Kjære saudabuer og ferdafolk, små og store, nye og gamle landsmenn! Gratulerer med dagen, Velkommen til ein sunn, rød mix med historisk sus.

Transkript

1 Kjære saudabuer og ferdafolk, små og store, nye og gamle landsmenn! Gratulerer med dagen, Velkommen til ein sunn, rød mix med historisk sus. 40 år i skulen betyr mange barnetog, og noen episodar brenner seg fast. For 3 år siden stoppa toget som vanlig i sjukehusbakken, og ein elev med masse penger i lomma lurte på kaffor me sko stå der. Eg forklarte pedagogisk og diplomatisk at korps og kor sko spela og synga for dei gamle. Så kom det: OG så står du her. Han har jo rett. Alt er relativt, og 60 levde år skal visa. Heldigvis finne eg trøst hos Kjartan Fløgstad: «På et visst tidspunkt i livet merkar du at alderen tar til å auka i begge retningar, omtrent ti gonger så fort bakover som framover. Jo eldre du blir, dess lenger bakover hugsar du. Ein femtiåring huskar 500, ein hundreåring 1000 år bakover.» I så fall bør eg ha kontroll på både den såkalte 400 års-natta i union med Danmark og Historien om 17. mai er først og fremst ein historie om inkludering. Det er lett å tru at nasjonaldagen er blitt feira på samme måte i 200 år, men 17. mai har altså hatt evne til å tilpasse seg nye tider og nye utfordringer. Den eldre årgangen her i dag har krigen med seg i ryggsekken, og i større eller mindre grad opplevde de Churchills klare budskap: I can`t offer you anything, but blood, toil, sweat and tears. På denne historiske dagen kan det være på sin plass å få et lite glimt av krigens realisme, og eg vil bruke ein av Sauda Ils største profiler gjennom lagets 95-årige historie, nemlig avdøde æresmedlem Finn Bugge Kjellsen. Som krigsseiler gjennom 5 år fikk han bokstavelig talt føle blod, slit, svette og tårer. I Sogelagets årsskrift i 1992 forteller han sin sterke historie til Lars Viland. «Det ble mange turer over Atlanteren med råolje til England, og vanligvis ble 20 % av båtene i konvoien senket. Verst var vaktene i maskinrommet, og jeg visste at sjansen for å overleve der nede var minimal. Den verste turen var i februar 43 da vi mistet 30 skip. Å være vitne til torpederinger og se skutene gå ned eller eksplodere i flammer og røyk, var fælt. Enda verre var det å se sjømenn hoppe i sjøen i en siste håpløs refleks, for vi hadde ikke lov å stoppe og hjelpe, måtte bare kjøre videre. Disse redselsscenene må vi bære med oss livet ut.» Våre tanker går i dag til dei som virkelig viste

2 MOT og ofra alt for friheten. Mange av de som overlevde, var likevel skadeskutt, og hadde I ettertid en tøff kamp for ein anstendig livskvalitet. Det er selvfølgelig trist at andre krigsseileres frihetsmedaljer og diplomer fra 1988 blei forlagt på Rådhuset vårt, noe ein heilt uskyldig ordfører har beklaget. Vår sjølvstendighet går altså tilbake til 1814 då 112 utsendinger møttes 10. april. Etter 434 år i union var det ein gryande nasjonalfølelse i landet, og me hadde bl.a. fått vårt eget universitet i Oslo i Med entusiasme og lovande hendingar utenfor landegrensene blei grunnlova underskrevet for nøyaktig 200 år siden. Vår Grunnlov er den nest eldste, gjennomsnittalderen for andre land er 20 år mens grunnloven i ustabile land som Egypt og Ukraina nærmest må karakteriseres som ferskvare. Våre suksessfaktorar er frihet, likhet, stabilitet, kunnskap og god maktfordeling med et folkelig kongehus. Grunnloven må sjølvsagt med ujevne mellomrom skrives om, både i innhold og språkdrakt for at den fremdeles skal være levedyktig og vital. Eksempelvis fekk alle voksne menn stemmerett i 1898 mens kvinnene måtte venta til Me mannfolk må nok innrømma at kvinnene har hatt ein lang vei mot likestilling. Ein liten notis i Ryfylke frå 1952 viser ei viss positiv utvikling. Under åremålsdagar står det: «Kona til lærar Solheim fyller 50 år 27. juli. Anna held dagen heime i Naustdal.» Kanskje interessant å nevne at på denne tida satt kun ei dame i kommunestyret, apoteker Louise Stensvold som også var hjernen bak Utebassenget. Grunnloven er som en stor generell paraply og finnes nå altså både på bokmål og nynorsk, MEN: Me kan ikkje lage ein lov som forbyr grådighet, bitterhet og hevn, men me kan skape en kultur som byr på rause mennesker som tilgir. Me kan ikkje lage ein lov som forbyr egoisme, men me kan skape en kultur som byr på mennesker som viser hensyn og omtanke. Me kan ikkje lage ein lov som forbyr materialisme og overforbruk, men me kan skape en kultur for mennesker som tar egne, bevisste valg og ikke trenger mer enn NOK. Med andre ord: Ei lov i seg sjølv er ikkje nok, det er våre holdninger og vaner som er avgjørende.

