Arbeidsgruppens rapport 2015

Transkript

1 EVALUERING AV FORENINGENS ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER Arbeidsgruppens rapport 2015 SAMMENDRAG «Samfunnsviternes målsettinger for medlemsvekst og økt synlighet forutsetter et godt samspill mellom ulike nivåer i organisasjonen, at forventninger til tillitsvalgte og sekretariat er tydelig formulert, samt at det legges til rette for systematisk og målrettet bruk av organisasjonens samlede ressurser.» Organisasjonsutvalget 2015

2 Evaluering av foreningens organisering og arbeidsmåter Arbeidsgruppens rapport 2015 Bakgrunn og mandat Hovedstyret ba i sitt møte 12.desember 2014 generalsekretæren om å legge frem et forslag om nedsetting av en arbeidsgruppe med mandat til å evaluere og gjennomgå hvorvidt foreningens organisering og arbeidsmåter er hensiktsmessige for å oppnå målene i strategisk plan. Hovedstyret vedtok i sak 7/15 Evaluering av foreningens organisering og arbeidsmåter å nedsette en arbeidsgruppe med følgende mandat: Det nedsettes en arbeidsgruppe på ti medlemmer. Gruppen settes sammen av syv tillitsvalgte, fordelt på fire medlemmer fra hovedstyret og tre medlemmer fra fylkesavdelingene, samt tre ansatte fra sekretariatet, fortrinnsvis fagsjef, kommunikasjonssjef og generalsekretær. Arbeidsgruppen ledes av foreningens nestleder. Arbeidsgruppen diskuterer sitt arbeid med foreningens fylkesledere på fylkesledersamlingen i september Arbeidsgruppen legger frem sitt forslag om evaluering og videreutvikling av foreningen til hovedstyret innen desember Arbeidsgruppen finansieres under posten arbeidsgrupper Sekretariatet innehar sekretærfunksjonen. Hovedstyrets holdes løpende orientert. Hovedstyret vedtar at følgende problemstillinger diskuteres særskilt: 1. Hvordan skape tilhørighet og lokal forankring. 2. Hvordan styrke et helhetlig arbeid i foreningen. Hvordan videreutvikle og synliggjøre foreningens samfunns- og arbeidslivspolitikk. Hvordan styrke foreningens synlighet og faglige aktiviteter for å fremme samfunnsvitenskapelig kompetanse. Hvordan utvikle samarbeid med relevante faglige foreninger og fagforeninger. Hvordan sikre foreningen tilstrekkelig og relevant kompetanse i alle foreningens ledd. Andre problemstillinger arbeidsgruppen finner relevant. Hovedstyret foreslår følgende medlemmer av arbeidsgruppen: Fra hovedstyret: Merete Nilsson, foreningens nestleder, leder av gruppen Knut Aarbakke, foreningens leder Eirik Chr. Æsøy, Agder, KS, god erfaring fra privat sektor Frode Svartvatn, Trøndelag, stat (NAV) Fra fylkesavdelingene: Oppnevnes etter diskusjon på fylkesledermøtet 5. februar 1

3 Fra sekretariatet: Gunn Elisabeth Myhren, generalsekretær To ansatte som oppnevnes av generalsekretæren I samsvar med hovedstyrets vedtak ble det på fylkesledermøtet 5. februar oppnevnt tre medlemmer til utvalget: Siri Johnsen, Troms Niclas Berger, Oslo og Akershus Lena Westjord, Hordaland Generalsekretæren oppnevnte Torun Høgvold Enstad, kommunikasjonssjef Elisabeth Østreng, fagsjef Knut Aarbakke fratrådte vervet som foreningens leder fra 1. august 2015 og gikk dermed ut av utvalget. Han meldte forfall på første møte og deltok dermed ikke på noen av utvalgets møter. På grunn av hovedstyremedlem Eirik Chr. Æsøys bortgang i slutten av august, vedtok hovedstyret i sak 56/15 å supplere arbeidsgruppen med ett medlem. Hovedstyret oppnevnte Vidar Anderssen som hovedstyrets nye representant. Hovedstyret vedtok i samme sak at rapporten fra arbeidsgruppen skulle legges frem for styret i løpet av 1. kvartal Arbeidsgruppen har avholdt fire møter: mai 2015 i Oslo august i Stockholm november i Oslo - 9. desember i Oslo Føringer for arbeidsgruppens arbeid Foreningens strategiske plan for perioden har som hovedmål at foreningen skal vokse til medlemmer innen For å nå dette målet skal foreningen blant annet målrette medlemstilbudene for ulike grupper og slik bli en forening for samfunnsvitere og humanister i alle sektorer og faser i arbeidslivet. Foreningens vedtekter setter rammer for foreningens formål og organisering. Fakta om Samfunnsviterne Foreningen er organisert med et sentralt ledd, hovedstyret, som styrer foreningen mellom landsmøtene. Foreningen er representert på lokalt plan med fylkesavdelinger som både er rådgivende organ for hovedstyret i politiske saker, velger delegater til foreningens landsmøte, samt er ansvarlig for å utføre hovedstyret arbeid på lokalt plan. Foreningen har i 2

4 tillegg lokallag som organiserer foreningens arbeid på arbeidsplassene. Det er ingen formelle styringslinjer mellom disse tre ledd. Foreningens daglige drift utføres av sekretariatet med 27 ansatte fordelt på 25 årsverk. Foreningen har siden 2001 hatt fem organisasjonsgjennomganger, den siste i 2011 med en omlegging av fylkenes mandatfordeling til landsmøtet. Foreningen har pr. 1. januar 2015 omlag medlemmer, hvorav de største medlemsgruppene utgjør 5200 i statlig sektor, 2000 i KS-området, 1500 i privat og ideell sektor, 500 i Oslo kommune og 550 studenter. Fylkesavdelingenes størrelse og lokale aktiviteter er varierende. Det samme gjelder foreningens lokallag. Den årlige medlemsundersøkelsen viser en stabil tilfredshet med foreningen, med en gjennomsnittsscore på rundt 4,2 på en skala fra 1 til 6. Medlemmenes viktigste grunn for medlemskap er bistand i lønn og arbeidsvilkår (84 prosent) og bank- og forsikringsavtalen (54 prosent). Karrieretilbud (11 prosent) og fagkvelder i fylkesavdelingene (10 prosent) skårer lavest. Fordelingen er lik på alle sektorer med unntak av studentene, som oppgir karrieretilbud som viktigste grunn for medlemskap (67 prosent). Samfunnsviternes medlemmer rekrutteres i størst grad via kollegaer på arbeidsplassen (36 prosent), studentmiljø (15 prosent) og tillitsvalgte (6,3 prosent). Problemstillinger og premisser for utvalgets diskusjoner Samfunnsviterne ønsker å få innpass på flere arenaer og utviklingen i arbeidsmarkedet med store strukturendringer og synkende organisasjonsgrad utfordrer oss, vår rolle og måten vi arbeider på. På samme måte som innovasjon, organisering og effektivisering står på agendaen i alle sektorer i arbeidslivet, er Samfunnsviterne nødt til å tenke nytt i forhold til hvordan vi vi organiserer oss og løser oppgavene. Den ønskede rollen som samfunnsaktør krever at sekretariatets ressurser i større grad enn tidligere brukes til å utvikle politikk, drive påvirkningsarbeid mot myndigheter, skape allianser og samarbeid med ulike aktører, drive informasjonsarbeid og spre og forankre politikken i organisasjonen. Utviklingen i arbeidsmarkedet mot oppsplitting av tradisjonelle tilknytningsformer, flere arbeidstakere som ikke er ansatt, synkende organisasjonsgrad med konsekvenser for partssamarbeidet og det organiserte arbeidslivet, krever at vi må være relevante for nye grupper arbeidstakere med andre behov og forventninger enn de tradisjonelle. Samfunnsviternes målsettinger for medlemsvekst og økt synlighet forutsetter et godt samspill mellom ulike nivåer i organisasjonen, at forventninger til tillitsvalgte og sekretariat er tydelig formulert, samt at det legges til rette for systematisk og målrettet bruk av organisasjonens samlede ressurser. Alle foreningens organisasjonsledd må være tilpasningsdyktige og oppgaver og prioriteringer bør bygges opp rundt tiltak som er i samsvar med medlemmenes ønsker og behov. 3

