, 10 og 7 år. Premieavvik Amortiseringstid premieavvik Amortiseringstid premieavvik ) Amortiseringstid premieavvik (2014 og seinare) 15 år 10 år 7 år Opplysning om amortiseringstid Amortisering av premieavvik Rekneskap 2015 Innbetalt premie Netto pensjonskostnad Årets positive premieavvik (inntektsført) Årets del av tidlegare års positive premieavvik (utgiftsført) Årets del av tidlegare års negative premieavvik (inntektsført) Netto arbeidsgjevaravgift på årets og tidlegare års premieavvik Netto inntektsføring på årets rekneskap

109 Rekneskap 2014 Innbetalt premie Netto pensjonskostnad Årets positive premieavvik (inntektsført) Årets del av tidlegare års positive premieavvik (utgiftsført) Årets del av tidlegare års negative premieavvik (inntektsført) Netto arbeidsgjevaravgift på årets og tidlegare års premieavvik Netto inntektsføring på årets rekneskap Rekneskap 2015 Netto verknad av endra amortiseringsperiode 0 Netto arbeidsgjevaravgift av endra amortiseringsperiode 0 Netto negativt premieavvik 0 Sum netto påverknad premieavvik i forhold til netto driftsresultat I % av netto driftsresultat -22,29 % Del 2 Attverande premieavvik som vil påverke seinare års rekneskap Rekneskap 2015 Attverande positivt premieavvik som skal utgiftsførast seinare år ,45 I % av omlaupsmidlar 17,31 % Attverande negativt premieavvik som skal inntektsførast seinare år ,89 I % av kortsiktig gjeld 5,07 % Del 3 Premiefond Rekneskap 2015 Inneståande premiefond i livselskapet til dekning av komande pensjonspremier Bruk i årets rekneskap Attverande premiefond

110 Del 4 Pensjonsmidlar Rekneskap 2015 Pensjonsmidlar pr Årets forventa avkastning Årets premieinnbetaling eks. adm. utg Årets utbetaling av pensjon Estimatavvik Brutto pensjonsmidlar pr Del 5 Pensjonsforpliktingar Rekneskap 2015 Pensjonsforpliktingar pr Årets pensjonsopptening Renteutgifter av påløpt pensjonsforplikting Utbetalte pensjonar Estimatavvik Brutto pensjonsforplikting pr Del 6 Netto Pensjonsforpliktingar Rekneskap 2015 Brutto pensjonsforplikting pr Pensjonsmidlar Netto Arbeidsgjevaravgift Del 7 Berekningsføresetnader KLP SPK Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % Forventa lønnsvekst 2,97 % 2,97 % Forventa G- reg./pensjonsreg. 2,97 % 2,97 % Forventa avkasting 4,65 % 4,35 %

111 NOTE nr. 4 Anleggsmidlar Kommunen føl inndelinga av anleggsmidlar og avskrivingsplan i samsvar med regnskapsforskriftens 8. Kommunen har følgjande anleggsmiddelgrupper med tilhøyrande avskrivingsplan: Anleggsmiddel gruppe Avskrivingsp lan Eigendelar Gruppe 1 5 år: EDB-utstyr, kontormaskinar og liknande. Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 9 (1000 kr) Tekst 10 år: 20 år: 40 år: 50 år: Inga avskriving Gruppe 1 Anleggsmaskinar, maskinar, inventar og utstyr, verktøy og transportmidlar og liknande. Brannbilar, parkeringsplassar, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), reinseanlegg, pumpestasjonar, forbrenningsanlegg og liknande. Bustader, skular, barnehagar, idrettshallar, vegar og leidningsnett og liknande. Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sjukeheim og andre institusjonar, kulturbygg, brannstasjoner og liknande. Tomter og kunst Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 9 Skaffekost Akkumulerte avskrivingar Tilgang i rekneskapsåret Avgang i rekneskapsåret* Avskrivingar i rekneskapsåret Nedskrivingar Reverserte nedskrivingar Bokført verdi 2015 Bokført verdi * Gevinst/tap ved avgang av anleggsmidlar i rekneskapsåret er berre bokført i balansen i tråd med kommunale rekneskapsforskrifter gjennom ein opp/nedskriving av anleggsmidlet mot kapitalkontoen

