Kontrollutvalet i Stord kommune Møteinnkalling

Transkript

1 Kontrollutvalet i Stord kommune Møteinnkalling Utvalg: Kontrollutvalet i Stord kommune Møtestad: Formannskapssalen, Stord rådhus Dato: Tidspunkt: 14:00 Kl Grunnopplæring om kommunerekneskap / rekneskapsrevisjonsarbeidet v/ partner i Deloitte, Else Holst-Larsen. Kl Sakshandsaming. Rådmannen deltek ved starten av det ordinære møtet. Dersom nokon av medlemmene ikkje kan møte og må melde forfall, vert dei bedne om å gjere dette så tidleg som råd er ved å ringa til Hogne Haktorson tlf / Til varamedlemar er denne innkallinga å sjå på som ei orientering. Dersom det vert aktuelt at varamedlemar må møta, vil det bli gjeve nærmare beskjed. Det er planlagt at Hogne Haktorson møter frå sekretariatet, på dette møtet. Fredrik Litleskare kontrollutvalsleiar Hogne Haktorson kontrollsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Kopi: Vararepresentantar til kontrollutvalet Ordførar Revisor Rådmann 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 21/17 PS 22/17 PS 23/17 PS 24/17 PS 25/17 PS 26/17 PS 27/17 PS 28/17 RS 15/17 RS 16/17 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling og sakliste Godkjenning av protokoll frå forrige møte Årsrekneskap 2016 for Stord hamnestell - Uttale frå kontrollutvalet Årsrekneskap 2016 for Stord kommune - Uttale frå kontrollutvalet Rådmannen orienterar om Stord kommune sin praksis vedr. førebels svar. Forvaltningsrevisjon av prosjektstyring og oppfølging av investeringar - Status i arbeidet ved Deloitte Gjennomgang av møteprotokollar i Stord kommune Referatsaker Kommunestyrevedtak - Søknad om fritak frå politiske verv Kommunestyrevedtak - Årsmelding 2016 for kontrollutvalet 2015/ / / / / / /85 RS 17/17 Kommunestyrevedtak - val av revisor 2014/302 RS 18/17 Fylkesmannen - tilsyn i 2017 med helse- og omsorgstenestene i Stord kommune 2014/298 RS 19/17 Informasjon frå Forum for Kontroll og Tilsyn 2017/40 RS 20/17 Barnevern 2014/364 PS 29/17 Eventuelt 2

3 PS 21/17 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 22/17 Godkjenning av protokoll frå forrige møte 3

4 Stord kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 216 Arkivnr: 2015/ Sakshandsamar: Hogne Haktorson Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Stord kommune 23/ Årsrekneskap 2016 for Stord hamnestell - Uttale frå kontrollutvalet Bakgrunn for saka: Stord hamnestell inngår formelt som ein avdeling under Stord kommune. Det vert ført eige særrekneskap for hamnestellet, og det er tradisjon for at kontrollutvalet gjev ein uttale. Det er så formannskapet som innstiller overfor kommunestyret, i sak om rekneskapen. Kommunestyret skal handsama både årsrekneskap og årsmelding i same møte. Dette følgjer av kommunelova 48, jf. Forskrift om årsregnskap og årsberetning 10. Årsrekneskapen for Stord hamnestell er å betrakte som ein del av årsrekneskapen for Stord kommune. Rekneskapen bør difor handsamast før kommunerekneskapen vert handsama, men gjerne i same møte. Drøfting: Årsrekneskapen er lagt fram av rådmannen i Stord kommune, og inneheld driftsrekneskap, investeringsrekneskap, balanserekneskap og noteopplysningar. Deloitte AS har gjennom revisjonsmeldinga dagsett , gjeve sin uttale om den økonomiske situasjonen for Stord hamnestell. Nemner for ordens skuld at nasjonal frist for levering av revisjonsmelding er 15. april. Sekretariatet har merka seg at det i revisjonsmeldinga er medteke at det for rekneskapsåret 2016 syner eit netto driftsresultat på kr og eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr Det kjem ikkje fram spesielle forhold som blir omtala i revisjonsmeldinga, og den vert å sjå på som ei rein revisjonsmelding. Av rekneskapen for 2016 har sekretariatet merka seg sum driftsinntekter på kr og eit positivt netto driftsresultat på kr Det gjev eit driftsresultat på 5.33 % (Sett opp mot sum driftsinntekter). Gjennomsnitt for alle kommunane i Noreg (utanom Oslo) ligg ifølgje opplysningar frå SSB på netto resultatgrad på 4,0 % i Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: hogne.haktorson@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. 4

5 Side 2/3 tilrår at ein over tid bør ha netto resultatgrad på 3 % fram til og med rekneskapen for 2013 for å ha ei forsvarleg økonomisk drift. Frå 2014 er dette talet nedjustert til 1,75 %. Sjølv om slik resultatgrad gjeld kommunen samla sett, skadar det ikkje å skua til korleis situasjonen tilsvarande er i hamnestellet. For Stord hamnestell var netto resultatgrad i 2012 (27,66 %), 2013 (8,64 %), 2014 (22,70 %), 2015 (5,84%) og 2016 (+5,33%) Vi ser av dette at Stord hamnestell i 2016 ligg godt over resultatet i heile kommunesektoren og tilrådinga til TBU. Netto driftsresultat viser kva ein har att etter at alle driftsutgifter, inklusive renter og avdrag er dekka. Driftsresultatet påverkar i stor grad handlefridom og evne til å tåle svingingar i økonomien. Sekretariatet merkar seg frå tilsvarande sak i 2016, om særrekneskapen for 2015, at det var eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr Det vart stadfesta i revisjonsmeldinga. Rekneskapstal for fjoråret framgår også i rekneskapen for Der er rekneskapsmessig mindreforbruk på kr blitt endra til eit meirforbruk på kr Etter kontrollutvalet si førre handsaming er det kome til ei avsetting til bundne driftsfond på kr I årsmeldinga til Stord kommune 2016, nøkkeltal for Stord hamnestell, står derimot framleis at rekneskapsmessig mindreforbruk er på kr i Såleis er ikkje årsmeldinga og rekneskapen konsistent på dette punkt. Kommuneadministrasjonen og / eller revisor kan gjerne seia noko meire om denne disposisjonen i møtet. I Stord kommune si årsmelding er det med om lag tre sider om Stord hamnestell. Her er ein innleiande setning, som fortel ein del om verksemda: «.. Stord Hamnestell skal leggja til rette for og overvaka skipstrafikken i Stord kommune..» Kontrollutvalet har som oppgåve å gje uttale til Stord hamnestell sin årsrekneskap. Uttalen vert gjeve med bakgrunn i framlagd årsrekneskap frå styret og revisjonsmeldinga frå revisor (Kommunen har eit eige avsnitt om hamnestellet i si årsmelding). Kontrollutvalet tek sjølv stilling til kva forhold som skal omtalast i uttalen. Det vil vera naturleg å ta med spesielle forhold som blir omtala i revisjonsmeldinga og eventuelle revisjonsrapportar og nummererte brev. Uttalen skal sendast til kommunestyret, med kopi til formannskapet. Det vert tilrådd at kontrollutvalet denne gongen innarbeider følgjande i uttalen sin: Rekneskapsmessig mindreforbruk Netto driftsresultat Talmateriale og uttale frå revisjonsmeldinga. Konklusjon: Stord hamnestell har for 2016 driftsinntekter på kr og positivt driftsresultat på kr Det gjev eit driftsresultat på 5,33 % (Sett opp mot sum driftsinntekter). Det er elles registrert at rekneskapsmessig resultat for 2015 er endra etter utvalet si handsaming i mai 2016, frå eit mindreforbruk på kr til eit meirforbruk på kr Etter kontrollutvalet si førre handsaming er det kome til ei avsetting til bundne driftsfond på kr Kontrollutvalet sin uttale og revisjonsmeldinga er to sjølvstendige dokument, som følgjer saka vidare via formannskapet til kommunestyret. Forslag til uttale 1. Kontrollutvalet støttar seg til Deloitte sin uttale om den økonomiske situasjonen for Stord hamnestell for året 2016, og har ikkje øvrige merknader til denne enn dei som er omtalt i saksframlegget. 2. Uttalen vert send kommunestyret via formannskapet 5

6 Side 3/3 Hogne Haktorson kontrollsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg 1 Stord hamnestell - revisjonsmelding 2 Stord hamnestell - rekneskapssamandrag 3 Stord hamnestell - notar 6

7 Deloitte. Deloitte AS Sundgaten 119 Postboks 528 NO-5527 Haugesund Norway Tel.: Til kommunestyret i STORD kommune UAVHENGIG REVISORS BERETNING Uttalelse om revisjonen av særregnskapet Konklusjon Vi har revidert særregnskapet for Stord HamnestelI som viser et netto driftsresultat på kr og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Særregnskapet består av balanse per 31. desember 2016, driftsregnskap og investeringsregnskap for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Etter vår mening er det medfølgende særregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Stord HamnestelI per 31. desember 2016, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av særregnskapet. Vi er uavhengige av foretaket slik det kreves i lov og forskrift, og har oppfylt våre øvrige etiske plikter i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Øvrig informasjon Ledelsen er ansvarlig for øvrig informasjon. Øvrig informasjon består av informasjon årsrapport, men inkluderer ikke særregnskapet og revisjonsberetningen. kommunens vår uttalelse om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke øvrig informasjon, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen. I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon med det formål å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom øvrig informasjon og særregnskapet, kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon. Dersom vi hadde konkludert med at den øvrige informasjonen inneholder vesentlig feilinformasjon er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så henseende. Styret og daglig leders ansvar for særregnskapet Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll han finner nødvendig for å kunne utarbeide et særregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee ("DnL"), its network of member firms, and their related entities. DnL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DnL (also referred to as "Deloitte Global") does not provide services to clients. Please see for a more detailed description of DnL and its member firms. Deloitte AS 7 Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer:

8 Deloitte. Side 2 Uavhengig revisors beretning til kommunestyret i Stord kommune Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av særregnskapet V~rt m~1 med revisjonen er ~ oppnå betryggende sikkerhet for at særregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og ~ avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes ~ påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert p~ særregnskapet. Som del aven revisjon i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg: identifiserer og anslår vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsreqnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for ~ håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for v~r konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll. opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for ~ utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for ~ gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll. evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige. evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsreqnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsreqnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene p~ en måte som gir en dekkende fremstilling. Vi kommuniserer med kontrollutvalget og styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler ogs~ informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen. Uttalelse om øvrige lovmessige krav Konklusjon om budsjett Basert p~ vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for særregnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpene i særregnskapet stemmer med regulert særbudsjett. Konklusjon om firsberetningen Basert p~ vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetnlnqen om særregnskapet er konsistente med særregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert p~ vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til ~ sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av foretakets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. 8

9 Deloitte. Side 3 Uavhengig revisors beretning til kommunestyret i Stord kommune Haugesund, Else Holst-Larsen Statsautorisert revisor Kopi: Kontrollutvalget Administrasjonssjefen Kommunestyret 9

10 10

11 11

12 12

13 13

14 NOTAR til Stord hamnestell sin rekneskap 2016 NOTE nr. 1 Rekneskapsprinsipp Rekneskapen er utarbeida i samsvar med kommunelova, forskrifter og god kommunal rekneskapsskikk. Rekneskapsprinsipp All tilgang og bruk av midlar i løpet av året som gjeld Stord hamnestell si verksemd går fram av driftsrekneskapen eller investeringsrekneskapen. Rekneskapsføring av tilgang og bruk av midlar berre i balanserekneskapen vert ikkje gjort. Alle utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar er rekneskapsført brutto. Dette gjeld også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar i året er tatt med i årsrekneskapen, enten dei er betalt eller ikkje. For lån er berre den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsrekneskapen. Den delen av lånet som ikkje er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalingar, inntekter eller innbetalingar ikkje kan fastsettast eksakt ved tidspunktet for rekneskapsavlegginga, er det registrert eit estimert beløp i årsrekneskapen. Klassifisering av anleggsmidlar og omløpsmidlar I balanserekneskapen er anleggsmidlar eigendelar bestemt til varig eige eller bruk for Stord hamnestell. Andre eigendelar er omløpsmidlar. Fordringar knytt til eigen vareog tenesteproduksjon er omløpsmidlar. Andre fordringar er omløpsmidlar dersom desse forfell til betaling innan eit år etter anskaffingstidspunktet. Elles er dei klassifisert som anleggsmidlar. Stord hamnestell føl KRS (F) nr 4 Avgrensing mellom driftsrekneskapen og investeringsrekneskapen. Standarden har særleg betyding for skiljet mellom vedlikehald og påkosting i høve til anleggsmidlar. Utgifter som påløper for å oppretthalde anleggsmiddelet sitt kvalitetsnivå vert utgiftsført i driftsrekneskapen. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffinga vert utgiftsført i investeringsrekneskapen og aktivert på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knytt til formåla i kommunelova sin 50 og pensjonsforpliktingar. All anna gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsreglar Omløpsmidlar er vurdert til lågaste verdi av skaffekost og verkeleg verdi. Uteståande fordringar er vurdert til pålydande med frådrag for forventa tap. Anleggsmidlar er vurdert til skaffekost. Anleggsmidlar med avgrensa økonomisk levetid vert avskrive med like store årlige beløp over levetida til anleggsmiddelet. Avskrivingane startar året etter at anleggsmidlet er skaffa/tatt i bruk. Avskrivingsperiodane er i tråd med 8 i forskrift om årsrekneskap og årsberetning. 4 14

15 Anleggsmidlar som har hatt verdifall som er forventa å ikkje vere forbigåande er nedskrive til verkeleg verdi i balansen. Vurderingane for eigendelar gjeld tilsvarande for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjer gjeldsposten sin pålydande i norske kroner på det tidspunkt som gjelda oppstår. Låneomkostningar (gebyr, provisjonar mv.), og over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Pensjon Pensjonsmidlar og pensjonsforpliktingar er ført i balansen som høvesvis anleggsmidlar og langsiktig gjeld. Pensjonsforpliktinga består av den diskonterte verdien av dei samla framtidige pensjonsytingane som er opptent ved utgongen av året. Forpliktinga er rekna ut frå langsiktige føresetnader om avkastning, lønsvekst og G-regulering. Årets pensjonskostnad er endring i forpliktinga frå byrjinga til slutten av året. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og berekna pensjonskostnad utgjer premieavviket, og skal amortiserast (tilbakeførast) i driftsrekneskapen over dei neste 15 åra. Premieavik oppstått i 2011 og seinare skal amortiserast over 10 år. Premieavik oppstått i 2014 og seinare skal amortiserast over 7 år. 5 15

16 NOTE nr. 2 Endring i arbeidskapital Del 1 Endring i arbeidskapital i løyvingsrekneskapen Anskaffing av midlar Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(600:670; 700:780;800:895) , ,80 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalingar ved eksterne finanstransaksjoner SUM(600:670; 700:770;800:895) 0, SUM(900:929) , ,42 Sum anskaffing av midlar S , ,22 Bruk av midlar Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(010:285;300:4 80) , ,41 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetalingar ved eksterne finanstransaksjoner SUM(010:285;300:4 80) , ,60 SUM((500:529) , ,31 Sum bruk av midlar Anskaffing - bruk av midlar Endring i ubrukte lånemidlar Endring i arbeidskapital T U=W Bal: 2.91(2012) (2011) V , , , ,90 0,00 0, ,

17 Del 2 Endring i arbeidskapital i balansen Tekst Konto Omløpsmidlar 2.1 Endring kortsiktige fordringar Endring aksjar og andelar , , ,00 0,00 Premieavvik , ,45 Endring sertifikat ,00 0,00 Endring obligasjonar ,00 Endring betalingsmidlar Endring omløpsmidlar Kortsiktig gjeld 2.3 Endring kassakredittlån Endring anna kortsiktig gjeld , , , , ,00 0, , ,60 Premieavvik , ,91 Endring arbeidskapital , ,

18 NOTE nr. 3 Pensjon (Forskriftsbestemt note nr. 2 regnskapsstandardens punkt nr. 2) Notekrav i samsvar med KRS nr. 6 Foreløpig standard (F) Noter og årsberetning Pensjonskostnaden er det som vert belasta Stord hamnestell sin rekneskap og budsjett, medan pensjonspremien er kva ein faktisk betalar til pensjonsforsikringsselskapet (KLP) for dekning av framtidige pensjonsforpliktingar. Dersom pensjonspremien er større enn pensjonskostnaden får vi eit positivt premieavvik. Er pensjonspremien mindre enn pensjonskostnaden får vi eit negativt premieavvik. Den rekneskapsmessige handteringa av premieavvik finn vi i Regnskapsforskriften. Eit positivt premieavvik skal førast til inntekt i årsrekneskapen og bokførast under omløpsmidlar som kortsiktig fordring. Tilsvarande skal eit negativt premieavvik utgiftsførast i årsrekneskapen og bokførast som kortsiktig gjeld. Premieavvik vert slik ein form for korreksjonspost til den betalte pensjonspremien slik at nettoen av desse to posteringane blir lik pensjonskostnaden. Det er opp til hamnestellet å velje korleis dei vil handtere korreksjonen av premieavviket i rekneskapen. Ein har valet mellom å kvart år avsette for full dekning av premieavviket eller å amortisere over 15 år (for premieavvik oppstått i perioden ), 10 år (for premieavvik oppstått i perioden ) og 7 år (for premieavvik oppstått i perioden 2014 og seinare). Stord hamnestell var velt 15, 10 og 7 års amortisering. Rekneskapsføring av premieavvik og seinare amortisering av dette framstår dermed som eit unntak frå arbeidskapitalprinsippet og anordningsprinsippet. Amortisering av Premieavvik Opplysning om amortiseringstid premieavvik Amortiseringstid premieavvik , år Amortiseringstid premieavvik , ) 10 år Amortiseringstid premieavvik ,71 (2014 og seinare) 7 år Rekneskap 2016 Innbetalt premie Netto pensjonskostnad Årets positive premieavvik (inntektsført) Årets del av tidlegare års positive premieavvik (utgiftsført) Årets del av tidlegare års negativ premieavvik (inntektsført) Netto arbeidsgjevaravgift på årets og tidlegare års premieavvik Netto utgiftsføring på årets rekneskap

19 Regnskap 2015 Innbetalt premie Netto pensjonskostnad Årets positive premieavvik (inntektsført) ,00 Årets del av tidlegare års positive premieavvik (utgiftsført) Årets del av tidlegare års negativ premieavvik (inntektsført) Netto arbeidsgjevaravgift på årets og tidlegare års premieavvik Netto utgiftsføring på årets rekneskap Regnskap 2016 Netto verknad av endra amortiseringsperiode Netto arbeidsgjevaravgift av endra amortiseringsperiode 0 Netto negativt premieavvvik 0 Sum netto påverknad premieavvik i forhold til netto driftsresultat I % av netto driftsresultat 6,64% Del 2 Attverande premieavvik som vil påverke seinare års rekneskap Regnskap 2016 Attverande positivt premieavvik som skal utgiftsførast seinare år ,25 I % av omløpsmidler 14,33% Gjenståande negativt premieavvik som skal inntektsførast seinare år ,67 I % av kortsiktig gjeld 1,11% Del 3 Premiefond Regnskap 2016 Inneståande premiefond i livselskapet til dekning av komande pensjonspremiar Bruk i årets rekneskap Attverande premiefond 0 Del 4 Pensjonsmidlar Regnskap 2016 Pensjonsmidlar pr Årets forventa avkastning Årets premieinnbetaling eks. adm. utg Årets utbetaling av pensjon Estimatavvik Brutto pensjonsmidlar pr

20 Del 5 Pensjonsforpliktelser Regnskap 2016 Pensjonsforpliktelse pr Årets pensjonsopptjening Renteutgifter av påløpt pensjonsforpliktelse Utbetalte pensjoner Estimatavvik Brutto pensjonsforpliktelse pr Netto arbeidsgiveravgift mellom pensjonsmidlar og pensjonsforpliktelser Samla pensjonsforpliktelse inkl. netto arbeidsgjevaravgift Del 6 Berekningsføresetnader KLP Diskonteringsrente 4,00 % Forventet lønnsvekst 2,97 % Forventet G-reg./pensjonsreg. 2,97 % Pensjonsregulering 2,20% Forventet avkastning 4,60 % Amortiseringstid 7 år 10 20

21 NOTE nr. 4 Avsetningar og bruk av avsetningar Del 1 Alle fond avsetningar og bruk av avsetningar drifts- og investeringsrekneskapen Alle fond KOSTRA-art Rekneskap 2016 Rekneskap 2015 Avsetningar til fond SUM(530:550) , ,46 Bruk av avsetningar SUM(930:958) , ,90 Til avsetning seinare år 980 Netto avsetningar , ,56 Del 2 Disposisjonsfond avsetningar og bruk av avsetningar Disposisjonsfond KOSTRAart/balanse Rekneskap 2016 Revidert budsjett IB Avsetningar driftsregnskapet Av dette budsjettskjema 1A Av dette brutto budsjettskjema 1B Bruk av avsetningar driftsregnskapet Av dette budsjettskjema 1A ,03 Opphavleg budsjett Budsjettskjema Rekneskap A, eller brutto 1B eller netto 1B , , , ,

22 Av dette brutto budsjettskjema 1B Bruk av avsetningar 940 investeringsregnskapet , ,60 UB , ,03 Overføring Overført frå drifts- til investeringsrekneskapen Av dette budsjettskjema 1A Av dette brutto budsjettskjema 1B KOSTRAart 570/970 Regnskap 2016 Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Budsjettskjema Regnskap , , ,00 0,

23 NOTE nr. 5 Mellomverande med kommunen Tekst Stord kommune lån inv.2006/ Stord kommune lån molo Huglo Stord kommune investering Stord kommune investering Langsiktig gjeld NOTE nr. 6 Spesifikasjon over rekneskapsmessig mindreforbruk (overskot) drift Rekneskapsmessig mindre forbruk Tidlegare opparbeida mindreforbruk Årets disponering av mindreforbruk Nytt mindreforbruk i rekneskapsåret Totalt mindreforbruk til disponering Budsjett Tidlegare år

24 NOTE nr. 7 Kapitalkonto Balanse (underskot i kapital) Debetposteringar i året: Sal av fast eigedom og anlegg Nedskrivning fast eigedom Avskriving av fast eigedom og anlegg KAPITALKONTO , Balanse (kapital) Kreditposteringar i året: Aktivering av fast eigedom og anlegg Oppskriving av fast eigedom , ,00 Salg av utstyr, maskinar og transportmidlar Nedskrivning av utstyr, maskinar og transportmidlar Avskrivningar av utstyr, maskinar og transportmidlar Salg av aksjar og andelar Nedskrivning av aksjar og andelar Avdrag på formidlings/startlån Avdrag på sosial lån Avdrag på utlånte eigne midlar Avskrivning sosial utlån Aktivering av utstyr, maskinar og transportmidlar Oppskriving av utstyr, maskinar og transportmidlar , ,26 Kjøp av aksjar og andelar ,00 Oppskrivning av aksjar og andelar Utlån formidlings/startlån Utlån sosial lån Utlån egne midler Oppskriving utlån Avskrivne andre utlån Avdrag på eksterne lån ,00 Bruk av midlar frå eksterne lån Urealisert kurstap utenlandslån UB Pensjonsforplikting (netto) ,00 Aga pensjonsforpliktting ,00 Estimatavvik pensjonsforplikting Urealisert kursgevinst utanlandslån UB Pensjonsmidlar (netto) Estimatavvik pensjonsmidlar Reversering nedskriving av fast eigedom Reversering nedskriving, maskinar og transportmateriell , Balanse (Kapital) , Balanse (underskot i kapital) 0,

25 NOTE nr. 8 Anleggsmidlar Hamnestellet føl inndelinga av anleggsmidlar og avskrivingsplan i samsvar med regnskapsforskriftens 8. Stord hamnestell har følgjande anleggsmiddelgrupper med tilhøyrande avskrivingsplan: Anleggsmiddel gruppe Avskrivings plan Eigendelar Gruppe 1 5 år: EDB-utstyr, kontormaskiner og liknande. Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 10 år: 20 år: 40 år: 50 år: Gruppe 9 Ingen Tomter og kunst Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidlar og liknande. Brannbilar, parkeringsplassar, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), reinseanlegg, pumpestasjonar, forbrenningsanlegg og liknande. Bustader, skular, barnehagar, idrettshaller, vegar og leidningsnett og liknande. Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sjukeheim og andre institusjonar, kulturbygg, brannstasjoner og liknande. (1 000 kr) Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 9 Skaffekost Akkumulerte avskrivingar Tilgang i rekneskapsåret Avgang i rekneskapsåret* Avskrivingar i regnskapsåret Nedskrivingar Reverserte nedskrivingar Bokført verdi 2016 Bokført verdi * Gevinst/tap ved avgang av anleggsmidlar i rekneskapsåret er berre bokført i balansen i tråd med kommunale regnskapsforskrifter gjennom ein opp/nedskriving av anleggsmidlet mot kapitalkontoen

26 Stord kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 216 Arkivnr: 2015/ Sakshandsamar: Hogne Haktorson Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Stord kommune 24/ Årsrekneskap 2016 for Stord kommune - Uttale frå kontrollutvalet Bakgrunn for saka: Kontrollutvalet skal gje uttale til årsrekneskapen, jf. Forskrift om årsrekneskap og årsberetning. Rådmannen si årsmelding skal følgja som sakstilfang til saka, og det skal merkast om det er vesentlege avvik mellom årsmeldinga og årsrekneskapen. Det er så formannskapet som innstiller overfor kommunestyret, i saka om rekneskapen. Kommunestyret skal handsama både årsrekneskap og årsmelding i same møte. Dette følgjer av kommunelova 48, jf. Forskrift om årsregnskap og årsberetning 10. Drøfting: Årsrekneskapen er lagt fram av rådmannen, og inneheld driftsrekneskap, investeringsrekneskap, balanserekneskap, økonomiske oversiktar og noteopplysningar. Kommunen sin revisor, Deloitte, har lagt fram revisjonsmelding. Her er medteke at driftsrekneskapen viser kr til fordeling drift og eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr Det kjem ikkje fram spesielle forhold som blir omtala i revisjonsmeldinga, og den vert å sjå på som ei rein revisjonsmelding. Vi fekk også kopi av revisjonsrapport nr. 20 frå Deloitte til kommunen. Denne revisjonsrapporten inngår også som ein del av sakshandsaminga til rekneskapssaka i kontrollutvalet. Revisjonsrapporten beskriv resultatet av ei kartlegging og vurdering av dei viktigaste kontroll- og rekneskapsrutinane i kommunen, for å identifisere kor det er størst risiko for feil i rekneskapsrapporteringa. I all hovudsak kjem det ikkje fram vesentlege feil eller manglar. Det er derimot ein merknad om forbetringspotensiale knytt til krav i bokføringslova til underliggande dokumentasjon av balansepostane i rekneskapen. Av rekneskapen for 2016 har sekretariatet merka seg at netto driftsrekneskap er positivt med kr dvs. netto resultatgrad på 2,02% (Sett opp mot sum driftsinntekter). Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: hogne.haktorson@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. 26

27 Side 2/4 Gjennomsnitt for alle kommunane i Noreg (utanom Oslo) ligg ifølgje opplysningar frå SSB på netto resultatgrad på 4,0 % i Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) tilrår at ein over tid bør ha netto resultatgrad på 3 % til og med rekneskapen for 2013 for å ha ei forsvarleg økonomisk drift. Frå 2014 er dette talet nedjustert til 1,75 %. For Stord kommune har netto resultatgrad vore slik dei siste 5 åra: 2012 (+1,74%), 2013 (+3,19%), 2014 (+0,91%), 2015 (+2,52%) og 2016 (+2,02%). Sjå graf nedanfor. Som vi ser av desse tala har kommunen eit resultat som i 2016 er betre enn tilrådinga frå TBU, men godt under snittet i kommunane. Netto driftsresultat viser kva ein har att etter at alle driftsutgifter, inklusive renter og avdrag er dekka. Driftsresultatet påverkar i stor grad kommune sin handlefridom og evne til å tåle svingingar i økonomien. Stord kommune, Resultatgrad Årstall 4,50% 4,00% ,00% Prosent 3,50% 3,00% 2,50% 2,00% 1,50% 1,00% 2,70% 1,74% 3,19% 2,30% 1,10% 0,91% 3,00% 2,52% 2,02% 0,50% 0,00% Stord Landet TBU OBS: I grafar mv. kan det vera tal som ikkje fullt ut er samanliknbare i overgangen frå rekneskapen for 2015 til rekneskapen for Det kjem seg av at to kommunale føretak er integrert i kommunen sin rekneskap fom Riksrevisjonen la fram Dokument 3:5 ( ) «Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning». Her er det undersøkt samanhengen mellom høg lånegjeld i kommunane, sum driftsinntekter og disposisjonsfond. Riksrevisjonen tilrår at kommunane ikkje bør ha meir enn tilsvarande 75 % av driftsinntektene i lånegjeld. Ved å nytte Riksrevisjonen si tilnærming kjem ein fram til at Stord kommune har ei høg lånegjeld tilsvarande 102,4 % av sum driftsinntekter, altså langt over tilrådinga frå Riksrevisjonen. Tilsvarande er disposisjonsfondet på 3,03 % av driftsinntektene. Riksrevisjonen tilrår her minst 5 %. Totalt sett har Stord kommune ei ganske stor lånegjeld og eit disposisjonsfond under tilrådingar frå Riksrevisjonen. Driftsresultat vart derimot betre enn tilrådd av TBU for 2016, sjølv om det var ein del lågare enn snitt for kommunane utanom Oslo. Det er nasjonal frist om at kommunane skal vera ferdig med årsmeldinga pr. 31. mars. Sekretariatet mottok ein versjon som ikkje var ferdig. Så vart ny versjon motteken Dette er gjerne og ei av årsakene til at revisjonsmeldinga er datert , medan nasjonal frist er Den skal bl.a. ha i seg om årsrekneskapen er konsistent med årsmeldinga. 27

28 Side 3/4 Sekretariatet har merka seg m.a. følgjande frå rådmannen sin uttale i årsmeldinga: «.. Stord kommune gjekk i 2016 med eit overskot på 35,1 millionar kroner. Netto driftsresultat var 2 prosent av brutto driftsinntekter. Resultatet er såleis betre enn det anbefalte 1,75%, men jamt over svakare enn i dei kommunane ein vert samanlikna med. Dette kan i stor grad forklarast med at Stord kommune ikkje fekk del i den sterke skatteveksten som kommunesektoren opplevde i Stord hadde i fjor ein skattevekst på 0,4 prosent medan gjennomsnitt for landet var 9,7 prosent. Stord kommune er på kommunebarometeret for 2017 rangert som nr. 97, som er 72 plassar betre enn året før. Ifølgje kommunebarometeret er Stord kommune sin profil «langt mer positiv enn normalen i Kommune-Norge. Kommuneøkonomien er likevel utfordrande, noko som i stor grad er knytt til kommunen sitt gjeldsnivå. Kommunen si samla gjeld auka med 250 millionar kroner i 2016, og er no 1,712 milliardar kroner. Netto lånegjeld per innbyggjar er høgt, ved årsskiftet kroner. I økonomiplanperioden vil kommunen sine årlege rente- og avdragskostnader auka med rundt ti millionar kroner. Saman med auka driftskostnader som følgje av m.a. nye sjukeheimsplassar vil dette gje store utfordringar for budsjettarbeidet frametter. Dei to kommunale føretaka Stord kommunale eigedom KF og Stord vatn og avlaup KF vart avvikla frå og med 1. januar Frå 1. mai vart avdelinga for Veg, trafikk og parkering (VTP) slått saman med VAR-tenestene til ei ny eining Stord kommunalteknikk (SKT). Stord kommunale eigedom KF vart vidareført som eininga Stord kommunale eigedom.» «Medarbeidarundersøkinga for 2016 syner at resultata gjennomgåande er betre enn føregåande år. Sjukefråværet i kommunen var i 2016 på 8,39 prosent. Dette er høgare enn i 2015 (7,68 prosent) og høgare enn kommunestyret si målsetting på 7,5 prosent. Fråværet var størst innanfor rehabilitering, helse og omsorg og innanfor dei tekniske tenestene. Gjennomsnitt sjukefråvær i norske kommunar var i 2016 på 9,95 prosent.» Kontrollutvalet har som oppgåve å gje uttale til kommunen sin årsrekneskap. Uttalen vert gjeve med bakgrunn i framlagd årsrekneskap og årsmelding frå administrasjonen og revisjonsmeldinga og revisjonsrapport frå revisor. Kontrollutvalet tek sjølv stilling til kva forhold som skal omtalast i uttalen. Det vil vera naturleg å ta med spesielle forhold som blir omtala i revisjonsmeldinga og eventuelle revisjonsrapportar og nummererte brev. Dessutan samanheng mellom netto driftsresultat, langsiktig lånegjeld og ubunde disposisjonsfond. Uttalen skal sendast til kommunestyret, med kopi til formannskapet. Rådmann har lagt fram ei god årsmelding, som gjev ei god skildring av drifta av kommunen i Årsmeldinga frå administrasjonen skal utformast i tråd med Kommuneloven 48 nr. 5, som lyder: «I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering.» Forhold som gjeld likestilling er greitt omtala i eit eige punkt i årsmeldinga (pkt. 2.7). Rådmannen sin internkontroll («tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll») er i ein viss grad omtalt for barnevernet sin del. Vidare står det m.a. i årsmeldinga om målstyring, som har relevans for internkontrollen. Det skulle gjerne vore med ein heilskapleg informasjon om rådmannen sin internkontroll. Etikk og diskriminering er noko vanskeleg tilgjengeleg, og kunne gjerne også vore skilt ut tilsvarande som punktet om likestilling. Det vert tilrådd at kontrollutvalet denne gongen innarbeider følgjande i uttalen sin: Rekneskapsmessig mindreforbruk Netto driftsresultat 28

29 Side 4/4 Låneopptak og ubundne disposisjonsfond Talmateriale og uttale frå revisjonsmeldinga og revisjonsrapport. Etikk Rådmannen sin internkontroll Leveringstid for årsmeldinga. Konklusjon: Totalt sett har Stord kommune ei ganske stor lånegjeld og eit disposisjonsfond monaleg under tilrådingar frå Riksrevisjonen, medan netto driftsresultat vart betre enn tilrådd av TBU for Likestilling er greitt framstilt i årsmeldinga. Forhold som gjeld etikk, rådmannen sin internkontroll og diskriminering bør vera lettare tilgjengeleg i framtidige årsmeldingar. Årsmeldinga må vera klar innan den nasjonale fristen som er 31. mars. Kontrollutvalet sin uttale og revisjonsmeldinga er to sjølvstendige dokument, som følgjer saka vidare via formannskapet til kommunestyret. Forslag til uttale Kontrollutvalet vedtek utkast til uttale om Stord kommune sin årsrekneskap Hogne Haktorson kontrollsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg 1 Årsrekneskap 2016 for Stord kommune - Uttale frå kontrollutvalet 2 Stord kommune - revisjonsmelding frå Deloitte AS 3 Stord kommune - revisjonsrapport nr. 20 frå Deloitte AS 4 Stord kommune - rekneskapssamandrag Stord kommune - notar til rekneskapen for Stord kommune - årsmelding

30 Sekretariat for kontrollutvalet TIL STORD KOMMUNE V/ KOMMUNESTYRET. ÅRSREKNESKAPEN 2016 FOR STORD KOMMUNE, UTTALE FRÅ KONTROLLUTVALET. Kontrollutvalet har i møte handsama Stord kommune sin årsrekneskap for Representantar frå administrasjonen og ansvarleg revisor var tilstades i møtet og presenterte årsrekneskapen og svarte på spørsmål. Av rekneskapen for 2016 har kontrollutvalet merka seg at netto driftsrekneskap er positivt med kr dvs. netto resultatgrad på 2,02% (Sett opp mot sum driftsinntekter). I taloppsett. kan det vera tal som ikkje fullt ut er samanliknbare i overgangen frå rekneskapen for 2015 til rekneskapen for Det kjem seg av at to kommunale føretak er integrert i kommunen sin rekneskap fom Gjennomsnitt for alle kommunane i Noreg (utanom Oslo) ligg ifølgje opplysningar frå SSB på netto resultatgrad på 4,0 % i Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) tilrår at ein frå og med 2014 bør ha netto resultatgrad på 1,75% (tidlegare 3,0%). For Stord kommune har netto resultatgrad vore slik dei siste 5 åra: 2012 (+1,74%), 2013 (+3,19%), 2014 (+0,91%), 2015 (+2,52%) og 2016 (+2,02%). Sjå graf nedanfor. Som vi ser av desse tala har kommunen eit resultat som i 2016 er betre enn tilrådinga frå TBU, men godt under snittet i kommunane. Netto driftsresultat viser kva ein har att etter at alle driftsutgifter, inklusive renter og avdrag er dekka. Driftsresultatet påverkar i stor grad kommune sin handlefridom og evne til å tåle svingingar i økonomien. Riksrevisjonen la fram Dokument 3:5 ( ) «Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning». Her er det undersøkt samanhengen mellom høg lånegjeld i kommunane, sum driftsinntekter og disposisjonsfond. Riksrevisjonen tilrår at kommunane ikkje bør ha meir enn 75 % av driftsinntektene i lånegjeld. Ved å nytte Riksrevisjonen si tilnærming kjem ein fram til at Stord kommune har ei høg lånegjeld tilsvarande 102,4 % av sum driftsinntekter, altså langt over tilrådinga frå Riksrevisjonen. Tilsvarande er disposisjonsfondet på 3,03 % av driftsinntektene. Riksrevisjonen tilrår her minst 5 %. Totalt sett har Stord kommune ei ganske stor lånegjeld og eit disposisjonsfond under tilrådingar frå Riksrevisjonen. Driftsresultat vart derimot betre enn tilrådd av TBU for 2016, sjølv om det var noko lågare enn snitt for kommunane utanom Oslo. Det er nasjonal frist om at kommunane skal vera ferdig med årsmeldinga pr. 31. mars. Denne fristen er monaleg overskriden. Kommunen bør ha fokus på å halda denne fristen neste år. 30

