ØKONOMIPLAN BUDSJETT 2012

Transkript

1 Verdal kommune ØKONOMIPLAN BUDSJETT 2012 VISJON: LIVSKVALITET OG VEKST Verdal 10. november 2011

2 Innhold Verdal 1. STYRINGSSYSTEMET ØKONOMIPLANENS FUNKSJON FUNDAMENT OG ARBEIDSPLATTFORM VISJON OG MÅL UTFORDRINGER OG DRIFTSBESKRIVELSER LANGSIKTIGE UTFORDRINGER BESKRIVELSE AV DRIFT Oppvekst Helse og velferd Kultur og teknisk drift SAMFUNN OG TJENESTER ORGANISASJON RAMMEBETINGELSER ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER Hovedpunkt fra statsbudsjettet for Skatt på inntekt og formue og rammeoverføringer Eiendomsskatt Momskompensasjon på investeringer Andre statlige overføringer Finansposter - renter og avdrag ANDRE RAMMEBETINGELSER Framskriving av folketallet Årsverk Sykefravær Likestilling PRIORITERINGER TILTAKSPLAN DRIFT TILTAKSPLAN INVESTERING BESKRIVELSE AV DRIFTSTILTAK Prioriterte tiltak Tiltak det ikke er funnet rom for BESKRIVELSE AV INVESTERINGSTILTAK Prioriterte tiltak Tiltak det ikke er funnet rom for HOVEDOVERSIKT HOVEDOVERSIKT DRIFT HOVEDOVERSIKT INVESTERINGER Økonomiplan , Budsjett

3 1. Styringssystemet økonomiplanens funksjon Økonomiplan er endret fra tidligere år ved at den er mer fokusert på sammenheng med kommuneplanens samfunnsdel og de satsningsområdene som er slått fast i denne. Fokus for tiltak er rettet mot satsningsområdene, mindre mot det organisatoriske sektorbegrepet, som gjenspeiler de organisatoriske oppbyggingene i kommunen. De økonomiske bevilgningene kommunestyret gjør er i budsjettet imidlertid bevilgninger til sektorer. Dette for å sikre klare ansvarsplasseringer for de økonomiske bevilgningene og intern ansvarliggjøring for økonomistyringen i det enkelte budsjettår. Økonomiplanen er kommunens overordnede verktøy for prioritering av økonomiske ressurser. Den er utgangspunkt for å etablere god økonomistyring over lang tidshorisont, så vel som i hverdagsutfordringene med prioriteringer. Den økonomiske styringen krever vurderinger av hvordan kommunale inntekter skal optimaliseres og hvordan kommunale utgifter skal holdes på riktig og forsvarlig nivå, samtidig som den vedtatte kvaliteten på tjenestetilbudene ivaretas. Måleffektivitet og kostnadseffektivitet krever at helhetlige og målgruppeorienterte løsninger legges til grunn. I dette arbeidet skal ikke økonomiplanen bare bidra til god økonomistyring i fireårsperioden. Den skal også ivareta behovet for god økonomistyring på enda lengre sikt. For blant annet å ivareta økonomistyringen og det langsiktige perspektivet med kommunal tjenesteproduksjon er det som vist i figuren under - utformet et kommunalt plansystem. Her inngår økonomiplanen sammen med kommuneplanen, hvor løsninger prioriteres. Og det er etablert rapportsystem hvor det inngår vurderinger om kommunen når sine mål, om det er forhold som avviker fra disse og hva som er økonomisk status. I kommuneplanens samfunnsdel har kommunestyret vedtatt syv satsingsområder for området samfunn og tjenester. Disse satsingsområdene representerer de områder som skal prioriteres ved valg av løsninger i økonomiplanen. Økonomiplan , Budsjett

4 I 2008 ble Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt felles for kommunene Levanger og Verdal. Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet og langsiktig plan som gjennom visjon, satsingsområder, mål og vegvalg gir føringer for alle kommunedelplaner. Dokumentene ligger tilgjengelig på Innherred samkommunes hjemmeside: Endret plan og bygningslov trådte i kraft fra juli Loven stiller krav om at kommunene minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Ved behandling av planstrategien skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres. Arbeidet med en kommunal planstrategi er iverksatt i 2011, og det tas sikte på å sluttføre arbeidet våren Etter vedtak på Kommuneplanens samfunnsdel i 2008 er det vedtatt kommunedelplaner for oppvekst og for næring. Disse er utformet som sektorplaner med hovedansvar for oppfølging av henholdsvis satsingsområdene oppvekstmiljø og næringsutvikling, og med et medansvar for øvrige satsingsområder. Behovet for målgruppeorientering og samhandling mellom organisatoriske enheter har vokst tydelig fram og forsterket seg i det siste årets prosesser. Dette gir en ny tilnærming til utarbeidelse av kommunedelplanene som framover vil bli utformet som en plan eller planer for Kommuneplanens satsingsområder for Samfunn og tjenester. Dvs. at det blir kommunedelplaner for Oppvekstmiljø, Folkehelse, Omsorg for alle, Kultur for alle, Næringsutvikling, Fysiske omgivelser og Samfunnssikkerhet. Dette legger føringer for Økonomiplanen, som skal utarbeides med utgangspunkt i Kommuneplanens satsningsområder, og for rapporteringen som skal gjøre det mulig å følge utviklingen på de vedtatte satsingsområder. En viktig hensikt med dette er å utvikle økonomiplanen som redskap for politisk diskusjon og prioritering knyttet opp til de vedtatte satsninger. I 2011 er det utarbeidet et Grunnlagsdokument med faktaopplysninger som skal bidra til at det tas kunnskapsbaserte beslutninger i kommunene. Dette er behandlet som diskusjon i kommunestyret, og som grunnlag for drøftingen av strategiske valg og av kommunenes planbehov skal det beskrives langsiktige utfordringer og alternative muligheter og løsninger for å håndtere disse. Grunnlagsdokumentet ligger på Verdal kommunes hjemmeside: Samtidig som fokuset i økonomiplanen er endret som beskrevet ovenfor er mengden beskrivelser av tjenesteproduksjonen og prioriteringer økt i forhold til forrige økonomiplan. Dette for å gi mer informasjon til folkevalgte, og følgelig både større kunnskap og bredere diskusjonsplattform. Dette var etterspurt i forbindelse med siste års økonomiplan. Økonomiplan , Budsjett