5 Det er stort press på dagens fagforeningsmodell og Samfunnsviterne må være rustet for å møte de krav samtiden stiller, bli enda mer profesjonelle og legge grunnlag for videre vekst. Arbeidsgruppen legger til grunn at det avgrenses mot følgende temaer: o Delegatordningen ligger fast. o Fylkeslagsmodellen beholdes som utgangspunkt for lokal aktivitet. o Hovedstyret har lagt til grunn at foreningens navn ikke skal opp til diskusjon. Arbeidsgruppen har på denne bakgrunn diskutert og gitt anbefalinger innenfor følgende temaer: 1) Medlemskriterier 2) Medlemmenes fylkestilhørighet 3) Faglig aktivitet, synlighet og forankring i lokale organisasjonsledd 4) Arbeidsgrupper og utvalg 5) Særlig om forankring av foreningens arbeid med arbeidslivspolitikk 6) Andre spørsmål Hovedtemaer; fakta og vurderinger 1 Medlemskriterier Medlemskap i Samfunnsviterne er basert på utdannelsesbakgrunn. For direkte opptak i foreningen, kreves det at man har master eller hovedfag i en samfunnsvitenskapelig eller humanistisk fagdisiplin. Diskusjonen om kriterier for medlemskap kan handle om både utdanningsnivå og fagkrets. FAKTA Samfunnsviternes vedtekter 2.1 Medlemskap I foreningen kan opptas: a. Ordinære medlemmer: Personer med mastergrad eller tilsvarende fra universitet eller høgskole innen samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag b. Studentmedlemmer: Studenter med påbegynt bachelorgrad fra universitetet eller høgskole innen samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag c. Medlemskap på særlige vilkår: Hovedstyret avgjør søknader om medlemskap på særlig vilkår. Personer med minimum cand.mag.-grad eller annen fireårig utdanning fra universitet eller høgskole innen samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag tas opp under denne bestemmelsen [Siter kilden din her.] 4

6 Samfunnsviterne mottar mellom søknader om medlemskap på særskilt grunnlag per år. De fleste søknader på særskilt grunnlag er søkere med utdanningsbakgrunn på lavere grad: Søkere med ufullført master/hovedfag (mangler oppgaven) Søkere med cand.mag-grad Søkere som har bachelorgrad og videreutdanning som ikke er på masternivå (minimum 240 SP) Søkere som kun har løse enkeltfag uten å ha tatt en grad. Dette gir avslag. I tillegg til søknadene, kommer det også henvendelser om medlemskap som ikke resulterer i søknader om særskilt opptak. Ut fra et forsiktig anslag, kan det være personer hvert år som ønsker opptak uten å fylle kriteriene for direkte opptak. Avslagsprosenten er ikke høy, men vekstpotensialet kan være av en viss betydning om man regner med alle som får avslag og alle som er interessert, men avstår fra å søke på grunn av kriteriene. Tidligere hadde foreningen ca. 25 prosent av medlemmer med cand.mag. I dag er ca. 20 prosent av medlemsmassen tatt inn på særskilt grunnlag. I perioden har mellom 5 og 23 søkere fått avslag på søknad om medlemskap per år. Hovedgrunnene til avslag på særskilt grunnlag er manglende fireårig utdanning med oppnådd grad, for eksempel bachelor uten tilleggsutdanning. Manglende oppnådd grad, for eksempel at søker kun har løse enkeltfag er et annet eksempel. Andre grunner til at opptak avslås er at utdanningen ikke har samfunnsvitenskapelig eller humanistisk innhold, for eksempel bachelor i fysioterapi eller sykepleie men med relevante tilleggsfag som er studiepoenggivende, men som ikke kvalifiserer for en selvstendig høyere grad med foreningens krav til faglig innhold. Mangfoldet i utdanningsretninger og tverrfaglige mastergrader gjør det vanskeligere å avgrense skarpt hvem som er samfunnsvitere og hva som er en samfunnsvitenskapelig eller humanistisk utdannelse. Folk jobber andre steder og bruker utdannelsen på nye måter, arbeidserfaring suppleres med videreutdanning og yrkesmønstrene endres. Arbeidsgruppen legger til grunn at Samfunnsviterne har en sammensatt og uensartet medlemsmasse. «Samfunnsviter» er ikke en beskyttet tittel og medlemskap gir ikke formell profesjonsgodkjennelse eller garanti for kompetanse, slik for eksempel medlemskap i advokatforeningen innebærer. Stadig større mangfold kan være en styrke, både politisk og identitetsmessig, men samtidig kan det gi utfordringer knyttet til ivaretakelse av faglige tilbud og mer fagspesifikk interessepolitikk. I bunn og grunn er kriteriedebatten et spørsmål om hvorvidt vi ivaretar vi våre medlemmer best; ved å være mest mulig like eller ved å være flest mulig? Utvalget har diskutert hvorvidt det kan få negative konsekvenser for Samfunnsviternes identitet og omdømme eller forståelsen av samfunnsviter-begrepet om foreningen utvider forståelsen av hva som er et samfunnsvitenskapelig fagområde eller godkjenner utdannelse på lavere nivå. Utvalget tror ikke en oppmykning av medlemskriteriene vil få slike konsekvenser. Arbeidsgruppen tror heller ikke at en utvidelse opptakskriteriene vil forringe lønnsforhandlingssystemet eller vår forhandlingsposisjon. Vi ønsker individuelle forhandlinger og uttelling for kompetanse og innsats. 5