31 Kontrollutvalet har merka seg m.a. følgjande frå rådmannen sin uttale i årsmeldinga: «.. Stord kommune gjekk i 2016 med eit overskot på 35,1 millionar kroner. Netto driftsresultat var 2 prosent av brutto driftsinntekter. Resultatet er såleis betre enn det anbefalte 1,75%, men jamt over svakare enn i dei kommunane ein vert samanlikna med. Dette kan i stor grad forklarast med at Stord kommune ikkje fekk del i den sterke skatteveksten som kommunesektoren opplevde i Stord hadde i fjor ein skattevekst på 0,4 prosent medan gjennomsnitt for landet var 9,7 prosent. Stord kommune er på kommunebarometeret for 2017 rangert som nr. 97, som er 72 plassar betre enn året før. Ifølgje kommunebarometeret er Stord kommune sin profil «langt mer positiv enn normalen i Kommune-Norge. Kommuneøkonomien er likevel utfordrande, noko som i stor grad er knytt til kommunen sitt gjeldsnivå. Kommunen si samla gjeld auka med 250 millionar kroner i 2016, og er no 1,712 milliardar kroner. Netto lånegjeld per innbyggjar er høgt, ved årsskiftet kroner. I økonomiplanperioden vil kommunen sine årlege rente- og avdragskostnader auka med rundt ti millionar kroner. Saman med auka driftskostnader som følgje av m.a. nye sjukeheimsplassar vil dette gje store utfordringar for budsjettarbeidet frametter. Dei to kommunale føretaka Stord kommunale eigedom KF og Stord vatn og avlaup KF vart avvikla frå og med 1. januar Frå 1. mai vart avdelinga for Veg, trafikk og parkering (VTP) slått saman med VAR-tenestene til ei ny eining Stord kommunalteknikk (SKT). Stord kommunale eigedom KF vart vidareført som eininga Stord kommunale eigedom.» «Medarbeidarundersøkinga for 2016 syner at resultata gjennomgåande er betre enn føregåande år. Sjukefråværet i kommunen var i 2016 på 8,39 prosent. Dette er høgare enn i 2015 (7,68 prosent) og høgare enn kommunestyret si målsetting på 7,5 prosent. Fråværet var størst innanfor rehabilitering, helse og omsorg og innanfor dei tekniske tenestene. Gjennomsnitt sjukefråvær i norske kommunar var i 2016 på 9,95 prosent.» Rådmann har lagt fram ei god årsmelding, som gjev ei god skildring av drifta av kommunen i Årsmeldinga frå administrasjonen skal utformast i tråd med Kommuneloven 48 nr. 5, som lyder: «I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering.» Forhold som gjeld likestilling er greitt omtala i eit eige punkt i årsmeldinga (pkt. 2.7). Rådmannen sin internkontroll («tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll») er i ein viss grad omtalt for barnevernet sin del. Vidare står det m.a. i årsmeldinga om målstyring, som har relevans for internkontrollen. Det skulle gjerne vore med ein heilskapleg informasjon om rådmannen sin internkontroll. Etikk og diskriminering er noko vanskeleg tilgjengeleg, og kunne gjerne også vore skilt ut tilsvarande som punktet om likestilling. Kontrollutvalet har som oppgåve å gje uttale til kommunen sin årsrekneskap. Uttalen vert gjeve med bakgrunn i framlagd årsrekneskap og årsmelding frå administrasjonen og revisjonsmeldinga og revisjonsrapport frå revisor. Kontrollutvalet tek sjølv stilling til kva forhold som skal omtalast i uttalen. Det vil vera naturleg å ta med spesielle forhold som blir omtala i revisjonsmeldinga og eventuelle revisjonsrapportar og nummererte brev. Dessutan samanheng mellom netto driftsresultat, langsiktig lånegjeld og ubunde disposisjonsfond. Uttalen skal sendast til kommunestyret, med kopi til formannskapet. 31

32 Oppsummering/tilrådingar frå kontrollutvalet: Totalt sett har Stord kommune ei ganske stor lånegjeld og eit disposisjonsfond monaleg under tilrådingar frå Riksrevisjonen, medan netto driftsresultat vart betre enn tilrådd av TBU for Likestilling er greitt framstilt i årsmeldinga. Forhold som gjeld etikk, rådmannen sin internkontroll og diskriminering bør vera lettare tilgjengeleg i framtidige årsmeldingar. Årsmeldinga må vera klar innan den nasjonale fristen som er 31. mars. Kontrollutvalet sin uttale og revisjonsmeldinga er to sjølvstendige dokument, som følgjer saka vidare via formannskapet til kommunestyret. Ut over det som nemnd over, og det som går fram av saksframlegget til kontrollutvalet i rekneskapssaka samt revisjonsmeldinga av og revisjonsrapport nr. 20 dagsett , har kontrollutvalet ikkje merknader til Stord kommune sin årsrekneskap for Stord, Fredrik Litleskare kontrollutvalsleiar Hogne Haktorson utvalssekretær Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Kopi: Stord kommune, formannskapet 32

33 Deloitte. Deloitte AS Sundgaten 119 Postboks 528 NO-5527 Haugesund Norway Tel.: Til kommunestyret i Stord kommune MELDING FRÅ UAVHENGIG REVISOR Uttale om årsrekneskapen Konklusjon Vi har årsrekneskapen for Stord kommune som viser kr til fordeling drift eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr Årsrekneskapen er samansett av balanse per 31. desember 2016, driftsrekneskap, investeringsrekneskap, og økonomiske oversikter for rekneskapsåret avslutta per denne datoen og noter til årsrekneskapen, medrekna eit samandrag av viktige rekneskapsprinsipp. Etter vår meining er årsrekneskapen som følgjer med, gitt i samsvar med lov og forskrifter og gir ei dekkande framstilling av den finansielle stillinga til kommunen per 31. desember 2016, og av resultatet for rekneskapsåret som vart avslutta per denne datoen, i samsvar med lov, forskrift og god kommunal rekneskapsskikk inoreg. Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Noreg, medrekna dei internasjonale revisjonsstandardane (ISA-ane). Våre oppgåver og plikter etter desse standardane er beskrivne under overskrifta Revisors oppgåver og plikter ved revisjon av årsrekneskapen. Vi er uavhengige av kommunen slik det er krav om i lov og forskrift, og har overholdt dei andre etiske pliktene våre i samsvar med desse krava. Etter vår oppfatning er innhenta revisjonsbevis tilstrekkeleg og formålstenleg som grunnlag for konklusjonen vår. Ytterlegare informasjon Administrasjonssjefen er ansvarleg for ytterlegare informasjon. Ytterlegare informasjon består av informasjon i kommunens årsrapport, men ikkje årsrekneskapen og revisjonsmeldinga. Vår uttale om revisjonen av årsrekneskapen dekkjer ikkje slik ytterlegare informasjon, og vi attesterer ikkje denne informasjonen. I samband med revisjonen av årsrekneskapen er det oppgåva vår å lese den ytterlegare informasjonen for å vurdere om det er vesentleg inkonsistens mellom han og årsrekneskapen eller kunnskap vi har opparbeidd under revisjonen, eller om han tilsynelatande inneheld vesentleg feilinformasjon. Dersom vi hadde konkludert med at den ytterlegare informasjonen inneheld vesentleg feilinformasjon, ville vi rapportert om det. Vi har ikkje noko å rapportere i så måte. Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee (D'Ftl"), its network of member firms, and their related entities. D'Tll, and each of its member firms are legally separate and independent entities. Dnl (also referred to as "Deloitte Global") does not provide services to clients. Please see VV"vV"N.deloitte.no for a more detailed description of DnL and its member firms. Deloitte AS 33 Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer:

34 Deloitte. Administrasjonssjefen sitt ansvar for årsrekneskapen Administrasjonssjefen er ansvarleg for å utarbeide årsrekneskapen i samsvar med lov og forskrifter, derunder for at han gir ei dekkande framstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal rekneskapsskikk i Noreg. Administrasjonssjefen er også ansvarleg for slik intern kontroll han finn naudsynt for å kunne utarbeide et årsrekneskap som ikkje inneheld vesentleg feilinformasjon, verken som følgje av misleg framferd eller feil som ikkje er tilsikta. Revisor sine oppgåver og plikter ved revisjonen av årsrekneskapen Vårt mål med revisjonen er å oppnå tryggande sikkerheit for at årsrekneskapen totalt sett ikkje inneheld vesentleg feilinformasjon, verken som følgje av feil eller misleg framferd, og å gi ei revisjonsmelding som gir inneheld vår konklusjon. Tryggande sikkerheit er ein høg grad av tryggleik, men ingen garanti for at ein revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Noreg, og ISA-ane, alltid vil avdekke vesentleg feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følgje av misleg framferd eller feil som ikkje er tilsikta. Feilinformasjon blir vurdert som vesentleg dersom han, åleine eller samla, innanfor rimeleg grenser kan forventast å påverke økonomiske avgjerder som brukarane tar basert på årsrekneskapen. Som del av ein revisjon i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Noreg, og ISA-ane, utøver vi profesjonelt skjønn og viser profesjonell skepsis gjennom heile revisjonen. I tillegg: identifiserer og anslår vi risikoane for vesentleg feilinformasjon i årsrekneskapen, enten det skuldast misleg framferd eller feil som ikkje er tilsikta. Vi utformar og gjennomfører revisjonshandlingar for å handtere slike risikoar, og hentar inn revisjonsbevis som er tilstrekkeleg og formålstenleg som grunnlag for konklusjonen vår. Risikoen for at vesentleg feilinformasjon som følgje av misleg framferd ikkje blir avdekka, er høgere enn for feilinformasjon som skuldast feil som ikkje er tilsikta, sidan misleg framferd kan innebere samarbeid, forfalsking, bevisste utelatingar, feil presentasjanar, eller brot på interne kontrollrutinar. opparbeidar vi oss ei forståing av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlingar som er føremålstenlege etter tilhøva, men ikkje for å gi uttrykk for ei meining om effektiviteten av kommunen sin interne kontroll. evaluerer vi om rekneskapsprinsippa som er brukte, er føremålstenlege, og vurderer om rekneskapsestimata og tilhøyrande noteopplysningar som er utarbeidde av administrasjonssjefen, er rimelege. evaluerer vi den totale presentasjonen, strukturen og innhaldet i årsrekneskapen, og tilleggsopplysningane, og om årsrekneskapen representerer dei underliggjande transaksjonane og hendingane på ein måte som gir ei dekkande framstilling. Vi kommuniserer med kontrollutvaiet og administrasjonssjefen mellom anna om det planlagde omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utvekslar også informasjon om tilhøve av betyding som vi har avdekka i løpet av revisjonen, samt om eventuelle svakheter av betyding i den interne kontrollen. Utsegn om andre lovmessige krav Konklusjon om budsjett Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er omtalt ovanfor, meiner vi at dei disposisjonar 34

35 Deloitte. som ligg til grunn for rekneskapen i det alt vesentlege er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpa i årsrekneskapen stemmer med regulert budsjett. Konklusjon om årsmeldinga Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er omtalt ovanfor, meiner vi at opplysningane i årsmeldinga om årsrekneskapen er konsistente med årsrekneskapen og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er omtalt ovanfor, og kontrollhandlingar vi har funne nødvendige etter internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», meiner vi at leiinga har oppfylt si plikt til å sørgje for ordentleg og oversiktleg registrering og dokumentasjon av kommunen sine rekneskapsopplysningar i samsvar med lov og god bokføringsskikk inoreg. Haugesund, Deloitte AS Else Holst-Larsen Statsautorisert revisor Kopi: Kontrollutvaiet Administrasjonssjefen 35

36 Deloitte. Deloitte AS Sundgaten 119 Postboks 528 NO-5527 Haugesund Norway Tel Stord kommune Att.: Kontrollutvalet 5402 Stord 26.apri12017 Revisjonsrapport nr. 20 (journalføres) REVISJONSRAPPORT 2016 l Innleiing Vi har avslutta revisjonen av rekneskapen for 2016, og vil nytt høvet til å gje ei kort tilbakemelding om revisjonsarbeidet og formidla observasjonar som det etter vår vurdering er viktig at leiinga i kommunen er informert om. Vi har gjennomført dei revisjonshandlingane vi har sett som nødvendige for å få stadfesta at årsrekneskapen ikkje inneheld vesentlege feil eller manglar og som grunnlag for vår revisjonsmelding, Deloitte utfører ein risikobasert revisjon. Dette inneber at kontrollmetodar og kontrollomfang vert tilpassa risikoen i organisasjon og rutinar. Vi kartlegg og vurderer difor dei viktigaste økonomi- og rekneskapsrutinane for å identifisera kor det er størst risiko for feil i rekneskapsrapporteringa. Vi vil presisera at det er leiinga i kommunen som er ansvarleg for å etablera og gjennomføra ein tilfredsstillande intern kontroll. Som ein del av dette skal leiinga sjå til at rekneskapsføringa er i samsvar med lover og forskrifter og at formuesforvaltninga er ordna på ein trygg måte. Kommunen har gjennomgåande etablert tilfredsstillande rutinar, og det er ikkje avdekka vesentlege feil eller manglar ved rekneskapsføringa eller årsrekneskapen. Vi opplever dialogen med kommunen som svært open og god, og vi har fått tilgang til all informasjon vi har bede om. 2 Revisjonen gjennom året Ved interimrevisjonen har vi på nokre utvalde rekneskapsområde kartlagt og testa om vesentlege interne kontrollar har fungert i heile rekneskapsperioden. I tillegg har vi nytta analysar og kontrolltestar som grunnlag for å vurdera kvaliteten på rekneskapen. Vidare har vi utført kontroll av vesentlege inntekts- og kostnadspostar i rekneskapen. Vi har ikkje avdekka forhold som var av ein slik karakter eller storleik at dei fører til uvisse med omsyn til den framlagde årsrekneskapen. Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee ("DnL"), its network of member firms, and their related entities. DnL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL (also referred to as "Deloitte Global") does not provide services to clients. Please see more detailed description of D'Fll, and its member firms. Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer: DeloitteAS 36

37 Deloitte. side 2 fra: Else Holst-Larsen 21. april Revisjonen av årsoppgjeret Revisjonen av årsrekneskapen har i stort grad vore retta mot å verifisera balansepostane pr. 3l Vi har lagt vekt på å kontrollera at inntekter og gjeld er fullstendige og at eigedelar og utgifter er gyldige. I tillegg har vi avstemt/kontrollert større inntektspostar, som skattar, rammeoverføringar og andre statlege tilskot, og vesentlege kostnader/utbetalingar, som løn, tilskot, avdrag og avskrivingar. Vi konstaterer at det er forbetringspotensial knytta til at kommunens legger frem underliggjande dokumentasjon av balansepostane i rekneskapet. Det er viktig at kommunen er særleg merksam på dei krav som bokføringslova stiller til dokumentasjon. Alle betydelege balansepostar skal vere tilfredsstillande dokumentert, også slik at det skal vere mogleg å forstå posten for andre enn dei som utarbeidar dokumentasjonen. 4 Særrekneskap Vi har revidert særrekneskapa for Sunnhordland interkommunale legevakt IKS og Stord Hamnestell. Begge mottar tenester frå Eining for rekneskap og løn, og vi kan for ein stor del byggje på felles etablerte interne rutinar for rekneskap og løn. I tillegg har vi kartlagt og testa spesielle rutinar for legevakta og hamnestellet, samt gjort naudsynte detaljtestar av rekneskap og balansepostar i interim og årsoppgjersrevisjonen. Revisjonen har ikkje avdekka vesentlege feil eller manglar med rekneskapsrapporteringa. 5 Avslutning Dersom noko skulle vere uk1årt i framstillinga ovanfor, eller at det er trong for hjelp i samband med konkretisering og gjennomføring av tilrådde tiltak eller andre forhold, står vi gjeme til teneste. Med venleg helsing Deloitte AS C ~,;_-- Else Holst-Larsen statsautorisert revisor Kopi: Rådmann 37

38 38

39 39

40 40

41 41

42 42

43 43

44 INNLEIING, REKNESKAPSPRINSIPP 8 NOTE NR. 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 10 DEL 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL I LØYVINGSREKNESKAPEN 10 DEL 2 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL I BALANSEN 11 NOTE NR. 2 YTINGAR TIL LEIANDE PERSONAR, REVISJONSHONORAR 12 NOTE NR. 3 PENSJON 13 NOTE NR. 4 ANLEGGSMIDLAR 16 NOTE NR. 5 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLAR, AKSJAR OG ANDELAR I VARIG EIGE 17 NOTE NR. 6 LANGSIKTIG LÅNEGJELD OG AVDRAG PÅ LÅN 19 DEL 1 SAMLA GJELD FORDELT PÅ KREDITORAR 19 DEL 2 GJELD KNYTT TIL SJØLVKOST 19 DEL 3 LANGSIKTIG GJELD MED FAST RENTE 19 DEL 4 RENTESWAP, LANGSIKTIG GJELD SOM ER SIKRA MED FAST RENTE 20 DEL 5 AVDRAG DRIFTSREKNESKAP 21 DEL 6 AVDRAG INVESTERINGSREKNESKAP 21 DEL 7 LANGSIKTIG LÅNEGJELD KNYTT TIL VIDAREUTLÅN OG FORSKOTERINGAR. 21 NOTE NR. 7 GARANTIAR GITT AV KOMMUNEN 22 DEL 1 GARANTIAR GITT AV KOMMUNEN NEDKVITTERT PER DEL 2 INNFRIING OG TAP 22 NOTE NR. 8 FINANSIELLE EIGENDELAR OG FORPLIKTINGAR 23 NOTE NR. 9 AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR 24 DEL 1 ALLE FOND AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR DRIFTS- OG INVESTERINGSREKNESKAPEN 24 DEL 2 DISPOSISJONSFOND AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR 24 DEL 3 BUNDE DRIFTSFOND AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR 25 DEL 4 UBUNDE INVESTERINGSFOND AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR 28 DEL 5 BUNDE INVESTERINGSFOND AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR 28 NOTE NR. 10 KAPITALKONTO 30 NOTE NR. 11 SJØLVKOST

45 NOTE NR. 12 INVESTERINGAR I NYBYGG OG NYANLEGG DEL 1 34 DEL 2.1 VESENTLEGE INVESTERINGAR I NYBYGG OG NYANLEGG 34 DEL 2.2 VESENTLEGE INVESTERINGAR I NYBYGG OG NYANLEGG 35 DEL 2.3 VESENTLEGE INVESTERINGAR I NYBYGG OG NYANLEGG 35 DEL 2.4 VESENTLEGE INVESTERINGAR I NYBYGG OG NYANLEGG 35 DEL 2.5 VESENTLEGE INVESTERINGAR I NYBYGG OG NYANLEGG 36 NOTE NR. 13 FORDRINGAR OG GJELD TIL KOMMUNALE FØRETAK OG SÆRBEDRIFT 36 NOTE NR. 14 INTERKOMMUNALT SAMARBEID 37 NOTE NR. 15 ØKONOMISK OVERSIKT KINO 39 NOTE NR. 16 RESULTAT PER ANSVARSOMRÅDE/EINING, DRIFT 40 NOTE NR. 17 ÅRSVERK 43 NOTE NR. 18 OVERFØRING BALANSEVERDIAR FRÅ STORD VATN OG AVLAUP KF 44 NOTE NR. 19 OVERFØRING BALANSEVERDIAR FRÅ STORD KOMMUNALE EIGEDOM KF 45 NOTE NR. 20 OVERFØRING BALANSEVERDIAR FRÅ KOMMUNALE FØRETAK, AVSTEMMING

46 Innleiing, rekneskapsprinsipp Rekneskapen er utarbeida i samsvar med føresegna i kommunelova, forskrifter og god kommunal rekneskapskikk. Rekneskapsprinsipp All tilgang og bruk av midlar i løpet av året som gjeld kommunen si verksemd går fram av driftsrekneskapen eller investeringsrekneskapen. Rekneskapsføring av tilgang og bruk av midlar berre i balanserekneskapen vert ikkje gjort. Alle utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar er rekneskapsført brutto. Dette gjeld også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar i året er tatt med i årsrekneskapen, enten dei er betalt eller ikkje. For lån er berre den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsrekneskapen. Den delen av lånet som ikkje er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalingar, inntekter eller innbetalingar ikkje kan fastsettast eksakt ved tidspunktet for rekneskapsavlegginga, er det registrert eit estimert beløp i årsrekneskapen. Klassifisering av anleggsmidlar og omløpsmidlar I balanserekneskapen er anleggsmidlar eigendelar bestemt til varig eige eller bruk for kommunen. Andre eigendelar er omløpsmidlar. Fordringar knytt til eigen vare- og tenesteproduksjon, samt marknadsbaserte verdipapir som inngår i ein handelsportefølje er omløpsmidlar. Andre marknadsbaserte verdipapir er klassifisert som omløpsmidlar med mindre kommunen har gjort investeringa ut frå næringspolitiske eller samfunnsmessige omsyn. I slike tilfelle er verdipapira klassifisert som anleggsmidlar. Andre fordringar er omløpsmidlar dersom desse forfell til betaling innan eit år etter anskaffingstidspunktet. Elles er dei klassifisert som anleggsmidlar. Kommunen føl KRS (F) nr 4 Avgrensinga mellom driftsrekneskapen og investeringsrekneskapen. Standarden har særleg betyding for skiljet mellom vedlikehald og påkosting i høve til anleggsmidlar. Utgifter som kjem av at ein opprettheld anleggsmiddelet sitt kvalitetsnivå vert utgiftsført i driftsrekneskapen. Utgifter som representerer ein standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffinga vert utgiftsført i investeringsrekneskapen og aktivert på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knytt til formåla i kommunelova sin 50 med unntak av likviditetstrekkrett/likviditetslån (kassakreditt) jf. Kl. 50 nr 5. All anna gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån er inkludert i anleggsmidlar og neste års avdrag på lån er inkludert i langsiktig gjeld. Vurderingsreglar Omløpsmidlar er vurdert til lågaste verdi av anskaffingskost og verkeleg verdi. Marknadsbaserte finansielle omløpsmidlar er vurdert til verkeleg verdi. Uteståande fordringar er vurdert til pålydande med frådrag for forventa tap. Fordringar som er sikra med legalpant er det ikkje tapsavsett for. Anleggsmidlar er vurdert til skaffekost. Anleggsmidlar med avgrensa økonomisk levetid vert avskrive med like store årlege beløp over levetida til anleggsmiddelet. Avskrivingane startar året etter at anleggsmidlet er skaffa/tatt i bruk av verksemda. Avskrivingsperiodane er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidlar som har hatt verdifall som er forventa å ikkje vere forbigåande er nedskrive til verkeleg verdi i balansen. 8 46

47 Vurderingane for eigendelar gjeld tilsvarande for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjer gjeldsposten sin pålydande i norske kroner på det tidspunkt som gjelda oppstår. Låneomkostningar (gebyr, provisjonar mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs vert periodisert over lånet si løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter same prinsipp som gjeld for obligasjonar som vert halde til forfall. Sjølvkostberekningar Innanfor dei rammer der sjølvkost er satt som den rettslege ramma for kva kommunen kan krevje av brukarbetalingar bereknar kommunen sjølvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i dokument H-3/14, februar 2014, «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester». For dei tenestene der kommunen sjølv har valt å krevje brukarbetalingar etter sjølvkostprinsippet føl ein dei same retningslinene. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen føl reglene i mva-lova for dei tenesteområda som er omfatta av lova. For anna kommunal verksemd krev kommunen mva-kompensasjon. Motteken kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskot i inntektssystemet. Pensjon Pensjonsmidlar og pensjonsforpliktingar er ført i balansen som høvesvis anleggsmidlar og langsiktig gjeld. Pensjonsforpliktinga består av den diskonterte verdien av dei samla framtidige pensjonsytingane som er opptent ved utgongen av året. Forpliktinga er rekna ut frå langsiktige føresetnader om avkastning, lønsvekst og G-regulering. Årets pensjonskostnad er endring i forpliktinga frå byrjinga til slutten av året. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og berekna pensjonskostnad utgjer premieavviket, og skal amortiserast (tilbakeførast) i driftsrekneskapen over dei neste 15 åra. Premieavik oppstått i 2011 og seinare skal amortiserast over 10 år. Premieavvik oppstått i 2014 og seinare skal amortiserast over 7 år. Organisering Stord kommune har i perioden til vore organisert med to kommunale føretak, Stord kommunale eigedom KF og Stord vatn og avlaup KF vart desse tilbakeført til kommunen. Kommunen er og deltakar i interkommunale samarbeid: Sunnhordland interkommunale miljøverk IKS (SIM), Sunnhordland interkommunale legevakt IKS, Sunnhordland interkommunale barnevern (SIB) og Sunnhordland innkjøpsforum. Det er 20 barnehagar i kommunen, av desse er 5 kommunale og 15 private. 9 47

48 NOTE nr. 1 Endring i arbeidskapital Del 1 Endring i arbeidskapital i løyvingsrekneskapen Anskaffing av midlar Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(600:670; 700:780;800:895) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(600:670; 700:770;800:895) Innbetalingar ved eksterne finanstransaksjoner SUM(900:929) Sum anskaffing av midlar S Bruk av midlar Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(010:285;300: 480) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(010:285;300: 480) Utbetalingar ved eksterne finanstransaksjoner SUM((500:529) Sum bruk av midlar T Anskaffing - bruk av midlar Endring i ubrukte lånemidlar U=W Bal: 2.91(2012) (2011) Endring i arbeidskapital V

49 Del 2 Endring i arbeidskapital i balansen Tekst Konto Omløpsmidlar 2.1 Endring kortsiktige fordringar Endring aksjar og andelar Premieavvik Endring sertifikat 2.12 Endring obligasjonar Endring betalingsmidlar Endring omløpsmidlar Kortsiktig gjeld 2.3 Endring kassakredittlån 2.31 Endring anna kortsiktig gjeld Premieavvik Endring arbeidskapital

50 NOTE nr. 2 Ytingar til leiande personar, revisjonshonorar Løn til leiande personar Rekneskap 2016 Rekneskap 2015 Løn og anna godtgjering til rådmann inkludert pensjonsavtale Løn og anna godtgjering til rådmann for verv i kommunal samanheng (AS, KF, IKS, stiftingar etc.) Løn og anna godtgjering til ordførar inkludert pensjonsavtale Løn og anna godtgjering til ordførar for verv i kommunal samanheng (AS, KF, IKS, stiftingar etc.) Revisjonshonorar Tekst Rekneskap 2016 Rekneskap 2015 Honorar for rekneskapsrevisjon/forvaltningsrevisjon Honorar for rådgjeving 1 Ordførar er etter eige ynskje unnateke frå ordninga med pensjonsordning for folkevalde. 2 Summen inkluderer etterbetaling til ordførar som ikkje vart attvald jamfør pkt 1 Ordførar i Reglement for godtgjersle: «Ordføraren si godtgjersle skal vera lik stortingsrepresentantane si godtgjersle. I dei tilfelle der ordføraren også har andre verv i fast oppretta kommunale komitear, styre, råd og utval, skal det ikkje gjevast ekstra godtgjersle for dette. Ved utløpet av valperioden, når ordføraren ikkje vert attvald, skal han ha utbetalt godtgjersle i 3 månadar dersom han ikkje har ny stilling å gå attende til. Dersom han har stilling å gå attende til, skal han ha godtgjersle i 1 ½ månad.» 12 50

51 NOTE nr. 3 Pensjon Pensjonskostnaden er det som vert belasta i kommunen sin rekneskap, medan pensjonspremien er det kommunen faktisk betalar til pensjonsforsikringsselskapa for dekning av framtidige pensjonsforpliktingar. Dersom pensjonspremien er større enn pensjonskostnaden får vi eit positivt premieavvik. Er pensjonspremien mindre enn pensjonskostnaden får vi eit negativt premieavvik. Den rekneskapsmessige handteringa av premieavvik finn vi i Regnskapsforskriften. Eit positivt premieavvik skal førast til inntekt i årsrekneskapen og vert bokført under omlaupsmidlar som kortsiktig fordring. Tilsvarande skal eit negativt premieavvik utgiftsførast i årsrekneskapen og bokførast som kortsiktig gjeld. Premieavvik vert slik ein form for korreksjonspost til den betalte pensjonspremien slik at nettoen av desse to posteringane blir lik pensjonskostnaden. Det er opp til kommunen å velje korleis ein vil handtere premieavviket i rekneskapen. Ein har valet mellom å kvart år avsetje for full dekning av premieavviket eller å amortisere over 15 år (for premieavvik oppstått i perioden ), 10 år (for premieavvik oppstått i perioden ) og 7 år (for premieavvik oppstått i perioden 2014 og seinare). Rekneskapsføring av premieavvik og seinare amortisering vert dermed eit unntak frå arbeidskapitalprinsippet og anordningsprinsippet. Stord kommune har valt å amortisere over 15, 10 og 7 år. Premieavvik Opplysning om amortiseringstid Amortiseringstid premieavvik år Amortiseringstid premieavvik ) 10 år Amortiseringstid premieavvik (2014 og seinare) 7 år Amortisering av premieavvik Rekneskap 2016 Innbetalt premie Netto pensjonskostnad Årets positive premieavvik (inntektsført) Årets del av tidlegare års premieavvik (netto utgiftsført) Netto arbeidsgjevaravgift på årets og tidlegare års premieavvik Netto inntektsføring på årets rekneskap Rekneskap 2015 Innbetalt premie Netto pensjonskostnad Årets positive premieavvik (inntektsført) Årets del av tidlegare års positive premieavvik (utgiftsført) Årets del av tidlegare års negative premieavvik (inntektsført) Netto arbeidsgjevaravgift på årets og tidlegare års premieavvik Netto inntektsføring på årets rekneskap

52 Rekneskap 2016 Netto verknad av endra amortiseringsperiode 0 Netto arbeidsgjevaravgift av endra amortiseringsperiode 0 Netto negativt premieavvik 0 Sum netto påverknad premieavvik i forhold til netto driftsresultat I % av netto driftsresultat 4,55 % Del 2 Attverande premieavvik som vil påverke seinare års rekneskap Rekneskap 2016 Attverande positivt premieavvik som skal utgiftsførast seinare år I % av omlaupsmidlar 16,09 % Attverande negativt premieavvik som skal inntektsførast seinare år I % av kortsiktig gjeld 4,97 % Del 3 Premiefond Rekneskap 2016 Inneståande premiefond i livselskapet til dekning av komande pensjonspremier Bruk i årets rekneskap Attverande premiefond 0 Del 4 Pensjonsmidlar Rekneskap 2016 Pensjonsmidlar pr Årets forventa avkastning Årets premieinnbetaling eks. adm. utg Årets utbetaling av pensjon Estimatavvik Brutto pensjonsmidlar pr Del 5 Pensjonsforpliktingar Rekneskap 2016 Pensjonsforpliktingar pr Årets pensjonsopptening Renteutgifter av påløpt pensjonsforplikting Utbetalte pensjonar Estimatavvik Brutto pensjonsforplikting pr Netto arbeidsgjevaravgift mellom pensjonsmidlar og pensjonsforpliktelsar

53 Samla pensjonsforplikting inkludert arbeidsgjevaravgift Del 6 Berekningsføresetnader KLP SPK Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % Forventa lønnsvekst 2,97 % 2,97 % G-regulering 2,97 % 2,97 % Pensjonsregulering 2,20 % - Forventa avkasting 4,60 % 4,30 % Amortiseringstid 7 år 7 år 15 53

54 NOTE nr. 4 Anleggsmidlar Kommunen føl inndelinga av anleggsmidlar og avskrivingsplan i samsvar med regnskapsforskriftens 8. Kommunen har følgjande anleggsmiddelgrupper med tilhøyrande avskrivingsplan: Anleggsmiddel gruppe Avskrivings plan Eigendelar Gruppe 1 5 år: EDB-utstyr, kontormaskinar og liknande. Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 9 (1000 kr) Tekst 10 år: 20 år: 40 år: 50 år: Inga avskriving Gruppe 1 Anleggsmaskinar, maskinar, inventar og utstyr, verktøy og transportmidlar og liknande. Brannbilar, parkeringsplassar, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), reinseanlegg, pumpestasjonar, forbrenningsanlegg og liknande. Bustader, skular, barnehagar, idrettshallar, vegar og leidningsnett og liknande. Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sjukeheim og andre institusjonar, kulturbygg, brannstasjoner og liknande. Tomter og kunst Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 9 Skaffekost Akkumulerte avskrivingar Tilgang i rekneskapsåret Avgang i rekneskapsåret Avskrivingar i rekneskapsåret Nedskrivingar Reverserte nedskrivingar Bokført verdi Bokført verdi Gevinst/tap ved avgang av anleggsmidlar i rekneskapsåret er berre bokført i balansen i tråd med kommunale rekneskapsforskrifter gjennom ein opp/nedskriving av anleggsmidlet mot kapitalkontoen. 4 Den store auken frå 2015 til 2016 kjem som fylje av tilbakeføring av to kommunale føretak 16 54

55 NOTE nr. 5 Finansielle anleggsmidlar, aksjar og andelar i varig eige Namn på selskap Kommunal landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap GFS Balanseført verdi Balanseført verdi Endring frå førre år Liknings Eigardel Kommentar verdi 5 Ubetydeleg Sunnhordland interkommunale miljøverk IKS ,75 % Opero AS ,03 % Sunnhordland Lufthamn AS % Stord kommunale eigedomsselskap AS 100 % Frivilligsentralen i Stord % Orkla ASA Ubetydeleg Podlen verkstad AS % Forkorting av Bergensbanen (5 lutar) Ubetydeleg Biblioteksentralen SA ,26 % Dag og Tid Ubetydeleg LL Det Norske Teatret ,16 % Atheno AS ,13 % Stord idrettspark-vikahaugane AS % Fastlandssamband Halsnøy AS ,26 % E 134 Haukelivegen AS ,26 % Huglabutikken AS ,77 % Sunnhordlandssambandet AS ,41% SKL AS ,11 % Filmparken AS Ubetydeleg Kinoalliansen AS Ymse burettslag, 27 andeler Åsen burettslag 1 innsk Søsterbust. Fylkessj.inns Nysæter burettsl. 2 inns Sævarhagen burettsl 1 inn Ådland burettslag 4 innsk Eigenkapital tilskot Overført frå Stord kommunale eigedom KF som fylgje av avvikling. 5 Mottek oppgåve frå Skatteetaten ca Ikkje fullstendig

56 Namn på selskap Balanseført verdi Balanseført verdi Endring frå førre år Ådlandstunet b.lag 5 inns Åsmyra burettslag 2 innsk Mosahaugen b.lag 4 innsk Friabrotet b.lag 5 innsk Tunet burettslag 4 andel Kårevik Burettslag 4 ande Sæbøhaugen b.lag 1 andel Lio burettslag 1 andel Buneset Burettslag 6 andel Buneset borettslag II Stølen Burettslag Buneset II andel Buneset II andel Business Region Bergen AS Sum aksjar og andelar Liknings Eigardel Kommentar verdi 5 Balanseverdi viser den verdien aksjane er oppført med i kommunen sin balanse. Marknadsverdi er ført opp for aksjar og andelar der det er stilt pris for aksjen i marknaden. Eigardel viser kommunen sin eigardel i selskapet. Det er ikkje seld finansielle anleggsmidlar i løpet av året. Det er innbetalt kr i aksjekapital til Kinoalliansen AS

57 NOTE nr. 6 Langsiktig lånegjeld og avdrag på lån Del 1 samla gjeld fordelt på kreditorar Tekst Rekneskap 2016 Attverande Rekneskap 2015 løpetid Kommunen si samla lånegjeld ,5 Fordelt på fylgjande kreditorar: Kommunalbanken, flytande rente Kommunalbanken, fast rente KLP kommunekreditt, fast rente Forretnings- og sparebankar, flytande rente Husbanken, fast rente Husbanken, flytande rente Finansiell leasing Skuldig avdrag Del 2 gjeld knytt til sjølvkost Attverande Tekst Rekneskap 2016 Rekneskap 2015 løpetid Kommunen si samla lånegjeld ,5 Del knytt til sjølvkostområde Vatn, avlaup og renovasjon del i kr Vatn, avlaup og renovasjon del i prosent Kommunen sine utgifter til gjeld knytt til sjølvkostområdet er finansiert gjennom dei brukarbetalingar kommunen krev inn frå brukarane. Del 3 langsiktig gjeld med fast rente LÅN Beløp Fastrente % - vi betaler Rentebinding til Kommunalbanken ,470 % Kommunalbanken ,458 % Kommunalbanken ,387 % Kommunalbanken ,600 % Husbanken ,089 % Husbanken ,084 % Husbanken ,084 % Husbanken ,084 % Husbanken ,084 % Husbanken ,084 % Husbanken ,084 % Husbanken ,084 % Husbanken ,084 % Husbanken ,084 % Husbanken ,084 %

58 LÅN Beløp Fastrente % - vi betaler Rentebinding til Husbanken ,084 % Husbanken ,084 % Husbanken ,084 % Husbanken ,084 % Husbanken ,084 % Husbanken ,385 % Husbanken ,385 % Husbanken ,385 % Husbanken ,385 % Husbanken ,385 % Husbanken ,385 % Husbanken ,385 % Husbanken ,385 % Alle er heimla i punkt 7,5 i finansreglementet. Del 4 Renteswap, langsiktig gjeld som er sikra med fast rente Swap Lån Beløp (heile 1000) Fastrente % vi betaler Løpande rente % vi mottek Avtale frå dato Avtale til dato Nordea / ,91 % 1,07 % Danske FO ,60 % 1,06 % bank 5965R Nordea / ,95 % 1,21 % Nordea / ,76 % 1,24 % Nordea / ,99 % 1,21 % Nordea / ,21 % 1,10 % Nordea / ,83 % 1,06 % Føremål med sikringa er kontantstrømsikring. Alle sikringane er heimla i finansreglementet punkt

59 Del 5 Avdrag driftsrekneskap Avdrag Betalt avdrag driftsrekneskap Berekna minste lovlege avdrag Rekneskap 2016 Revidert budsjett 2016 Opphavleg budsjett 2016 Rekneskap Differanse Kommunen skal betale det i avdrag som er høgst av lovas minimumskrav og budsjettert avdrag. Kommunen har betalt kr meir i avdrag enn budsjettert. Del 6 Avdrag investeringsrekneskap Avdrag Betalte avdrag lån utlån i investering Motteke avdrag frå vidareutlån og forskoteringar Avsette midlar på bunde investeringsfond Rekneskap 2016 Revidert budsjett 2016 Opphavleg budsjett 2016 Rekneskap Del 7 Langsiktig lånegjeld knytt til vidareutlån og forskoteringar. Avdrag Rekneskap 2016 Rekneskap 2015 Utlån Memoriakonti ubrukte lånemidlar knytt til utlån Bunde investeringsfond utlån Sum A

60 NOTE nr. 7 Garantiar gitt av kommunen Kommunen kan gi garantiar med heimel i KL 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantiar KRD 2. februar Kommunen gir garantiar som simpel kausjon. Del 1 Garantiar gitt av kommunen nedkvittert per Garanti gitt til Opphavleg garanti Garantibeløp per Garantien går ut Litlabø Sagvåg Samfunnshus BA Tunet burettslag Podlen verkstad AS Apalvegen burettslag Prestegardsskogen foreldrebarnehage Buneset 2 burettslag Naustvågen barnehage Buneset burettslag Sæbøhaugen burettslag Bandadalen burettslag Bandadalen burettslag Bandadalen burettslag Stord kommunale eigedomsselskap AS Stord kommunale eigedomsselskap AS Stord kommunale eigedomsselskap AS Stord Hestesportsenter Stord Hestesportsenter Sum garantiar Del 2 Innfriing og tap Det har ikkje vore naudsynt for kommunen å innfri nokon garantiar i løpet av rekneskapsåret

61 NOTE nr. 8 Finansielle eigendelar og forpliktingar (1 000 kr) Aktiva klasse Bokført verdi per (inkl. renter) Skaffekost Verkeleg verdi (marknadsverdi per inkl. renter) Årets resultatførte verdiendring Renter/ bank Aksjar Sertifikat/ obligasjonar Sum Kommunen si eksponering i marknaden og fordeling av plassering på aktivaklassar er innanfor vedteke finansreglement. Marknadsverdi skal normalt vere lik bokført verdi fordi regelverket krev at finansielle omløpsmidlar skal bokførast til marknadsverdi. Dersom marknadsverdien har endra seg i perioden til er endringa vist som forskjell mellom marknadsverdi og bokført verdi. Dette vert bokført i neste års rekneskap dersom endringa varer ved. Bokført verdi viser verdien av behaldninga og kva ein kan forvente å få ved eit sal. Årets resultatførte verdiendring er skilnaden mellom IB bokført verdi per i rekneskapsåret og UB bokført verdi per Dette beløpet er ført i driftsrekneskapen med resultatverknad. Skaffekost syner kva som vart betalt for omløpsmiddelet då det vart kjøpt. Skilnaden mellom skaffekost og marknadsverdi viser urealisert avkastning kommunen har fått til no på plasseringa. Finansiell marknadsrisiko Marknadsrisiko Risikoen for tap som følgje av endringar i prisar og kurssvingingar i dei marknadane kommunane er eksponert: Renterisiko Renterisiko representerer risikoen for at verdien på lån og plasseringar i renteberande verdipapir endrar seg når renta endrar seg. Går renta opp, går verdien av plasseringar i renteberande verdipapir ned (og motsett). Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko representerer faren for at midlar ikkje kan transformerast til kontantar i løpet av ein rimeleg tidsperiode. Valutarisiko Valutarisiko representerer risikoen for tap pga. kurssvingingar i valutamarknaden. Systematisk risiko i aksjemarknaden (generell marknadsrisiko) Usystematisk risiko i aksjemarknaden (selskapsrisiko) Systematisk risiko er forbundet med sannsyn for at den aktuelle aksjemarknaden vil stige eller falle - både på kort og lang sikt. Usystematisk risiko er forbundet med risikoen for at verdien av det aktuelle investeringsobjekt (selskap) ein investerer i, vil stige eller falle i forhold til verdien på marknaden - både på kort og lang sikt

