LM-sak 6-16 Organisasjonsendringer

Transkript

1 LM-sak 6-16 Organisasjonsendringer Hovedstyrets forslag til vedtak: 6.1 Organisasjonsutvalg for perioden (Simpelt flertall): Landsmøtet vedtar å nedsette et organisasjonsutvalg i perioden med mandat til å foreta en grundig og helhetlig gjennomgang av Samfunnsviternes organisering. Hovedstyret nedsetter organisasjonsutvalget og utformer mandat etter bred prosess i foreningen og i samråd med fylkesavdelingene. 6.2 Samfunnsviternes solidaritetsarbeid (Simpelt flertall): Landsmøtet vedtar at retningslinjene for Samfunnsviternes solidaritetsarbeid oppheves. 6.3 Formål og verdigrunnlag, vedtektenes 1 (2/3 flertall): Landsmøtet vedtar at vedtektenes 1 FORMÅL OG VERDIGRUNNLAG endres slik at «likestilling og mangfold» tas inn. Vedtektenes 1 lyder da slik: 1 FORMÅL OG VERDIGRUNNLAG Samfunnsviterne har til formål å arbeide for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, og å fremme medlemmenes økonomiske og faglige interesser. Samfunnsviterne skal bidra til demokrati, ytringsfrihet og rettssikkerhet. Samfunnsviterne skal bidra til verdiskapning, innovasjon og bærekraftig utvikling, hvor samfunnshensyn som miljø, arbeidstakerrettigheter, likestilling og mangfold, helse og velferd, global rettferdighet og sosial sikkerhet ivaretas. Samfunnsviterne skal i all aktivitet være etisk reflektert og fatte beslutninger som tåler offentlig oppmerksomhet. Samfunnsviterne er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Akademikerne. 6.4 Kriterier for medlemskap: Vedtektenes 2.1 MEDLEMSKAP (2/3 flertall) Landsmøtet vedtar å endre kriteriene for medlemskap på særskilt grunnlag, vedtektenes 2.1 punkt 3. Ny ordlyd: «Personer med minimum fullført bachelorgrad eller tilsvarende utdanning fra universitet eller høgskole kan tas opp på særskilt grunnlag dersom de etter en helhetsvurdering av utdanningslengde, fagkombinasjon og arbeidserfaring har tilegnet seg kompetanse som kan sidestilles med opptakskriteriene for ordinært medlemskap.» Forslag til vedtak forts. neste side. 1

2 6.5 Fylkestilhørighet: Vedtektenes 7 (2/3 flertall) Landsmøtet vedtar at medlemmenes tilhørighet til fylkesavdelingene vedtektsfestes og at tilknytningen baseres på folkeregistrert bostedsadresse. Bestemmelsen tas inn i vedtektenes 7 FYLKESAVDELINGER, første avsnitt. Bestemmelsen foreslås å lyde slik: 7 FYLKESAVDELINGER «En fylkesavdeling består av medlemmer av Samfunnsviterne innenfor en geografisk enhet, avgrenset til et fylke eller en region. Folkeregistrert bostedsadresse er avgjørende for medlemmenes tilhørighet til en fylkesavdeling.» 6.6 Rolle- og ansvarsfordeling mellom ulike nivåer og organer: Vedtektenes 4 Landsmøtet (2/3 flertall): Landsmøtet vedtar at følgende endringer i vedtektenes 4 LANDSMØTET: 1. Det presiseres i vedtektene at hovedstyrets varamedlemmer ikke kan stille som valgte delegater på landsmøtet, formulert slik: «Hovedstyrets ordinære medlemmer og varamedlemmer kan ikke stille som valgte delegater.» 2. Det presiseres at hovedstyrets varamedlemmer har møterett på landsmøtet, men ikke tale- eller stemmerett, formulert slik: «Hovedstyrets varamedlemmer har møterett, men ikke tale- eller stemmerett.» 3. Det tas inn en tilleggsbestemmelse om at ingen kan velges til mer enn ett fast verv på landsmøtet, formulert slik: «Ingen kan velges til mer enn ett fast verv på landsmøtet.» 4. Ordlyden i punkt e under landsmøtets mandat og arbeidsoppgaver endres fra «tariffområder» til «arbeidslivsområder». Forslag til vedtak forts. neste side. 2

3 6.6.2 Vedtektenes 5 Hovedstyret (2/3 flertall): Landsmøtet vedtar følgende endringer i vedtektenes 5 HOVEDSTYRET: 1. Under oppramsingen av hvem hovedstyret består av, gjøres det en språklig endring i bokstav c fra «seks direkte valgte medlemmer» til «seks styremedlemmer». 2. Det tas inn en ny bestemmelse om at hovedstyrets medlemmer og varamedlemmer ikke kan samtidig være fylkesledere, formulert slik: «Hovedstyrets medlemmer og varamedlemmer kan ikke samtidig være fylkesledere.» 3. Det gjøres et tillegg i bokstav g under mandat og arbeidsoppgaver slik at det fremkommer at hovedstyret utarbeider instruks for generalsekretæren. Setningen lyder da slik: «g. Overordnet ansvar for foreningens arbeidsgiverpolitikk, herunder ansette foreningens generalsekretær. Hovedstyret utarbeider instruks og fastsetter lønns- og arbeidsvilkår for generalsekretæren.» 4. Det tas inn en ny bokstav under mandat og arbeidsoppgaver om å motivere til rekruttering av medlemmer og tillitsvalgte, slik: «i. Motivere til rekruttering av medlemmer og tillitsvalgte» 5. Det tas inn en ny bokstav under mandat og arbeidsoppgaver om at det tilligger hovedstyret å innstille kandidater til verv i valgkomiteen, slik: «l. Innstille kandidater til verv i valgkomiteen» 6. Ordlyden i bestemmelsen om studentobservatøren endres i samsvar med endringer forslått under vedtektenes 9 slik at ordet «utpekes» endres til «velges» og henvisningen til «studentlagenes årlige samling» endres til «studentlagenes ledere», slik: «Studentobservatøren velges for ett år av gangen av studentlagenes ledere» Vedtektenes 6 Fylkesledermøtet (2/3 flertall): Landsmøtet vedtar å endre vedtektenes 6 FYLKESLEDERMØTET slik at fylkesledermøtets politiske rolle tydeliggjøres med følgende ordlyd: «Fylkesledermøte avholdes minst to ganger i året og er et rådgivende organ for hovedstyret i saker som angår strategi og organisasjonsbygging. Fylkesledermøtet kan selv ta opp alle typer saker som kan oversendes hovedstyret til videre behandling. Fylkesledermøtet innkalles av hovedstyret, eller når en fjerdedel av fylkeslederne krever det.» Forslag til vedtak forts. neste side. 3