112 NOTE nr. 5 Finansielle anleggsmidlar, aksjar og andelar i varig eige Namn på selskap Balanseført verdi Balansefø rt verdi Endring frå førre år Eigardel Kommunal landspensjonskasse Ubetydeleg gjensidig forsikringsselskap GFS Sunnhordland interkommunale ,75 % miljøverk IKS Opero AS ,03 % Sunnhordland Lufthamn AS % Stord kommunale eigedomsselskap AS % Frivilligsentralen i Stord % Orkla ASA Ubetydeleg Podlen verkstad AS % Forkorting av Bergensbanen (5 lutar) Ubetydeleg Biblioteksentralen SA ,26 % Dag og Tid Ubetydeleg SKL AS ,11 % Kommentar Eigenkapital tilskot Endring jf. vedtekter Endring jf. Vedtekter Endring jf. vedtekter Endring jf. vedtekter Tidlegare Tysnesbrua AS Strukturendring og emisjon jf. vedtak KST sak 34/ Filmparken AS Ubetydeleg Endring jf. vedtekter Business Region Bergen AS ,6 % SNU Fusjonert med Atheno Alrek Bergen Avvikla Fanari AS Avvikla jf ekstraordinær generalforsamling Tysnesbrua AS Nytt selskap, Sunnhordlandssam bandet AS Fantoft Bergen, 2 leigerettar Avvikla Aksjar Nora industrier Fusjonert med Orkla ASA 19 LL Det Norske Teatret ,16 % Atheno AS ,13 % Stord idrettspark- Vikahaugane AS % Fastlandssamband Halsnøy AS ,26 % E 134 Haukelivegen AS ,26 % Huglabutikken AS ,77 % Sunnhordlandssamban det AS ,41% -112-

113 Hystad elektronikk Avvikla Vestlandsrøyret Avvikla Studentbyen Sogn, 2 leigerettar Avvikla Sum aksjar og andelar Balanseverdi viser den verdien aksjane er oppført med i kommunen sin balanse. Marknadsverdi er ført opp for aksjar og andelar der det er stilt pris for aksjen i marknaden. Eigardel viser kommunen sin eigardel i selskapet. NOTE nr. 6 Sal av finansielle anleggsmidlar Det er ikkje seld finansielle anleggsmidlar i løpet av året. 2 Kr er strukturendring SKL, kr er eigenkapitaltilskot til KLP. Resten, kr er nedskriving og korrigering av aksjar og andelar etter ein gjennomgang av balanseverdiar og eigarskapsmelding

114 NOTE nr. 7 Langsiktig lånegjeld og avdrag på lån Del 1 samla gjeld fordelt på kreditorar Tekst Kommunen si samla lånegjeld Rekneskap 2015 Rekneskap 2014 Attverande løpetid ,36 år Fordelt på fylgjande kreditorar: Kommunalbanken, flytande rente Kommunalbanken, fast rente KLP kommunekreditt, fast rente Forretnings- og sparebankar, flytande rente Husbanken, fast rente Husbanken, flytande rente 502 Finansiell leasing Del 2 gjeld knytt til sjølvkost Tekst Kommunen si samla lånegjeld Rekneskap 2015 Rekneskap Attverande 2014 løpetid ,36 Del knytt til sjølvkostområde Vatn, avlaup og renovasjon del i kr Vatn, avlaup og renovasjon del i prosent Kommunen sine utgifter til gjeld knytt til sjølvkostområdet er finansiert gjennom dei brukarbetalingar kommunen krev inn frå brukarane

115 Del 3 langsiktig gjeld med fast rente LÅN Beløp Fastrente % - vi betaler Rentebinding til Husbanken ,08 % Husbanken ,08 % Husbanken ,08 % Husbanken ,08 % Husbanken ,08 % Husbanken ,08 % Husbanken ,08 % Husbanken ,08 % Husbanken ,08 % Husbanken ,08 % Husbanken ,08 % Husbanken ,08 % Husbanken ,08 % Husbanken ,09 % Husbanken ,08 % Husbanken ,08 % Kommunalbanken ,47 % Kommunalbanken ,46 % Alle er heimla i punkt 7,5 i finansreglementet

116 Del 4 Renteswap, langsiktig gjeld som er sikra med fast rente Swap Lån Beløp (heile 1000) Fastrente % vi betaler Løpande rente % vi mottek Avtale frå dato Avtale til dato Føremål med sikringa er kontantstrømsikring. Alle sikringane er heimla i finansreglementet punkt Danske FO ,27 % 1,12 % bank 3779A Danske FO ,20 % 1,12 % bank Nordea / ,05 % 1,12 % Nordea / ,91 % 1,08 % Danske FO ,60 % 1,13 % bank 5965R Nordea / ,95 % 1,21 % Nordea / ,76 % 1,13 % Nordea / ,99 % 1,19 % Nordea / ,21 % 1,12 % Nordea / ,83 % 1,13 %