62 NOTE nr. 9 Avsetningar og bruk av avsetningar Del 1 Alle fond avsetningar og bruk av avsetningar drifts- og investeringsrekneskapen Alle fond KOSTRA-art Rekneskap 2016 Rekneskap 2015 Avsetningar til fond SUM(530:550) Bruk av avsetningar SUM(930:958) Til avsetning seinare år Netto avsetningar Del 2 Disposisjonsfond avsetningar og bruk av avsetningar Disposisjonsfond IB 0101 KOSTRA - art/bal anse Rekneskap 2016 Revidert budsjett Opphavleg budsjett Rekneskap Avsetningar driftsrekneskapen Av dette budsjettskjema 1A Av dette brutto budsjettskjema 1B Bruk av avsetningar driftsrekneskapen Av dette budsjettskjema 1A Av dette brutto budsjettskjema 1B Bruk av avsetningar investeringsrekneskapen UB Overføring KOSTRA -art Rekneskap 2016 Regulert budsjett Opphavleg budsjett Rekneskap 2015 Overført frå drifts- til investeringsrekneskapen Av dette budsjettskjema 1A Av dette brutto budsjettskjema 1B 570/

63 Del 3 Bunde driftsfond avsetningar og bruk av avsetningar Kostra Bunde driftsfond art/balanse Rekneskap 2016 Rekneskap 2015 IB Avsetningar Bruk av avsetningar driftsrekneskapen Bruk av avsetningar investeringsrekneskapen UB UB viser saldoen på bunde driftsfond. Bruk av midlar i fondet er bunde til bestemte formål og kan ikkje endrast av kommunestyret. Avvik mellom UB 2015 og IB 2016 skuldast overføring av bundne driftsfond knytt til sjølvkostområda innanfor VARS, overført frå Stord vatn og avlaup KF , i samband med avvikling av kommunale føretak. Formål største avsetningar Beløp (i 1000 kr) Lågterskel helsestasjon 800 Førebyggjande helse, tilbod til personar med rusproblem 585 Skjønsmidlar barnevern, førebyggje oppdragarvald 539 Skjønsmidlar mentorordning framandspråklege 500 Oversikt bundne driftsfond Beløp (1000 kr) Driftsfond avløp Driftsfond bygge- og eigarseksjonering Driftsfond renovasjon Driftsfond SFO Driftsfond septiktømming 696 Scenekunst i Sunnhordland 565 Førebyggja oppdragarvald (samhandling barnevern og kommunale helsetenester) 539 Tiltaksmidlar drift 2016 (vedlikehald) 502 Mentorordning for framandspråklege i helseteneste 500 Tilskotsmidlar Husbanken, tilpasning 400 Ungdomstrinnsatsing 371 Opplæring BPA (brukarstyrt personleg assistent) 368 Fagleg Fora 350 Barnefattigdom (3110) 300 SLT-prosjekt 299 Nynorsk litteraturfestival 293 Folkehelsekoordinator 275 Kommunalt rusarbeid

64 Oversikt bundne driftsfond Beløp (1000 kr) Skjønsmidlar, studie for felles beredskapsplan 250 Stord folkebibliotek gåvebrev 250 Kulturminneregistering 242 Ekstramidlar 1-4 klasse (auka lærartettleik) 211 Kompetanseheving PPT 209 Kulturell spaserstokk 205 Implementering Heimehabilitering 180 Kickback innkjøpsavtalar 175 Frisklivsentral 173 Gangbar Leirvik (2303) 171 Velferdsteknologi (2340) 148 Kompetanseheving vaksenopplæring 146 Kulturelle skulesekk 145 Fond tap etableringslån 141 Heilskapleg tilbod til pårørande 130 Stord modellen 127 Recovery (2510) 117 Lærlingar ekstra rettleiing 116 Kompetansetiltak RHO 100 Sparebanken, almennyttnge midlar (3110) 100 Fellesfond Eining for rehabilitering (2303) 82 Statstilskot Maris 80 Leirvik fyrstasjon 78 Kompetanse regionen barnehage 77 Kompetanse studentar 75 Kompetanseutvikling skule 74 Standardisering av beredskapsplanverket (3240) 72 Kompetanse Leirvik Skule 70 Skadeførebyggjande tiltak 70 Framsyning Stord Kulturskule 65 Fagråd Ådlandsvatnet 63 Kompetansemidlar Tjødnalio barnehage 60 Litteraturformidling 57 Tidleg inn (2511) 57 Aktiv fritid for alle 56 Universell utforming 56 Kompetansemidlar Hystad skule 56 Kompetanseheving psyk. (Hamna) 55 Kompetansehev. Furuly barnehage 41 Elektronisk dokumentutveksling (EDU) 40 Innovasjonspris 40 Skjønsmidlar Skogatufto barnehage

65 Oversikt bundne driftsfond Beløp (1000 kr) Tilskotsmidlar Husbanken, etablering 36 Tryggleik og tilgjenge for ungdom på Stord 35 Uteleiker Leirvik Skule 35 Ansvarleg vertskap 29 Folkehelseforum for Sunnhordland 28 Skatebane SUS 25 Comenius Leirvik Skule 25 Viltfond/viltkartlegging 23 Norsk HelseNett 21 Kompetanseheving Skogatufto barnehage 21 Støtteteam Nysæter Ungdomskule 20 Minnegåve (2303) 17 Nynorsksenteret Hystad Skule 15 Oppfølging ungdom (2510) 15 Kartlegging av lokale friluftsområde 13 Tilskot DIFI prosjektleiing 13 Lågterskel parkour (3110) 13 Kommunar i dans m/frivillig innsats 12 Gåve Utekontakt 10 Kompetansemidlar Sagvågog Litlabø barnehage 10 Vassdrag- og energidirektoratet 10 Førebyggande heimebesøk 9 Gåve Sæbø gård 7 Langeland skule - husbankmidlar 6 Gåve Nilsen 6 Piano Nordbygdo 6 Biologisk mangfald 5 Fredskorps III 5 Minoritetsspråk Furuly barnehage 5 Slektsbank-fond, biblioteket 4 Brukartur Maris 3 Driftsfond feiing og tilsyn 1 Sum

66 Del 4 Ubunde investeringsfond avsetningar og bruk av avsetningar Ubunde investerings fond KOSTRA art/balan se 2016 Revidert budsjett Opphavleg budsjett 2015 IB Avsetningar Bruk av avsetningar UB UB viser saldoen på ubunde investeringsfond. Fondet er til disposisjon for kommunestyret til investeringsformål. Vesentlege avsetningar til ubunde investeringsfond (1000 kr) Formål Beløp Kommentar Gevinst ved sal av eigedom Tilbakeføring utlån lag og organisasjonar Tilbakeføring kraftsalsfondet Skal innbetalast som ekstraordinært avdrag i 2017 jf. kommunestyrevedtak Stord Hestesportsenter, Stord Motocrosklubb, Ve og vel, 860 Avdrag Stord lufthamn Utsmykkingsfondet Jf. vedtekter Del 5 Bunde investeringsfond avsetningar og bruk av avsetningar Bunde investerings fond KOSTRA art/balanse IB Avsetningar Bruk av avsetningar UB UB viser saldoen på bunde investeringsfond. Bruk av midla på fondet er bunde til bestemte investeringsformål og kan ikkje endrast av kommunestyret

67 Avsetningar til bunde investeringsfond (1000 kr) Formål Beløp Kommentar Ekstraord. avdrag formidlingslån Tiltaksmidlar Statstilskot Fyrøya 645 Vert innbetalt til husbanken i 2017 Overført til 2017, ikkje avslutta prosjekt Skal delfinansiere lendingsplass, investering

68 NOTE nr. 10 Kapitalkonto KAPITALKONTO Balanse (underskot i kapital) Balanse (kapital) Debetposteringar i året: Kreditposteringar i året: Sal av fast eigedom og anlegg Aktivering av fast eigedom og anlegg Nedskrivingar fast eigedom Oppskriving av fast eigedom Avskriving av fast eigedom og anlegg Sal av utstyr, maskiner og transportmidlar Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidlar Nedskriving av utstyr, maskiner og transportmidlar Oppskriving av utstyr, maskiner og transportmidlar Avskrivingar av utstyr, maskiner og transportmidlar Kjøp av aksjar og andelar Sal av aksjar og andelar Oppskriving av aksjar og andelar Nedskriving av aksjar og andelar Avdrag på formidlings/startlån Utlån formidlings/startlån Utlån sosial lån Avdrag på sosial lån Utlån egne midlar Avdrag på utlånte eigne midlar Avskrive andre utlån Avdrag på eksterne lån Bruk av midlar frå eksterne lån Urealisert kurstap utanlandslån UB Pensjonsforplikting (netto) Aga pensjonsforplikting Urealisert kursgevinst utanlandslån UB Pensjonsmidlar (netto) Reversering nedskriving av fast eigedom Reversering nedskriving, maskiner og transportmateriell Balanse Balanse (Kapital) (underskot i kapital) Det vil i særskilte tilfelle vere aktuelt å utvide mogelege posteringar mot kapitalkonto

69 NOTE nr. 11 Sjølvkost Stord kommune har utarbeida etterkalkyle for betalingstenestar i høve til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Kommunen nyttar sjølvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune. Sjølvkost inneber at kommunen sine kostnader med å tilverke tenestane skal dekkjast av gebyra som brukarane av tenestene betalar. Kommunen har ikkje høve til å tene pengar på tenestene. For å kontrollere at dette ikkje skjer må kommunen, etter kvart rekneskapsår, utarbeide ei sjølvkostkalkyle som viser sjølvkostrekneskapen for det einskilde gebyrområdet. Elementa i ei sjølvkostkalkyle avvik frå kommunen sitt ordinære driftsrekneskap på einskilde område og dei to rekneskapane vil ikkje vere direkte samanliknbare. I sjølvkostkalkylen inngår rekneskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv rekneskapsmessige avskrivingar, kalkulatoriske avskrivingar og rentekostnader, og fordelte indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter). Ved berekning av kalkulatoriske avskrivingar skal det i sjølvkostberekningane gjerast fråtrekk for framandfinansiering. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikkje i kommunen sin driftsrekneskap, men representerer ei alternativ avkastning som kommunen går glipp av ved at kapital er bunden i anleggsmidlar. Den kalkulatoriske rentekostnaden bereknast med utgangspunkt i anleggsmidlane sin restavskrivningsverdi og ei kalkylerente. Kalkylerenta er årsgjennomsnittet av 5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng. I 2016 var denne lik 1,68 %. Retningslinene fastset reglar for fordeling av relevante administrasjonsutgifter som kan inngå i sjølvkostgrunnlaget. Vidare er det bestemd at eventuelle overskot skal avsetjast til bundne sjølvkostfond. Eit overskot frå eit enkelt år skal førast attende til brukarane i form av lågare gebyr innanfor ein femårsperiode. Ein generasjon brukarar skal ikkje subsidiere neste generasjon, eller omvendt. Kostnadane ved tenestene som vert ytt i dag skal dekkjast av dei brukarane som dreg nytte av tenesta. Dette inneber at dersom kommunen har overskot som er eldre enn fire år, så må dette i sin heilskap gå til reduksjon av gebyra i det kommande budsjettåret. Til dømes så må eit overskot som stammar frå 2016 i sin heilskap vere disponert innan I tillegg til å utarbeide ei etterkalkyle for kvar betalingsteneste må kommunen også utarbeide forkalkyler i forkant av budsjettåret for å estimere drifts- og kapitalkostnader for neste økonomiplanperiode. Forkalkylane gjev grunnlaget for kommunen sine gebyrsatsar. Ved budsjettering er det ei rekke usikre faktorar, inkludert framtidig kalkylerente, utvikling i tall brukarar og generell etterspurnad. I tillegg til å overhalde generasjonsprinsippet bør kommunen ha målsetjing om minst mogeleg svingingar i dei kommunale gebyra

70 Samla etterkalkyle 2016 vatn, avlaup, renovasjon og slam Etterkalkyle for 2016 er basert på rekneskap datert 9. februar Tal i heile Etterkalkyle sjølvkost 2015 Vatn Avlaup Reno vasjon Slam Totalt Gebyrinntekter Andre driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente (1,68 %) Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad , Indirekte kalkulatorisk rente (1,68 %) ,051 9 Driftskostnader Resultat Kostnadsdekning i % 94,40 % 93,50 % 100,4 % 88,50 % Sjølvkostfond/framførbart underskot /+ Bruk av/avsetjing til sjølvkostfond +/- Kalkulert renteinntekt/- kostnad sjølvkostfond (1,68 %) Sjølvkostfond/framførbart underskot

71 Samla etterkalkyle 2016 feiing, reguleringsplanar, bygge- og eigarseksjonering, kart og oppmåling Etterkalkyle for 2016 er basert på rekneskap datert 9. februar Tal i heile Etterkalkyle sjølvkost 2015 Feiing Reguler Bygge- Kart og Totalt ings planar og eigarsek sj.-saker opp måling Gebyrinntekter Andre driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente (1,68 %) Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (1,68 %) 1 0,56 1 0,647 4 Driftskostnader Resultat Kostnadsdekning i % 110,5 % 87,20 % 107,3 % 91,70 % Sjølvkostfond/framførbart underskot /+ Bruk av/avsetjing til sjølvkostfond +/- Kalkulert renteinntekt/- kostnad sjølvkostfond (1,68 %) Sjølvkostfond/framførbart underskot Etterkalkylen for 2016 er utarbeida i samarbeid med Momentum Selvkost AS som har meir enn 11 års erfaring med sjølvkostproblematikk og brei erfaring rundt alle problemstillingar knytta til sjølvkost. Sjølvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune er nytta av fleire enn 230 norske kommunar

72 NOTE nr. 12 Investeringar i nybygg og nyanlegg del 1 Tekst Rekneskap Revidert budsjett Avvik Investeringar Finansiert ved: Lån Avdrag utlån/mottekne refusjonar Statstilskot Inntekter frå sal av anleggsmidlar Momskompensasjon Andre inntekter Overført frå drift Bruk av fond, avsetningar Avvik (ligg i samla finansiering) Del 2.1 Vesentlege investeringar i nybygg og nyanlegg Prosjekt: Stord ungdomskule Tidlegare investert/ finansiert Rekneskap 2016 Regulert budsjett 2016 Avvik Investeringsutgifter Herav finansiert ved Øremerket tilskudd Avvik (ligger i samla finansiering) (Udekket) eller udisponert Behov for beslutning: Ingen 34 72

73 Del 2.2 Vesentlege investeringar i nybygg og nyanlegg Prosjekt: Snøgghjelp Tidlegare investert/ finansiert Rekneskap 2016 Regulert budsjett 2016 Avvik Investeringsutgifter Herav finansiert ved Øyremerka tilskot Avvik (ligg i samla finansiering) (Udekka) eller udisponert Behov for avgjerd: Ingen Del 2.3 Vesentlege investeringar i nybygg og nyanlegg Prosjekt: Slamavskiljar Skjærsholmane Tidlegare investert/ finansiert Rekneskap 2016 Regulert budsjett 2016 Avvik Investeringsutgifter Herav finansiert ved Øyremerka tilskot Avvik (ligg i samla finansiering) (Udekka) eller udisponert Behov for avgjerd: Ingen Del 2.4 Vesentlege investeringar i nybygg og nyanlegg Prosjekt: Ådlandsvatnet ny vassleidning Tidlegare investert/ finansiert Rekneskap 2016 Regulert budsjett 2016 Avvik Investeringsutgifter Herav finansiert ved Øyremerka tilskot Avvik (ligg i samla finansiering) (Udekka) eller udisponert Behov for avgjerd: Ingen 35 73

74 Del 2.5 Vesentlege investeringar i nybygg og nyanlegg Prosjekt: Hystad skule, lukke avvik arbeidstilsynet Tidlegare investert/ finansiert Rekneskap 2016 Regulert budsjett 2016 Avvik Investeringsutgifter Herav finansiert ved Øyremerka tilskot Avvik (ligg i samla finansiering) (Udekka) eller udisponert Behov for avgjerd: Prosjektet manglar reelt kr for å bli fullfinansiert. Sak vert fremja for kommunestyret våren 2017 (byggerekneskap). NOTE nr. 13 Fordringar og gjeld til kommunale føretak 6 og særbedrift Tekst Per Per Kommunen sine samla fordringar Av dette fordring på Stord Hamnestell Av dette fordring på Stord kommunale eigedom KF Kommunen si samla gjeld Av dette kortsiktig gjeld til Stord vatn og avlaup KF Kommunen sitt utlån: Av dette langsiktig lån til Stord hamnestell Av dette langsiktig lån til Stord kommunale eigedom KF Av dette langsiktig lån til Stord vatn og avlaup KF Stord kommunale eigedom KF og Stord vatn og avlaup KF vart avvikla og tilbakeført til kommunen

75 NOTE nr. 14 Interkommunalt samarbeid Sunnhordland interkommunale barnevern Tekst Utgifter Inntekter Overføring frå Stord kommune (kontorkommunen) Overføring frå Bømlo kommune (deltakar) Overføring frå Fitjar kommune (deltakar) Resultat av overføringar Andre inntekter (statstilskot, refusjonar) Driftsutgifter Resultat av verksemda 0 Disponering av resultatet Tilbakeført deltakar kommunane Overført til neste driftsår Udekka underskot 0 Interkommunalt innkjøpskontor Tekst Utgifter Inntekter Overføring frå Stord kommune (kontorkommunen) Overføring frå Bømlo kommune (deltakar) Overføring frå Fitjar kommune (deltakar) Overføring frå Tysnes kommune (deltakar) Overføring frå Kvinnherad kommune deltakar) Resultat av overføringar Andre inntekter (statstilskot, refusjonar) Driftsutgifter Resultat av verksemda Disponering av resultatet Inndekning underskot tidlegare år Tilbakeført deltakar kommunane Overført til neste driftsår (avsett på fond) Udekka underskot 37 75

76 Sunnhordland interkommunale legevakt IKS Tekst Utgifter Inntekter Overføring frå Stord kommune (kontorkommunen) Overføring frå Bømlo kommune (deltakar) Overføring frå Fitjar kommune (deltakar) Resultat av overføringar Andre inntekter (statstilskot, refusjonar) Driftsutgifter Resultat av verksemda Disponering av resultatet Tilbakeført deltakar kommunane Overført til neste driftsår Udekka underskot

77 NOTE nr. 15 Økonomisk oversikt kino Konto Tekst Beløp Regulert budsjett Avvik Løn i faste stillingar Tariffesta tillegg Sjukevikar Anna vikarløn Tariffesta tillegg vikar Løn ekstrahjelp Tariffesta tillegg ekstrahjelp Overtid Pensjon Gruppeliv/ulukkesforsikring Arbeidsgjevaravgift Kontormateriell Andre forbruksvarer Faglitteratur og abonnement Matvarer / skulefrukt Servering representasjon Velferdstiltak Forbruksmateriell Portoutgifter Utgifter telefon/datakommunikasjon Annonse Informasjonstiltak Representasjon gåver m.m Kurs og etterutdanning Skyss/kostgodtgjersle Personalforsikring Andre reiseutgifter utlegg Husleige Kontingent Driftsavtalar EDB program TONO-avgift o.l Andre avgifter, provisjon og gebyr Innbu/utstyr Teknisk utstyr Vedlikehald teknisk utstyr Reparasjonar Driftsavtalar data Drift- og vedlikehaldsavtaler Konsulent-/ rådgiv.-tenester Kjøp andre tenester private Basis-/driftstilskot via løn Meirverdiavgift Renteutgifter (morarenter) Billettinntekter Avgiftspliktig sal varer og tenester Refusjon feriepengar og sjukepengar Kompensasjon for meirverdiavgift Refusjon frå andre (private) sum Kinoen gjekk i 2016 med eit overskot på kr , mot eit budsjettert overskot på kr , dvs. kr betre enn budsjettert 39 77

78 Note nr. 16 Resultat per ansvarsområde/eining, drift 8 Ansvar/ teneste Einingar/tenester under formannskapet Rekneskap (1 000) Årsbudsjett (1 000) Avvik (1 000) 1050 Driftstilskot kyrkjeleg fellesråd Straum Myro, ikkje fordelt Reguleringspremie, servicepensjon reinhaldarar ISS Politisk styring (FSK-løyvingar) Parkeringsavtale Amfi Planarbeid Strategisk leiargruppe Sivilforsvar Beredskap mot brann og ulykker Folkevalde, politisk komité /utval Kommuneval Stønad politiske parti Revisjon og kontrollutval Dokumentsenter Administrasjonslokale (rådhus) Rådet for funksjonshemma Eldreråd Støtte, akuttberedskap Stord sjukehus Samferdsel og transportiltak Rekneskap og løn Personal- og økonomi Personalføremål - felles Stillingsgruppa (-1400) Lærlingeordning Utviklingsgruppa IKT - IT/Telefoni Innkjøpskontor, interkommunalt SUM Oversynet i noten stemmer ikkje med «Til fordeling drift», overført frå skjema 1A linje 22 pga renter, avdrag, avsetning til fond, bruk av fond, overføring til investeringsrekneskapen og rammetilskot. Nokre einingar har føringar på desse postane, som ikkje er med i skjema «Til fordeling drift», 40 78

79 Ansvar Einingar under OOU-komiteen Rekneskap Årsbudsjett Avvik 1150 Overføring til private barnehagar m m Skule felles Hystad skule Langeland skule Leirvik skule Litlabø skule Rommetveit skule Sagvåg skule Tjødnalio skule Stord ungdomsskule Nysæter ungdomsskule Nordbygdo ungdomsskule Eining for vaksenopplæring Barnehage felles Furuly barnehage Sagvåg/Litlabø barnehage Skogatufto barnehage Trodlahaugen barnehage Tjødnalio barnehage Førebyggande tenester Barnevern Stord Kundetorg SUM Ansvar Einingar under RHO-komiteen Rekneskap Årsbudsjett Avvik 1150 Utviklingsgruppa, tenester under RHO Stord sjukeheim Aktivitet/rehabilitering Eining for Habilitering Heimebaserte tenester Bilar heimebaserte tenester Legeteneste Eining for psykisk helse og rus NAV kommune Kundetorg Kundetorg - fordeling RHO-komite - Tilleggs/nye løyvingar SUM

80 Ansvar/ teneste Einingar/tenester under NMKkomiteen Rekneskap (1 000) Årsbudsje tt (1 000) Avvik (1 000) 3110 Kulturhus kino/kulturtenester Bibliotek inkl. filialar RBO - regulering/byggesak/oppmåling Stord kommunalteknikk Stord kommunale eigedom Brann, beredskap og feiing Veg, trafikk og parkering Landbruk Næring Huglo bygdalag Administrasjonsressurs for idrettslaga SUM

81 Note nr. 17 Årsverk Tekst Årsverk Tilsette Kvinner % del kvinner 79,97 % 81,29 % 81,71 % Menn % del menn 20,03 % 18,69 % 18,28 % Kvinner i leiande stillingar % del kvinner i leiande stillingar 63,88 % 66,66 % 62,85 % Menn i leiande stillingar % del menn i leiande stillingar 36,11 % 33,33 % 37,14 % Leiande stilling er strategisk leiing som er rådmann, 3 kommunalsjefar, økonomisjef og personal- og organisasjonssjef. I tillegg kjem einingsleiarane som har strategisk leiing som næraste leiar. Stillinga interkommunal innkjøpssjef er ikkje tatt med i teljinga. Fordeling heiltid/deltid Tekst Tal deltidsstillingar Tilsette i deltidsstillingar Kvinner i deltidsstillingar % del kvinner i deltidsstillingar Menn i deltidsstillingar % del menn i deltidsstillingar ,69% 84,97 % 85, ,31 15,03 % 14,16 % vart dei to kommunale føretaka Stord vatn og avlaup KF og Stord kommunale eigedom KF tilbakeført til kommunen vart reinhaldsavtalen med ISS Facility services sagt opp, og reinhaldarane tilbakeført til kommunen. Dette forklarer auken i tal årsverk og auken i tal deltidsstillingar

82 Note nr. 18 overføring balanseverdiar frå Stord vatn og avlaup KF Rekneskap 2015 Rekneskap 2014 Eigendelar Anleggsmidlar Av dette: Faste eigedommar og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidlar Aksjar og lutar Pensjonsmidlar Omlaupsmidlar Av dette: Kortsiktige krav Premieavvik Aksjar og lutar Kasse, postgiro, bankinnskot Egenkapital og gjeld Egenkapital Av dette: Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Rekneskapsmessig mindreforbruk Rekneskapsmessig meirforbruk Kapitalkonto Gjeld Herav: Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Konsernintern langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Herav: Annen kortsiktig gjeld Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik Memoriakonti Herav: Ubrukte lånemidler Ubrukte konserninterne lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakonti 44 82

83 Note nr. 19 overføring balanseverdiar frå Stord kommunale eigedom KF Rekneskap 2015 Rekneskap 2014 Eigendelar Anleggsmidlar Av dette: Faste eigedommar og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidlar Aksjar og lutar Pensjonsmidlar Omlaupsmidlar Av dette: Kortsiktige krav Premieavvik Aksjar og lutar Kasse, postgiro, bankinnskot Egenkapital og gjeld Egenkapital Av dette: Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Rekneskapsmessig mindreforbruk Rekneskapsmessig meirforbruk Kapitalkonto Gjeld Herav: Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Konsernintern langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Herav: Annen kortsiktig gjeld Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik Memoriakonti Herav: Ubrukte lånemidler Ubrukte konserninterne lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakonti 45 83

84 Note nr. 20 overføring balanseverdiar frå kommunale føretak, avstemming (1000 kr) UB UB UB Gjort opp SK i SVA KF Gjort opp i SKE KF Sum Korrigert IB SK Avstemming Konto SVA KF SKE KF Kasse, postgiro, bankinnskot Obligasjonar Kortsiktige krav Konserninterne kortsiktige fordringar Aksjar og lutar Premieavvik Pensjonsmidlar Aksjar og lutar Utlån - eigne midlar Konserninterne langsiktige fordringar/gjeld Utstyr, maskiner og transportmidlar Faste eigedommar og anlegg Anna kortsiktig gjeld Annen konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik Pensjonsforpliktingar Sertifikatlån Andre lån Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Disposisjonsfond Endring rekn.prins. som påverkar AK (drift) Rekneskapsmessig mindreforbruk Kapitalkonto Ubrukte lånemidlar Ubrukte konserninterne lånemidlar

85 UB SK UB SVA KF UB SKE KF Gjort opp i SVA KF Gjort opp i SKE KF Sum Korrigert IB SK Avstemming Konto Andre memoriakonti Motkonto for memoriakonti Sum

86 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 1 av 111 Årsmelding

87 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 2 av 111 Stord kommune Årsmelding 2016 Foto: Haldis Lauksund 1. INNLEIING 1.2 Rådmannen

88 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 3 av Rådmannen Stord kommune arbeida i 2016 aktivt med kommunereforma. Sunnhordlandskommunane gjekk høgt ut med eit prospekt på éin kommune i Sunnhordland. Dette vart sidan redusert til Bømlo, Fitjar, Tysnes og Stord. Til slutt stod det om Fitjar og Stord. Stord sa i juni 2016 ja til samanslåing, men heile prosessen kulminerte med at Fitjar kommune til slutt takka nei. Det er ulike oppfatningar av kor dramatisk dette er. Stord er i utgangspunktet definert som robust, og innbyggjarane har dei same tilbod og rettar som før. Men inntektssystemet er stramma inn med nok eit knepp. Og Stord og Sunnhordland er relativt svekka i favør av dei nye større kommunane i andre delar av fylket, noko som kan bli forsterka i ein ny og større region. Få trur likevel at spørsmålet om kommunesamanslåing i Sunnhordland er lagt dødt og Stord er framleis positiv til å byggja ein ny kommune i Sunnhordland. Stord kommune gjekk i 2016 med eit overskot på 35,1 millionar kroner. Netto driftsresultat var 2 prosent av brutto driftsinntekter. Resultatet er Magnus Mjør. Foto: Haldis Lauksund såleis betre enn det anbefalte 1,75%, men jamt over svakare enn i dei kommunane ein vert samanlikna med. Dette kan i stor grad forklarast med at Stord kommune ikkje fekk del i den sterke skatteveksten som kommunesektoren opplevde i Stord hadde i fjor ein skattevekst på 0,4 prosent medan gjennomsnitt for landet var 9,7 prosent. Stord kommune er på kommunebarometeret for 2017 rangert som nr. 97, som er 72 plassar betre enn året før. Ifølgje kommunebarometeret er Stord kommune sin profil «langt mer positiv enn normalen i Kommune-Norge. Kommuneøkonomien er likevel utfordrande, noko som i stor grad er knytt til kommunen sitt gjeldsnivå. Kommunen si samla gjeld auka med 250 millionar kroner i 2016, og er no 1,712 milliardar kroner. Netto lånegjeld per innbyggjar er høgt, ved årsskiftet kroner. I økonomiplanperioden vil kommunen sine årlege rente- og avdragskostnader auka med rundt ti millionar kroner. Saman med auka driftskostnader som følgje av m.a. nye sjukeheimsplassar vil dette gje store utfordringar for budsjettarbeidet frametter. Dei to kommunale føretaka Stord kommunale eigedom KF og Stord vatn og avlaup KF vart avvikla frå og med 1. januar Frå 1. mai vart avdelinga for Veg, trafikk og parkering (VTP) slått saman med VAR-tenestene til ei ny eining Stord kommunalteknikk (SKT). Stord kommunale eigedom KF vart vidareført som eininga Stord kommunale eigedom. Stord kommune inngjekk i 2016 avtale med Fitjar kommune om leige av fem sjukeheimsplassar. I tillegg vert tredje høgda i Backertunet og rehabiliteringssenteret i praksis brukt til institusjonsplassar. Kapasiteten er likevel for liten. I 2016 betalte Stord kommune Helse Fonna 4 mill. kr. for 919 døger for utskrivingsklare pasientar. Kommunestyret godkjente hausten 2016 forprosjekt for 48 nye plassar, dei første skal etter planen takast i bruk i Det vart i 2016 også gitt klarsignal for å utvida dagtilbodet på Sæbø gard. Årsmeldinga syner at kommunen har eit utstrakt samarbeid med frivillige lag og organisasjonar og at det frivillige arbeidet utgjer ein viktig del av tilbodet til innbyggjarane i Stord. Stord kommune prioriterer også utviklingsarbeid, og har til ei kvar tid gåande fleire prosjekt innanfor dei ulike sektorane. Det vart busett i alt 64 flyktningar i Stord kommune i året som gjekk. For 2016 er det for første gang utarbeida ein integreringsrapport som del av årsmeldinga. Kommunen sine primæroppgåver er busetting og introduksjonsprogrammet. I tillegg gjennomfører flyktningtenesta ei rad intgreringstiltak eller 12 prosent av innbyggjarane i Stord er innvandrarar. Stord kommune har lang røynsle med å busetje flyktningar og dei ulike einingane samarbeider godt med frivillige lag og organisasjonar

89 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 4 av 111 Byggjearbeida på nye Stord ungdomsskule kom godt i gang i 2016, og det er utarbeida eit forstudie på ny ungdomsskule og fleirbrukshall i Sagvåg. Dette er ei stor satsing, framdriftsplanen legg opp til at Stord kommune i løpet av ein ti-års periode vil ha opna tre nye ungdomsskular. I 2016 vart eining for Sosial- og førebyggande teneste til to einingar, eining for rus og psykisk helse og eining for førebyggjande tenester. Eining for førebyggjande tenester består av pedagogisk psykologisk teneste (PPT) for Stord og Fitjar, ungdomsteam (Utekontakt og SLT koordinator), spesialpedagogisk team for føreskulebarn og førebyggjande helsetenester (Jordmor-, helsestasjon- og skulehelsetenesta). Den nye organiseringa trådde i kraft i oktober. Eining for førebyggjande tenester utgjer saman med Sunnhordaland Interkommunale barnevernteneste hjelpetilbodet til barn, unge og deira familiar i Stord kommune. Barnehagar og skular med kvalitet og god kompetanse er viktige som helseførebyggjande tiltak. Stord kommune har full barnehagedekning. Barnehagedrifta er effektiv og personalet er godt utdanna. Det er eit aukande tal menn som tek arbeid i barnehagane, men enno eit stykke at før ein når dei sentrale målsettingane for tal mannlege tilsette. Kommunestyret vedtok i 2015 å byggja ein kommunal barnehage med inntil 150 barn over 3 år i oppvekstområde Sagvåg/Litlabø. Prognosane syner no at kommunen ikkje treng fleire barnehageplassar før i 2022 og vidare utbygging er sett på vent inntil vidare. Årsmeldinga syner at det er stor aktivitet på kultursektoren. Stord kino hadde beste besøket på ti år, Falturiltu er med nær 6000 besøkande mellom landets største barnebokfestivalar. Tilrettelagt fritid medverkar til at barn, unge og vaksne med funksjonsvanskar i større grad får delta i i kultur- og fritidsaktivitetar. Det har vore god deltaking og gode tilbakemeldingar på eldretreffa i Sagvåg og på Leirvik, og frå deltakarane ved hobbygruppa og treningsgruppa. Stiftinga Stord Frivilligsentral vart avvikla og frivilligsentralen vart kommunal i Hausten 2016 hadde kulturskulen 820 elevplassar. I overkant av 2 prosent av grunnskulelevane i Stord har plass i kulturskulen. Gjennomsnittet for landet er ligg rundt elevar stod hausten 2016 på venteliste, noko færre enn året før. I 2016 vart det første folkehelseoversynet for Stord ferdigstilla. Helsetilstanden til storabuen er generelt god, men det er aukande sosiale skilnader både kva gjeld butilhøve, sosial deltaking og helse. Trivselen i skulen er aukande, men det er likevel mange unge som mistrivest og har psykiske vanskar. Fleire born er fattige og talet unge uføre på sosial stønad er aukande var siste året i prosjektperioden for tre-partssamarbeidet «Saman om ein betre kommune». Samarbeidet vart i 2016 vidareført som «Saman om». Målsettinga med prosjektet har m.a. vore å stå rusta til å møta framtida sine utfordringar med bærekraftige, kommunale tenester. Dette ville ein oppnå gjennom førebyggjande aktivitetar og godt arbeidsmiljø, og m.a. redusert sjukefråvær. Viktige prosjekt var i fjor vidareføring av arbeidet får å redusera sjukefråværet og å revidera Kultur- og verdiplakaten. Kommunen har innført Lean som metode for å betra og effektivisera arbeidsprosessar. Medarbeidarundersøkinga for 2016 syner at resultata gjennomgåande er betre enn føregåande år. Sjukefråværet i kommunen var i 2016 på 8,39 prosent. Dette er høgare enn i 2015 (7,68 prosent) og høgare enn kommunestyret si målsetting på 7,5 prosent. Fråværet var størst innanfor rehabilitering, helse og omsorg og innanfor dei tekniske tenestene. Gjennomsnitt sjukefråvær i norske kommunar var i 2016 på 9,95 prosent. Stord har ein næringsstruktur som gjer at ein er sårbar i høve til svingingar i aktivitet innanfor olje- og gassektoren generelt og ordresituasjonen til hjørnesteinsverksemda Kværner spesielt. Stord har i 2016 hatt gjennomgåande relativt høg arbeidsløyse, rundt seks prosent. Ikkje sidan 1990-talet er det blitt starta bygging av så få bustader som i fjor. Og ein må attende til år 2000 for å finna lågare vekst i folketalet i kommunen. Mykje tyder no på at det vil ta seg opp i Kværner har halt i land ein ny stor kontrakt og det er på gang fleire store byggjeprosjekt i sentrum. Stoda i 2016, som me også har teke med oss over i 2017, viser likevel at det er viktigare enn nokon gong å arbeida for å styrka næringsgrunnlaget og breidda i arbeids- og næringslivet. Årsmeldinga ber bod om at det vart gjort mykje og godt arbeid også i Ein stor takk til alle medarbeidarar!