7 I Samfunnsviternes danske søsterorganisasjon, Djøf, legger man mer vekt på om potensielle medlemmer har en "akademisk jobb" og om man selv ønsker å være del at foreningens interessefellesskap. Tilslutning til politikk og verdier er viktigere enn faglig ensartethet. FAKTA Kriterier for medlemskap i Djøf: - Hvis du har afsluttet en akademisk uddannelse, der overvejende har et samfundsvidenskabeligt eller erhvervsøkonomisk indhold - Hvis du er omfattet af aftalen om frit valg mellem de akademiske organisationer - Hvis du har et typisk djøf-job, selv om du har en anden akademisk uddannelse, eller ikke har en akademisk grad - Hvis du har en udenlandsk uddannelse, der kan sidestilles med en dansk djøf-uddannelse. I forhold til spørsmålet om å ta opp kandidater på lavere nivå har utvalget diskutert at det ikke er stor forskjell på gammel cand.mag-grad og dagens bachelorgrad. I vanlig språkbruk og offentlig debatt anses også bachelorgrad å være «høyere utdanning». Utvalget har også diskutert om en eventuell utvidelse av medlemskriteriene skal være en utvidelse av de ordinære kriteriene, eller om det er grensene for opptak på særskilt grunnlag som bør utvides. Alle akademiker-foreninger har mastergrad som opptakskriterium for ordinært medlemskap. Enkelte av foreningene som ikke er profesjonsforeninger, tar opp medlemmer med bachelorgrad, men med fem års frist til å ta master. Arbeidsgruppen mener at det i en tid med synkende organisasjonsgrad i samfunnet og redusert medlemsvekst for Samfunnsviterne, er uheldig å avvise folk som ønsker å være medlem, men som har feil fagsammensetning. Samfunnsviterne bør beholde kravet om mastergrad som opptakskriterium for ordinært medlemskap. Kriteriene for medlemskap på særskilt grunnlag bør justeres noe for å i større grad kunne ønske velkommen kandidater med høyere utdanning innen en noe videre fagkrets. Arbeidsgruppen har ikke kommet til enighet når det gjelder spørsmålet om å utvide kriteriene for opptak på særskilt grunnlag i forhold til krav om utdanningens lengde. Utvalgets flertall anbefaler: 6

8 Vedtektenes paragraf 2.1 punkt c endres slik at kandidater med bachelorgrad kan tas opp som medlemmer på særskilt grunnlag. Kriteriet om cand.mag-grad fjernes. Arbeidsgruppens mindretall bestående av utvalgsmedlem Lena Westjord er ikke enig med flertallet og anbefaler: Vedtektenes paragraf 2.1 punkt c endres ikke og kriteriet om cand.mag-grad beholdes. I tillegg bør særlige vilkår presiseres. 2 Medlemmenes fylkestilhørighet Medlemmenes tilhørighet til fylkesavdelingene bestemmes i dag av arbeidssted, men gjennom årene har det det vært stilt spørsmål ved om ikke bosted er mer naturlig som grunnlag for medlemmer som bor og arbeider i ulike fylker. Fylkestilknytning har formelt bare betydning for delegatfordelingen til landsmøtet og spørsmål om i hvilket fylkesstyre man kan ha verv. Grunnlaget for fylkestilknytning er ikke vedtektsfestet, det fremgår kun av vedtektenes 7 at «En fylkesavdeling består av medlemmer av Samfunnsviterne innenfor en geografisk enhet, avgrenset til et fylke eller en region», men ikke om det er deres bosted eller arbeidsplass som skal befinne seg i den geografiske enheten. Bosted kan være et praktisk og naturlig utgangspunkt for deltakelse til å delta på arrangementer og aktiviteter, men fylkestilhørighet er ikke til hinder for å delta på aktiviteter i det fylket man bor i. Det kan også oppleves som unaturlig med arbeidsplasstilknytning for medlemmer som faller ut av arbeidslivet på grunn av ledighet, pensjonering eller sykdom. Arbeidsgruppens medlemmer er likevel enige om at arbeidsplasstilknytning er det mest naturlige utgangspunktet for fylkeslagstilknytningen fordi det er arbeidstakerrollen som er grunnlaget for medlemskap foreningen. Studentmedlemmer er tilknyttet studentlag etter studiested, ikke etter bosted. Slik sett gir det også mer logisk sammenheng i tilknytningsbestemmelsene om fylkestilknytning for ordinære medlemmer baseres på arbeidssted. Dersom fylkestilknytningen hadde blitt endret til bostedstilknytning, ville dette per 1. oktober 2015 i hovedsak gitt færre medlemmer i Oslo og Akershus (-229) og flere i Buskerud (55), Vestfold (60) og Østfold (95). Trøndelag, Troms, Finnmark og Hordaland ville også mistet noen få medlemmer og øvrige fylkeslag ville fått et lite tilfang. Utslaget på delegatsfordelingen ville imidlertid blitt helt marginale på grunn av den utjevnende effekten som ligger i maksimalgrensen på 22 delegater og minstegrensen på 2 delegater. Arbeidsgruppens flertall anbefaler: Det er ikke behov for å endre tilknytningsformen fra arbeidsplasstilknytning til bostedstilknytning når det gjelder fylkeslagstilknytning. Det er mest logisk at tilhørigheten er 7

9 basert på arbeidsarbeidsforholdet i og med at Samfunnsviterne er en arbeidstakerorganisasjon. Arbeidsgruppens mindretall bestående av utvalgsmedlem Niclas Berger er ikke enig med flertallet og anbefaler: Da dagens arbeidsliv er i stadig endring, og flere har arbeidsgiver som er spredd geografisk eller ulike arbeidssteder, vil det være naturlig at bostedsadresse vil danne grunnlag for medlemstilknytning. Dette skal ikke begrense medlemmers rettigheter i forhold å benytte arrangementer og annet i tilknytning andre fylkeslag. 3 Faglig aktivitet, synlighet og forankring i lokale organisasjonsledd Lokal aktivitet og foreningstilhørighet Medlemsundersøkelsen fra 2014 viser at faglig identitet og tilhørighet er en viktig begrunnelse for å velge medlemskap i Samfunnsviterne. Arbeid for å fremme humanistisk og samfunnsvitenskapelig kompetanse er det politiske satsningsområdet medlemmene synes er viktigst. Samtidig er det kun en av tre som oppgir at de har kjennskap til foreningens kunnskapspolitikk, hvor nettopp humanistisk og samfunnsvitenskapelig kompetanse står sentralt. Noen flere kjenner arbeidslivspolitikken. Hvordan man skal skape relevant faglig og identitetsskapende aktivitet i foreningen, har vært et gjennomgående spørsmål siden foreningen ble stiftet. Frivillighet i alle verv, spredt bosetning og liten betalingsvilje for deltakelse på arrangementer, gir begrensninger og utfordringer. Samfunnsviternes faglige og identitetsskapende aktiviteter uføres i dag i mange forskjellige ledd i organisasjonen, lokalt på arbeidsplassene og studiestedene, regionalt i fylkene og sentralt. I Oslo arrangeres det faglige aktiviteter både i regi av sekretariatet, av fagutvalget og fylkesavdelingen i tillegg til lokale arrangementer på arbeidsplassene. Dette kan føre til en fragmentert og lite langsiktig jobbing, samtidig som det er ressurskrevende. Det siste året har det skjedd en styrking av koordineringen av medlemsaktivitetene. Økt etterspørsel etter etter- og videreutdanningstilbud (EVU) førte til at landsmøtet i 2009 nedsatte et EVU-utvalg for å utrede hvordan foreningens skulle bygge opp sine faglige tilbud i et EVU-perspektiv. EVU-utvalget la frem en anbefaling som ble vedtatt av LM Hovedkonklusjonen var at Samfunnsviterne ikke skulle være en EVU-tilbyder men en formidler av EVU-tilbud. Dette la en av premissene for foreningens videre arbeid med faglige og identitetsskapende aktiviteter. Både arbeidslivsutviklingen, større mobilitet mellom- og endringer i sektororganiseringen, utvikling av nye tverrfaglige grader og bredere opptaksgrunnlag gir økende segmentering avog bredde i medlemsmassen. Arbeidsgruppen har diskutert at det er behov for en synlig sammenheng mellom foreningens politikk, strategi og faglige aktiviteter. Fylkesavdelingene forankring gjennom nettverksbygging og segmentering av medlemstilbud 8