5 2. Fundament og arbeidsplattform De økonomiske rammebetingelsene for økonomiplanperioden er utfordrende. Derfor har det gode arbeidet som er gjort for å holde økonomisk balanse i 2011 hatt svært stor betydning for mulighetene for kontinuitet i tjenesteproduksjonen i perioden framover. Det er gjort svært mye for å redusere ressursbruken på eksisterende tjenester, men vi opplever at stadig nye forventninger må møtes og nye reelle behov må dekkes. Spesielt gjelder dette innen pleie- og omsorgssektoren, hvor det i 2011 har blitt større volum og følgelig høyere utgifter innenfor de etablerte kvalitetsstandardene. Samtidig som dette presset på etablert tjenesteyting er økt må kommunen påregne økte renter og avdrag med ca kr 6 mill i 2012, og bruk av momskompensasjonsmidler i driften reduseres med ca kr 5 mill fra 2011 til Samtidig er det nyrenoverte og utbygde Vuku oppvekstsenter tatt i bruk i 2011, og ved årsskiftet tas det nye anlegget på Verdalsøra i bruk. Med dette har kommunen etablert en infrastruktur med svært høy kvalitet, og et viktig fokus i tiden framover blir å utvikle innhold og tjenesteytingen med effektivitet og riktig kvalitet. Det samme perspektivet vil gjelde når samhandlingsreformen trer i kraft ved starten av Dette er en stor samfunnsreform som vil kreve mye av kommunen, både med hensyn til de forebyggende perspektivene og folkehelseperspektivet, men også for hvordan vi samvirker med spesialisthelestjenesten for god pasientflyt. Rådmannen og kommunens administrative ledelse har arbeidet jevnlig det siste året med å utvikle det felles fundamentet som er nødvendig for helhetlig og effektiv drift. Dette er vurdert som svært nødvendig for å kunne skape robusthet i endringsprosesser og resultater over tid, jf økonomiplanen for Grunnleggende i dette arbeidet er at den handlefrihet vi skal ha må vi skape oss selv, og det gjør vi i form av hvordan vi helhetlig gjennomfører de aktiviteter og arbeidsprosesser det er besluttet at vi skal ha. I dette ligger fortsatt fokus på å springe smartere, ikke bare fortere som videreføring av prosessen som ble startet opp for ett år siden. Levanger og Verdal kommuner har et fellesskap i kommuneplanen, og som del av dette et felles verdigrunnlag. I Verdal er dette verdigrunnlaget brukt i prosessen for å skape fellesskap og felles fundament. Det er tre verdier som er utkrystallisert som særskilt betydningsfulle; lojalitet, ærlighet og respekt. Disse tre skal være gjenkjennende verdier for både tjenesteproduksjonen til innbyggere og samfunn og for hvordan vi internt i organisasjonen oppfører oss i samhandlingen. Rammen/arbeidsskissen som ble brukt i økonomiplanen er utvidet i ledelsesprosessene i 2011, og det felles fundamentet er utviklet som vist på neste side. De neste utviklingsfasene i dette arbeidet blir for rådmannen å etablere enkle lederavtaler, fokusere på hjelpemidlene for ledelse (økonomistyring, medarbeideroppfølging, samhandlingsbidrag m.v.) og sammenhengen mellom ansvarliggjøring og delegasjon/myndighet. Målet med disse prosessene er hele tiden helhetlig effektivitet og god ressursutnyttelse for å levere gode tjenester til samfunn og innbyggere fra en politisk styrt organisasjon. Økonomiplan , Budsjett

6 Folkestyret Samfunnsmål Ledelse Samhandling Arbeidsprosesser Strategisk utvikling Helhetlig Ansvarliggjort Kunnskapsbasert Produksjonseffektivitet Ledelse er for oss: Å ha innbyggerfokus gjennom myndiggjorte medarbeidere Å samhandle aktivt Å utvikle en lærende organisasjon Å ta vare på og utvikle medarbeidere Å arbeide ut fra vedtatte planer Samhandlingsregler 1. En utfordring er alles utfordring. 2. Helheten først vi hjelper hverandre. 3. Vi vil gjøre hverandre bedre. Verdier Lojalitet, ærlighet og respekt er grunnlag for tillit og troverdighet internt og utad Visjon Livskvalitet og vekst Økonomiplan , Budsjett

7 3. Visjon og mål Visjon, mål, verdigrunnlag og satsingsområder fremgår av Kommuneplanens samfunnsdel. Visjon: LIVSKVALITET OG VEKST. Overordnede mål: Levanger og Verdal kommuner skal være Bærekraftige og nyskapende samfunn som er attraktive for næringsliv, befolkning, arbeidskraft og eksterne samarbeidspartnere Samfunn som med utgangspunkt i sin egenart utvikler mangfold og kulturrikdom Preget av engasjement, deltakelse, frivillighet og folkestyre Energiske, kreative og inkluderende Innbyggerfokuserte og kvalitetsbevisste Opptatt av helse og helsekonsekvenser av tiltak i alle sektorer Miljøperspektivet skal ha en sentral rolle i kommunenes arbeid 4. Utfordringer og driftsbeskrivelser Kommunens overordnede og langsiktige utfordringer kan gjøre det nødvendig å justere kursen for eksisterende drift. Kommunens utfordringer er i stadig endring, noe som stiller krav til kontinuerlig oppdatering av utfordringsbeskrivelsene. Dette betyr at det er de til enhver tid eksisterende utfordringsbeskrivelser som danner grunnlag for de valg som må tas. Beskrivelsen av langsiktige utfordringer som vises under punkt 4.1 er fremkommet i en administrativ prosess, og samler de overordnede utfordringene for kommunesektoren. Å møte disse utfordringene, og nå de overordnede målsettingene, er krevende. Forventninger, rettigheter og kvalitetsmål gjør at handlingsrommet er mindre enn størrelsen på kommunens økonomi skulle tilsi. En stor langsiktig utfordring er de demografiske endringene vi nå ser, med synkende barnetall. Dette har betydning for kommunens inntektsside, men ikke minst for de framtidige behov lokalsamfunnet har for variert befolkningssammensetting og kompetanse. Verdal har 18 unike år foran seg, inn mot 2030 og markeringen av at det er 1000 år siden at slaget på Stiklestad ble en viktig milepæl i norgeshisorien. Disse årene må Verdal bruke i arbeidet med merkevaren Verdal. Et ledd i slik tenking har vært å gjennomføre en mulighetsstudie for Verdalsøra i samarbeid med lokalt næringsliv og arkitektfirmaet Snøhette. Studien har gitt spennende perspektiver i forkant av en kommuneplanprosess for sentrum, engasjement og tydeliggjorte muligheter. Dette må ivaretas i prosessen videre. Driftsnivået har over tid vært finansiert med bruk av fondsmidler og momskompensasjon ut over hva de årlige driftsbevilgningene legger opp til. Gjennom 2011 er det gjennomført tiltak for å harmonisere driftsnivået mot de årlige bevilgningene. Harmoniseringen er krevende i og med at det på den andre siden er stadig tilfang av nye brukerbehov. Aktivitetsnivået er derfor fortsatt for høyt og prosessene med utvikling av tjenesteleveransene fortsetter planmessig videre, jf kapitlet Arbeidsform og ledelse. Kommunens samlede lønnskostnad er like i overkant av 500 mill. kroner. Følgelig er utviklingen med lønnsvekst og konsekvenser med økte pensjonskostnader av avgjørende betydning. En prosent lønnsvekst øker kostnadene med fem mill. kroner. Det er avsatt 13 mill. kroner til lønnsvekst i budsjett Økonomiplan , Budsjett