4 6.6.4 Vedtektenes 7 Fylkesavdelinger (2/3 flertall): Landsmøtet vedtar at vedtektenes 7 FYLKESAVDELINGER, tredje avsnitt endres slik at «studentarbeid» strykes i oversikten over fylkeslagenes oppgaver, samt at gjeldende vedtekters punkt c. «Nettverksbygging og faglige aktiviteter» deles i to punkter, slik: «Fylkesavdelingene skal arbeide innenfor foreningens vedtekter, mål og retningslinjer, med hovedfokus på: a. Organisasjonsbygging b. Rekruttering c. Nettverksbygging d. Faglige aktiviteter» Vedtektenes 8 Lokallag (2/3 flertall): Landsmøtet vedtar en språklig endring i vedtektenes 8 første avsnitt slik at ordlyden endres fra «Lokallag etableres» til «Lokallag bør etableres». Landsmøte vedtar å legge til en ny bokstav e under lokallagenes oppgaver som synliggjør lokallagenes ansvar for å rekruttere nye medlemmer og tillitsvalgte. Ny bokstav e formuleres slik: e. Rekruttering av nye medlemmer og tillitsvalgte Vedtektenes 9 Studentlag (2/3 flertall): Landsmøtet vedtar å endre vedtektenes 9 STUDENTLAG med følgende endringer: 1. Første avsnitt får et tillegg om studentlagene har ansvar for faglige aktiviteter og rekruttering av nye medlemmer på sine studiesteder. 2. Siste setning endres slik at ordlyden endres fra «utpekes» til «velges» Vedtektenes 11 Fagutvalget (2/3 flertall): Landsmøtet vedtar at vedtektenes 11 strykes slik at fagutvalget nedlegges som vedtektsfestet organ. Forslag til vedtak forts. neste side. 4

5 6.6.8 Vedtektenes 12 Valgkomité (2/3 flertall): Landsmøtet vedtar at å ta inn en tilleggsbestemmelse i vedtektenes 12 VALGKOMITE om at medlemmene av valgkomiteen kan ikke samtidig være medlem av hovedstyret, fylkesstyrer eller andre utvalg i foreningen. Landsmøtet vedtar at å ta inn en tilleggsbestemmelse i vedtektenes 12 VALGKOMITE om at medlemmene av valgkomiteen bør ha bakgrunn fra ulike organer i foreningen. Landsmøtet stryker vedtektens formulering «Valgkomiteen legger frem forslag til kandidater til de tillitsverv som velges på landsmøtet, samt forslag til revisor.» Landsmøtet vedtar å legge til en presisering av hvilke oppgaver valgkomiteen har, formulert slik: «Valgkomiteen legger fram forslag til kandidater til følgende verv: Hovedstyret Kontrollkomite Valgkomiteen legger også fram forslag til revisor.» 6.7 Særlig om forankring av foreningens arbeidslivspolitikk (2/3 flertall): Landsmøtet vedtar å endre vedtektenes 10 slik at bestemmelsen om tariffkonferansen strykes og arbeidslivsutvalget opprettes som et nytt vedtektsfestet organ. Følgende ordlyd vedtas: «Hovedstyret nedsetter for hver styreperiode et arbeidslivsutvalg som er et rådgivende organ for hovedstyret innen lønns- og arbeidsvilkår. Arbeidslivsutvalget skal ha en sammensetning som er representativ for arbeidslivet.» 6.8 Grunnlagsdokument for medlemsmagasinet Samfunnsviteren (2/3 flertall): Landsmøtet vedtar å endre vedtektenes 15 SAMFUNNSVITEREN for å angi formål og rammer med følgende formulering: «Samfunnsviterne utgir magasinet Samfunnsviteren, som er foreningens medlemsmagasin og en av foreningens viktigste kommunikasjonskanaler. Samfunnsviteren formidler fagstoff, foreningens politikk og andre saker som er av interesse for medlemmene. Hovedstyret er ansvarlig for faglig kvalitet og nivå på foreningens magasin og utarbeider retningslinjer for Samfunnsviteren.» Landsmøtet vedtar å be kommende hovedstyre om å gjennomgå Grunnlagsdokument for medlemsmagasinet Samfunnsviteren og foreta justeringer i tråd med overgangen til digital versjon av Samfunnsviteren. (Simpelt flertall) 6.9 Følgeendringer: Vedtektsendringer som følger av vedtatte endringer (2/3 flertall): Landsmøtet vedtar at vedtektenes 3 endres ved at «tariffkonferansen» og «fagutvalget» strykes og «arbeidslivsutvalget» legges til. Landsmøtet vedtar endret bokstavangivelse i vedtektenes 5 HOVEDSTYRET som følge av at det er tatt inn nye punkter. Landsmøtet vedtar ny nummerering av dagens vedtekter som følge av at vedtektenes 11 strykes. 5

6 LM-sak 6-16 Organisasjonsendringer Innledning Som et ledd i sitt arbeid med profesjonalisering og styrking av foreningen, ba hovedstyret i sitt møte 12. desember 2014 generalsekretæren om å legge frem et forslag om nedsetting av en arbeidsgruppe med mandat til å evaluere og gjennomgå hvorvidt foreningens organisering og arbeidsmåter er hensiktsmessige for å oppnå målene i strategisk plan. Hovedstyret vedtok i sak 7-15 å nedsette en arbeidsgruppe for evaluering av foreningens organisering og arbeidsmåter. Arbeidsgruppens rapport ble lagt fram for hovedstyret i sak 3-16 på hovedstyrets møte februar For nærmere presentasjon av fakta og arbeidsgruppens vurderinger, viser hovedstyret til arbeidsgruppens rapport i sin helhet. På bakgrunn av hovedstyrets diskusjoner la generalsekretæren fram et notat for fylkeslederne på fylkesledermøtet i april 2016 hvor konkrete vedtektsendringer ble sammenstilt med arbeidsgruppens anbefalinger og hovedstyrets kommentarer. Fylkesledermøtets kommentarer er innarbeidet i saken, likeså fylkesledernes felles, skriftlige innspill, som ble sendt inn i etterkant av fylkesledermøtet. Fylkesledermøtet har blant annet gitt innspill på at det er ønskelig at foreningen starter opp et pilotprosjekt med regionansatte med tariffarbeid som hovedoppgave. Fagutvalgets innspill om egen fremtidig rolle og mandat og innspillet fra arbeidsgruppen for Samfunnsviternes solidaritetsarbeid som var en del av hovedstyrets beslutningsgrunnlag, følger også med som vedlegg til saken. Fylkesavdelingen i Oslo og Akershus fremmet den 9. september 2016 forslag til saker som ønskes lagt fram for landsmøtet Forslagene vurderes som forslag til organisasjonsendringer og behandles derfor i denne saken. Forslaget inneholder ønske om nedsetting av et organisasjonsutvalg for kommende periode, samt konkrete forslag til vedtektsendringer som ønskes behandlet på landsmøtet 2016.I tillegg fremmes et konkret forslag om at Samfunnsviterne meldes inn i organisasjonen Transparency International. Dette forslaget omtales også i denne saken, under punktet Samfunnsviternes solidaritetsarbeid. Forslagene fra fylkesavdelingen i Oslo og Akershus ligger i sin helhet vedlagt saken. Hovedstyret behandlet innkomne forslag fra fylkesavdelingen i Oslo og Akershus i sak på sitt møte september Hovedstyrets vurderinger fremkommer i behandlingen av de forskjellige punkter i denne saken. Vedlagt saken følger et «vedtektsspeil» hvor gjeldende vedtekter og forslag til endrede vedtekter er sammenstilt. Alle foreslåtte endringer er markert med rød skrift. Bakgrunn Både sittende og tidligere hovedstyrer har jobbet kontinuerlig med profesjonalisering av foreningen. Det har siden 2003 vært nedsatt flere organisasjonsutvalg med hensikt å finne en organisasjonsform som bygger en profesjonell og robust medlemsorganisasjon. Foreningens har hatt noen utfordringer med å finne en organisasjonsform som fremmer medlemsforankring og lokaltilhørighet i forhold medlemmenes ønsker og behov. Foreningens 6