10 Fylkesavdelingene skal arbeide med hovedfokus på organisasjonsbygging, rekruttering og studentarbeid, samt nettverksbygging og faglige aktiviteter (jf. vedtektenes 7). FAKTA Vedtektenes 7 Fylkesavdelinger (tredje avsnitt) Fylkesavdelingene skal arbeide innenfor foreningens vedtekter, mål og retningslinjer, med hovedfokus på: a. Organisasjonsbygging b. Rekruttering og studentarbeid c. Nettverksbygging og faglige aktiviteter Arbeidsgruppen har diskutert om mer segmenterte medlemstilbud og større fokus på nettverksbygging i form av møteplasser kan vekke større interesse, for eksempel faglige temaer eller møteplasser for ledere, næringsdrivende, tillitsvalgte, osv. Kunne man også tenke på større grad av lokalt samarbeid med andre foreninger om aktiviteter? Lokal nettverksbygging bør omfatte både tillitsvalgte og alle medlemskategorier. Erfaringsmessig viser det seg at politiske temamøter trekker lite folk til fagkvelder i fylkeslagene, mens praktisk anvendbare, arbeidsrelaterte temaer trekker flere folk. Arbeidsgruppen har diskutert at opprettholdelse av dagens organisering i lokallag og fylkesavdelinger ikke er til hinder for at man i praksis tenker på tvers av dagens organisasjonskart, ved at aktiviteter og nettverk skapes i regioner, eller det opprettes flere møteplasser i samme fylke og man kan se på ulike samarbeidsformer mellom fylkesavdelinger, lokallag og studentlag. Studentaktiviteter skal drives av studentlagene og at denne oppgaven strykes i fylkesavdelingenes vedtektsfestede oppgaver. Fylkeslagene skal ikke ha ansvar for tariff Det er behov for en felles aktivitetsplan for hele organisasjonen hvor alle medlemmer er velkomne til alle aktiviteter, uavhengig av fylkestilhørighet. Opplæring for fylkesstyrene/fylkeslederne må styrkes, med tydeliggjøring av rettigheter og plikter. Lokallagene forankring gjennom aktivitet, kompetansebygging og tilstedeværelse Lokallag er vedtektsfestede organ bestående av tre eller flere medlemmer på samme arbeidsplass eller i samme virksomhet. Det kan se ut til at medlemsmøter med mer fagpolitisk innhold, som arbeidslivspolitikk, omstilling, osv, kan være best egnet på «lunsjmøter» på arbeidsplassene. 9

11 Arbeidsgruppen har diskutert om foreningen bør øke aktiviteten i lokallagene på arbeidsplassene for å styrke tillitsvalgtes rolle/kompetanse, bygge nettverk på arbeidsplassene og synliggjøre Samfunnsviterne som et attraktivt alternativ til andre foreninger. Dette kan også bidra til å styrke arbeidet med å rekruttere nye medlemmer i virksomhetene. FAKTA Vedtektenes 8 Lokallag (tredje avsnitt) Lokallagene har ansvar for følgende oppgaver: a. Gjennomføre lokale forhandlinger b. Søke om økonomisk støtte til lokale aktiviteter c. Sette lokale saker på dagsorden d. Foreslå kandidater til fylkesstyret De tillitsvalgte må i stor grad selv være pådrivere for dette arbeidet, men man kan vurdere større grad av koordinering innad i fylkene eller i samarbeid med sekretariatet. Fylkesledermøtet forankring og rolleavklaring Fylkesledermøtet avholdes minst to ganger årlig og er et rådgivende organ for hovedstyret. Fylkesledermøtet kan selv ta opp saker som kan oversendes hovedstyret til videre behandling (jf. vedtektenes 6). FAKTA Vedtektenes 6 Fylkesledermøtet Fylkesledermøte avholdes minst to ganger i året og er et rådgivende organ for hovedstyret. Fylkesledermøtet kan selv ta opp saker som kan oversendes hovedstyret til videre behandling. Fylkesledermøtet innkalles av hovedstyret, eller når en fjerdedel av fylkeslederne krever det. De senere årene har fylkesledersamlingene i stor grad vært en arena for erfaringsutveksling om hvordan man skal få til god aktivitet lokalt og hvordan man skal arbeide for å nå vekstmålene i strategisk plan. Bare i mindre omfang har fylkesledermøtet selv fremmet saker av politisk karakter. 10

12 Arbeidsgruppen har diskutert om fylkesavdelingene i større grad bør inviteres eksplisitt til å diskutere saker som skal på hovedstyrets dagsorden og om rollen som rådgivende organ bør styrkes, for eksempel ved at fylkesledersamlingen på starten av året i større grad får trukket opp sentrale hendelser, utvikling i arbeidsmarkedet, vedtatte strategier og invitere til felles innsats rundt disse. Arbeidsgruppen har diskutert om oppgavene bør synliggjøres og hvordan fylkeslederne kan bygges opp og støttes bedre. Som ledere av fylkesavdelingene, og gitt det mandatet disse har for organisasjonsbygging og faglige aktiviteter, i hvor stor grad fylkesledermøtene en arena for politisk diskusjon, koordinering og idemyldring rundt avdelingenes arbeid? Det presiseres i vedtektene at fylkesledermøtet er rådgivende i saker som angår strategi og organisasjonsbygging. Forankring og synlighet gjennom studentlagene Studentlagene er vedtektsfestede organer for Samfunnsviterne ( 9). Oppgavene er ikke spesifisert utover at studentlagene «skal arbeide innenfor Samfunnsviternes vedtekter, mål og retningslinjer.» Studentlagene har i 2015 vært under reetablering og oppbygging. Per 1. november 2015 har Samfunnsviterne fem velfungerende studentlag (Stavanger, Oslo-Akershus, Trondheim, Bergen, Agder) og ett studentlag som er på vei opp (Tromsø). Aktivitetsnivået har økt med 410 prosent fra 2014 til 2015, fra 10 til 51 arrangementer, alt fra stands til karrierearrangementer. Arbeidsgruppen mener det er mest hensiktsmessig å la studentlagene ha ansvaret for studentaktivitetene, fremfor at fylkeslagene skal ha et slikt ansvar. Fagkonferansen Fagkonferansen, fra 2015 kalt Samfunnsviterkonferansen, er ikke vedtektsfestet, men arrangeres årlig, og omtales i vedtektene som fagutvalgets ansvarsområde. Arbeidsgruppen har diskutert om konferansen er et egnet virkemiddel for å skape synlighet. Samfunnsviterkonferansen burde være en sterk merkevare og et viktig faglig tilbud til medlemmene, men interessen synes ikke å øke. Den årlige deltakelsen ligger på rundt 100 personer, det vil si om lag en prosent av medlemsmassen. Konkurransen i konferansetilbudet er stor, og medlemmene får i liten grad dekket utgiftene til deltakelse fra arbeidsgiver. Betalingsviljen er derfor ikke stor, sammenlignet med situasjonen for profesjonsforeningene. Arbeidsgruppen mener Samfunnsviterkonferansen er viktig for omdømmebygging og synlighet. Skal konferansen bli bedre og viktigere, må arbeidet med den profesjonaliseres ytterligere. 11