8 4.1 Langsiktige utfordringer Utfordring Globalisering Bruk av teknologi Samfunnssikkerhet Helhet og samhandling Økonomisk usikker framtid Demografisk utvikling Folkehelse Arbeidskraft, kompetanse og rekruttering Individualisering og rettighetssamfunn Økte sosiale forskjeller Arealdisponering Attraktivitet og bolyst Beskrivelse Rask og omfattende flyt av varer, kapital, personer og informasjon over statsgrenser, og en situasjon der politisk styring, nasjonal økonomi og rettsordning påvirkes av krefter utenom nasjonalstaten, innebærer nye rammevilkår for kommunene. Teknologisk utvikling øker forventningspresset på offentlige tjenester. For å levere gode tjenester innen forsvarlige økonomiske rammer er det avgjørende at kommunene nyttiggjør seg eksisterende teknologi bedre og innfører ny teknologi. Dette er krevende i kompliserte kommunale tjenester. Ny teknologi for samferdsel krever utbygging av veg, jernbane og havn. Nasjonale eller internasjonale hendelser kan føre til skader og tap på områder av stor betydning for sentrale samfunnsinstitusjoner, vår felles sikkerhet eller den enkeltes trygghet. Raske samfunnsendringer og kompliserte behov for tjenester gir økt behov for samhandling, mellom forvaltningsnivå, mellom sektorer og profesjoner og mellom offentlig sektor og privat sektor. Det er spesielt krevende å utvikle innholdet i samhandlinga med frivillig sektor. Økt etterspørsel etter og forventning om offentlige tjenester og høyt gjeldsnivå gir ressursknapphet. En ustabil verdensøkonomi gjør det lokale næringslivet mindre stabilt, og den kommunale økonomien mindre forutsigbar. Flere eldre fører til økt etterspørsel etter tjenester, spesielt i helsesektoren. Nedgang i barnetall i Verdal og deler av Levanger krever tilpassing av volum på skole og barnehage. En negativ utvikling i ulike livsstilssykdommer fører til økt press på kommunale tjenester. Årsakene til endra folkehelse er kompliserte og krever kunnskap om hele samfunnet. Demografisk utvikling med flere eldre og færre yrkesaktive innebærer kamp om arbeidskraft og kompetanse. Fokus på egne behov og kunnskap om egne rettigheter setter press på kollektive løsninger og på dokumentasjonsbehovet. Større sosiale forskjeller, tynnere sosiale nettverk og familiestrukturer som brytes opp, fører til ulikheter i helse, utdanning og livskvalitet. Det flerkulturelle samfunnet krever nye løsninger. Areal til næringsliv, samferdsel og bosetting konkurrerer med areal til andre samfunnshensyn som landbruk og miljøformål. Regionens attraktivitet utfordres av sentralisering, omdømme, og store globale urbane trender. Referanse i grunnlagsdokumentet , Økonomiplan , Budsjett

9 4.2 Beskrivelse av drift Oppvekst Driften i oppvekstsektoren i 2012 videreføres. Resultat av omlegging av virksomhetsområder vil kunne medføre endringer mellom enheter, fortrinnvis ved oppstart av nytt barnehage- og skoleår. Utviklingen i barne- og elevtall er framstilt i vedlagte tabell. Over tid er det en gjennomsnittlig nedgang i fødselstallet. Kapasiteten i både skole og barnehage er god. Tallene fra 2012 og framover er framskrevet ut fra SSB sine beregninger og må kun ses på som en prognose. Fødselsår Antall Klasse (11/12) Fødselsår Antall Ca. 170 *179 *182 *185 *189 *191 *196 *199 * Tallene er prognoser Utviklingen i totalt elevtall i grunnskolen vil de kommende årene ha en beklagelig stor nedgang. Tabellen nedenfor viser en sammenstilling av hvor mange elever som går ut fra 10. trinn og hvor mange elever som starter opp på første trinn. Dette betyr at det totalt blir rundt 144 elever mindre i grunnskolen i løpet av økonomiplanperioden. År Avgangselever 10. trinn Elever som starter 1. trinn Nedgang i elevtall Akkumulert Høsten 2009 ble det innført nye veiledende inntaksområder i Verdal. I dette vedtaket ligger det blant annet inne en endring av grensene mellom Verdalsøra barneskole og Ørmelen skole. Iverksettelse av vedtaket har ført til den effekten som var målsettingen. Elevtallet ved de to skolene har blitt mer jevnstort. Etter at endringen ble iverksatt, har det på de nye trinnene startet to paralleller ved begge skolene. En ekstra parallell på barnetrinnet utgjør rundt kr. Ved Verdalsøra barneskole ville det blitt tre paralleller på flere trinn dersom de veiledende kretsgrensene ikke var blitt endret. En ekstra parallell på barnetrinnet utgjør rundt kr. Med to trinn blir dette kr. Ørmelen skole hadde før endringen elever til to forholdsvis små paralleller. Ved Verdalsøra barneskole var det omtrent annethvert år tre små paralleller. Nå er det totalt fire paralleller ved skolene, og ikke fem. Ny organisering av oppvekstsektoren er på høring og vil bli behandlet ferdig i vinter i egen sak. Forslaget bygger på at Verdalsøra barneskole og Verdalsøra ungdomsskole skal flytte inn i nytt felles bygg og derfor må inngå i samme oppvekstområde. Barnehage Verdal kommune har full barnehagedekning. Nedgangen i fødselstallet har ført til at det høsten 2011 har det stått ledige plasser i barnehagene. Kommunale og ikke-kommunale barnehager har vært likebehandlet i Verdal i flere år. Dette er videreført inn i Fra 2011 er finansiering av barnehager lagt inn i rammen som Verdal kommune får tildelt totalt sett. Økonomiplan , Budsjett