90 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 5 av 111 Magnus Mjør rådmann

91 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 6 av ADMINISTRASJON OG LEIING 2.1 Arbeid for å auka nærvær på arbeidsplassane/ lågare sjukefråvære 2.2 Utvikling i årsverk: Tal og tilsette 2.3 Rekruttering 2.4 Kompetanse 2.5 Lean 2.6 Kultur- og verdiplakaten 2.7 Likestilling 2.8 Folkehelse 2.9 Beredskap og samfunnstryggleik 2.10 Kommunal planlegging 2.11 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 2.12 Interkommunalt innkjøpssamarbeid Målemetodane som er lagt til grunn i det overordna målekartet er i hovudsak basert på brukar- og medarbeidarundersøkingar som er utarbeidd av Undersøkingane gjev eit bilete av kva brukarane meiner om tenestene og om vi må justera målsetjingane våre. Undersøkinga gjev også eit bilete av kva arbeidstakarane meiner om organisasjonen, og om det er grunnlag for å justera målsetjingane for våre interne satsingsområde. Måltala tek utgangspunkt i erfaringstal. Måltala for dei andre tenesteområda er utarbeidd med utgangspunkt i inndelingane i Kommunal Rapport sitt Kommunebarometer. Kommunen har dei siste par åra arbeidd med utvikling av eit meir heilskapleg målstyringssystem med utgangspunkt i kommunebarometeret. Eit slikt system vektlegg å rapportera resultat og set mål på fleire dimensjonar enn berre økonomi. Målstyringssystemet er utvikla vidare både m.o.t. rapportering og ei nærare vurdering av kva for nøkkeltal det skal rapporterast på. Det skal vera samanheng mellom sektorplanar, budsjett og økonomiplan og årsmål for tenestene. Måloppnåing

92 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 7 av 111 BRUKAR (I skala frå 1-6, er 6 best) Mål 2016 Resultat 2016 Resultat 2015 Brukarane er nøgd med samarbeid og brukarmedverknaden >4,9 4,5 3,3 Brukarane og brukarrepresentantar opplever å bli møtt med respekt >5,6 4,9 3,6 Brukarane er nøgd med tilgjenge på tenestene >4,8 4,8 3,5 Brukaren er nøgd med tilgangen på informasjon om innhaldet i tenestene >4,3 4,6 3,2 Brukaren er nøgd med den totale kvaliteten på tenestene >4,9 4,9 3,6 MEDARBEIDARAR (I skala frå 1-6, er 6 best) Deltakarprosent på medarbeidarundersøkinga * 72% Medarbeidaren er nøgd med arbeidssituasjonen sin * 4,6 Medarbeidarane bidreg aktivt til å nå verksemda sine mål * 4,9 Medarbeidarane opplever å ha naudsynt kompetanse til å utføre sine arbeidsoppgåver * 4,9 Medarbeidarane løyser felles arbeidsoppgåver på sin arbeidsplass på ein god måte * 4,8 Medarbeidarane opplever at næraste leiar gjev deg tilstrekkeleg attendemelding på den jobben du gjer Medarbeidarane er nøgde med arbeidsgjevar si tilrettelegging for relevant kompetanseutvikling * 4,1 * 4,2 HMT Helse, miljø, tryggleik Sjukefråvær (i prosent) <7,5 8,39 7,68 Av dette kortidsfråvær <16 dagar 2,4 2,50 2,19 HMT avvik registrert i avvikssystemet > Hendingar med arbeidsrelatert skade 0 0 ØKONOMI Netto driftsresultat i prosent målt mot driftsinntekter > 1,75 2,21 3,7 Kommunebarometeret: Rangering av kommunane i landet > I medarbeidarundersøkinga som vart gjennomført i 2015 er det ein gjennomgåande tendens at resultata er betra sidan føregåande undersøkingar. Medarbeidarundersøkinga er kommunen sitt verktøy for eit kontinuerleg fokus på fysisk og psykososialt arbeidsmiljø, og skal danna grunnlaget for målsettingar og aktivitetar i einingane i neste 2-års periode. Kvar eining må gjennom eit samarbeid med arbeidstakarane skapa ei felles plattform for vidare arbeid med eige arbeidsmiljø. Det er lagt opp til fellesmøter med administrasjon, leiing, tillitsvalde og verneombod. Alle partane har eit felles ansvar for å bidra til eit løft for dei tilsette i kommunen. Stord kommune har som målsetting at medarbeidarundersøkinga skal følgjast opp i heile organisasjonen

93 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 8 av Arbeid for å auka nærvær på arbeidsplassane/ lågare sjukefråvære Stord kommune har målsetting om eit aktivt HMT-arbeid (Helse, Miljø og Tryggleik). Det skal medverka til trivnad og tryggleik. Våre tilsette arbeidar for eit fullt forsvarleg arbeidsmiljø, minst mogleg påverknad på ytre miljø og kontinuerleg forbetring av HMT-arbeid i einingane. Hovudaktivitetane i 2016 har i stor grad vore implementering av rutinar for oppfølging av sjukemeldte som vart utarbeida i prosjektet «Saman om ein betre kommune». Trepartssamarbeidet som vart etablert i prosjektet er vidareført i tråd med anbefalinga frå prosjektgruppa. Det nye trepartssamarbeidet skal arbeida vidare med blant anna nærværsarbeid og miljøsertifisering av kommunen sine einingar. Vidare vart det i 2016 teke i bruk eit HMTårshjul for vernerundar og risikovurderingar i alle einingar. Stord kommune har i 2016 eit totalt sjukefråvær på 8,39 prosent, av dette 2,5 prosent korttid, definert som under 16 dagar. Område Barnehage 13,00 % 11,46 % 12,88 % 12,06 % 9,85 % 11,08 % Grunnskule 4,89 % 4,81 % 5,88 % 5,35 % 6,50 % 6,49 % RHO 11,84 % 10,63 % 11,46 % 11,00 % 12,25 % 13,41 % Administrasjon 6,90 % 6,53 % 7,06 % 6,38 % 7,74 % 8,12 % Tekniske tenester 6,06 % 3,66 % 4,57 % 6,44 % Andre 8,97 % 7,17 % 7,44 % 8,65 % 8,34 % 9,28 % Totalt Stord kommune 8,39 % 7,68 % 8,33 % 8,30 % 8,98 % 9,57 % Som ein kan lesa ut frå tabellen har kommunen i 2016 eit noko høgare sjukefråvær samanlikna med Ein har ikkje nådd målsettinga om eit sjukefråvær på mindre enn 7,5 prosent. Auken i sjukefråværet på om lag 0,7 prosentpoeng skuldast fleire langtidssjukemeldte tilsette. Dersom ein ser året under eitt, var sjukefråværet i kommunen likt som året før fram til siste halvår. I denne perioden er sjukefråværet 1,4 prosentpoeng høgare enn same periode i 2015, der 1,3 prosentpoeng kjem av auke i langtidsfråvær. Størst auke finn me i RHOeiningane og dei tekniske tenestene. Det det låge sjukefråværet i skulane våre held fram, og er tilsvarande som i Som følgje av eit høgt sjukefråvær i barnehagane dei seinaste åra, vart det i 2015/2016 gjennomført eit sjukefråværsprosjekt i samarbeid med NAV Arbeidslivssenter. I dette prosjektet vart det gjennomført tre hovudaktivitetar i alle dei kommunale barnehagane: Dialogspel for arbeid med eige arbeidsmiljø Dialogsamtalar med bedriftshelsetenesta for alle sjukemelde med sjukemeldingsgrad over 60 prosent Dialogsamtalar med bedriftshelsetenesta for alle med hyppig korttidsfråvær HMT-dag på Rutle for alle tilsette med føredrag frå International SOS

94 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 9 av 111 HMT dag for barnehagetilsett i Rutle. Foto: Jon Eirik Kvalnes I prosjektet, som fekk hovudmålsetting å laga «Ein kultur for open dialog», arbeider ein mot eit sjukefråvær i barnehagane under 10 prosent, og auka bruk av gradert sjukemelding i staden for 100 prosent. Barnehagane har i prosjektet arbeidd aktivt med eige arbeidsmiljø og oppfølgingsrutinar. Prosjektet konkluderer med at kommunen har einingsleiarar som er godt kjend med gjeldande rutinar og følgjer opp sine sjukemeldte tilsette slik ein kan forventa. Barnehagane har eit gjennomgåande godt arbeidsmiljø og prosjektet har medverka til ein meir open dialog kring sjukefråvær. Diverre kan ein ikkje sei at kommunen har nådd målsettinga om eit lågare sjukefråvær. Likevel har prosjektet resultert i ein auke i bruk av gradert sjukemeldingar og leiarane rapporterar at dei tilsette kjem til dei først i større grad enn før. Ein del av det høge sjukefråværet i barnehagane kan i 2016 forklarast med langtidsfråvær hjå tilsette med høge stillingar. Dette utgjer stor prosentandel i ein sektor med ca. 56 årsverk. Kommunen jobbar vidare med eit inkluderande arbeidsliv i samarbeid med dei tillitsvalde og NAV, og hovudmålsettinga med eit sjukefråvær under 7,5 prosent er gjeldande også i Me vil utvikla det førebyggande arbeidet ytterlegare, og gjera nytte av dei erfaringane me har gjort oss gjennom sjukefråværsprosjekta dei siste åra

95 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 10 av Utvikling i årsverk: Tal og tilsette Stord kommune hadde ved utgangen av året 1065 årsverk fordelt på 1378 tilsette. Både tal årsverk og tal tilsette har auka i løpet av 2016, først og fremst som følgje av tilbakeføringa av Stord kommunale eigedom KF og Stord vatn og avlaup KF. I tillegg vart reinhaldstenesta tilbakeført til kommunen frå 1.oktober Tal årsverk har elles vert jamt over stabile, som synt i tabellen under. År Årsverk Tilsette Den partsamansette stillingsgruppa har også i 2016 vurdert alle ledige stillingar. Stillingsgruppa har i 2016 oppnådd ei innsparing på Budsjettmålet var på 1,4 millionar kroner

96 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 11 av Rekruttering Målsetjinga med rekruttering er å tilsetja medarbeidarar med best mogeleg kvalifikasjonar for å tilfredsstilla Stord kommune sitt behov for arbeidskraft på kort og lang sikt. Rekruttering handlar grunnleggjande sett om koplinga mellom arbeidsgjevar og potensielle arbeidssøkjarar. For det første må kommunen framstå som attraktiv arbeidsgjevar for å tiltrekkja seg søkjarar. For det andre må kommunen vera attraktiv for å behalda den eksisterande arbeidskrafta. Når det gjeld rekruttering til ufaglærte stillingar er erfaringa i Stord kommune at det i løpet av 2016 er stor auke i tal søkjarar. Dette heng truleg saman med den aukande arbeidsløysa på Stord. Stord kommune har mange søkjarar til dei aller fleste stillingar som vert lyste ut. I åra framover vil det i følgje Statistisk sentralbyrå bli behov for fleire Rekruttering i regi av Samarbeidsrådet fagarbeidarar og arbeidstakarar med høgare utdanning. Arbeidsstyrken og Sunnhordlandstreff. vert eldre, tilgangen på nyutdanna arbeidskraft vil verta dårlegare, behovet for etter- og vidareutdanning vil auka. Det vert vanskelegare å skaffe ny kompetanse ved ny rekruttering. Opplæring av eigne tilsette vil dermed bli stadig viktigare. Stord kommune har i 2016 arbeida vidare med prosjektet Utdanning av eigne helsefagarbeidarar. KLP har gitt støtte til prosjektet som har som mål å leggja til rette for tilsette slik at dei kan ta fagbrev som helsefagarbeidarar. I løpet av 2016 har tre av kandidatane blitt ferdige med praksisen sin, og er klare for å ta fagbrev i Stord kommune har behov for arbeidstakarar og faglært arbeidskraft innanfor fleire tenesteområde. Kvart år tilbyr Stord kommune læreplassar i fleire fag. Hausten 2016 tok 20 lærlingar til i lære i Stord kommune: Helsearbeidarfaget (9), Barne- og ungdomsarbeidarfaget (7), Feiarfaget (1) og IKT (2). 31. desember 2016 hadde Stord kommune inne 36 lærlingar

97 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 12 av 111 Kvart år tilbyr Stord kommune læreplassar i fleire fag. Hausten 2016 tok 20 lærlingar til i lære i Stord kommune. Foto: Haldis Lauksund Hausten 2016 vart den årlege lærlingundersøkinga gjennomført. Den viser at kommunen framleis ligg litt over gjennomsnitt i Hordaland innan kvalitet, medverknad, trivsel og motivasjon

98 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 13 av Kompetanse Kompetanse og rekruttering heng saman. I tillegg til økonomiske vilkår, vert arbeidstid, fagleg og personleg utvikling, satsing på kompetanse m.m. viktig i konkurransen om arbeidskrafta. Fleire tilsette tek etter- og vidareutdanning, og i 2016 nytta kommunen kr 3,322 mill. til dette føremålet. I tillegg kjem tilrettelegging mellom anna med permisjon. Siste åra har ein arbeida med å utvikla kvar enkelt leiar og ein felles leiarpraksis for kommunen. I 2016 har det vore arbeida med kva som er god kommunal leiing og at leiarskapet må utøvast i tråd med organisasjonen sine verdiar, og innanfor dei rammer som dei folkevalde og rådmannen set. God leiing heng og saman med godt medarbeidarskap, gode leiarar oppnår resultat saman med sjølvstendige og kompetente medarbeidarar i eit godt arbeidsmiljø

99 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 14 av Lean I 2016 innførte kommunen Lean som arbeidsverkty. Lean er ein metodikk for å betra og effektivisera rutinar og arbeidsprosessar. I samarbeid med KS er det utdanna åtte LEAN-rettleiarar. Desse er pådrivarar og har ansvar for å gjennomføra Lean-prosessar rundt i einingane. Følgjande LEAN prosjekt er gjennomførte i 2016: Innkrevjing av eigedomsskatt; Målet med gjennomgangen var å få ei oversikt over oppgåvene dei ulike einingane har i innkrevjinga og gjere desse kjent i organisasjonen. I tillegg få på plass prosedyrar, oppdatere informasjon på nettsida og digitalisere korrespondansen mot innbyggjarane Post, sak og arkiv; Mål for prosjektet var gjennomgang av behov for opplæring, standardar og prosedyrar for å betre rett bruk av sak- og arkivsystem. Prosjektet omfatta einingane Hamn, Eining for brann og redning, Stord kommunalteknikk og Stord kommunale eigedom. Drift og vedlikehald av føremålsbygg; Eit samarbeid mellom Knutsaåsen omsorgsenter og Stord kommunale eigedom. Målet var å utarbeida nye prosedyrar for registrerering og rapportering av feil og manglar til Driftshjelp SKE

100 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 15 av Kultur- og verdiplakaten Det er gjennomført ein prosess med einingsleiarar, tillitsvalde og politikarar i utarbeiding av forslag til ny kultur- og verdiplakat i

101 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 16 av

102 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 17 av Likestilling Av 1378 tilsette i Stord kommune er 1102 kvinner (79,97 prosent) og 276 menn (20,03 prosent). I skulen er det 264 kvinner (80,73 prosent) og 63 menn (19,27 prosent). I pleie og omsorg er det 513 kvinner (92,27 prosent) og 43 menn (7,73 prosent). Blant einingsleiarar og strategisk leiing er fordelinga 23 kvinner (63,88 prosent) og 13 menn (36,11 prosent). Fordelinga mellom kvinner og menn er ikkje vesentleg endra frå Likestillingsarbeidet tek sikte på å få til større grad av likskap i vilkår mellom kvinner og menn i høve utdanning, arbeid, løn og personleg, fagleg og kulturell utvikling. Stord kommune sitt arbeid med likestilling går i hovudsak på å betra vilkåra for typiske kvinneyrke innanfor barnehage, skule, rehabilitering, helse og omsorg. Som tiltak kan nemnast tilrettelegging for at alle skal få den stillingsstorleik som dei ynskjer, og at arbeidstilhøva elles vert tilrettelagde med til dømes fleksible arbeidstidsordningar. Ved utlysning av ledige stillingar vert underrepresentert kjønn oppmoda å søkja

103 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 18 av Folkehelse Folkehelserådet, eit tverrfagleg administrativt utval, har fire møte årleg. Folkehelsekoordinator er rådgjevar og koordinator for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet. Februar 2016 vart kommunen si første folkehelseoversikt ferdigstilt. Viktige funn er at helsetilstanden generelt er god, men det er aukande sosiale skilnader både i butilhøve, sosial deltaking og helse. Trivselen i skulen er aukande, men mange unge slit med mistrivsel og psykiske vanskar. Fleire barn er fattige, og talet på unge uføre og unge som får sosial stønad aukar. Fullføring av vidaregåande skule, jobb eller anna meiningsfull dagaktivitet, og deltaking i sosiale fellesskap er sentrale helsefremjande faktorar. Nøkkeltal knytt til kommunen sine folkehelsemål Mål 2016 Stord 2016 Stord 2015 Stord 2014 Norge 2015 Mål 1 Sterkare nære sosiale nettverk Trivst på skulen 10 klasse % (folkehelseinstituttet) >80,1 81,8 80,1 78,3 85,3 Plaga av einsemd vidaregåande skule % (Ungdata) < Aktiv i fritidsorganisasjon ungdomsskule % (Ungdata) > Psykiske symptom/lidingar år pr (folkehelseinstituttet) < 158,3 155,0 158,3 157,2 141,6 Mål 2 Gode, inkluderande nærmiljø Nøgd med lokalmiljøet vidaregåande skule % (Ungdata) > Skader behandla på sjukehus (folkehelseinstituttet) < 14,0 13,9 14,0 14,5 12,8 Mål 3 Helsefremjande levevanar Røyking gravide % (folkehelseinstituttet) < Overvekt og fedme ved sesjon % (folkehelseinstituttet) < 24,9 25,4 24,9 22,0 Hjerte og karsjukdom per Primærhelsetenesta (folkehelseinstituttet) < 121,7 121,8 121,7 121,9 105,8 Mål 4 Mindre sosiale skilnader i helse Fråfall vidaregåande skule % (folkehelseinstituttet) < Barn i Låginntektsfamiliar % (statistisk sentralbyrå) < 7,8 8,4 7,8 6,5 11,5 Brutto arbeidsløyse år % (statistisk sentralbyrå) < 4,1 4,4 4,1 2,4 2,9 Uføretrygda år % (folkehelseinstituttet) < 3,0 3,1 3,0 2,8 2,6 Mottakar av sosialstønad år % (statistisk sentralbyrå) <6,7 8,4 6,7 6,3 Mål 5 Styrka innbyggjarmedverknad Gjennomførte folkehelseforum (tal forum) Tenester som har gjennomført brukarundersøking siste to år (tal tenester) Medverknadstiltak i skule/barnehage knytt til lokalsamfunnsutvikling (tal skular/barnehagar) Folkehelseforum er ein arena for dialog og innbyggjarmedverknad. Det er arrangert to folkehelseforum i I april var tema «Korleis få fleire med i fritidsaktivitetar» Her møtte representantar for ulike frivillige organisasjonar og innbyggjargrupper. Det vart laga framlegg til tiltak som

104 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 19 av 111 seinare er følgt opp med søknad om midlar og igangsetjing av aktivitetar. Av tiltak som er/blir realisert kan nemnast prosjektstilling som fritidskoordinator, utvida tilbod i fritidsklubbar, parkour-gruppe og open hall. Hausten 2016 vart folkehelseforumet knytt til arrangementet «Verdensdagen for psykisk helse», der tema var fordi livet forandrar seg. Vel 400 personar, blant desse elevar på 10 trinn, deltok. Stord deltek i det treårige nasjonale prosjektet Nærmiljø og lokalsamfunn Fritidskoordinator Oda Totland som fremjar folkehelse. Målet å leggje til rette for brei Bongom. Foto: Haldis Lauksund innbyggjarmedverknad i kommunale planprosessar. Våren 2016 vart det gjennomført medverknadstiltak knytt til kommunedelplan for Sagvåg og Litlabø. Folk var engasjerte og kom med mange gode innspel til planarbeidet. Elevar ved Nysæter ungdomsskule laga ei flott utstilling av sine framlegg til gode møteplassar. Neste trinn blir å gjennomføre liknande prosessar i resten av kommunen i samband med revidering av kommuneplanen. Prosjektarbeidet til Stord er presentert på fleire regionale og nasjonale konferansar, og har fått gode tilbakemeldingar. Ei viktig oppgåve i folkehelsearbeidet er å fremje folkehelseperspektivet i dei ulike sektorane sitt arbeid. Folkehelsekoordinator deltek i ulike prosjekt og forum, initierer tiltak og søker om tilskotsmidlar. Det vart søkt om offentlege tilskotsmidlar til ei rekkje tiltak/prosjekt. Dette gav ei samla tildeling til folkehelsearbeid i 2016 på kr , sjå tabell under. Tiltak Tilskot (kroner) Folkehelseforum og kartleggingsarbeid Lågterskel fysisk aktivitet for barn og unge Tiltak til pårørande med langvarig belastning Tiltak for å førebyggje og redusere barnefattigdom Frivilligheitspolitikk Nærmiljø og lokalsamfunn som fremjar folkehelse Verdensdagen psykisk helse Sum

105 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 20 av Beredskap og samfunnstryggleik Kommunane skal vera i stand til å halda oppe viktige funksjonar og ta i vare folk sine liv og grunnleggjande behov under ulike former for påkjenning. Dette krev heilskapleg og samordna arbeid for å førebyggja kriser og redusera konsekvensar av svikt i samfunnsfunksjonar. Kommunen har fått på plass eit lokalt varslingssystem. Kommunane skal etter Forskrift om kommunal beredskapsplikt vera budde på å handtera uønskte hendingar. Denne beredskapsplikta går ut over ansvaret knytt til brann og helse (legevakt). Stord kommune har etablert kommunal kriseleiing, og den utvida bereskapsplikta vert på kveldstid og i helgar i praksis ivareteken ved at kriseleiinga, dvs. kommuneleiinga, er tilgjengelege. Som dei fleste andre kommunar har ikkje Stord formaliserte denne beredskapen med vaktordningar, noko som medfører ei viss sårbarheit. Stord har hatt nokre få ekstremverdøger i 2016, men utan større skader på materiell eller for liv og helse. Stord kommune har i samarbeid med Fylkesmannen gjennomført eit større revideringsprosjekt av Overordna beredskapsplan. Denne var nærast klar ved årsskiftet. Prosessen skal forankrast i beredskapsarbeidet i einingane og sluttførast i

106 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 21 av Kommunal planlegging Planstrategi er eit verktøy som har som føremål å klargjera kva for planoppgåver kommunen bør prioritera for å leggja til rette for ønska utvikling. Planstrategien erstattar det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som låg i plan- og bygningslova. Kvart kommunestyre må innan eitt år etter konstituering vedta ny planstrategi, og Kommunestyret vedtok den nye planstrategien i oktober Planstrategien vart denne gongen samordna med planprogrammet for kommuneplanen. Ny E39 over Stord legg nye rammer for den komande kommuneplanrevisjonen. I eit år med høg arbeidsløyse i kommunen og nedskjæringar i næringslivet, skjer det likevel mykje på utbyggingsfronten. Det har blitt fremja fleire nye arealinnspel som ikkje er avklart i gjeldande kommuneplan. Andre offentlege og private planarbeid, som interkommunal strandsoneplan og utbyggingsønske i Studalen-/Vabakken-/Langelandsområdet, framskundar behovet for å få eit godt heilskapleg grep om framtidig arealbruk og utvikling. Revisjonen av kommuneplanen vil også ta opp i seg interkommunal strandsoneplan. Planprogrammet for revisjonen av kommuneplanen vart ikkje vedteken i 2016 grunna bemanningssituasjonen. Stord kommune deltek i det nasjonale treårige prosjektet om nærmiljø og folkehelse. Prosjektet har som mål å utvikle gode metodar for å få fram lokal kunnskap gjennom involvering av innbyggjarane. Korleis skal me ta vare på og utvikla nærmiljøa slik at folk som bur her trives og har gode liv? Våren 2016 fekk folk i Sagvåg og Litlabø gje innspel til kommunedelplan Sagvåg-Litlabø som er under arbeid. Prosjektet blir vidareført for resten av kommunen og kopla til kommuneplanarbeidet. Kommunedelplan for Sagvåg-Litlabø vonar ein å få vedtak på i løpet av I 2016 har det vore arbeidd med planar for fylkesveg 545 Stord-Fitjar (Vestsidepakken), statleg kommunedelplan for E 39 Stord-Os og kommunedelplan E 39 Heiane-Ådland/ Nordre Tveita. Statleg kommunedelplan Bokn-Stord er også sett i gang. Det har også vorte utført eit teknisk økonomisk forprosjekt for mogeleg nytt ferjestø på Djupavikneset i ferjesambandet Kvinnherad-Stord. Sykkel- og gangsti gjennom Leirvik

107 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 22 av 111 I 2016 vart reguleringsplan for gang- og sykkelveg Vabakken-Heiane og reguleringsplan for Fv. 544 Vabakken- Sæ lagt til offentleg ettersyn. Sistnemnde plan vurderer miljøgate, gang- og sykkelveg og framtidig busshaldeplass i Leirvik sentrum. Elles vert det arbeidd vidare med sykkelbyprosjektet, og ein er no i ferd med å sjå resultat av denne satsinga i form av bygde og utbetra fortau og gang- og sykkelvegar. Sunnhordlandsregionen, med Stord kommune som A-eigar, er med i Byregionprogrammet i regi av Kommunalog moderniseringsdepartementet. Hovudprosjektet har tittelen «Byen og regionsenteret Stord lokomotiv for vekst og utvikling i Sunnhordland!» Delprosjektet «den tette byen» har fylgjande definerte mål: «Stord skal utviklast til eit attraktivt senter som det er lett å koma til og ifrå». I September 2016 vart det halde eit vellukka oppstartsseminar. Politikarar og næringsliv/ interesseorganisasjonar var inviterte deltakarar. Over 60 påmeldte fekk høyre engasjerte innlegg om by- og sentrumsutvikling frå Ordførar i Drammen Tore Opdal Hansen, sjefsarkitekt og byplanleggjar i Arendal Michal J. Fuller Gee og butikkeigar i Norheimsund Borghild Storaas Ones. Analysane som vert gjort i samband med prosjektet vil danne grunnlag for revidering av kommunedelplan for Leirvik

108 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 23 av Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Støtteeining IKT driftar data og serversystem, nettverk og programvare for kommunen. For 2016 vart det registrert 4782 saker i det elektroniske brukarstøttesystemet. Dei fleste saker vert løyst av førsteline brukarstøtte, resten av andre line. Til enkelte saker og prosjekt vert det også nytta eksterne konsulentar. IKT-lærlingane Synne Kambe Strømsnes og Hans Olav Petterteig. Foto: Haldis Lauksund Den digitale utviklinga og auka bruk av informasjonsteknologi har gjort det naudsynt å auke kapasiteten i tenarmaskinane, nettverk og infrastruktur. Kommunen har moderne serverrom og gode kommunikasjonsliner til einingane. For hamnestellet er det bygd ut trådlaust nettverk i gjestehamna i Leirvik. Bruken av gjestenettverket hadde ein stor auke i 2016, og ein har måtta utvide kapasiteten. For kulturhuset og biblioteket og andre offentlege kommunale bygg er det også tilgjengeleg trådlaust nettverk for gjester, tilsette og besøkande. IKT-eininga er sentral i arbeidet med digitalisering av tenester mot innbyggjarane og næringslivet i kommunen. Ifrå har kommunen kommunisert digitalt mot innbyggjarane frå sakshandsamingssystemet (ephorte). IKT-eininga var også sentral i innføringa av digital meldingsbok for skulane. Føresette og skule kan no kommunisere digitalt med ei automatisert SMS-løysing. Ei brukarvenleg og efektiv løysing som er godt motteke. IKT-eininga i Stord kommune driftar rekneskap-, personal -og lønssystemet Agresso for kommunane Bømlo og Fitjar. I 2016 har ein oppgradert Agresso til nyaste versjon med ny brukaroppleving og funksjonar. Blant anna er det teke i bruk ny budsjettmodul i Agresso, og alle ordrar frå det digitale eigedomsregister vert no fakturert ut frå ny løysing. Det er også teke i bruk ein ny og moderne modul (programvare) for innfordring. Innanfor rehabilitering, helse og omsorg er det innført sikker arkivkjerne etter NOARK 5 standard

109 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 24 av 111 IKT-eininga er også involvert i omorganiseringsprosjekt, og har vore sentral i flytteoperasjonar av avdelingar og einingar i kommunen. Nye lokasjonar og mellombelse bygg har vore rigga med data og telefoni for blant anna PPtenesta og Stord ungdomsskule

110 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 25 av Interkommunalt innkjøpssamarbeid Stord kommune er vertskommune for Sunnhordland interkommunale innkjøpsforum med kommunane Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Stord og Tysnes. Innkjøpsforumet har etablert samarbeid om felles anbodskonkurransar om rammeavtalar og e-handel med Haugalandet, Hardanger, Voss kommune og Hordaland fylkeskommune. Kommunane er gjennom lov og forskrifter pålagt å gjennomføre alle anskaffingar av varer, tenester, bygg og anlegg etter konkurranse. Innkjøpsprosessane er tid- og arbeidskrevjande, men fremmer meir effektiv bruk av kommunen sine ressursar gjennom betre prisar og vilkår. Innkjøpssamarbeidet administrerer rundt 80 rammeavtalar med ulike leverandørar, til ein samla verdi på ca. 1 milliard kr. Det målbevisste arbeidet med vidareutvikling av elektronisk handel har halde fram i Fleire av innkjøpsavtalane byggjer no på e-handel. Kommunane har og teke i bruk verktøy for å digitalisera anbodsprosessar på nybygg og anlegg. Fagsystemet sikrar dokumentasjon av alle aktivitetar og hendingar i konkurransegjennomføring frå kunngjering til kontrakt. Bruk av dei elektroniske verktøya er arbeidssparande og bidreg til å kvalitetssikre prosessane på kommunale innkjøp. Ved alle utlysingar vert det no sett krav om at det skal etablerast elektronisk handel via e-handelsportalen og at elektronisk faktura skal nyttast

111 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 26 av NÆRING, MILJØ OG KULTUR 3.1 Målsetjing for Næringsarbeid 3.3 Stord kommunalteknikk 3.4 Stord kommunale eigedom 3.5 Samarbeidsrådet for Sunnhordland 3.6 Landbruk og miljø 3.7 Stord brann og redning 3.8 Stord hamnestell 3.9 Fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og kulturbygg 3.10 Kulturtenester 3.11 Stord folkebibliotek

112 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 27 av Målsetjing for 2017 Kommunen sine overordna målsettingar ligg i kommuneplanen for Stord kommune skal i planperioden stimulera til at visjonen om å vera saman om utvikling og velferd vert realisert gjennom å følgja opp målsettingane innanfor mellom anna desse områda: Byutvikling, senterstruktur og samferdsle Miljø, estetikk og trivsel Arbeid og næringsliv Areal

113 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 28 av Næringsarbeid Stordfjellet i tåke. Foto: Silje Lauksund Stord kommune la på slutten av 2013 førstelinetenesta for næringsetablerarar ut på anbod. Det vart inngått avtale med Samarbeidsrådet for Sunnhordland og Atheno AS, men Samarbeidsrådet sa i mai 2016 frå seg sin avtale. Atheno AS ytte tenester til 84 etablerarar i 2016 (mot totalt 38 året før). Det vart til saman nytta kroner på tenesta. Stord kommune deltek i det nasjonale inkubatorprogrammet gjennom Atheno AS. Inkubatorbedriftene får mellom anna tilgang til kontorfasilitetar til ein lav kostnad og vert del av Atheno sitt fagmiljø. Kommunen ytte kroner til inkubatoren i vart eit utfordrande år for næringslivet i regionen. Atheno gjennomførte ulike prosjekt retta mot arbeidssøkjarar og i bedrifter som arbeidde med nedbemanning og omstilling. Det vart frå Hordaland Fylkeskommune gjeve tilskot på kroner til dette arbeidet. Komité for næring, miljø og kultur gav i 2016 tilskot til mellom anna «Sunnhordlandsdiagonalen» (kr ) og ekstraløyving til «Tour des fjords» (kr ). Stord kommune har hatt turistinformasjonsteneste i rådhuset og i kulturhuset. Ein opplever at dette langt på veg dekker etterspurnaden etter slike tenester og legg opp til å vidareføra ordninga. Marknadsføringa av Stord og Sunnhordland skjer i hovudsak gjennom Dette skjer i stor grad gjennom digitale medium som nettside, Facebook og Instagram. I tillegg vert det annonsert i relevante medium som Fjord Norge, og arrangert visningsturar for presse og gjennom trykte publikasjonar. Dei fleste reiselivsbedriftene i Stord har partnarskapsavtale med visitsunnhordland. Det er i 2016 arbeidd med ny merkevarestrategi for Sunnhordland. Stord kommune ytte kroner til Samarbeidsrådet si reiselivssatsing i Næringsutvikling er elles ei prioritert oppgåve i Samarbeidsrådet for Sunnhordland, sjå under. Gjennom partnarskapsavtale med Hordaland fylkeskommune har Samarbeidsrådet forplikta seg til å arbeida for det regionale utviklingsarbeidet. Ein viktig del av arbeidet er å stimulera til næringssutviklingsarbeid på tvers av kommunegrensenene for å utnytta regionen sitt samla vekstpotensiale. Stord kommune er også medlem i Stord næringsråd og Hordaland olje og gass

114 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 29 av Stord kommunalteknikk Stord vatn og avlaup KF vart avvikla frå årsskiftet 2015/2016, og tenestene tilbakeført til basisorganisasjonen. Frå vart Veg Trafikk og Parkering, VTP, slått saman med med VAR-tenestene. Frå same dato vart totalansvaret for veg, vatn og avløp i Stord kommune lagt til ei «ny» eining; Stord kommunalteknikk (SKT). Overordna godkjennings og kontrollmynde for produksjon og levering av drikkevatn og reinsing av spillvatn stiller strenge krav til kvalitet og tryggleik i alle ledd. Stord kommune har i denne samanhengen store utfordringar i åra som kjem. Utbygging av nye VA-anlegg, rehabilitering av eksisterande anlegg og kvalitetssikring av drifta set krav til kompetanse og kapasitet. Produksjonen av drikkevatn var i 2016 omkring den same som året før. Det blei totalt produsert 3,8 mill. m³ drikkevatn i Vasslekkasjar er ei stor utfordring. Lekkasjesøk og kontinuerleg betring av leidningsnettet er ei av dei viktigaste oppgåvene for eininga. Kommunedelplanane for vassforsyning og avløp (vedteke februar 2015) legg føringar for framtidig utbygging av infrastrukturen i Stord kommune, og legg til rette for politisk styring og prioritering. Kommunedelplanen for avløp vert lagt til grunn for Fylkesmannen i Hordaland sine utsleppsløyve i Stord kommune. I 2016 har det vore stor aktivitet på prosjektsida. Samla investering innanfor vatn og avlaup var 103,5 mill. kr., medan investeringane på veg var 11,5 mill. kr har vore eit arbeidskrevjande, utfordrande og interessant år for Stord kommunalteknikk. Dei tilsette har utført eit målretta arbeid når det gjeld planlegging, utbygging, drift og vedlikehald av veg, vatn og avlaupsanlegga i kommunen. Me håpar at innbyggjarane i Stord kommune er nøgde med dei tenestene som eininga har utført. Eininga er organisert i tre avdelingar; «Forvaltning og kontroll», «Drift og vedlikehald», «Plan og utbygging», samt eigne stabsfunksjonar innan og IK/HMT. Organisasjonsplan

115 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 30 av 111 VAR. Tenester innan sjølvkostprinsippet SKT har ansvaret for Stord kommune sin vassleveranse, leidningsnett og avløpsreinseanlegg. Eininga har ansvar for forvaltning, planlegging og utbygging, drift, vedlikehald og utvikling av offentlege veg-, vatn- og avløpsanlegg i Stord kommune. VAR-tenestene er fullt ut gebyrfinansierte. Drikkevatn som Stord kommune leverer, skal vere hygienisk trygt, klart og utan nemnande lukt, smak eller farge. Det skal ikkje innehalde fysiske, kjemiske eller biologiske komponentar som kan medføre fare for helseskade i vanleg bruk. Som avløpsabonnent hos Stord kommune skal ein vere sikra at avløpsvatnet vert leia bort på ein hygienisk trygg måte, og at kommunen driv avløpsanlegga i tråd med gjeldande utsleppsløyve. Den enkelte abonnent har ansvar for å halda eigne stikkleidningar i orden, og skal også sjå til at det ikkje kjem miljøfarleg avfall eller anna stoff i leidningsnettet som kan hindra ei effektiv reinsing i samsvar med gjeldande miljøkrav. Det er ikkje høve å nytta kjøkkenkvern i Stord kommune. Renovasjon og slam Stord kommune er ansvarleg for renovasjon for hushald og slamtøming i kommunen, men har gitt den utførande oppgåva vidare til Sunnhordland Interkommunale Miljøverk (SIM). Drift VVA Veg, Vatn og Avløp Driftsavdelinga har døgnkontinuerleg vakt, og har drifts og vedlikehaldsansvaret for følgjande anlegg : Type anlegg Status pr Kommunale veger 150 km Kommunale bruer 12 Vassleidning Avløpsleidning 252 km 181 km Vasshandsamingsstasjon (Dynasand og UV) 1 Krisevasshandsamingsstasjon (Klor) 1 Høgdebasseng store 2 Høgdebasseng små 2 Målekummar på vassleidning 14 Avløpspumpestasjonar 37 Kommunale slamavskiljarar 4 Mekanisk reinseanlegg avløp

116 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 31 av 111 Prosjekt VVA Veg, Vatn og Avløp Status for investeringar som er under førebuing, utbygging eller fullført i 2016 : Prosjekt Status pr Utskifting av tre kloakkpumpestasjonar på Banevegen i Sagvåg Garantifase Avslutta i 2016 Rehabilitering veg og VA anlegg Buneset Fitjarvegen Garantifase Avslutta i 2016 Kloakkreinseanlegg Skjersholmane Kloakkreinseanlegg Grunnavågen Rehabilitering veg og VA anlegg Bjellandsvegen Utbyggingsfase Planleggingsfase / Forprosjekt Utbyggingsfase Vabakkjen, rehabilitering i samband med bygging av nye Rema 1000 Garantifase Avslutta i 2016 Vabakkjen VA-anlegg, rehabilitering i samband med ny P-plass. Vabakkjen nye G/S vegar, rundkøyring og parkeringsplass. Utbyggingsfase Utbyggingsfase Tømmestasjon mobile toalett og vassuttak Heiane Garantifase Avslutta i 2016 Vatn og avløpsanlegg Vikastemmo og Stord ungdomsskule Garantifase Avslutta i 2016 Hadlabrekko kloakkspumpestasjon, rehabilitering Garantifase Avslutta i 2016 Rehablitering VA anlegg Ekro / Hystad Garantifase Avslutta i 2016 Omlegging VA-nett Skarvane / Huglo Garantifase Avslutta i 2016 Ny vassleidning til Føyno Garantifase Avslutta i 2016 Ny hovudvassleidning Grunnavågen Garantifase Avslutta i 2016 Rehabilitering veg og VA anlegg Rommetveitvegen Planleggingsfase / Detaljprosjekt Rehabilitering veg og VA anlegg Sagvåg bru (samarbeid SVV) Garantifase Avslutta i 2016 Rehabilitering veg VA anlegg Skrivargarden (samarbeid SVV) Rehabilitering veg og VA anlegg Borggata nord og Ås Planleggingsfase / Detaljprosjekt Planleggingsfase / Detaljprosjekt Vatn og kloakkleidning E39 Hatlandsdalen Garantifase Avslutta i 2016 Byrkjelandsløkjen Skjersholmane E39 GS veg og nytt VA-nett Byrkjelandsløkjen kloakkpumpestasjon og vassmålestasjon Rehabilitering veg og VA anlegg Kårevikvegen / Ny pumpestasjon Kloakkpumpestasjon Kårevik (erstatter kloakkreinsanlegg) Vatn og kloakkleidning i sjø frå Kårevik til Skjersholmane Kloakkpumpestasjon Hamnegata på Leirvik Vassleidning Ådlandsvatnet Oppgradering / Ombygging Lundsseter vasshandsamingsstasjon VA anlegg Nord-Huglo Hovudvassleidning E39 Vabakken til Kattatveit (ny) Hovudvassleidning Valvatna til Stuva (ny) Reguleringsplan ny veg til Grunnavågen Reguleringsplan Djupavikneset Tomt til kloakkreinseanlegg Planleggingsfase / Detaljprosjekt Planleggingsfase / Detaljprosjekt Utbyggingsfase Utbyggingsfase Utbyggingsfase Planleggingsfase / Forprosjekt Utbyggingsfase Utbyggingsfase Planleggingsfase / Detaljprosjekt Planleggingsfase / Detaljprosjekt Planleggingsfase / Forprosjekt Planleggingsfase / Forprosjekt Planleggingsfase / Forprosjekt

117 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 32 av 111 Slamavskiljarprosjekt på Skjersholmane. Foto: Knut Kattetvedt HMT Arbeidsmiljø Registrerte hendingar innan HMT År Skade med fråvær Skade utan fråvær Uønskt hending Målsettinga er: 0 hendingar. Kundar hos Stord kommunalteknikk Stord vatn og avlaup leverer tenester til / administrerer følgjande kundegrupper :

118 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 33 av 111 Kundar 2011 Kundar 2012 Kundar 2013 Kundar 2014 Kundar 2015 Kundar 2016 Abonnentar vassforsyning Abonnentar avløp Abonnentar avløp hytter / fritid Ab. slamavskiljarar hushald Ab. slamavskiljarar hytter/fritid Ab. renovasjon hushald Ab. renovasjon hytte/fritid Utvikling eigedomsgebyr for perioden kr 3000 kr Vassavgift Avløp Slamtømming Renovasjon 2000 kr 1000 kr 0 kr År Årsrekneskapen 2016 Investeringar/lån Stord kommunalteknikk har investert for 103,5 millionar kroner i 2016 innanfor vatn og avløp og 11,5 millionar kroner i kommunale veganlegg. Stord kommune står med langsiktig lånegjeld per med kr 628,5 millionar kroner knytt til vatn og avløp. Det er betalt 20,2 millionar kroner i avdrag i 2016 (tilsvarande kalkulatorisk avskriving). SKT Endring siste år Langsiktig gjeld i VA (mill. kr.) 458,9 500,7 545,2 628,5 + 83,3 Drift Veg Trafikk og Parkering VTP