3 Me som tilhører de store etterkrigskulla, har stort sett surfa på ei økonomisk velferdsbølge, og et kjapt blikk rundt oss forteller at me tilhører ei eksklusiv gruppe i verden. Våre bekymringar er mikroskopiske i den store sammenheng. Det er nok å nevna borgerkrig i Syria, uro i Midt-Østen og ufred i Ukraina. Vår forrige statsminister, Jens Stoltenberg vil i sin nye jobb i NATO få bruk for alle sine diplomatiske gener. Våre sjølvsagte menneskerettigheter gjelder ikkje for alle, og me får ofte glimt fra Nord-Korea kor de også avholder valg i teorien, og den einaste kandidaten oppnår over 100% av stemmene. Etter forrige vekes besøk av Dalai Lama, må eg nok slå fast at også når det gjelder menneskerettigheter, så er me best på bortebane. Næringsinteressene er fremdeles sterkast, akkurat som i historien med fabrikken vår og malmen fra Sør-Afrika for noen år siden. Ved reiser i Latin-Amerika har eg opplevd det deprimerande, nemlig å sjå ressurssterke land slita unødvendig pga. diktatur, analfabetisme og fordelingspolitikk. Lokalt har eg hatt gleden av å delta på ungdomsskolens solidaritetsdag som årlig resulterer i over kr til vennskapsbyen i Nicaragua. Alt kommer fram. Morten Brekkes engasjement i Romania har imponert meg, og som frivillig loddselger i påsken opplevde eg ekte giverglede. MEN: Koss går det ellers? Koss har me det? Mange gonger har eg opplevd at saudabuen står med ryggen mot veggen, mot sterkare krefter som fylke, stat eller byråkrati, og Utmattingskrigen ender som regel alltid med tap. Først husker eg at meieriet og slakthuset flytta ut. Så forsvant Fjordsol, og så tok de vekk Ekspressen som brukte bare 1t 40 min til Stavanger. Heile veien forandrer de westamaranrutene, og me må kjøra buss både sommar og vinter for å komma til oljehovedstaden. Nytt, fint posthus fekk me, men så skulle posten i butikk, litt her og litt der. Så starta de gradvis å amputere sykehuset, et mønsterbruk som EFP hadde drifta. Avdeling for avdeling forsvant og gode minner om dr. Roald, Moe, Ness, Hausken, Franij, Bujanik og Søiland blei historie. På slutten av 70-talet bestemte også Rettedal og dei andre byassane seg for å legga ned fødeavdelingen, og det uten hensyn til at Wenche og eg var midt i vår produktive periode. MEN: Me glømmer fort og me