10 Samtidig er 2011 det første året hvor nye finansieringskriterier er innført for barnehagesektoren. Dette viser seg å gi strammere økonomiske rammer for kommunen. Full virkning av kriterieendringene er beregnet å være ca. 8 mill. kroner i Reduksjon i barnetall utgjør ca 4 mill. kroner, omlegging av kontantstøtte ca. 0,5 mill. kroner og lavt utdanningsnivå ca. 3,2 mill. kroner. Lokal forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager ble vedtatt i kommunestyrets møte Verdal kommune benytter en egen fordelingsmodell som Private barnehagers landsforbund (PBL) ikke vil godta. Flere ikke-kommunale barnehager påklaget vedtak om tilskuddsatser for Disse klagene ble avvist av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. I ettertid er det gjennomført flere møter med representanter fra PBL om saken. Innføring av ny bemanningsnorm for barnehagene i 2011 samtidig med at små barn ikke lenger regnes dobbelt, men ut fra en faktor på 1,8, har ført til økt belastning på barnehageansatte. I forhold til den generelle stramheten som ligger i hele budsjettet for 2012, er barnehagene prioritert i rammefordelingen. Prioriteringen utgjør 3 mill. kroner for barnehagene i fht å få samme økonomiske krav på seg som virksomhetene generelt. Dette betyr noe bedring i barnehageøkonomien i 2012, men samtidig en strammere økonomisk hverdag for øvrige virksomheter i kommunen. Det er igangsatt flere felles kompetansehevingstiltak for kommunale og ikke-kommunale barnehager. I samarbeid med DMM høgskole i Trondheim gjennomføres kompetanseutvikling for styrere, pedagogiske ledere og førskolelærere. Visjon for arbeidet er Sammen blir vi bedre. Økt kompetanse skal bidra til at den enkelte leder får større bevissthet i utøvelsen av lederrollen. Styrerne gjennomfører opplegget høsten 2012, pedagogene fortsetter og skal holde på til våren Barnehagene deltar i nettverk som er startet opp som et ledd i gjennomføringen av forebyggingsplanene. Nettverkene omfatter i tillegg til DUÅ (de utrolige årene) språk, fysisk aktivitet og kosthold, omsorg, minoritetsspråklige barn. I nettverk for nye styrere/styrere i små barnehager deltar 9 barnehager og tema er erfaringsutveksling, gode råd, kompetanseheving, case m.m. Deltagere er Trollmora, Tvistvold, Lekekroken, Melakollen, Stiklestad, Vuku, Garnes, Elvegården, Kanutten barnehager. Fagdager for alle assistenter/fagarbeidere gjennomføres en gang i året. Skole Tilstandsrapporten for skolene for 2010, behandlet i kommunestyret i møte , viser at det på nasjonale prøver er gode resultater for Tiltak som iverksettes bygger på forskning og organiseres som helhetlige tiltak som strekker seg gjennom barnehage og skole. Bredden i tiltak har som mål å sikre læringsutbyttet slik at flest mulig barn og unge mestrer grunnleggende ferdigheter og fullfører skoleløpet. Et populært tiltak som ivaretar satsing på grunnleggende ferdigheter er MNRT (Midt-norsk realfag og teknologisenter). Senteret videreføres i et samarbeid mellom næringsliv, Kværner, Nord- Trøndelag fylkeskommune, NTE, Verdal kommune, Levanger kommune, Inderøy kommune, Inderøy, Levanger og Verdal videregående skoler. Senteret har snart vært i drift i 10 år og mange barn og unge har tilegnet seg realfagkompetanse ved senteret. Ungdomstrinnet i Vuku gjennomfører arbeidslivsfag hvor mer praktisk opplæring er ett av fokusområdene. Ungdomsskolemeldinga åpner for nytt valgfag som skal ivareta alle gjennom mer praktisk opplæring. Verdal har mange elever som mottar spesialundervisning. Det er et klart mål å redusere mengden spesialundervisning. Tabellene viser at antallet elever som mottar spesialundervisning øker selv om totalt elevtall reduseres. Det er grunn til å anta at flere får tidligere hjelp og at behovet på ungdomstrinnet reduseres. Ved Verdalsøra ungdomsskole viser data fra årets GSI at antall timer til Økonomiplan , Budsjett

11 spesialundervisning er redusert med 1000 timer. Nedgangen totalt fra 2010 er på 350 timer, noe som reflekterer økt innsats på lavere klassetrinn. Spesialundervisning / / / /12 Elevtall: Årstimer til spesialundervisning: Elever meldt PPT: Elever tilrådd spesialundervisning av PPT: Antall elever innvilget enkeltvedtak: Antall elever som får spesialundervisning: Gutter: 125 Jenter: 39 Gutter: 137 Jenter: 44 Antall elever som får assistenttimer: Gutter: 61 Jenter: 17 Gutter: 78 Jenter: 23 Trinn: 08/09 09/10 10/11 11/ Gutter: 138 Jenter: 45 Gutter :82 Jenter: 27 Gutter: 145 Jenter: 46 Gutter: 65 Jenter: 17 Voksenopplæring Innvandrere som har avlagt eksamen ved voksenopplæringa på Møllegata har i 2011 oppnådd gode resultater. Det er tilbakemeldinger fra både elever og ansatte om at tilbudet fungerer godt. Grunnskoleopplæring for voksne etter Opplæringslovas 4 a gjennomføres i et samarbeid med Sjefsgården voksenopplæring på Levanger. Helsestasjon Helsestasjonen har fått nye oppgaver, som må løses innefor eksisterende driftsrammer. Nybakte mødre skrives ut fra barselavdelingen på sykehuset stadig kortere tid etter fødsel. 2-3 dager er nå vanlig liggetid mot tidligere 5 dager. Dagens praksis innebærer at hjemsendelse skjer før amming og tilknytning er etablert, og det er minimal observasjonstid i forhold til fysisk og psykisk helse. Med økt reising og innvandring er vaksinering, tuberkulosearbeid og smitteoppsporing en stor utfordring. En ny gruppe er pasienter som skal ha en tuberkulosetest som legene ikke utfører. Tolking i forbindelse med arbeid med flyktninger er en økende utgiftspost. Semantex tolketjeneste benyttes da kommunen ikke har lokale tolker som dekker behovet. Nye utfordringer er kommet og kommer i skolehelsetjenesten. Noe av dette er forebygging av kjønnslemlestelse med tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse på 1. trinn, 5. trinn og på ungdomstrinnet, innføring av veiing og måling av alle skolebarn på 3. og 8. klassetrinn og oppfølging av funn, HPV-vaksine (mot livmorhalskreft) og økt trykk i forhold til psykisk helse med samtaler og oppfølging. Skolehelsetjenesten ble i 2010 styrket med 20 % stilling i videregående skole. Sett i forhold til alle behov innenfor oppvekstområdet og den befolkningsutvikling kommunen har, er det denne gangen ikke mulig å prioritere økt kapasitet på helsestasjonen. Økonomiplan , Budsjett