13 4 Arbeidsgrupper og utvalg Ifølge Samfunnsviternes vedtekter, 5 bokstav d, kan hovedstyret nedsette arbeidsgrupper, komiteer, råd og utvalg. De ulike betegnelsene brukes om hverandre og heretter benyttes betegnelsen utvalg som en samlebetegnelse for disse. Utvalgene skal være rådgivende for styret og være et supplement til sekretariatets daglige arbeid. Sekretariatet innehar sekretariatsfunksjonen i de ulike utvalgene. Sekretariatet sørger for møteinnkallinger og annet praktisk arbeid i forbindelse med utvalgene. Sekretariatet har i liten grad vært saksforberedende for arbeidsgruppene, i motsetning til saker som foreslås og besluttes i hovedstyret. Utvalgene skal til enhver tid forholde seg til de styringsdokumenter og planer som foreningen har, i tillegg til mandatet for hvert enkelt utvalg. Utvalgenes sammensetning nedsettes av hovedstyret. De siste periodene har praksis vært at sekretariatet har sendt ut forespørsel til foreningens medlemmer i nyhetsbrev med oppfordring om å melde sin interesse eller videresende henvendelsen til aktuelle kandidater blant medlemmene. Ut fra de som melder interesse, legger generalsekretæren fram De ulike utvalgene bestemmer selv møtetidspunkter og -hyppighet. Generelt om arbeidsformen i arbeidsgrupper og utvalg Arbeidsgruppen har diskutert hvordan foreningen kan ivareta kontinuitet og helhet i arbeidet som utføres av arbeidsgrupper og utvalg. Det er viktig å unngå å ha utvalg som mangler forankring og i praksis er løsrevet fra det øvrige arbeidet i foreningen. Strukturen i organisasjonen blir uklar i forhold til hvem som gir råd, hvem som beslutter og hvem som utfører. Besluttende: Hovedstyret Rådgivende: Arbeidsgrupper/utvalg Utførende: Sekretariatet Det bør utarbeides langsiktige strategier for hvordan gruppenes arbeid skal integreres i hovedstyrets handlingsplaner og ha klare mål. 12

14 Foreningen bør ha et standardisert rammeverk for arbeidsgrupper slik at forventningene og arbeidsfordelingen er klare. Tydeliggjøring og bevisstgjøring er tilstrekkelig, det er ikke behov for vedtektsendring. Når en arbeidsgruppe er nedsatt, må det fremgå av mandatet hva som skal leveres, hvorfor det skal gjøres og når det skal rapporteres til hovedstyret via generalsekretæren. Arbeidsgrupper bør som hovedregel fremdeles nedsettes av hovedstyret, bare unntaksvis fra landsmøtet. Hvis det skal være medlemmer i et utvalg, bør gruppen være medlemsstyrt, med sekretærbistand (herunder saksforberedelse) fra sekretariatet. Sekretariatet må sikre kontinuitet og ha gode systemer for oppfølging, saksforberedelse og planlegging. Det er også behov for jevnlig rapportering, avstemning av forventninger og tydelig arbeidsdeling. Arbeidsgruppens flertall anbefaler: Arbeidsgruppene er rådgivende organer og bør derfor ikke nødvendigvis ledes av en representant fra hovedstyret. Det må vurderes konkret om det er hensiktsmessig at noen deltar fra hovedstyret. Arbeidsgruppens mindretall, bestående av utvalgsmedlem Niclas Berger, anbefaler: Dersom hovedstyret nedsetter et besluttende utvalg, med fullmakter fra hovedstyret, bør utvalget ledes av et medlem av hovedstyret. Fagutvalget Fagutvalget er et vedtektsfestet organ som har hatt ulike oppgaver gjennom tidene. Den viktigste oppgaven per i dag er å arrangere Samfunnsviterkonferansen. Gradvis har alle praktiske oppgaver knyttet til arrangementet blitt flyttet over på sekretariatet, mens fagutvalget har arbeidet med innholdet. Arbeidsgruppens medlemmer er enige om at det er en lite effektiv arbeidsform å arrangere en stor konferanse på denne måten. Det er også enighet om at fagutvalgets kompetanse og ressurser kunne vært brukt bedre eller til noe mer. FAKTA Vedtektenes 11 Fagutvalget Fagutvalget er et rådgivende organ for hovedstyret. Fagutvalget har ansvaret for Samfunnsviternes fagkonferanse. Fagutvalget kan selv ta initiativ til saker. Arbeidsgruppen har diskutert en rekke oppgaver som kunne vært interessante for fagutvalget, for eksempel etter- og videreutdanning og arbeidet med samfunnsansvar. Fagutvalget har også fått det som en del av sitt mandat for inneværende periode å diskutere 13