7 ønske om et bredere samarbeid mellom de sentrale og lokale ledd mellom landsmøteperiodene har også vært ønsket styrket. Foreningen har i dag en struktur hvor hovedstyret skal søke råd hos fylkesavdelingene og arbeidsgrupper. Med unntak av den årlige tariffkonferansen, har det lokale tillitsvalgtsleddet ingen formell rådgivende funksjon, og dette oppleves av mange som et uttrykk for at foreningen mangler en bred forankring i spørsmål knyttet til arbeidslivspolitikken. Foreningen har derimot, i sitt profesjonaliseringsarbeid, bygget opp en struktur med en klar og tydelig arbeidsfordeling mellom foreningens besluttende organ, landsmøtet og hovedstyret. Det er også en klar arbeidsdelingen mellom hovedstyret og foreningens sekretariat. Det foreligger gode styringsdokumenter som klargjør sekretariatets rolle som utvikler, utreder og iverksetter, og hovedstyrets rolle som beslutter. Foreningens vedtekter er klare og gjenspeiler både aksjeloven og allmenn forretningsskikk. Dette gjenspeiles i foreningens vedtekter ved at det er landsmøtet som vedtar de overordnende mål og prioriteringer, mens hovedstyret styrer mellom landsmøteperiodene. Sekretariatet står for det administrative arbeidet ved å forberede saker til foreningens hovedstyre, råd og utvalg, samt iverksette vedtak fra hovedstyret. Hovedstyret innehar arbeidsgiveransvar for generalsekretæren med alt dette innebærer. Foreningen i dag har gode kontrollsystemer via vedtekter, instrukser, internkontrolldokumenter og rapporteringsrutiner. Alle tidligere hovedstyrer har også vært opptatt av åpenhet i all virksomhet i foreningen. Dette gjenspeiles blant annet i foreningens kommunikasjonsplattform, vedtatt av hovedstyret , hvor det heter at «Foreningen skal tilstrebe størst mulig grad av åpenhet». Utgangspunktet for arbeidsgruppen som har gjennomgått foreningens organisering og arbeidsmåter har vært å se på om organisering og arbeidsdeling er hensiktsmessig for å nå målene i strategisk plan for perioden Samfunnsviterne ønsker å få innpass på flere arenaer og utviklingen i arbeidsmarkedet med store strukturendringer og synkende organisasjonsgrad utfordrer oss, vår rolle og måten vi arbeider på. På samme måte som innovasjon, organisering og effektivisering står på agendaen i alle sektorer i arbeidslivet, er Samfunnsviterne nødt til å tenke nytt i forhold til hvordan vi vi organiserer oss og løser oppgavene. Den ønskede rollen som samfunnsaktør krever at sekretariatets ressurser i større grad enn tidligere brukes til å utvikle politikk, drive påvirkningsarbeid mot myndigheter, skape allianser og samarbeid med ulike aktører, drive informasjonsarbeid og spre og forankre politikken i organisasjonen. Dette arbeidet er avgjørende for å fremme medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår og for å fremme fagenes plass og betydning i det stadig mer komplekse og teknologiske arbeidslivet. Arbeidslivspolitikk og fagpolitikk er to sider av samme sak. Utviklingen i arbeidsmarkedet mot oppsplitting av tradisjonelle tilknytningsformer, flere arbeidstakere som ikke er ansatt, synkende organisasjonsgrad med konsekvenser for partssamarbeidet og det organiserte arbeidslivet, krever at vi må være relevante for nye grupper arbeidstakere med andre behov og forventninger enn de tradisjonelle. Det er avgjørende at foreningen forstår utviklingen og jobber proaktivt slik at vi kan bidra til å skape et godt arbeidsliv for medlemmene. 7

8 Samfunnsviternes målsettinger for medlemsvekst og økt synlighet forutsetter et godt samspill mellom ulike nivåer i organisasjonen, at forventninger til tillitsvalgte og sekretariat er tydelig formulert, samt at det legges til rette for systematisk og målrettet bruk av organisasjonens samlede ressurser. Alle foreningens organisasjonsledd må være tilpasningsdyktige, og oppgaver og prioriteringer bør bygges opp rundt tiltak som er i samsvar med medlemmenes ønsker og behov. Det er stort press på dagens fagforeningsmodell, og Samfunnsviterne må være rustet for å møte de krav samtiden stiller, bli enda mer profesjonell og legge grunnlag for videre vekst. Med dette i bakhodet nedsatte hovedstyret en arbeidsgruppe med et begrenset mandat til å ta for seg de utfordringene som ble vurdert nødvendige for å nå strategisk plan. Hovedstyret og arbeidsgruppen anså det som uhensiktsmessig å gå gjennom de ledd og vedtekter og dokumenter som ble ansett å fungere godt. Det fremgikk derfor av arbeidsgruppens mandat at de ikke skulle foreta en helhetlig gjennomgang av organisasjonens struktur, men heller vurdere samhandling, arbeidsfordeling og ansvarsfordeling. Hovedstyret vedtok at følgende problemstillinger skulle diskuteres særskilt: Hvordan skape tilhørighet og lokal forankring Hvordan styrke et helhetlig arbeid i foreningen Hvordan videreutvikle og synliggjøre foreningens samfunns- og arbeidslivspolitikk Hvordan styrke foreningens synlighet og faglige aktiviteter for å fremme samfunnsvitenskapelig kompetanse Hvordan utvikle samarbeid med relevante faglige foreninger og fagforeninger Hvordan sikre foreningen tilstrekkelig og relevant kompetanse i alle foreningens ledd Andre problemstillinger arbeidsgruppen finner relevant Arbeidsgruppen la til grunn at det skulle avgrenses mot følgende temaer: Delegatordningen ligger fast Fylkeslagsmodellen beholdes som utgangspunkt for lokal aktivitet Hovedstyret har lagt til grunn at foreningens navn ikke skal opp til diskusjon Rettslige prinsipper for organisasjonsdrift I motsetning til hva som er tilfellet for aksjeselskap og en rekke andre juridiske personer, foreligger det ingen særskilt lovregulering for drift av foreninger. Foreningsrett bygger i stor grad på ulovfestede foreningsrettslige prinsipper og sedvanebetraktninger. Samtidig trekker man i stor grad analogier til selskapsretten, og da i særlig grad aksjelovens bestemmelser. Dette kalles gjerne «bakgrunnsretten» og benyttes både til å tolke og utfylle foreningenes vedtekter, samt løse eventuelle spørsmål som ikke er regulert i vedtektene. Det sentrale normgrunnlaget i foreningsretten er vedtektene, også i enkelte tilfeller benevnt foreningens lover. Da det ikke foreligger en generell «foreningslov», foreligger det heller ingen lovkrav til hva vedtektene skal inneholde. Foreningene er følgelig innrømmet en betydelig frihet til selv å bestemme hva som skal vedtektsfestes. Spørsmålet blir da nærmere hva som er hensiktsmessig å regulere i vedtektene, og på hvilken måte. Norsk lovgivning og allmenn rettspraksis vil alltid være pålagt organisasjonen. Gjengivelse av gjeldende rett i foreningens vedtekter vil dermed ikke ha noen selvstendig rettslig betydning 8