12 Barnevern Rapporten Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom fra 2010 viser at det er store summer å spare på å sette inn tiltak tidlig som hindrer at barn og unge faller utenfor framtidig utdanning og arbeid. I dette arbeidet spiller et godt og velfungerende barnevern en viktig rolle. Tabellen under viser økning i antall barnevernsmeldinger år for år halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår ? I 2009 var det 161 meldinger, i 2010 var det 164 og pr 1. halvår i 2011 er det 138 meldinger. Det er flere alvorlige og krevende saker som omhandler vold, seksuelle misbruk og mistanke om kjønnslemlestelse(r). Det er også en økning i antall saker som prøves for fylkesnemnda, foreldre anker og saker prøves i rettssystemet. Dette er krevende for saksbehandlerne og tar mye tid. Høsten 2011skal 7 saker prøves for nemnda samt at en sak går i det øvrige rettssystemet. Det betyr at andre saker blir liggende. I tillegg ser vi en økende tendens til at barnevernet må involvere seg tungt i saker som omhandler våre nye landsmenn. Dette er krevende saker med hensyn til utfordringer i forhold til språk og kultur. For ansatte i barneverntjenesten er den mest belastende opplevelsen av tilkortkomming. Barn/unge man ikke får arbeidet godt nok i forhold til fordi verre saker må prioriteres. Verdal kommune kjøper tjenester/tiltak fra BUFETAT. Hvert tiltak koster ca ,- pr måned. Noen av disse tiltakene kunne vært erstattet av tjenester fra egne miljøterapeuter dersom vi hadde hatt ressurser til nye miljøterapeutstillinger. På den måten kunne vi fått bygd opp egen kompetanse og etter hvert utført det meste av hjemmebaserte tiltak selv. I dag jobber vi på denne måten i småbarnsfamilier og med økte ressurser ville vi kunne gjøre dette også i saker som angår ungdom. Vi kjøper nesten ikke tjenester fra BUFETAT som hjemmebaserte tiltak lenger da egne miljøterapeuter utfører dette arbeidet. I 2010 ble barnevernet styrket med en stilling som saksbehandler. Dette var et resultat av de øremerkede midlene til barnevern fra staten. Denne stillingen har ikke klart å ta unna for den økende saksmengden i barnevernet. Det trengs en økning i antall saksbehandlere for å kunne gjøre en god jobb, bl.a. i utredningsøyemed. En god utredning betyr det kan settes inn bedre tiltak som igjen vil føre til mer sannsynlig endring i familiene og hos barnet/ungdommen. Belastningene på den enkelte saksbehandler blir stor. I Verdal er fortsatt antall saker pr. ansatt langt større enn landsgjennomsnittet. Dette er en alvorlig situasjon og kan i verste fall føre til utbrenthet og langtidssykemeldinger. Sykefraværet har økt noe, og avdelingen har for tiden en langtidssykemelding som er dirkete relatert til arbeidssituasjonen/belastningen. Å gi riktig hjelp til riktig tid er avgjørende for om vi lykkes eller ei. For å innfri et slikt mål et stykke på vei er vi helt avhengige av flere saksbehandlere. Kostnadene ved gale eller for seint igangsatte tiltak medfører store personlige omkostninger for den enkelte klient samtidig som utgiftene for kommunen vil øke på sikt. I økonomiplanen er det ikke funnet rom for stillingsøkning i barnevernet før i Fra 2013 budsjetteres det med kr til økte utgifter til barnevernet. Økonomiplan , Budsjett

13 4.2.2 Helse og velferd Helse- og velferdsområdet opplever stadig tilvekst av brukere og nye behov. Dette er en trend det ser ut til vil fortsette også i planperioden Framover skal det spesielt fokuseres på arbeidsprosesser, struktur og kvalitet. Det skal arbeides for å skape større robusthet og økonomisk bærekraft gjennom en optimalisering av arbeidsprosesser og hensiktsmessig organisering av virksomheten. Kvaliteten på tjenestene må også vurderes i dette bildet, men om en må redusere på tjenestekvalitet skal faglig forsvarlighet fortsatt ivaretas. Nivået for tildeling av tjenester må vurderes nøye og måten vil helhetlig utfører tjenesteproduksjonen skal gjennomgås. Nye tiltak vil måtte vurderes opp mot eksisterende drift i enda større grad enn tidligere. Med bakgrunn i rapporten Kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt (orienteringssak til politisk behandling juni 2011), ser en at det er stort behov for at kommunen kan tilby tilrettelagte boliger i bofellesskap til mennesker i denne målgruppen. Alle mennesker har selv rett til å bestemme hvor de vil bo. Når ungdommer blir ferdig med videregående skole og ønsker å flytte hjemmefra, bør kommunen tilby bolig som muliggjør en hensiktsmessig tjenesteytelse, samtidig som boligen oppleves som et trygt sted å bo. Kommunen plikter etter Lov om sosiale tjenester 3-4 (jfr ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester 3-7) å medvirke til å skaffe boliger til de som trenger det pga alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Å bygge samlokaliserte boliger i bofellesskap muliggjør et trygt bosted hvor beboeren har tilgang på personell i base. Det gir også muligheter for sosial kontakt og naboskap. Rekruttering av helsepersonell er en stadig større utfordring for kommunehelsetjenesten. En personalbase i et bofellesskap vil gi arbeidstakerne et faglig og sosialt fellesskap, noe som er en fordel i rekrutteringssammenheng. Dette er ikke mulig ved spredt lokalisering av boligene. Med forprosjektering i 2012 vil byggestart kunne bli 2013, og drift fra Midler til drift er imidlertid ikke lagt i økonomiplanen da omfanget er usikkert og må vurderes når en er i gang med konkret planlegging etter forprosjekteringsfasen. I planleggingen av botilbud med heldøgns omsorg til eldre, må det vurderes om en skal bygge flere sykehjemsplasser, eller om det skal satses på et botilbud med heldøgns omsorgstjeneste som et alternativ. I høringsutkast til NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg (Hagen-utvalget) heter det i pkt 6.5.1: Nye boligløsninger for omsorgsformål må ta utgangspunkt i hvem som i framtida vil ha behov for et slikt tilbud. En av de største brukergruppene vil være mennesker med demens. I dag har nesten 80 % av alle som bor i norske sykehjem en demenslidelse. Det anbefales små, tilrettelagte boenheter med lav beboertetthet da dette har god effekt på personer med demens da de har en roligere atferd i mindre, oversiktelige enheter med hjemlig miljø. I rapporten Kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt (orienteringssak til politisk behandling juni 2011), anslås det at antall demente i Verdal vil stige med 10 fra 2010 til 2015, og ytterligere med 10 fram til Den store veksten vil komme etter En vurdering gjort av fagmiljøene viser at det i dag bor ca 15 personer i generelle sykehjemsavdelinger i Verdal, som ville hatt nytte av botilbud på annet nivå. Dersom kommunen kan tilby dette, vil det frigjøre sykehjemsplasser til de som først og fremst har et stort pleiebehov. Økonomiplan , Budsjett