15 mulige nye oppgaver. I sak 8/14 vedtok hovedstyret følgende mandat for fagutvalget i perioden : 1. Fagutvalget er et rådgivende organ for hovedstyret. Fagutvalget har ansvaret for Samfunnsviternes fagkonferanse. Fagutvalget kan selv ta initiativ til saker. 2. Fagutvalget utarbeider i løpet av 2014 forslag til utvidelse av mandatet fra 2015 slik at det omfatter en mer helhetlig og koordinert tilnærming til Samfunnsviternes fagpolitiske arbeid, herunder også saker som gjelder etter- og videreutdanning. 3. Fagutvalget arbeider innenfor en budsjettramme på kr ,- til fagkonferansen i I tillegg avsettes til drift av utvalget inntil kr ,-. 4. Sekretariatet innehar sekretærfunksjonen med 10 prosent stilling til administrativ bistand for utvalget. 5. Fagutvalget rapporterer om aktiviteter og økonomi til generalsekretæren. Fordeling av ansvar mellom ulike utvalg/arbeidsgrupper bidrar til fragmentering. Frivillig innsats setter en begrensning for hvor store oppgaver som kan legges på medlemsutvalg. Arbeidsgruppens flertall mener at en moderne organisasjon trenger fleksibilitet og rom for å prioritere faglig aktivitet innenfor et helhetlig aktivitets- og synlighetsarbeid, og arbeidsgrupper bør derfor ikke vedtektsfestes. Vedtektsfesting virker begrensende på form og innretning, nye tider kan gi andre behov og muligheter for aktivitet. Paragrafen om fagutvalget tas ut av vedtektene, og fagutvalget legges ned som permanent organ. Flertallet vil likevel understreke at hovedstyret står fritt til å nedsette utvalg og arbeidsgrupper. At hovedstyret ikke har noe likestilt organ med beslutningsmyndighet, gir etter utvalgets syn en samlende ledelse. Faggruppa for pedagogiske tjenester Faggruppen for pedagogiske tjenester er ikke vedtektsfestet, men er opprettet av hovedstyret. Hovedstyret vedtok i sak 10/14 følgende mandat for perioden : «Faggruppen skal bidra til å synliggjøre Samfunnsviterne og styrke medlemmenes profesjonsidentitet i pedagogiske tjenester. Gruppen skal uttale seg om fagspørsmål og høringer og jobbe med kompetanse, etter- og videreutdanning, kvalitet i tjenestene og spørsmål knyttet til barn og unges oppvekstsvilkår samt medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Faggruppen skal med dette særlig konsentrere seg om fagområdene klinisk pedagogikk, pedagogisk-psykologisk tjeneste og spesialpedagogisk rådgivning.» Sekretariatet har hatt en ren sekretærfunksjon for dette utvalget og det er behov for større kontinuitet i oppfølging, framdrift og kontinuitet. Temaer den siste tiden har vært testkompetanse og høringer. Arbeidsgruppen har diskutert at det er viktig at sekretariatet sørger for kontinuitet i oppfølging, framdrift og kontinuitet. 14

16 Magasinet/Redaksjonskomite Magasinet er et vedtektsfestet fagblad for samfunnsvitere og redaksjonskomiteen er nedsatt for å sikre kvaliteten. Hovedstyrets leder er per i dag leder for redaksjonskomiteen som for øvrig består av medlemmer, men har en ekstern redaktør. Magasinet har utviklet seg mot et temabasert fagblad med fire utgivelser hvert år. Magasinet gir i dagens papirform ingen synlighet utenfor medlemsmassen. Et alternativ som gir bedre synlighet, er nettbaserte fagartikler som jevnlig legges på nett og spres på sosiale medier. Det vil likevel kunne være viktig fagformidling til medlemmene. Ikke være talerør for hovedstyret. Grunnlagsdokumentet for magasinet må endres dersom det faglige tilbudet som i dag distribueres via magasinet digitaliseres og moderniseres. Det er nødvendig å utrede overgang til digital publisering av fagstoff slik at Magasinet ikke lenger består i papirformat. Det er behov for en grundig utredning av hvordan dette best kan gjennomføres. Arbeidsgruppen anbefaler at saken legges fram for landsmøtet. Arbeidsgruppen for Samfunnsviternes solidaritetsarbeid Hovedstyret har oppnevnt arbeidsgruppen for Samfunnsviternes solidaritetsarbeid med følgende mandat for perioden : 1. Arbeidsgruppa for Samfunnsviternes solidaritetsarbeid skal arbeide med spørsmål knyttet til internasjonalt solidaritetsarbeid, i henhold til vedtatte retningslinjer. 2. Arbeidsgruppa skal utarbeide forslag til solidaritetstiltak som et ledd i foreningens arbeid med synlighet, omdømmebygging og samfunnsansvar. 3. Arbeidsgruppa skal jobbe innenfor foreningens vedtatte politiske føringer og dokumenter. 4. Arbeidsgruppas arbeid evalueres innen utgangen av Arbeidsgruppa rapporterer til generalsekretæren. 6. Sekretariatet ivaretar sekretærfunksjonen. 7. Det avsettes til drift av arbeidsgruppa inntil kr , som tas fra budsjettpost for drift av arbeidsgrupper. Landsmøtet har fastsatt hvor mye penger skal settes av til internasjonalt solidaritetsarbeid. Det er ikke satt av penger til CSR-arbeid og arbeidsgruppen har i inneværende periode konsentrert seg om de internasjonale bistandsprosjektene. Arbeidsgruppen har diskutert at det bør arbeides helhetlig med samfunnsansvar på en slik måte at det er sammenheng mellom foreningens fagpolitiske arbeid, faglige aktiviteter og samfunnsansvar. Arbeidsgruppen anbefaler at det legges fram en sak om videreutvikling av et helhetlig arbeid med samfunnsansvar. 15

17 5 Særlig om forankring av foreningens arbeid med arbeidslivspolitikk Foreningens arbeidslivspolitikk utformes i dag på bakgrunn av foreningens vedtekter, policydokumenter vedtatt av landsmøtet, hovedstyrets politiske standpunkter, samt Akademikernes idegrunnlag og tilhørende policydokumenter. Det politiske ansvaret for utforming av foreningens arbeidslivspolitikk mellom landsmøtene er gitt hovedstyret i vedtektenes 5 Hovedstyrets mandat og arbeidsoppgaver: a. Ledelse av Samfunnsviterne mellom landsmøtene b. Følge opp vedtak fattet av landsmøtet Hovedstyret velger selv sin arbeidsform, og kan med hjemmel i vedtektenes 5 pkt d) Nedsetting arbeidsgrupper, komiteer, råd og utvalg, nedsette egne rådgivende utvalg innenfor aktuelle områder. Det arrangeres en årlig tariffkonferanse som består av Samfunnsviternes tillitsvalgte som inviteres etter nærmere kriterier utarbeidet av hovedstyret. Det daglige politiske arbeidet med foreningens arbeidslivspolitikk, utføres i stor grad ved at hovedstyret vedtar politiske føringer innen utvalgte tema, oppnevner representanter fra blant tillitsvalgte og sekretariatet til å besitte akademikernes tariffutvalg, og utformer foreningens krav til tariffrevisjoner på bakgrunn av diskusjoner på foreningens årlige tariffkonferanse. Tariffarbeidets organisering og utvikling Samfunnsviternes arbeidslivspolitikk ble fra foreningens oppstart utformet av foreningens hovedstyre med et nedsatt forhandlingsutvalg som både rådgivende og utøvende organ. Arbeidslivspolitikken var i stor grad konsentrert rundt de årlige tariffrevisjoner i offentlig sektor, og hadde i svært liten grad et overordnet arbeidslivsfokus. Den daglige driften av lokale forhandlinger ble utført av forhandlingsutvalget, med bistand fra sekretariatet. Det var frem til begynnelsen av 2000-tallet svært lite forhandlinger på lokalt virksomhetsnivå. Med unntak av små delforhandlinger i kommunal sektor, ble lokalt avsatte potter forhandlet i sentrale organ av sentrale aktører. Ved oppsplitting av offentlig sektor, etablering av helseforetak og innføring av større fokus på lokale lønnsdannelse i kommunesektoren, ble det for mye arbeid på foreningens forhandlingsutvalg å påta seg alle lokale forhandlinger. Foreningen i vedtok på LM 2001 å nedlegge forhandlingsutvalget. Ansvaret for utvikling og drift av foreningens tariffpolitikk ble overført fylkesavdelingene. Det ble innført en årlig tariffkonferanse for fylkeslederne og hovedstyret. Hovedstyret vedtok foreningens krav til de årlige tariffrevisjonene i etterkant av denne tariffkonferansen (vårseminaret). Samtidig som forhandlingsutvalgets oppgaver ble overtatt av fylkesavdelingene, ble det på LM 2001 opprettet et tariffpolitisk utvalg som skulle sikre den daglige politiske rådgivningen og oppfølgingen av foreningens tariffarbeid. Medlemmene av utvalget ble utpekt av fylkesavdelingene, og hadde møterett på tariffkonferansen. På LM 2003 ble tariffpolitisk utvalg erstattet av tariffpolitisk nettverk. Fylkesavdelingene skulle med dette sikres tilgang på tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å ta ansvaret for 16