9 fordi reglene gjelder like fullt selv om de ikke er gjengitt i vedtektene. Noen gjengivelser kan likevel ha kan ha en pedagogisk effekt. Foreninger av en viss størrelse, slike som f.eks. Samfunnsviterne, vil normalt ha et sekretariat med ansatte medarbeidere. Foreningen vil da også være arbeidsgiver og dermed fullt ut underlagt arbeidsrettslig regulering, herunder arbeidsmiljølovens bestemmelser. På samme måte vil man også være pålagt å følge for eksempel regnskapsloven m.v. Nærmere om vedtektsendringer Hovedstyrets vurdering av vedtektene slik de foreligger i dag, er at disse fremstår som gjennomarbeidede og tilstrekkelige for at foreningen kan drives på en forsvarlig måte og i henhold til demokratiske prinsipper. De store utfordringene i vedtektene er etter hovedstyres vurdering ikke ansvarsfordelingen mellom styret og sekretariatet eller hovedstyrets kontroll av sekretariatet, da det ikke foreligger noen rapporter og kontroller om manglende kontroll. Foreningens vedtekter og øvrige styringsdokumenter inneholder kontroll- og oppfølgingssystemer nedfelt i hovedstyrets mandat og arbeidsoppgaver i 5. Foreningens økonomiske og forvaltningsmessige kontrollsystemer ble forsterket ved innføringen av en kontrollkomite på landsmøtet i Den store utfordringen som fremkommer fra foreningens medlemmer og tillitsvalgte, er heller samhandling og arbeidsdeling mellom de politiske leddene i organisasjonen. Ikke minst er det en utfordring at vedtektene ikke i tilstrekkelig grad skaper en organisasjonsstruktur som ivaretar og når fram til medlemmene. Det er i mange ledd i organisasjonen gitt uttrykk for frustrasjon over en form for demokratisk underskudd og manglende medlemsinvolvering. Vedtekter som foreningens «grunnlov» Hovedstyret mener det er svært viktig at foreningens vedtekter gjenspeiler foreningens formål og er oversiktlige for medlemmer og tredjepart. Samfunnsviterne har i likhet med sammenlignbare organisasjoner et hierarki av styringsdokumenter, hvor vedtektene kun angir foreningens overordnede formål, hvilke besluttende og rådgivende organer foreningen har, og en overordnet arbeidsfordeling mellom disse. Detaljerte angivelser av hovedstyrets og generalsekretærens ansvar, samt tilsyns- og kontrollfunksjoner, fremgår av instrukser. Mål og prioriteringer fremgår av strategisk plan og hovedstyrets handlingsplaner, og politiske standpunkter fremgår av politikkdokumenter og hovedstyrevedtak. I tillegg er det fastsatt retningslinjer for særskilte områder, for eksempel retningslinjer for juridisk bistand og medlemsbladet Samfunnsviteren. Styringsdokumentenes ulike formelle status og differensierte prosessregler knyttet til tilblivelse og endring, gir stabilitet til grunnstrukturen og fleksibilitet og tilpasningsdyktighet i utformingen av detaljene, på samme måte som grunnlov, lov og forskrifter regulerer ulike sider ved rettsgrunnlaget for en stat, og tilblivelse og endring skjer på ulikt vis for hvert nivå. Dersom alle bestemmelser om foreningens drift og styring skal fremgå av vedtektene, vil vedtektene bli svært omfattende, og rammene for driften blir svært rigide og lite fleksible. Ved å melde seg inn i en forening, aksepterer medlemmet å avgi deler av sin beslutningskompetanse til foreningens styrende organer i den forstand at disse vil kunne fatte beslutninger som har betydning for medlemmet. Vedtektene skal blant annet sørge for at foreningen drives i henhold til det omforente verdigrunnlaget foreningen bygger på, samt verne det enkeltes medlems rettsposisjon. Vedtektenes sentrale betydning illustreres også 9

10 ved at det er strenge regler for hvordan vedtektsendringer kan skje. Dette sikrer medlemmene forutberegnelighet. Fra tid til annen oppstår det både ønsker og/eller behov for vedtektsendringer. Foreningen bør ha en konservativ tilnærming til dette i den forstand at terskelen for å endre eller supplere vedtektene bør legges forholdsvis høyt. Begrunnelsen for dette standpunktet er sammensatt. Ved tolkning av vedtektene vil man normalt anvende konsekvens- og harmonibetraktninger. Woxholt uttrykker dette slik: «Et grunnleggende prinsipp er således at det tolkningsalternativ som gir best innholdsmessig og språklig konsekvens når man ser den aktuelle vedtektsbestemmelsen i sammenheng med andre, ofte vil bli valgt ved faktorkollisjon.» 1 Utformingen av en bestemmelse vil følgelig kunne få konsekvenser for tolkningen av andre bestemmelser i vedtektene. Vedtektsendringer fordrer således at man ikke kun ser på den enkelte bestemmelse som foreslås endret, men også hvordan en slik endring eventuelt vil kunne påvirke forståelsen av andre bestemmelser som man i utgangspunktet ikke har tenkt å endre. Dette tilsier at man bør kunne vise til et klart og betydelig behov før man vedtar vedtektsendringer. Etter hovedstyrets mening bør man foreta vedtektsendringer når man har tatt en grundig vurdering av helheten og dermed være tilbakeholden med vedtektsendringer som ikke innebærer noen materiell endring i rettigheter og plikter, men som foreslås ut fra et ønske om å «presisere» eller «tydeliggjøre» rettigheter og plikter som allerede er gjeldene. Slike «presiseringer» og «tydeliggjøringer» har ofte en tendens til å få motsatt effekt. Dette fordi man ikke sjelden vil ha problemer med å finne frem til en tilstrekkelig klargjørende ordlyd. Man vil da normalt være mer tjent med å utfylle vedtektene ved å se hen til de prinsipper som kan utledes av bakgrunnsretten. Videre risikerer man å skape en disharmoni i vedtekten ved at noen rettigheter og plikter er mer utførlig beskrevet enn andre, uten at man har ment at dette skal innebære en realitetsforskjell. Dette kan i verste fall gi grunnlag for utilsiktede antiteser på et senere tidspunkt. Ved utarbeidelse av vedtekter er det viktig å ha for øye at vedtektene ofte vil ha en lang levetid og således anvendes og tolkes av medlemmer og tillitsvalgte som ikke deltok i vedtektsutformingen og således ikke kjenner den enkeltes bestemmelses bakgrunnshistorie. Som vist ovenfor, bygger foreningsretten på at medlemmene gjennom sitt medlemskap avgir en del beslutningskompetanse til foreningens styrende organer. I dette ligger at foreningens organer er gitt kompetanse til å ta beslutninger som får betydning for foreningen og/eller dens medlemmer selv om dette ikke er eksplisitt nevnt i vedtektene. Dette benevnes gjerne som «foreningsselvstyret». Dette prinsippet sikrer et tilstrekkelig handlingsrom for de styrende organer slik at disse på en hensiktsmessig måte kan arbeide for å oppnå foreningens formål. Demokratihensynene sikres gjennom at styret er valgt og styrets kontroll av generalsekretær. Videre vil, som i Samfunnsviternes tilfelle, demokratihensynene være ytterligere ivaretatt gjennom kontrollkomiteens arbeid. Dette innebærer at man ikke har et behov for svært omfattende vedtekter. Hovedstyret støtter at man foretar noen språklige tilføyinger/presiseringer som gjør vedtektene mer pedagogiske, men man bør som utgangspunkt være forsiktig med for mange tillegg og endringer slik at man ikke forringer vedtektenes oppbygning og styringsdokumentenes hierarki. På denne bakgrunn legger hovedstyret fram enkelte forslag til endringer i vedtektene som anses nødvendige og som antas å ville kunne stå seg selv over tid. Enkelte andre spørsmål foreslås henvist videre til behandling i organisasjonsutvalget. 1 Geir Woxholt «Foreningsrett» annen utgave 1998 Ad Notam Gyldendal AS s