119 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 34 av 111 Budsjett 2016 Rekneskap 2016 Avvik / resultat Netto driftsresultat (overskot) Driftsresultatet for veg viser eit mindreforbruk / «overskot» samanlikna med budsjett på kr VTP har soleis vore ein viktig bidragsytar for å oppnå eit samla positivt økonomisk resultat for Stord kommune. Vatn Avlaup Renovasjon Slam Sum VAR Netto driftsresultat Gebyrinntekter Andre driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivingskostnad Kalkulatorisk rente (1,68 %) Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivingskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (1,68 %) Driftskostnader Resultat Kostnadsdekning i % 94,4 % 93,5 % 100,4 % 88,5 % 95,1 % Sjølvkostfond /+ bruk av/avsetning til sjølvkostfond /- Kalkulert renteinntekt/-kostnad sjølvkostf. (1,68 %) Sjølvkostfond Resultat/fond Innanfor vatn og avløpsområdet har den historisk låge kalkylerente medført lågare kapitalkostnader enn budsjettert dei siste åra. Dette har ført til oppbygging av desse sjølvkostfonda. Fonda har hatt følgjande utvikling dei siste seks åra :

120 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 35 av 111 Fond pr Endring Vatn Avløp Renovasjon Slam Sum fond Fondutviklinga viser at dei økonomiske konsekvensane av dei store investeringane som er gjort dei siste åra no er betydelege. Fondet for vassforsyning er for første gang negativt, nok som krev gebyrauke frå For avløp er framleis fondet av ein slik storleik at gebyra kan vere uendra dei neste åra med mindre rentenivået aukar fortare enn prognosane. Ein syner elles til årsrekneskap med notar for utfyllande informasjon

121 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 36 av Stord kommunale eigedom Stord kommunale eigedom (SKE) skal ivareta eigaransvaret for Stord kommune sine eigedomar og bygg, og sikra at verdiane vert ivaretekne. SKE har i 2016 brukt midlane på ein god og effektiv måte. Det vart i 2016 utført mykje bra vedlikehald med midlane ein fekk gjennom tiltakspakken. Heile 21 prosjekt vart gjennomført for desse midlane, i tillegg planlagd vedlikehald. SKE gjekk i 2016 med kr. 1,617 mill. i overskot. Dette skuldast m.a. at det vart innført ein avgrensa innkjøps- og tilsettingsstopp i oktober 2016 etter at rådmannen fekk i oppdrag frå formannskapet å vurdere tiltak som kunne betra resultata for SKE har fekk 38 nye medarbeidarar i Dette var reinhaldarar som vart tilbakeført frå ISS Facility services AS til kommunen 1. oktober. I tillegg kom tre tilsette frå Vikahaugane sportssenter då kommunen overtok drifta av Vikahaugane frå 1. januar. I tillegg har SKE tilsett éin driftsoperatør til vedlikehaldsavdelinga. Det har slutta to tilsette i løpet av Ein prosjektleiar og ein lærling i tømrarfaget. Lærlingen bestod fagprøven i desember SKE har også i 2016 hatt to driftsoperatørar som har blitt selt inn til investeringsprosjekt. Stord kommunale eigedom har ansvar for vedlikehald av kommunale bygg og drift og vedlikehald av faste tekniske installasjonar som t.d. heis, varmeanlegg, sanitæranlegg, ventilasjonsanlegg, elektriske installasjonar, brannalarmanlegg, sprinklaranlegg og symjebasseng. I tillegg til eigne kontrollar har vi og avtalar om service og vedlikehald med eksterne føretak. Tre skular vart malte sommaren 2016, Tjødnalio skule, eldste delen av Leirvik skule og Litlabø skule. I tillegg har er det fått skifta vindauge og kledning på fleire bygg, tekniske installasjonar har fått oppgradering og fleire tak har fått ny papp. SKE overtok i 2016 også driftsansvar for skeisebanen. Dette medførte store utfordringar då fleire pumper var utslitne og det var behov for betydeleg oppgradering. Dette har kosta tid og pengar, men skøytebanen vart til slutt opna, om noko forseinka. SKE hadde inne fleire sommarvikarar i 2016, som gjorde ein god jobb. Fleire kommunale bustadhus vart malt. Kommunestyret vedtok i 2016 at reinhaldet skulle tilbakeførast til kommunen. Stord kommunale eigedom overtok ansvaret for reinhald av kommunale bygg frå 1. oktober. SKE har tilsett ein avdelingsleiar som har ansvar for reinhaldsavdelinga. Overgangen frå ISS til SKE gjekk fint, med godt samarbeid og hjelp frå personalavdelinga. Grønt-avdelinga har ansvar for alle kommunale grøntområde. Plenar, Reinhaldar Aslaug Torget. Foto: Emma Ö. Aadland blomebed, tre og buskar vert stelt. I tillegg har avdelinga ansvar for rydding av sentrum. Om vinteren er avdelinga ein del av brøyte-beredskapen, og har ansvar for brøyting av gangvegar og fortau. Grasbanane på Vikahaugane og i Prestagardsskogen ligg også under grøntavdelinga, og krev til tider mykje arbeid og tilsyn. Grønt-avdelinga har i 2016 bestått av tre tilsette. I tillegg har dei ein avdelingsleiar i 20% stilling. Stord ungdomsskule

122 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 37 av 111 Prosjekt «Kongen på haugane» har vore det store prosjektet i Oppstart med riving av gamleskulen vart i mai Byggeprosjektet held framdriftsplanen med ferdigstilling i desember I tillegg til bygging av den nye skulen, har ein etablert ein mellombels skule. Dette har fungert bra som ei mellombels løysing medan ny skule vert reist. Vikahaugane Kunstgrasbana på Vikahaugane vart skifta ut sommaren Det vart lagt nytt dekke, skifta flomlys og sett opp nytt ballfangarnett rundt banen. I tillegg fortsette rehabiliteringa av garderobar i hallane. Knutsaåsen omsorgssenter Stord kommunale eigedom starta opp med utvendig rehabilitering av Knutsaåsen i Dette arbeidet vart følgt opp og vidareført med nye midlar i Det er skifta vindauge, kledning og nye dører. Maling av kledning er også utført. Det står att om lag ein tredel av rehabiliteringa no. Dette vil bli gjennomført i Knutsaåsen omsorgssenter. Foto: Haldis Lauksund Hystad skule Stord kommunale eigedom fekk i oppdrag å bygge fire nye klasserom ved Hystad skule. Desse skulle erstatte den gamle paviljongen som var moden for riving. Prosjektet har ei kostnadsramme på kr. 14 mill. Fronta bygg as vant konkurransen og har bygd eit flott skulebygg som stod klart til skulestart hausten

123 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 38 av 111 Nysæter gravplass Stord kommunale eigedom fekk i budsjettet for 2015 i oppdrag å utvida Nysæter gravplass med nye 500 graver. Prosjektet har ei kostnadsramme på kr. 11,3 mill. fordelt på 2015 og Gravplassen ved Nysæter vil ha få eller ingen graver igjen til hausten 2016, og derfor var det viktig å få starte opp prosjektet. Engelsen entreprenør vann anbodskonkuransen og har gjort ein god jobb, der gravplassen er blitt eit fint uteområde. Framdrifta i prosjektet var god, og ferdigdatoen som skulle vera i september 2016 vart halden. Nytt legevaktbygg Stord kommunale eigedom fekk også i oppdrag å vidareføre forstudiet med å bygge nytt interkommunalt legevaktbygg og KAD avdeling ved Stord sjukehus, som er teikna av Link arkitektkontor. Bygget skulle reisast inne på verna område ved sjukehuset. Det har vore ein lang veg å gå i forprosjektet for å få alle godkjenningar som skal til for å starte byggearbeidet. Anleggsarbeidet starta i februar Engelsen bygg vann anbodskonkuransen og har gjort ein god jobb. Bygget skulle stå klart til desember 2016 men vart noko forsinka. Opning av legevakta vart Foto: Janett Svendsen Helse, miljø og tryggleik Stord kommunale eigedom har ingen aktivitet som forureinar ytre miljø. Det er etablert gode rutinar for avfallshandtering. Det er inngått drifts- og serviceavtalar for transport og deponering av avfall. Eininga jobbar aktivt med å redusera sjukefråværet. Dessverre har 2016 vore eit år der sjukefråværet har vore høgt. Statistikken for SKE syner i 2016 eit samla sjukefråvær på 9,7% mot 5,44 % i

124 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 39 av Samarbeidsrådet for Sunnhordland Samarbeidsrådet sitt føremål er «interkommunalt samarbeid på generell basis med særleg vekt på alle typar tiltaksarbeid og utviklingsarbeid. Selskapet skal ta opp saker som kan fremja utviklinga av Sunnhordland, og leggja dei fram til drøfting og utgreiing». Samarbeidsrådet si hovudoppgåve er regional utvikling. I dette ligg også næringsutvikling, samferdsle, reiseliv, omdømebygging, rammevilkår med meir. I tillegg vert det arbeidd med ulike prosjekt. Rekruttering og omdømebygging er eit prioritert område i Sunnhordland. Samarbeidsrådet skal blant anna styrkja regionen som bustadregion og gjera regionen meir attraktiv mellom anna for å trekka til seg kvalifisert arbeidskraft. Ordførar og rådmann representerer kommunen i Samarbeidsrådet. Utviklingsprogrammet for byregionar (fase 2) vert køyrd i regi av Samarbeidsrådet, med Stord kommune som A-eigar av prosjektet. Prosjektet har fylgjande tittel og visjon: «Byen og regionsenteret Stord- lokomotiv for vekst og utvikling i Sunnhordland!» I fase 1 vart det stilt spørsmål til om Byen og regionsenteret Stord- var lokomotiv for vekst og utvikling i Sunnhordland. No er visjonen at byen og regionsenteret skal vera det. Difor er spørsmålsteiknet bytta ut med eit utropsteikn. Prosjektet jobbar etter fire strategiar: 1. Sunnhordland kraftsenter for klyngeutvikling Ved å vidareutvikla eksisterande næringsliv, skapa nye møteplassar på tvers i bransjar og imellom ulike bransjar skal innovasjon og nytenking sikra eksisterande arbeidsplassar og utviklast nye. 2. Den tette byen Stord skal utviklast til eit attraktivt senter som det er lett å koma til og ifrå. 3. Saman er me sterke Ved å utvikla tette samarbeidsarenaer skal regionen vidare utviklast til å verta attraktiv for nye innbyggjarar og for dei som alt bur her: 4. Kompetanseregionen Behalda og utvikla kompetansen i regionen. I 2016 fekk Samarbeidsrådet kroner i driftstilskot frå Stord kommune

125 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 40 av Landbruk og miljø Foto: Astrid Larsen Stord Fitjar landbruks- og miljøkontor utfører oppgåver innanfor landbruk, natur-, miljø-, areal- og viltforvalting og havbruk. Kontoret har fem tilsette fordelt på 4,2 årsverk. Prosjektleiarfunksjonen for Vassområde Sunnhordland og andre prosjekt vert utførte innanfor denne ramma. Kontoret leverte også dette året skogkompetanse til Austevoll. Frå mai overtok ein sekretariatfunksjonen for viltforvaltinga, og frå oktober oppgåver innan tradisjonell landbruksforvalting. Det er intensjonen å inngå ein meir formalisert avtale om samarbeid med Austevoll kommune. Arbeidet med revisjon av landbruksplanen for Stord og Fitjar kom i gang i meldingsåret. Det vert lagt opp til at planen vert vedteken i Det vart teke i bruk to nybygg for mjølkeproduksjon på Huglo. Her er dei første mjølkerobotane i Stord komne i drift, og satsinga inneber ein auke i produksjonskapasiteten. Samla kvote i kommunen er no 1,1 millionar liter. Tal produsentar er stabilt i høve til året før. Sauehald og kjøtproduksjon av storfe held seg også godt oppe. Dette er viktig for å utnytte beiteressursane og for å halda kulturlandskapet i hevd. Utbetalte produksjonstilskot til jordbruk i 2016 var kroner fordelt på 67 søknader (inkludert to samdrifter). I 2016 fekk Stord kommune løyvd kroner i Særskilte Miljøtilskot i Landbruket frå Fylkesmannen i Hordaland. Det vart til saman løyvd kroner til fire føretak. Det kom inn fem søknader. Ei løyving gjekk til fellestiltak, dei andre gjeld verneverdig bygg og kulturlandskap. Det vart utbetalt kroner gjennom ordninga Regionalt Miljøprogram, fordelt på 18 søknader for I tillegg er kroner utbetalt til Stord beitelag, til organisert beitebruk

126 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 41 av Det er framleis stor aktivitet i skogen. Det vart avverka omlag m gran og furu. Grana som vart planta på 50- og 60-talet byrjar å verte hogstmogen, så me kan venta oss stor aktivitet i åra framover. Opprusting av kommunale vegar og skogsvegar er eit viktig tiltak for å kunna henta ut tømmeret. SFLMK arrangerte tre kurs for vedlikehald og bruk av motorsag i Det har vore eit stort arbeid å rydda opp etter stormen «Nina». Det vart felt 143 hjort på Stord i 2016,noko som gjev ein fellingsprosent på 87. Stord kommune har god beredskap og rutinar for ettersøk og avliving av skadd hjortevilt. I 2016 vart det registrert 20 påkøyrsler av hjort på vegane i kommunen. 54 kandidatar avla jegerprøven i 2016, der SFLMK har ansvar for gjennomføring og kontroll av eksamen. SFLMK har hatt koordinatorrolla i Vassområde Sunnhordland i 25 % stilling i Arbeidet har bestått i å bidra til at ansvarleg sektormynde følgjer opp «Regional plan for Vassregion Hordaland » og «Tiltaksprogram for Vassregion Hordaland ». Det har i 2016 vore arbeidd med å få på plass nye skilt i naturreservatet Hystadmarkjo, og dette arbeidet vert vidareført i Kontoret har utført forvaltingsoppgåver knytt til forskingsprosjekt i Brandvik landskapsvernområde. Det er i meldingsåret gjennomført sertifisering av fire verksemder i kommunen som miljøfyrtårn. Det vart sendt ut eitt informasjonsskriv frå landbruks- og miljøkontoret i 2016 i tillegg til informasjon via nettportal og e-post. Veterinærvakttenesta i Stord vaktområde omfattar kommunane Stord, Fitjar, Bømlo og Austevoll. Kommunane har også i 2016 ytt tilskot for å sikra ei forsvarleg veterinærteneste og ei god vaktordning

127 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 42 av Stord brann og redning Foto: Stord brann og redning Stord Brann og Redning hadde også i 2016 stor aktivitet med øving og opplæring. Brannvesnet har gjennomført 10 øvingar i I tillegg har ein delteke på andre øvingar i samarbeid med andre etatar og private. Feiing og tilsyn av bustader og særskilde brannobjekt er gjennomført etter oppsett plan vart det innført ei forskrift om brannførebygging som i større grad legg opp til at kommunen skal vurdere risiko og planlegge førebyggande aktivitet. Når det gjeld dei særskilde brannobjekta (ca. 120 stykker), har ein i 2016 gjennomført ei enkel risikovurdering av alle, og har skissert hyppighet av tilsyn etter dette. Det inneber t.d. at ein halverer talet på tilsyn per år. Også bustader skal risikovurderast og brannstellet er godt i gang med arbeidet. Det er vidare innført krav om feiing og tilsyn av fritidsbustader. Ny plan for feiing og tilsyn vil bli utarbeidd på bakgrunn av ny forskrift og risikovurderingar. I neste omgang må ein vurdere feieavgiftene, som byggjer på sjølvkost. Stord brann og redning si førebyggande avdeling utfører feiing/tilsyn og tilsyn av særskilde brannobjekt i Fitjar kommune. Førebyggande avdeling i Stord kommune er sterkt involvert og engasjert i to «trygg heime»-prosjekt: 1. Førebyggjande heimebesøk, eit samarbeidsprosjekt mellom heimebasert teneste og brann og redning. 2. Velferdsteknologi; hjelpemiddel for eldre og pleietrengjande der røykvarslar vert knytt saman med tryggheitsalarm og brannvesenet får varsling med informasjon om brukar. Det har blitt gjennomført fleire aksjonar/kampanjar innanfor brannførebygging i løpet av 2016, som bl.a. komfyrvakt, røykvarslarens dag, aksjon bustadbrann, brannvernveke, open brannstasjon og opplæring av alle 6.klassar i kommunen. Avdelinga

128 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 43 av 111 driv og ein god del brannopplæring for offentlege einingar og andre verksemder. På slutten av 2016 vart det sett ned ei arbeidsgruppe som består av representantar frå brannvesen, politi, helse, mattilsyn, veterinærtenesta på Fitjar og Stord for å sjå på brannførebyggande tiltak og beredskapsarbeid mot husdyr. Arbeidsgruppa vil gjennomføra ein fagkveld våren 2017 og ei øving på Hestesportsenteret på Stord i løpet av hausten. I 2016 har avdelinga utarbeida ein brannsikringsplan for tett trehusbebyggelse i Øvre Borggata, i Prestlio og på Ingebrigtshaugen. Arbeidet er støtta av Riksantikvaren. Brannøving. Foto: Stord brann og redning Personalsituasjonen er stabil.. To lærlingar tok fagbrev i 2016 og har gått vidare i arbeidslivet andre stader. Ny feiarlærling starta august Førebyggande avdeling samarbeider godt med Bømlo, Fitjar og Os kommunar. Brannvesenet hadde i utrykkingar i Stord. Over halvparten av desse var falsk alarm, utløyst av automatiske brannalarmar. Det nasjonale NØDnettet, som vart innført i februar 2016, har medført fleire automatiske brannalarmar. Det var fem bygningsbrannar i I i tillegg har det vore bilbrannar, assistanse ved trafikkulukker, vanninntrenging i bygg, pipebrannar og diverse typar redning både på sjø og land. Det var ingen registrerte brannar på Huglo i Hovudstasjonen på Leirvik har fire vaktlag som vert varsla med radiosignal frå 110-sentralen i Haugesund. Huglo depot består av seks frivillige som blir varsla via UMS frå 110-sentralen i Haugesund. Stord Brann og redning rår over to mannskapsbilar, ein på Leirvik og ein i Sagvåg, ein tankbil og ein lift. Dagens materiell og utstyr held i hovudsak god standard. Stord Brann og redning har avtale om bruk av hamnestellet sin båt M/B Blåkraft. Brannvesnet disponerer eit øvingssenter på Valvatna

129 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 44 av 111 Førebyggjing på skule. Foto: Stord brann og redning Stord brann og redning har totalt sett utført tenester innanfor budsjettrammer i 2016, men med ei overskriding på tenesteområdet for vakt og utrykking

130 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 45 av Stord hamnestell Stord Hamnestell skal leggja til rette for og overvaka skipstrafikken i Stord kommune. Dagens rutetrafikk går over Leirvik hamn med anløp (av desse hadde ambulansebåten anløp) og ferjekaiane Skjersholmane og Jektevik med anløp. Offshore- og større stykkgodstrafikk går stort sett over Eldøyane. Av desse var 780 frå innanriks- og 175 frå utanriksfart. Samla vart det anløp i 2016, med i alt tonn gods over offentleg kai. Ambulansebåten stod for det meste av trafikkauken frå Godsmengda over offentleg kai gjekk ned med nær tonn. Stord Hamnestell har to ISPS-hamner (International Ship and Port Security), Stord Hamn, Eldøyane og Leirvik Hamn ISPS-terminal. Det er også fem godkjende privateigde ISPS-terminalar i Stord. Anløpet av farty til ISPS-terminalar og etterspurnaden etter kai- og bakareal er generelt aukande. Beredskapsbåten Blåkraft vert brukt av hamnestellet og brannstellet ved forureiningar og elles ved førespurnad frå politi eller annan offentleg styresmakt. Redningsselskapet sin båt, RS Simrad Færder, vart godkjent som redningsfarty i Båten, som har gitt ei viktig styrking av beredskapen i kommunen, har fast kaiplass ved Eldøyane. Hamnesjefen er nestleiar i IUA Haugesundregionen (Interkommunalt Utval mot Akutt forureining). Dette er eit samarbeid mellom 18 kommunar. Stord kommune har også eigen beredskap og rykker ut ved akutte tilfelle. Oljevernberedskapen for sjø er det hamnestellet og brannstellet som har ansvar for. Foto: Stord hamnestell Avfallshandtering i hamner er regulert i forskrift. Hamnestellet har utarbeida ein avfallsplan som gjeld for Leirvik Gjestehamn og Leirvik Småbåthamn, Leirvik Hamn og Stord Hamn Eldøyane, samt for alle fartøy ved offentleg kai. Hamnestellet sette i sesongen ut avfallscontainerar i gjestehamna og ved Rindbua på moloen. I Sagvåg Gjestehamn er det innreia ein sokkeletasje i nærleiken av gjestehamna med fellesrom, dusj, toalett og vaskemaskin. Det er sett opp skilt i innseglinga til Sagvåg om gjestehamna. Leirvik småbåthamn har 200 båtplassar. Hamnestellet har ein god og stabil kundemasse i småbåthamna i Leirvik. I 2016 vart det avvikla 11 kundeforhold og inngått 13 nye. Leirvik Småbåthamn hadde ved årsskifte 15 ledige båtplassar av varierande storleik. Hamnestellet har som mål å vere blant dei beste gjestehamnene. Hamnestellet har i 2016 hatt sommarvikararar som har sytt for reinhald og orden og stundvis tilbydde besøkande vaflar og saft. Strandpromenaden har gitt ei meir roleg og barnevennleg hamn. Grillhuset og leikeplassen er i bruk stort sett heile året, både av fastbuande og båtgjester. Avtala om sal av eigedomen Evjestrand vart i 2016 reforhandla og eigedomen er no ført tilbake til Stord kommune. Tal overnattingsbåtar på Huglo, i Sagvåg gjestehamn og i Leirvik gjestehamn vart i 2016 berekna til Ein kan då gå ut i frå at det var over besøkjande i gjestehamnene i sommarmånadane. I 2016 avslutta ein teljing av besøkjande i hamna 30. september. Den dårlege sommaren førte til ein auke i talet overnattande gjestebåtar frå 2015 på 406 overnattingar. Sagvåg Gjestehamn var og godt besøkt med om lag 240 registrerte overnattingar. Stord Hamnestell har i 2016 avhenda eit areal til REN AS for bygging av beredskapslager for sjøkabel på Eldøyane. REN AS starta bygginga i 2016 og bygget vert truleg teke i bruk i løpet av

131 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 46 av 111 Stord Hamnestell sitt terminalanlegg Stord Hamn, Eldøyane vert drifta etter avtale med Stordbase AS, som i 2016 har signert ein avtale om bygging av fem vindmøller for Statoil ASA, kalla Hywind Project. Bygging av lager til REN AS og tilrettelegging for straumtilførsle til Hywind Project, gjer det mogleg for Stord Hamnestell å leggje til rette for landstraum for større fartøy ved anløp Stord Hamn, Eldøyane. Arbeidet er sett i gang ved felles grøfter og eit felles inntak for straum i tavlerom ved bygging av REN AS sitt beredskapslager. Alt tilgjengeleg bakareal og hamneterminalane på Eldøyane er leigde ut på langsiktige kontraktar. Stord kommune, Hamnestellet har i 2016 vore i forhandlingar om å få kjøpa meir sjøline og bakareal i dette området som er tilknytta eksisterande kai-anlegg og bakareal. Dette for å kunna ha høve til å byggja ut meir og lengre kaiar og dekka etterspurnaden frå maritim næring og sjøtransport. Avtalane vart sluttført i Prosjektgruppe for Interkommunalt hamnesamarbeid i Sunnhordland er etablert og har hatt fleire møte i Rapport frå prosjektgruppa vart sendt på høyring i oktober 2016 og vil vera eit arbeidsdokument frametter i dei respektive kommunane for å kunna vurdera å gå inn i eit felles hamnesamarbeid. Foto: Haldis Lauksund Nøkkeltal Driftsrekneskapen for 2016 syner slike tal(i heile 1000 kroner):

132 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 47 av 111 Tekst Rekneskap 2016 Budsjett 2016 Rekneskap 2015 Rekneskap 2014 Sum Driftsinntekter Sum Driftsutgifter Brutto driftsresultat Resultat ekst.finanstransaksjoner Motpost avskrivingar Netto driftsresultat Finanstransaksjonar Resultat etter int. finanstransaksjonar

133 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 48 av Fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og kulturbygg Det er Stord kommunale eigedom som driftar idrettsanlegga Stord kommune eig. Utleige av gymnastikksalar vert gjort av rektorane, medan Stord kommunale eigedom tildelar treningstid ved kommunale fotballbanar. Stord idrettslag har ansvar for drift og utleige av anlegga på Vikahaugane og i Prestagardsskogen utanom skuletid. I januar vart det sendt inn tjueåtte godkjende spelemiddelsøknader (tjuefem til ordinære idrettsanlegg og tre til nærmiljøanlegg). Det vart søkt om vel kr. 22 mill. i tilskot til prosjekt -med eit samla kostnadsoverslag på kring kr. 68 mill. Etterslepet i søknadsmassen er no redusert til 3-4 år. Stord kommune fekk sumaren 2016 tilsegn på om lag kr. 5,5 mill. i spelemidlar. Tilsegn spelemidlar 2016, ordinære anlegg Tilsegn Stord Hestesportsenter klubbhus Stord Hestesportsenter garderobeanlegg Vikahaugane idrettspark skøytebane, rehabilitering Eventyrskogen Landåsen tursti, oppgradering Prestagardsskogen idrettspark lysløype (turvegen) Prestagardsskogen idrettspark lysløype (lyset) Samla Tilsegn spelemidlar 2016, nærmiljøanlegg Tilsegn Langelandsbana, gapahuk Sætravikjo toalettanlegg Samla Turvegen rundt Ådlandsvatnet vart ferdigstilla i Grunna flaumen i august vil det verta noko reparasjons/sikringsarbeid i Ny turveg med lys er på kring 3,2 km, i tillegg er ei strekkje på 1 km oppgradert/rehabilitert. Parkeringsplass på Vatna med plass til 15 bilar er laga. Skilt som syner kvar du skal gå og kor langt det er att har Friluftsrådet Vest ordna. Rundtom finn du kvilestader med bord og benkjer. Borda har tidvis vorte pynta med både nissar og troll noko som syner at folk tykkjer om anlegget. Dette er den største einskildsatsinga for friluftslivet på Stord noko tid med ei kostnadsramme på vel 14 millionar kroner. Løypa er mykje i bruk og det er berre godord å høyra

134 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 49 av 111 Opning av turveg rundt Ådlandsvatnet. Foto: Astrid Larsen Stord Fitjar Turlag har i regi av Friluftsrådet hatt TellTur i 2015 og Tal på deltakarar har auka frå knappe 520 til nesten 860 og folk på øya er flinke å koma seg ut. Stord kommune har bidrege med premiar. Det er skilta om rasfare i Gullberg. Kunstgrasbana på Vikahaugane har fått nytt dekke, rehabilitert lys og det er kome gjerde og fangnett. Det er kring 210 registrerte idretts- og friluftsanlegg i Stord kommune, fleire av desse treng no rehabilitering og oppgradering. Det vil verta bygd fleirbrukshall i tilknytning til ny ungdomsskule på Nysæter. Stord Seilforening arbeider med planar om sjøsportanlegg på Skjersholmane og skigruppa har initiert løysingar om ny tilkomst til Heio. Skeisegruppa arbeider vidare med planar om tak over skeisebanen Fond for utlån til lag og organisasjonar har ei ramme på 15 millionar kroner. Ved årsskiftet var det 6,575 millionar kroner til rådvelde. 8,425 millionar kroner er lånt ut til tre prosjekt. Stord Hestesportssenter er største låntakar. Det vart tildelt kroner til idretten over kulturmidlane. Det er halde to samarbeidsmøter med idretten der Trott, Stord, Solid, Stord idrettsråd og Handballfestivalen møter administrasjonen i Stord kommune. Kommunestyret godkjende i 2016 ein ny samarbeidsavtale. Kommunen har eit aktivt lag- og organisasjonsliv som gjer det mogeleg å få til mange flotte arrangement

135 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 50 av Kulturtenester Kulturhuset Kulturhuset skal vera møteplass for innbyggjarane i Stord og gje høve til utfalding og opplevingar løyste i 2016 billett til arrangement i kinosalen. Stord Musikkråd sin flygelkomité nådde målet sitt om å samla inn halvparten av pengane til nytt flygel blei vårt Steinwayflygel D-274 plukka ut i Hamburg av Leif Ove Andsnes. Sal av billettar til den første konserten i «Flygelfesten» oktober 2017 er no i gong. Stord Musikkråd sin flygelkomité med Leif Ove Andsnes (t.v.). Foto: Kulturtenester Det vart løyst badebillettar i Når det ikkje er offentleg bading er det symjeundervisning ( skular) eller symjetrening (idrettslag) i bassenget. Ei takplate lausna i symjehallen og undersøking synte heile taket laut skiftast. Bassenget blei difor steng 10. mai og opna att 10. oktober, i tide til vinterferien og til Stord Turn og Idrettslag sitt årlege symjestemne. Stenginga medførte naturleg nok nedgang i besøkstalet og noko mindre inntekter enn budsjettert

136 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 51 av 111 Symjehallen i kulturhuset. Foto: Kulturtenester Kino For ein kino som tok til i 1938, og som hadde si stordomstid før TV- og dataalderen, er det ikkje lett å varta opp besøksrekordar. Med kinogjester fekk ein i 2016 like fullt beste kinobesøk på 10 år. Sunnhordland skriv på leiarplass i januar 2017 at «DET ER mykje som tyder på at Stord kino i år passerer den magiske grensa på publikummarar. Det er imponerande når me tenkjer på at den store salen ofte er oppteken til andre arrangement, særleg i helgane. Det er ingen grunn til å tru at besøket skal gå ned med det første. Film på kino gjev ei heilt anna oppleving enn heime i stova eller på eit brett i fanget. Nøkkelen til vidare suksess ligg først og fremst kvalitet på filmane, men også totalopplevinga og ramma rundt. Her må dei lokale kinoane heile tida vera på vakt, slik at kinogjengarane får den kvaliteten dei betalar for.» Fritidsklubbane Målet er at ungdommar skal ha ein trygg og uformell møteplass i nærområdet sitt. Harri og Litlabø fritidsklubbar driv godt og har eit stabilt besøk. Begge klubbane har flinke og erfarne leiarar. Dette gjeld og for måndags- og onsdagsklubben for utviklingshemma i Kulturhuset. Den kulturelle skulesekken

137 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 52 av 111 Alle elevar i grunnskulen og vidaregåande skule fekk i 2016 oppleva profesjonell kunst og kultur på eit høgt nivå. Fylkeskommunen sitt program dekkjer alle trinna, og bestod blant anna av filmvisning («Kampen for fjordane»), forfattarbesøk («Krim og spenning»), teater («Open Window Theatre») og musikk («68 Experience»). Den kommunale skulesekken tilbyr produksjonar til grunnskuletrinnet, og der fekk mellom anna trinna teaterbesøk frå Hordaland teater («Rekneprinsen» og «Små døde dyr»), 7. trinn fekk konsert med strykekvartetten Vertavo, og 1700 elevar frå alle trinn fekk delta på ulike arrangement under den nynorske barnebokfestivalen Falturiltu. Nytt av året var eit samarbeid med Den Norske Filmfestivalen i Haugesund der elevar på 8., 9. og 10. stega fekk filmtilbod med besøk av skodespelar og manusforfattar i Stord kulturhus. Den kulturelle spaserstokken Den kulturelle spaserstokken skal gje eldre med bistandsbehov tilbod om profesjonell kunst- og kultur. Songstundene i Kulturhuset er populære. Stord Kulturskule har hatt sju samlingar i vestibylen i Stord Kulturhus. Her er det konsert, allsong og gjerne litt dans. I regi av biblioteket hadde Geirr Lystrup konsert i vestibylen, kulturhuset. Det var konsert med Storm Weather Shanty Choir i september. Sunnhordland museum i lag med Trio Vest sette opp ny framsyning av «Peder Lundastøl» på museet. Utsmykkingsfondet Ved nybygg og ved sal av eigedom vert det sett av midlar til kunstnarleg utsmykking på eige fond, utsmykkingsfondet. Styret for Utsmykkingsfondet kjøpte to skulpturar som illustrerer kinesiske hattar av Bård Breivik. Kommunen har tidlegare leigd desse. «Fish Woman», av Inga Søreide er teken opp frå Osen. Skulpturen er ikkje laga for å stå ute og var difor berre mellombels plassert. Den skal no plasserast i Stord kulturhus. Kinesisk hatt. Foto: Haldis Lauksund Plassering av kunstprosjektet «Den høgreiste og havet» av Anders Kjellesvik har medført stort engasjement. Kommunestyret vil venteleg ta stilling til plassering av kunstverket i Leirvik fyrstasjon Venelaget har igjen gjort mykje godt dugnadsarbeid. I 2016 blei det klart at ny lendingsplass kunne finansierast. Når den er klar våren 2017 vil tilkomsten til øya og fyrstasjonen bli lettare. Prisar og stipend Kulturstipend blei delt mellom Brita Grov og Per Tore Barmen. Grov har studert dans og teater i London. Barmen har arbeidd først og fremst med tredimensjonale uttrykk frå han tok kunstretta utdanning og fram til i dag. Han brukar ein del ulike digitale verktøy samstundes som han er oppteken av å vareta handverk, teknikk og materialbruk i utforskinga og utforminga av dette

138 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 53 av 111 Songlaget Stordabuen fekk kulturprisen for gjennom ei lang årrekkje å ha framført mange konsertprosjekt med god folkeleg undertone. No sist i haust med konserten «Sånn e da», der dirigent Torleiv Agdestein hadde skrive tekstane og komponert melodiane. Det blei tre utselde forestillingar i kinosalen i Kulturhuset. Brita Grov. Foto: Henrik Mundal Andreassen Målprisen gjekk til NCE Maritime Clean Tech. I grunngjevinga heiter det mellom anna at «Verksemda som i år får målprisen for å nytta godt nynorsk, er ei moderne og framtidsretta verksemd som arbeider med innovative løysingar for energieffektive og miljø- og klimavenlege maritime aktivitetar». Ragnhild Nonås Fylkesnes blei heidra med eldsjelsprisen for innsatsen i Langeland skulekorps. Hans Christian Junge fekk seniorprisen. Han er frivillig vaktmeister i Hagerupshuset, har vore medlem i Leirvik Mannskor i over 30 år, og er aktiv medlem i Stord/Fitjar Turlag, der han har vore turleiar sidan 1997 og veldig aktiv i Seniorgruppa. Han har lagt ned eit stort arbeid i merking og rydding av turløyper på Stord. Seniorprisen blei delt ut på eldredagen. Andre prisar og stipend blir delte ut på den årlege nyttårskonserten til Stord Musikklag. Barne- og ungdomsteaterfestivalen Scenekunsten for barn og unge blir feira med eigen festival på Stord: Barne- og ungdomsteaterfestivalen. I 2016 stilte to teatergrupper frå Askøy ungdomslag og fem frå Bergen kulturskole, samt teatergrupper frå Fitjar kulturskule, Tysvær kulturskule, Haugesundscenen og Stord teaterlag. 155 barn- og unge deltok under den tre dagar lange festivalen med 11 ulike teaterstykke. Ung Kultur Møtes (UKM) UKM (Ung Kultur Møtes) er lokale festivalar for ungdom i alderen år. Festivalen i 2016 var eit fellesarrangement for kommunane Stord, Fitjar, Bømlo og Tysnes. Grunntanken bak festivalen er at det skal vera ein open arena der alle kan melda seg på med ulike kulturuttrykk. UKM er ingen konkurranse, men det blir valt ut eit representativt tal av deltakarar som får vera med på fylkesfestivalen i Bergen. Frå Stord gjekk følgjande deltakarar vidare til Bergen: Tiril Eirunn Einarsdotter (konferansier), Dovile og Sara Lovise (dans), Magnhild Halland (song), Ida og Sandra (dans) og Sorte Ljos (musikk). Ungdomsrådet på Stord samarbeidde med Kulturtenester om planlegginga og gjennomføringa av den lokale festivalen. Falturiltu

139 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 54 av 111 Foto: Kari Svanberg Pedersen Barnebokfestivalen FALTURILTU såg dagens lys med bakgrunn i ei målsetjing om at Stord kommune skal ha éin festival av nasjonalt format. I Falturiltu sitt jubileumsår 2016 (10 år) var Bjørn Sortland festivalforfattar. Det var 5821 besøkande på 69 ulike arrangement, noko som gjer Falturiltu til ein bokfestival på høgde med Barnebokfestivalen i Oslo. I år har festivalen lukkast med eit turnésamarbeid med biblioteka i Sunnhordland, der i alt sju ulike kommunar fekk besøk av Selma Lønning Aarø og Trio Vest. Fotball-, katte- og turinteresserte fekk oppleva Ballturiltu, Katturiltu og Dustefjerturiltur. 250 tredjeklassingar tok del i ein større lesekampanje og heile 550 ungdomsskuleelevar jobba med konseptet tre forfattarar og eitt band. Festivalen inngjekk også eit nytt samarbeid med Foreningen!Les. som er ein ideell paraplyorganisasjon som arbeider for å fremja og stimulera til lesing, særlig blant barn og unge. Falturiltu fekk gode tilbakemeldingar frå forfattarar, skular og forlaga på gjennomføring av arrangement. Festivalen lanserte jubileumsboka «Falturiltu: Kjærleik til nynorsk barneboklitteratur gjennom ti år» med tekstar frå alle festival forfattarane. Fagseminara samla 150 deltakarar frå heile Vestlandet. Kulturminne Skjøtsel av arkeologiske kulturminne skal sikra dei mot skade. Statsbygg, Stord sogelag, Hordaland fylkeskommune og Stord kommune har samarbeidd om å rydda og skilta to arkeologisk kulturminne (naust og gravrøys) på Rommetveit. Begge kulturminna var overgrodde og lite synlege. Skilt vart sett opp i juni med ei tilstelling der arkeolog Solveig Lohne Rongved viste rundt. Kulturminneskilt på Rommetveit. Foto: Guri Aksnes

140 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 55 av 111 Ein klasse frå Hystad skule var med på ryddejobb kring ei av gravrøysene ved Valevågen i Hystadmarkjo. Friluftsrådet Vest har rydda sti fram til kulturminnet og det er kome opp skilt på staden som fortel at det er gjort funn av ein barberkniv i bronse. Ein annan klasse rydda ved kulturminnet Gildeskålbakken, som ligg ved den nye turvegen nokre hundre meter opp for Møllebruo. Gards og ættesoge I november 2016 inviterte prosjektgruppa representantar frå administrativ og politisk leiing i til tankeverkstad for ei bustadsoge for Stord. Gruppa ønskte fagleg oppdatering før dei eventuelt vil fremja forslag til utforming av gards- og ættesoge. Tilrettelagd fritid Tilrettelagt fritid gjev bistand til barn, unge og vaksne med ulike funksjonsvanskar, der målet er deltaking i kultur- og fritidsaktivitetar ut frå kvar tenestemottakar sine ynskje og føresetnader. Ved evaluering av tenestene har me fått generelt positive tilbakemeldingar frå både støtte-/fritidskontaktar og brukarar. Det har vore jamn deltaking og positive tilbakemeldingar frå deltakarar og frivillige ved eldretreffa i Sagvåg (Buneset) og på Leirvik (Kulturhuset) og frå deltakarane ved hobbygruppa og treningsgruppa. Nye tiltak har vore band for personar med utviklingshemming og parkour. Frivilligsentralen Stiftinga Stord Frivilligsentral blei avvikla i november og Frivilligsentralen er med det blitt kommunal og ligg under eininga Kulturtenester. Fleire med prosjekt Etter initiativ frå Folkehelseforum blei det søkt om midlar til prosjektet Fleire med. I tillegg til skule og barnehage, er fritidsaktivitetar ein viktig arena for å motverka sosiale skilnader. Deltaking i positive aktivitetar saman med andre fremjar sosial kompetanse, identitet, tilhøyrsle og sosiale nettverk. Noko som vidare kan gjei auka meistring og betre psykisk og fysisk helse. Fylkesmannen tidelte midlar og prosjektet blei lagt til Kulturtenester med oppstart