117 Del 5 Avdrag driftsrekneskap Rekneskap Revidert Opphavleg Rekneskap Avdrag 2015 budsjett 2015 budsjett Betalt avdrag driftsrekneskap Berekna minste lovlege avdrag Differanse Kommunen skal betale det i avdrag som er høgst av lovas minimumskrav og budsjettert avdrag. Kommunen har betalt kr meir i avdrag enn budsjettert. Del 6 Avdrag investeringsrekneskap Avdrag Betalte avdrag lån utlån i investering Motteke avdrag frå vidareutlån og forskoteringar Avsette midlar på bunde investeringsfond Rekneskap 2015 Revidert budsjett 2015 Opphavleg budsjett 2015 Rekneskap

118 Del 7 Langsiktig lånegjeld knytt til vidareutlån og forskoteringar. Avdrag Rekneskap 2015 Rekneskap 2014 Utlån Memoriakonti ubrukte lånemidlar knytt til utlån Bunde investeringsfond utlån Sum A

119 NOTE nr. 8 Garantiar gitt av kommunen Kommunen kan gi garantiar med heimel i KL 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantiar KRD 2. februar Kommunen gir garantiar som simpel kausjon. Del 1 Garantiar gitt av kommunen nedkvittert per Opphavleg Garantibeløp Garantien går Garanti gitt til garanti per ut Litlabø Sagvåg Samfunnshus Tunet burettslag Podlen verkstad AS Apalvegen burettslag Prestegardsskogen Buneset 2 burettslag Stift. Naustvågen barnehage Buneset burettslag Sæbøhaugen burettslag Bandadalen burettslag Bandadalen burettslag Bandadalen burettslag Stord kommunale eigedomsselskap AS Stord kommunale eigedomsselskap AS Stord kommunale eigedomsselskap AS Stord hestesportsenter Sum garantiar Del 2 Innfriing og tap Det har ikkje vore naudsynt for kommunen å innfri nokon garantiar i løpet av rekneskapsåret

120 NOTE nr. 9 Finansielle eigendelar og forpliktingar (1 000 kr) Aktiva klasse Renter/ bank Bokført verdi per (inkl. renter) Skaffekos t Verkeleg verdi (marknads -verdi per inkl. renter) Årets resultatførte verdiendring Aksjar Sertifikat/ obligasjonar Sum Kommunen si eksponering i marknaden og fordeling av plassering på aktivaklassar er innanfor vedteke finansreglement. Marknadsverdi skal normalt vere lik bokført verdi fordi regelverket krev at finansielle omløpsmidlar skal bokførast til marknadsverdi. Dersom marknadsverdien har endra seg i perioden til er endringa vist som forskjell mellom marknadsverdi og bokført verdi. Dette vert bokført i neste års rekneskap dersom endringa varer ved. Bokført verdi viser verdien av behaldninga og kva ein kan forvente å få ved eit sal. Årets resultatførte verdiendring er skilnaden mellom IB bokført verdi per i rekneskapsåret og UB bokført verdi per Dette beløpet er ført i driftsrekneskapen med resultatverknad. Skaffekost syner kva som vart betalt for omløpsmiddelet då det vart kjøpt. Skilnaden mellom skaffekost og marknadsverdi viser urealisert avkastning kommunen har fått til no på plasseringa. Finansiell marknadsrisiko Marknadsrisiko Risikoen for tap som følgje av endringar i prisar og kurssvingingar i dei marknadane kommunane er eksponert: Renterisiko Renterisiko representerer risikoen for at verdien på lån og plasseringar i renteberande verdipapir endrar seg når renta endrar seg. Går renta opp, går verdien av plasseringar i renteberande verdipapir ned (og motsett). 3 Aksjefond: verdi per

121 Likviditetsrisiko Valutarisiko Systematisk risiko i aksjemarknaden (generell marknadsrisiko) Usystematisk risiko i aksjemarknaden (selskapsrisiko) Likviditetsrisiko representerer faren for at midlar ikkje kan transformerast til kontantar i løpet av ein rimeleg tidsperiode. Valutarisiko representerer risikoen for tap pga. kurssvingingar i valutamarknaden. Systematisk risiko er forbundet med sannsyn for at den aktuelle aksjemarknaden vil stige eller falle - både på kort og lang sikt. Usystematisk risiko er forbundet med risikoen for at verdien av det aktuelle investeringsobjekt (selskap) ein investerer i, vil stige eller falle i forhold til verdien på marknaden - både på kort og lang sikt

122 NOTE nr. 10 Avsetningar og bruk av avsetningar Del 1 Alle fond avsetningar og bruk av avsetningar drifts- og investeringsrekneskapen Alle fond Avsetningar til fond KOSTRA-art SUM(530:550)+ 580 Rekneskap 2015 Rekneskap Bruk av avsetningar SUM(930:958) Til avsetning seinare år Netto avsetningar Del 2 Disposisjonsfond avsetningar og bruk av avsetningar Disposisjonsfond IB 0101 Avsetningar driftsrekneskapen Av dette budsjettskjema 1A Av dette brutto budsjettskjema 1B Bruk av avsetningar driftsrekneskapen KOSTR A- art/bal anse Rekneskap Revidert budsjett Opphavleg budsjett Budsjettskje ma 1A, eller brutto 1B eller netto 1B Rekneskap