14 Omsorgstrappa i forhold til personer med pleie og omsorgsbehov: Institusjonsplasser tilrettelagt for brukere med spesielle behov Generelle sykehjemsplasser Omsorgsboliger med bemanning (heldøgns) Omsorgsboliger Trygdeboliger nært omsorgsbaser Egen bolig Trappa viser muligheten omsorgstjenestene bør ha i forhold til å tilby tjenester i rett type botilbud for den enkelte person. Dette er hensiktsmessig både med hensyn til å gi et trygt og tilrettelagt botilbud, samt å gi tjenester av rett dimensjon til den enkelte. Mennesker med hukommelsessvikt er i ulike faser i sykdomsforløpet, og perioden et bofellesskap med heldøgns bemanning vil være hensiktsmessig vil variere for den enkelte. Dette vil være et botilbud når brukeren ikke lenger kan være hjemme i egen bolig, men før pleiebehovet tilsier sykehjemsplass i tilrettelagt avdeling. Det er ikke funnet rom for drift av bofellesskap for mennesker med demens/hukommelsesvikt i planperioden. Dette vil medføre fortsatt stort press på sykehjemsplasser og videre i omsorgskjeden økt behov for hjemmetjenester for å gi forsvarlig tjenestetilbud til de som har behov for omfattende pleie og omsorg, men som ikke får sykehjemsplass. For å kunne bosette alle fire leiligheter på Reinsholm bofellesskap er det nødvendig å ha personell til stede hele døgnet. Tilstedeværende personell vil forebygge uønskede besøk, hærverk, sjenanse for naboer, og bedre oppfølging av brukerne. Personellet vil kunne samdisponeres med Kvisla bofellesskap og hjemmetjeneste dersom det er hensiktsmessig. Pr i dag er det ett årsverk på ettermiddag og noen timer på dagtid helg. Med dagens bemanning må to leiligheter fortsatt stå tomme, noe som er ugunstig da det er mangel på ledige kommunale boliger til vanskeligstilte. En har i økonomiplanperioden ikke funnet rom for å få til økt personellressurs på Reinsholm bofellesskap. Aktiv omsorg er et satsingsområde nasjonalt, i tråd med omsorgsplan Antall eldre framover er sterkt økende. Det er nødvendig at kommunen har tilbud som forebygger sykdom/helsetap slik at den enkelte holder seg frisk lengre. Av ulike årsaker kan det bli vanskelig for eldre med helseutfordringer å delta i aktiviteter og det sosiale liv. I den sammenheng er det viktig å ha et dagtilbud der eldre blant annet får delta i aktiviteter og fellesskap rundt måltid m.m. Aktivitetsavdelingene ved bo- og helsetunene har de siste årene vært bemannet med 0,5 årsverk aktivitør hver, lønnet fra gavemidler. Ut i fra satsningen sentralt på folkehelse og aktiv omsorg er det nødvendig at kommunen har et tilbud til eldre i forhold til aktivisering. Årlig kostnad for ett årsverk aktivitørtjeneste utgjør kr ,-. Tilbud om transport er helt nødvendig for å gjøre tilbudet tilgjengelig for de som trenger det mest. Innkjøp av buss til formålet bør prioriteres dersom tilgjengeligheten skal være god. Kostnader til investering i buss er usikker, avhenger av type og alder. Det er ikke funnet rom for å prioritere dagaktivitetstiltakene med kommunal finansiering i planperioden. Bygging av småhus for rusmisbrukere har vært planlagt lenge og er prioritert i tidligere økonomiplaner gjennom avsetning av midler. Det er også gitt tilsagn om tilskudd fra Husbanken til bygging. Vedtak om bygging er imidlertid ikke fattet, da kostnad med drifting ikke har vært avklart. Økonomiplan , Budsjett

15 Småhusene er tenkt som en varig bolig til langtkomne rusmisbrukere der det ikke er behandling som er målet, men skadereduserende tiltak. Et ledd i dette er en varig bolig skjermet fra rusmiljøet for øvrig, der den enkelte kan bo i så trygge og forutsigbare omgivelser som mulig. For å oppnå dette er det viktig med spredt bygging av frittstående hus, og ikke en samling av flere hus på en tomt. Boligene skal ikke ha bemanning, men det forutsettes at det er oppsøkende tilsyn ca. 1 gang i døgnet for å fange opp behov for tjenester/bistand som den enkelte beboer har behov for. Det inngås ordinære leieavtaler mellom den enkelte beboer og kommunen, slik at utgifter til finanskostnader, offentlige avgifter, vedlikehold og lignende finansieres gjennom ordinær husleie. Det er ikke funnet eksplisitte midler for drift av småhus. Det har som konsekvens at de tjenester som beboerne har i dag kan videreføres, men det er ikke sikret daglige besøk hos den enkelte. Småhusene bygges, driften må utvikles over tid. Rusprosjekter dagtilbud Homla og ATA-senteret, er en del av helhetlig tiltakskjede i rusomsorgen, og er forebyggende tiltak i forhold til økt rusmisbruk og bidrag til arbeidet med å oppnå at flere blir rusfrie. Aktivitet i dagliglivet rapporteres som et viktig tiltak i denne sammenhengen. Tilskuddene videreføres med tilskuddsmidler i 2012, men dersom tilbudene skal opprettholdes fra 2013 må de videreføres i ordinær drift, med en samlet årlig kostnad på 2,5 mill kroner. Gjennom to år har Verdal kommune kommet i gang med elektronisk utveksling av meldinger om pasienter mellom kommunalt tjenesteapparat og fastlegene. Dette har vært et prosjekt støttet av Helsedirektoratet hvor Verdal har vært hovedsamarbeidskommune. Prosjektet avsluttes Alle legesentrene, alle pleie- og omsorgsområdene og rehabiliteringstjenesten har fått opplæring, teknologien er på plass og meldinger sendes. Helsestasjonen gjenstår, men det arbeides for å få integrert dem innen årsskiftet Elektronisk meldingsutveksling oppleves som en kvalitetssikring da dokumentasjonen er skriftlig og går direkte (i motsetning til at beskjeder gis pr telefon), de kommunale avdelingene opplever å spare tid da de slipper å sitte i telefonkø på legesentrene for å få eksempelvis medikamentdosering. Det anses som helt nødvendig å ha en ressurs som koordinerer arbeidet videre med opplæring, systembistand, og videre arbeid inn mot Helse Nord-Trøndelag for å få til en elektronisk kommunikasjon også med dem. Dette vil være spesielt viktig etter at samhandlingsreformen iverksettes. Kostnaden vil utgjøre kroner pr. år. En må påregne behovet for koordinator i hele planperioden. Det er i økonomplanen ikke funnet rom for å prioritere dette tiltaket, og det må derfor finnes midler innenfor eksisterende drift om arbeidet skal videreføres. Det er behov for en 100% stilling som skal knyttes opp mot gjelds- og økonomirådgivning på NAV. Behovet er meget stort, i perioder må NAV si nei til nye henvendelser om bistand i forhold til gjeldsordninger og økonomistyring. Det ser ikke ut til å være noen nedgang i antall personer som kommer i økonomisk uføre. Mange av de henvendelsene som kommer skyldes ikke dårlig inntekt, men er i større grad preget av problemer med styring av økonomi og opptak av dyre forbrukslån. Kreditt har vært og er fortsatt lett tilgjengelig. Det forventes derfor mange henvendelser om bistand i forhold til gjeld og økonomistyring. Økt kapasitet ville være et effektivt virkemiddel i kampen mot fattigdom. Uten en forutsigbar økonomi vil kommunens øvrige tjenesteyting opp mot de involverte være svært krevende. At det ikke er mulig å prioritere tiltaket i økonomiplanperioden medfører at færre personer enn de som har stort behov, får nødvendig rådgivning på området. Behovet for styrking av saksbehandlingen innen pleie og omsorg, eksempelvis vedtak, klagesaker mv. er vurdert. Dette gjelder både kompetansemessig og ressursmessig. En har i budsjett 2012 ikke funnet rom for å prioritere nye økonomiske ressurser til arbeidet med utredning av organisering og evt. stillingsøkning i forhold til dette. En evt. etablering av brukerkontor/saksbehandlingskontor må evt. konsekvensutredes før beslutning tas. Økonomiplan , Budsjett