4 tilpasser oss. I dag er det jo stas å bli født i ambulansen. Kan dokken tenka dokken en bedre start på livet enn å komma til verden i Skipavåg, på Per Nørgaards Plass! Ligningskontoret forsvant til Sand med videre kurs til Jørpeland, men me fekk anledning til fortsatt å betala skatt. Det kom aldri noen ny dr. Gramstad som rykka ut til alle døgnets tider. Med den siste striden om legevakt skulle ein vel då tru at Sauda for lengst var avfolka og utdødd, styrt av udugelige politikarar. Ja, i følge eksperter, me burde hatt store psykiske smerter. Er det slik at me vil rotna på rot her inne? Ved nye utfordringer gjer saudabuen ofte som mine kolleger på ungdomsskolen. Me snur oss rundt og er mulighetsfokusert istedenfor å grava oss ned i pessimistiske tankerekker. For å få bekrefta eller avkrefta om alt var bedre før, la oss kikka litt bak oss. I min barndom, dvs. i gode, gamle dagar låg et solid røykteppe over Sauda, og det var seriøse planer om taubane opp til Tjelmen for at folk sko få frisk luft og sjå sola. Metall, kjemikalier og avfall fra fabrikken gikk urensa i fjorden, og søppelbilen kjørte utforbi Svandalsfossen, og tippa alt i sjøen. Kanskje er det ikkje så langt fra sannheten da ordførar Dybing noen år seinare fekk spørsmål om det var fisk i fjorden. På sin spøkefulle måte svarte Olav: «Jo, det e sakta fisk, men an e vanskelige å få, du må helst ta han med magnet.» Seinare brann me all søppel på Birkelandsmoen og tok imot turistane med sur søppellukt og rotter. I dag er fisken friskmeldt, søppeltippen er omgjort til grønne marker og crossbane kor me en sjelden gang må finna oss i ungdommelig motorlyd. Idretten er tilgodesett med nytt flott anlegg, både fotball og friidrett. Skifolket har fått lysløype på Lyngmyr og i Slettedalen, og sommarstid kan dei spela golf på Grønsdal. Ei gasellebedrift vokser fort, og i mine auger framstår - Frisk&Rask- som et glimrande forbilde på fornyelse og inkludering. Terskelen på dørstokkmila er nesten usynlig for 800 medlemmer i alle aldere og størrelser, eldstemann er 93 år. Ikkje nok med det, daglig leder, Gunn Bastlien er jo ein gaselle, og senteret har engasjert seg sterkt i Antidoping. Trening og mestring uten dop vil utvilsomt bidra til å redusere

5 narkotikabruken ellers. Utebassenget på sin kjente plass er borte, men nytt utebasseng ved Saudahallen er omtrent ferdigfinansiert. Fra min posisjon ser eg den nye aktivitetsparken, på andre sida av Rådhuset ligg den nye Rådhusplassen, og rett ved siden av oss flytta Ingunn og dei andre hjelpsomme damene på biblioteket inn i nye, postmoderne lokaler. Snart kan heile Rogaland få et gratis eks. av Kjartan Fløgstads Grand Manilla og lesa bl.a. om Sølvi Lima som spelte 4-mannswhist i Odinsveien, dama som kunne overdøva Svandalsfossen i vårløysinga med snakketøyet sitt, ja Helge Hidle i kraftforsyninga lurte på om det gjekk an å samla opp laust prat som energi, i så fall kunne Sølvi fungera som alternativ energikilde og varma opp heile Åbøbyen. 500 m oppi veien står en ny moderne ungdomsskole som betyr bedre trivsel og læring, sjå kor fint! Som ein av få kommunar har politikerne våre spytta inn for å opprettholda den flotte ordningen med gratis frukt til alle året rundt. Ein klok investering. Om et par år komme nytt hybelhus for elevar på Videregående. Ved Svandalsfossen blir tydeligvis turistane fascinert av fossefall og vår rustne trapp. Om to år vil turistane stå i kø i Almannajuvet for å kjøpa lokal sluskesuppe og Husflidslagets egne sjal, vottar og lubbar. Snart er Arnvid Lillehammer klar med siste bind av Saudasoga. Kulturen blomstrer uten Kulturhus. Eg kjenner ingen som var imot et nytt, moderne kulturhus, men det er bare ei kake å dela, og som me vet, når krybba er tom, bites hestane. Men før Folkets Hus blei stengt, leverte altså Sauda Revy og Teaterlag i haust ein ny flott forestilling, På Livet Laust, og et par måneder seinare klinte Sonor til med Raketter og Granater. Ka gjør saudabuen når han får seg ein trøkk 16? Jo, angrep er det beste forsvar, slik oppstod koret Trøkk som har gitt oss flotte konsertar med musikk av ABBA og Eidsvåg. Det kan bli bål av gamle glør, synger Bjørn- Sjå ka godt voksne, praktiske karar har gjort med Tinghaug, malarstova til Samuel Tveit. Folk gleder seg over arbeidet og valfarter til Liv og Ågot på Annas kafè. Frivilligsentralen med Mari i spissen runder 10 år, og me får mange bevis på at frivillig arbeid er limet i lokalsamfunnet. Vil bare kort nevne store arrangement som landskamp + NM i turn, NM på ski, Himlaleite, Telenorlekene, BCC- Konklusjon er