11 Saken er bygget opp slik: 6.1 Organisasjonsutvalg for perioden Samfunnsviternes solidaritetsarbeid 6.3 Formål og verdigrunnlag 6.4 Kriterier for medlemskap 6.5 Fylkestilhørighet 6.6 Rolle- og ansvarsfordeling mellom ulike nivåer og organer Vedtektenes 4 Landsmøtet Vedtektenes 5 Hovedstyret Vedtektenes 6 Fylkesledermøtet Vedtektenes 7 Fylkesavdelinger Vedtektenes 8 Lokallag Vedtektenes 9 Studentlag Vedtektenes 11 Fagutvalget Vedtektenes 12 Valgkomite Vedtektenes 14 Sekretariatet 6.7 Særlig om forankring av foreningens arbeidslivspolitikk 6.8 Grunnlagsdokument for medlemsmagasinet Samfunnsviteren 6.9 Følgeendringer 11

12 6.1 Organisasjonsutvalg for perioden Fylkesavdelingen i Oslo og Akershus foreslår ved oversendelse av 9. september 2016 at det nedsettes et organisasjonsutvalg for perioden Fylkesavdelingen vedlegger et notat med punkter som ønskes behandlet i utvalget. Fylkesavdelingen i Oslo og Akershus peker på at Samfunnsviterne over mange år har vært en organisasjon i sterk vekst og begrunner forslaget med blant annet følgende: «Foreningen har tidoblet medlemstallet sitt på under 20 år. Det stiller krav til økende profesjonalisering og kapasitet i organisasjonen. Samtidig innebærer det en stadig risiko for at organisasjonens opprinnelige strukturer, etablert i en annen tid med relativt få medlemmer, ikke holder følge med utviklingen i tilstrekkelig grad. Vi mener det er på tide å gå grundig gjennom Samfunnsviternes organisasjon, både for å kunne adressere aktuelle utfordringer i forhold til medlemmenes forventninger og behov om en profesjonell organisasjon, assistanse og møteplasser. Ved å se på fornyelse av organisasjonen vil en også kunne finne nye måter å løfte fram den kompetansebredden som finnes i foreningen, og adressere framtidige utfordringer enda bedre.» Hovedstyret anså dette forslaget i tråd med styrets tidligere intensjoner. Hovedstyret støtter derfor fylkesavdelingen i Oslo og Akershus sine vurderingene og legger fram for landsmøtet et forslag om å nedsette et organisasjonsutvalg for perioden Det er i flere organ og diskusjoner fremkommet ønske om at det må foretas en mer grunnleggende gjennomgang av Samfunnsviternes organisering og struktur enn det som er utarbeidet av arbeidsgruppen som har gjennomgått foreningens organisering og arbeidsmåter i inneværende periode. Hovedstyret diskuterte i sak at det ville være ønskelig å nedsette et organisasjonsutvalg i neste periode, og fylkesledermøtet stilte seg også svært positive til hovedstyrets tanker om at det nedsettes et organisasjonsutvalg i neste periode som kan se nærmere på foreningens organisering. Hovedstyret anbefaler at landsmøtet gir et nytt organisasjonsutvalg et overordnet mandat til å foreta en grundig og helhetlig gjennomgang av organisasjonen, men at det i samsvar med vedtektenes 5 tilligger hovedstyret å nedsette utvalget og utforme det konkrete mandatet. Fylkesavdelingene vil være naturlige og viktige samarbeidspartnere både i nedsettelsen av utvalget og utformingen av utvalgets mandat. Hovedstyret vedtok i sak å støtte forslaget fra fylkesavdelingen i Oslo og Akershus om å legge fram forslag for landsmøtet 2016 om nedsettelse av et organisasjonsutvalg med mandat til å foreta en grundig og helhetlig gjennomgang av Samfunnsviternes organisering. Hovedstyret anbefaler at organisasjonsutvalget blir bredt sammensatt av medlemmer i foreningen. Organisasjonsutvalget ledes av foreningens leder. Hovedstyret anbefaler at medlemmer av hovedstyret og medlemmer av styrene i fylkesavdelingene ikke er medlem av organisasjonsutvalget, for å sikre en bred demokratisk prosess i foreningen. Fylkesavdelingene vil, i kraft av vedtektenes 6, være et rådgivende organ for hovedstyret og på denne måten være med å diskutere fremlagte forslag fra organisasjonsutvalget. Alle medlemmer inviteres til å foreslå kandidater til utvalget. I henhold til vedtektenes 6 rådfører hovedstyret seg med fylkesledermøtet om de foreslåtte kandidatene før hovedstyret oppnevner utvalget. 12

13 Hovedstyret anbefaler at organisasjonsutvalget opprettes fra 1. august 2017 og leverer sin innstilling til hovedstyret innen 1. desember Hovedstyret anbefaler at notat fra fylkesavdelingen i Oslo og Akershus med punkter som ønskes behandlet av organisasjonsutvalget, oversendes det nye hovedstyret som innspill til organisasjonsutvalgets arbeid. Landsmøtets vedtak om nedsettelse av et organisasjonsutvalg kan fattes ved simpelt flertall. 13

14 Hovedstyrets forslag til vedtak Landsmøtet vedtar å nedsette et organisasjonsutvalg i perioden med mandat til å foreta en grundig og helhetlig gjennomgang av Samfunnsviternes organisering. Hovedstyret nedsetter organisasjonsutvalget og utformer mandat etter bred prosess i foreningen og i samråd med fylkesavdelingene. 14