16 Med de utfordringene som beskrives innen helse og velferd er det viktig å få gjennomført en strukturert prosess med fokus på arbeidsprosesser, struktur og kvalitet. Det er nødvendig for å søke større robusthet og økonomisk bærekraft for nye tiltak Kultur og teknisk drift Kulturtjenesten Driftsnivået i kulturtjenesten er videreført fra inneværende år både for bibliotek, kulturskole og kulturkontor. Det er lagt inn en økning i budsjettet som gjør det mulig å dekke opp for økning i kommunale tilskudd basert på forpliktelser i drifts- og samarbeidsavtaler. Av kulturtjenestens budsjettramme på 21,4 mill. kroner utgjør 13,6 mill overføringer i hht drifts- og samarbeidsavtaler. Dette gjelder kommunalt tilskudd til Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal frivilligsentral, Sentralidrettsanlegget på Ørmelen, Verdalshallen, Den norske kirke, andre trossamfunn og husleie i Tindved kulturhage. I budsjettforslaget er det ikke funnet midler til styrking i henhold til Kommunedelplan kultur , slik det heller ikke ble gjort i 2010 og Kultur er sektorovergripende og fordrer et godt samarbeid, både på tvers av tjenesteområder og ut mot dem som tjenestene skal ytes overfor. Dette ligger som forutsetninger for de oppgavene som løses av Kulturtjenesten. Kulturkontoret er tillagt et bredt ansvar på kulturområdet, og oppgavene som prioriteres kan fordeles på støtte-/veiledningsfunksjon i forhold til kulturlivet - spesielt frivillige organisasjoner, arrangement/kulturformidling, driftsfunksjon i forhold til en del tiltak, informasjon/representasjon eksternt og utvikling av nye tiltak og arenaer. Med bakgrunn i at rammene ikke er økt for å følge opp utviklingstiltak i Kulturplanen, og at kulturkontoret har en bemanning på to årsverk er det begrenset i hvor stor grad det er mulig å utvikle nye tiltak. Spesielt har det prioritert utvikling av tiltak mot eldre, i første rekke Hagergrynkompaniet og Den kulturelle spaserstokken. Det er fokus på folkehelse. Veldig mye av aktiviteten som kulturtjenesten holder på med er i dette perspektivet av forebyggende karakter. Dersom kulturtjenesten skal være i stand til å være mer på offensiven i dette arbeidet er det behov for å øke bemanningen. Kulturskolen har opprettholdt elevtallet det siste året. Undervisningen i en del disipliner foregår naturlig i grupper, f.eks. dans og kunstfag. Instrumentalundervisningen, som tradisjonelt foregår individuelt, foregår også i stor grad i grupper. Dette har sammenheng med at det er avsatt ressurser til 17,5 minutter pr elev i løpet av uka. Det er en uttalt målsetting at hver elev skal få 22,5 minutter pr uke, mens varigheten på en gruppetime skulle være minst 45 minutter dersom det ikke var flere enn tre elever i gruppa. Dette har en ikke funnet mulighet til å innpasse innenfor de gitte budsjettrammer. Biblioteket har tilbud til de fleste aldersgrupper, fra toåringen som får bok etter 2-årskontrollen, til de eldre på bo- og helsetunene. Lesing og leselyst er kjernen i bibliotekets arbeid. Biblioteket er et lavterskeltilbud og gratis å bruke for alle. I 2010 hadde biblioteket et utlån på ca enheter og et besøk på ca Bokbussen lånte ut ca enheter. Biblioteket er med i prosjektet Litteraturhus Nord-Trøndelag, som inspirerer til samarbeid med andre kommuner om arrangement og utstillinger. Biblioteket er en del av det nasjonale biblioteknettverket og samarbeider med resten av fylket om transportordning, slik at bøker lettvint kan lånes inn fra andre steder. I tillegg til daglige driftsoppgaver kjøres det bokbuss til skoler og barnehager, gjennomføres leseaksjoner som Leseløve og Operasjon Leselue i samarbeid med skolene, barnehagebibliotek i noen barnehager, bokdepot på institusjoner, organiserer Leseombud Økonomiplan , Budsjett