6 stabil:-the Best ever. Eg er overbevist om at Sauda også i framtida vil få fram nye tillitsvalgte og overskuddsmennesker a la Per Ellingsen som drar rundt på tun og heim og leser for dei som ikkje sjølv klarer, som hiver seg i bilen og drar på tur med eldre og sjuke. APPL Pers arvtaker på Kløver, han Jan, ligger heller ikke på latsida. Han bygger, kjøper, bygger om og restaurerer. Sjå på det flotte huset under grana, vel å merka uten gran. Eg har prøvd, men kan ikkje sjå at det mangla to cm på taket verken her eller der, og heldigvis har kommunale myndigheter brukt sunn fornuft. Dokken huskar tittelen på møtet Kyrkja i Industrisamfunnet: Mot eit rausare samfunn! Me må bli flinkare til å sjå stort på ting og legga vekk politiske og byråkratiske kjepphestar! Det høres eksotisk ut, men det er snart en realitet: Du kan dra til Teig og kjøpa kortreist gourmetmat av Nicholas, og blir du søtsjuk på indre strøk, kan du få kaker hos Ingunn Kalas. Sauda Fjordhotell Best Western er gjenåpna, me er kjempeglad, aber Ordnung muss sein! Då dei sko bygga nytt hotell på Sand, så var det ein representant i kommunestyret som ikkje heilt hadde følgt med i timen: Hotell, ka ska me med det? Me bur jo her. Det blir som då eg gjekk fra dør til dør for å samla inn penger til kreftsaken, folk stod klar med penger unntatt han eine: Nei, det e nå helste astmaen eg sliter med. Konklusjon: Litt meir JA, litt mindre NEI, litt meir me, litt mindre EG. Tenk visse te om atte me klarte å tenka heilhet! «Den som reiser langt, kjem ofte til kort,» skriv Kjartan. Av fleire grunnar kan det i lengden bli dyrt å tenka snevert, f.eks kjøra over 20 mil i ens ærend for liksom å handla billig mens det blinker i bomstasjonar, og kortet går varmt i bensinpumpa og pølsedisken på Knapphus. Det handler om å ha MOT til å bry seg. Det er for seint å snyta seg når nasen er vekk! Tenk om me klarte å samla alle kreftene endå bedre og dermed stå sterkare ved ein sannsynlig kommunesammenslåing. Tenk hvis me, f.eks. under NM i motbakkeløp, klarte å flytta alle innbarka hyttefolk vekk frå sin dal til Hovlandsnuten den eine dagen. 4. mai 2012 var eg i gravferd til min gamle lærar og kollega, Marta Bø, ei staute, sterke måldame. Sonen Ola las dikt av Olav H. Hauge, Marta sin sambygding, og meinte å finna mora sitt