15 6.2 Samfunnsviternes solidaritetsarbeid Arbeidsgruppen som har vurdert foreningens organisering og arbeidsmåter anbefalte i sin rapport at det burde legges fram en sak om videreutvikling av et helhetlig arbeid med samfunnsansvar. Arbeidsgruppa for Samfunnsviternes solidaritetsarbeid har utarbeidet en sluttrapport for arbeidet med internasjonale solidaritetsprosjekter i landsmøteperioden og har anbefaler blant annet følgende: I. at arbeidet med internasjonal solidaritet og utvikling av foreningens generelle solidaritetsarbeid blir en del av en helhetlig strategi - Samfunnsviternes samfunnsansvar (cf. Social Responsibility SR). II. et rammebudsjett til Samfunnsviternes samfunnsansvar i stedet for 0,5% av budsjettert kontingentinngang som vedtatt på landsmøtet i III. at den fremtidige arbeidsgruppen får et utvidet ansvar for utvikling av Samfunnsviternes samfunnsansvar. Det krever endringer i arbeidsgruppas mandat og retningslinjer for internasjonalt solidaritetsarbeid vedtatt på landsmøtet i IV. et tettere samarbeid med en samarbeidspartner for å oppnå målet om å inngå solidaritetsprosjekter som har en stor samfunnspåvirkning. Hovedstyret er enig med arbeidsgruppa for Samfunnsviternes solidaritetsarbeid at Samfunnsviterne viser samfunnsansvar med å fremme bærekraftige og sosiale løsninger på samfunnsutfordringer som synliggjør samfunnsvitere og humanisters kompetanse. Solidaritetsansvar nasjonalt og internasjonalt bør etter hovedstyrets vurdering være en del av et helhetlig samfunnsansvar og bør inngå i foreningens øvrige arbeid med synlighet, omdømmebygging, politisk påvirkningsarbeid og samfunnsutvikling. Hovedstyret er også av den oppfatning at arbeidet med samfunnsansvar må være integrert i, og ses i sammenheng med, en helhetlig arbeidslivspolitikk. Et trygt og fleksibelt arbeidsliv er en avgjørende forutsetning for bærekraftig samfunnsutvikling, og vice versa. Økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft er derfor en naturlig og viktig del av Samfunnsviternes arbeid med å skape et godt arbeidsliv og synliggjøringen av våre fags betydning for oppgaveløsning og samfunnsutvikling. Arbeidsgruppa for Samfunnsviternes solidaritetsarbeid har utarbeidet forslag til nytt og utvidet mandat for neste periode. Hovedstyret er enig med arbeidsgruppen for Samfunnsviternes solidaritetsarbeid i at det vil være nyttig for foreningen å ha en arbeidsgruppe som har ansvar for samfunnsansvar. I henhold til gjeldende vedtekter 5 påhviler det hovedstyret å nedsette arbeidsgrupper, komiteer, råd og utvalg, samt å fastsette retningslinjer. Hovedstyret er av den oppfatning at det må tilligge hovedstyret for neste periode å opprette arbeidsgruppene for den perioden, og hovedstyret har derfor ikke ansett det riktig å ta stilling til det konkrete forslaget til mandat. Av samme grunn anbefaler hovedstyret at landsmøtet heller ikke legger føringer for neste hovedstyres arbeid med å utvikle og fordele oppgaver. Dagens retningslinjer er fastsatt av landsmøtet, og hovedstyret foreslår at dagens retningslinjer oppheves og at hovedstyret i neste periode fastsetter retningslinjer for foreningens arbeid med samfunnsansvar. Hovedstyret mener at innholdet i dagens 15

16 retningslinjer for solidaritetsarbeid vil kunne stå seg og videreføres i retningslinjer som gis av hovedstyret. Hovedstyret vedtok på denne bakgrunn i sak å fremme forslag for landsmøtet 2016 om at retningslinjene for Samfunnsviternes solidaritetsarbeid oppheves. Fylkesledermøtet har ikke hatt innvendinger til arbeidsgruppens eller hovedstyrets anbefalinger. Vedtak om opphevelse av retningslinjer for Samfunnsviternes solidaritetsarbeid kan fattes ved simpelt flertall. Sluttrapport fra arbeidsgruppen for Samfunnsviternes solidaritetsarbeid og anbefalinger fra arbeidsgruppen for Samfunnsviternes solidaritetsarbeid er vedlegg til saken. Innmelding i Transparency International Norge Fylkesavdelingen i Oslo og Akershus fremmet i oversendelse 9. september 2016 forslag om å legge fram for landsmøtet et forslag om innmelding i Transparency International Norge. Forslaget begrunnes blant annet slik: «Samfunnsviterne i Oslo og Akershus mener det er svært viktig at vi som organisasjon arbeider for åpenhet og integritet, i egen forening og i samfunnet rundt oss. Vi forventer at organisasjoner opptrer etisk reflektert og at de er transparente. Landsmøtet 2013 vedtok at Samfunnsviterne i all aktivitet skal være etisk reflektert og fatte beslutninger som tåler offentlig oppmerksomhet. Transparency International Norge (TI-Norge) er en medlemsorganisasjon som retter oppmerksomheten i særlig grad mot mangelfull transparens, og mot korrupsjon i næringsvirksomhet, kommunal og statlig forvaltning, og politikk. Internasjonalt settes søkelyset på utenlandske investeringer, bilateral og multilateral bistand, og internasjonal økonomisk politikk og handel (TI-Norges vedtekter, 2 Formål). Dette vil være helt i tråd med ovennevnte vedtak fra Vi foreslår derfor at Samfunnsviterne melder seg inn i Transparency International Norge (TINorge), og at organisasjonen gjennomgås med mål om å etablere en organisatorisk praksis i tråd med TI-Norges prinsipper.» I tråd med hovedstyrets ansvarsdeling er arbeidsgruppen for Samfunnsviternes solidaritetsarbeid ansvarlig for å utarbeide og foreslå tiltak og samarbeidspartnere innenfor Samfunnsviternes solidaritets- og samfunnsansvar. Forslaget om innmelding i Transparency International Norge til arbeidsgruppen. Leder av arbeidsgruppen, Anne Karine Wilson, har avgitt følgende uttalelse: «Som leder av solidaritetsgruppen så mener jeg at dette ikke er en landsmøtesak, men et glitrende innspill som nye styret og evt. nye ansvarsgrupper bør se nærmere på. Styret har delegert en del oppgaver utover, som for eksempel Solidaritetsgruppen, som har ansvar for å gå i dybden av forslag til samarbeidspartnere og på bakgrunn av grundig analyse og samtale med ulike organisasjonene spiller inn forslag om samarbeid tilbake til styret der endelig avgjørelse tas. Dette er en god måte å gjøre vurderingene på. Om dette forslaget skulle komme på landsmøtet (eller også forslag om samarbeid med andre aktører) så er det ikke tid eller anledning på landsmøtet å vurdere dette faglig og grundig nok. Derfor mener jeg at dette må være en sak som spilles inn til styret slik at det vurderes godt nok og at man får mulighet til å møte aktøren og snakke om ulike betingelser/ avtaler/ løsninger og annet. Det 16

17 kan være mange ulike aktører Samfunnsviterne bør samarbeide med, i større eller mindre grad. Så detaljerte saker, som krever både tid og grundig vurdering, er ikke etter min mening sak for landsmøtet. Landsmøtet skal være mye mer strategisk og overordnet og delegere oppgaver til styret.» På denne bakgrunn vedtok hovedstyret i sak at forslaget om innmelding i Transparency International Norge ikke legges fram for landsmøtet, men utredes av sekretariatet og legges fram for nytt hovedstyre som ledd i et helhetlig arbeid med samfunnsansvar og synlighet. 17

18 Hovedstyrets forslag til vedtak: Landsmøtet vedtar at retningslinjene for Samfunnsviternes solidaritetsarbeid oppheves. 18