123 Av dette budsjettskjema 1A Av dette brutto budsjettskjema 1B Bruk av avsetningar investerings rekneskapen UB Overføring Overført frå drifts- til investeringsrekneskapen Av dette budsjettskjema 1A Av dette brutto budsjettskjema 1B Rekneskap 2015 Regulert budsjett Opphavleg budsjett Budsjettskjem a Rekneskap / KOSTRAart -123-

124 Del 3 Bunde driftsfond avsetningar og bruk av avsetningar Kostra Rekneskap Rekneskap Bunde driftsfond art/balanse IB Avsetningar Bruk av avsetningar driftsrekneskapen Bruk av avsetningar investeringsrekneskapen UB UB viser saldoen på bunde driftsfond. Bruk av midlar i fondet er bunde til bestemte formål og kan ikkje endrast av kommunestyret. Formål største avsetningar Beløp (i 1000 kr) Sosial og førebyggjande, tiltak utanfor institusjon Regulering, byggesak og oppmåling, sjølvkost SFO, sjølvkost 945 Førebyggjande helse, tilbod til personar med rusproblem 890 Flyktningeteneste, skjønsmidlar 837 Falturiltu 400 Oversikt bundne driftsfond Beløp (1000 kr) Driftsfond bygge- og eigarseksjonering Tilskotsmidlar Husbanken, etablering Psykologar i kommunale helse- og Sjølvkost SFO 845 Scenekunst i Sunnhordland 638 Folkehelsekoordinator 548 Skjønsmidlar flyktning 2015, Jobbsenter 537 Rekrutteringsfond 462 Stord modellen (2510) 446 Nynorsk litteraturfestival 389 Kompetanseløftet Ungdomstrinnsatsing 371 Godt liv for godt vaksne 340 Bustadsosial flyktningsmedarbeider 300 SLT-prosjekt

125 Opplæring BPA 268 Kompetanseutv. NAV, springbrettet 256 Stord folkebibliotek. Gåvebrev 250 Skjønsmidlar studie for felles beredskapsplan 250 Standardisering av beredskapsplanverket 242 Tilskotsmidlar Husbanken, tilpassing 209 Kompetanseheving PPT 209 Førebyggande heimebesøk 205 Sparebanken, almennyttnge midlar (3110) 200 Kulturell spaserstokk 199 Kommunalt rusarbeid 192 Funksjonshemma flyktning. AB 189 Fellesfond lærlingar 183 Statstilskot Maris 180 Implementering Heimehabilitering 180 Gangbar Leirvik (2303) 171 Aktiv fritid for alle 156 Kulturelle skulesekk 149 Kompetanseheving 2131VO 146 Erfaringsmedarbeidar (2510) 138 Tidleg inn (2511) 100 Kulturminneregistering 100 Fond tap etableringslån 83 KVP, rus og kompetanse 80 Leirvik fyrstasjon 78 Kompetanse regionen barnehage 77 Kompetanse studentar (2510) 75 Kompestanseutv. skule Kompetanse Leirvik Skule 70 Skadeførebyggjande tiltak 70 Framsyning Stord Kulturskule 65 Fagleg Fora 65 Fagråd Ådlandsvatnet 63 Viltfond/Viltkartlegging 61 Universell utforming 60 Frisklivsentral 56 Kompetansemidlar Hystad skule 56 Kompetanseheving psykiatri Hamna 55 Elektronisk dokumentutveksling (EDU) 40 Skjønsmidlar Skogatufto barnehage 37 Tryggleik og tilgjenge for ungdom på Stord 35 Uteleiker Leirvik Skule 35 Oppl.tiltak helse og sos 33 Velferdsteknologi

126 Innovasjonspris 30 Litteraturformidling 30 Kommunar i dans m/frivillig innsats 29 Ansvarleg vertskap 29 Folkehelseforum for Sunnhordland 28 Skatebane SUS 25 Comenius Leirvik Skule 25 Norsk HelseNett 21 Støtteteam Nysæter Ungdomsskule 20 Minnegåve (2303) 17 Oppfølging ungdom (2510) 15 Nynorsksenteret Hystad Skule 15 Motiview (2303) 15 Kompetanseheving Skogatufto barnehage 14 Kartlegging av lokale friluftsområde 13 Tilskot DIFI prosjektleiing 13 Kompetansemidlar Sagvåg og Litlabø 10 Gåve Utekontakt (2510) 10 Vassdrag /energidirektoratet 10 Betre tverrfagleg innsats 9 Skjønsmidlar innkjøp 9 Tilskot mindreårige 8 Kompetanseheving Furuly barnehage 7 Gåve Sæbø gard 7 Samarbeid fastlegar og heimebaserte pleie- 7 Gåve Nilsen 6 Langeland skule husbankmidlar 6 Piano Nordbygdo 6 Biologisk mangfald 5 Fredskorps III 5 Minoritetsspråklege born Furuly barnehage 5 Brukartur Maris 3 Sum