141 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 56 av Stord folkebibliotek Om publikumsverksemda ved Stord folkebibliotek 2016 Biblioteket hadde i 2016 eit samla besøk på ca Bruken av biblioteket er samansett. Den femnar om lån, bruk av informasjonskjelder og Internett, bruk av aviser og tidsskrift og studiebruk av biblioteket m.v. I 2016 hadde biblioteket eit samla utlån på , ein mindre auke frå 2015 då utlånet var Utlånet og besøk er stabilt frå år til år. I 2016 tok biblioteket til med planlegging av meirope bibliotek i 2017/2018, dvs. tiltak for å gjere biblioteket tilgjengeleg utanom vanleg opningstid. Biblioteket fekk i 2016 kr til ulike moderniseringstiltak, m.a. til meir mobilt hylleinventar og utstillingsutstyr. I 2016 vart det registrert 1440 e-bokutlån, noko som er relativt høgt media vart elles lånt inn frå andre bibliotek til bruk for studentar o.a har vore eit aktivt år når det gjeld arrangement og barnebibliotekverksemd. For førskuleborn har det vore fleire arrangement, m.a. Bok og bolle, og forteljarstund. I samband med Falturiltu var det eit større leseprosjekt for 3. klassane i kommunen. Og sommaren 2016 var biblioteket med i prosjektet Sommarles for barn. Med tilskot frå Den kulturelle skulesekken og Falturiltu hadde biblioteket fleire forfattarbesøk i 2016, m.a. dei lokale forfattarane Anna Folkestad, Rune Belsvik og Anders Totland. Med tilskot frå Den kulturelle spaserstokken har biblioteket hatt fleire kombinerte musikalske og litterære arrangement på eldreinstitusjonane i Oppsummert hadde biblioteket ca. 35 arrangement i Folkebiblioteket si rolle som forum for offentleg samtale og debatt vert stadig viktigare. Her inngår ulike litterære og faglege arrangement, men også debattar og liknande. Arrangementet Bok & bolle på Stord folkebibliotek. Foto: Kristine Thorkildsen

142 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 57 av 111 Nøkkeltal folkebibliotek Folkebibliotek Stord Samanlikn. kommunar Landet utan Oslo Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbyggjar Netto driftsutgifter til folkebiblioteket i høve til kommunens totale driftsutgifter (i prosent) konsert 0,4 0,4 0,4 0,5 0,5 Utlån alle medier frå folkebibliotek per innbyggjar 2,4 2,4 2,2 Årsverk folkebibliotek, tal innbyggjarar pr. årsverk

143 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 58 av REGULERING, BYGGESAK OG OPPMÅLING Nedanfor finn ein KOSTRA-tal for regulering, byggesak og oppmåling i Stord kommune. Tala syner kommunen si måloppnåing på utvalde område. Måloppnåing Mål 2017 Mål 2016 Resultat 2016 Resultat 2015 Resultat 2014 Resultat 2013 Gj.snitt sakshands.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdagar Gj.snitt saksbeh.tid for oppretting av grunneigedom. Kalenderdager Del søknad om tiltak der kom. har brote pålagt sakshandsamingstid (prosent) Gj.snitt.sakshands.tid for byggesaker med 12 vekers frist. Kalenderdagar Gj.snitt.sakshands.tid for byggesaker med 3 vekers frist. Kalenderdagar < 240 < < 70 < , < 42 < < 15 < Aktiviteten innanfor plan, byggjesak og oppmåling har jamt over vore høgare i 2016 enn Trass innføring av nye byggjesaksreglar frå juli 2015 som medførte at fleire, mindre tiltak vart unnateke søknadsplikt, og trass lågare aktivitetsnivå i næringslivet og større arbeidsløyse, så har talet på søknader om tiltak til kommunen auka i 2016 i høve Det har likevel vore færre større næringssaker, men fleire mindre søknader frå privatpersonar. På plansida har det vore jamt tilsig av private reguleringsplanar. Handsaming av vegplanar frå Statens Vegvesen er svært ressurskrevjande. Planavdelinga vert også engasjert i kommunen sitt kommuneplanarbeidet, særleg ved kartarbeid. For oppmålingsavdelinga har tilfanget av delingssaker og anna oppmålingsarbeid framleis vore lågt. Den gjennomsnittlege handsamingstida for alle typar saker er eit resultat av talet på saker, type saker, kvaliteten på søknadene og sakshandsamingskapasiteten. Det er framleis mange søknader med feil og manglar som dreg den gjennomsnittlege handsamingstida opp. Byggjesaksavdelinga tok i 2016 i mot totalt 308 nye søknader (287 i 2015). Det vart fatta vedtak på totalt 285 søknader (259 i 2015), og det vart utferda mangelbrev og/eller etterspurt tilleggsinformasjon i totalt 158 saker (214 saker i 2015). Rundt halvparten av søknadene er mangelfulle i høve lovpålagt informasjon om tiltaka, og andelen er like høg der ansvarlege føretak står som søkjarar som der innbyggjarane sjølve søkjer om tiltak. Sjølvkostprinsippet er lagt til grunn for tenesteområdet byggjesak og for dei delane av tenesteområda plan og oppmåling som etter lova kan sjølvkostfinansierast. Rekneskapen viser at byggjesaksavdelinga også i 2016 gjekk med overskot. Dette vert avsett til fond. På oppmåling og plan vart det underskot i Desse områda er vanskelege å driva etter sjølvkostprinsippet, men ein arbeider kontinuerleg for å finne rett balanse mellom gebyrnivå og effektive tenester

144 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 59 av 111 Eininga har hatt fokus på å oppdatere og betra prosedyrar for sakshandsaming og å utvikla betre rapporteringsog saksstyringssystem. Sakshandsamingssystemet ephorte gir ikkje tilstrekkeleg grunnlagsrapportering for KOSTRA. I 2016 vart det investert i GisLine Byggesaksregister. Reduksjon i sakshandsamingstider kan i stor grad tilskrivast systemet. Eininga har hatt tilnærma full bemanning (ledig 50% stillingsressurs på planavdelinga og vakanse einingsleiar frå 1. september) og lite sjukefråver i

145 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 60 av OPPVEKST OG UTDANNING 5.1 Barnehagane 5.2 Skulane 5.3 Stord vaksenopplæring 5.4 Førebyggjade tenester 5.5 Barnevern 5.6 Kulturskulen 5.7 Mot 2016 Barn og ungdom sine oppvekstvilkår er avhengig av langsiktige kommunale prioriteringar og god samordning av tenester og tilbod. Alle som har eit ansvar i forhold til oppvekstmiljøet til barn og unge, må jobba målretta og i fellesskap. Barnehagar og skular med høg kvalitet og god kompetanse er viktig som helseførebyggjande tiltak. Våren 2014 vart «Plan for kvalitetsutvikling for oppvekst » vedteke i Komité for oppvekst og utdanning. Føremålet med planen er å sikra ein praksis i tenestene som er i samsvar med nasjonale føringar, samt sikra ein samordna innsats av tenestene knytt til barn, unge og deira familiar

146 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 61 av Barnehagane Nedanfor finn ein KOSTRA-tal for barnehageområdet i Stord kommune. Tala syner kommunen si måloppnåing på utvalde satsingsområde. MÅLEKART BARNEHAGE Mål 2016 Stord 2016 Grp Landet 2016 Del tilsette menn i grunnbemanninga (alle barnehagar i kommunen) >6,0 5,7 6,7 7,8 Del styrarar og pedagogiske leiarar med godkjent barnehagelærarutdanning (alle barnehagar i kommunen) Tal barn korrigert for alder per årsverk grunnbemanning i kommunale barnehagar ,9 93,9 91,9 6,7 6,5 6,2 6,0 Del barn 1 5 år med barnehageplass (alle barnehagar i kommunen) >91,0 94,2 90,9 91,5 Del minoritetsspråklege barn i barnehage i forhold til innvandrarbarn 1 5 år >91,0 73,7 74,2 75,6 Kjønnsrollemønsteret etablerer seg alt i småbarnsalderen, og barnehagen skal førebu barna på å møta og skapa eit likestilt samfunn. Då treng barna rollemodellar, som viser at også menn kan vera omsorgspersonar og arbeida med barn. Det er eit sentralt mål at menn skal utgjera 20 prosent av tilsette i barnehagen. I 2016 var prosentandelen menn i grunnbemanninga i barnehagar i landet 7,8 medan han i Stord kommune var 5,7. 97,9 prosent av alle barnehagestyrarar og pedagogiske leiarar i Stord kommune hadde i 2016 godkjent barnehagelærarutdanning. For landet var prosentandelen 91,9. God tilgang på barnehagelærarar er viktig i arbeidet med å utvikla likeverdig og høg kvalitet på tilbodet for barnehagebarna. Del tilsette i barnehagane i Stord kommune med barnehagelærarutdanning var i ,9 prosent. Fleire kommunar har som uttalt mål at 50% av grunnbemanninga skal vera barehagelærar

147 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 62 av 111 Ut på tur. Foto: Tjødnalio barnehage Bemanningsnorma i dei kommunale barnehagane i Stord kommune er sett til eitt årsverk per 6,7 store barn. KOSTRA-tal for 2016 viser at dei hadde 6,5 store barn per årsverk. Dette skuldast at Sagvåg og Litlabø barnehage si avdeling Litlabø har ei tettare bemaning enn norma tilseier då den berre har ei avdeling. Dei kommunale barnehagane har ei lågare bemanningsnorm enn landet generelt, noko dei merkar særleg godt etter at andelen små barn auka frå Dei yngste barna krev tettare oppfølging og omsorg enn dei eldre. Stord kommune har god barnehagedekning og tilbyr plass til alle med slik rett. 15. desember 2016 hadde 94,2 prosent av barna i alderen 1 til 5 år i kommunen barnehageplass, det vil sei barn. For landet var prosentdelen 91,5. I 2016 fekk barn som fylte 1 år i august og oktober rett til plass frå den månaden dei fylte 1 år. KOSTRA-tal 2016 for landet viser at 75,6 prosent av dei minoritetsspråklege barna i alderen 1-5 år gjekk i barnehage, medan prosenten i Stord kommune var 73,7. Andelen 1-5 åringar med minoritetsspråkleg bakgrunn har auka med over 50 prosent dei siste ti åra. Dei fleste minoritetsspråklege barna som ikkje går i barnehage er under tre år. I desember 2016 var det til saman sju lærlingar i dei kommunale barnehagane

148 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 63 av barn under opplæringspliktig alder hadde hausten 2016 vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Tre av dei gjekk ikkje i barnehage. Barnehageåret 2016/2017 får seks nyutdanna pedagogar i kommunale og private barnehagar nettverksrettleiing i regi av kommunen. Dette er i tråd med avtalen mellom kunnskapsdepartementet og KS om rettleiing av nyutdanna pedagogar i barnehage og skule. God fagleg rettleiing er viktig for at nye pedagogar skal utvikla god kompetanse og meistra yrket. Dei kommunale barnehagane har i 2016 arbeidd systematisk med oppvekst sin kvalitetsutviklingsplan gjennom kompetanseløftet «Være Saman». Være Saman er eit utviklingsprosjekt for barnehagar som er utvikla ved Læringsmiljøsenteret ved Universitet i Stavanger. Kjerneinnhaldet i prosjektet er varme og grensesetjande vaksne, relasjonsbygging, kommunikasjon, tidleg innsats og handtering av utfordrande åtferd. Nøkkeltal Barnehagar Stord Samanlikningskommunar Landet utan Oslo Netto driftsutgifter i barnehagesektoren i % av kommunen sine totale netto driftsutgifter 17,2 16,9 17,1 16,2 14,6 Netto driftsutgifter, barnehagar, per innbyggjar 1-5 år (i kr) Tal barn 1-5 år med barnehageplass (i %) 94,2 93,4 91,4 90,2 91,5 Tal barn i kommunale barnehagar i forhold til alle barn i barnehage (i %) 22,3 22,6 24,1 46,8 49,

149 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 64 av Skulane Hausten 2016 gjekk barn og unge ved ein av skulane i Stord kommune. 731 på ungdomssteget, 1754 på barnesteget. Bygginga av nye Stord Ungdomsskule starta opp i Den skal etter planen stå ferdig innan utgongen av 2017 og takast i bruk på nyåret Riving av Stord ungsomsskule. Foto Atle Barsnes Foto: Atle Barsnes Bygging av ny Stord ungdomsskule. Foto Atle Barsnes I 2016 er det gjennomført forstudie for ny Nysæter ungdomsskule med fleirbrukshall. Det vert lagt opp til godkjenning av forstudierapporten vinteren I tabellen under finn ein tal frå skuleområdet i Stord kommune. Nasjonale kvalitetsundersøkingar som nasjonale prøvar og elevundersøkinga vert lagt til grunn for å måla læringsutbyttet og læringsmiljøet til elevane. GRUNNSKULE MÅLEKART MÅL Resultat Fylket Læringsmiljø: Vurdering for læring 7. trinn >3,9 3,9 3,8 x 3,9 Læringsmiljø: Vurdering for læring 10. trinn >3,2 3,1 3,0 x 3,2 Læringsmiljø: Mobbing 7. trinn (Her tyder låg verdi på lite mobbing.) <1,2 1,2 1,2 x 1,2 Læringsmiljø: Mobbing 10. trinn(her tyder låg verdi på lite mobbing.) <1,2 1,2 1,3 x 1,2 Gjennomsnittlege grunnskulepoeng >40,5 41,0 40,1 38,7 41,6 Elevar som er registrert i vidaregåande opplæring same året som avslutta ungdomsskule (i prosent) >98,4 99,6 x 98,3 Elevundersøkinga blei ikkje gjennomført i Måltala for barnetrinnet ligg omtrent på same nivå som Grunnskulepoenga, som måler snittet mellom standpunkt- og eksamenskarakter på ungdomstrinnet, har gått fram frå 38,7 i 2014 til 41,0 i Den positive utviklinga me ser her tyder på at skulane i Stord jobbar godt både med læringsmiljøet og kvaliteten på undervisninga. Resultat nasjonale prøvar for elevar i Stord og Hordaland

150 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 65 av 111 Indikator og nøkkeltal Stord Hordaland Stord Hordaland 5. trinn Engelsk trinn Lesing trinn Rekning trinn Engelsk trinn Lesing trinn Rekning trinn Lesing trinn Rekning Tala for 5. trinn syner eit høgare snitt i 2016 enn i 2015 i engelsk og rekning. Samanlikna med fylket er snittet likt i engelsk og noko høgare i rekning. I lesing er resultatet for kommunen lågare enn i 2015 og snittet i fylket. Tala frå 8. trinn syner likt resultat i engelsk i 2016 som i I lesing og rekning er resultatet lågare enn i 2015 og under snittet for fylket. Tala frå 9. trinn syner eit høgare snitt i lesing og rekning i 2016 enn i Snittet i lesing er noko lågare enn i fylket i Snittet i rekning ligg under snittet i fylket. Kvalitetsutviklingsplanen skildrar Stordskulen sine ulike utviklingsområde i perioden. Områda er i all hovudsak ei vidareføring av tidlegare utviklingsområde. Dei tre ungdomsskulane har vore med i Utdanningsdirektoratet si satsing på ungdomstrinnet, og dermed fått litt drahjelp i arbeidet med utviklingsområda. Satsinga går fram til Stord kommune tok i 2016 imot midlar til «tidlig innsats i skolen gjennom økt lærarinnsats frå trinn, kap. 226 post 63». Midlane er nytta i tråd med formålet til å auka lærarressursen (nye årsverk lærarstillingar til undervisning trinn) og rådmannen har fordelt tilskotet ved å gi skulane 1,4 timar i veka ekstra med pedagog i klassar med elevtal over 24. Fire av barneskulane i kommune vart i 2016 med i forskingsprosjektet «Two Teachers» i regi av Universitetet i Stavanger. Det vert her forska på om auka lærartettleik har innverknad på elevane sitt læringsutbyte. Nøkkeltal Stord Samanlikn.-kommunar Landet utan Oslo Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskule (202), per elev Lønsutgifter til grunnskule, skulelokale og skuleskyss, per elev Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskulen Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskulen Tal elevar X x Årsverk for undervisningspersonale 229,7 228,7 233,6 X x Gjennomsnittleg gruppestorleik trinn 13,8 14,01 13,4 14,0 13,4 Del elevar i grunnskulen som får spesialundervisning 5,1 5,7 6,6 7,7 7,8 Timar spesialundervisning i % av totale lærartimar 19,7 20,2 25,4 17,2 17,5 Gjennomsnittlige grunnskulepoeng 41,0 40,1 38,7 X 41,

151 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 66 av 111 KOSTRA-tala syner at utgifter til drift og løn samla sett har auka i Samstundes ligg det noko lågare enn nivået for kommunar i same KOSTRA-gruppe og landet utan Oslo. Tala syner også at Stord kommune brukar om lag halvparten så mykje per elev, når det gjeld inventar, utstyr og undervisningsmateriell, enn same KOSTRAgruppe og landet utan Oslo. Likevel ser ein at Stord kommune ligg på same nivå som landet utan Oslo når det kjem til Grunnskulepoeng. Dette tyder på at tenestene utnyttar ressursane effektivt. I ein ordinær undervisningssituasjon er det i snitt 13,8 elevar per lærar. Gruppestorleiken har vore relativt stabil dei siste tre åra. Færre elevar får spesialundervisning, men dei einskilde tilfella vert i gjennomsnitt tildelt fleire timar. Ein veit at skular med høg kvalitet og god kompetanse som har fokus på, trivsel, læring og mestring er eit viktig helseførebyggjande tiltak, samt at det bidrar til betre resultat. Alt utviklingsarbeid i Stordskulen i dag er med fokus på betre kvalitet, kompetanse, trivsel, læring og meistring. Skulefritidsordninga (SFO) Stord Samanlikn. kommunar Landet utan Oslo Netto driftsutgifter SFO i prosent av samla netto dr.utg. 0,3 0,3 0,4 0,3 0,3 Netto driftsutgifter til SFO per innbyggjar 6-9 år Del innbyggjarar 6-9 år i SFO, i prosent 37,8 41,9 40,4 53,2 59,4 Brutto driftsutgifter til SFO per brukar i kr Utgiftene til skulefritidsordninga ligg litt over gjennomsnittet av samanliknbare kommunar. Færre barn går i SFO i Stord enn elles i landet og tal barn som går i SFO har gått ned. I 2015 vedtok kommunestyret nye vedtekter for skulefritidsordningane. Skulefritidsordninga skal etter dette drivast etter sjølvkostprinsippet

152 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 67 av Stord vaksenopplæring Vaksenopplæring Stord Samanlikn. kommunar Landet utan Oslo Netto driftsutgifter til vaksenopplæring, i prosent av samla netto driftsutgifter 0,5 0,5 0,6 0,4 0,4 Netto driftsutgifter til vaksenopplæring, per innbyggjar Stord vaksenopplæring gir opplæring både etter introduksjonslova og etter opplæringslova. Frå og med 1. desember 2016 vart Stord vaksenopplæring omgjort til ei eining med eigen rektor. Det vart gjort for å styrka den faglege og administrative drifta. Dei seinare åra har vaksenopplæringa hatt over 200 deltakarar

153 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 68 av Førebyggjade tenester Tenesta har fysioterapautar som mellom anna følgjer opp born med ulike utviklings- og funksjonshemmingar. Foto: Haldis Lauksund Tenesta har i 2016 gått gjennom ei omorganisering. Tidlegar Eining for sosiale og førebyggande tenester er omgjort til to einingar; Eining for rus og psykisk helse og Eining for førebyggande tenester. Den nye organiseringa trådde i kraft Tenesta utgjer saman med barneverntenesta hjelpetilbodet til barn, unge og deira familiar i Stord kommune. Førebyggande tenester har fylgjande avdelingar: Pedagogisk psykologisk teneste (PPT) for Stord og Fitjar Utekontakt SLT koordinator Spesialpedagogisk team for føreskuleborn Førebyggjande helsetenester (Jordmor-, helsestasjon- og skulehelsetenesta) Pedagogisk psykologisk teneste (PPT) er ei felles teneste for Stord og Fitjar, og er kommunane sin sakkunnige instans i høve til opplærings- og barnehagelova. Føresette og rektor kan be om sakkunnig utgreiing frå PPT, -og i 2016 har PPT fått tilvist 133 slike saker i Stord mot 124 i Avdelinga har 9,5 årsverk. Utekontakten har 2 årsverk, ein har i tillegg hatt ein person i språkpraksis og ein midlertidig tilsett, finansiert

154 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 69 av 111 med prosjektmidlar. Utekontakten driv oppsøkande arbeid og individuell oppfølging av ungdom. SLT er ein samordningsmodell for lokale, førebyggjande tiltak mot rus og kriminalitet. SLT skal sikre at dei ressursane som allereie finnes i kommunen og politiet blir meir samkøyrte og målretta. SLT-koordinatoren skal sikre at alle som driv rus- og kriminalitetsførebyggjande arbeid møtes regelmessig, oppnår ei felles problemforståing og samordnar tiltaka sine. I 2016 har SLT mellom anna koordinert MOT og Av-og-til arbeidet i kommunen, leia SLT-gruppa Tidleg rusinnsats som følgjer opp ungdom og unge vakse med rusutfordringar. Saman med utekontakten har SLT gjennomført det førebyggjande programmet Ung på Stord. Våren 2016 utarbeida Stord saman med nabokommunane Bømlo og Fitjar, ein lokal rettleiar om førebygging av radikalisme og valdeleg ekstremisme. SLT-koordinator har vidare leia ei gruppe som har kartlagt bruk av cannabis blant ungdom og unge vaksne i alderen år, og delt resultata i frå undersøkinga kalla Ungdata i mange ulike fora. Stord kommune har tre helsestasjonar for aldersgruppa 0-6 år, skulehelseteneste ved 11 skular, helseteneste for flyktningar, helsestasjon for ungdom, smittevern (tuberkulosearbeid og vaksinasjon av risikogrupper) og reisevaksinasjon/reisemedisinsk rådgjeving. Ungdommar nyttar helsestasjon for ungdom (HFU) og omlag 20% av desse er studentar ved høgskulen. Dei fleste ungdomar som oppsøkjer HFU har spørsmål rundt seksuell helse/prevensjon/graviditet, men ungdom med annan problematikk oppsøkjer også helsestasjonen, t.d. relatert til psykiske vanskar. Dei fleste besøkjande er jenter. I helsestasjonstenesta inngår ordinære svangerskapskontrollar. Jordmor samarbeider med fødeavdelinga, og den gravide sin fastlege. Det var 234 fødslar meldt i Tenesta har fysioterapautar som mellom anna følgjer opp born med ulike utviklings- og funksjonshemmingar, og som kontrollerer og følgjer opp born med motoriske vanskar. Det er aukande fokus på tidleg tilrettelegging og rask utviklingsstøtte. Ein 70 prosent sjukepleiarstilling er knytt til Stord mottakssenter og ein 30 prosent stilling til Litlabø mottak for einslege mindreårige for å gje helseteneste til flyktningar. Tenesta har i tillegg ansvar for smittevern for alle som kjem til Stord fråriskoområde, og som søkjer opphald og arbeidsløyve. Kontroll og oppfølging av nye busette flyktningar skjer i nært samarbeid med flyktningkontoret. I 2016 har eininga arrangert markering av verdsdagen for psykisk helse, oppstart av Psykologisk førstehjelp for 5. klasse og Ung på Stord/Nettvett i lag med Utekontakten/SLT

155 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 70 av Barnevern Kusymre og kvitveis. Foto: Brit S. Myklebust Stord er vertskommune for Sunnhordland interkommunale barnevernsteneste Bømlo, Fitjar og Stord (SIB). Nedanfor finn ein KOSTRA-tal for barnevernet i Stord kommune. Tala syner kommunen si måloppnåing på utvalde satsingsområde, basert på tal frå fagsystemet Familia og Fylkesmannen si rapportering. Måloppnåing: Mål 2015 Resultat 2016 Resultat 2015 Resultat 2014 Resultat 2013 Undersøkingar med handsamingstid over 3 mnd Born med utarbeida hjelpetiltak- og omsorgsplan > 95,0 % > 30,0 % Stillingar med fagutdanning, per barn 0-17 år < 3,8 4,7 4,7 4,7 4,7 Nøkkeltala syner utviklinga i barnevernet mellom anna år det gjeld tal på innmeldte saker, tal barn med hjelpetiltak i og utanfor heimen. Nøkkeltal Stord Meldingar Undersøkingar i alt Barn med hjelpetiltak totalt Hjelpetiltak i heimen Tiltak utanfor heimen Barn plassert siste år Barn over 18 år

156 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 71 av 111 Nøkkeltala syner utviklinga i barnevernet mellom anna når det gjeld tal på innmeldte saker og tal barn med hjelpetiltak i og utanfor heimen. Utviklinga syner at talet på meldingar stadig aukar og at det mest har dobla dei fem siste åra. Når det gjeld tal hjelpetiltak i heimen, er det mest det same som for fem år sidan, medan hjelpetiltak utanfor heimen er meir enn dobla dei fem siste åra. Internrevisjonen av internkontrollen i barneverntenesta starta våren 2015 og vart avslutta ved årsskifte 2016/17. Bakgrunnen for revisjonen var ein opplevd mangel på økonomisk oversikt og kontroll. Ved fleire tilsyn av Fylkesmannen var det peika på manglande oppfølging i høve lovkrav og internkontroll. Målet med internrevisjonen har vore å betra internkontrollen for å trygga at ein overhald lovkrava, tydeleggjera ansvars- og arbeidsdelinga og betra økonomistyringa. Gjennom 2016 har tenesta fått på plass rutinar for internkontroll og rapporteringssystem. Fylkesmannen har med bakgrunn i dette avslutta tilsynssaka som vart oppretta i Endringa i tenesteorganiseringa frå 2015 vart evaluert våren Målsetjinga om betre kontinuitet og meir effektiv oppgåveløysing er langt på veg innfridd, og tenesta kunne notere klar positiv utvikling i høvebrot på tidsfristar i saksbehandlinga. Fokus på arbeidsnærvær har halde fram i 2016 og sjukefråværet har gått ned. Det har vore utfordrande å halda budsjettet og i Tenesta har vidareført system i høve økonomikontroll og har god dokumentasjon og oversikt over utgifter og inntekter Nøkkeltal, økonomi i barnevernet Stord Samanlikn. kommunar Landet utan Oslo Netto driftsutgifter per innbyggjar 0-17 år, barneverntenesta Netto driftsutgifter per barn i barnevernet i kr Netto driftsutgifter per barn med tiltak i kr Barn med undersøking ift. tal innb år, prosent 3,7 3,9 3,4 Del barn med barneverntiltak ift. innb år prosent 4,3 3,9 3,3 Brutto driftsutgifter per barn (f. 244, barneverntenesta) Barn med undersøking eller tiltak per årsverk 18,7 18,7 17,7 Hausten 2016 gjekk tenesta inn i KS sitt effektiviseringsnettverk for barnevern. Nettverket blir vidareført i 2017 og vil mellom anna munne ut i ein tenesteanalyse for barnevernet. Som ein del av nettverksarbeidet vart det i november/desember gjennomført brukarundersøkingar retta mot foreldre/føresette og eit utval barn og unge som mottek tenester frå barnevernet. Resultatet av undersøkinga vil bli gjort kjend gjennom arbeidet i effektiviseringsnettverket i Barnevernstenesta har fokus på tidleg innsats til spedbarn og småbarn. Det er ressurskrevjande å arbeida med slike saker, og det krev høg grad av tverrfagleg samarbeid. Ein ser at arbeidet fører fram gjennom at ein i aukande grad identifiserer og hjelper yngre born og deira familiar

157 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 72 av Kulturskulen Nedanfor finn ein KOSTRA-tal for kulturskulen i Stord kommune. Tala syner kommunen si måloppnåing på utvalde satsingsområde. Måloppnåing Mål 2017 Resultat 2016 Resultat 2015 Del på venteliste til musikk- og kulturskule <4,2 4,8 9,7 Del brukarar i grunnskulealder i kommunens musikk- og kulturskule, av tal born i alderen 6 15 år >21,0 >20,8 >20,6 Hausten 2016 hadde kulturskulen 820 elevplassar, ein nedgang på om lag 50 i forhold til Nedgangen skuldast i hovudsak endring i organisering av fagtilbod, delar av storgruppeundervisning vart lagt om til individuell/smågruppeundervisning. I Stord kommune har om lag 21 prosent av grunnskulelevane plass i kulturskulen. Gjennomsnittet for landet er ca. 17 prosent. På ventelista står 171 elevar som til saman søkjer om 229 elevplassar. Det var i 2016 færre på venteliste enn året før, først og fremst som følgje av ei administrativ opprydding. Med eit nytt administrasjonsprogram har ein no betre oversikt og kontroll med ventelistene. Kulturskulen fekk i 2016 kr til aktivitetar for barn i mottak frå UDI, til eit musikkleik-prosjekt i barnehagen ved Heiane mottak. I april 2016 vedtok kommunestyret «Rammeplan for kulturskulen Mangfald og fordjuping». Dette er no det styrande dokumentet for kulturskulen. Hausten 2016 kom kulturskulen med i eit veiledingsprogram (Veilederkorps), leia av Norsk kulturskoleråd. Kulturskulen gjennomførte i 2016 følgjande arrangement og aktivitetar: Ei rekke «torsdagsonsertar» for elevar, føresette og vener Danseseksjonen i kulturskulen hadde ansvaret for regional samling for Dansens dag, ein dag som vert markert over heile verda. Som ein del av markeringa framførte mellom anna elevar på klassisk ballet balletten «Alice i eventyrland». Stord danseensemble deltok på regionale markeringa av Dansens dag i Bergen. Seminar og konsert i samband med «Den klassiske gitarens dag» 2. februar. Samarbeid med Bømlo kultursukle, Stord vidaregåande og Høgskolen Stord Haugesund. Pianomaraton alle elevar på piano deltok på ulike konsertar i løp av fyrste veka i februar. Kulturdag for alle barnehagane i kommunen. Over 300 barnehagebarn deltok på kulturdagen som elevar og lærarar gjennomførte i slutten av april. «Dei unges festspeldag» i samarbeid med kulturskulane i FOS-regionen «Måneskinsoldaten» ei tverrfagleg farmsyning i samarbeid med Falturiltu. To kunstutstillingar i Stord kulturhus med elevar på Visuelle kunstfag. Julekonsert i Nysæter kyrkje ei rekke mindre «hus-konsertar», seminar og workshops. Mange elevar deltek også med innslag på ulike møter og konferansar og er godt synlege i lokalmiljøet, samt i samarbeid med grunnskulen/vidaregåande skule. I tillegg har Trio Vest/distriktsmusikarane hatt fleire produksjonar i samarbeid med Sunnhordland museum, Stordkoret, nokre eigne produksjonar mellom anna konsert i Nysæter kyrkje. Det er gjennomført 7 samlingar med Den kulturelle spaserstokken

158 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 73 av 111 Foto: Stord kulturskule Foto: Stord kulturskule Foto: Stord kulturskule Nøkkeltal for ulturskulen Stord Samanlikn. Kommunar Landet utan Oslo Netto driftsutgifter til kommunal musikk- og kulturskule, i prosent av samla netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til kommunal musikk- og kulturskule, per innbyggjar 6-15 år, i kr 0,8 0,8 0,7 0,6 0, Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal musikk- og kulturskule, per brukar, i kr Del brukarar i grunnskulealder i kulturskulen av tal barn i alderen 6 15 år i prosent 20,8 19,7 22,4 14,9 14,

159 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 74 av Mot 2016 Stord kommune er eit lokalsamfunn med MOT. Målet med MOT-arbeidet er å være med på å skape robuste og trygge ungdommar som inkluderer alle. Dette gjer ein gjennom å arbeide med verdiane MOT til å leve, MOT til å bry seg og MOT til å sei nei. Ungdommar med MOT. Foto: Maria Solheim Ungdomsskulane i Stord kommune er tre av 236 ungdomsskular i Noreg som gjennomfører programmet MOT i ungdomsskulen. Programmet er eit heilskapleg pedagogisk program med i alt 12 besøk per klasse, fordelt på tre år. MOT-øktene vert leia av kommunen sine eigne MOT-coachar. Ein viktig del av MOT i ungdomsskulen er Ung MOTivator. Ung MOTivator er ein niande klassing i frå kvar klasse som skal vere kulturbyggarar og jobbe for å styrkje oppvekstmiljøet på sin skule. Éi anna viktig oppgåve er at dei gjennomfører tre skulebesøk i 7 klassane for å gjere overgangen frå barne- til ungdomsskulen lettare. 23 november var årets MOT til å glede dag. Dagen handlar om å spreie glede med enkle midlar. Den vart markert på ulikt vis i kommunen. Signalbærar med MOT er også eit forsterkningstiltak for å skape eit meir inkluderande lokalsamfunn. Kommunen har to jenter som er signalbærarar. Jentene er med si framtoning gode rollemodellar for ungdommane og unge vaksne. I 2016 har også lærlingane på Kværner Stord og lagleiarane i Stord handball hatt ulike MOT-økter. Alt med mål om å skape eit varmare og tryggare oppvekstmiljø på Stord. Ung MOTivator samling med ungdommar frå Stord, Fitjar og Bømlo kommune. Foto: Maria Solheim

160 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 75 av 111 Foto: Haldis Lauksund 6. REHABILITERING, HELSE OG OMSORG 6.1 Drifta i Eining for psykisk helse og rus 6.3 Samarbeid med frivillige lag og organisasjonar 6.4 Integreringsrapport

161 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 76 av Utviklingsarbeid 6.6 Legetenesta 6.7 Økonomi Nedanfor finn ein Kostra-tal for området helse- og omsorg i Stord kommune. Tala syner kommunen si måloppnåing på utvalde satsingsområde. Måltala tek utgangspunkt i erfaringstal. MÅLEKART HELSE OG OMSORGSTENESTER Mål 2016 Stord 2016 Stord 2015 Del årsverk med fagutdanning > Snitt tildelte timar i heimen, heimesjukepleie >9,3 10,6 10,3 Snitt tildelte timar i heimen, praktisk bistand <7,7 8,2 7,6 Del heimeten.mottakarar med omfattande bistandsbehov, 67år og over i prosent 29,3 28,8 25,6 Brukarar i institusjon med omfattande bistandsbehov (langtidsopphald) % >91,7 93,0 Tid med lege per veke per bebuar i sjukeheim (timar) >0,41 0,41 0,43 Tid med fysioterapi per veke per bebuar i sjukeheim (timar) >0,17 0,17 0,18 Mottakarar av heimetenester, pr 1000 innb,80 år Det er trong for fleire tilsette med fagutdanning, m.a. fordi kommunen gradvis overtek ansvaret for tenesteyting som tidlegare låg under spesialisthelsetenesta. Tala viser at kommunen har fleire personar med omfattande omsorgsbehov. Om lag halvparten av mottakarane av heimetenester i kommunen er under 67 år. 67 prosent av tenestene gjekk til denne aldersgruppa i MÅLEKART NAV KOMMUNE Mål 2016 Stord 2016 STORD 2015 Snitt stønadslengde år, mnd. <4,0 4,1 4,0 Snitt stønadslengde år, mnd. <4,0 3,9 4,0 Del som går over 6 månader på stønad i % < Deltakarar i Kvalifiseringsprogrammet år > Det var høg arbeidsløyse i Stord kommune gjennom heile Stønadslengda for den einskilde mottakar har likevel ikkje gått vesentleg opp. Det har gjennom heile 2016 vore 13 eller fleire deltakarar i Kvalifiseringsprogrammet. I fjor var det totalt 18 deltakarar i programmet som går over to år

162 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 77 av Drifta i 2016 Brukarar og tilsette ved Sæbø gard. Foto: Haldis Lauksund Tenesteområdet Rehabilitering, helse og omsorg (RHO) omfattar Kundetorget, heimebaserte tenester, institusjonstenester, Eining for habilitering, Eining for aktivitet og rehabilitering, psykisk helse og rus og NAV kommune. Budsjettrammer som ikkje tok høgde for nye brukarar medfører utfordring for einingane av di volumauke fører til økonomisk avvik. Området har med stram styring likevel levert eit samla rekneskap med mindre avvik enn prognosen i tertialrapporten har vore eit utfordrande år også for heimebaserte tenester. Kommunen legg opp til at ferdigbehandla pasientar i sjukehus som hovudregel skal utskrivast til heimen, dersom dei var heimebuande då dei vart lagde inn. Stord kommune har mangel på korttidsplassar i sjukeheim. Det er og liten tilgang på faste institusjonsplassar. Det gjer at mange svært pleietrengjande bur heime. Velferdsteknologi gjer at brukarar og pårørande opplever større tryggleik, men det er grenser for i kva grad teknologi kan avlaste den tradisjonelle tenesteytinga. Korttidsplassar, avlastning og rullering av plassar er tiltak som erfaringsvis kan utsetje behov for fast institusjonsplass. Utan tilgang på slike plassar, kjem pasient og nettverk raskare i behov av fast institusjonsplass. Kommunen sine utgifter til Helse Fonna for ferdigbehandla pasientar i 2016 var 4 mill. kroner. I 2016 var det 40 brukarar som kom inn under ordninga særleg ressurskrevjande helse- og omsorgstenester. Dette gjeld brukarar som er særleg omsorgstrengjande og som kommunen får ekstra tilskot til. For desse brukarane får kommunen refundert 47 av totalt 150 millionar kroner i lønsutgifter. Desse utgiftene dreg snittkostnaden per brukar innanfor tenesteområdet betydeleg opp. Tilbodet «Springbrettet» på NAV Stord har synt seg å vera eit godt tiltak. Her stiller ein vilkår for ordinære arbeidssøkjarar under 30 år som oppsøkjer NAV for å få stønad. Ein driv m.a. med CV-skriving, jobbsøking/-trening. Det er strenge reglar for frammøte. Fråvere eller for seint oppmøte gjev trekk i stønadsutbetaling. Hovudmålet med tiltaket er at brukarane skal få seg utdanning eller jobb