19 6.3 Formål og verdigrunnlag, vedtektenes 1 I 2013 besluttet Samfunnsviternes landsmøte å forenkle foreningens grunnlagsdokumenter. Blant annet ble foreningens policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet opphevet og erstattet av en forsterket formålsparagraf, hvor foreningens etikk, verdier og samfunnsansvar fremkommer. Fylkesavdelingen i Oslo og Akershus har ved oversendelse 9. september 2016 foreslått at ordene «likestilling og mangfold» legges til i formålsparagrafen. Dette begrunnes blant annet med at «Likestilling og mangfold er sentrale samfunnsverdier som Samfunnsviterne som organisasjon bør bidra til å fremme. De bør derfor inkluderes i foreningens formålsparagraf.» Hovedstyret vedtok i sak å støtte dette forslaget og legge det fram for landsmøtet Forslaget fra Oslo og Akershus om å inkludere likestilling og mangfold i foreningens formålsparagraf er i tråd med foreningens øvrige politikk. Opphevelsen av policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet i 2013 hadde ikke som hensikt å endre politikk. Verdiene likestilling og mangfold er også fremhevet i hovedstyrets prioriterte satsningsområder og i foreningens arbeidslivspolitikk. Hovedstyret er likevel enig at presiseringen i vedtektene vil synliggjøre viktige verdier og dermed fremstille foreningens mål og prioriteringer på en bedre måte. Gjeldende vedtekter 1 FORMÅL OG VERDIGRUNNLAG Samfunnsviterne har til formål å arbeide for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, og å fremme medlemmenes økonomiske og faglige interesser. Samfunnsviterne skal bidra til demokrati, ytringsfrihet og rettssikkerhet. Samfunnsviterne skal bidra til verdiskapning, innovasjon og bærekraftig utvikling, hvor samfunnshensyn som miljø, arbeidstakerrettigheter, helse og velferd, global rettferdighet og sosial sikkerhet ivaretas. Samfunnsviterne skal i all aktivitet være etisk reflektert og fatte beslutninger som tåler offentlig oppmerksomhet. Samfunnsviterne er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Akademikerne. Forslag til ny ordlyd 1 FORMÅL OG VERDIGRUNNLAG Samfunnsviterne har til formål å arbeide for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, og å fremme medlemmenes økonomiske og faglige interesser. Samfunnsviterne skal bidra til demokrati, ytringsfrihet og rettssikkerhet. Samfunnsviterne skal bidra til verdiskapning, innovasjon og bærekraftig utvikling, hvor samfunnshensyn som miljø, arbeidstakerrettigheter, likestilling og mangfold, helse og velferd, global rettferdighet og sosial sikkerhet ivaretas. Samfunnsviterne skal i all aktivitet være etisk reflektert og fatte beslutninger som tåler offentlig oppmerksomhet. Samfunnsviterne er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Akademikerne. 19

20 Hovedstyrets forslag til vedtak: Landsmøtet vedtar at vedtektenes 1 FORMÅL OG VERDIGRUNNLAG endres slik at «likestilling og mangfold» tas inn. Vedtektenes 1 lyder da slik: 1 FORMÅL OG VERDIGRUNNLAG Samfunnsviterne har til formål å arbeide for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, og å fremme medlemmenes økonomiske og faglige interesser. Samfunnsviterne skal bidra til demokrati, ytringsfrihet og rettssikkerhet. Samfunnsviterne skal bidra til verdiskapning, innovasjon og bærekraftig utvikling, hvor samfunnshensyn som miljø, arbeidstakerrettigheter, likestilling og mangfold, helse og velferd, global rettferdighet og sosial sikkerhet ivaretas. Samfunnsviterne skal i all aktivitet være etisk reflektert og fatte beslutninger som tåler offentlig oppmerksomhet. Samfunnsviterne er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Akademikerne. 20

21 6.4 Kriterier for medlemskap: Vedtektenes 2.1 MEDLEMSKAP Arbeidsgruppen som har sett på foreningens organisering og arbeidsmåter har diskutert om det er behov for justering av kriteriene for medlemskap i foreningen. Medlemskap i Samfunnsviterne er basert på utdannelsesbakgrunn. For direkte opptak i foreningen kreves det at man har master eller hovedfag i en samfunnsvitenskapelig eller humanistisk fagdisiplin. Diskusjonen om kriterier for medlemskap kan handle om både utdanningsnivå og fagkrets. De senere årene har flere av Akademiker-foreningene hatt diskusjoner om medlemskriterier, og spesielt hvorvidt man kan akseptere bachelorgrad som grunnlag for medlemskap. For Samfunnsviterne som i utgangspunktet har en mer uensartet medlemsgruppe enn de fleste andre Akademiker-foreninger har det også vært nødvendig å se på kravene til fagsammensetning og hvor strengt kravet om samfunnsvitenskapelig eller humanistisk utdannelse skal praktiseres. I praksis er det flere som ønsker medlemskap i Samfunnsviterne som har en annen faglig bakgrunn i utgangspunktet, men som gjerne har påbygning innen ledelse, organisasjon eller andre fag som omfattes av vår fagkrets, og som har en type arbeid og arbeidserfaring som gjør at de i realiteten har samme type arbeidsoppgaver som våre medlemmer. Samfunnsviterne mottar mellom søknader om medlemskap på særskilt grunnlag per år. I tillegg til søknadene, kommer det også henvendelser om medlemskap som ikke resulterer i søknader om særskilt opptak. Ut fra et forsiktig anslag, kan det være personer hvert år som ønsker opptak uten å fylle kriteriene for direkte opptak. Avslagsprosenten er ikke høy, men vekstpotensialet kan være av en viss betydning om man regner med alle som får avslag og alle som er interessert, men avstår fra å søke på grunn av kriteriene. Tidligere hadde foreningen ca. 25 prosent av medlemmer med cand.mag. som var tatt opp på særskilt grunnlag. I dag er ca. 20 prosent av medlemsmassen tatt inn på særskilt grunnlag. I perioden har mellom 5 og 23 søkere fått avslag på søknad om medlemskap per år. Hovedgrunnene til avslag på særskilt grunnlag er manglende fireårig utdanning med oppnådd grad, for eksempel bachelor uten tilleggsutdanning. Manglende oppnådd grad, for eksempel at søker kun har løse enkeltfag, er et annet eksempel. Andre grunner til at opptak avslås er at utdanningen ikke har samfunnsvitenskapelig eller humanistisk innhold, for eksempel bachelor i fysioterapi eller sykepleie, men med relevante tilleggsfag som er studiepoenggivende, men som ikke kvalifiserer for en selvstendig høyere grad med foreningens krav til faglig innhold. Mangfoldet i utdanningsretninger og tverrfaglige mastergrader gjør det vanskeligere å avgrense skarpt hvem som er samfunnsvitere og hva som er en samfunnsvitenskapelig eller humanistisk utdannelse. Folk jobber andre steder og bruker utdannelsen på nye måter, arbeidserfaring suppleres med videreutdanning og yrkesmønstrene endres. 21