18 alle lokale forhandlinger i fylket. Medlemmene av utvalget ble oppnevne av fylkesavdelingene. Tariffpolitisk nettverks oppgaver og mandat innebar å organisere, gi råd om -og gjennomføre- lokale forhandlinger. I hvert fylkesstyre skulle det være en styrerepresentant som hadde ansvaret for forhandlingene i fylket/regionen. Dette kunne være fylkesleder eller en annen styrerepresentant, eller det kunne opprettes som et eget styreverv der dette vervet ble valgt på lik linje med de andre styrefunksjonene. Navn på forhandlingsansvarlige skulle sendes sekretariatet og inngikk i tariffpolitisk nettverk. Mange fylkesavdelinger hadde utfordringer med å etterleve dette på grunn av mangel på kompetanse og erfaring, tid og kapasitet - og fordi avtaleverket ikke åpnet opp for dette. Sekretariatet bistod fylkesavdelingene/tariffpolitisk nettverk med de lokale forhandlingene, og besatte akademikernes seksjonsorgan etter oppnevnelse av hovedstyret. På bakgrunn av de utfordringene fylkesavdelingene hadde med å utfylle rollen som utformer av foreningens tariffpolitikk og - via tariffpolitisk nettverk - gjennomføre lokale forhandlinger, samt at det ble økt fokus på utvikling og tilpasninger av lov og avtaleverk, anså hovedstyret det som nødvendig å fokusere på en profesjonalisering av foreningen. Dette resulterte i at LM 2003 nedsatte et arbeidsgruppe for gjennomgang av foreningens organisasjonsstruktur. På bakgrunn av arbeidsgruppens rapport la hovedstyret frem en sak om vedtektsendringer på LM 2005, hvor det blant annet ble anbefalt at foreningen skulle organiseres som en sektormodell. Sektormodellen som ble foreslått innebar at medlemmene skulle organiseres etter tariffsektortilhørighet, ikke etter fylke. Det tariffpolitiske ansvaret skulle tillegges selvstendige sektorstyrer og dermed løsrives fra hovedstyrets besluttende myndighet. Sektormodellen var foreslått med fokus på at segmenterte, selvstendige avtaleverk krevde selvstendig politikkutforming og kompetanse. Slik sett var det fremdeles fokus på tradisjonell tariffpolitikk, men lite tanker rundt helhetlig arbeidslivspolitikk som sådan. Saken om opprettelse av en sektormodell i foreningen falt på LM 2005, men signalene var likevel at hovedstyret skulle fortsette prosessen med å videreutvikle og profesjonalisere foreningen med fokus på arbeidslivspolitikk, fag og identitet, lokale forankringer og effektiv ressursbruk. Fylkesavdelingene mistet på LM 2005 sin rolle som rådgivende og utøvende organ i tariffspørsmål. Det ble i vedtektene nedfelt formelle lokallag tilknyttet arbeidsplassen. Dette med bakgrunn i flere medlemsundersøkelser hvor det fremgikk at medlemmene følte seg mest tilknyttet arbeidsplassen, og at lokale forhandlinger i større og større grad ble ført ute i virksomhetene. Det ble ansett som for ressurskrevende for fylkesstyrene å utføre tarifforhandlinger rundt i virksomheter i fylkene, tariffpolitisk nettverk fungerte heller ikke etter hensikten, samt at det var i tariffavtalene var innført restriksjoner om ekstern bistand i lokale lønnsforhandlinger. LM 2005 ønsket videre en styrking av arbeidet med foreningens tariffpolitikk og det ble igjen opprettet et tariffpolitisk utvalg som erstatning for tariffpolitisk nettverk. Utvalget skulle være rådgivende for hovedstyret i tariffspørsmål. Dagens modell Arbeidet med arbeidslivspolitikken og opprettelse av et tariffpolitisk utvalg ble ikke godt nok etablert i perioden Dette medførte at LM 2007 vedtok å vedtektsfestes en sentral 17

19 tariffkonferanse. Tariffkonferansen skulle organiseres etter kriterier fastsatt av hovedstyret, basert på delegater i henhold til antall medlemmer i den enkelte tariffsektor. Konferansen skulle være et rådgivende organ for hovedstyret i tariffpolitiske spørsmål, og hovedstyret skulle inneha beslutningsmyndighet i arbeidslivspolitikken, herunder tariffpolitikken, mellom landsmøtene. Tariffkonferansen Samfunnsviterne avholder hvert år en tariffkonferanse. Tariffkonferansen i 2007 ble et vedtektsfestet rådgivende organ for hovedstyret innen lønns- og arbeidsvilkår, og skulle favne tillitsvalgte fra foreningens lokallag. Dette skulle gi foreningen en bredere lokal forankring enn tidligere konferanser hvor bare fylkesledere, hovedstyremedlemmer og tariffpolitisk utvalg hadde møterett. FAKTA Vedtektenes 10 Tariffkonferansen Samfunnsviterne avholder hvert år en tariffkonferanse. Tariffkonferansen er et rådgivende organ for hovedstyret innen lønns- og arbeidsvilkår. Tariffkonferansen består av Samfunnsviternes tillitsvalgte som inviteres etter nærmere kriterier utarbeidet av hovedstyret. De første, sentrale konferansene fokuserte på foreningens tariffpolitikk, etablering av foreningens tariffpolitiske plattform og foreningens ståsted, utfordringer og tariffkrav knyttet opp mot det forestående tariffoppgjøret. Tariffkonferansen har de siste årene endret seg noe hva gjelder innhold og struktur. Man har sett behov for å se utenfor egen forening og innhente eksterne innledere som tilfører tariffkonferansen nødvendig kunnskap, kompetanse og idéer. Tariffkonferansen har de syv siste årene søkt å belyse relevante forhold for det/de kommende tariffoppgjør med tema som modernisering og effektivisering av offentlig sektor, samfunnsøkonomiske betraktninger, arbeidsgiverpolitikk, arbeidstid, pensjon, lønns- og forhandlingssystem i naboland, i tillegg til foreningens eget ståsted, tariffpolitiske utfordringer og tariffkrav. Tariffkonferansen har de senere år inntatt et bredere arbeids- og samfunnspolitisk fokus. Avhengig av om det er såkalt hoved- eller mellomoppgjør, forhandler partene om lønn og arbeidsvilkår, eller andre tema partene blir enige om, for eksempel pensjon. Innenfor tariffområdene stat, KS, Oslo kommune og Spekter helse deltar tillitsvalgte fra de respektive områdene, og med ulike systemer innebærer det ulike ambisjoner for endringer og krav. Tariffkonferansen har siden første konferanse i 2006 bestått av foreningens tillitsvalgte i de ulike sektorer. Foreningens vedtekter inneholder ingen faste føringer for tariffkonferansens organisering, annet enn at deltagere skal inviteres etter nærmere kriterier utarbeidet av hovedstyret. Hovedstyret har valgt å ikke utforme kriterier for organisering og deltagelse på tariffkonferansen, men i stedet valgt å se det an i forhold til hvor mange tillitsvalgte som 18