7 livsmotto her. Diktet handlar om han som fekk skyss og absolutt ville betala for seg: «Eg vil betala, eg kan ikkje nå deg med ei beine att. Så gjer ein annan mann ei beine då, var svaret. Å gjera ein ekstra tjeneste uten bokføring, uten noke motkrav var Marta si matnyttige oppskrift for å bli litt betre kvar dag. Matematikk er et fag, livet er ikkje matematikk, og livet har aldri vært rettferdig, synger Reidar og Vestlandsfanden. Det går opp, det går ned, det går hit, det går dit, livet kan være et jækla slit. Nytenking og kreativitet kommer til uttrykk i ord som Bulystprosjekt, omstillingsstyre og sentrumsutvikling, og det er faktisk ikkje bare fine ord. Ka skjedde i påsken? Nye, vellykka arr. I sentrum, og i Svandal lot dei seg ikkje stoppa av snømangel. Då eg satt i helikopteret ser eg Lars Reidar og co bæra ski oppi skiboksen på helikopteret. Plutselig forstår eg: Det er jo detta som bokstavelig talt er skiflyging. 500 m rett opp til 3x20 i stil og kreativitet. Som Arne Skeie hadde tilføyd: til tross for vind bakfra. I stikkordsform vil eg nevna at me har arbeid til alle som vil, nytt byggefelt og ledige hyttetomter, me har lokale heltar i ledelsen på fabrikken, Eramet vil bli den grønnaste produsenten. Me ligg på norsktoppen i lønsomt næringsliv, Stig og 2x Irene var årets G- sport butikk i fjor, lågare sjukefravær, dei unge røyker og drikke mykje mindre og tenker miljø. Mange eldre arbeidstakere betyr 100 ledige jobber i neste 5- årsperiode, og mange familiar med Saudarøtter har flytta heim igjen år i kø til og fra jobb og barnehage i en større by har åpna augene for ka livskvalitet egentlig handler om. Me innfødte får jo panikk hvis det korker seg med 5-6 biler i Solbrekk-krossen i desse brubyggingstider. Har dokken forresten stått på Nordelvas bruhode, på Stokkedal si side eller på Pølse-Bertas faste plass og betrakta Br. Selviks arbeid før betongbilane kom? Ikkje et armeringsjern låg skeivt! Her passer Motto frå Brakamoen: Me kan, me vil- me får det til! Me må ha MOT til å rosa og unna andre suksess i staden for å hausa opp uheldige episodar. Frå oppveksten kan eg huska at dei mange kolonialbutikkane leverte varene på døra, og det blei mykje trivelig drøs når Ingvald Øren frå Vetti bar inn tunge vareøskjer. I dag kan du igjen få det tilbudet til ein rimelig penge gjennom Dagligvareservice, der

8 trivelige afrikanere leverer varer på døra, som ein ny Tor Olav Holthe, Knut Hoftun, Asbjørn Løvaas eller Per i Sentrum. Er du godt voksen og sliter med stor hage? Kontakt Hagehjelpen og slapp av mens Nils Gunnar ordner opp. Betal gladelig, kos deg, bruk midlene dine, ikkje spink og spar til priveligerte arvingar med kjempelønningar! Gamleheimen er omdøpt til Høllandsheim og tun, og kapasiteten i eldreomsorga er god. Små kommunale bilar suser rundt med medisiner og omsorg til alle avkrokar til alle døgnets tider- Til og med bilmerket er valgt med omhu. Suzuki SWIFT betyr SVINTEN Makalaust, seier alle utenbygds. Ved sitt 50-årsjubileum i 1965 gav smelteverket kommunen Veslefrikk barnehage, og sjokkerte saudabuer lurte fælt: «Ska ikkje foreldrene ta seg av ungane sine heller nå?» I dag vil me at kommunen også skal ta ansvar de første leveår, og både som far og bestefar har eg møtt mange trygge og flinke damer og et par menn i barnehagen. I all slags vær treffer eg desse kverdagsheltinnene som f.eks. Gro, Eva og Marta med til sammen 100 års ansiennitet i Veslefrikk. De takler støy, trøtte, små bein, snørr, tårer og tunge bleier. Applaus Helsespørsmål engasjererer, eg er veldig glad for at fleire av mine fremmedspråklige studentar etter kvart overtar lederstillinger. Kanskje er det på høg tid med en dose asiatisk arbeidsmoral i norsk arbeidsliv generelt? Kanskje på tide å fokusera litt meir på pliktene våre og ikkje bare på nye og kostbare rettigheter? Eg kan ikkje avslutte helsedelen uten å nevna professoren frå Nedre Hølland, Sjefen for Ultralydsenteret i Trondheim, Sturla Eik-Nes, kem har skapt meir liv enn han? Eg har forsøkt å sei litt om korfor eg som stolt nordmann og saudabu fortsatt vil synga om at det e her eg helst vil bu til tross for at kommunen vår har problemer, akkurat som andre kommunar. Hvis du kan måla livskraft og kvalitet i et samfunn på det du ser av smil, fleip og samdrøs,, ja, så e det flust med både livskraft og kvalitet i Sauda. Dette seier suldølen Terje Fatland i Omstillingsstyret. Det er vårt privilegium i et demokrati å ta egne bevisste valg, men òg vårt ansvar. Da vet me kor me skal hen under neste helgs Sauda-dager. Ingen er i tvil kor me ska hen lørdag 14. juni når Per