127 Del 4 Ubunde investeringsfond avsetningar og bruk av avsetningar Ubunde investering s fond KOSTR A art/bal 2015 Revider t budsjet Opphavle g budsjett 2014 IB Avsetningar Bruk av avsetningar UB UB viser saldoen på ubunde investeringsfond. Fondet er til disposisjon for kommunestyret til investeringsformål. Vesentlege avsetningar til ubunde investeringsfond (1000 kr) Formål Beløp Kommentar Tilbakeføring utlån lag og organisasjonar Stord Hestesportsenter, Skigruppa, Ve og Vel, Utsmykkingsfondet 359 Jf. vedtekter Del 5 Bunde investeringsfond avsetningar og bruk av avsetningar Bunde investerings fond KOSTRA art/balanse IB Avsetningar Bruk av avsetningar UB UB viser saldoen på bunde investeringsfond. Bruk av midla på fondet er bunde til bestemte investeringsformål og kan ikkje endrast av kommunestyret

128 Avsetningar til bunde investeringsfond (1000 kr) Formål Beløp Kommentar Ekstraord. avdrag formidlingslån Statstilskot Fyrøya 645 Vert innbetalt til husbanken i 2016 Skal delfinansiere lendingsplass, investering

129 NOTE nr. 11 Kapitalkonto Balanse (underskot i kapital) Debetposteringar i året: Sal av fast eigedom og anlegg Nedskrivingar fast eigedom Sal av utstyr, maskiner og transportmidlar Nedskriving av utstyr, maskiner og transportmidlar Avskrivingar av utstyr, maskiner og transportmidlar Sal av aksjar og andelar Nedskriving av aksjar og andelar Avdrag på formidlings/startlån KAPITALKONTO Balanse (kapital) Kreditposteringar i året: Aktivering av fast eigedom og anlegg Oppskriving av fast eigedom Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidlar Oppskriving av utstyr, maskiner og transportmidlar Kjøp av aksjar og andelar Oppskriving av aksjar og andelar Utlån formidlings/startlån Utlån sosial lån Avdrag på sosial lån Utlån egne midlar Avdrag på utlånte eigne midlar Avskrive andre utlån Bruk av midlar frå eksterne lån Urealisert kurstap utanlandslån UB Pensjonsforplikting (netto) Aga pensjonsforplikting Avdrag på eksterne lån Urealisert kursgevinst utanlandslån UB Pensjonsmidlar (netto) Reversering nedskriving av fast eigedom Reversering nedskriving, maskiner og transportmatriell Balanse (Kapital) Balanse (underskot i kapital) Det vil i særskilte tilfelle vere aktuelt å utvide mogelege posteringar mot kapitalkonto

130 NOTE nr. 12 Sjølvkost Stord kommune har utarbeida etterkalkyle for betalingstenestar i høve til Retningslinjer for berekning av sjølvkost for kommunale betalingstenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Kommunen nyttar sjølvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune. Sjølvkost inneber at kommunen sine kostnader med å tilverke tenestane skal dekkjast av gebyra som brukarane av tenestane betalar. Kommunen har ikkje høve til å tene pengar på tenestane. For å kontrollere at dette ikkje skjer må kommunen, etter kvart rekneskapsår, utarbeide ei sjølvkostkalkyle som viser sjølvkostrekneskapen for det einskilde gebyrområdet. Elementa i ei sjølvkostkalkyle avvik frå kommunen sitt ordinære driftsrekneskap på einskilde område og dei to rekneskapane vil, som dømet nedanfor viser, ikkje vere direkte samanliknbare. I sjølvkostkalkylen inngår rekneskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv rekneskapsmessige avskrivingar, kalkulatoriske avskrivingar og rentekostnader, og fordelte indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter). Ved berekning av kalkulatoriske avskrivingar skal det i sjølvkostberekningane gjerast fråtrekk av framandfinansiering. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikkje i kommunen sin driftsrekneskap, men representerer ei alternativ avkastning som kommunen går glipp av ved at kapital er bunden i anleggsmidlar. Den kalkulatoriske rentekostnaden bereknast med utgangspunkt i anleggsmidlane sin restavskrivningsverdi og ei kalkylerente. Kalkylerenta er årsgjennomsnittet av 5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng. I 2015 var denne lik 1,94 %. Retningslinjene fastset reglar for fordeling av relevante administrasjonsutgifter som kan inngå i sjølvkostgrunnlaget. Vidare er det bestemd at eventuelle overskot skal avsetjast til bundne sjølvkostfond. Eit overskot frå eit enkelt år skal førast attende til brukarane i form av lågare gebyr innanfor ein femårsperiode. Ein generasjon brukarar skal ikkje subsidiere neste generasjon, eller omvendt. Kostnadane ved tenestane som ytast i dag skal dekkjast av dei brukarane som dreg nytte av tenesta. Dette inneber at dersom kommunen har overskot som er eldre enn fire år, så må dette i sin heilskap gå til