17 på institusjoner, arrangerer forfatterbesøk/litteraturkvelder, rådgivning vedr skolebibliotek og fengselsbibliotek, og tilrettelegging av lokalhistorisk avdeling. Teknisk drift Det er en pågående anbudskonkurranse i gang på innkjøp av strøm. Strømpris for 2012 vil øke med ca øre i forhold til Budsjettet er justert for dette. For de tjenester som finansieres over de kommunale avgifter (vann, kloakk ) opprettholdes aktiviteten på dagens nivå. Dette er et akseptabelt driftsnivå for disse tjenestene. Kubikkmeterpris og fastleddet for vann foreslås hold uendret fra 2011 til Kubikkmeterprisen for kloakk foreslås holdt uendret fra 2011 til Fastleddet på årsavgiften foreslås holdt uendret. Når det gjelder vedlikehold av kommunal bygningsmasse, utearealer, parker og veger er dette nærmere beskrevet under tiltak det ikke er funnet rom for. Økonomiplan , Budsjett

18 5. Satsingsområder 5.1 Samfunn og tjenester I Kommuneplanens samfunnsdel er det vedtatt syv satsingsområder for samfunn og tjenester i tillegg til fire satsingsområder for organisasjonen. Innsats på disse satsingsområdene skal bidra til at kommunen når sine langsiktige mål. OPPVEKSTMILJØ Mål: Barn og unge opplever motivasjon og mestring. Det er samsvar mellom arbeidslivets kompetansebehov, utdanningsinstitusjonenes tilbud og ungdommenes valg av utdanning. FOLKEHELSE Mål: En aktiv befolkning med god helse. OMSORG FOR ALLE Mål: Tjenestetilbudet er trygt og forutsigbart samtidig som det er dimensjonert og strukturert i forhold til befolkningens sammensetning og behov. Enhver har en meningsfylt hverdag ut fra egne forutsetninger. KULTUR FOR ALLE Mål: Kunst, idrett og kultur har en viktig rolle i offentligheten. Alle innbyggere har mulighet til kulturopplevelser og aktiv deltakelse i kulturlivet. NÆRINGSUTVIKLING Mål: Levanger og Verdal kommuner har et sterkt industrimiljø og et variert næringsliv med gode utviklingsmuligheter. FYSISKE OMGIVELSER Mål: Bolyst er utviklet gjennom helhetlig, langsiktig og samordnet satsing på stedsutvikling. SAMFUNNSSIKKERHET Mål: Beredskap og forebygging skaper trygghet hos befolkningen. 5.2 Organisasjon KOORDINERING Mål: Kommunale tjenester er koordinert og samhandlingen med eksterne samarbeidspartnere er god. ARBEIDSKRAFT Mål: Levanger og Verdal kommuner er attraktive arbeidsgivere som tiltrekker seg og beholder arbeidskraft med riktig kompetanse. TEKNOLOGI Mål: Levanger og Verdal er foregangskommuner innen bruk av teknologi. Alle kommunalt ansatte har relevant kompetanse i bruk av digitale verktøy og ny teknologi. MILJØVENNLIG DRIFT Mål: Kommunal drift er energieffektiv og tar i bruk riktig teknologi for å spare miljøet. Økonomiplan , Budsjett

19 6. RAMMEBETINGELSER 6.1 Økonomiske rammebetingelser Hovedpunkt fra statsbudsjettet for 2011 Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2012 en vekst i kommunesektorens samlede inntekter på fem milliarder kroner, og en vekst i de frie inntektene på 3,75 milliarder kroner. Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 3,15 milliarder kroner til kommunene og 600 millioner kroner til fylkeskommunene. Øremerkede tilskudd øker med 200 millioner kroner i millioner kroner er øremerket til økt kapasitet i barnevernet, mens 150 millioner kroner er et stimuleringstilskudd for å etablere dagtilbud for demente. Ifølge Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) er ikke veksten i de frie inntektene nok til å dekke den forventede utgiftsveksten. KS viser til at merutgifter knyttet til befolkningsutvikling og økning i pensjonskostnader alene anslås å medføre en utgiftsøkning på henholdsvis 2,85 og 1,25 milliarder kroner i I tillegg følger det at 400 millioner kroner av veksten til fylkeskommunene er begrunnet i satsing på drift og vedlikehold av det fylkeskommunale veinettet. Regnet fra anslag på regnskap anslås kommunene å få en vekst i de frie inntektene på 4,3 prosent i Verdal kommune anslås å få en vekst på 3,2 prosent. Med en anslått prisvekst i kommunesektoren i 2012 på 3,25 prosent, tilsvarer det en realnedgang på 0,05 prosent. Den største enkeltsaken i statsbudsjettet er Samhandlingsreformen. Det overføres 5,6 milliarder kroner fra de regionale helseforetakene til kommunene. Av dette får Verdal kommune 16,4 millioner kroner for å håndtere sitt ansvar for medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og det økonomiske ansvaret for utskrivingsklare. Midlene til samhandlingsreformen er fordelt mellom kommunene etter en egen kostnadsnøkkel i inntektssystemet, og må håndteres særskilt i og med at det er forventet utgifter til kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter i samme størrelsesorden Skatt på inntekt og formue og rammeoverføringer Skatteinntekt og rammetilskudd for er beregnet ved hjelp av KS sin modell. Tallene som presenteres er i faste 2011 kroner. For årene er det i utgangspunktet lagt til grunn en gjennomsnittlig reell vekst i de frie inntektene på svakt i overkant av 0,5 % for hvert år. Det er i for ikke gjort korreksjoner i inntektene på grunn av inntektsgarantiordningen. Inntektsgarantiordingen (INGAR) skal sikre at ingen kommuner har en beregnet vekst i rammetilskuddet fra et år til neste som er lavere enn 300 kroner pr. innbygger under beregnet vekst på landsbasis. I 2012 er Verdal kommune i denne situasjonen og av rammetilskuddet i 2012 er vel 10 mill. kroner knyttet til denne ordningen. Hvordan virkningen av denne ordningen vil bli i årene framover er usikkert. Det er imidlertid mer sannsynlig at kommunen vil motta et lavere beløp i de kommende årene enn et høyere Eiendomsskatt Eiendomsskatteloven åpner for at skattegrunnlaget kan justeres hvert tiende år. Kommunestyret fattet vedtak om retaksering i forbindelse med behandling av økonomiplan , ut fra at det var ti år siden eiendomsskatt ble innført i Verdal kommune. Takseringsarbeidet er finansiert i budsjettet for 2011, og er beregnet ferdigstilt til årsskiftet. Takseringen i 2011 representerer en justering av skattegrunnlaget i tråd med loven. Utvikling i bruttolønn og markedspriser Nedenforstående graf viser at registrert kvadratmeterpris for omsetning av eneboliger i Verdal har steget fra kr pr kvm i 2002 til kr i Dette er en økning på 64% i denne perioden, og ut fra dette er et anslag på 75% økning for perioden sannsynlig. Grafen viser også at den nasjonale prisindeksen for nye boliger i perioden 2001 til 2011 økte med vel 73%. Økonomiplan , Budsjett