9 Inge og alle hans medhjelperar arrangerer Hovlandsnuten Opp, ja sjølv om sherpaene fra Nepal ennå ikkje har laga den nye stien. Om du ikkje kjeme deg heilt opp, ta turen til stølen sammen med Barnas Turlag, og få saft, rosiner og bananer av Torbjørn Kaldheim på verdens trivlegaste matstasjon, akkompagnert av Trekkspelmusikk. Då hører du nok vår kjente speaker Egil Karbøl, æresmedlem av SIL siden Egil kan ikkje opp på alle toppane lenger, men Egil gir aldri opp og han klager ikkje, hans pågangsmot og mentale omstilling vil forhåpentligvis inspirera andre med atskillig lettare plager. Demokrati er en styreform der du i teorien sier hva du mener og gjør hva du får beskjed om. Ibsen som alltid var på jakt etter sannheten, slo fast for 150 år siden: «Vi må bøye oss for den kompakte, forbannede majoritet.» En heftig debatt i et eller annet kommunestyre ble avgjort med ordførerens dobbelstemme, og en av taperne ropte ut: Halvparten av kommunestyret e idiotar, og han blei tvungen til å dementere i lokalavisa, og han klekka ut følgende formulering: Halvparten av kommunestyret e ikkje idiotar. Dei små viktige orda som er så vanskelige å få fram: Unnskyld, eg beklager, eg misforsto, eg tok feil. Me burde absolutt bruka denne ventilen oftare. I et siste krampaktig forsøk på å henga med har eg fått hjelp til å komma på facebook, og der e det dessverre mange som ikkje har hørt om nettvett sjølv om dei trur dei eige heile vetet. Nettvett betyr i praksis at du ikkje skriv meir enn du kan seie til ein person ansikt til ansikt, og husk at alt blir lagra. For lokalsamfunnet ville det ha vore en ressurs hvis folk med sterke meninger og gode løsninger delte ekspertisen sin med fellesskapet på en mer ansvarlig arena. Tida går fort. Bjørn synger: I mårå e i dag i går. Me har òg litt ansvar for globale problemer. Det er verdt å nevna at me i 2006 blei den først Fairtradekommunen, og ellers er me jo med stabile nedbørsmengder flinke på fornybar energi. Kaffor ikkje bruka sykkel på korte avstander. Kaffor ikkje starta med dei sprekaste som går til Rondehaugen, dei som er vårkåte heile året? Når dei likevel skal 400m rett opp, kaffor må dei kjøra bil noen hundre meter og så parkera på begge sider på bakketoppen på Brekke?

10 Kveldens meny er nok variert, nokon svergar til smørbrøda på Folkets Hus slik Kjartan skildrar i Fyr og Flamme: Smørbrøda var høge som kransekaker som sveva på kvite godverskyer av smør og majones, og over majonesen låg det svære reketrålarar og flaut. Andre er meir på det søta og burde blitt med på gammeldags bryllup på Tverrånå:»Ut kjem kremkakene, sukkerbrøda, vannbakkelsen, nordlandslefsene, dei tilslørte bondepikene og krumkakene, alt dekt til med eit tjukt lag piska krem. Dei et dravle og delfiakaker av søtt feitt, men det er ett feitt, for nå kommer heimeleksa: Før Du legger deg i kveld, HUSK: Dei aller fleste bekymringane blir det ingenting av. Fokuser på alt og alle som representerer positive, gode verdier i Sauda og i Norge, og du er med å forsterke dette. DU og påsketuristane kan bli våre beste lokale ambassadørar. Hvis du bur sentralt, får du i kveld forhåpentligvis motivasjon og inspirasjon nærmast intravenøst ved å sjå den evige flammen over ovnshustaket. Flammen betyr liv, potensiale, optimisme og framtid og flammen symboliserer også mykje lys og mykje varme. Eg ønsker alle ein unik jubileumsdag! Takk for oppmerksomheten!