131 reduksjon av gebyra i det kommande budsjettåret. Til dømes så må eit overskot som stammar frå 2015 i sin heilskap vere disponert innan I tillegg til å utarbeide ei etterkalkyle for kvar betalingsteneste må kommunen også utarbeide forkalkyler i forkant av budsjettåret for å estimere drifts- og kapitalkostnader for neste økonomiplanperiode. Forkalkylane gjev grunnlaget for kommunen sine gebyrsatsar. Ved budsjettering er det ei rekke usikre faktorar, inkludert framtidig kalkylerente, utvikling i tall brukarar og generell etterspurnad. I tillegg til å overhalde generasjonsprinsippet bør kommunen ha målsetjing om minst mogeleg svingingar i dei kommunale gebyra

132 Samla etterkalkyle 2015 Etterkalkylane for 2015 er baserte på rekneskap datert 2. februar Etterkalkyle sjølvkost 2015 Feiing Regulering splaner Bygge- og eigarseksj. -saker Kart og oppmåling Totalt Gebyrinntekter Andre driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente (1,94 %) Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (1,94 %) Sjablongmessig indir. kap.kostnad (5 % av ind.dr.kostn.) Driftskostnader /- Korrigering av tidlegare års feil i kalkyle /- Bruk av/avsetjing til etterdriftsfond /- Gevinst/tap ved sal/utrangering av anleggsmiddel /- Kalkulert renteinntekt/-kostnad sjølvkostfond (1,94 %) Tilskot/subsidiering Resultat Kostnadsdekning i % 103,0 % 50,1 % 123,0 % 67,0 % 90,4 % Sjølvkostfond/framførbart underskot /+ Bruk av/avsetjing til sjølvkostfond /- Kalkulert renteinntekt/-kostnad sjølvkostfond (1,94 %) Sjølvkostfond/framførbart underskot Etterkalkylen for 2015 er utarbeida i samarbeid med Momentum Selvkost AS som har meir enn 11 års erfaring med sjølvkostproblematikk og brei erfaring rundt alle problemstillingar knytta til sjølvkost. Sjølvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune nyttast av fleire enn 230 norske kommunar

133 NOTE nr. 13 Investeringar i nybygg og nyanlegg Tekst Rekneskap Budsjett Avvik Investeringar Finansiert ved: Lån Avdrag utlån/mottekne Statstilskot Inntekter frå sal av anleggsmidlar Momskompensasjon Andre inntekter Overført frå drift Bruk av fond, avsetningar Avvik (ligg i samla finansiering) Stord kommune har ingen investeringar i nybygg og nyanlegg, då desse vert ført i dei to føretaka Stord kommunale eigedom KF og Stord vatn og avlaup KF. Oppstillinga over syner andre, mindre investeringar i kommunen og det som etter rekneskapsforskrift skal førast i investeringsrekneskapen. Dei største postane er: Overføring av lån og fondsmidlar til kommunale føretak og særbedrift Startlån/formidlingslån Edb utstyr og program Teknisk utstyr, maskiner og anna

134 NOTE nr. 14 Fordringar og gjeld til kommunale føretak og særbedrift Tekst Per Per Kommunen sine samla Av dette fordring på Stord Hamnestell Av dette fordring på Stord kommunale eigedom KF Kommunen si samla gjeld Av dette kortsiktig gjeld til Stord vatn og avlaup KF Kommunen sitt utlån: Av dette langsiktig lån til Stord hamnestell Av dette langsiktig lån til Stord kommunale eigedom KF Av dette langsiktig lån til Stord vatn og avlaup KF I 2014 var utlån til Stord hamnestell klassifisert som «Konsernintern langsiktig fordring». Dette er korrigert til «Utlån» i 2015 jf. Kostra