163 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 78 av 111 Kommunen har 11 samarbeidsavtalar med Helse Fonna som skal medverke til god samhandling kring pasientane. I 2016 meldte Stord kommune 19 avvik på desse avtalane. Helse Fonna meldte om to avvik på Stord kommune. Dei fleste avvika går på manglande eller mangelfulle medisinopplysningar eller epikriser. Avvika vert forsøkt lukka fortløpande. Det er god dialog mellom kommunen og sjukehusa. For å kompensera noko av mangelen på sjukeheimsplassar har kommunen mellombels leigd tre plassar i Fitjar kommune. I 2017 er dette utvida til fem. I tillegg har rehabiliteringssenteret hatt to dobbeltrom. Forprosjekt for bygging av ny sjukeheim i Bandadalskvartalet med 48 bebuarrom er vedteke og nytt bygg er planlagt ferdig i I utgangspunktet var planen å fase inn fem nye plassar kvart år, men presset på plassar og det at ein alt leiger fem plasser i Fitjar medfører at talet nok må aukast til mellom 10 og 15 første året. Nytt bygg ved sjukehuset som skal husa interkommunal legevakt, kommunale akutte døgnsenger (KAD) og observasjonssenger står ferdig mars Forprosjekt for nytt dagaktivitetssenter for personar med utviklingshemming er godkjent av kommunestyret. Det er planlagt nytt bygg på Sæbø gard med 20 plassar, med ei kostnadsramme på 34,5 mill. kr. Når dette står ferdig vil kommunen totalt ha 40 arbeids- og aktivitetsplassar for målgruppa. Demensteamet gjennomførte 41 besøk i 2016 og det er 16 på venteliste ved utgangen av Besøka avdekker ofte behov for hjelpemidlar, avlastningstiltak og personretta tenester. I 2016 vart det fatta 1253 vedtak om tildeling av tenester innanfor RHO-området. Fire vedtak vart påklaga. Kommunen fekk medhald av Fylkesmannen i Hordaland i to av desse klagene, ei fekk kommunen delvis medhald i og ei er endå ikkje ferdighandsama av fylkesmannen. Kommunestyret vedtok at kommunen skulle busetje 60 flyktningar i 2016, i tillegg til familiesameiningar. Det vart busett 64 flyktningar i To personar vart i tillegg sameint med familie. NAV gjennomførte si årlege brukarundersøking. Resultata ligg litt under resultata frå 2015, men likevel jamt over snittet i Hordaland. Tenesta scorar bra på samhandling med brukarar og brukarmedverknad, og på måten ein blir motteken på NAV kontoret. Lågast score har ein på sjølvbeteningsløysingar og ventetid i publikumsmottaket. Det er og gjennomført brukarundersøkingar ved heimebaserte tenester, ergo-/fysioterapitenestene og Stord sjukeheim (pårørande). Heimetenestene og ergo-/fysioterapitenestene ligg noko under gjennomsnittet i Norge, der ein særleg har forbetringspotensiale på informasjon. På sjukeheimen er pårørande stort sett nøgde med tilbodet som vert gjeve. Brukarundersøkingane er ein viktig del av grunnlaget for å utarbeida vidare handlingsplaner. Sjukefråværet i RHO-einingane var 11,41 prosent i 2016, mot 10,63 prosent året før. Det samla fråværet i kommunen var 8,3 prosent. Kommunen har fått innvilga fleire søknader til NAV om tilretteleggingstilskot, og det er stort fokus på oppfølging av sjukemeldte. Det har vore gjennomført Termakurs (terapeutisk møte med aggresjon) i fleire avdelingar. Valen sjukehus bistår med undervisning. Fleire tilsette vil få tilbod om opplæring i Fire tilsette har fullført vidareutdanning i psykisk helsearbeid og rusomsorg og fem nye starta på slik utdanning i Fire tilsette tek vidareutdanning i eldreomsorg, to fagarbeidarar i utviklingshemming og demensomsorg. Fire tek fagskule i miljøarbeid og to i psykisk helse. Fleire tilsette tek ulike masterutdanningar, -mellom anna tek åtte personar utdanning innanfor klinisk helse- og omsorgsvitskap. Kommunen tok inn 10 lærlingar i helsearbeidarfaget i 2016 og tek sikte på å auka til 15 i

164 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 79 av 111 Det har kome ei ny forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstenesta. Denne erstattar internkontrollforskrifta og presiserer mellom anna leiarane sitt ansvar for at tenestene fungerer etter lovverket. I samband med dette har RHO-området starta med interne tilsyn for å kvalitetssikra og forbetra tenestene. Leiarane deltek på interntilsyn i andre einingar. Slik lærer ein av kvarandre

165 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 80 av Eining for psykisk helse og rus Foto: Brit S. Myklebust Sosial og førebyggjande tenester vart delt i Eining for førebyggjande tenester og Eining for psykisk helse og rus i oktober 2016, der førebyggjande tenester vart meir retta mot oppvekstområdet. Eining for psykisk helse og rus organiserer tenester til personar med psykiske vanskar og/eller rusproblem. Eininga organiserer dagsenter (Hamna kontaktsenter og Maris), bufellesskap (Apalvegen og Åkervikåsen) og oppsøkjande tenester (Bustadsosialt team og to ambulante team). Leiarane, erfaringsmedarbeidarane, Tingarkontoret og DPS deltek i eit regionalt læringsnettverk som har som mål å styrke arbeidet med å innføre recovery-orienterte tenester (Denne arbeidsmetodikken vektlegg ressursorientering og betringsprosessar) og betre samhandlinga mellom ulike nivå i tenesteapparatet. Læringsnettverket er eit samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og KS, der målet er å utvikle gode rutinar og god samhandling, og aktiv brukarinvolvering. Visjonen for arbeidet er at fokus skal flyttast frå «Kva er i vegen med deg?» til «Kva er viktig for deg?». Eininga vil ha fokus på dette arbeidet vidare i

166 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 81 av Samarbeid med frivillige lag og organisasjonar Ved Rehabiliteringssenteret nyttar fleire lag og organisasjonar kantina til samlingar. Varmtvassbassenget vert også mykje brukt av ulike lag og organisasjonar. I Eining for habilitering er det samarbeid med Friluftsrådet Vest og NFU (Norsk foreining for utviklingshemma) om prosjektet «Friluft for alle». Det blir arrangert ulike turar som er tilrettelagde for brukargruppa, men der alle kan delta. Røde Kors barnehjelp arrangerer diskotek og juletrefest, Stord idrettslag driv handballag for utviklingshemma, NFU driv koret Festivito og arrangerer sommarleir saman med Frivilligsentralen. Saman med Kirkens bymisjon driv Eining for psykisk helse og rus gatefotball. Dette er ein del av Friskt alternativ som Frelsesarmeen står bak. Røde Kors pasientvener er på besøk på institusjonane kvar veke. Dei snakkar med pasientane og sel frukt, drops m.m. Alle institusjonane har avtale med Røde kors besøkshund. Fleire avdelingar har besøk av barnehagar av og til. Ved sjukeheimen har ein besøksvener frå Stord og Fitjar Demensforening, og ved sommarbasaren deltek både Røde Kors og Rebeccalosjen saman med andre frivillige. Institusjonane har faste tidspunkt for andaktar og songandaktar i regi av kyrkjekontoret. Desse er både ved kyrkja sine tilsette og andre organisasjonar. I tillegg har Knutsaåsen omsorgssenter faste innslag der frivillige bidreg med song og musikk. Måndagstreffet i Sævarhagen er drifta av frivillige som serverar mat og kaffi, leiar bingo og bidreg til ei fin stund for eldre. Dette er for einslege eldre som anten er blitt aleine, eller som ikkje har familie i nærleiken. Tilbodet er organisert av frivilligsentralen og inkluderer transport. Siste tida er det kome i gong ordning med aktivitetsvenn i regi av Røde Kors i samarbeid med heimetenestene

167 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 82 av Integreringsrapport 2016 I samband med budsjettvedtaket for 2016, der det vart vedteke at Stord kommune skal busetje 60 flyktningar årleg i perioden , vart det bede om ein årleg statusrapport for integreringsarbeidet i Stord kommune. Rådmannen legg opp til at denne vert ein del av årsmeldinga. Busetting Stord Kommune har busett flyktningar både frå asylmottak og overføringsflyktningar frå flyktningleirar i Midtausten. Det vart i 2016 busett 44 vaksne og 20 born. I tillegg til desse 64 vart det busett to born på familiesameining. Hausten 2015 vedtok formannskapet at Stord kommune skulle vurdere å gje inn anbod på kommunalt drive asylmottak. Dette for å avhjelpe den flyktningkrisa i Det blei ikkje levert anbod. Kommunen hadde ikkje ledig bygningsmasse som kunne nyttast til føremålet og makta derfor ikkje å gje inn eit tilbod innanfor UDI sine økonomiske rammer. Stord kommune vedtok å ta imot fem einslege mindreårige flyktningar for busetting i 2016 og 20 i IMDi har i ettertid av dette vedtaket meldt frå om at det grunna endra tilstrøyming av flyktningar til Noreg ikkje er behov for nye plassar. Flyktningane er busette i stort sett alle delar av kommunen. Dette har vore viktig då konsentrert busetting i einskilde delar av kommunen ikkje er ynskjeleg. Flyktningtenesta si erfaring syner at om ein spreiar busetjinga kan dette gjere inkludering i lokalsamfunnet lettare, ved at ein deltek i aktivitetar som er vanlege i eit nabolag og knyttar kontaktar med dei som bur i nærleiken. Flyktningtenesta opplevde at bustadmarknaden gjennom 2016 var god med tanke på leige av bustader til busetjingsføremål. Det vart leigd inn 23 private og 7 kommunale hus og leilegheiter. Dei fleste som kom i 2016 vart busette i løpet av hausten. Kommunen har difor ikkje sett dei store verknadene av integreringsarbeidet for dei som kom i Flyktningtenesta rår alle som vert busett til å søkje barnehageplass og yt vesentleg bistand for at born skal få rask oppstart i barnehage og skule. Eit anna viktig område er å få naudsynte helsekontrollar utført. At desse faktorane raskt er på plass bidreg til at dei vaksne snarare vert klar for norskundervisning og Introduksjonsprogrammet. Når det gjeld dei som vart busette før 2016, er dei fleste godt i gang med livet i Noreg. Mange er godt inkludert i barnehagar, skular og nokre i arbeidslivet. Frivillig sektor, til dømes idrettslag og ulike trussamfunn, er og med i dette arbeidet. Dei fleste arenaer kan vera viktige for integreringa i Stordsamfunnet. Stord kommune har sett i gong og støtta einskilde integreringstiltak for å gje busette eit betre grunnlag for integrering. Av tiltaka kan nemnast: ICDP kurs (eit internasjonalt program for å styrke omsorg og oppvekst for barn og unge), Språkkafe, Vanntilvenning og Eg é Kompis, som er eit samarbeid med frivilligsentralen om uformell venekontakt mellom nordmenn og busette flyktningar. Introduksjonsprogram Dei som vart busette i 2016 starta, så raskt som mogleg, i Introduksjonsprogrammet. Programmet er toårig og inneheld norskundervisning, samfunnsfag, introduksjonskurs og språktreningsplass. Flyktningtenesta/NAV er ansvarleg for Introduksjonskurset og praksisplassar. Talet på deltakarar i 2016 auka frå 24 personar i januar til 45 personar i desember. Introduksjonsprogrammet er lovpålagt, og flyktningane pliktar å delta. Programmet skal gje den einskilde flyktningen ein god, ny start på livet etter eit liv på flukt. Ein skal ta vare på den kunnskapen og den kompetansen dei har med seg, og om mogleg byggja vidare på denne, slik at flyktningane kjem seg raskare i arbeid eller utdanning. Dei største utfordringa ved introduksjonsprogrammet i Stord er at Vaksenopplæringa har

168 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 83 av 111 ansvaret for undervisninga til både busette flyktningar, asylsøkjarar (Litlabø og Stord Mottakssenter) og andre innvandrarar. Dei mange oppgåvene til Vaksenopplæringa kan til tider føre til kapasitet-utfordringar, spesielt når det gjeld tilgjengeleg areal, noko som får konsekvensar for tilbodet. Litt om ulike integreringstiltak I samarbeid med Norsk Folkehjelp og Rehabiliteringssenteret gjennomførte kommunen to vatntilvenningskurs, vår og haust. Dette er eit tiltak for busette flyktningkvinner på introduksjonsprogrammet og for kvinner på Stord Mottakssenter. Målet med kurset er å gje desse kvinnene ei positiv oppleving i vatn. Om kurset også stimulerer dei til å læra seg å symje er dette svært positivt og nyttig. Flyktningtenesta tok hausten 2016 initiativ til å starta eit foreldrerettleiingskurs for busette flyktningar med born ICDP (International Child Development Program). Dette er eit kurs som skal byggja bru mellom dei tradisjonelle omsorgsverdiane som innvandrarar har med seg og dei omsorgsverdiane dei møter her i Noreg. Det vart gjennomført 10 samlingar og tiltaket er no i ein evalueringsfase. IKK (Internasjonal kulturklubb) tok i 2016 initiativ til å starte ein Språkkafé for innvandrarar på Stord som ynskjer norsk språktrening. Dette er eit uformelt møte mellom nordmenn, flyktningar og innvandrarar, der ein får praktisert norsk saman med nordmenn. Dette finn stad på Stord bibliotek annakvar onsdag. Tilbodet har vore vellykka og tiltaket fortset i Stord frivilligsentral og flyktningtenesta starta hausten 2016 eit tiltak der ein kopla ein flyktning og ein stordabu for uformell venekontakt («Eg é KOMPIS»). Målet er at dei to skal invitera kvarandre to gongar kvar til aktivitetar i løpet av ein periode på tre månedar. Aktiviteten kunne vera så enkel som å gå tur, baking til jul, sjå fjernsyn saman og liknande. Ein spleisa 10 par. For nokre var dette vellukka mens for andre blei det meir vanskeleg. Denne første gruppa skal avsluttast no i mars 17. Men erfaringane er allereie såpass gode at me vil prøve å starte opp ei ny gruppe no vårer 2017, saman med IKK. Oppsummering Det har vore høg aktivitet på mange område som bidreg til integrering og inkludering av flyktningar i Stord kommune. Dei kommunale einingane tek ansvar og leverer gode tenester sjølv om det høge volumet kan bidra til utfordringar på einskilde områder. Det er utvikla og sett i gong fleire gode tiltak, i eigen regi, og i samarbeid med friviljuge lag og organisasjonar

169 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 84 av Utviklingsarbeid Velferdsteknologiprosjektet vart vidareført i Det har vore prøvd ut mange forskjellige teknologiske løysingar og nokre av dei er verdt å gå vidare med. Prosjektgruppa for velferdsteknologi. Foto: Haldis Lauksund Førebyggjande heimebesøk er eit prosjekt som har som mål å gje opplysning, råd og vegleiing til eldre heimebuande slik at dei i størst mogleg grad kan bu i eigen heim. Tilsette i heimebaserte tenester, brannvesenet og ergoterapeut deltek i besøka. Prosjektet har fått gode tilbakemeldingar og vert vidareført i Ernæringsprosjektet er vidareutvikla, og dette har ført til at ein har flytta middagstidspunkt til kl og lunsj er innført kl på Stord sjukeheim. Vellukka restaurantkveldar er gjennomført ved Knutsaåsen omsorgssenter. Prosjektet har som målsetjing å førebygga underernæring og at måltida skal vera ei positiv oppleving. Prosjektet Opplæring av eigne helsefagarbeidarar er sett i verk for å hjelpa fast tilsette assistentar fram til fagbrev i helsearbeidarfaget. Dei får særskild opplæring og vert prioriterte til å få naudsynt praksis for å kunne gå opp til fagprøve. Det er ni tilsette som er deltakarar i prosjektet og tre har fått naudsynt praksis og opplæring i 2016, slik at dei er klare for å gå opp til fagprøve våren Det blir då rekruttert nye kandidatar. Heimerehabiliteringsteamet består av sjukepleiar, ergoterapeut og fysioterapeut. Brukarane får oppfølging av teamet i fire til seks veker, med intensiv trening retta mot at brukar skal meistra kvardagen mest mogleg sjølvstendig. I 2016 vart det tilvist 83 kandidatar og 36 av desse var aktuelle for heimerehabilitering. Kartlegging viser gode resultat for brukarane

170 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 85 av 111 Frisklivssentralen er eit førebyggjande helsetilbod for personar som treng rettleiing og oppfølging for å få meir helsefremjande levevanar. Sentralen jobbar fleksibelt og tverrfagleg på tvers av tenester, avdelingar og einingar. Målgrupper i 2016 har vore personar med psykiske lidingar og rusproblem, personar med KOLS og med hjerneskade. Frisklivssentralen har og hatt eit prosjekt på aktivitet for brukarar ved Hamna kontaktsenter og Maris (medikamentassistert rehabilitering). Prosjektet har mellom anna arrangert gatefotball, målet er å etablere eit fast aktivitetstilbod for denne målgruppa. Frivilligsentralen har sett i verk ei ordning der dei koplar frivillige og flyktningtenesta. «Eg e`kompis» går ut på at ein person forpliktar seg til å vera saman med ein ny landsmann seks gonger i løpet av tre månader, to i regi av Frivilligsentralen og Flyktningtenesta og fire på eiga hand. Dette krev lite administrering og kan vera overførbart til andre områder. Prosjekt erfaringsmedarbeidar er prøvd ut gjennom fleire år. Det har vore erfaringsmedarbeidarar i bustadsosialt team (Probis) og ved Hamna kontaktsenter. Her vert tidlegare brukarar med erfaring frå området bindeledd mellom brukar og fagperson. Det er god erfaring med ei slik ordning. Tjue personar med med psykisk utviklingshemming har søkt om bustad. Gjennom året har ein arbeida med eit forstudie der ein planlegg eit nytt bufellesskap for nokre av desse. Dette vert vidareført i eit forprosjekt med planlagt byggjestart i Pårørandeprosjektet vart sett i gong på bakgrunn av ei undersøking i kommunen som viste at familiar med store omsorgsoppgåver opplever lite fleksibilitet i avlastingstilbodet, som igjen aukar den totale belastinga. I prosjektet ønskte ein å få kunnskap om kven som har krevjande omsorgsoppgåver, deira situasjon og kor vidt tilbodet i dag samsvarar med behovet. Ei spørjeundersøking viste at personar med omsorgsoppgåver opplever at informasjonen er mangelfull, at dei i liten grad har høve til å påverka avgjersler, og at avlastningstilbodet er lite fleksibelt. Kommunen set i gong arbeid med forbetring og utvikling av avlastingstilbodet. Kommunen har vore med i prosjekt i høve re-innleggingar i sjukehus, der eit tema var re-innleggingar av eldre. Godt samarbeid mellom lege, heimetenesta og sjukehus ved utskriving er svært viktig for å unngå at pasientar vert innlagt på nytt

171 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 86 av Legetenesta Det er mangel på legar i allmennmedisin, nær 50% av kommunane i landet slit med å få fastlegar og kommuneoverlegar. I 2016 har Stord hatt vanskar med å få tilsett kvalifisert lege i ein ledig avtaleheimel. Vikarordningar gjennom rekrutteringsbyrå er svært dyre. Talet på «gjesteinnbyggjarar» som har fastlege i Stord, svarar til kapasiteten på ei fastlegeliste. I tillegg er det mange som bur på Stord mellombels og burde fått fastlege her. Erfaringa er at det sjeldan er meir enn ein lege som har ledige listeplasser og folk står på ventelister for byte. Kommunen må difor vurdere å opprette fleire fastlegeheimar for å stetta den lovfesta retten folk har til val og byte av fastlege. Samarbeidsutvalet mellom fastlegane på Stord og kommunen har drøfta ulike ordningar som kan gje betre rekrutteringsgrunnlag. Eit av alternativa som er drøfta er om det vil vera lettare å rekruttere legar om dei vert fast tilsette i kommunen. På den andre sida har kommunen lukkast med å skaffa vikarar for fastlegar slik at desse kan få praksis ved sjukehuset. Det er eit nytt krav at legar må vera spesialistar i allmennmedisin for å vera fastlege eller ha sjølvstendig legevakt, og då treng dei m.a. dette «sjukehusåret». Tilrettelegging for spesialisering er viktig for å halda på dei legane me har og at dei kan få naudsynt kompetanse. Den interkommunale legevaktordninga SIL (Sunnhordland interkommunale legevakt) kombinert med døgnavdeling IDA (interkommunale akutte døgnsenger) har stilt krav til planlegging og samarbeid med legetenesta for å få fagleg forsvarlege ordningar. Interkommunalt samarbeid har gitt stabil legedekning på legevakta med kjente legar, mindre vaktbelastning på den enkelte og auka tilgjenge. Legevakta er bemanna kl Dette gjev høgare kvalitet på tenestene og tryggleik for tilsette og publikum ved m.a. kortare responstid. Døgnavdelinga har oppstart i mars

172 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 87 av Økonomi PLEIE OG OMSORG, Nøkkeltal frå Kostra, nivå 2 Stord Samanlikn. kommunar Landet utan Oslo Heimetenesta Korrigerte brutto driftsutg. per mottakar av heimetenester (i kroner) Mottakarar av heimetenester pr 1000 innb år Mottakarar av heimetenester pr 1000 innb. 80 år og over Andel heimebuande brukarar med omfattande bistandstrong, 67 år + i % ,8 25,6 24,2 15,3 13,7 Institusjonar Plassar i institusjon i % av innbyggjarar over 80 år 11,8 11,7 11,6 17,1 Legetimar pr veke pr bebuar i sjukeheim 0,41 0,43 0,41 0,38 0,55 Fysioterapitimar pr veke pr bebuar i sjukeheim 0,17 0,18 0,17 0,24 0,40 Andel plassar i skjerma eining for personar med demens 33,3 33,2 34,2 24,9 27,8 Korrigerte brutto driftsutgifter i institusjon per plass i kroner Andel brukarar i institusjon med omfattande bistandstrong, langtidsplassar 93,0 85,3 84,4 Kostra-tala viser at kommunen har markant større utgifter per mottakar av heimetenester enn samanlikningskommunane, og ligg litt over når det gjeld driftsutgifter pr. institusjonsplass. Noko av grunnen for dette kan ein finna i figuren under som syner fordeling av tenester til innbyggjarar over 80 år. Fordeling av tenester til inbyggjarar 80år og over Heimetenester Døgnbemanna bolig Institusjon Sjølvstendig Landet u/oslo Kostragruppe 8* Stord %

173 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 88 av 111 Kilde: SSB/Kostra. *for kostragruppe 8 er det brukt 2015-tall pga manglende statistikk for Figuren viser at del av innbyggjarar over 80 år som bur på institusjon ligg markant under samanlikningskommunane. Dette tyder på at heimetenestene sannsynlegvis gir tenester til fleire som ville fått institusjonsplass i andre kommunar. I tillegg vil den høge terskelen for å få fast plass på institusjon føre til at bebuarane er sterkt omsorgstrengande ved innlegging og treng omfattande tenester. I institusjonane på Stord er 93% sterkt omsorgstrengande mot 85% i samanlikningskommunane. Andel hjemmetjenestemottakere m/omfattende bistandsbehov år år 80+ år 30 30% 31% % 18% 16% 15% 20% 15% 13% 0 Stord Kostragruppe 8 Landet u/oslo Stad Figuren over viser at for alle aldersgrupper skil Stord seg ut med eit langt meir omfattande bistandsbehov i heimetenestene, over dobbelt så høgt i aldersgruppene 0-66 år og 80 år og over. Dette er ei viktig forklaring på det høge kostnadsnivået i Stord, då desse har behov for omfattande tenester. SOSIALTENESTA Stord Samanlikn. kommunar Landet utan Oslo Netto driftsutgifter til sosialtenesta per innbyggar, i kroner Netto driftsutg. til sosialtenesta i prosent av samla netto driftsutgifter Netto driftsutg. til tilbud personar med rusproblem pr innbyggjar år Andelen sosialhjelpsmottakarar i forhold til innbyggjarar i alderen år 4,6 3,6 3,6 3,9 3, ,4 3,7 3,6 4,3 Sosialhjelpsmottakarar Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottakar Gjennomsnittleg utbetaling per stønadsmånad Sosialhjelpsmottakarar med sosialhjelp/introduksjonsstønad som hovudinntektskjelde, andel 48,7 44,0 49,

174 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 89 av 111 Det var høg arbeidsløyse i Stord kommune gjennom heile Auka kostnader til økonomisk sosialhjelp samsvarar med auken i tal på mottakarar. Dette syner att på tal mottakarar av økonomisk sosialhjelp som auka med 81 personar i 2016 (497) samanlikna med 2015 (416). KOMMUNEHELSETENESTA Stord Samanlikn. kommunar Landet utan Oslo Netto driftsutgifter per innbyggjar i kroner, kommunehelsetenesta Netto driftsutgifter i prosent av samla netto driftsutgifter 4,8 4,9 4,8 4,6 4,7 Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering per innbyggjar Legeårsverk per innbyggjarar, kommunehelsetjenesta 10,9 11,6 11,7 10,2 10,7 Fysioterapiårsverk per innbyggjarar, kommunehelsetjenesta 7,3 7,0 7,1 8,2 9,1 Utgiftene var noko høgare i 2015 m.a. grunna vikarutgifter til lege i lovpålagd permisjon og tilskot til oppbygging av liste for ny fastlege. Tilgang på ledige plasser hjå fastlegane gjev færre årsverk pr. innbyggjar. Fastløna fysioterapeutar inkluderer folkehelsearbeid og frisklivssentral

175 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 90 av 111 KOMMUNEØKONOMIEN Foto: Aslaug Torget 7. KOMMUNEØKONOMIEN 7.1 Driftsrekneskapen for Stord kommune, Frie inntekter 7.3 Driftsrekneskap / budsjett 7.4 Pensjon

176 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 91 av Avsetningar 7.6 Balanse 7.7 Plassering og avkastning kraftsalsfondet og overskotslikviditet 2016 Årsrekneskapen for Stord kommune vart i 2016 gjort opp med eit overskot på kroner 35,1 millionar

177 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 92 av Driftsrekneskapen for Stord kommune, Driftsrekneskapen for Stord kommune, Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Avskrivingar Brutto driftsresultat eks avskrivingar Netto finanspostar Netto driftsresultat Interne finanstransaksjonar Meirforbruk /mindreforbruk Resultatutvikling Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Meirforbruk -/mindr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 5000 kr 0 kr kr År

178 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 93 av Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskot, skatteinntekter og andre ikkje-øyremerka statlege tilskot. Desse inntektene utgjer dei viktigaste finansieringskjeldene til kommunen. Rammetilskotet skal gjennom utgiftsutjamninga reflektera kostnadene med å yta tenester til dei ulike aldersgruppene m.m. Stord kommune sitt skattenivå i 2016 var 90,6 prosent av landsgjennomsnittet. Dette var ein stor reduksjon frå 2015, då skattenivået i Stord kommune var 98,0 prosent av landsgjennomsnittet. Stord kommune hadde i 2016 ein skattevekst på 0,4 prosent i høve til Stord kommune justerte ned skatteanslaget med 5,527 millionar i løpet av året. På grunn av systemet med inntektsutjamning vart likevel dei frie inntektene 3,2 millionar kroner høgare enn revidert budsjett for Utviklinga i frie inntekter (1000 kr) Frie inntekter eks momskompensasjon skatt rammetilskot Frie inntekter pr. innbyggjar Auke frie inntekter i prosent 6,9 3,7 1,7 4,5 2,73 Momskompensasjon av dette investering av dette drift

179 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 94 av Driftsrekneskap / budsjett Driftsrekneskapen, skjema 1A. Hovudtal (1000 kr) Tekst Rekneskap Budsjett rev. Budsjett opph. Rekneskap Sum frie disponible inntekter Netto finansinntekter/utgifter Netto avsetning Overføring til investering Til fordeling drift Sum fordelt til drift Rekneskapsmessig meir-/mindre forbruk

180 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 95 av Pensjon Pensjonskostnaden er det som vert belasta i kommunen sin rekneskap, medan pensjonspremien er det kommunen faktisk betalar til pensjonsforsikringsselskapa for dekning av framtidige pensjonsforpliktingar. Premieavviket er skilnaden mellom pensjonskostnad og pensjonspremie. Dersom pensjonspremien er større enn pensjonskostnaden får vi eit positivt premieavvik. Er pensjonspremien mindre enn pensjonskostnaden får vi eit negativt premieavvik. Eit positivt premieavvik skal førast til inntekt i årsrekneskapen. Tilsvarande skal eit negativt premieavvik utgiftsførast i årsregnskapet og bokførast som kortsiktig gjeld. Premieavvik vert slik ein form for korreksjonspost til den betalte pensjonspremien slik at summen nettoen av desse blir lik pensjonskostnaden. Ein har valet mellom å kvart år avsetje heile premieavviket eller å fordela avviket over 15 år for premieavvik frå åra ), 10 år for og 7 år for premieavvik oppstått seinare. Stord kommune har valt maksimum amortiseringstid. Oppsamla premieavvik var ,3 millionar kroner, som altså er bokført som kortsiktig gjeld i kommunerekneskapen. Det er venta at kommunesektoren i åra framover måtte vil bruke ein stadig større del av inntektene sine på pensjon. Auken skuldast både auka nedbetaling av tidlegare års premieavvik, lågare avkasting på pensjonsmidlane og høg lønsvekst. Foto: Brit S. Myklebust

181 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 96 av Avsetningar Netto avsetning, spesifikasjon (1000 kr) Rekneskap Budsjett rev. Budsjett opph. Rekneskap Bruk av udisponert frå tidlegare år Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetningar Overført til inv. rekneskapen Avsett til dekning frå tidligare år Avsett til disposisjonsfond Avsett til bundne fond Sum avsetningar Sum netto avsetningar Det er brukt 13,2 millionar kroner av bundne driftsfond, og sett av 7,7 millionar til bundne driftsfond. Oversyn bruk av fond og avsetningar til bundne driftsfond, største postar. Bruk (1000 kr) Driftsfond avlaup Husbanken, tilpassing av bustad Avsetnader (1000 kr) Sjølvkost SFO 732 Utdanning av eigne helsefagarbeidarar 650 Statstilskot psykologar Førebyggjande helse, tilbod til personar med rusproblem 585 Førebyggjande helse, tilbod til personar med rusproblem 904 Tiltaksmidlar drift Utdanning av eigne helsefagarbeidarar 650 Skjønsmidlar barnevern, førebyggje oppdragarvald 539 Skjønsmidlar flyktning 2015, Jobbsenter 537 Skjønsmidlar mentorordning framandspråklege 500 Folkehelsekoordinator 523 Driftsfond byggesak 422 Rekrutteringsfond 462 Ekstramidlar 1-4 trinn barneskule 383 Diverse andre øyremerka statstilskot/skjønsmidlar Diverse andre øyremerka statstilskot/skjønsmidlar Sum bruk Sum avsetnad Utvalde nøkkeltal frå KOSTRA, konsern [1]

182 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 97 av Kommune gruppe Landet utanom Oslo 2016 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter [2] Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter [3] Overskot før lån og avsetningar i % av brutto driftsinntekter 3,2 4,9 3,0 3,8 3,7 2,2 3,7 1,8 4,0 4,1-12,3-3,3-3,3-5,7-2,6 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter [4] 5,2 5,6 5,5 4,2 4,0 Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter 2,7 2,7 2,6 3,3 3,4 Netto finans i prosent av brutto driftsinntekter 2,4 2,9 2,9 0,9 0,6 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter [5] 103,2 97,9 95,5 92,4 81,7 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter [6] 236,4 227,3 224, ,9 -Av dette pensjonsforpliktelsar i prosent av brutto driftsinntekter Sertifikatlån i prosent av langsiktig gjeld eks pensjonsforpliktingar [7] Renteeksponert gjeld i prosent av brutto driftsinntekter [8] Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter [9] 112,1 115,7 116,0 106,6 114, ,2 54,3 40,5 45,3 14,3 11,7 8,7 18,3 24,5 Finansiering investering: Intern finansiering (fond, e-skatt) -1,0 28,6-11,4 1,9 3,7 Tilskot, refusjonar, salsinntekter m.m., i % av brutto investeringsutgifter 24,1 19,4 30,2 34,6 31 -Av dette sal av fast eigedom 2,6 4,5 11,3 4,4 5,5 Bruk av lån (netto) i % av brutto investeringsutgifter 76,8 51,8 79,7 59,4 59,5 Frie inntekter: Skatt på inntekt og formue i % av brutto driftsinntekter 35,8 36,9 35,8 33,9 33,7 Statleg rammeoverføring i % av brutto driftsinntekter 32,7 32,0 32,7 32,2 31,2 Eigedomsskatt i % av brutto driftsinntekter 3,2 3,0 3,2 2,5 3,2 Nøkkeltal i kroner per innbyggjar: Frie inntekter i kroner per innbyggar Netto lånegjeld i kroner per innbyggjar [10] Pensjonsforplikting i kroner per innbyggjar Kommunen si samla lånegjeld auka med 250 millionar kroner i 2016, og var ved årsskiftet brutto 1,712 milliardar kroner. Av dette var 156,8 millionar kroner lånt ut vidare; 144 millionar kroner til innbyggjarane i kommunen som startlån/formidlingslån, og 12,8 millionar kroner til Stord hamnestell. Kr 629,7 millionar er nytta til investeringar innanfor vatn og avlaup. Netto lånegjeld per innbyggjar i kommunen var kroner. Dette er høgare enn samanlikningskommunane, som har kroner. Stord har netto utgifter til finans, i hovudsak gjeldsrenter tilsvarande 2,4 prosent av kommunen sine inntekter. Gjennomsnitt for landet er 0,6 prosent

183 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 98 av 111 Gjeld fordelt på sjølvkostområdet og anna verksemd (heile 1000) Kommunen si samla lånegjeld Vatn, avlaup og renovasjon, del i kroner Vatn, avlaup og renovasjon, del i prosent Startlån/formidlingslån i kroner Startlån/formidlingslån i prosent 9 8 Stord hamnestell sin del av gjelda i kroner Stord hamnestell sin del av gjelda i prosent 1 1 Anna kommunal verksemd i kroner Anna kommunal verksemd i prosent Kommunen sine gjeldskostnader innanfor sjølvkostområda er finansiert med brukarbetaling. Det er ikkje samanlikningstal for desse. Renteutgifter til startlån/formidlingslån vert dekka av låntakar. Stord hamnestell sine renter og avdrag er finansiert av hamnestellet sine inntekter. Kommunen si gjeld som vert finansiert over kommunen sine frie inntekter, vert ofte omtala som ordinær gjeld. Gjeld som vert dekka av øyremerka statstilskot Grunnlag for rentekompensasjon skuleutbygging reform Grunnlag for rentekompensasjon skuleutbygging Grunnlag for rente- og avdragskompensasjon omsorgsbustader, institusjonsutbygging Grunnlag for rentekompensasjon kyrkjebygg Del av totalgjelda som vert kompensert, i kr Del av totalgjelda som vert kompensert, i prosent 8,7 7,16 Kommunen fekk 5,176 millionar kroner i rente- og avdragskompensasjon i Unytta lånemiddel har auka frå kr. 95 millionar i 2015 til kr. 113,3 millionar i Auken skuldast i hovudsak forseinkingar i investeringsprosjekta, og det vert gjort framlegg om overføring av midlane til 2017 i eiga sak til kommunestyret våren [1] Konserntal, inkluderer kommune, kommunale føretak, interkommunale samarbeid og interkommunale selskap [2] Frå og med rekneskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon opptent i investeringsrekneskapen frå berekninga av brutto driftsinntekter. Avskrivingar er med, slik at indikatoren kan nyttast for samanlikning med eit resultatorientert rekneskapssystem (primært brukt i privat næringsliv) [3] Minimumsavdrag vart korrigert etter at ein hadde rapportert til KOSTRA. Korrigert for dette har Stord

184 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 99 av 111 kommune eit netto driftsresultat på 2,02 prosent av brutto driftsinntekter. [4] Viser kor stor del av driftsinntektene som er bunde opp til tilbakebetaling av lån [5] Langsiktig gjeld ekskl. pensjon, utlån, unytta lånemiddel [6] Inklusiv pensjonsforpliktingar og formidlingslån [7] Sertifikatlån har kortare løpetid enn eit år og må refinansierast fortløpande. Indikatoren kan sei noko om refinansieringsrisiko. Ifølge SSB er det manglande/feilaktig rapportering frå andre kommunar som gjer at me ikkje har samanlikningstal. Dei har ikkje funne ein god metode for å estimere tal for desse. [8] Korrigert for gjeld innanfor sjølvkost området og gjeld som ein får rentekompensasjon for gjennom Husbanken. Ifølge SSB er det manglande/feilaktig rapportering frå andre kommunar som gjer at me ikkje har samanlikningstal. Dei har ikkje funne ein god metode for å estimere tal for desse. [9] Arbeidskapital: Differansen mellom omlaupsmidlar og kortsiktig gjeld, eit uttrykk for likvididet [10] Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktingar). Totale utlån og ubrukte lånemidlar er trekt frå

185 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 100 av Balanse Stord kommune, balanserekneskap EIGENLUTAR (tal i millionar kroner) [1] 2016 Omlaupsmidlar: Kasse, postgiro, bank, aksjar, obligasjonar Fordringar Premieavvik Sum omlaupsmidlar Anleggsmidlar: Aksjar, andelar Langsiktige utlån Pensjonsmidlar Utstyr, maskinar og transportmiddel Faste eigedommar og anlegg Sum anleggsmidlar Sum eignelutar GJELD OG EIGENKAPITAL (tal i millionar kroner) Gjeld: Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Pensjonsforplikting Sum gjeld Eigenkapital: Fond Rekneskapsmessig underskot Rekneskapsmessig overskot Udekt i investeringsrekneskapen Endring i rekneskapsprinsipp Anna eigenkapital Sum eigenkapital Sum gjeld og eigenkapital [1] Balansetal for 2015 er korrigert for tilbakeføring av kommunale føretak

186 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 101 av Plassering og avkastning kraftsalsfondet og overskotslikviditet 2016 Utviklinga i marknadsverdi for plassering og samansetning av aktiva klassane: Tal i heile 1000 Tal i prosent Aktivaklassar Obligasjonar/sertifikat ,0 69, Aksjefond internasjonale ,1 14, Kursregulering (valutasikring) ,1-1 0 Bankinnskot ,8 0,9 1 1 Utlån til lag og organisasjonar ,3 9, Utlån til Stord lufthamn ,7 5,7 6 5 Sum marknadsverdi plasseringar Avkastning i kr Avkastning i prosent 5,61 3,49 1,58 2,91 Plasseringane gav i 2016 ei avkastning på 2,91 prosent eller 3,375 millionar kroner. Totalavkastninga på aksjar og obligasjonar (eks. utlån) var på 3,26 prosent, dette er 0,41 prosentpoeng betre enn ein «normalporteføljen» sett til 30 prosent aksjar og 70 prosent obligasjonar. Aksjeporteføljen har gitt 6,68 prosent i avkasting i 2016, dette er 1,81 prosent under gjennomsnitt avkastning av norske og globale aksjar. Obligasjonsporteføljen har gitt 2,19 prosent avkastning i 2016, dette er 1,74 prosentpoeng over benchmark, som er norske statsobligasjonar med tre års durasjon[1]. Det var budsjettert med kr i avkastning på finansporteføljen i 2016, inntektsført avkasting vart Ved utgongen av 2016 var midlane plassert i bankinnskot, rentebærande verdipapir i norske bankar og sparebanker og aksjefonda Delphi verden og Storebrand global indeks. Kraftsalsfondet utgjer kr 58,6 millionar kr, resten er plassering av overskotslikviditet. [1] Durasjon er den vekta gjennomsnittstida til forfall på ein obligasjon berekna ut fra nåverdien på framtidige kontantstrøymar. Durasjon måler prissensitiviteten til ein obligasjon med omsyn på endringar i renta

187 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 102 av ORGANISASJONSKART

188 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 103 av STORD I ORD OG TAL Byen Stord (Stord kommune) ligg i regionen Sunnhordland i Hordaland fylke. Stord kommune utgjer den sørlege halvdelen av øya Stord, i tillegg til dei mindre øyane Huglo og Føyno. Det utgjer eit samla areal på 144 kvadratkilometer. Nord på øya Stord ligg Fitjar kommune. Næraste by nord for Stord er Bergen, medan Haugesund og Stavanger er dei næraste byane i sør. Kommunesenteret Leirvik er regionsenter i Sunnhordland. Stord har nærleik til alt: fjell, sjø, skog, mark, kulturliv, handel, uteliv og idrettsliv. Naturskjønne omgjevnader går hand i hand med urbane kvalitetar. Byen har svært gode høve for samferdsle, med daglege flyavgangar til hovudstaden, og effektive kollektivsamband til Bergen, Haugesund og Stavanger. Folketalet var per 4. kvartal 2016: Sysselsetjing 2016: Tal på arbeidsplassar: Ca Privat og offentleg tenesteyting: 63,08 % Industri, bygg og anlegg: 33,88 % Primærnæringar: 0,79 % Andre: 2,24 % Stord kommune hadde ved utgangen av året 1065 årsverk fordelt på totalt 1378 tilsette. Både tal årsverk og tal tilsette har auka i løpet av