22 Arbeidsgruppen legger til grunn at Samfunnsviterne har en sammensatt og uensartet medlemsmasse. Tittelen «samfunnsviter» er ikke en beskyttet tittel, og medlemskap gir ikke formell profesjonsgodkjennelse eller garanti for kompetanse, slik for eksempel medlemskap i advokatforeningen innebærer. Stadig større mangfold kan være en styrke, både politisk og identitetsmessig, men samtidig kan det gi utfordringer knyttet til ivaretakelse av faglige tilbud og mer fagspesifikk interessepolitikk. I bunn og grunn er kriteriedebatten et spørsmål om hvorvidt vi ivaretar vi våre medlemmer best; ved å være mest mulig like eller ved å være flest mulig? Arbeidsgruppen har diskutert hvorvidt det kan få negative konsekvenser for Samfunnsviternes identitet og omdømme eller forståelsen av samfunnsviterbegrepet om foreningen utvider forståelsen av hva som er et samfunnsvitenskapelig fagområde eller godkjenner utdannelse på lavere nivå. Arbeidsgruppens flertall tror ikke en oppmykning av medlemskriteriene vil få slike konsekvenser. Arbeidsgruppens flertall tror heller ikke at en utvidelse opptakskriteriene vil forringe lønnsforhandlingssystemet eller vår forhandlingsposisjon. Samfunnsviternes lønnspolitikk innebærer at lønn i større grad skal baseres på individuell kompetanse og innsats. I forhold til spørsmålet om å ta opp kandidater på lavere nivå har arbeidsgruppen diskutert at det ikke er stor forskjell på gammel cand.mag.-grad og dagens bachelorgrad. I vanlig språkbruk og offentlig debatt anses også bachelorgrad for å være «høyere utdanning». Utvalget har også diskutert om en eventuell utvidelse av medlemskriteriene skal være en utvidelse av de ordinære kriteriene, eller om det er grensene for opptak på særskilt grunnlag som bør utvides. Alle Akademiker-foreninger har mastergrad som opptakskriterium for ordinært medlemskap. Enkelte av foreningene som ikke er profesjonsforeninger, tar opp medlemmer med bachelorgrad, men med fem års frist til å ta master. Arbeidsgruppen mener at tilslutning til politikk og verdier er viktigere enn faglig ensartethet. Samfunnsviterne vil uansett være en sammensatt og flerfaglig forening, og arbeidsgruppen mener medlemmene ivaretas best ved at foreningen er så stor som mulig, fremfor at medlemsmassen er så ensartet som mulig. Vekst er det foreningens strategiske mål for perioden , og veksthensynet bør derfor vektlegges sterkt. Arbeidsgruppen anbefaler at Samfunnsviterne beholder kravet om mastergrad som opptakskriterium for ordinært medlemskap. Kriteriene for medlemskap på særskilt grunnlag bør justeres noe for å i større grad kunne ønske velkommen kandidater med høyere utdanning innen en noe videre fagkrets. Arbeidsgruppen kom ikke til enighet når det gjelder spørsmålet om å utvide kriteriene for opptak på særskilt grunnlag i forhold til krav om utdanningens lengde. Utvalgets flertall anbefaler at vedtektenes paragraf 2.1 punkt c endres slik at kandidater med bachelorgrad kan tas opp som medlemmer på særskilt grunnlag. Kriteriet om cand.mag.-grad fjernes. Arbeidsgruppens mindretall bestående av utvalgsmedlem Lena Westjord er ikke enig med flertallet og anbefaler at vedtektenes paragraf 2.1 punkt c ikke endres og at kriteriet om cand.mag.-grad beholdes. I tillegg bør særlige vilkår presiseres. 22

23 Fylkesledermøtet er enig i at mastergrad beholdes som vilkår for ordinært medlemskap, men er ikke enig i arbeidsgruppas forslag om å innvilge medlemskap på særskilt grunnlag for kandidater som kun har bachelorgrad. Mastergrad er et kvalitetstegn, og dette er et viktig grunnlag for foreningens identitet. Det er viktigere å sikre ensartethet og kvalitet i medlemsmassen enn å bli en stor forening. Fylkesledermøtet mener bachelorgrad kun kan danne grunnlag for opptak på særskilt grunnlag dersom det er gjennomført ett til to års tilleggsutdanning. Vilkåret om cand.maggrad kan imidlertid fjernes som en tidsmessig oppdatering. Fylkesledermøtet ønsker ikke å innføre en femårsklausul for å gjennomføre mastergrad etter opptak på særskilt grunnlag. Fylkeslederne mener at det i forhold til spørsmålet om studentmedlemmer som ikke fullfører mastergrad, bør gjøres en vurdering av om studenter på bachelornivå skal utelukkes fra å få studentmedlemskap. Fylkesledermøtet har ikke tatt stilling til spørsmålet om utvidelse av fagkretsen i vilkårene for opptak på særskilt grunnlag. Hovedstyret behandlet spørsmålet om medlemskriterier i sak Hovedstyret vedtok å ikke foreslå endringer i kriteriene for ordinært medlemskap, men beholde dagens krav om avlagt mastergrad innen samfunnsvitenskapelige eller humanistiske fag. Dette er etter hovedstyrets vurdering viktig for å sikre at foreningen beholder sin egenart og grunnleggende identitet. Hovedstyret er imidlertid av den oppfatning at vedtektene bør endres og utvides noe når det gjelder hvem som kan tas opp som medlemmer på særskilt grunnlag. Foreningens styrke og politiske påvirknings- og gjennomslagskraft er helt avhengig av medlemstallet. Høyt medlemstall innebærer mulighet for representasjon både på arbeidsplasser og i sentrale politiske utvalg og beslutningsorganer. En stor forening vil kunne ha stor gjennomslagskraft basert på størrelse, mens en liten forening vil ha liten innflytelse til tross for at medlemmene er aldri så høyt utdannede, ensartede og som gruppe assosiert med kvalitet. Dersom det holdes strengt på tilleggsutdanning etter bachelorgrad eller det snevres inn på fagkretsen som kan vurderes, mister vi både studentmedlemmene som går over i arbeid etter avlagt bachelorgrad og svært faglig dyktige kandidater med til dels lang og tung arbeidserfaring innenfor ledelse, strategi, beredskap og samfunnsplanlegging. Forholdet mellom utdannelse og yrkesvei/karriere henger ikke alltid strengt sammen, og verken skomakeren eller vernepleieren blir ved sin lest gjennom hele karrieren, men bygger på og bruker sine erfaringer på nye måter og i nye sammenhenger. Denne måten å tenke karriereutvikling og kompetansebygging på tvers på, er også i tråd med Samfunnsviternes helhetstankegang for arbeidslivet og dynamikken i samfunnets oppgaveløsning. Samfunnsviterne er en akademikerorganisasjon, og høyere utdanning er grunnlaget for medlemskap. Imidlertid mener hovedstyret at det i praksis vil være fremragende fagpersoner innen mange felt som jobber skulder ved skulder med våre kjernemedlemmer, som har en noe lavere formell utdannelse, men som kompenserer med bred yrkeserfaring. Å ønske disse medlemmene velkommen vil etter hovedstyrets vurdering styrke foreningen, ikke svekke den, og styrke foreningens evne til å ivareta medlemmene i medbestemmelsesapparatet på arbeidsplassene og i det politiske påvirkningsarbeidet. Medlemsmassen i Samfunnsviterne er i utgangspunktet en så uensartet gruppe at vi bør 23