135 NOTE nr. 15 Interkommunalt samarbeid Sunnhordland interkommunale barnevern Tekst Utgifter Inntekter Overføring frå Stord kommune (kontorkommunen) Overføring frå Bømlo kommune Overføring frå Fitjar kommune Resultat av overføringar Andre inntekter (statstilskot, Driftsutgifter Resultat av verksemda 0 Disponering av resultatet Tilbakeført deltakar kommunane Overført til neste driftsår Udekka underskot 0 Interkommunalt innkjøpskontor Tekst Utgifter Inntekter Overføring frå Stord kommune (kontorkommunen) Overføring frå Bømlo kommune Overføring frå Fitjar kommune Overføring frå Tysnes kommune Overføring frå Kvinnherad kommune deltakar) Resultat av overføringar Andre inntekter (statstilskot, Driftsutgifter Resultat av verksemda Disponering av resultatet Inndekning underskot tidlegare år Tilbakeført deltakar kommunane Overført til neste driftsår Udekka underskot

136 Sunnhordland interkommunale legevakt IKS Tekst Utgifter Inntekter Overføring frå Stord kommune (kontorkommunen) Overføring frå Bømlo kommune Overføring frå Fitjar kommune Resultat av overføringar Andre inntekter (statstilskot, Driftsutgifter Resultat av verksemda Disponering av resultatet Tilbakeført deltakar kommunane Overført til neste driftsår Udekka underskot

137 NOTE nr. 16 Økonomisk oversikt kino Konto Tekst Beløp Regulert budsjett Avvik Løn i faste stillingar Tariffesta tillegg Anna vikarløn Tariffesta tillegg vikar Løn ekstrahjelp Tariffesta tillegg ekstrahjelp Overtid Pensjon Gruppeliv/ulukkesfors ikring Arbeidsgjevaravgift Kontormateriell Andre forbruksvarer Faglitteratur og abonnement Matvarer / skulefrukt Servering representasjon Velferdstiltak Forbruksmateriell Portoutgifter Utgifter telefon/datakommuni kasjon Annonse Informasjonstiltak Kurs og etterutdanning Skyss/kostgodtgjersl e Personalforsikring Andre reiseutgifter utlegg Kontingent Driftsavtalar EDB program TONO-avgift o.l Andre avgifter, provisjon og gebyr Innbu/utstyr Teknisk utstyr EDB-utstyr/program

138 12302 Vedlikehald teknisk utstyr Reperasjoner Driftsavtalar data Drift- og vedlikehaldsavtaler Andre konsulenttenester Kjøp andre tenester private Mva på vederlag mva-pliktig Tapsavsetjing Sal av andre varer og tenester Billettinntekter Andre leigeinntekter Avg.pl.sal varer og tenester Refusjon sjukepengar Ref. feriepengar sjukep Refusjon frå andre (private) Husleige SUM Kinoen gjekk i 2015 med eit overskot på kr , mot eit budsjettert overskot på kr , dvs. kr betre enn budsjett

139 Note nr. 17 Resultat per ansvarsområde/eining, drift 5 Ansvar/ teneste Einingar under formannskapet Rekneskap (1 000) Årsbudsjett (1 000) Avvik (1 000) Driftstilskot kyrkjeleg fellesråd Indirekte kostnader sjølvkost Parkeringsavtale AMFI Planarbeid Strategisk leiargruppe Sivilforsvar Beredskap mot brann og ulykker Folkevalde, politisk komité /utval Kommuneval Stønad politiske parti Revisjon og kontrollutval Sekretariat, administrasjon Administrasjonslokale (rådhus) Rådet for funksjonshemma Eldreråd Rekneskap og løn Personal- og økonomi Personalføremål - felles Stillingsgruppa Lærlingordning Utviklingsgruppa IKT - IT/Telefoni Innkjøpskontor, interkommunalt SUM Oversynet i noten stemmer ikkje med «Til fordeling drift», overført frå skjema 1A linje 22 pga renter, avdrag, avsetning til fond, bruk av fond, overføring til investeringsrekneskapen og rammetilskot. Nokre einingar har føringar på desse postane, som ikkje er med i skjema «Til fordeling drift», 6 Det er bokført lisensar på drift som ikkje var budsjettert. Desse var budsjettert i investeringsrekneskapen. Dette utgjer 2,1 mill. kr av avviket på IKT. 7 Mva kompensasjon er ikkje med i dette oppsettet. Når ein tek omsyn til mva kompensasjon, er innkjøpskontoret i balanse