189 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 104 av KOMMUNESTYRET 11.1 Medlemar i Stord kommunestyret Det er 35 representantar i Stord kommunestyre. I valperioden er fordelinga mellom partia slik: Høgre: 6 Senterpartiet: 3 Kristeleg Folkeparti: 3 Venstre: 1 Miljøpartiet dei grøne: 1 Arbeidarpartiet: 11 Sosialistisk Venstreparti: 4 Framstegpartiet: 4 Stordlisto:

190 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 105 av Medlemar i Stord kommunestyret Arbeidarpartiet Jakob Bjelland Varaordførarørar Senterpartiet E-post: jabj1972@hotmail.com Mobil: Gaute Straume Epland Arbeidarpartiet E-post: gepland@gmail.com Mobil: Lene Susann Pilskog Arbeidarpartiet E-post: lenepilskog@gmail.com Mobil: Bente Bjelland Arbeidarpartiet E-post: bebj@fitjar.kommune.no Mobil: Edgar Inge Damås Arbeidarpartiet E-post: edgar.inge.damas@kvaerner.com Telefon: Mobil: Sigurd Sævareid Arbeidarpartiet E-post: sigurd.saevareid@kvaerner.com Mobil: Jan Terje Alsaker Arbeidarpartiet E-post: jta@sklbb.no Mobil: Marit Tislevoll Odland Arbeidarpartiet E-post: marit.tislevoll.odland@sklbb.no Mobil: Nils Tore Gram Økland Arbeidarpartiet E-post: nils.okland@hsh.no Mobil:

191 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 106 av 111 Asbjørn Aasheim Arbeidarpartiet E-post: Mobil: Pål Ankervold Arbeidarpartiet E-post: Telefon: (arb) Mobil: Framstegspartiet Sigbjørn Framnes Framstegspartiet E-post: Telefon: Mobil: Johan Inge Særsten Framstegspartiet E-post: Mobil: Linda Grundtvig Framstegspartiet E-post: Mobil: Inger Lill Aasheim Framstegspartiet E-post: Mobil: Høgre Liv Kari Eskeland Høgre E-post: Mobil: Helge Einar Vie Høgre E-post: Telefon: Mobil: Sverre Olav Svarstad Høgre E-post: Mobil: Reidunn Aasheim Høgre E-post: Mobil:

192 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 107 av 111 Geir Kannelønning Høgre E-post: Mobil: Fredrik Ugland Litleskare Høgre E-post: Telefon: Mobil: Kristeleg Folkeparti Torbjørn Brosvik Kristeleg Folkeparti E-post: Mobil: Randi Agnete Nysæter Kristeleg Folkeparti E-post: Mobil: Kjetil Eldøy Kristeleg Folkeparti E-post: Mobil: Miljøparitet Dei Grøne John F. Tonnessen Miljøpartiet Dei Grøne E-post: Mobil: Senterpartiet Silje Vatna Senterpartiet E-post:

193 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 108 av 111 Esther Aasen Bjelland Senterpartiet E-post: Mobil: Sosialistisk Venstreparti Nils Magne Blålid Sosialistisk Venstreparti E-post: Telefon: Mobil: Hilde Mathea Hildal Hauglid Sosialistisk Venstreparti E-post: Mobil: Vegar Moe Sosialistisk Venstreparti E-post: Mobil: Kjellbjørg Lunde Sosialistisk Venstreparti E-post: Mobil: Stordlisto Margareth Ottesen Mjønes Stordlisto E-post: Mobil: Tore Hatlevik Stordlisto E-post: Mobil:

194 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 109 av 111 Venstre Geir Angeltveit Venstre E-post: Telefon: opphavsrett Stord kommune. INNHALD 1. INNLEIING 1.2 Rådmannen 2. ADMINISTRASJON OG LEIING 2.1 Arbeid for å auka nærvær på arbeidsplassane/ lågare sjukefråvære 2.2 Utvikling i årsverk: Tal og tilsette 2.3 Rekruttering 2.4 Kompetanse 2.5 Lean 2.6 Kultur- og verdiplakaten

195 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 110 av Likestilling 2.8 Folkehelse 2.9 Beredskap og samfunnstryggleik 2.10 Kommunal planlegging 2.11 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 2.12 Interkommunalt innkjøpssamarbeid 3. NÆRING, MILJØ OG KULTUR 3.1 Målsetjing for Næringsarbeid 3.3 Stord kommunalteknikk 3.4 Stord kommunale eigedom 3.5 Samarbeidsrådet for Sunnhordland 3.6 Landbruk og miljø 3.7 Stord brann og redning 3.8 Stord hamnestell 3.9 Fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og kulturbygg 3.10 Kulturtenester 3.11 Stord folkebibliotek 4. REGULERING, BYGGESAK OG OPPMÅLING 5. OPPVEKST OG UTDANNING 5.1 Barnehagane 5.2 Skulane 5.3 Stord vaksenopplæring 5.4 Førebyggjade tenester

196 Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 111 av Barnevern 5.6 Kulturskulen 5.7 Mot REHABILITERING, HELSE OG OMSORG 6.1 Drifta i Eining for psykisk helse og rus 6.3 Samarbeid med frivillige lag og organisasjonar 6.4 Integreringsrapport Utviklingsarbeid 6.6 Legetenesta 6.7 Økonomi 7. KOMMUNEØKONOMIEN 7.1 Driftsrekneskapen for Stord kommune, Frie inntekter 7.3 Driftsrekneskap / budsjett 7.4 Pensjon 7.5 Avsetningar 7.6 Balanse 7.7 Plassering og avkastning kraftsalsfondet og overskotslikviditet ORGANISASJONSKART 9. STORD I ORD OG TAL 11. KOMMUNESTYRET 11.1 Medlemar i Stord kommunestyret

197 Stord kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 219 Arkivnr: 2016/91-3 Sakshandsamar: Hogne Haktorson Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Stord kommune 25/ Rådmannen orienterar om Stord kommune sin praksis vedr. førebels svar. Bakgrunn for saka Følgjande går fram av kontrollutvalet sin protokoll frå møte , sak PS 19/17 Eventuelt: Forvaltningslova 11 a om sakshandsamingstid og førebels svar. Utvalet drøfta denne paragrafen. Det var eit generelt inntrykk om at Stord kommune ikkje alltid sender førebels svar «i tide». På den bakgrunn ønskjer utvalet at rådmannen informerer om kommunen sin praksis på neste utvalsmøte. Lovteksten er slik: 11 a.(saksbehandlingstid, foreløpig svar). Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal det forvaltningsorganet som mottok henvendelsen, snarest mulig gi et foreløpig svar. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og såvidt mulig angis når svar kan ventes. Foreløpig svar kan unnlates dersom det må anses som åpenbart unødvendig. I saker som gjelder enkeltvedtak, skal det gis foreløpig svar etter annet ledd dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt. Vedtak i kontrollutvalet : Forvaltningslova 11 a om sakshandsamingstid og førebels svar. Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: hogne.haktorson@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. 197

198 Side 2/2 Kontrollutvalet ber rådmannen informera, i neste møte, om Stord kommune sin praksis når det gjeld å gje førebels svar, jmf. forvaltningslova 11 a. Drøfting. Rådmannen har stadfesta at han stiller på kontrollutvalet sitt møte frå klokka Forslag til vedtak Kontrollutvalet tar informasjonen til orientering. Hogne Haktorson kontrollsjef Hogne Haktorson Kontrollsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. 198

199 Stord kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 217 Arkivnr: 2017/17-8 Sakshandsamar: Hogne Haktorson Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Stord kommune 26/ Forvaltningsrevisjon av prosjektstyring og oppfølging av investeringar - Status i arbeidet ved Deloitte Bakgrunn for saka: Kontrollutvalet gjorde slikt vedtak i møte : 1. Kontrollutvalet bestiller forvaltningsrevisjon av «Prosjektstyring og oppfølging av investeringar» frå Deloitte, med utgangspunkt i forslag til prosjektplan, og evt. innspel under drøftinga i møtet. 2. Som prosjekt/case vert å nytta Stord ungdomsskule som pågåande prosjekt, samt eit avslutta prosjekt innan VA-sektoren. 3. Det vert akseptert ein samla timeressurs på inntil det timetal som ligg i forslag til prosjektplan, inkludert presentasjon av rapporten i møte i kontrollutvalet. 4. Det vert og akseptert opsjon på presentasjon av rapporten i Stord kommunestyre, faktuert etter timeforbruk inntil 6 timar. 5. Det er ønskjeleg at Deloitte, i samband med at revisjonsrapporten vert send på høyring til rådmannen, ber om at han også tar stilling til korleis forslag til tiltak som ligg i rapporten bør prioriterast. 6. Kontrollutvalet ønskjer at revisjonsrapport er klar frå Deloitte si side innan , ferdig verifisert og med rådmannen sin uttale vedlagt og/eller innarbeidd i rapporten. Av den godkjende prosjektplanen går det fram at føremålet med forvaltningsrevisjonen er: Føremålet med forvaltningsrevisjonen er å vurdere kommunen sine retningsliner og rutinar for gjennomføring av investeringsprosjekt. Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: hogne.haktorson@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. 199

200 Side 2/3 Med bakgrunn i prosjektet sitt føremål har revisjonen formulert følgjande problemstillingar: 1. Har Stord kommune etablert retningsliner og rutinar som sikrar ei tydeleg rolle- og ansvarsfordeling i samband med planlegging og gjennomføring av investeringsprosjekt? Under dette: a. Er rolle- og ansvarsdelinga i samband med planlegging og igangsetting av investeringsprosjekt tydeleg? b. Er rolle- og ansvarsdelinga i samband med gjennomføringa av investeringsprosjekt tydeleg? c. Er det etablert tydelege retningsliner for rapportering i samband med gjennomføring av investeringsprosjekt? 2. Har Stord kommune tilfredsstillande retningsliner og rutinar for prosjektstyring av investeringsprosjekt? a. I kva grad er det etablert tydelege retningsliner og rutinar for initiering og planlegging av investeringsprosjekt? Under dette: i. Utarbeiding av kalkylar og ev. revisjon av kalkylar ii. Budsjettering, inkl. periodisering iii. Utarbeiding av framdriftsplan med tidsfristar iv. Definere mål for kvalitet v. Gjennomføre risikovurderingar av framdriftsplan og økonomien i prosjektet b. I kva grad er det etablert tydelege retningsliner og rutinar for gjennomføring av investeringsprosjekt? Under dette: i. Fastsetting av prosjektorganisering med klare ansvarsforhold, fullmakter og rapporteringslinjer ii. Kontrahering iii. Oppfølging av kontraktar og samhandling med eksterne aktørar iv. Styring av økonomien i prosjekt (både totalprosjekt og tilhøyrande delprosjekt) v. Oppfølging av endringsmeldingar, inkl. vurdering av konsekvensar for framdrift og økonomi vi. Rapportering i gjennomføringsfasen, både internt i administrasjonen og til politisk nivå c. I kva grad er det etablert tydelege retningsliner og rutinar for avslutning av investeringsprosjekt? Under dette i. Ferdigstilling av prosjektrekneskap ii. Befaring og kvalitetssikring av leveranse iii. Rapportering til politisk nivå iv. Evaluering av gjennomført prosjekt og erfaringsoverføring 3. Gjennomfører Stord kommune investeringsprosjekt i samsvar med kommunale retningsliner og anbefalt praksis for prosjektstyring? Under dette: a. Initiering/planlegging av investeringsprosjekt med særleg fokus på kalkylar og fastsetting av økonomiske rammer, val av entrepriseform, og risikovurdering av prosjektbudsjettet b. Gjennomføring av investeringsprosjekt med særleg fokus på prosjektorganisering, oppfølging av økonomi i del- og totalprosjekt, oppfølging av endringar, samhandling med eksterne aktørar, og rapportering om framdrifts- og kostnadsutvikling c. Avslutning av investeringsprosjekt med særleg fokus på ferdigstilling av prosjektrekneskap, rapportering til politisk nivå og evaluering av gjennomført prosjekt 200

201 Side 3/3 Drøfting: I dette møtet vil Deloitte orientera om status og framdrift så langt i prosjektet. Konklusjon: Dersom det ikkje kjem fram særskilte opplysningar, som t.d. krev justering ift. prosjektplan eller leveringstid, vert det tilrådd at kontrollutvalet tar informasjonen til orientering. Forslag til vedtak Informasjonen vert teken til orientering. Hogne Haktorson kontrollsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. 201

202 Stord kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 033 Arkivnr: 2015/ Sakshandsamar: Hogne Haktorson Saksframlegg Saksgang Gjennomgang av møteprotokollar i Stord kommune Samandrag Gjennomgang av møteprotokollar frå politiske organ vert i all hovudsak sett på kontrollutvalet si saksliste til kvart møte. Møteprotokollane kan og lastast ned frå Stord kommune si heimeside, under «Politikk > Møte > Til møteinnkallingar og møteprotokollar». Protokollane gjev primært informasjon om dei sakene som har vore til politisk handsaming. Kontrollutvalet kan be om nærare informasjon om enkeltsaker og drøfta ulike problemstillingar som ein finn av særleg interesse. Dette er ein av fleire måtar å gjera seg kjent med det politiske arbeidet i kommunen, og kunna fanga opp saker som no eller på eit seinare tidspunkt kan vera eit aktuelt saksfelt for kontrollutvalet. Kontrollutvalet har gjort vedtak og suppleringsvedtak, sist i sak PS 08/17 av , om at særskilt ansvar for gjennomgang av møteprotokollar skal fordelast slik: Politisk organ: Kommunestyret Formannskapet Forvaltningsstyret Komité for oppvekst og utdanning Komité for næring, miljø og kultur Komité for rehabilitering, helse og omsorg Kontrollutvalsmedlem: Fredrik Litleskare Anna Herborg Førland Peggy Husevik Bærøy Anna Herborg Førland Tarjei Haga Odd Ståle Larsen Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: hogne.haktorson@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. 202

203 Side 2/2 Til dette møtet vil det vere aktuelt med gjennomgang av desse møteinnkallingane / protokollane: Politisk organ: Møtedatoar i 2017 Kommunestyret 20/4 Formannskapet 4/4 Forvaltningsstyret 6/4 Komité for oppvekst og utdanning 28/3 25/4 Komité for næring, miljø og kultur 29/3 26/4 Komité for rehabilitering, helse og omsorg 30/3 27/4 Forslag til vedtak Kontrollutvalet tar møteprotokollane til orientering. Hogne Haktorson kontrollsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. 203

204 PS 28/17 Referatsaker 204

205 Hordaland fylkeskommune, Sekretariat for kontrollutvalet Postboks Bergen Vår dato: Vår ref: 2016/ /2017 / 014 Dykkar ref: Søknad om fritak frå politiske verv ut valperioden frå Thor Gunnar Bjelland, Stordlisto Kommunestyret handsama søknad om fritak i møte og fatta følgjande vedtak: 1. Thor Gunnar Bjelland får fritak frå politiske verv ut valperioden, jf. Kommunelova 15. nr Nytt medlem i valstyret vert: Tore Hatlevik Vara vert Margareth Ottesen Mjønes 3. Nytt kontrollutval vert: Medlemer: Odd Ståle Larsen (Frp) Fredrik Litleskare (H) Peggy Bærøy (V) Anna Herborg Førland (Ap) Tarjei Haga (Ap) Varamedlemer: Nils Gunnar Waage (Frp) Ani Hystad (Frp) Ole Kristian Angeltveit (Frp) Hege Skram (H) Svein Grutle (H) Kristoffer Valland (H) Inge Øpstad (Ap) Liv Mortensen (SV) Signe Ekeland (SV) Nestleiar: Peggy Bærøy Leiar: Fredrik Litleskare Dette til orientering. Med helsing Marit Annie Åkra saksbehandlar Brevet er godkjent elektronisk og har difor inga underskrift Dokumentsenteret Postboks Stord Rådhuset post@stord.kommune.no Org.nr Telefon Telefaks

206 Årsmelding 2016 for kontrollutvalet i Stord kommune. Saksprotokoll i Kommunestyret sak PS 14/17 Vedtak Kommunestyret godkjenner årsmelding frå kontrollutvalet for Handsaming Samrøystes vedteke 206

207 Konkurranseutsetting av revisjonstenester for Stord kommune val av revisor. Saksprotokoll i Kommunestyret sak PS 13/17 Vedtak Kommunestyret i Stord kommune vel KPMG som revisor frå til Handsaming Samrøystes vedteke 207

208 Dokumentet er hentet fra Rapport frå tilsyn med Stord kommune 2017 Adressa til verksemda: Stord kommune Postboks Stord Tidsrom for tilsynet: mars Fylkesmannen i Hordaland Oppfølging av tilsynet I dette tilsynet blei det ikkje funne avvik frå lov eller forskrift. Tilsynet er derfor avslutta. Samandrag 1. Innleiing 2. Omtale av verksemda 3. Gjennomføring 4. Kva tilsynet omfatta 5. Funn 6. Vurdering av styringssystemet 7. Regelverk 8. Dokumentunderlag 9. Deltakarar ved tilsynet Samandrag Tilsynet med Stord kommune mars er del av fylkesmannens tilsyn med kommunale helse- og omsorgstenester i Vi undersøkte om kommunen ved systematisk styring og leiing har lagt til rette for og følgjer med på at personar med utviklingshemming, 18 år og eldre som bur i eigen bustad, får forsvarlege helse- og omsorgstenester. Vi har ikkje grunnlag for å konkludere med at tenestene som blir gitt, er uforsvarlege. Ved tilsynet blei det ikkje avdekt brot på krav i lov og forskrift. Torill Vebenstad revisjonsleiar Anne Grete Robøle revisor 1. Innleiing Fylkesmannen i Hordaland har fullmakt til å føre tilsyn med helse- og omsorgstenester etter lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten 2. Rapporten er utarbeidd etter tilsyn med Stord kommune. Formålet med tilsynet er å vurdere om kommunane ved si styring og leiing sikrar at krav i lovgjevinga 208

209 Dokumentet er hentet fra blir etterlevde. Ved tilsynet undersøkte vi kva tiltak kommunen har for å avdekkje, rette opp og førebyggje brot på lovgivinga innanfor dei tema tilsynet omfattar om tiltaka blir følgde opp i praksis og om nødvendig korrigerte om tiltaka er gode nok for å sikre at lovgjevinga blir følgd Tilsynet blei utført som systemrevisjon. Ein systemrevisjon blir gjennomført ved å granske dokument, ved intervju og andre undersøkingar. Rapporten handlar om funn ved tilsynet og gir derfor inga fullstendig tilstandsvurdering av det arbeidet kommunen har gjort innanfor dei områda som tilsynet omfatta. Avvik dreier seg om at krav som er gitt i eller i tråd med lov eller forskrift, ikkje er oppfylte. 2. Omtale av verksemda Rådmannen v/kommunalsjef styrer tenestene i line til einingsleiar for Habilitering. Eininga er organisert med ein avdeling for arbeid og aktivitet, sju avdelingar som gir tenester til vaksne personar med utviklingshemming som bur i bufellesskap og ein avdeling for avlastning og miljøarbeid som og gir tenester til personar med utviklingshemming som bur i eigen bustad. Kvar avdeling er organisert med fast personale og har eigen avdelingsleiar. 3. Gjennomføring Tilsynet omfatta følgjande aktivitetar: Melding om tilsyn blei sendt 12. januar Formøte blei gjennomført 30. januar Vi fekk svar på kartlegging om legemiddelhandtering 20. februar Opningsmøte blei halde 7. mars Intervju: 17 personar blei intervjua. Samtalar med 5 brukarar blei gjennomført 6. mars. Stikkprøver: Journalar og brukarpermar, referat frå møte med meir, sjå kapittel 8. Sluttmøte blei halde 8. mars. Oversikt over deltakarar ved tilsynet, dokument som vi fekk tilsendt på førehand og dokument som blei gjennomgått under tilsynet, er gitt i kapittel Kva tilsynet omfatta Vi har undersøkt om kommunen ved systematisk styring og leiing har lagt til rette for, følgjer med på og om nødvendig gjennomfører endringar slik at personar med utviklingshemming får forsvarlege helse- og omsorgstenester og at krav i lov og forskrift blir etterlevd. Tilsynet omfatta: 1. Gjennomføring av personleg assistanse, avgrensa til: o Tilsyn og hjelp til å vareta eigenomsorg o Hjelp til aktivisering o Opplæring i daglege gjeremål, personleg stell og eigenomsorg 2. Helsetenester i heimen og tilgjenge til medisinsk undersøking og behandling, avgrensa til: o Legemiddelhandtering, istandgjering og utdeling o Oppfølging etter legebesøk og oppfølging for å vurdere nødvendig helsehjelp hos lege o Helsehjelp ved akutte tilstandar o Kommunens medverknad til at brukar kjem i kontakt med og blir følgd til fastlege eller lege i spesialisthelsetenesta o Hjelp ved legebesøk til å formidle opplysningar som legen treng for å gi helsehjelp o Formidling av informasjon frå legebesøk tilbake til dei som gir helsetenester i heimen til brukaren. 209

210 Dokumentet er hentet fra I tilknyting til kvart tema undersøkte vi også korleis kommunen har lagt til rette for og varetek brukarens rett til informasjon og medverknad. Vi undersøkte og om kommunen etterspør politiattest ved tilbod om tilsetjing. Tilsynet omfatta ikkje tenester som blir gitt med bruk av tvang og makt, praktisk bistand hushald, brukarstyrt personleg assistanse, helsehjelp ved legevakt og tannhelsetenester. Om fastlege og spesialisthelsetenesta gir forsvarleg helsehjelp og om fastlegen gjennomfører regelmessig helsekontroll av brukarane, var heller ikkje del av tilsynet. 5. Funn Ved tilsynet blei det ikkje avdekt brot på krav i lov og forskrift. 6. Vurdering av styringssystemet 7. Regelverk Lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten Lov av 24. juni 2011 om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. Lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker Forskrift av 21. desember 2000 nr om pasientjournal Forskrift av 27. juni 2003 nr.792 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Forskrift av 3. april 2008 nr. 320 om legemiddelhåndtering for virksomheter og personell som yter helsehjelp Forskrift av 16. desember 2012 nr om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift av 28. oktober 2016 nr om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 8. Dokumentunderlag Opplysningar mottekne frå Stord kommune: E-brev motteke 10. februar 2017 vedlagt Detaljert organisasjonskart over eining for Habilitering Oversikt over leiarar i Eining for Habilitering, med stillingsstorleik og utdanning Oversikt over tilsette i avdelingane Saghaugen, Studalen, Åsen og Miljøgruppa Eining for Habilitering, ansvarsområde ulike yrkesgrupper mars 2012 Fagleg kompetanse som kommunen vurderer at trengs innanfor tenestene til personar med utviklingshemming datert Strategisk kompetanseplan for rehabilitering, helse og omsorg i Stord kommune januar 2017 Rutine ved sjukdom for personale i «Team Nordnesbygget» Vaktskifte/rapport sjekkliste revidert Retningsliner leiarmøte i eining for Habilitering Handlingsplan 2016 for: Eining for Habilitering med utgangspunkt i økonomiplan, målstyringsdokumentet Sjekkliste for opplæring til nytt personale Arbeidsmiljøreglar Branninstruks Beredskapsplan ved dødsfall i bustad pr Velkomen som nytilsett i Stord kommune datert

211 Dokumentet er hentet fra Velkomen til avlastning og miljøarbeid oppdatert januar 2017 Velkomen til avdeling Saghaugen Velkomen til avdeling Studalen Primærkontakt funksjon og oppgåver Ansvarsvakt ansvar og oppgåver Velkomen til avdeling Åsen Prosedyre for sakshandsaming psykisk utviklingshemma i bustad Kartleggingsskjema Mal for rapport frå avdelingsleiar til einingsleiar og frå einingsleiar til kommunalsjef Prosedyre for oppretting og organisering av journal, Kva skal skrivast i ein journal og Detaljert journalføringsprosedyre Grunnkurs i Profil Prosedyre for Avvik Melding og handtering Oversikt over meldte hendingar siste tre månader i Åsen, Studalen og Saghaugen Rutinar for handtering av vald og truslar i Stord kommune Turnusar/vaktplan for Åsen, Saghaugen, Studalen og Avlastning/miljøarbeid - Nordnesbygget Retningslinjer og dokument for legemiddelhandtering Rutine - Elektronisk meldingsutveksling Retningsliner for bruk av elektroniske meldingar Tenesteavtalar mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Serviceerklæring Eining for Habilitering sine bufellesskap Samarbeidsrutinar Kring den enkelte brukar og samarbeid fastlegar/spesialisthelsetenesta Rutinar for individuell plan og utpeiking av koordinator for individuell plan i Stord kommune - februar 2014 Eining for Habilitering: Informasjonsflyt Styringssystem for helse og omsorg Orientering vedr. politiattest rutine E-brev motteke 28. februar 2017, vedlagt Informasjon til foreldre til barn og unge med nedsett funksjonsevne i Stord kommune redigert april 2013 Ikkje offentleg, jf offl 13 jf fvl 13: Saksutgreiingar og vedtak om tildeling av tenester Stikkprøver 25 pasientjournalar 22 brukarpermar Referat frå ansvarsgrupper og personalmøte Vaktplan/Arbeidsliste Kvitteringslister for istandgjort og utdelt medisin Individuelle planar Dokument som blei lagt fram Brukarpermar for 22 personar med utviklingshemming Referat frå personalmøte i Åsen, Studalen og Saghaugen siste tre månader 211

212 Dokumentet er hentet fra Korrespondanse mellom Stord kommune og Fylkesmannen i Hordaland: Melding om tilsyn, brev av 12. januar 2017 frå Fylkesmannen i Hordaland E-brev frå Stord kommune 25. januar 2017 om kven som er kommunens kontaktperson og kven som deltek på formøte E-brev med vedlegg frå Fylkesmannen i Hordaland 30. januar 2017, kartlegging av legemiddelhandtering Brev frå Stord kommune motteke 9. februar 2017, dokumentasjon som vi har bedt om E-brev med vedlegg frå Stord kommune motteke 10. februar 2017, dokumentasjon som vi hadde bedt om E-brev med vedlegg frå Stord kommune 20. februar 2017, svar på kartlegging av legemiddelhandtering E-brev med vedlegg frå Fylkesmannen i Hordaland 22. februar 2017, oversending av program E-brev med vedlegg frå Stord kommune motteke 28. februar, ettersendt dokument E-brev frå Stord kommune 22. februar 2017, tilbakemelding om program for tilsynet E-brev med vedlegg frå Fylkesmannen i Hordaland 1. mars 2017, oversending av korrigert program Andre opplysningar E-brev frå lokallagsleiar i Norsk foreining for utviklingshemma om tenestetilbodet i Stord kommune. 9. Deltakarar ved tilsynet Tabellen under gir ei oversikt over deltakarane på opningsmøte og sluttmøte, og over kva personar som blei intervjua. Namn Funksjon / stilling Formøte Opningsmøte Intervju Sluttmøte Nina Mæland Sjukepleiar, Åsen X X X Polden Gro Urdal Iversen Miljøterapeut, Åsen X X X Kathrine Haukefær Miljøterapeut, Åsen X Synnøve Kolltveit Assistent, Åsen X X Øyvind S. Monsen Avdelingsleiar, Åsen X X X Kari Anne Sæbø Omsorgsarbeidar, X X X Saghaugen Gro Valvatne Barne- og X X X Heggøy ungdomsarbeidar, Saghaugen Øyvind Sæternes Assistent, Saghaugen X X X Johannesen Jane Nerhus Avdelingsleiar, Saghaugen X X X Solbjørg H. Vernepleiar, Studalen X X X Angeltveit Reidun Lilleheie Fagarbeidar, Studalen X X X Ruth I. Aksnes Assistent, Studalen X X X Ragnhild Dale Avdelingsleiar, Studalen X X X Kristine T. Assistent, Nordnesbygget X Jacobsen Ingfrid Kambe Avdelingsleiar, Avlastning X X Strømsnes og miljøarbeid Nina Steinsbø Walquist Einingsleiar, Eining for habilitering X X X X 212

213 Dokumentet er hentet fra Knut J. Gram Kommunalsjef X X X Trygve Dahl Rådgjevar helse og omsorg X X X Birgit Almås Einingsleiar for Kundetorget X Frå Fylkesmannen deltok: Ørjan Moldestad, seniorrådgjevar Reidun Våge Danielsen, seniorrådgjevar Anne Grete Robøle, seksjonsleiar Torill Vebenstad, seniorrådgjevar 213

214 Fra: Til: Emne: Dato: Vedlegg: Hogne Haktorson Roald Breistein; Kari Marie Nygard; Kjartan Haugsnes; Helge Inge Johansen VS: Innkalling til FKTs årsmøte 7. juni 2017 i Tromsø 29. mars :35:16 FKT Fagkonferanse program 2017.pdf Presentasjon strategi FKT BMV.pdf Vedtekter.pdf FKT_brosjyre pdf Til orientering. HH Fra: FKT- Forum for Kontroll og Tilsyn [mailto:fkt@fkt.no] Sendt: 28. mars :40 Til: FKT- Forum for Kontroll og Tilsyn <fkt@fkt.no> Emne: Innkalling til FKTs årsmøte 7. juni 2017 i Tromsø Til FKTs medlemssekretariater Forum for Kontroll og Tilsyn (FKT) avholder sitt årsmøte 7. juni 2017 på Scandic Ishavshotel i Tromsø. Vedlagt følger invitasjon til det kombinerte årsmøte- og fagkonferansearrangementet i Tromsø, samt forumets vedtekter og informasjonsbrosjyre til orientering. Vi viser også til våre nettsider hvor den samme informasjonen er tilgjengelig Medlemmer som har saker til årsmøtet, eller forslag om vedtektsendringer, må sende disse til sekretariatet innen 6 uker før årsmøtet, innen 26. april Styret sender ut saksliste og sakspapirer senest 2 uker før årsmøtet, innen 24. mai Vi minner samtidig om at påmeldingsfristen til Fagkonferansen 2017 er 4. april. Det er så langt registrert over 100 deltakere. Vennligst benytt særskilt påmeldingsskjema på ved påmelding. Ad. styrets arbeid med ny sekretariatsordning og strategi Under FKTs Sekretariatskonferanse mars 2017 benyttet styreleder Benedikte Muruvik Vonen anledningen til å legge frem en underveisrapport om prosessen knyttet til ny sekretariatsordning. Mange medlemmer fra sekretariatene var til stede, og deltakerne ble invitert til å gi innspill til prosessen. Hun ba også om å få innspill i etterkant sendt til henne på epost benedikte.vonen@temark.no. Det er også fullt mulig for andre medlemmer å gi innspill (helst før påske), derfor legges styreleders presentasjon ved denne innkallingen. Styret tar med seg innspillene videre i arbeidet frem til saken blir lagt frem for årsmøtet 7. juni Avslutningsvis oppfordrer vi dere å sende denne innkallingen videre til de øvrige ansatte i kontrollutvalgssekretariatet. På forhånd takk! Vel møtt til Tromsø i juni! Med vennlig hilsen Benedikte Muruvik Vonen Styreleder M: benedikte.vonen@temark.no 214

215 Forum for Kontroll og Tilsyn (FKT) Postboks 1417 Vika, 0115 Oslo E-post: Tlf.: FKT - En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat 215

216 Styret Leder Benedikte Muruvik Vonen ( ) Rådgiver i Temark - Agder og Telemark Kontrollutvalgssekretariat IKS Nestleder Hilde Vatnar Selnes ( ) Kontrollutvalgsmedlem, Namsos kommune Styremedlem Dag Robertsen ( ) Kontrollutvalgsleder, Moss kommune Styremedlem Synnøve Solbakken ( ) Kontrollutvalsleiar, Kvinnherad kommune Styremedlem Roald Breistein ( ) Seniorrådgjevar, Sekretariat for kontrollutvalet i Hordaland fylkeskommune Styremedlem Einar Ulla ( ) Kontrollsjef i Sogn og Fjordane fylkeskommune Har du innspill vedrørende forhold styret bør kjenne til eller saker du mener det er viktig at FKT har fokus på ta gjerne kontakt med styreleder: Benedikte Muruvik Vonen benedikte.vonen@temark.no Mobil: en møteplass for kontrollutvalgene og deres sekretariat.

217 Forumet sitt formål: Forumet jobber gjennom å: En møte- og kompetanseplass for mennesker som arbeider med kontroll og tilsynsfunksjon i kommuner, Sametinget og fylkeskommuner Forumet sine primære oppgaver: styrke kontrollutvalgene og sekretariatenes arbeid med kontroll og tilsyn være pådriver i arbeidet med faglig utvikling av kontrollutvalgene og sekretariatene arrangere årlig fagkonferanse for kontroll og tilsyn arrangere samlinger for ansatte i sekretariat være høringsinstans og komme med innspill til sentrale myndigheter i spørsmål som angår kontroll og tilsyn gi informasjon om nyheter og aktuelle saker for kontrollutvalgene, ta opp innspill og spørsmål fra medlemmer. veileder og bidrar med informasjonsmateriell til opplæring av kontrollutvalg gi aktuell informasjon til medlemmer. Medlemsfordeler: være en arena for erfaringsutveksling styrke kontrollutvalgene og sekretariatenes kompetanse som bestiller av revisjonsoppdrag For innmelding eller informasjon om FKTs arbeid kontakt sekretariatet: kontrollutvalgenes eget talerør. billigere konferanser faglig påfyll informasjonsutveksling egen medlemsinformasjon utvikles knytte kontakt med andre kontrollutvalg Tilgang til veileder om høring i kontrollutvalget flere medlemmer gir større påvirkning mot dept. E-post: fkt@fkt.no Kontaktperson: Bjørn Bråthen

218 En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat. FKTs fremtidige strategi - status Rapportering underveis fra styrets arbeid med fremtidig sekretariatløsning og strategi Benedikte Muruvik Vonen Styreleder Forum for kontroll og tilsyn 218

219 En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat. NYTT SEKRETARIAT FOR FKT Styret i FKT har siden juni 2015 jobbet med å finne en modell for fremtidig sekretariat Avtalen med NKRF utløper Nytt sekretariat må derfor være operativt 1. januar 2018 Styret har benyttet innleid konsulent i prosessen I det følgende presenteres prosessen så langt, og aktuelle problemstillinger for drøfting Målet er å foreslå en løsning på årsmøtet i Tromsø 219

220 En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat. BAKGRUNN FKT stiftet 22. november 2005 Sekretariattjenester kjøpt av Sekretariat for kontrollutvalet i Hordaland fylkeskommune fra 2005 til juni 2015 NKRF fra juli 2015 til Årsmøtet 2015: FKT årsmøte ber om at styret, så fort det lar seg gjøre, arbeider for å få på plass et sekretariat som er uavhengig av revisjon og kommuneadministrasjon Styrets intensjon: Plan for fremtidig sekretariat på plass medio

221 En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat. GRUNNLEGGENDE PRINSIPP FKT forholder seg til bestiller-/utfører-modellen mellom kontrollutvalgene (inkl. sekretariatene) og revisjonen, dvs. hvem som er bestiller av revisjon og hvem som er utfører av revisjon 221

222 En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat. PROSESS/1 Drøftinger i styret i hvert styremøte siden juni : Vedtak om innleie av ekstern konsulent : Workshop med styret Skifte av ekstern konsulent Mars 2016: Telefonintervjuer med 13 personer Noen medlemmer og noen ikke-medlemmer Behandlet i styremøte 29. april og 6. juni 2016 Resultatet presentert for årsmøtet

223 En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat. PROSESS/2 Videre diskusjon i styremøtet Workshop med styrets leder og nestleder Videre diskusjon i styremøtet Telefonintervjuer med styrets øvrige medlemmer Fremleggelse av et drøftingsnotat til styremøtet november

224 En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat. PROSESS/3 Nedsettelse av kontingent- og medlemsutvalg desember 2016 Benedikte M. Vonen, Einar Kåre Ulla, Torbjørn Berglann : Foreløpig strateginotat levert styret for behandling i styremøte Styremøte Rapport fra kontingent- og medlemsutvalget presentert for styret Strateginotat oppdatert med utvalgets anbefalinger 224

225 En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat. PROSESS/ : Drøfting på sekretariatkonferansen Styret jobber videre med for å lande prosessen før årsmøtet 2017 i Tromsø Fortsatt bruk av ekstern konsulent 225

226 En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat. STYRETS VURDERINGER Nåværende sekretariatløsning er utfordrende FKT må ha flere medlemsrettede aktiviteter og bli mer synlig For å få en bærekraftig organisasjon må inntektene opp 226

227 En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat. ALTERNATIVER Styret skisserer tre reelle alternativer for fremtidig sekretariat: 1. Ansettelse av en eller flere personer i eget sekretariat 2. Innleie av en eller flere konsulenter eller et konsulentfirma som får dette som oppdrag 3. Kjøp av sekretariattjenester som i dag, men fra andre uten rolle- eller habilitetskonflikt i forhold til FKT 227

228 En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat. HVA VI ØNSKER Å DISKUTERE Alternative sekretariatløsninger Nye medlemsrettede aktiviteter Nye inntjeningsmuligheter Andre kommentarer/innspill 228

229 En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat. VIDERE PROSESS OG TIDSRAMME Styret og den eksterne konsulenten vurderer innspill fra drøftinger Styrets endelige forslag til vedtak blir presentert på årsmøtet i Tromsø Der blir også nye satser for kontingent foreslått Så er målet å være klare til 1. januar

230 En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat. Takk for oppmerksomheten! 230

231 En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat. VEDTEKTER 1. FORMÅL. Forum for Kontroll og Tilsyn (FKT) har som formål å være en møte- og kompetanseplass for mennesker som arbeider med kontroll og tilsynsfunksjon i kommuner, Sametinget og fylkeskommuner. 2. MEDLEMMER. De kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalgene, Sametinget sin kontroll- og konstitusjonskomité, samt sekretariatene for disse, kan være medlemmer i forumet. 3. HOVEDOPPGAVER. Forumet sine primære oppgaver er: Styrke kontrollutvalgene og sekretariatene sitt arbeid med kontroll og tilsyn Være pådriver i arbeidet med faglig utvikling av kontrollutvalgene og sekretariatene. Være en arena for erfaringsutveksling. Styrke kontrollutvalgene og sekretariatene sin kompetanse som bestiller av revisjonsoppdrag. Andre oppgaver kan være: Sette kontrollutvalgene i stand til å foreta best mulig prioritering av revisjonsoppgaver. Være en pådriver i arbeidet med å utvikle metoder og retningslinjer. Synliggjøre overfor omverdenen, hvor viktig kontroll og tilsynsfunksjonen er. Være et serviceorgan for kontrollutvalg og sekretariat. Være talerør overfor myndighetene, herunder å gi høringssvar. 4. KONTINGENT. Hvert medlem betaler en årlig kontingent, som blir fastsatt av årsmøtet. Kontingenten blir gradert etter innbyggertallet som kontrollutvalget og sekretariatet representerer. 5. ÅRSMØTE. Årsmøtet er høyeste organ i forumet. Ordinært årsmøte blir holdt hvert år - første gang i Årsmøtet blir holdt så tidlig som mulig i året, og senest innen utgangen av juni. Styret eller styrelederen innkaller til årsmøte, og det gjelder slike regler og frister: Innkalling blir sendt innen ti uker før årsmøtet. Saker som medlemmene ønsker reist på årsmøtet, må være styret i hende seks uker før møtedagen. Styret kan selv legge frem saker for årsmøtet. Sakspapir blir senest sendt ut to uker før møtet. Medlemmene avgjør selv hvem som skal representere seg på årsmøtet. Kontrollutvalg og sekretariat har en stemme hver, med tale-, forslags- og stemmerett. Styremedlemmer har kun stemmerett når de representerer ett medlem, men likevel ikke i saker om årsmelding og regnskap. Ved likt stemmetall, blir dirigenten sin stemme avgjørende. Sekretariat: FKT Postboks 1417 Vika 0115 Oslo fkt@fkt.no Telefon Bank: Org. nr