20 meldte seg på. Sekretariatet har tilstrebet en pro rata-deltagelse ut i fra sektortilhørighet, og stort sett delt konferansen inn i en felles del og seksjons/sektorvis del. I praksis betyr det at tariffkonferansen annonseres på foreningens nettsider, at det sendes ut en påminnelse i forkant av konferansen og at samtlige tillitsvalgte har mulighet til å melde seg på konferansen. På tariffkonferansen samles i praksis om lag 80 tillitsvalgte, inkludert foreningens hovedstyre, i tariffområdene stat, KS, Oslo kommune og Spekter helse. Samfunnsviternes vedtekter og arbeidslivspolitikk, sammen med Akademikernes idégrunnlag, utgjør plattformen for konferansen. På tariffkonferansen får deltakerne innsikt i det tariffpolitiske arbeidet i Samfunnsviterne og arbeidet frem mot det forestående tariffoppgjøret. I forkant av konferansen utarbeider sekretariatet et diskusjonsgrunnlag som løfter frem prognoser, vurderinger og utfordringer overfor konferansen, mens det i etterkant av konferansen avholdes hovedstyremøte for å vedta krav, basert på utkast som er utarbeidet av sekretariatet. Vedtatte krav fremmes så til Akademikerne medio mars på ovennevnte sektorer. Utøving av tariffpolitikken Tariffarbeidet gjennom året skjer ved at foreningen utpeker representanter i Akademikernes forhandlings- og samarbeidsutvalg. Forhandlingsutvalgene er stat, kommune (KS og Oslo kommune) og helseforetak. Samarbeidsutvalgene er næringsdrivende og medlemmer i privat sektor, men disse forhandler ikke tariffspørsmål. Foreningens representanter koordinerer sitt arbeid gjennom forhandlingssjefen som faglig overordnet, og det rapporteres videre til generalsekretæren som svarer overfor hovedstyret. Hovedstyrets styring og beslutninger sammen med foreningens policydokumenter og formelle føringer skaper rammene for det utadrettede (og innadrettede) tariffarbeidet. Utvalgenes representanter er pr i dag tillitsvalgte og ansatte i foreningen, hvor tillitsvalgte som hovedregel representerer egen tilhørende sektor, mens ansatte representere alle sektorer. Tariffkonferansen er blitt et viktig møtested for foreningens tillitsvalgte, men den er - selv med en sektorinndelingsdel - blitt altfor stor til at det blir et godt rådgivende organ for hovedstyret i utforming av foreningens arbeidslivspolitikk. Arbeidsgruppen mener derfor at tariffkonferansen ikke er egnet som foreningens rådgivende organ i arbeidslivspolitiske spørsmål. Vurdering av fremtidig ordning Arbeidsgruppen ser viktigheten i å ha en organisasjonsform hvor medlemslegitimitet og tillitsvalgtsarbeid er grunnpilarene i foreningens politikkutforming. Arbeidsgruppen mener foreningen bør ha en fleksibel organisasjonsform som til enhver tid klarer å fange opp og håndtere nye utfordringer og problemstillinger som kommer opp. Grunnelementene i dagens modell bør videreføres med enkelte tilpasninger. Det bør imidlertid sikres bedre rollefordeling mellom rådgivende (politiske og administrative) og besluttende organ. Videre bør sekretariatet alltid inneha sekretærfunksjonen i alle politiske organ (saksforberedende og iverksettende). Målet med en fremtidig ordning er å styrke det tariffpolitiske arbeidet med økt organisasjonsforankring og dermed større legitimitet. Dette kan etter arbeidsgruppens vurdering oppnås gjennom en justering av eksisterende og det anses ikke nødvendig med større organisasjonsendringer. 19

21 Tariffkonferansen skal ikke være rådgivende organ og skal heller ikke være vedtektsfestet. Det opprettes et arbeidslivsutvalg som skal være rådgivende innenfor en helhetlig arbeidslivspolitikk. Hovedstyret oppnevner utvalget. Arbeidslivsutvalget bør ikke ledes av et medlem fra hovedstyret. Arbeidslivsutvalget vedtektsfestes. 6 Øvrige organisasjonsutfordringer Ledervervet Arbeidsgruppen har diskutert hvilke behov organisasjonen har knyttet til lederfunksjonen, i forhold til oppgaver og omfang. Det anbefales ikke å vedtektsfeste et prinsipp om frikjøp av leder. Hovedstyret kan vedta å frikjøpe ledelsesressurser etter behov i samsvar med dagens vedtekter. Leder må ha mulighet til å ivareta rollen på en god måte, være synlig både innad og utad, være der det skjer. Kontingent Kontingenten skal fastsettes av landsmøtet. Etter overgang til treårige landsmøteperioder ser arbeidsgruppen utfordringer knyttet til at spesifikke, prosentvise angivelser av kontingentøkningen fram i tid kan medføre at kontingenten øker sterkt i forhold til lønns- og prisveksten i samfunnet. Arbeidsgruppen mener det er viktig at landsmøtet fatter vedtak som tar høyde for endrede rammebetingelser. Det er mulig for landsmøtet å fastsette kontingentøkning uten å tallfeste nøyaktig, men heller knytte kontingentutviklingen til lønnsvekst og endringer i konsumprisindeksen. Arbeidsgruppen mener dette kan gjøres uten å endre vedtektene. Samarbeid med faglige foreninger Foreningen bør utvikles videre med nye samarbeidspartnere. Her ligger et utviklingspotensial for identitet, synlighet og faglig tilbud. Muligheten for samarbeidsavtaler og nye samarbeidspartnere må utredes nærmere, men prinsippet om at alle medlemmer innenfor hver medlemsgruppe må ha samme kontingent, fastholdes. Delegater til landsmøtet og dobbeltroller Arbeidsgruppens flertall anbefaler: Varamedlemmer til HS har møterett, men ikke tale- og stemmerett. Varamedlemmer kan, ikke være delegater fra fylkeslagene. Medlem I valgkomite og kontrollkomite kan ikke kombineres med verv I fylkesstyrer og hovedstyret. Må være nøytrale. 20