140 Ansvar Einingar under OOU-komiteen Rekneskap Årsbudsjett Avvik 1150 Overføring til private barnehagar mm Skule felles Huglo oppvekstsenter Hystad skule Langeland skule Leirvik skule Litlabø skule Rommetveit skule Sagvåg skule Tjødnalio skule Stord ungdomsskule Nysæter ungdomsskule Nordbygdo ungdomsskule Barnehage felles Furuly barnehage Sagvåg/Litlabø barnehage Skogatufto barnehage Trodlahaugen barnehage Tjødnalio barnehage Førebyggande tenester Barnevern Stord Kundetorg Stord kulturskule SUM Ansvar Einingar under RHO-komiteen Rekneskap Årsbudsjett Avvik 2301 Stord sjukeheim Aktivitet/rehabilitering Eining for Habilitering Heimebaserte tenester Legeteneste Sosial og førebyggjande NAV kommune Kundetorg Kundetorg - fordeling SUM

141 Ansvar Einingar under NMK-komiteen Rekneskap (1 000) Årsbudsje tt (1 000) Avvik (1 000) 3110 Kulturhus kino/kulturtenester Bibliotek inkl. filialar RBO - regulering/byggesak/oppmåling Brann, beredskap og feiing Veg, trafikk og parkering NMK-komité - Tilleggs/nye løyvingar Landbruk Næring Overføring Stord idrettspark Overføring Huglo bygdalag SUM RBO har tilbakeført underskot frå tidlegare år som feilaktig var balanseført

142 Note nr. 18 Årsverk Tekst Årsverk Tilsette Kvinner % del kvinner 81,29 % 81,71 % 81,98 % Menn % del menn 18,69 % 18,28 % 18,01 % Kvinner i leiande stillingar % del kvinner i leiande stillingar 66,66 % 62,85 % 60 % Menn i leiande stillingar % del menn i leiande stillingar 33,33 % 37,14 % 40 % Leiande stilling er strategisk leiing som er rådmann, 2 kommunalsjefar, økonomisjef og personal- og organisasjonssjef + einingsleiarane som har strategisk leiing som næraste leiar. Stillinga interkommunal innkjøpssjef er ikkje tatt med i teljinga. Fordeling heiltid/deltid Tekst Tal deltidsstilingar Tilsette i deltidsstillingar Kvinner i deltidsstillingar % del kvinner i 84,97 % 85,84 86,75 % Menn i deltidsstillingar % del menn i 15,03 % 14,16 % 13,25 %

143

144 Deloitte Pb Haugesund Vår dato: Vår ref: 2016/ /2016 / 210 Dykkar ref: Else Holst Larsen Fråsegn frå leiinga, Stord kommune sin rekneskap for 2015 Fråsegna dekker også: Stord kommunale Eigedom KF Stord Vatn og avløp KF Stord Hamnsetell Sunnhordland interkommunale legevakt IKS I tilknyting til at kommunen legg fram rekneskapen for 2015 stadfestar me etter beste skjøn og overtyding følgjande: Leiinga sitt ansvar Me er kjende med vårt ansvar for å utforme og sette i verk ein føremålstenleg intern kontroll for å hindre og avdekke misleghald og feil. Me meiner dei disposisjonar som ligg til grunn for årsrekneskapen er i samsvar med kommunestyret sitt budsjettvedtak. Om særlege rekneskapspostar, hendingar etter balansedagen, lover og forskrifter mv. Etter det me kjenner til inneheld årsrekneskapen alle opplysningar om kjente økonomiske plikter av betyding både påløpne og betinga. Me kjenner ikkje til at det då årsrekneskapen vart avlagt låg føre rettskraftige avgjerder i tvistar som medfører vesentlege plikter for kommunen pr utover det som går fram av årsrekneskapen. Alle vesentlege garantiforpliktingar for kommunen ved utgangen av rekneskapsåret er tekne med i oversikta over garantiforpliktelsar pr Så langt administrasjonen kjenner til, har kommunen eigedomsrett til alle eigendelar oppført i balansen. Eigendelane var i kommunen si eige pr og var ikkje stilt som tryggleik utover det som går fram av årsrekneskapen. Me kjenner ikkje til at kommunen har brote avtalar eller offentlege påbod på ein måte som har påført kommunen vesentlege økonomiske plikter. Me kjenner ikkje til at det etter utløpet av rekneskapsåret har vore hendingar av vesentleg betyding for årsrekneskapen. Misleghald Me har gjeve revisor opplysningar om resultata av våre vurderingar av risikoen for at rekneskapen kan innehalde vesentleg feilinformasjon som følgje av misleghald. Me har gjeve revisor opplysning om vår kjennskap til misleghald eller mistanke om misleghald som påverkar kommunen og omfattar: o leiinga o tilsette som utfører betydeleg oppgåver i den interne kontrollen, eller Økonomiavdelinga Postboks Stord Rådhuset post@stord.kommune.no Org.nr Telefon Telefaks